Helsetypen på facebook

Innlegg jeg har skrevet på facebook.

Antibiotika i norsk landbruk

Min venninne Anne-K delte et facebook innlegg av Anne Margrethe Rosland. Utgangspunktet var en artikkel i Bondebladet der det påstås at norsk landbruk bruker minst antibiotika per kilo produsert kjøtt av alle land.

Statistikk manipuleres ofte. Det kan være vanskelig å oppdage fordi man må lese og forstå rådataene – altså tallene statistikken er basert på. Dette tar tid og krever også innsikt. Når jeg leser statistikk i et bransjeblad der bransjen roses opp i skyene lurer jeg alltid på om tallene er manipulert.

I artikkelen i Bondetbladet er det oppgitt en kilde, “European Medicines Agency”, det vil si European Surveillance of Veterinary Antimicrobial Consumption (ESVAC) Share. Herfra kom jeg til Annual report on sales of veterinary antibiotics, og så til pdf rapporten Sales of veterinary antimicrobial agents in 31 European countries in 2017. For beregning av antall kilo produsert kjøtt henvises det til Trends in the sales of veterinary antimicrobial agents in nine European countries Reporting period: 2005-2009, Appendix 2: Calculation of population correction unit (PCU).

Jeg er ikke noen stor tilhenger av faktisk dot no men de har også skrevet en artikkel om dette.

Dette er mitt facebook innlegg:

Greit å sjekke bakgrunnstallene når man gjengir statistikk. Spesielt når den står i Bondebladet og roser norsk landbruk opp i skyene.

I artikkelen i Bondebladet er det oppgitt en kilde. Når jeg klikker meg dit kommer jeg etterhvert til https://www.ema.europa.eu/en/documents/report/sales-veterinary-antimicrobial-agents-31-european-countries-2017_en.pdf

Sammenlikningstallet her er antibiotikabruk (vekt av virkestoff) per kilo produsert kjøtt. Altså antibiotikavekt/kjøttvekt. I kapittel 2.2 er det en tabell over PCU – et tall på kjøttvekten. Norge: 1861. Sverige: 804. Rart at Norge med halvparten så mange innbyggere som Sverige produserer over dobbelt så mye kjøtt. Så her er åpenbart oppdrettsfisk tatt med. Vi vet jo at oppdrettsnæringen er svært grisete med massiv bruk av kjemikalier eks ethoxyquine – dokumentert i artikler i Morgenbladet. Det virker som at tallene til Bondebladet baserser seg på antibiotika i husdyrnæringen og kjøttvekt for både husdyr og fiskeoppdrett. Dermed blir kjøttvekten høy og antibiotikavekt/kjøttvekt lavt. Så her har man jukset med tallene. Dermed blir det hele uredelig og lite troverdig. Det er synd. Norsk landbruk er neppe verst i klassen, så da er det ekstra synd at de prøver å pynte på tallene.

Kvinnesak og sort-hvitt bilder

Bakgrunn: nå er det en trend på facebook der kvinner skal legge ut sort-hvitt bilder av seg selv. Det fremstilles som at når man deltar så støtter man andre kvinner og kvinnesak. Karianne delte et innlegg av Kristin Gjelsvik. Her gis det en bakgrunn for trenden. Når det begås kvinnedrap publiseres ofte et sort-hvitt bilde av offeret i mediene i etterkant. Saken som utløste facebook trenden var drapet på tyrkiske Pinar Gültekin. Tyrkia er forøvrig på verdenstoppen når det gjelder kvinnedrap. Holmlia.

Mitt facebook innlegg:

Bra informasjon. Viktig å kjenne bakgrunnen for trender og hendelser. Kunnskap gir forståelse og gjør en sterk. Istedenfor at man bare gjør noe fordi alle andre gjør det.

Så Tyrkia er på toppen i kvinnedrap. Da er neste spørsmål – hvorfor? Svaret er helt sikkert religion. Tyrkia er et muslimsk land og familier dreper kvinnene sine over småting fordi de mener det har med ære å gjøre. Dette er elefanten i rommet når det gjelder kvinnesak og norsk kvinnsak blir ikke troverdig uten at dette tas opp. Noe ingen tørr å gjøre av frykt for å bli kalt rasist av venstresiden. Man kan ikke både støtte kvinnesak og holde seg inne med islam. Fordi islam er i sin kjerne en kvinneundertrykkende religion og ideologi. Der det er helt forskjellige regler for kvinner og menn. Venstresiden sier – kvinner i islam går med hijab og burka av fri vilje. Yeah right. De vet de drepes hvis de protesterer. I Tyrkia, I Pakistan. Og andre islamske land. Og etterhvert også i Europa og Norge. Eventuelt sendes tilbake til hjemlandet for å bo hos en onkel, dersom de blir for vestlige. En så stygg sak som kvinnebevegelsen og venstresiden lett ser gjennom fingrene med. “Man skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv”

facebook-peder-20191229_042627-sort-hvitt-portrett-kvinnesak-pinar-gultekin

Om vaksiner, 16 juni 2020

16. juni 2020. Helseguiden Silje Tangen. Vaksineprodusenter er unntatt fra søksmål dersom vaksinen de lager gir skade hos forbrukerne. Dette er lovfestet i Childhood Vaccine Injury Act fra 1986, underskrevet av Ronald Reagan. Og ansvaret ble ytterligere begrenset i en høyesteretts avgjørelse i 2011, Bruesewitz-Wyeth. Så de har ikke noe insentiv til å lage sikre vaksiner. Deres insentiv er å lage mange vaksiner, for å maksimere profitten. Og det er jo det vi ser – antall vaksiner man tilbys har eksplodert. Nå er det helt vanlig at folk anbefalles risikable vaksiner mot ufarlig sykdommer. Eks mot influensa. Tanten min på 70 med god helse tok influensa vaksinen ifjor, og ble skikkelig dårlig, hun trodde hun skulle stryke med. Og kommer aldri til å ta den igjan.

Samnenlikne med andre industrier, eks bilindustrien. Sender Ford en bil på veien som forårsaker bilulykker pga feil på bilen vil de oppleve massesøksmål og erstatningskrav. Med fare for å gå konk. Dette riset bak speilet eksisterer ikke for vaksineprodusenter. En meget farlig rettssituasjon.

Også interessatn å sammenlikne retts situasjonen i USA og Norge. I USA kan vaksineskadde henvende seg til en egen vaksine domstol “Vaccine Court” der de kan få erstatning. Det skjer utifra tabeller over kjente skader fra de vanligste vaksinene. Da er det ikke nødvendig å demonstrere årsak-virkning, man må kun dokumnetere at skaden har skjedd innenfor et tidsintervall også angitt i tabellen. I Norge derimot virker som at her til lands må vi rette oss etter amerikansk lov når det gjelder søksmål mot produsenter. Ved vaksineskade her tillands går man til NPE – Norsk PasientskadeErstatning. Et statlig organ. Her må det demonstreres årsak-virkning. Man kan anke til Pasientskadenemda, nok et statlig organ. Man må demonstrere årsak-virkning. Ved avslag også her kan man saksøke PasientSkadeNemda i det vanlige rettssystemet. Motparten er altså Staten – en motpart med ubegrenset ressurser og der alle aktørene får timebetalt for tiden de legger ned (egentlig på din regning, over skattepengene). Noe du ikke akkurat får. Rått parti. Nordmenn har således en lengre vei til erstatning enn amerikanere, og generelt lavere erstatningsutbetalinger dersom man skulle få medhold.

Foretrekker helt klart influensa og korona.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *