Ytringsfrihet og islam

En pakistansk venn fra videregående ble ekstremmuslim og noen tanker rundt ytringsfrihet.

Jeg gikk på Valler Videregående Skole de to siste årene på videregående, årene 1989-1991. På mitt kull var det 2 innvandrere fra Pakistan. Altså en helt annen tid enn idag hvor det stort sett er flere innvandrere enn norske på skolene. En av disse ble en bekjent. La oss kalle han NN. Han gikk i paralellklassen. Han tok de samme fagene som meg – matte, kjemi og fysikk – så vi hadde noen timer sammen hver uke. Han var en beskjeden litt stille type, leste mye og ville ha gode karakterer. Typisk skoleflink. Foreldrene ville sikkert at han skulle bli lege eller ingeniør. Jeg opplevde at han var akkurat som oss andre og jeg tenkte aldri at han var forskjellig fordi han var fra Pakistan. Jeg tenkte aldri over om han var religiøs eller muslim. Han nevnte aldri religion eller islam, ihvertfall ikke som jeg hørte. Det er mulig han var personlig religiøs, men han ga isåfall ikke uttrykk for det, ihvertfall ikke som jeg la merke til. Han var godt likt og vanskelig å mislike. Han hadde flere av de samme vennene som meg. Såvidt jeg vet opplevde han aldri mobbing.

Etter videregående gikk vi samtidig på NTH. Han begynte rett fra videregående mens jeg hadde 2 år imellom (jeg var i USA et halvt år og gikk på skole, deretter ett års førstegangstjeneste, så to måneder i Berlin for å læare tysk, og så noen måneder der jeg stort sett leste bøker og ventet på at NTH skulle starte). Han på datalinjen, jeg på maskinteknikk (jeg byttet til marinteknikk etter 2 år). Vi hadde ikke kontakt på NTH. Jeg så han et par ganger iløpet av de 2 årene vi var i Trondheim samtidig. En årsak til dette var sikkert at jeg leste veldig mye på NTH og ikke var så sosial. Etter NTH jobbet vi samtidig i Andersen Consulting (som etterhvert byttet navn til Accenture). Jeg visste såvidt at han jobber der, men vi hadde ingen kontakt. I Accenture jobber man ofte på lange prosjekter der man sitter på kundens kontorer og vi var ikke på noen av de samme prosjektene. Jeg så han etpar ganger her også. Eneste jeg merket meg var at han gikk fra å være en litt tynn og sped type på Valler til å bli feit og skalla i Accenture. Tidens tann?

Noen år senere kom facebook. Han addet meg på facebook. Vi har vært venner der i omtrent 10 år, siden 2010. Han legger ut ting innimellom. Og det var tydlige at noe var skjedd. Fordi nå dreide plutselig alt seg om islam. Mange forskjellige innlegg der islam hele tiden hylles og forsvares. Jeg begynte å lure på hva som var skjedd med han. Jeg opplevde også at innleggene ble mer og mer ekstreme. Ikke voldelige, men ensporete med skylapper. Jeg tror han har byttet navn til Mohammad NN. Altså bare lagt til Mohammad før navnet sitt. Og fått seg islam skjegg.

Selv er jeg meget kritisk til islam og mener at det er en ideologi som best kan sammenliknes med nazisme: begge vil ha verdensherredømme, begge vil drepe jødene og begge dreper de unfalne som melder seg ut. Når det gjelder kvinneundertrykking er islam i en klasse for seg, mye verre enn nazistene.

Når min venn poster på facebook svarer jeg innimellom og sier stort sett det jeg mener uten å provosere for mye.

For rundt 3 uker siden, fredag 16. oktober 2020, ble historielæreren Samuel Paty i Frankrike drept av en muslim etter å ha vist karikaturbilder av Muhammad i klasserommet. Han ble halshugget med kniv. 13 dager senere, torsdag 29. oktober, ble 3 personer drept i en kirke i Nice i nok et islamistisk terrorangrep. En av de var en kvinne som fikk halsen skåret over. Samme dag var det også et angrep mot Frankrikes konsulat i Saudi-Arabia, byen Jeddah. En relatert hendelse for noen år tilbake var terrorangrepet mot redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo onsdag 7. januar 2015. 12 mennesker ble drept.

På denne bakgrunnen valgte min nå muslimske ingeniørvenn å poste på facebook. Han er såret fordi man nå i skolen viser karikaturbilder av Muhammad i undervisningen. Jeg skrev et innlegg i tråden der jeg peker på at muslimene sannsynligvis selv er skyld i dette. Se screenshots nedenfor. Jeg reagerer på at han forsvarer islam så iherdig, spesielt på bakgrunn av den siste tidens hendelser i Frankrike. Ingen beklagelser overhodet. Det jeg reagerer enda mer på er hvor fort han bringer ordet “drepe” på banen. En relativt saklig og lite provoserende kommentar fra meg og han er igang med å stille retoriske spørsmål rundt dreping og voldshandlinger. Det eskalerte fort.

Screenshot1 fra facebook
Screenshot1 fra facebook
Screenshot2 fra facebook
Screenshot2 fra facebook

Jeg tror han mener at latterliggjøring av islam kan sammenliknes med eksempelvis seksuell trakassering av kvinner. Eller med rasistisk trakassering av afrikanere. Og så mener han at slik trakassering forsvarer voldsbruk, ergo kan det også forsvares å bruke vold når islam latterliggjøres.

Her er vi altså på ytringsfrihetens område. Vi må skille mellom

  • fysisk trakassering
  • verbale ytringer

Hvis noen angriper meg fysisk har jeg rett til selvforsvar.

Under verbale ytringer må vi videre skille mellom:

  • verbale angrep på enkeltperson
  • verbale angrep på systemer som stat, religion, ideologi

Hva så om noen mobber meg og kaller meg stygg, taper etc? Jeg ville sannsynligvis flydd rett i trynet på dem og banket dem opp. Jeg ville altså svart fysisk på en verbal utfordring. Jeg mener det ofte er riktig måte å håndtere mobbing på. Jeg er ikke sikker på om det er lov.

Det var en sak om barnet og tenåringen Odin for noen år tilbake (Odin Olsen Andersgård). Han ble mobbet på skolen. Foreldrene ville ikke at Odin skulle ta igjen fysisk. De var i utallige møter med rektor osv. Ingenting skjedde selvsagt. De byttet skole, og det samme skjedde igjen. Det endte med at Odin tok selvmord, 13 år gammel. Det foreldrene burde ha gjort var å sende Odin på kickboxing og sagt at når han hadde lært nok skulle han banke dritten ut av mobberne. Odin hadde fått selvtillitt og den dagen han banket opp mobberne ville mobbingen tatt slutt.

Jeg mener at man må skille mellom personangrep og systemkritikk. Dette ser vi også i rettssystemet – man kan dømmes for injurier mot enkeltpersoner. Men man kan ikke bli dømt for kritikk av religion, stat eller andre systemer. Hvis slik kritikk er ulovlig er man fort på vei bort fra demokrati.

Å kritisere islam og å lage karikaturer av Muhammad er ok fordi det er systemkritikk. Når muslimene velger å svare på slik kritikk med drap av “skyldige” og uskyldige er det samtidig et angrep på demokratiet. Fordi ytringsfrihet er grunnleggende for demokrati. Hvordan håndterer man det? Mange politikere gir etter og forbyr religionskritikk. Det mener jeg er en meget farlig vei å gå. Muligens behagelig på kort sikt. Neppe behagelig på lang sikt.

Kjernen i ytringsfrihet er å også tåle ytringer man ikke liker. Alternativet, sensur, er så mye verre. Demokratiet settes i fare og man ender fort med en eller annen form for diktatur. Et eksempel på dette er Nazistenes bokbrenning på 30-tallet. Noe av det første de foretok seg da de fikk makt.

ytringsfrihet-og-islam-03-afganske-kvinner-venter-paa-legebehandling-paa-klinikk
Afganske kvinner venter på legebehandling på klinikk
ytringsfrihet-og-islam-04-kvinne-fra-indonesia
Kvinne fra Indonesia
  • Jeg hadde en facebook diskusjon med en annen muslim rundt samme tema på 23andme gruppen. Han mente muslimske vitenskapsmenn hadde stått for mye viktig tenkning og gjennombrudd. Han linket til en wikipedia side rundt dette: List of scientists in medieval Islamic world. Jeg kjenner ikke så godt til temaet men leser gjerne om det så snart jeg får tid. Kan nevne at i den diskusjonen sammen liknet jeg islam med nazisme akkurat slik jeg gjør i denne bloggposten. En halv time senere var facebook tråden med diskusjonen slettet. Jeg vet ikke om det var facebook som slettet eller hun som startet tråden. Nevnte muslim ble tydelig indignert hver gang jeg sa noe negativt om islam så mulig det kokte litt over for han og han kontaktet trådstarter og ba henne slette. Når slikt skjer tenker jeg at da må det være i mangel av motargumenter. Å ty til sensur er på en måte å innse at man har tapt diskusjonen.