På blodbanken 3 og blod gruppe systemer

På blodbanken er de nøye med å sjekke blodtypen. Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Dette representerer variasjon i ett gen (ABO alleler) som fører til endringer i ett overflateprotein (antigens). Men det er også mange andre overflate proteiner, og deres variasjoner, man sjekker for.

Røde blod celler og platelets detalj.

Idag var jeg igjen på blodbanken på Ski Sykehus. Midt i corona pandemien. Utenfor sykehuset må man melde seg i høyttaleren før døren åpnes. Endel av de som jobber der hadde munnbind. Men ikke de på blodbanken.

Jeg har ikke en fungerende dusj for tiden fordi jeg bor i en hytte. Så jeg spurte om jeg kunne ta en dusj der. Det var ikke mulig. Litt rart når man tenker på hvor mange dusjer det er på et sykehus.

Så jeg gikk rett til blodbanken. Sykepleieren så jeg hadde lav blodprosent (hemoglobin) sist og begynte med en enkel blodprøve. Den viste 13,3. Grensen er 13,5 for å gi blod. Så da ble jeg sendt hjem igjen uten å ha gitt blod. Med to brett med jerntilskudd og ny time til høsten.

Blodprøver på blodbanken.
Blodprøver på blodbanken.

Jeg visste jo egentlig at jeg hadde lave jernverdier. Dette har jeg målt på blodprøver den siste tiden.

På blodbanken er de selvsagt nøye med å teste blodet de mottar. Slik at de ikke risikerer at det er virus i blodet og at de som mottar blodoverføringen på den måten blir smittet.

Hvis man gjennomgår en organtransplantasjon er det en mulighet for at kroppen opparbeider en immunrespons og avviser organet. Et organ fra et annet menneske er jo et fremmedlegeme. En blodoverføring kan sees på som en form for organtransplantasjon. Derfor er det viktig at blod som overføres til en annen person er av en type som ikke medfører immunrespons hos mottaker.

Vi er kjent med at man kan ha blodtypene A, B, AB eller O. Hva man ender opp med avgjøres av variasjoner i ett gen (alleler av dette genet), ABO genet. Folk med blodtype A har antigen A på overflaten av de røde blodlegmene og B antistoffer i serum. B har antigen B på overflaten av celleoverflaten og A antistoffer i serum. AB har både A og B antigens og ingen antistoffer. O har ingen antigens og både A og B antistoffer. Dersom en person med blodtype A får tilført B blod vil B antistoffene i personens serum angripe de tilførte blodcellene.

For meg er det litt uklart hva antigens egentlig er. Mitt bilde av det er at antigens er stoffer som gjør at immunsystemet reagerer – danner antistoffer og angriper cellene med antigenset på overflaten. Jeg tror denne type antigens kalles immunogens. Det finnes også antigens som immunsystemet ikke vil reagere mot. Dette tror jeg kan defineres som overflatemolekyler på celler. De kan være proteiner, karbohydrater eller andre typer. De har viktige oppgaver i cellemembranen. Bare dersom kroppen oppdager antigens som ikke er kroppens egne, vil immunsystemet reagere. Kanskje kan man definere ikke-egne antigens som stoffer kroppens DNA ikke har informasjon til å lage. Kanskje immunsystemet gjør en DNA-sjekk for å avgjøre om et antigens er eget eller ikke? Blood group antigens are surface markers on the red blood cell membrane.

Jeg forstår at en rød blocelle av type A har A antigens på cellemembranen. Men det er litt uklart for meg hvorfor det også er B antibodies i serum. Hvilken funksjon har dette?

Jeg har blodtype A innen ABO.

  • Jeg kan motta A og O blod. Jeg kan ikke motta B eller AB blod – mitt immunsystem vil reagere på B antigens.
  • Jeg kan gi blod til personer med A og AB.

ABO systemet er veldig viktig fordi dersom man får feil blod her vil det bli en kraftig immunrespons. ABO kalles et blod gruppe system. Dette er typisk kontrollert av ett enkelt gen. Det finnes også andre blod gruppe systemer. For eksempel RhD systemet. Noen personer har RhD proteinet på overflaten av de røde blodlegmene. De er RhD positive, eller RhD+. De som ikke har dette proteinet er RhD negative. Dette systemet er også viktig å ta hensyn til ved blodoverføringer.

Et annet blod gruppe system er Kidd. Her er det Jk genet som styrer. Dette har tre alleler, Jka, Jkb og Jk3. Jeg tror det fungerer slik at man får en variant fra mor og en fra far. Hvis man får Jka fra både mor og far vil bare Jka antigens være “egne”. Får man en blodoverføring med celler som har Jkb på overflaten vil det oppstå en immunreaksjon. På blodprøven ovenfor ser det ut til at jeg har to forskjellige Jk alleler, Jka og Jkb. Det betyr at både Jka og Jkb og Jka-Jkb blod er ok for meg. Mitt immunsystem vil ikke reagere på noen av disse. Men Jk3 vil ikke gå.

Cw er litt uklart for meg. Jeg tror dette også er et overflate antigens som kan opptre ved bestemte genetiske variasjoner. Clinical significance of maternal anti-Cw antibodies: a review of three cases and literature. Anti Cw antibody is a low frequency immunoglobulin (IgG) against red cell antigen-Cw. Rh-system: anti-Cw.

Fya og Fyb er for Duffy blod gruppe systemet.

Et annet system er Kell. Ser ikke ut som de tester for det på blodbanken. Det er over 30 kjente blod gruppe systemer.

Og være enten Rh+ eller Th-. Så altså 8 forskjellige blodtyper. Hviliken type man ender med avgjøres av genetikken – variasjoner i genet ABO. Blodtype A har A antigens i cellemembranen. Antigens er proteiner eller andre stoffer. Men en celle har også mange andre gener som gir opphav til membran proteiner og variasjoner av disse.

Blood group antigens.

Blood groups beyond A, B and O.

På blodbanken tester de for Hepatit B Virus og Hepatitt C Virus. Jeg fikk muntlig bekreftet at jeg har tidligere testet negativt for disse. Hvis man har en av disse får man ikke lov til å gi blod.

Dette med blod grupper er viktig og det er mye litteratur rundt det. Human Immunogenetics: Basic Principles and Clinical Relevance.

Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Røde blod celler og platelets.

De to bildene ovenfor er lovlig lånt fra Wikipedia, fra artiklene om Human_blood_group_systems og White_blood_cell.

Vi ser i bildene at hvite og røde blodceller ser helt forskjelige ut. Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene og ut i kroppen Hvilte blodceller er en del av immunsystemet. Platelets spiller en rolle for blodets evne til å koagulere når man får sår. De laget PRP – Platelet Rich Plasma – av blodet mitt da jeg hadde min kavitasjonsoperasjon ifjor i Sveits.

Immunsystemet er komplisert. Det er delt i to – iboende og adaptivt. Det iboende immunsystemet er ikke-spesifikt og hurtig. Det adaptive er spesifikt i det at det genererer spesifikke immunceller (antibody) for å ta seg av hver enkelt type inntrenger (antigens). Lymphocytter er en type hvite blodceller. Navnet kommer fra at de også finnes i lymfesystemet. Undergrupper av lymphocytter er Natural Killer celler, T celler og B celler. NT cellene er en del av det iboende immunsystemet. T og B er del av det adaptive immunsystemet. T celler lages i thymus organet (brissel). B cellene lages i beinmargen. NT celler lages i flere forskjellige organer, blant annet også i thymus og brissel og mandlene (tonsils). NT cellene identifiserer celler infisert med virus ved at de har MHC proteinet på overflaten. De kan også drepe celler som ikke er markert på denne måten. NT celler kan generere cytokine storm (kjent fra corona). Cytokines er signalmolekyler. Til forskjell fra hormoner virker de over korte avstander. De er også en del av immunsystemet. Mer om immunsystemet i en annen artikkel.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *