Det autonome nervesystemet
Nervesystemet består av sentralnervesystemet (hjernen) og de perifere nervene (går ut i kroppen). Det perifere nervesystemet er delt opp i viljestyrt og autonomt. Det autonome er delt opp i
- sympatetisk (fight-flight impulser) og
- parasympatetisk (ventral restdigest, og dorsal freeze)
På bildet over er de sympatetiske nervene røde og de parasympatetiske grønne. Det sympatetiske og parasympatetiske nervesyst har egne nerver. Nerver er av to typer:
- Motor som sender signaler fra hjernen til organ og
- Sensory som sender signal andre veien, altså fra organ til hjerne.
Vi har 12 cranial nerves. Dette er nerver som ikke går inn i hjernen via ryggmargen, men direkte til hjernen (brainstem). De andre nervene er ryggmargsnerver og går inn i hjernen via ryggmargen. Egentlig er det 12 cranial nervepar – høyre og venstre.
For vagusnerven kan det derfor potensielt være 4 fysiske nerver man kan observere:
- Høyre motor
- Høyre sensory
- Venstre motor
- Venstre sensory
Høyre og venstre nerve går ikke nødvendigvis helt likt i kroppen. Og motor og sensory går heller ikke nødvedigvis helt likt.
Hver nerve har potensielt en motornerve og en sensornerve. Jeg er litt usikker på om en enkelt nerve (“ledning”) kan fylle begge disse funksjonene og sende signaler begge veier. Eller om man behøver to fysiske nerver. På bildet under er de røde nervene motor og de blå sensor – her ser det ut som det er to separate fysiske nerver. Angående vagusnerven så er jeg litt usikker på om motor og sensor delene går til identiske steder. Nerven går fra hjernen gjennom halsen og så ut i kroppen.
På bildet over ser vi hvor viktig vagusnerven er for parasympatetisk regulering. Dette er den 10. kranienerven. Den har både en motornerve og en sensornerve – det sees ikke på bildet over, det er det bare tegnet inn en nerve. Men sees på bildet under.
For vagusnerven går det meste av kommunikasjonen ca 80% går vissnok fra organ til hjerne, bare 20% fra hjerne til organ. Den eldste delen av vagusnerven kalles dorsal og kopler til organer under mellomgulvet – tykktarmen og tynntarmen. Mennesker i dødsangst pisser og driter ofte på seg. Dette er det den dorsale delen av vagusnerven som styrer. Kroppen havner i frys og inaktiveres slik at man spiller død. Hjernen vurderer dette som beste måten å overleve på i en slik situasjon. Da pisser og driter man ofte på seg, muligens fordi det konserverer energi. Den øvre delen av vagusnerven er for restdigest. Når vi er i slik modus repareres kroppen. Det er i restdigest vi ønsker å være. I dagens samfunn er det mye stress og veldig mange er i sympatetisk modus (fightflight) og ikke i parasympatetisk restdigest. Yoga, meditasjon , pustearbeid (breathwork) er teknikker som forsøker å manipulere hvilken parasympatetisk (ikke-viljestyrt) modus vi er i. Dette er også øvelser som styrker vagusnerven slik at den lettere aktiveres og man havner lettere i restdigest. Barndomstraumer er ofte en årsak til at den sympatetiske delen av nervesystemet er overaktivt og man har vanskelig for å slappe av. Jeg vet dette av egen erfaring.
Vagusnerven
Dorsal og ventral vagus
Anatomien og funksjonen til vagusnerven er ikke forstått i 100% detalj. Teorien til Stephen Porges, the polyvagal theory, er benyttet av mange. Den beskriver anatomi og funksjon i et evolusjonært perspektiv. Pattedyr oppsto på jorden for rundt 200 millioner år siden. De utviklet en ny type vagusnerve. Før pattedyrene hadde slanger, amfibier (frosker) osv en enklere vagusnerve bestående av bare den dorsale delen. Altså den delen som stimulerer fordøyelsesorganene. Disse dyrene responderte på fare og annen interaksjon med andre dyr enten ved en fight-flight via de sympatetiske nervesystemet, eller ved frys via det parasympatetiske nervesystemet og da primær vagusnerven. Pattedyrene utviklet også en ventral del av vagusnerven. Som stimulerte organene over mellomgulvet samt også ansiksmuskulatur. Denne delen av vagusnerven gjorde dyrene istand til samliv og samhandling der de kunne eksistere sammen uten å bare bli oppfattet som farer for hverandre.
Stephen Porges The vagal paradox A polyvagal solution One pathway originates in a dorsal area known as the dorsal motor nucleus of the vagus and the other in a ventral area of the brainstem known as nucleus ambiguus. Unlike mammals, in all ancestral vertebrates from which mammals evolved, cardioinhibitory vagal fibers primarily originate in the dorsal motor nucleus of the vagus. Thus, in mammals the vagus nerve is ‘poly’ vagal because it contains two distinct efferent pathways. Developmental and evolutionary biology identify a ventral migration of vagal cardioinhibitory fibers that culminate in an integrated circuit that has been labeled the ventral vagal complex. This complex consists of the interneuronal communication of the ventral vagus with the source nuclei involved in regulating the striated muscles of the head and face via special visceral efferent pathways. This integrated system enables the coordination of vagal regulation of the heart with sucking, swallowing, breathing, and vocalizing and forms the basis of a social engagement system that allows sociality to be a potent neuromodulator resulting in calm states that promote homeostatic function. These biobehavioral features, dependent on the maturation of the ventral vagal complex, can be compromised in preterm infants. Developmental biology informs us that in the immature mammal (e.g., fetus, preterm infant) the ventral vagus is not fully functional and myelinization is not complete; this neuroanatomical profile may potentiate the impact of vagal cardioinhibitory pathways originating in the dorsal motor nucleus of the vagus. This vulnerability is confirmed clinically in the life-threatening reactions of apnea and bradycardia in human preterm newborns, which are hypothetically mediated through chronotropic dorsal vagal pathways. Neuroanatomical research documents that the distribution of cardioinhibitory neurons representing these two distinct vagal source nuclei varies among mammals and changes during early development.
Vagusnervens signaler prosesseres i hjernen. Vi ser i bildet over at det er høyre og venstre vagusnerve, dorsale fibre for motor og sensory, ventrale fibre for motor og sensor.
Høyre og venstre vagus
Motor og sensory vagus
Vagusnerven og microglia immunceller
Manuell stimulering av vagusnerven
Det er mulig å stimulere vagusnerven med fingeren der den går forbi mastoidbenet. Dette er et punkt litt bak og litt nedenfor øret. Dette punktet er ikke på kjevebenet, men rett ovenfor, og er en del av et hodeskalleben. Man kan for eksempel bruke esssensielle oljer og massere nerven her. Å massere vagusnerven kan aktivere denne slik at den sender signaler til organer. Eksempelvis kan det brukes for å få igang tarmen og gå på toalettet dersom man er forstoppet.
Mastoiditis er en infeksjon av mastoid benet av hodeskallen. Mastoid benet er rett bak øret.
Vagusnerven detox via interstitium
Interstitium er et nyoppdaget organ. Et væskefylt område under huden som berører hele kroppen og alle organer. Man kan aktivere vagusnerven ved å manipulere insterstitium. Kan gjøres med en krem som inneholder condroitin sulphate. Eller Suramin.
Man kan stimulere vagusnerven med ultralyd. Og med massasje.
Stamceller for neurodegenerasjon
mesenchymal stem cells BrainStorm is a leader in developing innovative autologous cellular therapies for highly debilitating neurodegenerative diseases. https://brainstorm-cell.com/
Oppdatering 29. april 2023. Published by Sterling Cooley on March 20th 2022. What Are The Most Common Symptoms of Vagus Nerve Dysfunction?