Kort versus lang vannfaste

Jeg fikk et spørsmål angående forskjellen mellom korte og lange vannfaster. Her er noen av mine tanker rundt dette.

En vannfaste er en periode der man ikke spiser men kun drikker vann. Jeg har fastet endel, flere lange vannfaster.

Selve fordøyelsesprosessen krever energi. Dette er ikke intuitivt for de fleste fordi man tenker at når vi spiser så tilføres kroppen energi. Men det å spise (fordøye maten) krever også energi. Hvis vi slutter å spise i en periode frigjøres energi som kroppen kan bruke til andre formål. Kroppen vil i en fasteperiode bruke denne energien til å reparere seg selv. Det er derfor vi blir mindre sultne når vi er syke. Og er vi ikke sultne bør vi ikke spise. Mange dyr slutter også å spise i en periode når de er syke.

Sånn jeg ser det er det stor forskjell på hva som skjer i kroppen under en kort og en lang faste.

  1. Intermittent fasting. Dette er den korteste formen for faste. Dette går ut på at vi har et kort spisevindu iløpet av dagen, eksempelvis 8 timer mellom 0700 og 1500. Resten av døgnet, altså 16 timer, drikker vi kun vann. Kroppen har en døgnrytme der man fordøyer (tidsvinduet man spiser), assimilerer (næringsstoffene “metaboliseres” – dvs går til oppbygning av vev og energiproduksjon i mitokondriene) og avgifter (når man sover). Når kroppen fordøyer og assimilerer produseres avfallsstoffer. Når mitokondriene produserer energi produserers samtidig avfallsstoffer. Avfallsstoffer fjernes under hvile og søvn – når kroppen ikke må fokusere på fordøyelse. Når vi ikke spiser blir det bedre avgiftning og en lengre avgiftningsperiode. Så intermittent fasting er en måte å gjøre det daglige vedlikeholdet mer effektivt. Jeg gjør selv ofte intermittent fasting. For meg er det bra å spise om morgenen når jeg er sulten (ofte tidlig) og ikke spise senere enn rundt klokken 15. Og legge meg tidlig, mellom 21 og 22, 21:20 eller 21:30 er ofte bra. Hvis man har SIBO, Small Intestinal Bacterial Overgrowth (eller SIFO – der F står for Fungal) er intermittent fasting veldig bra. Fordi det er når kroppen ikke må fordøye at tynntarmen renses gjennom MMC – Migrating Motor Complex. Dette er en prosess i kroppen som skjer rundt hvert 90 minutt når man ikke spiser der tynntarmen beveger bakterier og avfallsstoffer nedover i systemet, mot tykktarmen.
  2. Kort vannfaste, 1-3 dager. Når man vannfaster over noen dager vil kroppen endre brensel for å danne energi. Vanligvis bruker kroppen sukker (glukose) – glykogen (blodsukker), glukagon (sukkerdepot i lagret i leveren) – til å danne energi. Når disse lagrene er tomme vil kroppen gå over til å brenne fett. Fra fett dannes ketoner, som er et alternativt brensel. Blodsukkeret går ned og ketoninnholdet i blodet går opp. Man sier man havner i ketose. I denne overgangsperioden føler man seg ofte sulten. Man føler seg også ofte dårlig fordi nå begynner kroppen å detoxe og noe av avfallsstoffene havner i blodbanen, går til hjernen, og dette gjør at man føler seg dårlig. (Men det er egentlig bra fordi det er jo derfor man faster.) Hvis man bryter fasten etter 2 eller 3 dager rekker man akkurat å føle seg dårlig, men uten å få stor avgiftnings effekt. I tillegg får man en periode etter fasten der kroppen ikke er helt i balanse etter å ha gått uten mat i flere dager. Denne type faste er ikke noe jeg gjør. Jeg ser på det som en stor belastning, både fysisk og mentalt, med liten effekt. Men det er mange som gjør det og anbefaller det. Det kan være en bra start for en nybegynner fordi man får en smak på hva dette er, og konsekvensene dersom man gjør feil underveis er ikke så store.
  3. Lengre vannfaste, rundt 14 dager. Etter de første 3 dagene forsvinner sulten og man føler seg bedre og har ofte ok med energi. Og nå avgifter kroppen utover det daglige vedlikeholdet. Kroppen forbrenner nå fett og ikke minst – vev av dårlig kvalitet. Eksempelvis plakk på innsiden av blodårer. Et slikt bakteriebelegg på innsiden av blodårene kan gi høyt blodtrykk og et utall følgelidelser. En lang vannfaste kan rense ut dette. Den første fasten jeg gjennomførte var 15 dager. Og det fungerte fint. Iløpet av så lang tid bare på vann vil fordøyelses systemet “slås av” og man må sakte men sikkert introdusere juice, deretter lettfordøyelig mat, når man bryter fasten. Man må med andre ord være meget forsiktig når man bryter fasten. Ellers kan man skade seg selv. Man må lese seg opp på forhånd om hvordan dette gjøres.
  4. Lang vannfaste, over 21 dager. Det er etter rundt 3 uker bare på vann at kroppen går inn i en modus der man får en dyp, grunnleggende rens og der man kan bli kvitt kroniske sykdommer. Det er denne type faste jeg primært er interessert i. Jeg prøver å gjøre en slik faste hvert annet år. Gjerne om våren. Fordi om våren var matlagrene tradisjonelt tomme og vi er bedre genetisk tilpasset å faste på denne tiden. I tillegg blir dagene varmere på denne tiden, noe som er gunstig fordi man går ned i vekt under en slik periode og begynner å fryse mer. Kalde dager da er et reelt problem. Når man går så lenge på vann må man være meget forsiktig når fasten brytes. Bryter du en 25 dager lang vannfaste på Peppes Pizza kan du rett og slett dø av det. Du må lese deg opp på forhånd på hvordan en slik faste skal brytes. Når dette skrives, 12. april 2020, er det 3 uker siden jeg brøt en 32 dager lang vannfaste. Det er et blogginnlegg om dette. En bra fastebok er The art and science of fasting av Herbert Shelton. En lang vannfaste har også spirituelle sider. 30-40 dager på vann er en resett av både kropp og sjel. Fasten klarner landskapet. Mer om dette en annen gang.

2 thoughts on “Kort versus lang vannfaste”

  1. Imponerende fasteperiode på kun vann!
    Supplementerte du med noen elektrolytter, kraft, eller lignende – eller kun vann, ene og alene i 32 dager?

    Må bare si at jeg er veldig takknemlig for at du deler helsereisen din via denne bloggen. Fant dette ved en tilfeldighet i dag, og har allerede fått verdi, blitt inspirert og økt kunnskapsnivået mitt ved å lese noen av innleggene dine.

    Takk, og masse lykke til videre på reisen!

    1. Hei, takk for innlegg. Når jeg vannfaster drikker jeg kun vann. Jeg supplementerer ikke med elektrolytter, kraft, vitaminpiller eller noe annet. Jeg drikker ikke vann med kullsyre eller smakstilsatt vann. Kun rent vann, kaldt eller varmt. Både vann på flaske eller vann fra springen er ok. Ofte synes jeg det er ok å drikke vann fra springen her i Norge. Jeg pusser tennene hver kveld, men uten tannpasta, kun med vann.

      Det lengste jeg har vannfastet er 36 dager. Det var våren 2017. Våren er en bra tid å gjennomføre en lang faste fordi vi er historisk tilpasset å gå med mindre mat i denne perioden fordi det er på slutten av vinteren og matlagrene i tidligere tider var iferd med å gå tomme. Det er også en tid der det blir varmere i været for hver dag og hver uke, noe som er en fordel når man faster fordi man fryser mer når man ikke spiser.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *