Hvorfor jeg ikke skal ta coronavaksinen

Her vil jeg begrunne hvorfor jeg ikke skal ta coronavaksinen. For meg er dette ikke basert på følelser, men en vurdering av bevisene – altså argumentene for og imot.

Dette skrives romjulen 2020. Nå er corona covid19 vaksinen Comirnaty fra Pfeizer og deres samarbeidspartner BioNTech godkjent for bruk i EU, og dermed i Norge. Svein Andersen (67) på Ellingsrudhjemmet fikk mandag 28/12-2020 den første vaksinedosen i Norge, ifølge VG. Hendelsen ble sammenliknet både med frigjøringen i 1945 og Armstrongs månelanding. Vaksinen må transporteres nedfryst og benyttes innen få døgn etter opptining. De som vaksineres skal ha 2 doser, som gis med noen ukers mellomrom. De første som får vaksine i Norge er eldre på sykehjem og ansatte i helsesektoren.

Det er mange spørsmål rundt den nye vaksinen. Hva inneholder den? Hvor lenge varer immuniteten? Må man vaksineres på nytt dersom viruset muterer? Den kommer i 5-dose glass, hva brukes som konserveringsmiddel? Hvordan er prosessen for godkjennelsen og hva er kriteriene? Hvordan er den juridiske prosessen dersom man får vaksineskade? Hvorfor må man ta to doser? Hvorfor må den fryses ned og hvorfor kan den ikke oppbevares i romtemperatur?

Som de fleste andre vil jeg vente og se det hele an litt. Men tror allikevel nå jeg er ganske sikker på at denne vaksinen ikke er for meg. I denne vurderingen forsøker jeg å se på bevisene og ikke trekke konklusjoner basert på følelser. Norske aviser fyrer godt opp hjernens følelsessentre, med daglige sensasjonelle, unøyaktige overskrifter. Jeg forsøker å distansere meg fra slike drivere. Jeg prøver å se saken fra begge sider – både fordeler og ulemper. Og basere avgjørelser på bevisvurdering.

Her er mine 4 viktigste argumenter mot å ta vaksinen. Og de 4 viktigste for, med kommentarer.

  1. Sensur. Vaksineinformasjon sensureres. På google, amazon, facebook, i norsk presse. Informasjon rundt negative virkninger av vaksiner fjernes ofte eller det skrives ikke om.
  2. Risikabel vaksine. En hasteutviklet vaksine basert på ny teknologi. Åpenbart en vaksine med høy risiko. (Og versjon 1 rulles ut til – hele verden! Føre-var prinsippet er fullstendig glemt.)
  3. Langtidsbivirkninger. Man har mistanke om at vaksiner gir kroniske, diffuse skader som autoimmunitet (immunforsvaret angriper en selv) og redusert immunforsvar mot andre sykdommer enn akkurat det det vaksineres mot (fører til generelt økt sykelighet).
  4. Juridisk immunitet. Vaksineindustrien har juridisk immunitet (Vaccine Act fra 1986 Ronald Reagan, og dommen Bruesewitz-Wyeth fra 2010) og store økonomiske interesser. Dette reduserer deres insentiv til å sørge for sikre vaksiner.

De 4 beste argumentene for å ta vaksinen:

  1. Unngå å smitte andre. –> Det beste argumentet. Man må unngå å smitte andre, spesielt de som har høy risiko for et problematisk forløp. Men dersom de gamle vaksineres så skal jo de bli immune og da må ikke alle andre også vaksinere seg for å hindre at de skal smittes. Oppdatering 5/1-2020: Det er mulig vaksinerte pesoner fortsatt kan smitte andre. Se referat fra chat med Folkehelseinstituttet nedenfor, og screenshot.
  2. Unngå smitte og sykdom selv. –> jeg er ikke så redd for sykdommen selv. Vil muligens heller gjennomgå sykdommen enn vaksinen. Ikke minst tror jeg immuniteten man får er bedre på den måten.
  3. Gjøre jobben sin i nasjonal dugnad så landet kan åpnes opp. –> Ikke hvis jobben gjør vondt verre – eksempelvis ved at man skader seg med en risikabel vaksine. Det er ikke gitt at vaksinen vil føre til at landet åpnes opp og alt er ok igjen. Det viktigste å unngå er mange mennesker i små innendørslokaler med dårlig ventilasjon – da øker risikoen for spredning eksponentielt. Jeg foretrekker å holde meg frisk ved sunn livsstil og bra immunforsvar og unngå høyrisiko situasjoner.
  4. Være en del av et fellesskap. –> Jeg foretrekker å tenke selv og ta egne beslutninger selv.

Og tilslutt ytterligere noen argumenter for å begrunne hvofor jeg ikke vil ta vaksinen:

  • Virusopphavet. Man kjenner ikke covid19 virusets opphav og det virker som dette ikke lenger er fokus (man kan lure på hvorfor). Generelt er kunnskap rundt årsak sentralt for å finne løsning. Ble det laget på en lab i Kina eller ikke? Det er enda ikke klarhet i dette.
  • Manglende immunsystemfokus. Det er veldig lite fokus på den beste løsningen – sette eget immunforsvar istand til å håndtere en infeksjon på naturlig vis. Gratis, og fører til og med til styrket immunforsvar etterpå. Det burde vært mer informasjon rundt hvorfor noen har et enkelt forløp mens andre har det tøft, og mekanismene bak. Det er sannsynlig at immunsystemet spiller en rolle i dette. Dette manglende fokuset gjør at jeg tenker at myndighetene ikke vet hva de driver med og at det er andre drivere tilstede enn ønsket om å forebygge og helbrede.
  • Svineinfluensaen og Pandemrix. Erfaringene fra Pandemrix, svineinfluensa vaksinen fra 2009. Flere hundre barn, muligens tusen, fikk narkolepsi. Virker ikke som Staten har lært noe av det som skjedde da. Eller vent – Jens Stoltenberg tok vaksinen på TV som en av de første, det skjer ikke nå.
  • Behandling blir dyrere, alkohol billigere. Jeg tar ikke helseråd fra politikere som øker prisen på alternativ behandling (blir mva pliktig) og reduserer prisene på alkohol, sukker og tobakk. Midt i en pandemi! At det går an.
  • Informasjon for og imot. Informasjonen fra Staten burde vært mer sann og balansert der man lærer om plusser og minuser rundt vaksiner, tiltakene osv. Ikke bare ubegrunnede ordre. Sånn at folk lærer og settes istand til å tenke selv og ikke bare ta ordre. Espen Nakstad er et unntak. Han nevner ofte detaljer (som det er mange av) rundt hvordan vaksiner fungerer. Hvem får alvorlige bivirkninger?
  • Liten økning i kunnskap hos Staten siden dette startet for nesten ett år siden. Beskjeden nå er omtrent identisk med for et halvt år siden. Bare at nå er det på med munnbind – uten at det egentlig er sikkert at dette fungerer. Sånn jeg ser det må man unngå store forsamlinger i små innendørs lokaler med dårlig ventilasjon. Risikoen øker eksponentielt. Det er ikke sikkert om de inngripende tiltakene, som antibac og munnbind, egentlig fungerer i særlig grad. Staten gjorde mye riktig til å begynne med da de lukket ned landet en måneds tid for å lære hvordan viruset fungerer. Men nå, når man skal ha lært, viser det seg at de egentlig ikke har lært så mye allikevel og fortsatt bare skal lukke ned. Viruset har mange nyanser og dette har man ikke fått med seg.
  • Vaksineprinsippet. Hele prinsippet bak vaksiner er dårlig. Vaksiner baserer seg på en immunrespons og fungerer derfor best for de med sterkt immunforsvar, og dårligst for de med dårlig immunforsvar. Så de fungerer for de som ikke behøver vaksine, og fungerer ikke for de som faktisk behøver det.
  • Jeg har hatt endel kontakt med norsk helsevesen de siste 10 årene og opplever hele systemet som ganske dysfunksjonelt. Derfor er jeg kritisk til rådene de gir.

Under følger litt fra facebooken min – der en versjon av denne posten står.

coronavaksinen-hvorfor-jeg-ikke-tar-den-20201016_073827-trekrone

Covid19 rammer folk veldig ulikt. Barn og voksne er helt forskjellig – barn merker ikke engang at de har det og det er ikke klart om de er smittebærere i det hele tatt. De fleste voksne har et enkelt forløp, men noen har det tøft, og noen dør og noen får lungeskader. Hvorfor er det så store forskjeller? Det er snakk om preeksisterende sykdom og alder – så dette har sannsynligvis med forskjeller i immunsystemet til folk å gjøre. Immunsystemet til barn og voksne er forskjellig, eks thymus gland vokser hos barn, og i tenårene inaktiveres den. Hva er de eksakte mekanismene? Ingen i skolemedisinen er opptatt av dette. Virker som godt immunforsvar er nøkkel til å unngå smitte (fordi man ikke smittes så lett – det må større dose virus til), og til å ha et enkelt forløp dersom man smittes. Så vi må bruke tiden nå til å lære å leve rent og sunt og styrke naturlig immunitet. Dette har ikke staten skjønt overhodet, det nevnes ikke derfra. De insisterer på at alle skal reddes av en vaksine. De setter ned prisen på alkohol, sukker og tobakk. Og øker prisene på “alternativ” helsebehandling (som bl.a. jobber akkurat med immunsystemet). Midt i en pandemi. At det går an. Ja vi bør gjøre noe aktivt – begynne å leve sunnere – mer i pakt med naturen. Mindre vaksiner og mer økologisk mat, jord på hendene, frisk luft uten eksos osv.

Problemet med vaksiner er ikke bare akutte bivirkninger. Men at de sannsynligvis gir kronisk økt sykelighet mot andre sykdommer enn akkurat det det vaksineres mot. Fordi man roter med immunforsvaret på måter man ikke kjenner til. Jmf lobotomi for under 100 år siden – man fant ut at det ikke var så lurt. Det var litt mer komplisert enn man trodde der oppe. Sånn er det med immunsystemet også.

Kommentar: enhver behandling har bieffekter, så også vaksiner. Spørsmålet er derfor egentlig om vinning går opp i spinningen. Om vinningen er større enn tapene.

Jeg er uenig i det første du skriver – at spørsmålet er om vinningen går opp i spinningen. Dette hører vi nå hele tiden fra myndighetene. De sier at ingen vaksiner er 100% sikre men at i dette tilfellet er “nytten større enn risikoen”. Og da anbefaller de at folk vaksinerer seg. Her sammenlikner man “nytten”, dvs fravær fra lidelse pga vaksinering, med lidelse påført fra vaksine bivirkninger. Og sier at siden nytten er større enn lidelsene så går det hele i pluss. Og da anbefaller man. Jeg synes ikke man kan sammenlikne lidelse fra en naturlig sykdom med lidelse påført fra en statlig anbefalt vaksine. Den naturlige lidelsen må være veldig mye større enn den statlig påførte før staten kan gjøre en slik anbefalling.

En konsekvens av denne tankegangen er at staten bør anbefalle alle å donere bort organer de har dobbelt opp av. Den dagen vaksinering ikke lenger er frivillig bør det heller ikke være frivillig å donere bort organer. Det er noe staten kan kreve at folk gjør. For å redde liv.

I straffesaker idag skal det betydelig sannsynlighetsovervekt til for at noen dømmes. “Bedre at 10 skyldige går fri enn at 1 uskyldig dømmes”. Når staten påfører lidelse/straff må risikoen for skade (uskyldig dømt) være veldig lav sammenliknet med nytten (forbryter straffes).

Oppdatering 2/1-2021. Facebook chat med Folkehelseinstituettet. Er det en mulighet for av vaksinen fungerer slik at vaksinerte personer smittes med viruset, men utvikler ikke sykdom selv (så man føler seg ikke dårlig), men man kan allikevel smitte andre? (Altså slik som HIV medisin fungerer idag – man utvikler ikke AIDS og dør, men man kan fortsatt smitte andre.) Vil ikke det si at denne corona vaksinen fort kan gjøre vond verre? Fordi en smittet person vil ikke være forsiktig fordi han/hun vet ikke at han/hun er smittet og vil ferdes på butikken og andre folkemenger, og dermed smitte andre. Bør man ikke vite dette før man ruller ut vaksinen til alle?
Folkehelseinstituttet Hei, vi ruller ikke ut vaksine til alle, men har satt opp en nøye prioritering av risikogrupper. De som nå blir prioritert er de med størst risiko for alvorlig forløp og død får vaksine, i tillegg til utvalgte helsepersonell. Du har rett i at vi pr nå ikke vet nok om i hvor stor grad vaksinen hindrer smittespredning. Dette er en av de tingene vi i Norge og andre land nå vil følger nøye med på for å kunne gi gode vaksineråd fremover. Derfor er det fortsatt veldig viktig å fortsette å følge gjeldende smittevernråd for å hindre å smitte. Godt nytt år, vennlig hilsen FHI.

coronavaksinen-hvorfor-jeg-ikke-tar-den-fhi-01
Folkehelseinstituttet svarer på Comirnaty spørsmål – vaksinen til Pfeizer og Biontech. Om vaksinerte personer allikevel kan smitte andre.

Carnivore dietten

På carnivore dietten spiser man bare animalske proteiner og fett.

Carnivore betyr kjøtteter på engelsk. Mange dyr er “carnivores”, eksempelvis ulv og løve. På carnivore dietten spiser man i utgangspunktet bare animalsk fett og protein:

  • Kjøtt, fisk og animalsk fett
  • Muligens egg, melk, ost
  • Honning? Nei. Muligens er det delte meninger.

Når man spiser ingen eller veldig lite karbohydrater endres metabolismen. Kroppen danner ketoner og cellene forbrenner disse istedenfor glukose. Man kan måle dette i blodet. Man er da i ketose. Det samme skjer under en lang vannfaste.

Bakgrunn

Det er to vanlige årsaker til at folk går på en ketogen diett:

  • Ønske om å gå ned i vekt.
  • Man vil bli bedre av kronisk sykdom.

De som tar det helt til carnivore gjør det gjerne av helsemessige/prestasjonsmessige årsaker. Et kjent eksempel er psykologen Jordan Peterson og datteren hans. Jordan Peterson led av depresjoner. Han ble mye bedre på carnivore dietten. Jeg har sett bilder av han før og etter, og man ser også tydelig forskjell. Idag spiser han kun kjøtt, med litt salt, ikke pepper. Datteren hadde mange, mange matallergier og sensitiviteter. Hun ble mye bedre på bare kjøtt. Her tenker man at de har en allergi eller sensitivitet mot noe som er i planter.

En forløper for ketodiettene er Atkinsdietten fra 80-tallet. Jeg testet denne dietten i 1997-98 da jeg studerte på MIT i et halvt år. Jeg følte meg ikke så bra på den dietten. Også på Atkins spiser man bare fett og proteiner – “eat the burger, not the bun”. En forskjell er at på Carnivore er man meget bevisst på toksiner og næringsinnhold. Man spiser typisk økologisk, grassfed, biodynamisk. Og man spiser gjerne innmat. På Atkins er det lov å gå på MacDonalds dersom man bare spiser selve burgeren og ikke brød og annet tilbehør. Det er neppe tillatt på Carnivore.

Idag er forskjellige ketosedietter de mest kjente avleggeren av Atkins. Her spiser man ikke mer karbohydrater enn at man holder seg i ketose. Carnivoredietten er strengere, her er det i utgangspunktet ingen grønnsaker. Paleo (steinalderdietten) er en annen variant. GAPS diette til Natasha Campbell-McBride som ofte brukes for autister og barn med kronisk sykdom er en viktig inspirasjonskilde for meg. Hun har hatt mange bra resultater. Hun har skrevet en bra bok.

Min kamerat Pål har levd som carnivore en god stund og vært en inspirasjonskilde. Han snakker mye om at planter inneholder giftstoffer som mennesker i større eller mindre grad tolererer. Oksalat er kjent, også goitrogens. Pål er biohacker, har tykktarmskreft og blir bedre på carnivore, og verre når han spiser planter. Har også sett et intervju med Amber Hearn og Paul Saladino på youtube. Are the RDAs relevant on a keto/carnivore diet? A conversation with Amber O’Hearn. De to er viktige stemmer innen carnivore miljøet.

Mål

Når man spiser förer man egentlig sitt eget 2microbiome – det vil si bakteriene i tarmen som dekker alle slimhinner. Disse bakteriene næres av vår mat og danner stoffer som vi så tar opp. Så de er en del av vår fordøyelse og er med på å bestemme næringsstoffene vi får i oss. Microbiomet består av mange forskjellige typer bakterier, sopp og andre mikroorganismer, og bestemte mengder av disse. Når man endrer kosthold kan man på ganske kort tid (f.eks. en uke) endre sitt eget microbiom. For eksempel kan man få mer av en type bakterier (som liker den nye dietten) og mindre av en annen. Mye av dette ny kunnskap og under forskning.

Jeg har et mikrobiom som er av dårlig kvalitet. Jeg har gjort avføringsprøver noen ganger og hver gang er resultatet at det er få bakterier og feil bakterier. Dette kan godt være viktig for de helseplagene jeg har hatt. Jeg har også hatt en haug med plager rundt mat. Jeg hadde en solid candidainfeksjon som jeg ble mye bedre av etter 3 år på en candida urtekur. Og jeg har hatt, og sannsynligvis fortsatt har, parasitter. Kanskje kan en periode på carnivore endre mikrobiomet til det bedre.

Gjennomføring

Jeg tenker i utgangspunktet å gå på denne dietten 30 dager. Jeg tar en dag av gangen og ser hva som skjer.

Jeg har et økologisk lam på 16kg i fryseren og 24kg økologisk utegris. Begge fra norske gårder. Og 5 kilo økologisk grassfed smør, fra Tidsporten. Dette blir en viktig del av menyen. Andre aktuelle matvarer er egg, ost, muligens hjemmelaget yogurt. Og så lærer jeg resten underveis. Jeg tenker å tilberede det meste som slowcooking.

Dagbok carnivoredietten

Mandag 21/12-2020 første dagen

Første dagen på carnivore.

Tirsdag 22/12-2020 morgenrutinen

Jeg beholder den vanlige morgenrutinen. Den går ut på:

  • Drikk 2 kopper varmt vann med en gang jeg står opp. Det hydrerer etter en lang natt. Og det får igang tarmen.
  • En slurk BodyBio PC (phosphatidylcholin). Gjør at gallen får mindre viskositet (mer tyntflytende) og også sunt for cellemembraner.
  • Fyrer på vedovnen. Setter på mat på komfyren. Etterhvert litt kaffe fra igår men ikke så mye. Litt enkel yoga/taichi utendørs. Og oilpulling med kokosnøttolje.
  • En halv time etter vannet svelger jeg 40 klorellatabletter med en eller to kopper vann. Klorella er å regne som plantemateriale. Det er en alge. Så egentlig ikke innenfor carnivore.
  • Leser litt avis på dataen. Hører foredrag, ofte med helse. Lager øko kaffe i fransk press kanne. Puritykaffe er bra. Yrgacheff fra Somalia også.
  • Minst en halv time etter klorella: lager bullettproof kaffe med kaffe og smør og øko fløte. Styrter to kopper av denne. Det får igang galleblæren og tarmen. Og hjernen også. Chlorellaen gjør at toksiner bindes og går ut, og ikke resirkuleres. Og så digg.
  • En god carnivore frokost.

Jeg tar ikke kosttilskudd nå, bortsett fra magnesium. 400mg til hvert måltid.

Onsdag 23/12-2020 bedre søvn

Jeg spiser ganske mye hver dag. Ikke lite, men heller ikke voldsomt. Jeg føler meg stort sett bra. Klar i hodet. Litt mindre energi enn vanlig til å trene. Så jeg tar meg ikke en løpetur disse dagene. Men det viktigste er:

  • Jeg kan spise en vanlig middag (altså – carnivore) til vanlig tid. Og fortsatt få en god natts søvn. Dette har jeg ikke kunnet før, som jeg har skrevet om flere steder på denne bloggen. Når jeg har spist kjøtt til middag før har jeg alltid endt opp med dårlig søvn. Men da spiste jeg alltid kjøtt og grønnsaker, aldri kun kjøtt. Kanskje jeg reagerer på trønnsaker på et vis, matallergi.
  • Jeg sover bedre enn før. Jeg sover natten tvers igjennom. Søvn for meg går litt i perioder. De siste ukene har jeg ikke sovet så godt. Har måttet legge meg sent for å få sove, rundt midnatt. Og stått opp noen ganger tidlig, noen ganger i 7-tiden, og stort sett uten å ha sovet hele natten igjennom. Nå med carnivore sover jeg natten igjennom, plutselig.

Fredag 25/12-2020 yogurttest

Idag var jeg sulten og tørst i 16-tiden. Jeg drakk først en god porsjon hjemmelaget yogurt. Og så spiste jeg en carnivoremiddag. Jeg følte meg bra da jeg senere på kvelden gikk og la meg, sov natten tvers igjennom som jeg har gjort de siste dagene, men var ikke så uthvilt neste morgen. Jeg tror årsaken er yogurten, at jeg har en allergi eller sensitivitet for noe der. Kanskje melk. Jeg begynner å lure på om en årsak til mine søvnproblemer er matallergi eller matsensitivitet. Planen nå blir å gå streng carnivore noen dager. og variere med yogurt og kanskje andre ting også. Og se om det påvirker søvnen.

  • Yogurt? Er jeg sensitiv?
  • Hva med fløten på morgenen?
  • Hva med klorellaen?

Søndag 27/12-2020 klorella

Idag tok jeg morgenrutinen, men uten klorellaen. Jeg tror jeg fikk en viss redistribusjon av toksiner etter bulletproof kaffen. Så tror jeg kommer til å beholde klorella rutinen.

  • Man går mindre på toalettet. Den siste uken har det vært dager der jeg ikke har gått i det hele tatt. Det har aldri vært to dager på rad der jeg ikke har gått. Så ingen krise og jeg ser alt an litt mer.
carnivore-30dager-isbjorn-sel
The polar bear is the most carnivorous member of the bear family, and throughout most of its range, its diet primarily consists of […] seals Mature bears tend to eat only the calorie-rich skin and blubber of the seal, which are highly digestible, whereas younger bears consume the protein-rich red meat. Studies have also photographed polar bears scaling near-vertical cliffs, to eat birds’ chicks and eggs. https://en.wikipedia.org/wiki/Polar_bear og https://en.wikipedia.org/wiki/Polar_bear#/media/File:Polar_bear_(Ursus_maritimus)_with_its_prey.jpg

Tirsdag 30/12-2020 ivermectin

Jeg har parasitter, som jeg skriver mye om på denne bloggen. Igår tok jeg en dose Ivermectin. Kjøpt på en dyremedisinbutikk, ment for hest. Husdyr settes jevnlig på parasittkurer, mne ikke mennesker. Så da må man visst gjøre det sånn. En hel “syringe” – oraldose i sprøyteform. Tror det er lurt å ha det i munnen litt før man svelger, så tar man kanskje knekken på parasitter der også. Jeg tok hele dosen, for en hest på 750kg. En “god” dose! Man får en ganske spesiell bivirkning – synet blir litt annerledes. Mørke ting blir mørkere og lyse ting blir lysere. Merket det ikke så mye igår, men merket det godt idag morges. Man krasjer litt bortiting i huset. Dette skrives i 11-tiden på formiddagen og nå er det bedre. Det er 4. gangen jeg tar “iver” sprøyta.

Igår spiste jeg en lett carnivore frokost. Så var jeg ikke så sulten og tok en stor kaffe med økologisk fløte klokken 12. Og klokken 14 tok jeg iver sprøyta. Det kan være lurt å ta en melkedrikk et par timer før fordi da kommer parasittene ut fordi melk er noe av det beste de vet. Så når ivermectinen kommer når de er ute så tror jeg effekten er bedre (betterhealtguy foredrag). Klokken 16 var jeg veldig sulten og spiste 8 lettkokte egg med smør til. Det var et lett måltid. La meg klokken 23 og sov tvers igjennom natten. Ble vekket av mus i huset i 6-tiden og sto opp i 7-tiden. En god natt bare synd det fortsatt er mus i huset. Det må fikses.

Idag tok jeg den vanlige morgenrutinen med vann, malic acid, klorella, bulleproof kaffe. Spiste så en tykk skive svinestek til frokost, med ekstra smør. Har ikke målt ketoner men kan ikke forstå annet enn at jeg er godt i ketose da jeg spiser ikke annet enn kjøtt og egg, unntatt klorellatablettene før frokost, som jo også er protein og ikke karbo. Jeg synes det er ganske enkelt å følge dietten. Jeg føler meg engentlig bra. Tror jeg sover litt bedre enn vanlig. Jeg kan spise senere enn vanlig uten at det får konsekvenser for søvn. Energimessig om dagen er jeg omtrent som før og føler meg også omtrent som før. Noen små endringer kanskje men ikke store.

Søndag 10/1-2021 forstoppet

Jeg spiser fortsatt carnivore 100%. Og greier meg bra. Har bra energi og føler meg stort sett bra på dagtid. Jeg går mindre på do enn før. Det er dager der jeg ikke går på do en eneste gang. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er forstoppet eller om det er naturlig på denne dietten. Min Pål venn som har testet dette mye sier at han ofte har dager der han ikke går på do. Selv føler jeg meg litt forstoppet. Jeg tror jeg sover bedre på denne dietten. Jeg tror den bidrar til at det blir mindre inflammasjon og annet i tarm og kropp og det gjør at jeg sover bedre. Melk og søvn: igår drakk jeg noen desiliter hjemmelaget yogurt, laget på råmelk, tidlig på ettermiddagen. Jeg hadde vært ute i frisk luft og jobbet et par timer tidligere på dagen og var både sulten og sliten. Jeg var trøtt på kvelden og la meg litt før klokken 22. Og sov ganske dårlig. Våknet tidlig, og den søvnen jeg hadde var ikke så god. Jeg tror dette kommer av melken. At det er en form for allergi. Som påvirker søvnen.

Onsdag 20/1-2020 tannsten

Jeg var hos tannlegen på mandag for to dager siden. Jeg går til tannlegen hver 4. måned for å sjekke tennene og fjerne tannsten. Jeg har en tendens til tannsten. Den siste uken har jeg merket med tungen at det var en kul av tannsten på innsiden av fortennene nede. Virket som det denne gangen var mer enn vanlig. Tannlegen bekreftet dette – her var det mer tannsten enn vanlig. Så jeg tror at carnivore dietten gjør at jeg får mer tannsten enn vanlig.

Immunsystemet 101

Immunsystemet er komplisert. Det består av mange forskjellige celler.

Hensikten med vårt immunsystem er å beskytte kroppen mot fremmedlegemer som

  • Bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer
  • Kjemikalier
  • Stråling?

Vi kan få i oss fremmedlegemer ved eksempelvis:

  • Gjennom pusten, over slimhinner i pustesystemet
  • Matforgiftning (noe vi spiser)
  • Gjennom huden
  • Gjennom slimhinner i øyne og nese og ører

Medfødt immunsystem vs spesifikt immunsystem

Den vanlige fremstillingen er at immunsystemet er delt i to.

  • Det medfødte immunsystemet (innate immunsystem, nonspecific immunsystem)
  • Det spesifikke immunsystemet (adaptive immunsystem, specific immunsystem)

Det medfødte immunsystemet består av mekaniske barriererer som huden, cilla-hår i halsen som hindrer at vi får partikler ned i lungene, slimhinner etc.

Dette immunsystemet inkluderer også et medfødt kjemisk immunsystem. Dette systemet virker ved at når fremmedlegemer oppdages dannes det “frie radikaler”. Dette er sterke oksidasjonsmidler. Altså stoffer som fjerner elektroner fra andre stoffer og oksiderer disse, og samtidig selv overtar elektronene og selv reduseres. Eksempler på slike oksidasjonsmidler er O2- (superoxide) og H2O2 8hydrogenperoksid). 2 O2- + 2H+ -(SOD)-> H2O2 + O2. SOD er Superoxide Dismutase enzymet. Deretter: 2H2O2 -(Catalase)-> 2H2O + O2. Disse angriper bakterier og virus kjemisk ved at de eksempelvis kan ødelegge bakteriens ytre membran slik at bakterien sprekker og dør. Mer om dette her. Denne prosessen medfører samtidig skader på vev fordi også vevet kommer i kontakt med oksidasjonsmidlene. Og det medfører at bakterierester blir liggende igjen i vevet, før de fraktes bort. Når dette immunsystemet er aktivet merker og ser vi det som sykdomssymptomer som ømme, røde hevelser. Et myggestikk er et eksempel. Antioksidantene SOD og Catalase dannes av cellene når faren er over og immunsystemet skal roe seg.

Det medfødte immunsystemet er type “førstehjelp”. Det reagerer fort og redder livet til pasienten. Etter noen dager vil dette immunsystemet redusere sin aktivitet og det spesifikke immunsystemet overtar. Dette immunsystemet angriper bare patogenene og medfører ikke “collateral damage” som nevnte vevskader.

I forbindelse med det spesifikke immunsystemet kaller man bestemte overflateproteiner hos patogenene for antigens. Når kroppens overvåkningssytem oppdager fremmedstoffer vil bestemte celler i immunsystemet begynne å produsere antistoffer. Dette er stoffer spesifikt tilpasset å kunne knytte seg til aktuell antigens. Disse stoffene slippes løs i blodbanen og fester seg til antigens, altså på skallet til fremmedelementene. Dette er en markering for andre deler av immunsystemet av inntrengeren. Andre deler av immunsystemet vil nå angripe inntrengeren, drepe denne og frakte den ut av kroppen.

Ved første infeksjon tar det lang tid, dager, for det spesifikke immunsystemet å komme igang. Ved neste infeksjon med samme patogen husker immunsystemet hva slags antistoffer som skal dannes og det spesifikke immunsystemet reagerer så raskt at pasienten ikke får symptomer og sannsynligvis ikke er klar over infeksjonen. Vaksiner forsøker å utnytte disse mekanismene.

Immunsystemet og microbiome

immunsystemet-101-01-microbiome-microbiota
Microbiota er tarmbakteriene. Microbiome er alle bakteriene på alle slimhinnene i hele kroppen – altså summen av alle de forskjellige microbiota.
immunsystemet-101-02-microbiome-hjerne-kommunikasjon
Tarmbakteriene kommuniserer indirekte med hjernen. Blant annet ved å påvirke immunceller til å lage cytokines, som er et signalstoff. Cytokines kan bevege seg til hjernen blant annet langs nerver, eksempelvis vagusnerven som går direkte fra tarmen til hjernen.

I denne blogposten om det autonome nervesystemet og vagusnerven er det en figur som også viser hvordan cytokines kan bevege seg fra tarmen og til hjernen via vagusnerven.

Vagusnerven 101

Nervesystemet er helt sentralt for vår helse. Det er komplisert og ofte misforstått. Eksempelvis kan smerter eller andre problemer i et organ være et nerveproblem og ikke et problem med organet selv. I denne posten vil jeg samle opp grunnleggende informasjon.

Det autonome nervesystemet

Det autonome nervesystemet
Det autonome nervesystemet

Nervesystemet består av sentralnervesystemet (hjernen) og de perifere nervene (går ut i kroppen). Det perifere nervesystemet er delt opp i viljestyrt og autonomt. Det autonome er delt opp i

  • sympatetisk (fight-flight impulser) og
  • parasympatetisk (ventral restdigest, og dorsal freeze)

På bildet over er de sympatetiske nervene røde og de parasympatetiske grønne. Det sympatetiske og parasympatetiske nervesyst har egne nerver. Nerver er av to typer:

  1. Motor som sender signaler fra hjernen til organ og
  2. Sensory som sender signal andre veien, altså fra organ til hjerne.

Vi har 12 cranial nerves. Dette er nerver som ikke går inn i hjernen via ryggmargen, men direkte til hjernen (brainstem). De andre nervene er ryggmargsnerver og går inn i hjernen via ryggmargen. Egentlig er det 12 cranial nervepar – høyre og venstre.

For vagusnerven kan det derfor potensielt være 4 fysiske nerver man kan observere:

  • Høyre motor
  • Høyre sensory
  • Venstre motor
  • Venstre sensory

Høyre og venstre nerve går ikke nødvendigvis helt likt i kroppen. Og motor og sensory går heller ikke nødvedigvis helt likt.

Hver nerve har potensielt en motornerve og en sensornerve. Jeg er litt usikker på om en enkelt nerve (“ledning”) kan fylle begge disse funksjonene og sende signaler begge veier. Eller om man behøver to fysiske nerver. På bildet under er de røde nervene motor og de blå sensor – her ser det ut som det er to separate fysiske nerver. Angående vagusnerven så er jeg litt usikker på om motor og sensor delene går til identiske steder. Nerven går fra hjernen gjennom halsen og så ut i kroppen.

På bildet over ser vi hvor viktig vagusnerven er for parasympatetisk regulering. Dette er den 10. kranienerven. Den har både en motornerve og en sensornerve – det sees ikke på bildet over, det er det bare tegnet inn en nerve. Men sees på bildet under.

ting-jeg-laerte-idag-autonome-nervesystemet-02
Kranienervene, 12 stk.

For vagusnerven går det meste av kommunikasjonen ca 80% går vissnok fra organ til hjerne, bare 20% fra hjerne til organ. Den eldste delen av vagusnerven kalles dorsal og kopler til organer under mellomgulvet – tykktarmen og tynntarmen. Mennesker i dødsangst pisser og driter ofte på seg. Dette er det den dorsale delen av vagusnerven som styrer. Kroppen havner i frys og inaktiveres slik at man spiller død. Hjernen vurderer dette som beste måten å overleve på i en slik situasjon. Da pisser og driter man ofte på seg, muligens fordi det konserverer energi. Den øvre delen av vagusnerven er for restdigest. Når vi er i slik modus repareres kroppen. Det er i restdigest vi ønsker å være. I dagens samfunn er det mye stress og veldig mange er i sympatetisk modus (fightflight) og ikke i parasympatetisk restdigest. Yoga, meditasjon , pustearbeid (breathwork) er teknikker som forsøker å manipulere hvilken parasympatetisk (ikke-viljestyrt) modus vi er i. Dette er også øvelser som styrker vagusnerven slik at den lettere aktiveres og man havner lettere i restdigest. Barndomstraumer er ofte en årsak til at den sympatetiske delen av nervesystemet er overaktivt og man har vanskelig for å slappe av. Jeg vet dette av egen erfaring.

Det autonome nervesystemet.
Det autonome nervesystemet. Med sympatetiske og parasympatetiske nerver.

Høyre og venstre vagus

vagusnerven101-08-left-right
vagusnerven101-09-left-right
vagusnerven101-010-left-right
vagusnerven101-11-left-right
vagusnerven101-12-left-right
vagusnerven101-13-left-right

Motor og sensory vagus

vagusnerven101-20-motor-sensory

Vagusnerven og microglia immunceller

vagusnerven101-03-vagusnerven-og-hjernen
Hjernen inneholder mikroglia immunceller i forholdet 1/4 med nevroner. Mikroglia fjerner toksiner, patogener og andre immunsystem stimulanter. Stimulanter kan komme inn blant annet via vagusnerven. Stimulanter kan reise langs vagusnerven og inn i hjernen. Det er også tre andre veier inn.

Manuell stimulering av vagusnerven

Det er mulig å stimulere vagusnerven med fingeren der den går forbi mastoidbenet. Dette er et punkt litt bak og litt nedenfor øret. Dette punktet er ikke på kjevebenet, men rett ovenfor, og er en del av et hodeskalleben. Man kan for eksempel bruke esssensielle oljer og massere nerven her. Å massere vagusnerven kan aktivere denne slik at den sender signaler til organer. Eksempelvis kan det brukes for å få igang tarmen og gå på toalettet dersom man er forstoppet.

vagusnerven101-04
Matoid benet litt bak og litt nedenfor øret. Man kan massere vagusnerven ved å massere i dette området.
vagusnerven101-05
Vagusnerven ved hodet og hals.
vagusnerven101-06
Mastoid benet, eller mastoid process, er en del av hodeskallens temporal bone.
vagusnerven101-07
Man kan massere vagusnerven ved å massere området rundt temporal bone, rett bak og litt nedenfor øret.
vagusnerven101-30-stimulering

Mastoiditis er en infeksjon av mastoid benet av hodeskallen. Mastoid benet er rett bak øret.

vagusnerven101-31-mastoditis
Mastoditis.

Vagusnerven detox via interstitium

Interstitium er et nyoppdaget organ. Et væskefylt område under huden som berører hele kroppen og alle organer. Man kan aktivere vagusnerven ved å manipulere insterstitium. Kan gjøres med en krem som inneholder condroitin sulphate. Eller Suramin.

Man kan stimulere vagusnerven med ultralyd. Og med massasje.

vagusnerven101-32-vagusnerven-i-halsen
Vagusnerven i halsen
vagusnerven101-33-vagusnerven-halsen
vagusnerven101-34-vagusnerven-halsen-detalj
Vagusnerven halsen detalj
vagusnerven101-35-vagusnerven-anatomisk-detalj
Vagusnerven anatomisk detalj
vagusnerven101-36-vagusnerven-ultralyd-analyse-tverrsnitt
Vagusnerven ultralydtverrsnitt
vagusnerven101-37-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven sees som en liten trekant mellom carotid artery og jugular vein på ultralyd.
vagusnerven101-38-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven på ultralyd. Venstre vagus er opphovnet og ikke triangulær, sannsynligvis på grunn av inflammasjon. Kanskje pasienten har lyme?
vagusnerven101-39-vagusnerven-immunsystemet-innate-immunity
Vagusnerven påvirker immunsystemet.

Stamceller for neurodegenerasjon

mesenchymal stem cells BrainStorm is a leader in developing innovative autologous cellular therapies for highly debilitating neurodegenerative diseases. https://brainstorm-cell.com/

Lam fra øyene er bra mat

Lam som har gått ute og beitet på øyene hele sommeren er fantastisk mat.

Jeg er meget opptatt av sunn livsstil. Et bra kosthold er en viktig del. Her er det mange oppfatninger. De viktigste prinsippene for meg er:

  • Økologisk. Altså uten kjemikalier.
  • Helst biodynamisk. Altså med max næringsstoffer.
  • Mat laget fra grunnen av. Aldri ferdigmat.

Jeg følger også mange andre prinsipper men disse er de viktigste.

Hver høst kjøper jeg et helt lam. Disse har gått ute hele sommeren på noen øyer sør i landet der de spiser urter. Og det fremkommer av smaken. Jeg tilbereder ofte lam med “slow cooking”. Setter en stor gryte med lam og grønnsaker på komfyren på svak varme på kvelden før jeg legger meg. Rundt 10 timer senere, når jeg skal spise frokost, er det ferdig og helt perfekt. Så godt og så sunt.

Sauen gir oss så mye. Fantastisk mat. Og ull til sunne klær og til varme dyner her i nord. Og melk til sunne og fantastiske oster. Og fermentert yogurt med gode bakterier.

lam-okologisk-2020-02-helt-lam-klar-til-partering
Helt lam klar til partering. Det er “litt” rotete på kjøkkenet. Noe av årsaken var at jeg var midt i en flytteprosess. Resten av årsaken er at jeg eksperimenterer endel på kjøkkenet så det er allting litt som skjer her og ting som står utover.

Med lam og andre økologiske dyr vil jeg også ha med innmaten. Det er det sunneste og mest næringsrike av alt. Og man bruker hele dyret – noe jeg er veldig opptatt av. Dessverre viser det seg vanskelig å få til i norske butikker og hos norske slaktere. For et par uker siden spurte jeg Nortura om dette og hadde en lengre email utveksling. De bedyret stadig hvor opptatt de også var av å bruke hele dyret. Men å kjøpe innmat fra dem eller deres kunder viste seg umulig. Da blir det hele lite troverdig. For eksempel er nyrer nydelig næringsrik mat. Jeg spurte gjentatte ganger hva som skjer med nyrene fra slatedyr. De bare sa at de var så opptatt av å bruke hele dyret men at de ikke ante hva som skjedde med nyrene. Goddag mann økseskaft! Her må Nortura skjerpe seg.

Kelp, eller tang på norsk, er en god kilde til jod. Passer fitn å ha i lammegryten, også smaksmessig. Jodinntak er et omstridt tema. For lite jod kan føre til struma. Man får en kul på halsen pga opphovnet skjoldbruskkjerte. Dette skjedde i Norge før i tiden i innlandet eks Elverum der folk ikke hadde tilgang til sjømat. Ekstrem mangel på jod fører til fysisk og psykisk utviklingshemming kalt kretinisme (cretinism, cretins) og kjent fra blant annet Sveits. Noen tror også at for mye jod gir problemer med skjoldbruskkjertel og stoffskiftet – eksempelvis stoffskiftelegen Alan Christianson. Noen mener vi får i oss for lite jod og at kvinner behøver mer jod enn menn, blant annet legen Jonathan Wright. Jeg tar aldri jod tilskudd men jeg spiser jevnlig tang og sjømat (sei, sild).

Lammegryte med grønnsaker kan gjerne slowcookes over natten. Man sparer tid og slowcooking beholder næringsstoffene i maten godt. Jeg spiser ofte kjøtt til frokost og så et lettere, vegansk måltid i 15 eller 16 tiden som dagens siste måltid. Min fordøyelse er sterkest tidlig på dagen. Og jeg sover best dersom jeg ikke har mat i systemet.

Le Creuset gryter er super fine å tilberede lam og annen mat i. Og dyre. Man kan fint bruke en stålgryte fra IKEA istedenfor. Aluminiumsgryter er ikke en god ide fordi aluminium lekker ut i maten og man får det i seg. Aluminium er, til forskjell fra for eksempel jern, ikke et stoff menneskekroppen bruker. Det er rett og slett giftig. Det er litt rart fordi jordskorpen består av mye aluminium. Det er noe med at silisium, som også finnes i store mengder i jordskorpen, binder opp aluminium og gjør at det ikke kommer i jordsmonnet og dermed i maten. Noen gang hørt om aluminium tilskudd? Det finnes ikke. Vaksiner inneholder aluminium som adjuvans nettopp fordi det er giftig og gir en kraftig immunrespons.

lam-okologisk-2020-03-lammegryte-med-kelp-tang
Tang er fint å ha i lammegryten. Passer bra sammen smaksmessig og tang er en god kilde til jod.
lam-okologisk-2020-04-lammegryte-kaal-pastinakk-kelp-tang
Lammegryte med økologisk kål, biodynamisk pastinakk, tang og andre grønnsaker.
lam-okologisk-2020-05-lammegryte
Le Creuset gryter er super fine. Og dyre. Man kan fint bruke en stålgryte fra IKEA istedenfor. Se for eksempel i bakgrunnen på bildet.

Telenor vil erstatte kobbernettet med trådløsteknologi og ikke fiber

I disse dager er Norge og Telenor igang med å endre hvordan vi kopler oss på internett hjemmefra. Dagens telefonnett (kobbernettet – altså telefonkablene som ofte er trukket på samme stolper som strømkablene) skal bort og erstattes med enten fiberkabler eller trådløst mobilinternett (4g og 5g og etterhvert sikkert 6g osv).

Man skal altså velge mellom to teknologier: fiberkabel eller ren trådløsteknologi. Dette er et viktig valg fordi trådløsteknologi betyr en massiv bestråling av landet, menneskene og dyrene. Biene er ofte nevnt, men også andre organismer påvirkes – også mennesker. Helsekonsekvensene er ikke undersøkt på forhånd – det gjøres når det rulles ut med oss som forsøksobjekter.

Når beslutingen er tatt vil det føre til massive investeringer og derfor vanskelig å omgjøre. Telenor ønsker det billigste – trådløsteknologi. De tenker profitt og ikke befolkningens helse. Dersom dette realiseres vil det bli svært vanskelig for den som ikke ønsker bestråling 24 timer i døgnet fordi 99% av landarealet bestråles. Fiber har ikke negative helsekonsekvenser, og er også raskere, sikrere (datasikkerhet) og mer stabilt.

Nkom er nasjonal myndighet for regulering av internettilkopling. Skriv en email til einar.melingABCnkom.no (erstatt ABC med @ tegnet) og si ifra at du ønsker fiber og ikke trådløsteknologi. Gjør det idag fordi dette skjer nå. (Email adressen må “kodes” fordi hvis den skrives rett ut så vil den leses av hackere og det vil bli sendt spam email til Einar).

Einar Flydal skriver mye om trådløsteknologi. 5G: Fiber eller trådløst når kobbernettet forsvinner?Nå kan du si din mening!

Dette teknologiske valget har mange likheter med overgangen til smartmålere for strøm. Et dyrt og for forbrukerne påtvunget skifte som har ført til en massiv økning i stråling i 99% av norske husstander. Langvarig kontinuerlig eksponering for høye stråleverdier kan føre til elsensitivitet.

Email eksempel

Innspill til Telenors avviklingsplan for kobbernettet. Til einar.melingABCnkom.no den 2020-11-30 (erstatt ABC med @ tegnet)

Hei,

jeg er en 48 år gammel mann fra Oslo området, nå bosatt på Aurskog. Jeg er utdannet ingeniør fra NTH/NTNU og jobber innen IT. Jeg ønsker med denne emailen å gi mitt innspill mhp at Telenor er igang med å legge ned kobbernettet og skal gå over til ny teknologi – enten fiber eller et trådløst 5g/4g nettverk.

Jeg ønsker kablet teknologi – altså fiber eller kobber. Jeg ønsker ikke trådløsteknologi. Begrunnelse:

  1. Jeg er selv elektrosensitiv. Dette ble jeg da jeg i årene 1998-2010 bodde i en leilighet på Majorstua (Industrigt 65a, 5. etg) som var rett ved en av Telenors mobilmaster. Et viktig symptom var søvnproblemer. Det var også mange andre symptomer, som kom gradvis. Det er vanskelig å kople søvproblemer (og andre symptomer) til stråling – fordi stråling er usynlig, merkes ofte ikke, lukter ikke osv. Det er sikkert mange idag som har det på tilsvarende måte uten at de vet årsaken. Jeg måtte på grunn av dette selge leiligheten min og flytte til Aurskog, hvor jeg idag bor i et område uten stråling. Dette er en helt kort versjon av en lang historie. Det er kjent at stråling gir endret cellemetabolisme, jmf voltage-gated calsium channels og Martin Pall.
  2. Det er mistanke rundt at trådløsteknologi fører til biedød og andre negative naturfenomener. Det er mistanke om at stråling samvirker med andre miljøgifter og gir en coctaileffekt som er sterkere enn summen av enkeltgiftene.
  3. Kablet nettverk er raskere, sikrere (mhp it-sikkerhet) og mer stabilt. Og altså mindre helseskadelig. Når man først går over til en ny teknologi bør man velge den beste teknologien på lang sikt, og ikke det som er billigst på kort sikt.
  4. Norge er et rikt land og bør gå foran når det gjelder helse, miljø og it-sikkerhet

Mvh

Innspillmøte

På torsdag 3. desember 2020 arrangerte Nkom et virtuelt møte (over Zoom) rundt endringen som nå skjer der kobbernettet skal tas ned og ny teknologi for internett tilkopling hjemmefra skal innføres.

Nkom vedtak fra 2. september 2020 (“kobbervedtaket”) pålegger Telenor å opprettholde kobbernettet til bruk for leveranse av bredbånd i 5 år fra vedtaksdato med mindre en migreringsplan for grossistmarkedet er etablert. Migreringsplanen skal godkjennes av Nkom. Plikten gjelder for kobberbaserte LLUB, SLU og Bredbåndaksesstilgang. Godkjent migreringsplan forutsetter tilbud av relevante erstatningsprodukter for de nevnte grossistproduktene. Telenor vil kunne legge ned aksesser tidligere ved tilbud om erstatningsprodut i tråd med godkjent migrasjonsplan. Det er plikt til å forhåndsinformere Nkom om nye erstatningsprodukter. Nedlegging kan skje lokalt utfra erstatningsprodukttilbud.

Einar Meling deltok på møtet men det var en annen Nkom person som var møteleder. Vedtaket nevnt ovenfor er en viktig bakgrunn for møtet. Alle interesserte kunne delta. Jeg deltok og stilte flere spørsmål rundt elsensitivitet. Det var rundt 170 påmeldte og rundt 80 som møtte opp.

  • Nkom presenterte først.
  • Telenor holdt en lang presentasjon. Deres posisjon: de vil ta ned kobbernettet så fort som overhodet mulig. De vil ha godkjennelse fra Nkom for å ta ned alt innen 31/12-2022. De argumenterer med at vedlikehold av kobbernettverket er dyrt. De nevner “konkurranse på likeverdige vilkår”. De vil ha “høyt tempo”. Telenor er lite interessert i å bygge ut fibernettverk i Norge. De vil erstatte kobber med FTB – “Fast Trådløst Bredbånd”, og satellitt forbindelse der FTB ikke gir dekning. FTB er altså det vi idag kaller mobilt bredbånd. Ny innpakning fra Telenor!

5min innspillspresentasjoner:

  • GlobalConnect. En konkurrent av Telenor i levering av bredbånd.
  • Motorola ved deres norske advokater. Opptatt av nødnettet.
  • NextGenTel. Konkurrent av Telenor.
  • RiksTV.
  • Forbrukerrådet ved Finn Myrstad. De er opptatt av pris. De sier at FMB blir dyrere for sluttkunden. De er også opptatt av nettverkshastighet og sier denne vil bli dårligere med FTB.
  • Fiber Uti Neset. De har mye erfaring med folk som ikke er fornøyd med internett levert trådløst. Det går på hastighet og stabilitet og dekning (mulighet til tilkopling).
  • Foreningen for EMF-reform ved Einar Flydal. Opptatt av stråling og temaer som “colony collaps” der man ser massiv død av bier og andre insekter.
  • NEK. Standardiseringsorgan.

Presentasjoner og annen info fra møtet skal legges ut på Nkom sin hjemmeside.

Min egen personlige oppsummering fra møtet:

  • Telenor er kun drevet av profitt. De nekter å bygge ut fiber selv fordi utbygging er dyrt. De overlater dette til andre aktører. De vil sette opp egen trådløs infrastruktur så billig som mulig og forsøke å få folk på Telenor abonnement ved massiv følelsesmanipulerende reklame. De bestråler gjerne kvinner og barn dersom de kan tjene noen ekstra raske kroner. Et kynisk firma.
  • Kobbernettet er betalt av brukerne over telefonavgifter og internettavgifter. Har Telenor i det hele tatt lov å ta det ned?
  • Telenors posisjon kan sammenliknes med det som skjedde med strømmålerne, og som fortsatt skjer: kablet teknologi erstattes med trådløsteknologi. Med massiv økning av stråling som resultat, uten uttesting på forhånd. Resultatet for forbrukerne har blitt dyrere strøm og potensielle helsekonsekvenser.
  • På møtet nevnte Nkom at i Storbritannia er det vedtatt at kobber skal kun tas ned der det er bygget ut fiber. Det kan være en god løsning.
  • Det ble snakket noe rundt muligheten for at andre kan overta kobbernettet. Spesifikt ble det nevnt at dersom man ønsker lokalt kobbernettverk er det en mulighet for at slike lokalnett kan overdras til andre og driftes av disse. For meg som bor litt avsides her på Aurskog er dette aktuelt. Det kan sikkert også være aktuelt for andre. Jeg har ingeniør og har IT kompetanse og vil være istand til å drifte et kobbernettverk og sentral selv. Jeg har tilogmed nevnt dette for Telenor selv i telefonsamtale for et par år siden – første gang jeg fikk varsel om at kobbernettet her skulle tas ned. Da ble jeg stort sett bare ledd av. Kanskje Nkom kan få de på litt andre tanker.
  • Forbrukerrådet er en viktig aktør på forbrukernes side.
  • Jeg stilte noen spørsmål i chatten rundt elsensitivitet. Spørsmålene ble lest opp av Nkom men ikke besvart i særlig grad. Nkom sa at de hadde mottatt 100 henvendelser rundt elsensitivitet på email på forhånd og ønsket å opprette et eget fora for diskusjon rundt dette. På slutten av møtet stilte jeg spørsmålet “Hvofor vil ikke Telenor bygge ut fiber?”. Nkom ba Telenor svare og de sa omtrent: “vi har ikke noe imot fiber men ser det ofte mer formålstjenelig med andre løsninger.” Mao – de mener at andre løsninger maksimerer profitten. Kanskje de skulle tenke litt mer på hva som er “formålstjenelig” for kundene og ikke bare for dem selv?
  • Møtet var godt arrangert. Jeg følte at jeg kom til ordet på møtet. Bra, Nkom.
  • Det er ganske rart at midt i korona epidemien skal kobbernettet legges ned og erstattes av potensielt helsefarlig trådløsteknologi.
  • Jeg angrer litt på at jeg ikke forberedte meg bedre før møtet og holdt en egen 5min presentasjon. Min (dårlige) unnskyldning er at jeg står midt i en flytteprosess der ting fortsatt er i kasser (blant annet webkameraet, så jeg deltok på Zoom møtet uten kamera, bare fullt navn) og at jeg har et begynnende datakrasj på gang og er iferd med å bygge en ny maskin. Og tiden såklart.

Møtet ga mersmak.

Einar Flydal sin oppsummering av innspillmøtet. Lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) med mulige pålegg for utredning av helsekonsekvenser.

kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-02-hoyspent-i-veien
Strømkabler og telefonkabel langs hovedveien. Det er 3 strømkabler, en for hver fase fra kraftverket. Det er 1 tlefonkabel, som ligger i god avstand til strømkablene for å hindre elektrisk støy. Ofte vil kun 1 strømfase trekkes inn til bolighus. Denne vil gå gjennom en transformator som nedjusterer spenningen til 230 volt, som er det forbrukermaskiner går på. På bildet er det en transformator ved bunnen av den synlige stolpen. En fase går via denne og 90 grader på hovedlinjen til et bolighus.
kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-03-230volt-til-huset
En stolpe der det kommer inn en strømkabel og går ut to. Det kommer også inn en telefonkabel og går ut to. Strømkabler og telefonkabler er ofte trukket på samme stolper, men ikke alltid. Der jeg bor er det faktisk slik at de er trukket på forskjellige stolper og kommer inn til huset fra to forskjellige retninger.
kobbernettet-fiber-traadlosteknologi-fast-traadlost-bredbaand-ftb-04-kobberror
Kobber – et metall som leder elektrisitet godt og som er formbart. Brukes av både elektriker og rørlegger – til kabler og til vannrør.