Om fløte

I butikken er det mange typer fløte å velge mellom – kremfløte, matfløte, kaffefløte, med flere. Jeg trodde i utgangspunktet at fløte var produktet som blir dannet når råmelk (ikke homogenisert) står et døgn. Da skilles (separeres) melken – fløten kommer øverst og skummetmelk nederst. Jeg hørte litt med Tine om dette.

Separering

Først separeres melken. Dette skjer i en roterende separator som skiller melk i skummet melk og kremfløte. Det skjer altså ikke naturlig. Dette er for at separasjonen skal skje hurtigere.

Kremfløte tas altså rett ut av separatoren.

For å lage Matfløte med 18% fett blandes riktig mengde fløte og skummetmelk igjen for å få ønsket fettprosent. For Lett Matfløte 10% er det et annet blandingsforhold for å få ønsket fettprosent. Deretter homogeniseres blandingen.

Homogenisering

Matfløte har mye lenger holdbarhet enn fersk Kremfløte. For å forhindre oppfløting av fløte gjennom holdbarheten, homogeniseres matfløten.

Matfløte og kaffefløte er homogenisert, men ikke kremfløten. Det er ikke nødvendig, på grunn av den høye fettprosenten (38 prosent). TINE Smør er heller ikke homogenisert.

Pasteurisering

Til slutt blir melken pasteurisert.

Alle meieriprodukter fra TINE er laget av pasteurisert melk. Dette er pålegg fra myndighetene.

Også kremfløtedelen fra separator pasteuriseres.

Matfløten er ultrapasteurisert og aseptisk tappet. Den høye varmebehandlingen kombinert med den aseptiske tappingen gjør at Matfløten får lang holdbarhet, da den er å anse som steril før åpning.

Min kommentar

Jeg synes Tines behandling av melken er omfattende og fører til produkter som ikke lenger er naturlige. Dette viser seg sannsynligvis i at flere og flere mennesker utvikler allergi mot melkeprodukter. Også innhold av sprøytemidler og antibiotika er sannsynlige årsaker til slike allergier.

Kremfløte er det det mest naturlige alternativet. Kremfløte er mekanisk separert og pasteurisert, men ikke homogenisert. Kremfløte, helst økologisk, er den eneste fløten jeg vil være interessert i å kjøpe og bruke.

Det virker som at all melk Tine får inn først må gjennom en separasjonsprosess. Og så blandes fløte og skummetmelk herfra til ønsket fettprosent før det homogeniseres. Selv helmelk lages på denne måten.

Jeg mener homogenisering omdanner melken til et kunstig produkt fordi strukturen i melken endres dramatisk. Weston Price skriver om dette – microphotography of raw and processed milk. Her har de bilder av strukturen av råmelk og homogenisert melk. Det vises tydelig at strukturen på melken endres.

De fleste mennesker er fra evolusjonens side er tilpasset å drikke råmelk. Men ikke kunstig pasteurisert og homogenisert melk, attpåtil med sprøytemidler og antibiotika.

Tine er umåtelig glad i å fortelle befolkningen at melk er helt nødvendig for sterk benbygning. Vi vet at asiater ikke drikker melk fordi de genetisk ikke er i stand til å fordøye melk. Det er gjort studier der det fremkommer at asiatisk-amerikanske kvinner har mindre osteoporose enn hvite og sorte amerikanske kvinner. Mange tror derfor at melk ikke reduserer sjansen for osteoporose, melk tvert imot øker sjansen for osteoporose. Jeg synes derfor at markedsføringen til Tine er kriminell fordi den fører til sannsynligvis til at nordmenn får økt benskjørhet. Og jeg synes de lager veldig mange utrolig dårlige produkter. De burde lage økologiske, ubearbeidede produkter. Produkter fra naturen.

Bannerbildet øverst i denne posten er lånt med tillatelse, fra https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/09/Waterwaves_raindrops_on_water_surface.jpg

Oppdatering 9/4-2020. Jeg har sannsynligvis Low Thyroid. Dette ble jeg veldig klar over iløpet av vårens 32-dager lange vannfaste. Etter fasten har jeg forsøkt å informere meg rundt hva man gjør med en slik situasjon. En bra ressurs har vært nettsiden forefront health, som drives av skjoldbruskkjertel legen Tom Brimeyer. Han skriver om 3 supermat for skjoldbruskkjertelen – appelsinjuice med salt, smør og kaffe med kremfløte. Så jeg har drukket kaffe med kremfløte i det siste. Røros-meieriet har økologisk kremfløte. Men ikke Tine. Den økolgiske fløten til Rørs-meieriet er tilogmed ofte utsolgt. Så virker som det er et marked for dette produktet. Jeg sendte en email til Tine der jeg spurte om ikke de også kunne innføre et slikt produkt. De skriver at de tidligere har hatt økologisk kremfløte men den ble sanert i januar 2019. “Vi tar med oss ønsket ditt videre om å få denne tilbake :-)” Og: “Den ble sanert grunnet lav etterspørsel”. Jeg er altså usikker på om det siste der er riktig.

Den såkalte fremtidsmelka

Oppdatering 18. august 2024. På fb la Senterpartiets og vår finansminister Trygve Slagsvold ut et bilde av seg selv med melkeglass i hånden og en tekst om hvor sunn og god den norske melken er. Mange kommenterte, inkludert meg: Synd at norsk melk har blitt et ultraprosessert produkt. Selv h-melken er ikke naturlig. All melk som kommer til Tines meieri rotasjonssepareres til skummetmelk og fløte, homogeniseres og pasteuriseres. For å lage h-melk (og de andre melkeproduktene) blander man sammen igjen skummetmelken og fløten til det blir “riktig” fettprosent. Det er en grunn til at så mange nå for tiden er allergiske mot melk (og brød). Det var ikke slik på 70 og 80 tallet da jeg vokste opp. Noe er galt og politikerne er som vanlig de siste til å reagere. Tvert imot, neste skritt er “fremtidsmelk” der vi skal redde klimaet ved å gi kjemikalier til kuene (metanhemmende stoffet Bovaer) for å endre fordøyelsen deres så de promper og raper mindre. At det går an. Tines fremtidsmelk skal redde klimaet. Methane inhibitor bovaer.

Fremtidsmelk og dysbiose hos dyrene

Jan Raa, professor emeritus, i helsemagasinet VOF. Jeg ble opprørt og forbannet da det gikk opp for meg at «klimamelk» blir markedsført med orwelliansk nytale: Løgn er sannhet, og sannhet løgn. Klimamelk er avfettet melk fra kyr som det er blitt tuklet med i den hensikt å redusere den naturlige produksjonen av metan i vomma. Metan er et sluttprodukt som dannes når mikrobene i vomma fermenterer og bryter ned gras til spaltningsprodukter som dyret kan gjøre nytte av. Dette er den mest unike egenskapen for alle drøvtyggere. Når denne prosessen går som den skal i et friskt dyr på beite, er metan ett av de uunngåelige sluttproduktene som kua ikke kan utnytte, men kvitter seg med når den raper (hjorter). Metan er en pålitelig indikator på at vomma er fullstendig fri for oksygen (strikt anaerob). Og at fermenteringsprosessen foregår slik den skal og har foregått hos drøvtyggere i hele evolusjonshistorien. Dannelsen av metan skjer bare når vominnholdet er helt fritt for oksygen, strikt anaerobt, og de mikrobiologiske prosessene foregår slik som i et friskt dyr. I tillegg til metan, blir det dannet organiske syrer og andre næringsstoffer som blir sugd opp og utnyttet av dyret. Dannelsen av metan, hydrogengass og CO2 er biokjemisk sett uunngåelige konsekvenser av den naturlige, mikrobiologiske bearbeidingen av ufordøyelig gras til fordøyelig næring. Det er ikke noe problem å påvirke dette mikrobiologiske økosystemet slik at det ikke lenger produserer metan. En kan for eksempel bruke nitrat. Nitrat «forgifter» denne prosessen ved å favorisere bakterier. De blir 10-20 ganger mer energieffektive enn de livsnødvendige strikt anaerobe i vomma. I humanmedisinen kalles en slik forstyrrelse for dysbiose. Bakterier som produserer metan blir dermed utkonkurrert, og vomma slutter å fungere som den skal. Det er dette økologiske sammenbruddet som kan være dødelig for drøvtyggere. Bønder vet at sauene ikke må slippes på beite like etter nitratgjødsling, det kan ta livet av dyrene. Nitrat er ikke giftig i seg selv. Fôrtilskuddet – nitro-oksy-propanol – hemmer den naturlige metanproduksjonen i kuvomma på samme måte som nitrat. Dette fôrtilskuddet spaltes sakte i vomma og frigjør nitrat som blir brukt av bakteriene som utkonkurrerer de metanproduserende bakteriene. Nitrat forbrukes av bakterier etter hvert som det blir frigjøres.