Vaksineprodusenter uten ansvar

Farmasøytiske selskaper utvikler og selger vaksiner. Denne industrien er unntatt fra rettssystemet. Hvis et farmasøytisk selskap produserer en vaksine som skader brukerne, vil ikke selskapet kunne saksøkes.

Dersom en bilprodusent lager en bil med feil, og denne feilen fører til personskader og kanskje dødfall, vil produsenten bli saksøkt av forsikringsselskaper og skadelidte. Derfor er bilprodusenter livredde for å sende biler med feil ut på veien. De har omfattende testing og andre prosedyrer for å forsikre seg om at bilene ikke er farlige. Og oppdages det en feil i en modell som er ute på veiene vil produsenten innkalle alle bilene til verksted for å få feilen fikset. Jeg har selv opplevd dette. Jeg har en Toyota Corolla 2003 modell. Takata airbag var installert i denne, og i mange andre modeller og merker. Airbagen hadde en farlig feil – i noen tilfeller åpnet den seg når den ikke skulle. Toyota gjorde en massiv innkalling av alle biler til verksted for gratis fiks av problemet. Jeg ble oppringt av et Toyota verksted i begynnelsen av 2020 og bedt om å sette opp en time. Da jeg ventet litt ble jeg oppringt igjen. De var veldig nøye på at dette måtte fikses.

I november 1986 signerte Ronald Reagan loven National Childhood Vaccine Injury Act (NCVIA, Vaccine Act). Denne loven fritar i stor grad vaksineprodusenter for ansvar dersom vaksinen fører til skader hos brukeren. Loven opprettet en egen domstol for behandling av vaksine søksmål, “Vaksinedomstolen” (“Vaccine court”). Her gjelder egne rettsregler, forskjellige fra de som gjelder i vanlige rettssaler. Man har tabeller for hver aktuell vaksine, der kjente skadevirkninger er listet opp. Det er nok at “saksøker” demonstrerer at skaden oppsto innenfor et gitt tidsrom etter at vaksinen ble tatt. Man behøver ikke bevise årsak-virkning. Får man medhold får man utbetalt en standard erstatning på 250 000 dollar. Vaksinedomstolen og erstatningene finansieres av en skatt på hver vaksine. Det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges fra produsenten. Produsenten tar denne avgiften inn ved å øke prisen. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er avgiften altså 2,25 dollar.

Dette systemet kom i stand fordi på 70 og 80-tallet opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker og ble dømt til å betale erstatninger som gjorde at bunnlinjen deres ble dårligere. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner.

Når en industri unntas risikoen for søksmål vil dette være et incentiv til å ferdigstille produkter uten å bruke tilstrekkelig med tid på å teste at de er sikre. Det vil også være et incentiv til ikke å være så påpasselige med rette kjente feil. Et selskap vil typisk gjøre det som er mest lønnsomt.

Denne lovgivningen har endret vaksineindustrien. Tidligere ble barn tilbudt noen få vaksiner. Nå er antallet nærmere 100. Jo flere vaksiner et barn får, desto større sjanse for vaksineskade. Dette betyr ikke lenger noe for vaksineprodusentene – fordi de kan ikke saksøkes. Så de ønsker ukritisk flere og flere vaksiner. Vi vet også at for å få en medisin på markedet må den gjennom omfattende testing, både for sikkerhet og effektivitet. Det tar gjerne 10 år å få en ny medisin på markedet. Kravene for slik testing er ikke de samme for vaksiner. En vaksine kan komme på markedet etter bare et års tid. Det er noe vi ser i disse corona tider der det er håp om å få en vaksine på markedet allerede iløpet av 2020 – det vil si under 1 år før pandemien startet! Da er det stor risiko for at vaksinen ikke er testet ut godt nok, hverken for sikkerhet eller effektivitet.

I den opprinnelige loven åpnes det for å gå til det vanlige rettssystemet. Man må først prøven saken i Vaksinedomstolen. Får man ikke tilstrekkelig medhold kan man ta saken videre i det vanlige rettssystemet. I 2010 ble omfanget av denne muligheten vurdert i amerikansk høyesterett, i saken Bruesewitz vs Wyeth. Hanna Bruesewitz ble skadet etter DTP vaksinen, men skaden var ikke i tabellen. Hun fikk ikke medhold. Hun tok saken til det vanlige rettssystemet og tapte i flere instanser. Saken ble så behandlet i høyesterett. Spørsmålet var om vaksineprodusenten kan saksøkes for en vaksine med “feil design”. Det vil si, en vaksine med ingredienser som gjorde den usikker. Lovens ord:

§300aa–22(b)(1): “No vaccine manufacturer shall be liable in a civil action for damages arising from a vaccine-related injury or death associated with the administration of a vaccine after October 1, 1988, if the injury or death resulted from side effects that were unavoidable even though the vaccine was properly prepared and was accompanied by proper directions and warnings.”

Høyesterett kom til at produsenten ikke var ansvarlig for “design defects” i vaksinen.

Konsekvensen av denne dommen er at vaksineprodusenter i enda større grad er beskyttet mot søksmål i det vanlige rettssystemet. De kan ikke saksøkes for farlig innhold i vaksinene. Dermed har de ikke noe insentiv til å bruke ressurser på å utvikle sikre vaksiner. Hasteutvikling og dårlig testing straffes ikke. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.

Norge-Sverige i corona

I Norge er det en manglende forståelse av at mekanismene bak corona spredning og corona dødsfall er forskjellige. Resultatet er at vi er litt for sikre på at egen strategi er riktig.

Worldometer idag:

  • Sverige. Coronavirus Cases: 18,640. Deaths: 2,194. Recovered: 1,005. Aktive smittetilfeller blir: 18640 – 2194 – 1005 = 15441
  • Norge. Coronavirus Cases: 7,527. Deaths: 202. Recovered: 32. Aktive smittetilfeller blir: 7527 – 202 – 32 = 7293
  • Sveriges befolkning: 10,099,265
  • Norges befolkning: 5,421,241

Sverige har litt under dobbelt så mange innbyggere som Norge (10 099 265 / 5 421 241 = 1,9). Og litt over dobbelt så mange corona tilfeller (worldometer idag: 18640 vs 7527 tilfeller, 18640 / 7527 = 2,5). Sett i forhold til folketallet er litt flere svensker enn nordmenn smittet. Men ikke mange.

Smittetilfeller

Smittetallene er altså rimelige når man tar hensyn til forskjellen i folketall. La oss anta at andre faktorer er like

  • begge landene fikk epidemien omtrent samtidig
  • de tester et tilsvarende utvalg av befolkningen
  • de gjennomfører like mange tester sett i forhold til befolkningstallet (det antas altså her at Sverige tester omtrent dobbelt så mange som Norge)
  • de bruker samme test så testfeil er omtrent det samme
  • de gjør samme tiltak for sosial distansering

NB: sosial distansering er et tiltak for å hindre smitte. Det påvirker ikke nødvendigvis andelen smittede som dør. Dette er det mange som ikke helt forstår. Det er denne innsikten som er bakgrunn for denne bloggposten.

Men så er det bare det at sosial distansering tiltakene er ikke like. Norge har lukket ned samfunnet for å hindre smitte. Mens Sverige har ikke gjort det. Da er det rart at ikke smittetallene i Norge er betydelig lavere enn det forskjellen i folketall tilsier. Det betyr egentlig at den lockdown som Norge gjør ikke fungerer. Det blir ikke betydelig færre smittetilfeller av det.

Dødsfall

Det er nesten 11 ganger flere koronadødsfall i Sverige enn i Norge (2174 vs 202, 2174/202=10,9). Når dette tallet er høyere enn forholdstallet for smitte tilfellene, betyr det at en koronasmittet svenske har høyere sannsynlighet for å dø enn en koronasmittet nordmann. Han/hun har noe over 4 ganger så høy sannsynlighet for å dø (10,9 / 2,5 = 4,4). Det betyr at antar vi at 1 person dør av 1000 koronatilfeller i Norge, vil 4,4 av 1000 koronasmittede svensker dø. Hvorfor dør svenskene lettere av korona enn oss?

En forklaring er at de har hatt mer utbrudd på eldresenter. Der dør folk mye lettere. Kanskje er dette den eneste feilen svenskene har gjort.

Kanskje er det en forskjell i rapportering. Jeg har lest at i Norge registreres et dødsfall som coronarelatert bare dersom den døde på forhånd har avgitt positiv coronatest. I Sverige er ikke dette et kriterie. Da må man spørre seg om Norge politiserer coronaepidemien.

En annen forklaring er at helsesystemet deres er overbelastet. Slik at coronasyke som vil på sykehus ikke får komme inn. (Jeg vet ikke om dette er tilfelle – isåfall burde Norge stilt opp for naboen). Da må vi også anta at folk som kommer på sykehus lettere overlever. Dette er ikke gitt – det finnes ingen medisin mot korona (og c-vitamin er ikke lov her til lands fordi det er utestet og potensielt farlig ifølge norske leger). Det er heller ikke gitt at respirator er en hjelp fordi mange som havner der har problemer med å komme levende ut av den. En respirator er en pustemaskin som er til hjelp dersom pasienten har svake pustemuskler (mellomgulv etc). I corona er det ikke dette som er problemet. Problemet er at lungene fylles med væske og arealet der oksygen kan gå inn i blodet blir mindre. En bedre måte er å puste luft som inneholder økt oksygen mengde. Det viser seg at de som havner i resporator og overlever ofte ender med lungeskader – påført dem ikke av corona men av respiratoren.

Her er et eksempel på norske eksperter som ikke helt forstår at mekanismene bak smittespredning og dødsfall er forskjellige. Dette professor triplet blander de to i hop i en salig røre der leseren sitter igjen med i beste fall forvirring og lite informasjon, i verste fall en god dose feilinformasjon. Minner om statlig propaganda.

Levende og døde vaksiner

I dette innlegget vil jeg forsøke å differensiere mellom forskjellige typer vaksiner. Dette er viktig fordi det kan bidra til å øke forståelsen for at ikke alle vaksiner er like. Noen er bra, noen er ikke så bra.

Vaksiner kan klassifiseres utifra hva de inneholder:

  • Levende vaksiner (live vaccines)
  • Død vaksiner (killed vaccines)

I en levende vaksine er det levende bakterier eller virus. I en død vaksine er det døde (inaktivert) bakterier, døde virus, deler av bakterier, deler av virus.

Levende og døde vaksiner manipulerer immunsystemet på forskjellige måter. Levende vaksiner stimulerer en celle mediert respons (cell mediated response). Mens døde vaksiner stimulerer en antistoff respons.

En levende vaksine vil i seg selv kunne sette igang en immunrespons. Derfor er det ikke nødvendig å tilsette adjuvans i denne. Faren med en levende vaksine er at pasienten utvikler den faktiske sykdommen. En annen fare er at personen ikke nødvendigvis utvikler sykdommen men allikevel blir istand til å smitte andre personer som så utvikler sykdommen.

En død vaksine må tilsettes en adjuvans for at det skal bli en tilstrekkelig immunrespons til at vaksinen er effektiv. En vanlig adjuvans er aluminium. Immuniteten fra disse vaksinene er ofte kortvarig, og vaksinen må tas mange ganger igjennom livet. For eksempel kikhoste, som er en død vaksine, tas ved 2 måneder, 4 måneder, 6 måneder, 1 år, 4 år og når en kvinne er gravid. Den totale dosen aluminium injisert øker jo flere omganger man må ha. Disse pasientene blir typisk mer utsatt for allergier senere i livet.

DTP (diphteria, tetanus, pertussis – difteri, stivkrampe, kikhoste) er en død vaksine. Kikhoste delen inneholder deler av den opprinnelige bakterien, eller toksiner fra denne. Adjuvans er vanlig her.

MMR vaksinen (measles, mumps, rubella – meslinger, kusma, røde hunder) består av levende virus.

Vannkopper (chickenpox, varicella) vaksine inneholder levende virus.

Ofte finnes en vaksine i flere varianter. WHO beskriver her to typer influensa vaksine, en død som injiseres, og en levende som tas i nesen. Den døde typen kan igjen fås i tre typer, død virus, virus delt i to og deler av virus.

Antistoff respons
Antistoff respons
Celle mediert immun respons
Celle mediert immun respons

Inspirasjonen til denne bloggposten er fra internett serien Truth about vaccines med Ty Bollinger, episode 1.

I denne episoden nevnes det også høyesterettsdommen Bruesewitz vs Wyeth. I denne dommen går det frem at vaksineprodusenter kan ikke saksøkes dersom vaksinen skader pasienten. Det slås fast at vaksiner er “unavoidably unsafe”. I stedet er det i USA opprettet en vaksinedomstol der vaksineskaded kan få behandlet sine saker og få erstatning. Domstolen og erstatningene finansieres ved at det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er aviften altså 2,25 dollar. Dette systemet kom i stand fordi for noen tiår siden opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner. Dette var bakgrunnen for vaksinedomstolen og lovgivningen. Det at produsenter skal unntas rettssystemet er ikke en god løsning fordi det gir insentiver til å hasteutvikle vaksiner som kanskje ikke er godt nok testet ut. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.

Vaksiner og smittespredning

I disse corona tider har vi lært at man kan være smittet uten å ha symptomer, men fortsatt kunne smitte andre. En vaksine simulerer en infeksjon og det er mistanke om at den vaksinerte kan ende opp som en smittespreder av sykdommen det ble vaksinert mot.

Korona er et virus som smitter gjennom dråper i luft. Når disse innhaleres av en annen person fester de seg til innsiden av svelget. Her kan de oppholde seg i en ukes tid. I denne perioden er det ikke sikkert pasienten har symptomer, og pasienten kan være uvitende om at han/hun er smittet og kan smitte andre. Når pasienten hoster kan det komme med virus i dråpene, som igjen kan smitte en annen person ved innhalering (Drosten).

Senere i sykdomsforløpet går viruset ned i lungene. Kroppen begynner å utvikle naturlig immunitet med en gang viruset er i halsen. Så det er en stor fordel at denne delen av sykdomsforløpet varer lenge fordi da har pasienten rukket å utvikle immunitet før viruset kommer ned i lungene og sykdommen potensielt kan bli farlig.

Mary Mallon, også kalt tyfus-Mary, jobbet som kokk i USA på begynnelsen av 1900 tallet. Hun var smittet med tyfus men hadde av en eller annen grunn ingen symptomer. Men hun var en smittekilde for andre. Hun jobbet i velstående familier. Når hun kom i staben tok det ikke lang tid før det oppsto en tyfus epidemi i husholdet, ofte med dødsfall. Etter noen år og 100-talls smittede ble sammenhengen funnet ut. Avføringen hennes var full av tyfus bakterier. Dette indikerte bakterier i gallblæren. Hun ble satt i isolat på en øy i over 20 år, til sin død. Galleblæren ble undersøkt etter hennes død og den var som antatt full av tyfus bakterier.

Så litt om vaksiner. En vaksine fungerer ved at personen tilføres bakterier eller virus, i svekket form, fra sykdommen det skal vaksineres mot. Dette kan føre til at en nylig vaksinert person blir en smittekilde. I 2013 hadde man et utbrudd av kikhoste (whooping cough, pertussis) i USA. En av teoriene til hvorfor dette oppsto er at nylig vaksinerte personer ble smittekilder (altså på grunn av vaksinen) og begynte å smitte uvaksinerte personer. Jeg hørte om dette idag da jeg så på Truth about vaccines, episode 3, med Ty Bollinger. Acellular pertussis vaccines protect against disease but fail to prevent infection and transmission in a nonhuman primate model.

Kikihoste er en kronisk hostesykdom som spedbarn får vaksine mot. Den gis i en trippelvaksine, DPT (difteri, kikhoste, stivkrampe – diphtheria, pertussis, and tetanus), når barnet er 3 måneder, 5 måneder og 12 måneder. Og deretter i 2. klasse og 10. klasse. Det er grunn til ettertanke at man ukritisk benytter trippelvaksiner med aluminium. Og på så små barn. En innvending mot trippelvaksiner er at 3 slike sykdommer oppstår aldri naturlig samtidig. Når de gis i samme vaksine er det nettopp det som skjer. Immunsystemet må utvikle antistoffer mot 3 sykdommer samtidig. Noe det ikke er designet for.

Barbare Loe Fisher og Harris Coulter har skrevet boken “A shot in the dark” om vaksineskader som følge av dette.

I UK, Nederland og Frankrike bruker man DTP vaksinen – difteri, stivkrampe, polio. I Nederland bruker man DKTP vaksinen – difteri, kikhoste (kinkhoest på nederlandsk), stivkrampe, polio.

Blodomløpet i kroppen

Blodomløpet illustrerer viktige forskjeller mellom det vi spiser og noe som settes intravenøst.

De siste dagene har jeg vært i en interessant diskusjon på facebook rundt vaksiner. Jeg er kritisk til vaksiner, men ikke avvisende. Vaksiner idag inneholder aluminium. Aluminium er et nervetoksin. Det kan lagres i hjernen og drepe hjerneceller. Den engelske forskeren Cristopher Exley har dokumentert dette.

Det er forskjell på å spise mat inneholdende aluminium og å få aluminium intravenøst. Næringsstoffer, og toksiner, tas opp i blodet ved tynntarmen. Dette blodet går rett til leveren. Her renses blodet for toksiner, før det går videre til hjertet og ut i kroppen til organene. Toksiner vi spiser vil derfor alltid først gå igjennom filteret i leveren. Toksiner som gis intravenøst settes gjerne i vener (oksygenfattig blod) fordi disse er nærmest huden og derfor enklest å treffe med en sprøyte (arteriene ligger dypere ned i vevet). Fra tegningen nedenfor ser vi at dette blodet går til organene (“Upper body” i tegningen) uten først å gå til leveren. Derfor er det farligere å få toksiner intrevenøst enn i maten.

I forlengelsen av dette er det klart at det også er farligere å puste inn toksiner, og å få toksiner på huden. Også dette havner i blodomløpet og vil høyst sannsynlig gå til organene uten å først filtreres gjennom lever og nyrer.

Skjematisk fremstilling av kroppens blodsirkulasjon.
Skjematisk fremstilling av kroppens blodsirkulasjon. Bildet er lovlig lånt fra https://www.wikiwand.com/en/Circulatory_system

Bildet ovenfor viser blodsirkulasjonen skjematisk. Det er sikkert gjort endel forenklinger. Men vi ser at etter at blodet har tatt opp næringsstoffer fra tynntarmen, går blodet rett til leveren, der det blant annet rensens for toksiner. Får man noe intravenøst skjer ikke det samme.

Jeg gjorde noen raske google søk for å få noen tall på blodsirkulasjonen:

  • En mann har omtrent 5 liter blod.
  • Iløpet av 1 minutt pumpes alle 5 litrene gjennom systemet. Så det tar omtrent 1 minutt for en blodcelle å gå fra hjertet og tilbake.
  • Leveren inneholder til enhver tid omtrent 10% av blodet.
  • Leveren filtrerer omtrent 1,4 liter blod per minutt.
  • Iløpet av en dag filtrerer nyrene omtrent 150 liter blod. Det vil si omtrent 1 desiliter per minutt. Mellom 1 og 2 liter blir urin.
  • På blodbanken gir man omtrent en halv liter blod hver gang.
  • Vanligvis inneholder spyttet de samme hormonene som blodet. Så en spyttprøve kan ofte erstatte en blodprøve. Hvis kroppen er i en stress situasjon (fight-or-flight) utskilles adrenalin. Da vil blodsirkulasjonen til ikke-kritiske organer som spyttkjertlene reduseres og plutselig har man ikke det samme hormonforholdet mellom blod og spytt. Så for de som er adrenalin dominante (ofte har høyt adrenalin) er det ikke sikkert en spyttprøve vil være nøyaktig.

Vitaminmasterclass med Andrew Saul

Vitaminbruk lover mye. Men kan gjøre vondt verre dersom man bruker vitaminer feil. Så det er alltid interessant å lære mer.

Idag hørte jeg på Vitaminmasterclass 2020 med Andrew Saul. Han har nettsiden doctoryourself. Det var 9 interessante foredrag, hver på mellom 30 og 40 minutter. Det viktigste jeg lærte:

  • Historikk rundt vitaminer og vitaminbruk. En tidlig bruk var c-vitaminer mot polio, introdusert av Dr. Claus W. Jungeblot. Det er uklart om det er Claus C. Jungeblot eller Claus Washington Jungeblot. Kanskje han byttet fra W til C ettersom han jobbet med C-vitamin?
  • Det ble sagt at Jungeblot hadde vist at vitamin C kunne kurere polio. Når jeg sjekker New York Times arkiv sider står det lørdag 28. desember 1935 at Jungeblot har vist at C bare virker preventivt. Vitamin C gjør at slimhinnene i nesen blir mindre gjennomtrengelige for viruset. Slik at det vanskeligere kan komme inn i kroppen. I denne notisen nevnes det også at “nasal sprays of sodium alum” er et alternativ og virker på samme måten.
  • Masterklassen handler mye om C-vitamins antivirale egenskaper. Det er lite informasjon om den faktiske virkemåten. Bortsett fra at det nevens at vitamin C er et meget lite molekyl som derfor enkelt kan komme seg rundt i store deler av kroppen. Dette har jeg også hørt om molekylært hydrogen. Kanskje virker de to stoffene på liknende måter?
  • Den kjemiske formelen for vitamin C er C6H8O6. Glukose har formelen C6H12O6. Forskjellen er bare 4 hydrogen atomer. De to molekylene likner altså på hverandre.
  • Mennesker kan ikke danne vitamin C på egenhånd. Vi må få det i oss fra det vi spiser. De fleste dyr kan lage vitamin C fra glukose. Dette gjøres ved hjelp av et enzym som mennesker ikke har. Noen dyr kan heller ikke lage vitamin C – blant annet primater og guinea gris.
  • Vitamin C kan tas preventivt. Eller under sykdom. Man kan ta store mengder uten at det er farlig. Tar man for mye blir man løs i magen og det forsvinner i toalettet. C vitamin er vannløselig så det lagres ikke i kroppen over lang tid. Riktig dose er det som fungerer for deg. Istedenfor å ta mye et par ganger om dagen bør man ta mindre doser med mindre mellomrom. Dette gir bedre opptak og mindre sjanse for løs mage. Andrew Saul nevnte at da han hadde influensa tok han 2000 mg vitamin C hvert 6. minutt hele dagen. Han tar også vitamin C preventivt, men i mindre dagsdose. Dagens første dose kalles en “starterdose” og kan ofte være litt større enn resten.
  • Det var også mye om vitamin B3 (niacim). Niacin kan fungere mot depresjon og andre psykiske lidelser. Også ADHD. Dette var veldig interessant informasjon. Det var også endel rundt forskjellene på niacin og niacinamide. Begge er versjoner av B3. Når man tar niacin kan man lett får et rødmende utslett på hele kroppen. Det går over etter en halv times tid. Niacinamide gir ikke et slikt utslett, men kan gi kvalme.
  • Det var litt rundt magnesium. Dette mineralet er svært viktig og noe mange ikke har nok av. Andrew Saul anbefalte magnesium sitrate og magnesium gluconate. Dette er ikke helt slik jeg ser det. Magnesium sitrate gir fort løs mage. De beste magnesium forbindelsene med hensyn på opptak i kroppen er magnesim glycinat, mg malate og mg threonate. Magnesium gluconate kjenner jeg ikke til.

Mye bra informasjon. Som alltid må man være kritisk og vurdere det som sies. Men sånn er det alltid.

Claus Jungeblot, polio og vitamin C. New York Times 28. desember 1935. Utklippet er lovlig benyttet under Fair Use doktrinen.
Claus Jungeblot, polio og vitamin C. New York Times 28. desember 1935. Utklippet er lovlig benyttet under Fair Use doktrinen.

New York Times er verdens største avis. Og en avis jeg kan sitte å lese i timesvis. De skriver bra om mange interessante temaer. Igår kjøpte jeg digital tilgang for ett år. Det kostet 2 dollar i måneden. I tillegg til nyheter har de digitalisert gamle aviser til et arkiv. Her kan man søke opp nyheter fra “gamle dager”. Det er av interesse i disse dager hvor frontene ofte er veldig steile når det gjelder kontroversielle temaer. Der folk ofte liker å henvise til hvordan det var “før i tiden”. Kanskje New York Times arkiv kan kaste lys over hvordan det faktisk var før i tiden.

Kort versus lang vannfaste

Jeg fikk et spørsmål angående forskjellen mellom korte og lange vannfaster. Her er noen av mine tanker rundt dette.

En vannfaste er en periode der man ikke spiser men kun drikker vann. Jeg har fastet endel, flere lange vannfaster.

Selve fordøyelsesprosessen krever energi. Dette er ikke intuitivt for de fleste fordi man tenker at når vi spiser så tilføres kroppen energi. Men det å spise (fordøye maten) krever også energi. Hvis vi slutter å spise i en periode frigjøres energi som kroppen kan bruke til andre formål. Kroppen vil i en fasteperiode bruke denne energien til å reparere seg selv. Det er derfor vi blir mindre sultne når vi er syke. Og er vi ikke sultne bør vi ikke spise. Mange dyr slutter også å spise i en periode når de er syke.

Sånn jeg ser det er det stor forskjell på hva som skjer i kroppen under en kort og en lang faste.

  1. Intermittent fasting. Dette er den korteste formen for faste. Dette går ut på at vi har et kort spisevindu iløpet av dagen, eksempelvis 8 timer mellom 0700 og 1500. Resten av døgnet, altså 16 timer, drikker vi kun vann. Kroppen har en døgnrytme der man fordøyer (tidsvinduet man spiser), assimilerer (næringsstoffene “metaboliseres” – dvs går til oppbygning av vev og energiproduksjon i mitokondriene) og avgifter (når man sover). Når kroppen fordøyer og assimilerer produseres avfallsstoffer. Når mitokondriene produserer energi produserers samtidig avfallsstoffer. Avfallsstoffer fjernes under hvile og søvn – når kroppen ikke må fokusere på fordøyelse. Når vi ikke spiser blir det bedre avgiftning og en lengre avgiftningsperiode. Så intermittent fasting er en måte å gjøre det daglige vedlikeholdet mer effektivt. Jeg gjør selv ofte intermittent fasting. For meg er det bra å spise om morgenen når jeg er sulten (ofte tidlig) og ikke spise senere enn rundt klokken 15. Og legge meg tidlig, mellom 21 og 22, 21:20 eller 21:30 er ofte bra. Hvis man har SIBO, Small Intestinal Bacterial Overgrowth (eller SIFO – der F står for Fungal) er intermittent fasting veldig bra. Fordi det er når kroppen ikke må fordøye at tynntarmen renses gjennom MMC – Migrating Motor Complex. Dette er en prosess i kroppen som skjer rundt hvert 90 minutt når man ikke spiser der tynntarmen beveger bakterier og avfallsstoffer nedover i systemet, mot tykktarmen.
  2. Kort vannfaste, 1-3 dager. Når man vannfaster over noen dager vil kroppen endre brensel for å danne energi. Vanligvis bruker kroppen sukker (glukose) – glykogen (blodsukker), glukagon (sukkerdepot i lagret i leveren) – til å danne energi. Når disse lagrene er tomme vil kroppen gå over til å brenne fett. Fra fett dannes ketoner, som er et alternativt brensel. Blodsukkeret går ned og ketoninnholdet i blodet går opp. Man sier man havner i ketose. I denne overgangsperioden føler man seg ofte sulten. Man føler seg også ofte dårlig fordi nå begynner kroppen å detoxe og noe av avfallsstoffene havner i blodbanen, går til hjernen, og dette gjør at man føler seg dårlig. (Men det er egentlig bra fordi det er jo derfor man faster.) Hvis man bryter fasten etter 2 eller 3 dager rekker man akkurat å føle seg dårlig, men uten å få stor avgiftnings effekt. I tillegg får man en periode etter fasten der kroppen ikke er helt i balanse etter å ha gått uten mat i flere dager. Denne type faste er ikke noe jeg gjør. Jeg ser på det som en stor belastning, både fysisk og mentalt, med liten effekt. Men det er mange som gjør det og anbefaller det. Det kan være en bra start for en nybegynner fordi man får en smak på hva dette er, og konsekvensene dersom man gjør feil underveis er ikke så store.
  3. Lengre vannfaste, rundt 14 dager. Etter de første 3 dagene forsvinner sulten og man føler seg bedre og har ofte ok med energi. Og nå avgifter kroppen utover det daglige vedlikeholdet. Kroppen forbrenner nå fett og ikke minst – vev av dårlig kvalitet. Eksempelvis plakk på innsiden av blodårer. Et slikt bakteriebelegg på innsiden av blodårene kan gi høyt blodtrykk og et utall følgelidelser. En lang vannfaste kan rense ut dette. Den første fasten jeg gjennomførte var 15 dager. Og det fungerte fint. Iløpet av så lang tid bare på vann vil fordøyelses systemet “slås av” og man må sakte men sikkert introdusere juice, deretter lettfordøyelig mat, når man bryter fasten. Man må med andre ord være meget forsiktig når man bryter fasten. Ellers kan man skade seg selv. Man må lese seg opp på forhånd om hvordan dette gjøres.
  4. Lang vannfaste, over 21 dager. Det er etter rundt 3 uker bare på vann at kroppen går inn i en modus der man får en dyp, grunnleggende rens og der man kan bli kvitt kroniske sykdommer. Det er denne type faste jeg primært er interessert i. Jeg prøver å gjøre en slik faste hvert annet år. Gjerne om våren. Fordi om våren var matlagrene tradisjonelt tomme og vi er bedre genetisk tilpasset å faste på denne tiden. I tillegg blir dagene varmere på denne tiden, noe som er gunstig fordi man går ned i vekt under en slik periode og begynner å fryse mer. Kalde dager da er et reelt problem. Når man går så lenge på vann må man være meget forsiktig når fasten brytes. Bryter du en 25 dager lang vannfaste på Peppes Pizza kan du rett og slett dø av det. Du må lese deg opp på forhånd på hvordan en slik faste skal brytes. Når dette skrives, 12. april 2020, er det 3 uker siden jeg brøt en 32 dager lang vannfaste. Det er et blogginnlegg om dette. En bra fastebok er The art and science of fasting av Herbert Shelton. En lang vannfaste har også spirituelle sider. 30-40 dager på vann er en resett av både kropp og sjel. Fasten klarner landskapet. Mer om dette en annen gang.

Test av melatonin og 5-HTP

Melatonin foreskrives ofte av leger som sovemedisin. Jeg tester ut melatonin og ser hvordan det påvirker meg.

Melatonin er et hormon som lages i epifysen (pineal gland, zirbeldrüse) i hjernen. Det er kjent at melatonin spiller en viktig rolle for søvn. Det er etterhvert mange leger som mener at melatonin også har mange andre viktige funksjoner i kroppen.

I Norge har det akkurat blitt lovlig å kjøpe melatonin uten resept. På apoteket har de 1mg reseptfrie piller. Større doser må man ha resept for å få. Det skrives ut typisk for søvnproblemer. Jeg er veldig opptatt av søvn og bestemte meg for å teste ut melatonin.

Hos fastlegen fikk jeg resept på Circadin 2mg melatonin depot tabletter. Det var 30 piller og kostet rundt 250 kroner. Depot er det samme som time release. Det vil si at tablettene oppløses og tas opp i kroppen over mange timer. Istedenfor at det kommer en høy konsentrasjon melatonin med en gang kommer det en lav og jevn konstentrasjon over en lang periode. Jeg liker egentlig ikke time release tilskudd. Men det var det legen skrev ut.

5-HTP (5-hydroksytryptophan) er en precursor for nevrotransmitteren (hjernekjemikaliet) serotonin. En precursor for 5-HTP er aminosyren tryptophan. Så en mer naturlig måte å danne serotonin på er å spise kalkun, som inneholder mye tryphtophan, eller et tryptophan tilskudd. Men for at dette skal fungere må man ha en god omdannelse av tryptophan til 5-HTP, og det er det ikke alle som har. For omtrent et år siden kjøpte jeg Lidke 5-hydroksy L-tryptohpan, 50mg kapsler.

Torsdag 13. februar 2020. En times tid før jeg la meg tok jeg 2 stk melatonin tabletter. Altså totalt 4 mg. Jeg merket at jeg muligens ble litt trøttere enn vanlig. Gikk og la meg. Jeg våknet etter rundt 4 timer, som jeg alltid gjør. Så våken og halvsov til jeg sto opp. På morgen og formiddag hadde jeg litt vondt i hodet.

Lørdag 15. februar 2020. Denne gangen tok jeg 4 piller, altså 8mg, en times tid før jeg la meg. Jeg merket egentlig ingenting. Jeg hadde en helt gjennomsnittlig natt. Neste morgen og formiddag hadde jeg litt vondt i hodet.

Nå begynte jeg en 32 dager lang vannfaste. Jeg brukte ikke melatonin nå.

Tirsdag 7. april 2020. Det er 18 dager siden jeg brøt fasten. I mellomtiden hørte jeg på et foredrag av Roger Murphree, Best Sleep Summit 2020. Han er ekspert på fibomyalgia. En sammensatt lidelse der ufullstendig søvn ofte forekommer. Det er vanskelig å reparere andre lidelser når man har dårlig søvn. Dårlg søvn gjør at kroppen ikke regenererer som den skal og man ender opp med lav seratonin og andre hormoner. Roger Murphree har en protokoll for å få folk til å sove. Han ønsker at folk skal ta 5-HTP en halv times tid før de legger seg. Man skal begynne med 100mg. Hvis dette ikke fungerer skal man øke til 200mg, og så til 300. Han sa at 5-HTP vil øke ditt naturlige søvn hormon melatonin med 200%. Hvis det fortsatt ikke fungerer skal man i tillegg ta melatonin, opp til 10 mg. Før jeg la meg denne tirsdagen tok jeg 6 melatonin tabletter, det vil si 12mg, og 3 5-HTP tabletter, dvs 150mg. Jeg ble ikke søvnig av det. Da jeg la meg lå jeg våken ganske lenge før jeg endelig sovnet. Jeg våknet etter 3 timer, sto opp og pisset, la meg igjen og lå våken resten av natten. Neste dag hadde jeg skikkelig hodepine, og var trøtt, sliten og ikke uthvilt i det hele tatt. Jeg følte meg mye verre enn uten denne “sovemedisinen”. Så denne protokollen fungerte ikke for meg.

Trudy Scott har en protokoll som likner på den til Roger Murphree.

Torsdag 9. april 2020 (skjærtorsdag). I foredraget sier Roger Murphree at noe reagerer med å bli mindre trøtte når de tar 5HTP og melatonin. Kanskje jeg er en av de? Da skal man ta 5-HTP og melatonin om dagen istedenfor. Så nå har jeg tatt samme dose, 3 5-HTP kapsler og 6 melatonin tabletter, midt på formiddagen klokken 12:00. Jeg synes det ga en liten energiboost og litt bedre humør, i et par timer.

Klinghardt er veldig pro melatonin. Han mener melatonin fungerer for mer enn bare forbedret søvn. Han bruker høydose melatonin blant annet for detox av tungmetaller fra hjernen. Han sier at i forbindelse med melatonin er det gunstig å også ta bindere. Zeobind fra BioPure er den han anbefaller. Så kanskje dette er noe jeg skal prøve neste gang. Men det var uansett rart at jeg sov så dårlig på tirsdag.

Circadin med 2mg melatonin, depot tablett (time release).
Circadin med 2mg melatonin, depot tablett (time release).

Corona og Christian Drosten

Corona viruset (sars-cov-2) som gir sykdommen COVID19 (corona virus disease 2019) smitter lett. Nye smitte tilfeller blir fort smittekilder men det tar ofte lengre tid før de får symptomer og forstår at de er smittet. Tyskland har fått en ny superstjerne, Christian Drosden. Han er ekspert på virus sykdommer.

For en måned siden var ingen innlagt i Norge og det var ingen døde. Første smittetilfelle i Norge var 26. februar 2020. Første døde var 10. mars. Igår var 5000 smittet og 10 personer døde her tillands av corona. Grafen for antall døde er eksponensiell. Fordoblingstiden for antall døde er 5 dager. Dvs at 1. mai skal det være 1000-2000 døde nordmenn. Det er mye. Blir interessant å se om det slår til.

Mine dager er relativt uendret. Jeg jobber endel. Men er forsiktig og oppholder meg ikke i store folkemengder. Handler mat en gang i uken og prøver å være rask. Vasker hendene med vann flere ganger iløpet av dagen.

Jeg synes Norske politikere var trege til å forstå at corona var farlig. Og ganske spesielt det som skjedde helt i starten der en øyelege ba om å bli testet, fikk nei, og endte med å smitte både pasienter og kolleger. Man burde hatt en refleks som sier at det viktigste er at helsearbeidere ikke smittes. Det var også interessant å se Øystein Stray Spetalen forutsi begivenhetene mye bedre enn politikerne. Men jeg synes de gjør det rette nå fordi de lukker ned landet og med det kjøper seg tid. Ingen vet alt om egenskapene til viruset og det er lettere å åpne opp dersom man har lukket for mye, enn omvendt. Men nå er det viktig at man lager en plan for hvordan ting skal åpnes opp igjen. Hvis kuren er verre en sykdommen så går det dårlig. Jeg synes man skulle åpne opp sakte men sikkert og akseptere at lavrisiko grupper blir smittet, og utvikler immunitet, uten å dø eller skape krise i helsevesenet.

Og det hadde vært interessant å vite mer om hvordan slike epidemier utvikler seg – dør de ut av seg selv? Når de er så smittsomme?

Dette viruset er jo tricky fordi det smitter så lett. Ett nys på bussen og plutselig er 10 personer til smittet. Og det er tricky at en person kan ha viruset i 14 dager uten symptomer og altså uten å vite det, og være en smittekilde i denne perioden. Så tror ikke det fungerer å lukke alt, få smitten til null, og så åpne opp. En smittet person fra utlandet e.l. og så er man igang igjen. For egen del er jeg ikke så veldig redd for å bli smittet, selv om det sikkert er lettere sagt nå enn dersom det faktisk skjer. Men jeg er redd for å være en smittekilde – så jeg er som sagt forsiktig. Og prøver å sette meg litt og litt inn i hvordan virus og corona fungerer. Slik at man kan forberede seg. Jeg har kjøpt noen naturlige midler, blant annet c-vitamin og Andrographis, som jeg vil bruke dersom jeg blir smittet. Liposomal c-vitamin er bra. Man kan enten kjøpe det eller man kan lage det selv. Badstu er bra, også kald dusj. Rett og slett styrke immunforsvaret i påvente at man blir smittet selv. Søvn viktig, økologisk og næringsrik mat. Det beste er jo egentlig å bli smittet, ha et kort og enkelt sykdomsforløp, og ende opp med å være immun og med et styrket immunforsvar.

Det kommer stadig nye og ganske overraskende opplysninger om hvordan dette viruset oppsto. Muligens en natrulig smitte fra dyr til menneske (zoonose). Men det er rart at man etter bare en uke eller to kjente virusets fulle genetiske sammensetning. Fordi et slikt arbeid tar lang tid. Det er også rart at mange av de som dør, dør av en bakteriell infeksjon.

Bill Gates har akkurat trappet ned i styret både i Microsoft og Berkshire Hathaway. Og er nå hele tiden er i media angående corona. Og skal redde verden med mer vaksiner. Det er jo litt rart. Man må ta det hele med en klype salt og tenke litt selv.

I Norge dør det rundt 40 000 personer per år, dvs 110 personer/dag. Så av de som dør nå så dør nesten 10% av corona. Ganske mye. Så det har gått så fort. Og dobligstiden for antall døde er 5 dager! Dvs 1. mai vil det være rundt 1000-2000 døde i Norge. Mye. Lurer på om det slår til.

Hørte et interessant foredrag idag tidlig med Christian Drosten som er en tysk ekspert på infeksjonssykdommer. Det var Drosdens podcast nummer 15. Tror det er en ny hver dag. Mye bra info med vekt på vårt iboende immunsystem. Das Coronavirus-Update mit Christian Drosten. En fin anledning til både å friske opp tysken og til å lære mer om corona. Av mange interessante ting han nevnte:

  • De har gjort et eksperiment med 3 aper. Hensikten var å finne ut om man blir immun etter å ha blitt smittet. Alle apene ble smittet med sars-cov-2 viruset. De ble etterhvert friske. Etter at de var blitt friske utsatte de hver av apene for en massiv dose coronavirus – en dose på 1 million infeksjons enheter – dvs en million ganger minimumsdosen for å bli smittet. Apene ble ikke smittet. Så det tyder på at man etter et syksomdsforløp utvikler immunitet.
  • Det ble snakket om hvorfor noen unge, friske mennekser med godt immun system blir veldig syke. Drosden sa at ofte vil sars-cov-2 viruset gå inn i kroppen via luftveiene. Deretter vil viruset oppholde seg i halsen i en periode. I denne perioden er viruset ikke farlig og pasienten har ikke symptomer. Men viruset replikerer også nå og det vil være en immunresons. Etterhvert går viruset ned i lungene. Nå vil pasienten få symptomer. Det er gunstig med denne første perioden der viruset bare er i halsen fordi dette gir kroppen tid til å utvikle naturlig immunitet. Dersom man puster viruset rett ned i lungene uten denne første perioden er viruset straks farligere fordi da får man en immunresopns i lungene med en gang, uten å ha utviklet noen naturlig immunitet. Drosdens hypotese at dette kan forklare de tilfellene der unge friske mennesker blir veldig syke av sars-cov-2.
  • Han snakket om at kroppen danner to typer naturlige antistoffer – en type som fester seg til virusets proteiner (antigens) uten å nøytralisere viruset, og en type som kan nøytralisere viruset. En måte å stoppe viruset på er å lage monoklonale antistoffer – det vil si i laboratoriet fremstille nøytraliserende antistoffer som så gis pasienten.
  • Idag bruker man en genetisk test (PCR) for å påviske sars-cov-2 viruset. Dette er en indirekte test. Den er beheftet med unøyaktigeter. En alterntiv test er en test for virusets antigens. Dette er en direkte test.

Eller så er det litt luksus også å ha en periode der det skjer mindre og man kan bruke tid på å samle løse tråder og også lære seg nye ting.

Andrew Kaufman – a breakdown of current testing procedures. Endel detaljer rundt testing. Men med feil konklusjon, spør du meg.

Oppdatering torsdag 16/4-2020. Interessant Reuters informasjon rundt spredningen, Pass the salt, av COVID-19 til Tyskland og Italia. Når dette skrives har Tyskland 134 000 smittetilfeller. Italia har 165 000. Disse tallene er altså omtrent like. Tyskland har gjort mer testing enn Italia. De har gjennomført et større antall tester. Vi kan anta at med samme testing ville Italia hatt flere tilfeller. Anta smittetallet for Italia er dobbelt så høyt som for Tyskland. Når det gjelder antall døde så har Italia 35 corona døde per 100 000 mennesker. Mens Tyskland bare har 4,5. Virker som italienere dør lettere av corona enn tyskere.

Hvordan corona dreper

Jeg husker godt for en måned siden. Da møtte jeg en kompis, han viste meg bilder fra Kina der folk var kledd i plast “kostymer” for å unngå corona smitte. Vi lo av bildene og forsto ikke alvoret. Når dette dette skrives, 35 dager senere, er 59 nordmenn døde av corona. Idag døde det 9 nordmenn og over 1000 amerikanere.

Det man vet så langt er at mennesker dør av viruset ved at lungene fylles med væske. At en immunrespons produserer væske vet vi fra eksempelvis et myggestikk – stikkstedet hovner opp. Med corona er responsen inni kroppen. Det er muligens en overreaksjon, eller en reaksjon proporsjonal med mengden virus. Immunsystemet overreagerer, gir inflammasjon og dette produserer væske. Dette kalles en “cytokine storm”. Resultatet er at pasienten kveles.

Det er to mulige mekanismer for dette:

  1. Cellene i lungene (og lever, tarm) har et furin-gen som produserer enzymer. Furin-enzymene kan aktivere proteiner og andre stoffer. Aktivere vil si å gjøre de biologisk aktive. Covi19 viruset er i utgangspunktet inaktivt, men aktiveres av furin enzymene. Dette gjør at de går inn i cellene, multipliserer og setter igang en immunrespons.
  2. Covi19 har et molekyl (protein) som stikker ut og kan knytte seg til en reseptor ACE2 på cellemembranen, komme inn i cellen og nå aktiveres immunsystemet.

Jeg hørte først om mekanismen fra Dr Klinghardts latest discoveries on COVID-19, March 19. 2020, 32 min ut i videoen forklares furin-mekanismen.

Det er kjent at Vit-C har en immundempende effekt. Inflammasomes styrer cytokines som igjen produserer inflammasjon. Vit-C kan dempe inflammasomes. Når vit-C er billig, ufarlig og med mulighet for effekt bør pasienter gis tilbud om det. Vitamin C inhibits the activation of the NLRP3 infalmmasome by scavenging mitochondrial ROS.

Dr Klinghardt Corona interview Klinghardt Institute March 9. – 2020

Chloroquin ble forbudt i EU med en gang man mente det hadde effekt.

Artesunate (intrevenøs Artemisia Annua) har en mulig effekt mot corona men er ikke i bruk i USA foreløpig. Virker som at en kur ikke er ønsket?

Klinghardt Corona Virus 2nd Q&A 25th March.

The spike glycoprotein of the new coronavirus 2019-nCoV contains a furin-like cleavage site absent in CoV of the same clade.