Push-catch detox og Chris Shade

Push-catch er en protokoll for detox av tungmetallet kvikksølv, aluminium og andre problematiske forurensninger.

Push-catch er utviklet av Chris Shade, som driver firmaet Quicksilver Scientific. Han laget protokollen opprinnelig til eget bruk. Han var forgiftet med kvikksølv fra amalgam, fisk og kvikksølvsøl på laboratoriet på skolen. Han forsøkte kelatorer men ble bare verre. Etter ett års tid på push-catch merket han at det letnet. Jeg har selv brukt push-catch i rundt ett års tid og har tilsvarende erfaring.

Jeg har tidligere skrevet om 14 dager på push-catch.

Hvis du ønsker å prøve protokollen kan du kjøpe flere av produktene hos Lifeextensioneurope, og få 5% rabatt. Mer informasjon lenger ned.

Push-catch prinsipper

Navnet spiller på at første delen av protokollen dytter (push) toksiner fra lever til galleblære og ut i tarmen. Der bruker man en binder til å fange opp (catch) toksinene så de går ut av kroppen i avføringen og ikke resirkuleres.

Fremgangsmåten: først tar man bitre urter og eventuelt andre bitterstoffer. Disse stimulerer leverens avgiftningsfunksjon. Leveren øker produksjon av gallesaft (galle, på engelsk: bile). Gallen går ned i galleblæren der den lagres til neste gang man spiser et fettholdig måltid. Da dumpes gallen ned i tarmen for å hjelpe til med fordøyelsen. Leveren filtrerer ut tungmetaller og andre forurensninger fra leveren og dumper de i gallen. Galle har altså flere funksjoner – bidra med avgiftning, fordøye fettholdig mat og rense tarmen for patogener. Tungmetallene går ut av kroppen i avføringen.

Noen prinsipper for denne protokollen:

  • Eliminere tungmetaller gjennom tarmen (avføring) istedenfor å gå via nyrene (urin). Dette reduserer belastningen og risiko for skade på nyrene, som er ømfintlige organer.
  • Bruker kroppens egne avgiftningsorganer (lever, galleblære, tarm) og stimulerer disse.
  • Enkel å gjennomføre.
  • Lav risiko når det gjøres riktig.
  • Fleksibel protokoll som kan tilpasses egen hverdag. Man behøver ikke gjøre den hver dag. Man kan varierer måltidet den gjøres i forbindelse med – jeg liker å gjøre den i forbindelse med frokost, men det er mulig å heller gjøre den i forbindelse med andre måltider. Man behøver ikke bruke Quicksilver Scientific produkter – man kan bruke andre bitterstoffer og bindere.

Man kan ta protokollen to ganger om dagen. Jeg pleier å gjøre det kun om morgenen, før frokost.

Det er en risiko for at gallen resirkuleres i kroppen når den kommer ut i tarmen. Risikoen for dette øker dersom

  • Man har en dårlig tarmflora (noe mange har idag)
  • Det er mye galle med mye tungmetaller (noe denne protokollen er rettet mot å generere)
  • Kommer man seg på toalettet på morgenen reduseres trykket i tarmen og man får bedre detox og mindre sjanse for redistribusjon. Varmt vann og en liten kaffe er to ting som stimulerer tarmen. Det finnes også andre naturlige metoder.

Mellom bitterurtene og frokosten må man derfor ta en binder. Dette er et stoff som binder seg til tungmetallene i tarmen og sørger for at de går ut av kroppen og ikke resirkuleres.

Hvis man ikke tar binderen føler man seg fort dårlig etter frokosten. Noe av tungmetallene og andre forurensninger havner i blodet, treffer hjernen og man føler seg dårlig. Tungmetallene kan endte opp og lagres på steder i kroppen som er verre enn der de var før. Så det å ta en binder er en meget viktig del av protokollen. Jeg har eksperimentert en gang eller to med å ta protokollen uten binder, og det fungerte dårlig. Jeg fikk vondt i hodet og følte meg ikke bra.

Binderen må tas adskilt fra bitterurtene, og fra frokosten, med minst en halv time. Ellers risikerer man at den binder urter og næringsstoffer.

  • Man bør ikke være konstipert når man gjør protokollen. Det hindrer at kroppen kvitter seg med tungmetaller og andre toksiner. Vi vil gå på toalettet minst en gang om dagen, helst 2 eller 3. Hvis man er veldig konstipert kan man få redistribusjon. Da gjør man vondt verre og det er bedre å droppe protokollen. Man kan få igang tarmen med magnesium, C-vitamin, castor oil (lakserolje) og endel andre metoder.

Fremgangsmåte

Protokollen er fleksibel og det er flere måter å gjøre det på, så lenge man forstår prinsippene. Det er tre steg:

  • Bitterurter for å stimulere galle.
  • Binder for å hindre redistribusjon.
  • Frokost med fett og proteiner for å tømme galleblæren i tarmen.

Det beste er å legge seg tidlig og stå opp tidlig. Da har man god tid til protokollen før det er tid for frokost.

Etter å ha stått opp drikker jeg alltid en kopp eller to vann, ofte varmt. For å slukke tørsten etter natten og sette igang tarmen. Ofte tar jeg et par kapsler Malic Acid med vannet. Malic Acid løser opp gallesten. Jeg venter et par minutter. Så tar jeg protokollens første del. Bitterurtene skal ikke svelges rett ned, de skal holdes i munnen så lenge som mulig. Grunnen er at det er bitter reseptorer i munnen. Disse stimulerer galle produksjon i leveren.

Ofte tar jeg:

  • QS Artemisinin. 1 teskje.
  • QS BitterX. 4 pumper.
  • BodyBio PhosphatidylCholine (PC).
  • Kanskje tar jeg en pipette med Indigo Herbs Myrrh.

Artemisinin og BitterX er bitterurter. Det er Myrrh (myrra) også. PC gjør at gallesaften tynnes ut så den flyter lettere. BitterX inneholder blant annet Gentian rot, som er en velkjent bitterurt med blå blomster. Det er mulig å bruke protokollen med bare en bitterurt, for eksempel BitterX, hvis man ikke har alle de 4 ingrediensene ovenfor.

Nå venter jeg minst en halv time. Ofte mer, avhengig av når jeg sto opp. Kanskje tar jeg et par tillegg til protokollen i denne tiden:

  • En liten kopp kaffe
  • En liten slurk hjemmelaget liposomal vitamin C

Kaffen er økologisk, av topp kvalitet, hele bønner kvernet i min egen Encore kaffekvern, tilberedt i fransk presse. Jeg liker Purity Coffee fra USA. Jeg liker også den etiopiske kaffen Yirgachef som de har på Røtter. Kaffe av god kvalitet har bitteregenskaper så den passer inn i protokollen. Kaffe stimulerer tarmen. Dersom man kommer seg på toalettet før man tar binderen er det det aller beste. Eventuelt man kommer seg på toalettet etter binderen men før man spiser frokost. Protokollen fungerer bedre dersom man kommer seg på toalettet på morgenen. Det blir en bedre detox og mindre sjanse for redistribusjon.

Vitamin C gir immunsystemet en liten dytt og virker muligens også avgiftende.

Det skal være minst en halv time mellom kaffe eller noe annet (unntatt vann) før man tar binderen. Å ta binder er en viktig del av protokollen og kan ikke utelates. Hvis man ikke tar binderen vil ikke protokollen fungere og man vil fort gjøre vondt verre. Den vanligste binderen er

  • QS UltraBinder. Et par spatler rørt ut i vann.

En annen binder jeg ofte bruker er en blanding av

  • Biopure ZeoBind og QS IMD. Et par spatler rørt ut i vann.

Bindere består ofte av leire (clay). Dette er et stoff med elektriske egenskaper. Man skal ikke håndtere leire med metallredskaper fordi de elektriske egenskapene endres. Man skal bruke en trespatel.

ZeoBind binder aluminium og en del andre ting. Men muligens ikke kvikksølv. IMD binder kvikksølv. Jeg tar en boks med ZeoBind og blander oppi en halv “boks” IMD. (IMD, Intestinal Metal Detox, kommer i en liten glassbeholder på størrelse med et reagensglass). Så rister jeg det hele så det blander seg.

Jeg har prøvd å bruke Biopure Chlorella Pyredinosa som binder men det fungerte ikke. Jeg fikk vondt i hodet.

Nå venter jeg minst en halv time. Så er det klart for frokost, inneholdende fett og animalske proteiner. Spesielt olivenolje gjør at galleblæren kraftfult tømmes i tarmen. Så en frokost med olivenolje er gunstig. Man kan også bruke smør (økologisk, selvsagt). Kokosnøttolje fungerer ikke. Jeg tror heller ikke linfrøolje fungerer. Lurt å holde seg til olivenolje og smør.

Her er noen frokostforslag:

  • Varme kokte egg med økologisk smør fra Røros meieriet
  • Kalde egg fra igår med olivenolje
  • Stekt egg og bacon og grønnsaker med ekstra smør
  • Dampet fisk og grønnsaker med smør
  • Kylling eller noe annet som har stått på slow cooking over natten. Med ekstra smør.
  • Levergryte med grønnsaker og ekstra smør. Økologisk innmat er sunt.

Man skal ikke spise for mye til frokost. En middels stor frokost er bra. Så det er bra med plass i systemet til gallesaft. Etter frokost kan man sitte stille i 10 minutter og la kroppen jobbe med fordøyelsen. Det er lurt uansett om man bruker protokollen eller ikke.

Tungmetaller og andre forurensninger forlater kroppen i avføringen.

Protokollen er fleksibel i det at man kan ta noen dager på, og noen dager av. Den fungerer selv om man ikke tar den hver dag. Helst skal man ta den 10 dager på, og så ha ha 4 dager pause. Dette har å gjøre med at kroppens avgiftningsegenskaper stimuleres i en syklus på 10 dager.

Email fra QS: Using the Push Catch is very flexible. You can use it 2 days on/2 days off if that is what works best for you. You can think of each dose as a discreet detox in itself. There is an advantage to using it 10 days on/4 days off. You build up a “momentum” to the Nrf2 expression that peaks at 10 days. After that it starts to drop off back to baseline so you need to take at least 4 days off.

Man kan også spise en vegansk frokost – jeg ville da valgt olivenolje: Just one more question – when eating vegan on the protocol, what would be a good meal to have for breakfast, to get the bile moving? I eat a lot of hot vegetable-bean-potato stews, with added fat, preferably flax oil. Would that work? YES, THAT WILL WORK. ALSO BITTER HERBS AND GREENS.

Jeg tror push-catch protokollen er effektiv. Jeg mener at etter rundt ett år på denne protokollen merker jeg bedring. Bedre søvn, bedre kognitive egenskaper. Ting begynner å gå riktig vei. Det som er bra med denne protokollen er at den behandler en av rotårsakene. Det er ikke midlertidig symptomlindring, det er permanent bedring. I og med at vi lever i en giftig verden og hele tiden får i oss forurensninger, bør man ta protokollen med jevne mellomrom også etter at man er blitt frisk.

Produktbilder

Malic Acid løser opp gallestein

Malic acid gjør at store gallestein løses opp i små. Kan tas hver morgen. Malic acid tas spesielt i når man tar liver-gallbladder flush. Dette står det om andre steder på bloggen.
Malic acid gjør at store gallestein løses opp i små. Kan tas hver morgen. Malic acid tas spesielt i når man tar liver-gallbladder flush. Dette står det om andre steder på bloggen.

Bitterurter for å stimulere galle

BitterX fra Quicksilver Scientific. Dette er en liposomal blanding av bittre urter. Blant annet Gentian. Slike urter stimulerer leveren til å lage gallesaft. Dette bedrer kroppens avgiftning.
BitterX fra Quicksilver Scientific. Dette er en liposomal blanding av bittre urter. Blant annet Gentian. Slike urter stimulerer leveren til å lage gallesaft. Dette bedrer kroppens avgiftning.
Gentian - en velkjent bitterurt. Kan inngå i push-catch protokollen.
Gentian – en velkjent bitterurt. Kan inngå i push-catch protokollen.
Myrrh (fra Indigo Herbs, til høyre i bildet) er også en bitterurt. Kan fint inngå i protokollen. Jeg tar den ofte sammen med phosphatidylcholine.
Myrrh (fra Indigo Herbs) er også en bitterurt. Kan fint inngå i protokollen. Jeg tar den ofte sammen med phosphatidylcholine.

Phosphatidylcholin for å få bedre galleflyt

BodyBio Phosphatidylcholine (PC). Gjør at gallesaften blir mer tyntflytende. Og også bra for cellemembraner.
BodyBio Phosphatidylcholine (PC). Gjør at gallesaften blir mer tyntflytende. Og også bra for cellemembraner.
BodyBio PC (phosphatidylcholine), ny etikett. Jeg kjøpte denne på centrosan.de (centrosan.com)
BodyBio PC (phosphatidylcholine), ny etikett. Jeg kjøpte denne på centrosan.de (centrosan.com)
Phosphatidycholine (PC) fra Quicksilver Scientific. Gjør at gallesaften fortynnes og flyter lettere. Også bra for cellemenbraner.
Phosphatidycholine (PC) fra Quicksilver Scientific. Gjør at gallesaften fortynnes og flyter lettere. Også bra for cellemenbraner. Jeg bruker ofte PC fra BodyBio men QS sin er også meget bra.
KI Science MicroPhos. KI står sannsynligvis for Klinghardt Institute. Dette er egentlig phosphatidylcholine fra Quicksilver Scientific, bare rebranded. Klinghardt liker åpenbart QS produktene. Fra purified soybean lechitin.
KI Science MicroPhos. KI står sannsynligvis for Klinghardt Institute. Dette er egentlig phosphatidylcholine fra Quicksilver Scientific, bare rebranded. Klinghardt liker åpenbart QS produktene. Fra purified soybean lechitin.

Bindere for å hindre redistribusjon

En binder. Quicksilver Scientific Ultrabinder. Den inneholder blant annet activated charcoal og IMD.
En binder. Quicksilver Scientific Ultrabinder. Den inneholder blant annet activated charcoal og IMD.
IMD, Intestinal Metal Detox, fra Quicksilver Scientific. En binder. Den binder tungmetaller som kvikksølv. Den er basert på grunnstoffet silikon (silica). Veldig bra, og spesielt når man blander den med ZeoBind fra Biopure.
IMD, Intestinal Metal Detox, fra Quicksilver Scientific. Den binder tungmetaller som kvikksølv. Den er basert på grunnstoffet silikon (silica). Veldig bra, og spesielt når man blander den med ZeoBind fra Biopure.
ZeoBind blandet med et halvt glass IMD blir en veldig bra binder. Binder til mange toksiner og ikke så mye til næringsstoffer. Pectasol-C er en annen bra binder.
ZeoBind blandet med et halvt glass IMD blir en veldig bra binder. Binder til mange toksiner og ikke så mye til næringsstoffer. Pectasol-C er en annen bra binder. Man kan variere mellom disse på push-catch protokollen. Det er bra å ikke ta den samme binderen hele tiden fordi man risikerer at også næringsstoffer bindes og da vil man ikke binde de samme næringsstoffene hele tiden.

Frokost med fett og proteiner frigjør galle til tarm

Push-catch produkter

Push-catch protokollen er utviklet av Chris Shade. Han startet etterhvert firmaet Quicksilver Scientific (QS). De har laget mange produkter som kan brukes på protokollen. De har generelt produkter av meget høy kvalitet. Eksempelvis er BitterX en kraftig bitterurt blanding som gjør jobben. Chris Shade har mange foredrag på youtube og andre steder der biokjemien i protokollen gås gjennom i detalj.

Firmaet Lifeextensioneurope er distributør av QS produkter i Europa. Jeg har et samarbeid med dem. Hvis du ønsker å prøve protokollen kan du kjøpe produkter der og bruke koden 60274569. Du får da 5% rabatt. Jeg mottar en 10% kommisjon når noen bruker min kode. Bare å ta kontakt i kommentarfeltet dersom du har spørsmål rundt protokollen.

Jeg kjøper BodyBio Phosphatidylcholin fra Centrosan i Tyskland (centrosan.de). Man kan like gjerne bruke PC fra Quicksilver. BodyBio sin er mer tyktflytende. Begge er veldig bra. PC lages fra lecithin enten fra soya eller solsikkefrø. Det er noe uklart hva som er best.

Firmaet UnoVita i Norge selger endel QS produkter.

På iherb kan man kjøpe Gentian bitterurt. Jeg har kjøpt en annen bitterurt, myrra (myrrh) på ebay hos Indigo Herbs. Chris Shade snakker ofte varmt om Myrrh.

Andre detox protokoller

Jeg har prøvd flere avgiftningsprotokoller. Blant annet:

  • Andy Cutler kvikksølv avgiftning
  • Chlorella Pyredinosa 40 tabletter en halv time før ett måltid
  • Daniel Pompa har en protokoll CytoDetox, Tru Cellular Detox. Jeg har ikke forsøkt den enda.
  • Vannfaste. Det har jeg gjort flere ganger. Lengst så langt er 36 dager.

Cutler protokollen liker jeg ikke fordi man må stå opp midt på natten og ta tilskuddene. En god natts søvn er den beste avgiftning, naturlig og gratis. Å måtte stå opp for å ta Cutler tilskudd forstyrrer søvnen. Tungmetaller elimineres via nyrene. Jeg prøvde denne protokollen som noe av det første jeg gjorde etter jeg forsto jeg var syk i 2010. Protokollen fungerte ikke engang for meg – jeg ble ikke bedre, jeg ble verre.

Jeg liker Chlorella. Det fungerer ikke som binder i push-catch. Men å ta 40 chlorella tabletter en halv time før et måltid gjør meg ingenting. Chlorella inneholder bra næringsstoffer og har også en avgiftende effekt. Man må være nøye med at chlorellaen man bruker er topp kvalitet uten forurensninger. Biopureus Chlorella Pyredinosa er meget bra. Man kan ta chlorella før lunch/middag, samtidig som man tar push-catch til frokost.

Bildet av Gentian blomsten i et emblem er lovlig lånt fra wikipedia, https://en.wikipedia.org/wiki/Gentiana

CBD i protokollen

Oppdatering 5. mai 2022. Jeg hørte et intervju med Chris Shade på mycotoxinsummit i slutten av april 2022. Han sa at fullspektrum CBD olje var gunstig å ta med i push-catch protokollen. Jeg tror effekten var at nervesystemet ble mer parasympatetisk så man detoxet bedre. Jeg sendte en email til Quicksilver Scientific og spurte om dette.

PS: I do the push-catch detox protocol with bitterx, PC and ultrabinder. Chris Shade said in an interview that CBD oil can also be added to the protocol. How does one do that? Do you eat CBD oil together with bitterx? What benefits comes with adding CBD oil to the protocol?

Quicksilver support: Yes, you can just take the CBD with the other supplements, or anytime throughout the day, you might need it more than other times. For that combination, CBS is usually added for the anti-inflammatory effect that it has on the body, assisting with the detoxing process.

Man kan lovlig kjøpe CBD olje hos Formula Swiss. De har en norsk versjon av nettsiden.

Oppdatering 24. februar 2023. Idag hørte jeg dag2 av Zonia Toxin Free summit, produsert av Stefan Apostolov. Etter 52 minutter er Christopher Shade. Han snakket om kvikksølv og nevnte at han hadde hatt motivasjonsguruen Tony Robbins som klient. Robbins hadde endret diett fra vegetar til paleo der han spiste proteiner fra tunfisk og sverdfisk. Dette er fisker som blir gamle. Kvikksølv bioakkumuleres og de blir etterhvert kvikksølvbomber. Tony Robbins fikk fløyet inn fisken fra Hawaii. Et område med ekstra høye kvikksølvnivåer. Han ble etterhvert syk til et punkt der han trodde han skulle dø. Han begynte på push-catch protokollen og er nå på 10ppb. Fra fb til Tony Robbins September 6, 2018. Most people aren’t aware that they’re suffering from mercury poisoning. With the help of Dr. Shade at Quicksilver Scientific, I’ve gone from a toxic level of 123 down to level 10 (you can die at the level of toxicity I was at)! Han forteller i videoen at han ikke methylerer. Ikke umulig han har en MTHFR mutasjon.

Oppdatering 12. mars 2023. 5 Proven Benefits of a Good Cleanse by Aubrey Marcus. https://www.aubreymarcus.com/blogs/aubrey-marcus/5-proven-benefits-of-any-good-cleanse

Christopher Shade. Chris Shade.

23andme gentest og MTHFR

Jeg tok en gentest hos 23andme i 2009. Rådataene viser at jeg er MTHFR compound heterozygous. Jeg har begge de to kjente “feilene” C677T og A1298C. Men bare i ett av mine to MTHFR gener, ikke i begge. Sånn sett besitter systemet mitt all informasjon for å lage de riktige aminosyrene.

DNA er et kjent molekyl. Molekylet lagrer informasjon. Litt på samme måte som en harddisk kan lagre informasjon. Informasjon er en persons arvemateriale. Dette er oppskrifter på å lage kroppens proteiner, og med det egenskapene. I Norge har mange oppskriften på å lage proteinene som danner blå øyne. Eller brune øyne.

Mange har oppskriften på både blå og brune øyne – fordi vi har to DNA molekyler, ett fra far og ett fra mor. Hvert DNA molekyl er lagret i en spesiell geometrisk struktur – et kromosom. De to kromosomene er lagret sammen i et kromosompar i kjernen i hver celle i kroppen.

MTHFR genet koder ikke for synlige egenskaper, men blant annet for evnen til å avgifte miljøgifter vi får i oss.

mthfr-og-23andme-w-bilde16-email-23andme-20091117-data-available
Email 23andme 17. november 2009.

Oppdatering 6. juli 2023. Under nylig 40 dager vannfaste leste jeg boken Focus on Homocysteine and the Vitamins Involved in Its Metabolism Enlarged av Christina Bolander-Gouaille. Det var endel bra info. Ganske mye av det kunne jeg fra før. Forfatteren er svensk. Hun henviste ofte til den norske universitetslegen Per Magne Ueland.

Selfhacked dot com What are MTHFR Genes/Polymorphisms (C677T, Rs1801133)? Methylation is the basis of epigenetics, the study of how the environment affects our genes. Our environment, lifestyle, and diet are all factors that can turn genes on or off. Relevant for health, aging, and chronic diseases like cancer. Kanskje dette betyr at har man MTHFR dysfunksjon fungerer ikke sunn livsstil like godt. methyl-life dot com Pyridoxine (Vitamin B6) and MTHFR.

MTHFR metylering blodprøve USA hdri-usa dot com. Metylering blodprøve Nederland worldhealthlaboratories dot com. New England Biolabs neb dot com Identifying DNA Methylation.

RNA og DNA

RNA molekylet er et enklere molekyl enn DNA, men inneholder samme informasjon. RNA molekylet er en lang kjede av tusenvis av fire forskjellige byggesten molekyler: Adenosin (A), Thymin (T), Cytosin (C), Guanin (G). Disse fire kalles nukleotider. Informasjonen i RNA molekylet ligger i rekkefølgen på disse. Eksempelvis: AATCAATGGG er forskjellig fra AAACAATGGA. I en tenkt situasjon kan den første varianten kode for blå øyne, den andre for brune. Cellene i øynene kan bruke denne informasjonen for å lage blå eller brune øyne.

RNA er et langtstrakt molekyl som ligger i en spiralform. DNA er egentlig ett RNA molekylkjede pluss en backup spiral. De to kjedene er geometrisk som en dobbelt spiral der en og en nukleotid i den ene spiralen har en kjemisk binding til en nukleotid i den andre. En A i den ene kjeden vil alltid være bundet til en T i den andre. En C vil alltid være bundet til en G. Dersom man får en skade på DNA molekylet vil denne redundansen gjøre at molekylet kan repareres. I cellekjernene ligger derfor arvematerialet lagret som DNA, og ikke RNA. Når cellen vil bruke DNA til å lage proteiner, sendes en RNA kopi ut av cellekjernen til cellens proteingenererende strukturer.

Et barn mottar ett DNA molekyl fra far og ett fra mor. Dobbeltspiralen DNA er igjen lagret i 23 “hauger” – kromosomer. Eller egentlig – kromosompar. 23 par der hvert par består av en del av hvert av de to DNA molekylene. Hvert kromosom inneholder et sett med gener.

Det er egentlig litt misvisende å si at 23andme kartlegger DNA molekylet til kunden. 23andme kartlegger *begge* DNA molekylene til kunden. Både det som kunden fikk fra sin mor, og det som kunden fikk fra sin far.

Ett gen en nukleotidesekvens med nok informasjon til å lage et protein. Gener er egentlig “blueprints” – oppskrifter på hvordan kroppen eksempelvis lager blå øyne. Hvilke deler av DNA molekylet som brukes er avhengig av hvilke celler man betrakter. I øynene vil de delene av DNA’et som koder for proteiner her brukes mye.

Hvis far har blå øyne og mor har brune kan det skje at barnet får ett gen som koder for blå øyne, og ett som koder for brune. Hvilken øyenfarge får da barnet? Noen gener er dominante. Typisk øyenfarge. Noen kan man påvirke med livsstil (epigenetikk) – for eksempel evne til avgiftning.

Kartlegging av arvematerialet

Det er idag mulig å kartlegge ens eget arvemateriale. Mange firmaer tilbyr dette. Man sender inn en spyttprøve. Denne prøven inneholder kroppens komplette arvemateriale og er tilstrekkelig til at “DNA profilen” kan lages.

En persons arvemateriale kart vil si å få tilsendt den komplette nukleotide sekvensen av A, T, C og G fra *begge* RNA molekylene (DNA molekylene). For eksempel: AATCAATGGGTTATCCG… som kunden fikk fra sin mor, pluss ATTCAAGGGGTAATCCC… som kunden fikk fra sin far.

Jeg, og samboeren min på det tidspunktet, gjorde DNA analyser hos 23andme høsten 2009. (På dette tidspunktet var jeg iferd med å forstå at jeg ikke var frisk. Et par måneder før 23andme tok vi hårmineralanalyse som viste at jeg hadde et kvikksølvproblem, samt mange næringsstoff mangler inkludert magnesium.)

Resultatene man får er på to nivåer:

  • Unøyaktige fun-facts om egenskaper og geografisk opphav. Dette er de “offisielle” resultatene. Hos meg står det for eksempel at jeg sannsynligvis ikke har hår på ryggen (feil, jeg har hår på ryggen). Og at jeg ikke har smilehull (riktig). 23andme skriver dette utifra gjeldende kunnskap om betydnigen av forskjellige gener. Noe er tildelse kjent, og da tar de det med, mye er uklart og da er det ikke med. De tar heller ikke med kreftgener og andre dårlige nyheter de mener vi bør skjermes for.
  • Rådataene. De eksakte nukleotide sekvensene. Dette er testens virkelige verdi. Men ikke så lett tilgjengelig. For å få noe ut av slike gentester må man sette seg ned og lære det grunnleggende. Fra 23andme får man ikke de komplette DNA sekvensene, men omtrent en halv million nukleotider (rådatafilen har omtrent 546 000 linjer). De viktigste?

Fun fact: hårtap

Mange av fun-factsene går på hår. Jeg får blant annet vite:

  • Early hair loss: Likely no hair loss. (FEIL)
  • Bald spot: likely no bald spot. (FEIL)

Jeg begynte å miste hår da jeg var rundt 32 år. På farssiden av familien har alle hår som 16-åringer. Og jeg likner på dem i ansiktet. Så har alltid lurt litt på hvorfor jeg begynte å miste hår. Selv genene mine tilsier altså at jeg ikke skulle miste hår. Jeg tror det har å gjøre med kvikksølv forgiftning og de andre tingene, som jeg skriver om på denne bloggen. Hårtap er et av mange symptomer på kvikksølvforgiftning. Se bilder av meg nedenfor.

Her er noen flere fun facts:

23andme og genetisk helse, side1, utdrag1.
23andme og genetisk helse, side1, utdrag1.

Rådata

Nedenfor er et lite utdrag fra mine rådata.

Et gen består som sagt av et sett nukleotider. Innen ett gen er det noen få nukleotider som ofte varierer fra person til person. Disse kalles alleler av genet (varianter). Den versjonen av genet som de fleste har kalles genets “wild type”. Og så har man noen vanlige variasjoner, som kalles alleler.

Rådataene fra 23andme er ikke alle nukleotidene. Ikke alle posisjonene vises. Filen med rådataene hadde 546562 linjer. Dette er altså antall posisjoner som er med. Uklart hvordan disse er valgt ut. De har sikkert inkludert alle posisjoner med kjente genetiske variasjoner. Fra tabellen ser vi at første nukleotide som er med er posisjon 752566. Mens siste kjønns nukleotide er posisjon over 59 millioner.

rsidchromosomepositiongenotype
Første:
rs3094315
1752566AG
rs393483411005806TT
rs944237211018704AA
Siste vanlig:
rs2285395
2251178090GG
Kjønns fra begge (?) rs4933045X294201CT
Kjønns fra mor:
rs5939319
X2700157G
Kjønns fra far:
rs11575897
Y2655180G
Siste kjønns rs2334083Y59032331C
Første mitokondrial DNA (fra mor)
i4001200
MT3T
Siste mito i3001931MT16547C
  • Position i tabellen angir nukleotide posisjon referert til et referanse menneskelig genom. Her er altså DNA molekylet “rullet ut” og man har nummerert hvert eneste byggesten (nukelotid) i molekylet.
  • Chromosome angir hvilket kromosom genet er del av.
  • rsid er en 23andme referanseid. Uklart hvorfor de behøver referanseid når de har position.
  • Genotyp angir verdien til begge nukleotidene, både den man fikk fra mor, og den fra far: genotype call oriented with respect to the plus strand on the human reference sequence. We are using reference human assembly build 37 (also known as Annotation Release 104).

Tolkningen av genotyp:

  • Hvis de to bokstavene er like, betyr det at DNA molekylet fra mor og far er identisk her. Hvis begge disse er “wild” varianten er det bra. Hvis begge er en allele, er det ofte ikke så bra (men det kan være bra – noen alleler har mange bra egenskaper).
  • Hvis de to bokstavene ikke er like, har man både den vanlige “wild” varianten, og en allele. Hvis allelen ikke er bra kan det hende man bør ha et livsstilfokus på å aktivere “wild” varianten slik at den vil dominere.
  • Når det står AG betyr det at den ene nukleotiden inneholder A og den andre inneholder G. Da vet vi at den første er A-T fordi A binder seg bare til T. Og den andre er G-C fordi G binder seg bare til C.

Oppdatering 24/8-2020: If you are able to find the corresponding rsID for the mutation of interest, you can see if this SNP is included on our platform using the Browse Raw Data feature here. Eks COMT, valine to methionine mutation at position 158 (Val158Met) rs4680. Jeg har A/G på rs4680.

Min MTHR

MTHR er et viktig gen med mange funksjoner i kroppen

  • MTHFR produserer et enzym som gjør at homocystein (en aminosyre) omdannes metionin (en annen aminosyre) og methylfolat (en bioaktiv form for vitamin B9).
  • MTHFR bidrar til dannelse av glutathione. Dette er kroppens viktigste stoff for avgiftning. Glutathione fjerner tungmetaller og andre gifter fra kroppen.

MTHFR har to kjente alleler:

  • C667T
  • A1298C

Når det står C667T betyr det: 667 er posisjonen til nukleotiden innen genet. C er “wild” varianten. Allelen oppstår når C er byttet ut med T.

23andme leser et nukleotidepar i motsatt retning av notasjonen C667T. Istedenfor C leser de G (C binder alltid til G). Istedenfor T leser de A (T binder alltid til A). Hvis man i 23andme rådataene har GG for på plass 667 i genet har man ingen feil. Har man A er det en feil. For 1298 nukleotiden er det TT som betyr ingen feil.

Notasjonen 667CC er når man har wild varianten i begge kromosomene. Dette er regnet for å være den beste varianten.

Notasjonen 667CT betyr at man har wild varianten i det ene kromosomte, og allelen i det andre. Ofte er avgiftning ikke like effektiv her. På den annen side – man har ihvertfall informasjonen og kanskje kan man ved livsstil få wild varianten til å være den aktive. Hvis allelen også har bra egenskaper – kanskje kan man også aktivere disse? Best of both worlds.

Notasjonen 667TT er når man har allelen i begge kromosomene. Dette kan være uheldig fordi da har man (muligens) ikke koden til å produsere viktige stoffer kroppen behøver.

Fra mine rådata:

rsidchromosomepositiongenotypeKommentar
rs1801131111854476GTA1298C
rs1801133111856378AGC677T
  • På begge disse kjente stedene i MTHFR har jeg et avvik. Ingen av disse to stedene har wild varianten i begge mine kromosomer. Det som vanligvis skjer da er at kroppen har litt dårligere evne til å avgifte enn for de som har wild varianten begge steder. Så da må man anstrenge seg litt mer for å leve sunt og rent.
  • Ingen av de to stedene har allele i begge kromosomene. Så det er bra. Jeg innehar all informasjon for å lage glutathione etc, det er bare snakk om å aktivere den riktige varianten av genet.
  • Har jeg en feil i hvert kromosom, eller et “perfekt” kromosom og ett med to feil? A1298C går galt når A blir til C. A binder seg med T, C binder seg med G. Jeg har GT. A og T er derfor bra. C og G er ikke bra. Mitt “første” DNA molekyl har feilen, det andre er riktig. hva så med C677T. Det går galt når C blir til T. C binder seg til G, begge disse er bra. T binder seg til A, begge disse er allelen. Jeg har AG. Det først DNA molekylet er altså en allele, det andre er “perfekt”. Konklusjon: jeg har et kromosom med to MTHFR alleler. Og ett som er “perfekt” – uten noen av disse to allelene.
  • Hvis man skal ha to feil så er det bedre å ha feil på to forskjellige steder, enn samme feil i begge kromosomene! Fordi da har man tross alt all informasjonen (alle oppskriftene) lagret. C677T and A1298C Polymorphisms of the Methylenetetrahydrofolate Reductase Gene: Incidence and Effect of Combined Genotypes on Plasma Fasting and Post-Methionine Load Homocysteine in Vascular Disease.
  • Min MTHFR variant kalles compound heterozygous. Jeg har feil i begge nukleotidene, men bare enkeltfeil, ingen dobbeltfeil.

Min venninne C og MTHFR

Oppdatert 17. september 2021. Jeg har en venninne som også har tatt 23andme gentest.

mthfr-og-23andme-venninne-mthfr-2
Venninne MTHFR
  • Hun har perfekt 677 nukleotid (riktig nukleotid er CC i offisiell notasjon, som blir til GG i 23andme notasjon.
  • Hun er homozygous i A1298C (riktig nukleotid er AA, som blir TT i 23andme notasjon. Ingen av hennes er TT. Begge er GG i 23andme notasjon, som blir til CC i offisiell notasjon.)

Både hun og jeg har MTHFR feil. Men hun er perfekt i den viktigste av de to nukleotidene. Sannsynligvis er det min feil som gir størst reduksjon i kroppens evne til å metylere, avgifte etc.

Litt om mor og far

Jeg har ett “perfekt” MTHFR – uten noen av de to kjente feilene. Mens det andre har begge to. Det betyr at fra en av mine foreldre fikk jeg et “feilfritt” MTHFR mens fra den andre foreldren fikk jeg ett med dobbel feil.

Kanskje moren min hadde en haug med feil på i sine MTHFR gener og at det var hun som ga meg det med dobbel feil. Og at hennes MTHFR defekter bidro til at hun døde så tidlig (da jeg var 8, av lungekreft)?

Faren min lever idag i beste velgående (såvidt jeg vet, vi har ikke kontakt, men jeg vet han lever, han bor i Moss og jeg hadde fått beskjed om han var død). Kanskje han har gode MTHFR og at det hjelper?

I was diagnosed with heterozygous MTHFR mutations C677T and A1298C. Did I inherit this from one or both parents and could I have passed it on to my children? Begge mutasjonene oppsto spontant i to forskjellige individer. De føres så videre til deres barn. Når to personer der begge mutasjonene er tilstede får barn, kan barnet ende opp med begge. Sentralt for å forstå mekanismene i dette er hvordan barnets gener dannes fra foreldrenes. Det er ikke så enkelt at barnet bare får ett DNA molekyl fra mor og ett fra far. Det skjer en mixing på gennivå, og muligens SNP nivå, underveis. Jeg mangler litt kunnskap rundt dette foreløpit så det får bli til en annen bloggpost.

Homocystein og MTHFR

På siste blodprøvene jeg tok, for utredning av stoffskifte, hadde jeg homocystein litt høyere enn optimalt. En årsak til dette kan være variasjonen jeg har i MTHFR. Ved hjelp av informasjonen i MTHFR genet produserer kroppen et enzym som omgjør aminosyren homocystein til methionin og biotilgjengelig vitamin B9. Når denne prosessen ikke går optimalt vil det hope seg opp homocystein.

Takk til lege Joakim Iversen som påpekte dette.

Min MTHFR variant kalles Compount Heterozygous.

MTHFR genet til kamerat. Compound heterozygous og informasjon.
MTHFR genet til kamerat. Compound heterozygous og informasjon.

To foreldre til ett barn

Et menneske A har DNA lagret i 23 kromosompar. Et par fra A’s mor, ett par fra A’s far. Ett menneske har altså to stykk av genet som koder for øyenfarge. Kanskje koder den ene varianten for blå, og den andre for brun.

Anta en mann A og en kvinne B skal bli foreldre til C. A og B sender hvert sitt DNA molekyl til C. Som her altså vil lagres parvis, i kromosomer. Hvordan lages DNA molekylet som A sender til C? Det lages i en tilfeldig prosess der A sine to kromosomer (to DNA molekyler) settes sammen til ett enkelt DNA molekyl. DNA molekylet far sender videre til avkommet er altså mix-and-match fra far sine to DNA molekyler. Som så kombineres med et tilsvarende DNA molekyl fra mor. Disse to DNA molekylene inneholder oppskriften på C. De utgjør C sine 23 kromosompar.

På denne måten kan C arve egenskaper ikke bare fra foreldrene men også fra tidligere generasjoner. Den tilfeldige prosessen som danner ett DNA molekyl fra ett kromosompar gjør at søsken har forskjellige arveegenskaper.

En person har unike egenskaper fra (minst) to prosesser:

  • mix-and-match der to DNA molekyler blir til ett hos hver av foreldrene.
  • genforandringer som oppstår underveis i personens liv. Her er det ihvertfall to mekanismer – genmutasjoner og epigenetikk.

Et DNA molekyl inneholder millioner av nukelotidepar koplet i serie. Ett gen består av mange nukleotider. Ett gen er til en viss grad en menneskedefinert enhet. Det er definert ut ifra at man antar ett sett nukleotider definerer en bestemt egenskap hos mennesker. For eksempel øyenfarge. Det er mer og mer uklart om dette er en riktig måte å betrakte kroppens virkemåte. Eksempelvis vil gener ofte påvirke hverandre. Og egenskaper vil dannes på bakgrunn av flere gener, ofte plassert langt fra hverandre i DNA molekylet.

DNA inneholder omtrent 20 000 proteinproduserende gener. DNA inneholder også annen informasjon hvis funksjon ikke er kjent enda.

Mitt Føllingsgen fenylketonuri

Føllings sykdom (fenylketonuri, phenylketonuria) er en manglende evne i leveren til å produsere enzymet fenylalanin hydroxylase, som omdanner aminosyren fenylalanin til tyrosin. Hvis vi får i oss mye fenylalanin fra mat vil det hope seg opp med fenylalanin i blodet. Dette er alvorlig og kan føre til hjerneskade. De som har dette genet fra både mor og far må gå på en livslang diett som inneholder veldig lite fenylalanin.

Føllingsgenet har noe til felles med MTHFR i at også her er resultatet av en variasjon at en aminosyre ikke omdannes og hoper seg opp. Konsekvensen av dette igjen er ikke like akutt med MTHFR som med Føllingsgenet.

Fra min 23andme:

rs5030858, 12, 103234271, GG (Also known as Arg408Trp or R408W)

Føllingsgenet er rs5030858 og er på kromosom 12. Jeg har GG. Det betyr at jeg har en frisk variant både fra mor og far. Jeg er ikke bærer på et dårlig Føllings gen. Selv om jeg får barn med en dame som har Føllings variasjonen i ett eller begge sine DNA molekyler, vil ikke vårt avkom få Føllings sykdom (men avkommet vil kunne bli bærer av variasjonen).

Bilder hårtap

Portrett 1. juli 2007. Her har jeg mistet hår i noen år.
Portrett 1. juli 2007. Her har jeg mistet hår i noen år. Jeg kjøpte min første Minoxidil på ebay 7. mai 2007. Så dette bildet er før jeg begynte med medisiner for å begrense hårtap. Jeg tok Propecia (en pille, resept) og Minoxidil (en løsning man tar på hodebunnen med en pipette, morgen og kveld) i flere år, helt til 2010. Det fungerte faktisk. Spesielt Minoxidil. Men Minoxidil var et søl fordi det var lett å få i øynene når man tok det på hodet. Det var meget ubehagelig. Jeg sluttet med disse medisinene fordi Minoxidil var et søl. Og fordi jeg var ikke lenger så opptatt av hår – litt fordi viktigere helseproblemer dukket opp og sikkert også fordi man går etterhvert bort fra å være veldig opptatt av hår.
Portrett 22. desember 2007. Her har jeg altså brukt Propecia og Minoxidil i omtrent et halvt år. Det fungerte!
Portrett 22. desember 2007. Her har jeg altså brukt Propecia og Minoxidil i omtrent et halvt år. Det fungerte!
Portrett 11. juli 2013. Fylt 41 år for to måneder siden. Jeg har alltid sett ung ut for alderen, "babyface".
Portrett 11. juli 2013. Fylt 41 år for to måneder siden. Jeg har alltid sett ung ut for alderen, “babyface”.
Portrett 11. juli 2013. Fylt 41 år for to måneder siden. Jeg begynte å miste hår da jeg var 32.
Portrett 11. juli 2013. Fylt 41 år for to måneder siden. Jeg begynte å miste hår da jeg var 32. Stort sett ingen andre på farssiden av slekten har mistet hår. Jeg tror mitt hårtap har å gjøre med tungmetall forgiftning og relaterte omstendigheter. Men er ikke sikker. Jeg brukte finasteride tabletter (Propecia) og minoxidil fordi jeg ble ganske desperat de første årene etter at hårtapet satte inn. Spesielt minoxidil fungerte bra. Jeg sluttet med det etter at jeg flyttet ut fra Oslo, rundt 2010.

Genetisk hårtap og andre egenskaper

23andme og genetisk helse, side1.
23andme og genetisk helse, side1.
23andme og genetisk helse, side1.
23andme og genetisk helse, side1.

Spørsmål1: kan man være heterozygous i både C677T og A1298C på samme kromosom?

I am heterozygous in both C677T and A1298C. Both alleles are one the same DNA molecule. If I understand my rawdata correctly. One of my parents gave me a DNA with both errors. My other parent gave me a DNA with none of the errors. I did my 23andme test in 2009. The rawdata states:

  • C677T: rs1801133, 1, 11856378, AG
  • A1298C: rs1801131, 1, 11854476, GT

We all have two DNA molecules, one from mother and one from father. The two DNA molecules are geometrically stored in the cell nucleus side-by-side (so in a pair) and into 23 “heaps” – chromosomes. So we can say we have 23 chromosome pairs.

A DNA molecule consists of two nucleotide strands. Each strand is a chain of nucleotides. A nucleotide is a special molecule, that comes in 4 different versions, A, C, G and T. The two DNA strands are linked at each nucleotide. A always links to T, C always links to G.

Lets look at my C677T gene. 23andme say that I am AG. AG does not refer to the two strands of one DNA molecule. It refers to the two DNA molecules.

So I am A in my “first” DNA molecule. Because A always binds to T, you could equally well say that I am T. The notation would depend on wether you read the two nucleotide strands “left-to-right” or “right-to-left”. I am not sure how you define this direction. In the raw data report 23andme say they determine the “genotype call oriented with respect to the plus strand on the human reference sequence.”

The notation C677T means that C is normal and T is the error (allele). I think this notation is with respect to the minus strand – so opposite of 23andme. If 23andme used the same reference strand, I would be TC. Which means that my “first” DNA molecule has the error – it is T and not C.
Lets look at my A1298C. 23andme says I am GT. Reading with respect to the minus strand would mean I am CA. Which means that again my first DNA molecule has the error – because it is C and not A.

To sum it up – my first DNA molecule has both errors. My second DNA molecule has none. In other words – one of my parents gave me a DNA molecule with both the MTHFR errors. My other parents gave me a “perfect” DNA molecule with none of these two MTHFR errors.

Is thos interpretation correct?

Is it possible to know from which parent my double-MTHFR-error DNA molecule comes from? Grateful for any insights.

Spørsmål2:

In this ancestrydna webpage it says: “The letters present (A, C, G, T) are called alleles, and the pair of alleles observed at an SNP is called the genotype. Since each site has only two possible alleles, each SNP has three possible genotypes. For example, if an SNP contains either C (cytosine) or A (adenine), then the possible genotypes are C C, A A, or A C (¨A C¨ is the same as ¨C A¨).”

What does this mean?

There are two DNA molecules. Each DNA molecule is read on the forward strand. The forward strand of one DNA molecule (from lets say the mother) could contain A, C, G or T at a certain position. The value on the forward strand determines the value on the reverse strand. But not on the other DNA molecule (from father). On the other DNA molecule the forward strand could also be A, C, G or T. So at a specific site the two DNA molecules could be AA (both forward strands are A), AC (mothers forward strand is A, fathers forward strand is C), AG, AT, CA, CC.. and so on. A total of 16 different possibilities.

I understand that this point of view is not correct. Could somebody please explain this?

NutraHacker gratis detox rapport

Oppdatering 31. oktober 2021. Jeg lastet opp mine 23andme rådata til Nutrahacker den 23. september 2021. De laget blant annet en gratis detox rapport. De sjekker 58 SNP som spiller en rolle for detox egenskaper. De fant at jeg var heterozygous i 11 og homozygous i 3. Jeg hadde altså feil i 14 av 58. De jeg var homozygous i er

  • MAO-A, rs6323. Genfunksjon: Oksiderer serotonin, dopamin, epineprine, norepineprine
  • ACAT1, rs3741049. Forms cholesterol esters from cholesterol.
  • CBS, rs234706. Adds l-serine to homocysteine to form l-cystathionine.

Vanskelig å si om dette er viktig eller ikke. Kanskje bør man gjøre blodprøver og se om det slår ut der.

mthfr-og-23andme-w-bilde12-nutrahacker-20210923-gratis-s01
Nutrahacker gratis detox rapport 20210923 s1 av 4
mthfr-og-23andme-w-bilde13-nutrahacker-20210923-gratis-s02
Nutrahacker gratis detox rapport 20210923 s2 av 4
mthfr-og-23andme-w-bilde14-nutrahacker-20210923-gratis-s03
Nutrahacker gratis detox rapport 20210923 s3 av 4
mthfr-og-23andme-w-bilde15-nutrahacker-20210923-gratis-s04
Nutrahacker gratis detox rapport 20210923 s4 av 4

Helsetypen på facebook

Innlegg jeg har skrevet på facebook.

Antibiotika i norsk landbruk

Min venninne Anne-K delte et facebook innlegg av Anne Margrethe Rosland. Utgangspunktet var en artikkel i Bondebladet der det påstås at norsk landbruk bruker minst antibiotika per kilo produsert kjøtt av alle land.

Statistikk manipuleres ofte. Det kan være vanskelig å oppdage fordi man må lese og forstå rådataene – altså tallene statistikken er basert på. Dette tar tid og krever også innsikt. Når jeg leser statistikk i et bransjeblad der bransjen roses opp i skyene lurer jeg alltid på om tallene er manipulert.

I artikkelen i Bondetbladet er det oppgitt en kilde, “European Medicines Agency”, det vil si European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC) Share. Herfra kom jeg til Annual report on sales of veterinary antibiotics, og så til pdf rapporten Sales of veterinary antimicrobial agents in 31 European countries in 2017. For beregning av antall kilo produsert kjøtt henvises det til Trends in the sales of veterinary antimicrobial agents in nine European countries Reporting period: 2005-2009, Appendix 2: Calculation of population correction unit (PCU).

Jeg er ikke noen stor tilhenger av faktisk dot no men de har også skrevet en artikkel om dette.

Dette er mitt facebook innlegg:

Greit å sjekke bakgrunnstallene når man gjengir statistikk. Spesielt når den står i Bondebladet og roser norsk landbruk opp i skyene.

I artikkelen i Bondebladet er det oppgitt en kilde. Når jeg klikker meg dit kommer jeg etterhvert til https://www.ema.europa.eu/en/documents/report/sales-veterinary-antimicrobial-agents-31-european-countries-2017_en.pdf

Sammenlikningstallet her er antibiotikabruk (vekt av virkestoff) per kilo produsert kjøtt. Altså antibiotikavekt/kjøttvekt. I kapittel 2.2 er det en tabell over PCU – et tall på kjøttvekten. Norge: 1861. Sverige: 804. Rart at Norge med halvparten så mange innbyggere som Sverige produserer over dobbelt så mye kjøtt. Så her er åpenbart oppdrettsfisk tatt med. Vi vet jo at oppdrettsnæringen er svært grisete med massiv bruk av kjemikalier eks ethoxyquine – dokumentert i artikler i Morgenbladet. Det virker som at tallene til Bondebladet baserser seg på antibiotika i husdyrnæringen og kjøttvekt for både husdyr og fiskeoppdrett. Dermed blir kjøttvekten høy og antibiotikavekt/kjøttvekt lavt. Så her har man jukset med tallene. Dermed blir det hele uredelig og lite troverdig. Det er synd. Norsk landbruk er neppe verst i klassen, så da er det ekstra synd at de prøver å pynte på tallene.

Kvinnesak og sort-hvitt bilder

Bakgrunn: nå er det en trend på facebook der kvinner skal legge ut sort-hvitt bilder av seg selv. Det fremstilles som at når man deltar så støtter man andre kvinner og kvinnesak. Karianne delte et innlegg av Kristin Gjelsvik. Her gis det en bakgrunn for trenden. Når det begås kvinnedrap publiseres ofte et sort-hvitt bilde av offeret i mediene i etterkant. Saken som utløste facebook trenden var drapet på tyrkiske Pinar Gültekin. Tyrkia er forøvrig på verdenstoppen når det gjelder kvinnedrap. Holmlia.

Mitt facebook innlegg:

Bra informasjon. Viktig å kjenne bakgrunnen for trender og hendelser. Kunnskap gir forståelse og gjør en sterk. Istedenfor at man bare gjør noe fordi alle andre gjør det.

Så Tyrkia er på toppen i kvinnedrap. Da er neste spørsmål – hvorfor? Svaret er helt sikkert religion. Tyrkia er et muslimsk land og familier dreper kvinnene sine over småting fordi de mener det har med ære å gjøre. Dette er elefanten i rommet når det gjelder kvinnesak og norsk kvinnsak blir ikke troverdig uten at dette tas opp. Noe ingen tørr å gjøre av frykt for å bli kalt rasist av venstresiden. Man kan ikke både støtte kvinnesak og holde seg inne med islam. Fordi islam er i sin kjerne en kvinneundertrykkende religion og ideologi. Der det er helt forskjellige regler for kvinner og menn. Venstresiden sier – kvinner i islam går med hijab og burka av fri vilje. Yeah right. De vet de drepes hvis de protesterer. I Tyrkia, I Pakistan. Og andre islamske land. Og etterhvert også i Europa og Norge. Eventuelt sendes tilbake til hjemlandet for å bo hos en onkel, dersom de blir for vestlige. En så stygg sak som kvinnebevegelsen og venstresiden lett ser gjennom fingrene med. “Man skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv”

facebook-peder-20191229_042627-sort-hvitt-portrett-kvinnesak-pinar-gultekin

Om vaksiner, 16 juni 2020

16. juni 2020. Helseguiden Silje Tangen. Vaksineprodusenter er unntatt fra søksmål dersom vaksinen de lager gir skade hos forbrukerne. Dette er lovfestet i Childhood Vaccine Injury Act fra 1986, underskrevet av Ronald Reagan. Og ansvaret ble ytterligere begrenset i en høyesteretts avgjørelse i 2011, Bruesewitz-Wyeth. Så de har ikke noe insentiv til å lage sikre vaksiner. Deres insentiv er å lage mange vaksiner, for å maksimere profitten. Og det er jo det vi ser – antall vaksiner man tilbys har eksplodert. Nå er det helt vanlig at folk anbefalles risikable vaksiner mot ufarlig sykdommer. Eks mot influensa. Tanten min på 70 med god helse tok influensa vaksinen ifjor, og ble skikkelig dårlig, hun trodde hun skulle stryke med. Og kommer aldri til å ta den igjan.

Samnenlikne med andre industrier, eks bilindustrien. Sender Ford en bil på veien som forårsaker bilulykker pga feil på bilen vil de oppleve massesøksmål og erstatningskrav. Med fare for å gå konk. Dette riset bak speilet eksisterer ikke for vaksineprodusenter. En meget farlig rettssituasjon.

Også interessatn å sammenlikne retts situasjonen i USA og Norge. I USA kan vaksineskadde henvende seg til en egen vaksine domstol “Vaccine Court” der de kan få erstatning. Det skjer utifra tabeller over kjente skader fra de vanligste vaksinene. Da er det ikke nødvendig å demonstrere årsak-virkning, man må kun dokumnetere at skaden har skjedd innenfor et tidsintervall også angitt i tabellen. I Norge derimot virker som at her til lands må vi rette oss etter amerikansk lov når det gjelder søksmål mot produsenter. Ved vaksineskade her tillands går man til NPE – Norsk PasientskadeErstatning. Et statlig organ. Her må det demonstreres årsak-virkning. Man kan anke til Pasientskadenemda, nok et statlig organ. Man må demonstrere årsak-virkning. Ved avslag også her kan man saksøke PasientSkadeNemda i det vanlige rettssystemet. Motparten er altså Staten – en motpart med ubegrenset ressurser og der alle aktørene får timebetalt for tiden de legger ned (egentlig på din regning, over skattepengene). Noe du ikke akkurat får. Rått parti. Nordmenn har således en lengre vei til erstatning enn amerikanere, og generelt lavere erstatningsutbetalinger dersom man skulle få medhold.

Foretrekker helt klart influensa og korona.

Vagus nerven summit med Eva Detko

Denne uken går en internett foredragsserie om vagus nerven. Arrangør er min venninne Eva Detko. Eva er psykolog med fokus på sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Vagus nerven er sentral i forståelsen av slike sammenhenger.

“Summits” er er rekke internett intervjuer med eksperter på et område, over rundt en uke. Hver dag er det rundt 5 nye intervjuer. Det er gratis å høre på. Når dette skrives er Mind-Body and the Vagus Nerve Connection Summit godt igang.

Vil man ha tilgang etter gratisuken koster det penger, rundt 50 dollar for “evig” tilgang. Ofte er tilgangen gjennom healthmeans. Mange gamle summits ligger her. Temaene er ofte aktuelle for kronisk syke. For eksempel detox og infeksjoner. Og ikke minst sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. Her er barndomstraumer sentralt. Bessel van der Kolk har skrevet en klassiker på området, “Body keeps the score”.

Eva har personlig erfaring med barndomstrauer:

  • Hun var opprinnelig tvilling. 3 måneder ut i svangerskapet døde morens søster. Noe moren ikke klarte å håndtere. Resultatet var at hun aborterte Evas tvillingsøster. Det var rett ved at Eva og moren også døde.
  • Eva er opprinnelig fra Polen og opplevde Tsjernobyl på nært hold, 26. april 1986. Da var jeg 14 år og bodde i Bærum. I Polen fikk de utdelt jod tabletter for å motvirke skader på skjoldbruskkjertelen fra det radioaktivt nedfallet.

Eva fikk fibromyalgi senere og måtte hele fødselen for å blir frisk av det.

Hjernen vår er egentlig sammensatt av tre hjerner: den enkel reptilhjernen (regulerer basiske funksjoner som varme, kulde), “hundehjernen” (glede, sorg og andre følelser) og menneskehjernen (analytisk). Fra kraniet vårt går det ut 12 par nerver (“cranial nerves”). Kraninervene starter i reptildelen og går ut til punkter i ansiktet. Eksempelvis øyne (syn) og nese (lukt) koples på denne måten til hjernen. Det 10. paret, vagus nerven, går nedover i kroppen. Dette er kroppens største nerve og er innom de fleste organene. Vagus kommer av vagabond, som betyr “vandrer”.

Hjernetammen består av Medulla (ryggmargen), Pons og Midbrain.
Hjernestammen består av Medulla (ryggmargen), Pons og Midbrain. Lillehjernen (cerebellum) er til høyre for Pons, ikke med på tegningen. Vi kan se fremre og bakre hypofyse (anterior, posterior pituitary). Over denne er infundibulum, hypothalamus og thalamus. Vagus nerven kopler til hjernestammen i øvre del av Medulla, rett under Pons. De andre kranienervene kopler også til i dette område, over og under vagus nerven. “Reptilhjernen” (lizzard brain) består av hjernestammen og strukturen Basal ganglia. Basal ganglia ligger i forlengelsen av Midbrain. Thalamus og hypothalamus er ikke del av Basal ganglia.

Vagus nerven forbinder hjerne og kropp, og er sentral for sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse. En nerve fungerer ved hjelp av elektrisitet. En nerve kan fungere mer eller mindre bra. God eller dårlig “vagal tone” sier noe om nervens effektivitet. Vi ønsker å ha god “vagal tone”.

Dette blogginnlegget oppsummerer litt fra de beste intervjuene på Evas summit. Ofte hører jeg på et intervju én gang og så forsøker å oppsummere de viktigste tankene med egne ord. Prøver å gjøre det litt stream-of-consciousness, samtidig sammenhengende og froståelig.

Det var SÅ mange bra foredrag, mange helende i seg selv. Eva er SÅ bra.

Oppdatering 11/7-2020. Swiss-Biohealth, vagus nerven og longevity. De måler HRV med utstyr fra Commit creating health og vnsanalyse – analyse des vegetativen nervensystem.

Rollin McCraty – måle HRV

Intervjuet med Rollin McCraty var om måling av vagus nerve funksjon. Dette gjøres best ved å måle HRV – Heart Rate Variability.

Hva er Heart Rate Variability? Heart Rate er antall hjerteslag per minutt. Mange tror at tiden mellom hvert hjerteslag helst skal være konstant. Men det er ikke riktig. God helse karakteriseres av at det er en variasjon i tiden mellom hvert herteslag. HRV er et mål på denne variasjonen. Høy HRV betyr god helse. Vagus nerven forbinder hjertet med hjernen. Høy HRV betyr også bra vagus nerve funksjon.

Man kan måle HRV med Ouraring. Dette er en teknisk ring til å ha på fingeren, laget i Finland. Den måler diverse kroppslige parametre, også søvn. Man må ha en mobiltelefon med Ouraring appen for å bruke den. Ouraring behøver ikke kommunisere med mobilen mens den er i bruk. Det er bra fordi det ville betydd mye stråling, noe som ikke er sunt og som også kan forstyrre parametrene som måles, eksempelvis søvn. Ringen har en egen harddisk og det holder at ringen koples til mobilen når den begynner å bli full. Det er mulighet for kablet tilkopling.

Man kan også måle HRV ved hjelp av Brainmath. Et prosjekt Rollin er rådgiver i. Også Bruce Lipton er med her.

CorSense er et billig produkt som kan måle HRV.

Navaz Habib – vagus nerve oversikt

Intervjuet med Navaz Habib var en oversikt over vagus nerven. Et viktig tema var symptomer og rotårsaker til nedsatt vagus nerve funksjon.

Et tegn på dårlig vagus nerve funksjon er uregulert fordøyelse – enten forstoppet eller for løs mage.

Hans beste hacks for å styrke vagus nerve funksjonen:

  • Dyp pusting (deep breating)
  • Avslutt hver dusj med 30 sekunder iskaldt vann, for eksempel mot nakken. Dette setter kroppen i en stress situasjon og det er lett å begynne å puste med brystet istedenfor magen. Man forbedrer vagus nerve funksjonen ved å raskt komme over i mage pusting.
  • Gurgle vann i halsen, så kraftig man kan inntil man får tårer i øynene.
Rådyr og fugler grønnfarger viltkamera
Rådyr og fugler grønnfarger viltkamera

Dwight Jennings – feilstillinger i kjeven

Intervjuet med Dwight Jennings var så interessant at jeg laget en egen post av det.

Ronald R – heavening

todo. Heavening er en måte å behandle traumer på.

the craving prain
when the past takes over present
ronald-ruden-havening-techniques-for-deencoding-trauma
with Ronald Ruden, MD, PhD

Craig Weiner – polyvagal theory

teorien om vagus nervens mange funksjoner

craig-weiner-polyvagal-theory-and-the-mind-body-connection
with Craig Weiner, DC

Bruce Lipton – underbevissthet og helse

Bruce Lipton er en verdenskjent psykolog, blant annet etter å ha skrevet boken “Biology of belief”. Jeg har dessverre ikke lest den enda, men den er i bokhyllen og på listen over bøker jeg snart må rekker over.

Dr Bruce begynner med å nevn et fenomen jeg selv kjenner godt til. Livet kan være både strevsomt og vanskelig. Men dette kan snu på under 24 timer – ved å møte en kvinne man klikker med. Plutselig føles livet veldig veldig bra. Hjerne og kropp produserer stoffer som gir en energi og optimisme og andre gode følelser. Livets muligheter åpnes.

Jeg har opplevd dette veldig konkret selv. Som beskrevet på denne bloggen har jeg hatt en langvarig parasittinfeksjon. Et viktig symptom har vært ubehag i forbindelse med måltider. Dette begynte under NTH studiene i Trondheim, muligens også før. Spesielt hadde jeg det de siste to årene. Husker godt hvordan jeg ofte på kvelden måtte ut og gå en tur på over en time fordi jeg følte meg “uggen” og kunne ikke sove. Etter studiene flyttet jeg tilbake til Oslo. Dette var 1998. Hvis jeg spiste for fort fikk jeg vondt i ledd. Jeg begynte å jobbe i Andersen Consulting, nå Accenture, høsten 1998. Dette var under opptakten til dot com boblen og de ansatte ofte 20 nye hver uke. Vi som startet samtidig ble en sammensveiset gjeng som dro på fester til hverandre og på byen. På utestedet til Linda Johansen, Galleriet, rett nedenfor Nasjonalteateret i Grensen, traff jeg min første kjærlighet, SC. Senhøstes 1998. Plutselig, etter at hun kom inn i livet mitt, var problemene med mat borte. Jeg følte meg ikke dårlig etter måltider mer. Vi var sammen et halvt års tid før det ble slutt. Hun var ukomplisert og sex var så bra med henne. Jeg har også hatt ett annet forhold med tilsvarende helsemessig gevinst.

Tilbake til Bruce Lipton. Det gjennomgående temaet i foredraget er bevissthet og det underbevisste. Begge deler påvirker vår hverdag. Og vår helse og fysiske legeme. Den grunnleggende forklaringen på dette er å finne innen fysikken. Nærmere bestemt Einsteins relativitetsteori, der energi og materie er to sider av samme sak. Han mener vår bevissthet og underbevissthet påvirker hjernen, som igjen påvirker vår fysiske kropp, eksempelvis immunsystemet. Den bevisste delen av oss kan vi gjøre noe med. Det er ikke er like enkelt å endre det underbevisste.

Kanskje kan man si at materie og energi er to sider av samme sak, slik vann og is er to sider av samme sak (og damp den tredje)?

Tenk deg at du går i byen. Du har fokus hvordan du går. Anta du hører lyder eller ser noe interessant. Din bevissthet er ikke lenger på hvordan du går, men på disse andre tingene. Det underbevisste overtar straks kontroll på gangen din – du fortsetter å gå selv om din bevissthet er på noe annet. Dette er et eksempel på hvordan dagliglivet vekselvis kontrolleres av bevissthet og underbevissthet.

Sykdom er i liten grad et resultat av gener, men i mye større grad et resultat av tidlig oppvekst og miljø, og de verdier dette legger ned i oss. Våre grunnleggende oppfatninger og verdier legges ned i oss iløpet av de 7 første leveårene (jesuittene sa for 400 år siden, vis meg dine 7 første leveår og jeg kan fortelle det hva slags mann du er). Dette er vår “programmering” og utgjør vår underbevissthet. Denne “programmeringen” påvirker hvordan genene aktiveres. Dette handler om epigenetikk. Noe epigenetikk kan kontrolleres av vår bevissthet – vi kan velge å spise sunt, bosette oss et sted med frisk luft osv. Men det meste av den epigenetiske påvirkningen kommer fra vår underbevissthet. Hvis vi “gjør alt riktig” men allikevel ikke opplever god helse, glede og fremgang i livet kan årsaken ligge i vår underbevissthet og den programmeringen vi mottok da vi var små. Har man opplevd omsorgssvikt eller andre traumatiske opplevelser i tidlig barndom vil dette avspeiles her. Vil vi endre vår situasjon er det hensiktsmessig å se på denne programmeringen og gjøre forandringer her. Bruce Lipton går ikke inn på hvilke behandlingmetoder som eksisterer for det underbevisste.

Foredraget var vidrekkende med mange ideer og tanker å akseptere. Jeg forsøker alltid å relatere slike ideer til eget liv for å se om det resonnerer. Jeg opplevde selv delvis omsorgssvikt i tidlig barndom, da jeg var bare noen måneder gammel, og tror etterhvert at dette følger deg senere i livet. Dette er en reise jeg er midt i.

Han sier at “programmeringen” ofte kan være negativ fordi den stammer fra andre – foreldre etc. Programmeringen utgjør underbevisstheten, som igjen er alle de tingene man gjør på autopilot. En måte å komme ut av underbevissthetens rutine er å bli bevisst. Det er dette som skjer når du treffer en kjærlighet.

Han nevner flere eksempeler på hvilken betydning underbevisstheten har:

  • Placebo effekten. Det å tro at en pille skal gjøre det frisk er nok til å faktisk bli frisk.
  • Mor som er istand til å løfte en bil i flere minutter når hun ser sitt barn ligge fastklemt under bilen.
  • Religiøs sekt som er overbevist om at Gud vil redde dem dersom de spiser slangegift eller stryknine. Og det viser seg at dersom de spiser gift så overlever de i de fleste tilfeller.
  • Nocebo effekten der en negativ overbevisning kan føre til sykdom.

Hen nevnte Anita Moorjani. Hun kjempet mot kreft i 4 år og var tilslutt gitt opp av legene. Hun hadde en “ut-av-kroppen” opplevelse, og ble frisk iløpet av noen uker. Hun sier i etterkant av sykdommen ekspanderte hennes bevissthet og underbevissthet og endte med å redde henne. Hun har skrevet boken Dying to be me. Hennes 5 viktigste leveregler:

  1. Kjærlighet er den største kraften.
  2. Lev uten frykt. For eksempel – ikke lev i frykt for et usunt måltid.
  3. Humor, glede, latter er helbredende.
  4. Livet er en gave, ikke et hinder. Utfordringer er gaver (“blessing in disguise”). Kreften endte med å redde henne, ikke drepe henne.
  5. Vær deg selv. Lev livet på egne premisser.

Mye bra her. Tror punkt 1 og 2 er viktige for meg. De 3 siste har jeg inne.

Christine Scaffner – lever og galleblære

Dr Christine driver Sopia Health klinikken sammen med Klinghardt. Jeg har hørt henne så mange ganger før så jeg kan utenatt mye av det hun sier.

Vagus nerven vandrer mellom mange organer. Typiske symptomer på vagus nerve problemer er dårlig fordøyelse, hjerteproblemer, depresjon, kronisk sykdom.

Dårlig tannhelse kan påvirke vagusnerven. Kvikksølv i amalgamfyllinger kan forurense vagusnerven. Rotfyllinger og kavitasjoner kan gi opphav til infeksjoner som skader nerven.

Andre infeksjoner som muggsopp, panda/pans, sinusinfeksjon, arr (scars) for eksempel fra keisersnitt eller kutting av navlestreng.

Jeg forsto det som at vagusnerven selv lager sin egen neurotransmitter – acedylcholin. Dersom den ikke lager nok av dette kan nerven blir mindre effektiv. Både for propagasjon av nervesignalet, og for påvirkning av organer. Nevrotransmitteren brukes for begge formål.

Hovedtemaet var rundt lever, galleblære og bile (gallesaft). Hvis noen av disse er forstoppet kan det påvirke vagusnerven. Det parasympatetiske delen av det autonome nervesystemet står for rest-and-digest. Det er denne delen som står for dannelse av bile. Så har man dårlig bile flyt kan årsaken være i nerven. Det er fortsatt litt uklart for meg om vagus nerven er del av det sympatetiske eller parasympatetiske nervesystemet – eller begge. Jeg tror begge. Det vi da forstå er at rotårsaker som amalgam, eller traumer, kan påvirke nervene og på den måten påvirke fordøyelse og andre kroppslige funksjoner. Meget interessant. Jeg har hatt mye problemer selv med lever-galleblære og bile flyt, se egne artikler og poster om dette. At munnen er så nær i distanse fra kranie nervene gjør at problemer her lett kan påvirke disse nervene.

Dr Christine sa at bile lager en optimal pH i tarmen. Og stimulerer tarmkontraksjoner (gut motility – peristalsis i tykktarmen og migration motor complex i tynntarmen) – så dårlig bile kan være årsak til forstoppelse. Hun sa at Kelly Halderman mener hypothyroid pasienter ofte har dårlig bile flyt fordi bile er nødvendig for å konvertere T4 til T3. Meget interessant.

Dr Christine bruker bitre urter for å stimulere galleflyt. Hun bruker chance piedra for å fjerne gallestein. Binders for å hindre reabsorpsjon (charcoal, modified citrus pection, zeolite, silica based binders). Hun tar mye fra Chris Shade – som meg. Hun bruker PC, PhosphatidylCholine, fordi det gjør bile tynnere og gjør at bile lettere flyter fra leveren til galleblæra. Hun sa at bile kanalene kan være hotspots for infeksjoner, for eksempel parasitter.

Hun snakket også om detox systemet, som deles opp i phase 1, 2 og 2,5. Løvetann er både en bitterurt som stimulerer dannelse av bile, og stimulerer også phase 2,5 detoksifikasjon.

Tilslutt ble det litt rundt ART – Autonomic Response Testing. Hun sa at Klinghardt utviklet ART ved å arbeide blant annet med Dr Voll (electroacupuncture according to Voll), og med Dr George Goodheart – oppfinneren av kinesiologi. ART is like a human biofeedback machine.

Når Dr Christine har en kronisk syk pasient stiller hun følgende spørsmål – what are the roadblocks that stops your body from selfregulating?

Et gjennomgående tema her er at “alt henger sammen”. Vi er langt fra skolemedisinens tro på at et enkelt stoff skal løse alle problemer – og godt er det.

Kan

electroacupuncture d4evic3e amazon 17min vagus nerve stimulation or use pressure
gagging singing
gargling
humming
coffee enema
sensory, motor caffein
meditation – hrv heartmap

Kilder til usensurert informasjon

Vi vet at Google, Facebook, Amazon og mange flere sensurerer kontroversiell og politisk ukorrekt informasjon. Er det noen måter å komme rundt dette på?

Vi vet at Google, Facebook, Amazon og mange flere sensurerer kontroversiell og politisk ukorrekt informasjon. Er det noen måter å komme rundt dette på?

Sci-hub (scihub)

Tilgang til de fleste vitenskapelige artikler koster penger. Slike som meg, som gjør helt uavhengig forskning, gjerne på kjøkkenet og gutterommet, har ikke alltid midler til dette.

Bayh-Dole Act fra 1980 i USA tillater institusjoner som motter statlige forskningsmidler å ta patent på forskningen sin, og lease ut patentrettigheter til eksterne firmaer. Dette har blitt en stor industri i USA.

Også i Norge må man ofte betale for å lese universitetsstudier. Resultatene kan ofte patenteres av universitetet. Selv om universitetene er finansiert av skattepengene våre. Vi må altså først betale lønnen til de som forsker, deretter må vi betale for å lese det de kommer frem til. Rimelig? sci-hub er en tjeneste som omgår dette. Jeg hørte om sci-hub første gangen fra Amber O’Hearn i et youtube intervju med Paul Saladino.

Sci-hub er muligens ulovlig. For sikkerhets skyld er det lurt å bruke en VPN, eller Tor nettverket, dersom man aksesserer tjenesten.

usensurert-sci-hub-01-20200607
usensurert-sci-hub-01-20200607
usensurert-sci-hub-02-20200607
usensurert-sci-hub-02-20200607
usensurert-sci-hub-03-20200607
usensurert-sci-hub-03-20200607
usensurert-sci-hub-04-20200607
usensurert-sci-hub-04-20200607

Bannerbildet øverst i blogposten er hentet lovlig fra https://www.pickpik.com/woman-red-square-neck-sleeveless-mini-dress-tufted-68203

ResearchHub

Oppdatering 7. oktober 2023. Idag hørte jeg Lex Fridman podcast episode 307 der han intervjuet Coinbase grunnlegger Brian Armstrong. 2 timer og 10 minutter ut i intervjuet var tema korrupsjonen av vitenskapelige tidsskrift. Forskere sender inn sine forskningsrapporter til tidsskrifter som Nature, Lancet, BMJ og mange andre. Tidsskriftene lar tredjeparter lese igjennom. Hvis fagfellevurderingen går bra publiserer de. På internett legger de forskningen bak betalingsmurer som ofte er dyre, anslagsvis 50 dollar, ofte mer. Dermed er ikke forskningen tilgjengelig for folk flest. Selv om forskerne ofte lønnes over statsbudsjettet, som igjen er finansiert av skattebetalerne. Armstrong har startet et initiativ ResearchHub.com som søker å endre dette. Her kan man publisere samt også få tilbakemeldinger fra andre forskere.

Aftenposten sensurerer vaksinekritiske kommentarer

Aftenpostens Ingeborg Senneset har igjen skrevet en pro vaksine artikkel. I kommentarfeltet under artikkelen la jeg igjen en vaksine kritisk kommentar. Kommentaren besto av korrekt og verifiserbar informasjon. Neste dag var kommentaren slettet, mens alle kommentarer som var pro vaksiner fikk stå. Det var ingen informasjon om at kommentarfeltet ble redigert, så for en ny leser ser det ut som at alle er for vaksiner.

Aftenpostens egen vaksine propagandist Ingeborg Senneset har igjen skrevet et innlegg med sterke meninger om vaksiner.

Her skriver man tydeligvis for sin egen heiagjeng fordi det er tynt med egen kunnskap og argumenter, men mye følelsesladet skremselspropaganda.

Innleggets overskrift lyder “Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom”. Mulig dette genererer klikk. Ikke helt godt å forstå hva hun egentlig mener. Er overskriften ment bokstavelig så er det “faktisk feil” som mainstream media liker å si det:

  • Du er smittsom dersom du har en sykdom som kan smitte fra et menneske til et annet. (Ikke alle sykdommer det vaksineres mot fungerer på denne måten, blant annet stivkrampe, T’en i trippelvaksinen DPT).
  • Du mangler ikke nødvendigvis immunitet om du er uvaksinert. En mer fullstendig (fungerer mot flere virus mutasjoner), mer langvarig immunitet oppnås ved gjennomgått sykdomsforløp. Og uten vaksiners mulige bivirkninger (bortsett fra selve sykdomsforløpet).

Hvis overskriften spiller på at hun mener folk som er imot vaksiner lett påvirker andre, burde hun ta en titt i speilet. Hun skriver innlegg etter innlegg, i Aftenposten, som hver gang er den samme propagandaen.

Hun skriver “Å spre konspirasjonsteorier og feilinformasjon om vaksiner er som å hoste andre midt i fjeset. Du aner ikke hva du smitter dem med, om de er sårbare, om de vil ta direkte skade av det, om akkurat ditt host brakte den ene, dødelige dråpen som skulle til.” Et godt eksempel på hva jeg kaller følelsesrettet skremselspropaganda.

Artikkelen kom på trykk igår, 1. juni. Jeg tok meg den frihet å skrive i kommentarfeltet under artikkelen. Teksten var omtrent:

“Makan til skremselspropaganda.

Nei takk til usikre vaksiner. Ja takk til sunn livsstil og et godt naturlig immunsystem.

Vaksiner er ikke uten problemer. Eksempelvis er vaksineprodusenter unntatt fra søksmål dersom de produserer en vaksine som forårsaker skade hos pasienten. Dette er nedfelt i loven “National Childhood Vaccine Injury Act”, underskrevet av Ronald Reagan i 1986. Når produsentene ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for vaksineskader har de mindre insentiv til å være nøye med sikkerheten til produktene sine. Dette er noe av bakgrunnen for den store økningen i antall vaksiner siden 80-tallet, og for at vaksiner tillates å hasteutvikles. La oss sammenlikne med bilindustrien. Hvis en bil settes på veien og feil på bilen medfører skade eller død, kan bilprodusenten stilles ansvarlig og saksøkes. Eksempelvis dersom en Takata airbag har en feil som gjør at den åpner seg når den ikke skal. Bilprodusenter er derfor livredde for sikkerhetsfeil og sikkerhet er første prioritet. Slik er det ikke hos vaksineprodusenter.”

Teksten var kommentar nummer 2 på artikkelen. Så den var godt synlig. Jeg sjekket artikkelen før jeg la meg og da hadde den nest flest Likes. Så sjekket jeg artikkelen igjen idag i 14-tiden. Ingebjørg Senneset hadde selv lagt igjen svar på mange av de andre kommentarene. Der stort sett alle var sterkt pro vaksiner. Min kommentar var slettet. Det var ikke gitt opplysning om at noe var slettet så for en leser ser det ut som at kommentarfeltet er uredigert og at alle er for vaksiner.

Rørende å se hvor glad mainstream media er i meningsbrytning. De har sin egen agenda som de pusher med alle midler, inkludert sensur. Å sette tema under debatt er åpenbart ikke lenger ønskelig. De har helt glemt sitt oppdrag som den 4. statsmakt. En farlig utvikling.

Jeg la da igjen en ny kommentar:

“Imponerende at Aftenposten og Ingeborg Senneset fjerner mitt innlegg der jeg er kritisk til vaksiner. Et innlegg med korrekt og kontrollerbar informasjon om hvordan vaksineprodusentene er unntatt fra søksmål i rettssystemet. National Childhood Vaccine Injury Act fra 1986.

Kan dere vennligst la det første innlegget mitt stå?

Er det rart folk blir kritiske til vaksiner med denne type sensur. Kommentarfeltet ser usensurert ut, men i virkeligheten fjernes vaksinekritiske innlegg. Mainstream media bør gå i seg selv. Dere skyter dere selv i foten. Aviser som lever av å publisere er ikke tjent med sensur.”

Dette innlegget ble også fjernet – iløpet av få minutter.

Er det vaksinemotstanderne som sprer falsk informasjon? Eller de som er for vaksiner. Vurder selv.

For ordens skyld: jeg er ikke nødvendigvis mot vaksiner. Men jeg er mot usikre vaksiner – akkurat som jeg skrev i innlegget. Prinsipielt er jeg mot vaksiner som:

  • Har høy risiko for bivirkninger.
  • Har potensielt farlige bivirkninger.
  • Mot ufarlige sykdommer. Eksempelvis influensa. Med flere.
  • Ikke er godt uttestet. Og gjerne hasteutviklet.
  • Dobbelvaksiner og trippelvaksiner. En uvanlig belastning på immunsystemet og dermed med økt risiko.
  • Vaksiner i multidose glass – der det tilsettes konserveringsmiddel.
  • Vaksiner som inneholder aluminium. En nervegift. Som altså settes intravenøst.
  • Vaksinering av spebarn.
  • Vaksiner med usikkert innhold og potensiell forurensning.
  • Intravenøs vaksine er noe annet enn en vaksine man kan spise, med annen risikoprofil. Her går ikke vaksinen først gjennom leveren for filtrering, men rett til organene.
  • Og det hjelper ikke akkurat at media og myndigheter bedriver sensur for å få folk til å ta vaksiner.

Vaksineprodusentens unntak fra rettssystemet bidrar helt sikkert til at de ikke prioriterer utvikling av sikre vaksiner. De retter heller ressursene sine mot utvikling av flere vaksiner. Fordi det gir bedre bunnlinje.

Oppdatering 8. juni 2020. Etter å ha skrevet denne blogposten (teksten ovenfor) gikk jeg igjen inn på kommentarfeltet, og nå viste det seg at Aftenposten hadde lagt tilbake den andre kommentaren min (“Imponerende at…”). Senneset har også lagt igjen et svar, der hun skriver at det ikke er hun som sensurerer. Dette gjøres av Interaktiv Säkerhet. Man kan sende email til debatt@aftenposten.no med henvendelser om dette. Så da gjorde jeg det. Jeg påpekte at mine kommentarer ikke inneholdt feilinformasjon, rasisme, hets eller liknede, men faktisk informasjon som var etterprøvbar. Deretter: “For meg ser det ut som at kommentaren ble slettet fordi den var mot vaksiner. Mens Senneset er sterk tilhenger av vaksiner. Isåfall er dette ren sensur av folk med en annen mening enn artikkelforfatteren. Men kanskje er det en annen årsak? Hvorfor ble denne kommentaren slettet?” Neste dag var også min første kommentar komme tilbake. Jeg fikk aldri noe svar på hvorfor de to kommentarene opprinnelig ble slettet.

I kommentarfeltet blir det spurt – nøyaktig hva i Sennesets kommentar bryter med anstendige normer og krav om kritisk evne og saklighet? MItt svar:

  1. Kritisk evne: hovedproblemet med innlegget er at det belyser en sak kun fra en side. Her er alt pro vaksiner, og ingen motforestillinger.
  2. Anstendighet, saklighet, etiologisk og patologisk forståelse: skremselspropaganda som “…om akkurat ditt host brakte den ene dødelige dråpen som skulle til”. Det er ikke nødvendigvis slik at man smittes av corona ved å puste inn kun en dråpe med virus. Har man et godt immunsystem vil kroppen håndtere en lite mengde smitte. Mengden er en faktor – det er jo nettopp dette vaksiner benytter seg av. Det man etterhvert begynner å se er at corona smitter veldig lett innendørs i lukkede rom med dårlig ventilasjon. Bursdagselskap der en er smittet ender ofte med at mange er smittet når kvelden er omme. Korpraksis har ekstra risiko fordi det å synge gir ekstra virus i fluften fra en smittet person (hos en smittet ikke-symptomatisk person lever viruset ofte i halsen – og kommer lettere ut i luften når man synger enn ellers). Men utendørsarrangementer har mye mindre smitterisiko fordi her er ikke luften stillestående. Viktig å nyansere og gi informasjon og ikke komme med skremselspropaganda.
  3. At innlegg med informasjon som Ingeborg Senneset ikke liker sensureres bort (mitt første innlegg) er en fallitterklæring for pro siden. De har åpenbart ikke argumenter å svare med og velger sensur. Det er bare så skuffende dårlig og bidrar til lav troverdighet.

Jeg føler jeg fint kan stå for de tingene jeg har skrevet i dette kommentarfeltet.

Cecilie Thue og fotballrasisme

Cecilie Thus skriver i Aftenposte 30. mai 2022 om Er du en ung, brun mann med arbeiderklassebakgrunn? Da risikerer du forskjellsbehandling på fotballbanen. Hun skriver at det er lettere å få gult og rødt kort dersom man har brun eller sort hudfarge. Det hun ikke skriver er at ett eneste google søk på navnet hennes avslører at hun er “forsker” på OsloMet innen rasisme, kjønnsidentitet og andre relaterte emner. Hun oppgir bare at hun er Forball-mamma fra Oslo øst. Hun forsøker altså å seile under falskt flagg.

sensur-aftenposten-vaksiner-20200601-cecilie-thun-20220530-rasisme-fotballbanen
sensur-aftenposten-vaksiner-20200601-cecilie-thun-20220530-rasisme-fotballbanen

Jeg tillot meg å skrive et nort notis i kommentarfeltet om akkurat dette. Kommentaren kom aldri med. En dag senere sendte jeg email til debatt at aftenposten dot no for å høre hvorfor kommentaren ikke var med. De svarte aldri men kommentaren kom tilbake i kommentarfeltet en time eller to senere etter jeg sendte emailen. Dette viser igjen at også Aftenposten selv seiler under falskt flagg. De gir inntrykk av at kommentarfeltet er umoderert og dermed at det speiler folkeopinionen. De informerte ikke om at de mest kritiske stemmene var bare tatt ut.

Oppdatering 14. juni 2022. Det samme igår og idag med artikkelen det skal vaere vanskelig aa ha rare meninger av Andreas Slettholm. Kommentaren min ble slettet under en artikkel der det skrives varmt om hvor enkelt det er for annerledestenkende å komme til ordet! Jeg skrev kommentaren en gang til og nå kom den med.

Medisinske tester kan gi feil svar, angitt ved testens spesifisitet og sensitivitet

Medisinske tester er ikke alltid nøyaktige. Testen kan komme tilbake med feil svar. Testens evne til å teste friske og syke personer riktig er angitt som testens spesifisitet og sensitivitet.

Tester har ofte angitt tall for spesifisitet og sensitivitet. Disse sier noe om testens nøyaktiget – altså sjansen for at testresultatet er feil.

Denne posten er fritt etter et innlegg av Lars Reinertsen, på hans facebook. Innlegget var så bra, og jeg fikk lov å kopiere det. Sjekk også bloggen hans, primært om IT og matematikk. Og statistikk, som vi skal se.

La oss anta en infeksjonstest. Testens spesifisitet er testens evne til å korrekt diagnostisere de som faktisk ikke er smittet. Spesifisiteten angir såleds risikoen for falsk positiv – det vil si testen kommer tilbake positiv selv om pasienten egentlig ikke er smittet. Testens sensitivitet er testens evne til å korrekt diagnostisere de som faktisk er smittet. Testens sensitivitet angir risikoen for falsk negativ – det vil si testen kommer tilbake negativ, selv om pasienten egentlig er positiv.

Jeg har lært om testers sensitivitet “the hard way”. Eksempelvis parasitt tester. Disse er kronisk upålitelige. Jeg vet jeg har hatt, og fortsatt har, parasitter. Fordi jeg kan se de med det blåtte øyet når de kommer ut av meg i avføringen. Dette er dokumentert med bilder, endel av dem publisert på denne bloggen. Døm selv! Jeg har testet for parasitter hos Balderklinikken (en gang) og fastlegen (flere ganger). Og testen kommer negativ tilbake hver gang. Parasitt tester har derfor en lav prosentvis sensitivitet. Det er høy risiko for at en smittet person vil motta en negativ test. Noen parasitt tester analyseres ved at en lab medarbeider ser på en avføringsprøve i mikroskopet, på jakt etter parasitter eller egg. Når de ikke finner parasitter hos en smittet person, vil jeg anta de heller ikke finner det hos en frisk person, og at spesifisiteten derfor er høy. Risikoen for at en frisk person får en positiv test er sannsynligvis lav.

La oss ta et annet aktuelt tilfelle – en corona test. La oss anta at testens spesifisitet er 90%. Og at sensitiviteten også er 90%. Anta vi går ut på gaten og tester tilfeldige mennesker for infeksjon med coronaviruset covid-2.

Vi ønsker å anslå sannsynligheten for at en person som tester positivt, faktisk er smittet. Vi har følgende hendelser:

  • A = er smittet med corona
  • B = avgir positiv test

P(A) er sannsynligheten for at en person er smittet med corona. I den generelle befolkningen anslår vi P(A)=0,01. Vi anslår altså at 1 av 100 personer faktisk er smittet. Dermed, P(not A)=0,99.

P(B|A) er sannsynligheten for B, dersom vi vet at A er oppfylt. Altså sannsynligheten for positiv test dersom personen faktisk er smittet.

  • P(B|A) = 0,90 (følger av testens sensitivtet)
  • P(not B | not A) = 0,9 (følger av testens spesifisitet)

Fra dette følger det:

  • P(B | not A) = 0,1
  • P(not B | A) = 0,1

Vi ønsker å finne P(A|B). Sjansen for at en person faktisk er smittet dersom testen kommer tilbake positiv.

Diagram som illustrerer testens spesifisitet.
B-området illustrerer testens spesifisitet.

Man kan se fra tegningen ovenfor, arealbetraktning:

(1) P(B) = P(B|A)*P(A) + P(B|notA)*P(notA)

Bayes teorem: P(x|y) = P(y|x) * P(x) / P(y). Dette gir:

(2) P(A|B) = P(B|A) * P(A) / P(B)

Setter (1) inn i (2):

(3) P(A|B) = P(B|A) * P(A) / ( P(B|A)*P(A) + P(B|notA)*P(notA) )

Setter inn tall:

P(A|B) = 0,9 * 0,01 / (0,9 * 0,01 + 0,1 * 0,99) = 0,009 / (0,009 + 0,099) = 0,083333 = 8,3 %

Altså: dersom en tilfeldig person tester positivt for Corona er det bare 8,3% sannsynlighet for at vedkommende faktisk har viruset. Med andre ord stor sjanse for falsk positiv.

For de fleste er det ikke umiddelbart intuitivt at personen har så liten risiko for å være smittet når testen er positiv. Den fundamentale årsaken til dette er at i utvalget vi tester er det så få som har det, og så mange som ikke har det. Testens spesifisitet, altså evnen til å ikke gi falsk positiv, blir derfor veldig viktig. Hvis det ikke er bra spesifisitet vil det bli mange falske positiver rett og slett fordi det er så mange kandidater for dette.

En falsk negativ er når en smittet person tester negativt. Hvis du tester negativt i dette scenariet er det veldig liten sjanse for at resultatet er feil. For å få en falsk negativ må to ting skje: 1) Personen som testes må faktisk ha viruset. 2) Testen må være dårlig. Begge deler har lav sannsynlighet.

Mange land tester bare pasienter på sykehuset som har typiske corona symptomer. P(A) er annerledes og regnestykket endres. Tester man positivt da er det større sjanse enn 8,3% for at man er smittet.

Hvordan håndterer man denne testunøyaktigheten? Gjør gjentatte tester av de som tester positivt.

  • Ha en gruppe tilfeldige mennesker (folk på gaten e.l.). Disse har 1% sjanse for å ha viruset. Test dem.
  • Alle de positive går inn i et telt, telt1. Disse har 8,3% sjanse for å ha viruset (8,3% av dem har viruset). Test de igjen. Alle de positive går inn i telt2.
  • Bruk likning (3), men nå er P(A)=0,083 (og ikke 0,01) og P(notA) er 0,916. Vi finner at i telt2 er det 45% sjanse for å ha viruset. Test de igjen. Alle de positive går inn i telt3.
  • I telt3 er det 88% sjanse for å ha viruset. Hvis disse pålegges hjemmekarantene i 14 dager er det ikke så mange som må sitte hjemme uten at det var nødvendig.

Vi ser at i dette scenariet blir det bedre nøyaktighet når vi gjør gjentatte tester.

Bildet øverst i posten av Venn diagram av Bayes teorem er lovlig lånt fra https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5b/Venn_diagram_describing_Bayes%27_law.png

Oppdatering 26/8-2020. Om corona testing og sensitivitet. I Had COVID-19 But Tested Negative 5 Times. Here’s What You Should Know About Testing.

Oppdatering 4. januar 2022. Det problematiske oddsforholdet av Magne Thoresen. Han er professor ved Avdeling for biostatistikk, Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi, Universitetet i Oslo. Oddsforholdet (OR) er et hyppig brukt mål på sammenheng mellom eksponering og sykdom i medisinske studier. Men hva betyr det egentlig? (…) Oddsforholdet forteller oss altså hvor mange flere syke vi treffer på per friske person når vi sammenligner den eksponerte og den ikke-eksponerte populasjonen. I dette tilfellet er det dobbelt så mange syke per friske person blant de eksponerte som blant de ikke-eksponerte.