Vaksiner kan klassifiseres utifra hva de inneholder:
- Levende vaksiner (live vaccines)
- Død vaksiner (killed vaccines)
I en levende vaksine er det levende bakterier eller virus. I en død vaksine er det døde (inaktivert) bakterier, døde virus, deler av bakterier, deler av virus.
Levende og døde vaksiner manipulerer immunsystemet på forskjellige måter. Levende vaksiner stimulerer en celle mediert respons (cell mediated response). Mens døde vaksiner stimulerer en antistoff respons.
En levende vaksine vil i seg selv kunne sette igang en immunrespons. Derfor er det ikke nødvendig å tilsette adjuvans i denne. Faren med en levende vaksine er at pasienten utvikler den faktiske sykdommen. En annen fare er at personen ikke nødvendigvis utvikler sykdommen men allikevel blir istand til å smitte andre personer som så utvikler sykdommen.
En død vaksine må tilsettes en adjuvans for at det skal bli en tilstrekkelig immunrespons til at vaksinen er effektiv. En vanlig adjuvans er aluminium. Immuniteten fra disse vaksinene er ofte kortvarig, og vaksinen må tas mange ganger igjennom livet. For eksempel kikhoste, som er en død vaksine, tas ved 2 måneder, 4 måneder, 6 måneder, 1 år, 4 år og når en kvinne er gravid. Den totale dosen aluminium injisert øker jo flere omganger man må ha. Disse pasientene blir typisk mer utsatt for allergier senere i livet.
DTP (diphteria, tetanus, pertussis – difteri, stivkrampe, kikhoste) er en død vaksine. Kikhoste delen inneholder deler av den opprinnelige bakterien, eller toksiner fra denne. Adjuvans er vanlig her.
MMR vaksinen (measles, mumps, rubella – meslinger, kusma, røde hunder) består av levende virus. Oppdatering 5. april 2022. Jeg hørte dette igjen i Megyn Kelly Show, hennes lange intervju med Robert F. Kennedy Jr for 1 eller 2 uker siden. Han sa at mesling vaksinen ikke hadde thimerosal fordi den består av levende virus.
Vannkopper (chickenpox, varicella) vaksine inneholder levende virus.
Ofte finnes en vaksine i flere varianter. WHO beskriver her to typer influensa vaksine, en død som injiseres, og en levende som tas i nesen. Den døde typen kan igjen fås i tre typer, død virus, virus delt i to og deler av virus.
Inspirasjonen til denne bloggposten er fra internett serien Truth about vaccines med Ty Bollinger, episode 1.
I denne episoden nevnes det også høyesterettsdommen Bruesewitz vs Wyeth. I denne dommen går det frem at vaksineprodusenter kan ikke saksøkes dersom vaksinen skader pasienten. Det slås fast at vaksiner er “unavoidably unsafe”. I stedet er det i USA opprettet en vaksinedomstol der vaksineskaded kan få behandlet sine saker og få erstatning. Domstolen og erstatningene finansieres ved at det legges en avgift på 75 cent på hver eneste vaksinedose som selges. For en DTP vaksine, som er en trippeldose, er aviften altså 2,25 dollar. Dette systemet kom i stand fordi for noen tiår siden opplevde vaksineprodusentene et økende antall rettssaker. De sa til politikerne at dersom dette fortsatte ville de slutte å lage vaksiner. Dette var bakgrunnen for vaksinedomstolen og lovgivningen. Det at produsenter skal unntas rettssystemet er ikke en god løsning fordi det gir insentiver til å hasteutvikle vaksiner som kanskje ikke er godt nok testet ut. Vaksiner gis til stort sett alle spedbarn i et stort antall doser. Noen steder er det tvangsvaksinering, eksempelvis i New York. Dette bidrar ikke til å sette lovgivningen rundt vaksiner i et godt lys.