Hjemmesnekret kompostbinge

Med kompost får man mindre husholdningsavfall og mer god jord.

Kompostbinge banner

En kompostbinge i hagen er vinn-vinn. Husholdningsavfallet reduseres og det omdannes til god jord man kan dyrke poteter eller andre grønnsaker eller blomster i. Naturlige bakterier i luft og jord og det man har i bingen gjør jobben med å omdanne avfall til jord.

Den beste og mest næringsrike maten er den man dyrker selv, i egenprodusert jord.

Komposterbart avfall

Alt avfall fra mat kan komposteres, også kaffegrut. Endel papp og papir kan gå i komposten, men ikke for mye av gangen. Plast og tape kan selvsagt ikke komposteres så dette må fjernes fra eventuell papp. Husdyrmøkk (og menneskemøkk fra tørrdo) er fint å ha i komposten – med dette tilføres også gunstige bakterier som gjør at komposten jobber raskere. Av samme årsak er det fint å slenge oppi litt jord en gang iblant. Urin er også fint, det tilfører både bakterier og fuktighet.

En god kompost omdanner avfall til jord iløpet av anslagsvis 5 år. En god kompost kan bli lunken og varm inni.

Jern og stålbeholdere kan muligens gå i en kompost i små mengder. Men det tar lang tid før de blir til jord, over 20 år. Aluminiumsbeholder skal ikke gå i komposten. Vet fra selvsyn at en aluminiumsbeholder som har ligget i naturen er så godt som uendret etter 50 år. Det samme gjelder plastbeholdere. Tenk på det neste gang man legger igjen engangsgrill eller plast i naturen.

Bingeplassering og konstruksjon

En kompost kan tiltrekke seg skadedyr. Derfor er det viktig at den er lukket:

  • Lokk så det ikke kommer inn mus og rotter og rådyr og andre dyr og fugler (eks kråke).
  • Grav opp jord langs veggene både innvendig og utvendig så ikke mus eller rotter og grevling kan grave seg inn den veien.

Det er lurt å plassere kompostbingen en stykke fra huset fordi mus i komposten kan spre seg til huset. Lukt er også et poeng. Er man litt nøyaktig unngår man begge deler.

Gamle materialer man har liggende er fine til å snekre en kompostbinge av. Den gamle kompostbingen min var opprinnelig en seng som måtte ut. Lokket er en palle jeg tok med fra konteineren bak Maxbo. Det lokket var ikke så bra mot kråker men bedre enn ingenting. Lokket behøver ikke være helt tett fordi det er fint at det kommer litt fuktighet ned i komposten. Jeg ville ikke malt en kompostbinge fordi maling er giftig og hele bingen blir sannsynligvis til jord tilslutt.

Det er lurt å lage bingen nå før frosten kommer i bakken. Fordi da er det mulig å sette den godt ned i grunnen så det blir tett under. Og så har man den til avfall hele vinteren.

Den nye bingen er 110cm bred og dyp, og 130cm høy. Det gikk med 184 skruer. Det var greit å ha en elektrisk drill til å skru og tighte. Materialene til bingen hadde jeg liggende – kledning fra huset (hvis jeg låser meg ute engang kan jeg muligens overnatte i bingen). Lokket er 22cm bord fra Maxbo og stolpene for “reisverket” og lokket er 2tom4 og 2tom2 jeg hadde liggende. Jeg brukte to lange ettermiddager på å snekre hele. Bingen blir tung. Jeg lagde først to vegger, som jeg bar dit bingen sklle stå, og gravde ned. De to siste veggene ble deretter skrudd på der bingen skulle stå. Jeg forsøkte å vatre bingen i alle 3 retninger. Det var ikke helt enkelt å få til. Under en av de to første veggene måtte jeg legge plankebiter så høyden skulle bli riktig. Det er relativt viktig at man vatrer fordi da holder bingen lengre. Den vil ikke sige og falle fra hverandre etter 10 år (slik den gamle er iferd med å gjøre).

Why make compost? compostguide dot com.

Kompostbinge i naturen.
Kompostbinge i naturen. Den er 110cm dyp og bred, og 130cm høy.

Kompostbinge som terapi

Det beste med ny kompostbinge er egentlig å lage den. Først lage noen enkle skisser av bingen slik man vil den skal bli. Med mål og noen flere detaljer. Og deretter – to lange ettermiddager med fysisk og nyttig arbeid i frisk luft der man også lærer underveis. Kroppen er sliten når kvelden kommer. Hodet får en god pause fra all støyen i disse korona tider. Og man gjør nytte for seg. Jeg er ikke så god til å gå tur eller ligge på sandstrand. Min beste pause fra hverdagen er fysisk arbeid der jeg gjør nytte for meg. Småbruk (og gård) er bra både for fysisk og mental helse.

Kompost som terapi

Med en binge får man fort helt dilla på å kompostere. Det er mange historier som folk som drar innom naboer for å få med avskjær fra grønnsaker. Det er noe med en kompost som vi intuitivt forstår og som er intuitivt riktig. Vi er en del av et kretsløp der alt tilslutt blir til jord. En jord som danner næring til nytt liv. Det er noe grunnleggende i dette.

Søppelfyllingen bak huset med jern og aluminium

Jeg bor på et småbrukt på Aurskog for tiden. Før meg var det flere generasjoner med samme eier. I gamle dager var det ikke så mye offentlig renovasjon (søppelhenting). Jeg tror dette ble påbudt her på sent 90-tall. De forrige eierne hadde en liten søppelfylling 100m bak huset. Her havnet mye artig blant annet asbest takplater, Vi Menn blader fra 50-tallet, glass-, metall og plastbeholdere. Jeg brukte en uke for et par år siden på å rydde opp det hele og kjøre det til Spillhaug, den kommunale fyllingne. Det var enkelt å observere at metallbeholdere av jern var nesten rustet bort og blitt til jord. De av aluminium var uendrete – de forsvinner ikke. Plastbeholdere var også uendrete. Det burde vært en lov mot beholdere av aluminium og plast. Kun lov å bruke jern.

Lokket er tett for mus, med åpninger for regn.
Lokket er tett for mus (ingen sprekker større enn 6mm) men det er åpninger til at det kommer inn litt regn som holder komposten fuktig. Kanskje man burde borre noen hull i lokket for regn.
Bingen er grav ned.
Bingen er gravd ned så det ikke kommer inn mus og rotter den veien.
Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.
Inni bingen er det grav opp langs veggen for å hindre mus og rotter.
Lokk og reisverk.
Lokk og reisverk.
Hjørneskjøten.
Hjørneskjøten. Denne kunne blitt finere.

Lufting av kompost

Noen bloggposter lager jeg en kortversjon av og legger ut på Facebook. Der fikk jeg spørsmål om ikke komposten må luftes?

Poenget er isaåfall å få luft og oksygen ned i komposten og at det gjør at den jobber bedre. Noen bakterier og andre organismer liker luft.

Sjekket litt på google nå og det virker som lufting er avhengig av fuktighet i komposten og hva komposten består av (papp? grønt?). Jo fuktigere, jo mer bør man lufte. Jeg tror at hvis det er mye eksempelvis blader som jo vokser i luft så kommer det også bakterier som liker luft og da er det lurt å lufte. Kanskje spiller også temperatur en rolle. En kompost kan bli varm inni. Vil tro at jo varmere den blir jo lurere å lufte.

På den forrige komposten luftet jeg aldri. Det var ikke et ordentlig lokk på den så det kom regn og snø inn. Jeg hadde oppi ganske mye ting der også, blant annet dagens urin produksjon. Så endel væske (og gode bakterier?) Og også avføring faktisk fra tørr do en gang annenhver måned. Og komposten luktet aldri vondt. Så det er et tegn på at den er ok. Har ikke sjekket jorden i den så vet ikke helt hvordan det har blitt.

Kanskje med lokk (så det ikke blir så fuktig) og med kaldt klima så holder det å lufte den bare en gang eller to iløpet av sommeren. Det finnes et redskap som heter Compost Aerator hvis det ikke går å grave i den. Tror lufting også er litt avhengig av type kompost – om det er en binge slik som min, eller en haug på friland.

Jeg tror at for min del blir konklusjonen at jeg ikke kommer til å lufte i bingen. Usikker på om det blir noe særlig bedre av det, og da gidder jeg ikke bruke tid på det. Men skal lage en lang pinne og sjekke temperaturen inni til sommeren.

Compost fundamentals. Aerobic organisms need to breathe air to survive. Aeration is necessary in high temperature aerobic composting for rapid odor-free decomposition. Aeration is also useful in reducing high initial moisture content in composting materials. Several different aeration techniques can be used: turning material (stacks), hand turning (piles, units – altså binge), mechanical turning or static piles with a forced air system.

Bra film human longevity project, gratis idag. 1 time 4 min ut i episode 4 er det en kar Mike Mutzel som lufter komposteren. https://humanlongevityfilm.com/hlp-ep-4/

Den gamle kompostbingen på Vinterbro

Den gamle kompostbingen.
Den gamle kompostbingen. Opprinnelig en seng.
Den gamle kompostbingen, inni.
Den gamle kompostbingen, inni. Den har spart meg for mye avfall.

Arbeidsskisser av ny binge

Kompostbinge tegning 01
Kompostbinge tegning 01. Skisse før bygging.
Kompostbinge tegning 02
Kompostbinge tegning 02. Skisse før bygging.

Binge av hønsenetting

Netting kompostbinge.
Netting kompostbinge. En annen type binge. Her ser vi at komposten vendes for å få oksygen ned i komposten.

I Tranås kommune i Sverige ønsker de å slutte å kaste toalettpapir i toalettet og heller kompostere det. Vil ikke lenger ha dopapir i do.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *