Immunsystemdag 01

Det begynner å bli klarere og klarere at min corona strategi er å styrke eget immunsystem, deretter gjennomgå en forhåpentligvis enkel corona infeksjon og oppnå naturlig immunitet.

Jeg legger meg rundt klokken 23, noen ganger litt før, noen ganger litt etter. Og står opp når jeg våkner naturlig, rundt klokken 05. De aller fleste netter sover jeg tvers igjennom uten oppvåkning underveis. Så for tiden har jeg veldig bra netter, korte og effektive. Jeg er stort sett uthvilt og fit-for-fight neste dag.

Kvelden i forveien lager jeg en termos med varmt vann. Første jeg gjør etter jeg står opp er å drikke 2 kopper varmt vann. Fyrer i ovnen. Deretter tar jeg BodyBio phosphatidylcholine (PC), gjør oil pulling med kokosnøttølje og enkel yoga/ydan/qigong. Litt over en halv time etter det første vannet tar jeg en kopp til, tygger og svelger 40 Biopure klorella tabletter, og enda en kopp varmt vann. Starter datamaskinen, hører gjerne på et helse foredrag, sjekker email og facebook. Litt over en halv time etter klorellaen tar jeg en bulletproof kaffe – økologisk kaffe blandet med smør og/eller økologisk fløte. Det får fart på galleblæren.

Dette er en enkel detox morgenrutine inspirert av Chris Shade push-catch der jeg bruker klorella som en binder. Gir detox og også andre immunstyrkende effekter.

Etter frokost er jeg ofte utendørs i skogen minst 1 time og gjør kroppsarbeid. For eksempel vedhugging. Viktig å komme seg ut tidlig fordi da er det morgenlys. Jeg opplever det som helbredende og styrkende for immunforsvaret. Det setter døgnrytmen. I skogen er det mye bra DNA fra trærne og andre sunne ting man puster i seg. 99% av alle bakterier og virus er jo sunne og bra for oss.

  • Iforgårs: 20min bakkeløp, deretter intervall 2x400m 2x100m 2 sett spensthopp 2xkortspurt. Og fikk pult etterpå! Fysisk og bra dag.
  • Igår 3t vedhugging.
  • Idag bar vedsekker 1t. Alt i skogen, tidlig på dagen når det er morgenlys.

Mat: skreirogn i sesong med tang til. Supersunt og bra for immunforsvaret. Sjømat, og tang spesielt, har mye jod.

Jeg tar litt blodprøver for tiden og forsøker å sjekke om mitt immunsytem er bra eller dårlig. Dette er relevant informasjon når man lager en corona strategi. Vi vet jo at de med dårlig immunsystem kan dø, men de med bra immunsystem knapt merker at de har sykdommen. Jeg tok en blodprøve i slutten av februar. Der var IgE høy. Ellers var det bra.

I bilen etter løpetur.
I bilen etter løpetur.
Skreirogn.
Skreirogn.

Hjernen 101

Hjernen er som en datamaskin. Nervene inn til hjernen er mus og tastatur.

Disconnected Kids av Robert Melillo

Jeg har akkurat lest boken “Disconnected Kids” av Robert Melillo. Han arbeider med rehabilitering av barn og voksne med avvik i nervesystemet. Eksempelvis autisme og ADHD. Han mener den viktigste årsaken til slike lidelser er å finne i hjernen. Hjernen består av to halvdeler. En ubalansert utvikling av hjernen, der den ene delen er mer utviklet enn den andre, er den viktigste årsaken. Hjernen begynner sin utvikling fra unnfangelsen, til barnet er rundt 4 år. De to halvdelene utvikler seg ikke samtidig. De vokser og utvikler seg i etapper, der den ene halvdelen utvikler seg i en periode for så å stoppe opp og den andre halvdelen overtar. Et traume i mors liv eller i svangerskapet kan føre til at den halvdelen som utvikler seg, stopper opp. Et trume kan være en vaksine, underernæring, fall, sykdom etc. Dersom høyre del vokser når traumet oppstår får barnet en hjerne der høyre er underutviklet iforhold til venstre. Dette gir manglende ferdigheter som man ofte vet henger sammen med høyre halvdel. Høyre halvdel er “big picture” egenskaper. Venstre er detaljkunnskaper, eksempelvis språk.

Hjerneforskjeller hos kvinner og menn

Kvinner og menn har fysiologiske forskjeller i hjernen. Two minds – The cognitive differences between men and women By Bruce Goldman, Stanford Medicine. Kvinner har i gjennomsnitt en mindre hjerne enn menn. Dette er ikke overraskende, kvinner er jo fysisk litt mindre enn menn. Noen hjernesentre er større hos kvinner relativt sett enn hos menn. Blant annet amygdala og hippocampus. Amygdala er et faresenteret som setter kroppen i beredskapsmodus (parasympatetisk). Hippocampus er assosiert med hukommelse.

Jeg har aldri sett på Kardashians på TV. Men syntes historien rundt Bruce/Kaitlin Jenner er interessant. Bruce Jenner var kjæresten til Kardashian moren. Han er tidligere 10-kamp kjemper og vant OL-gull for USA i 1976. En ganske maskulin sport. Men følte seg etterhvert som en kvinne. Han begynte på hormonkurer. Han kom helt ut av skapet for noen få år siden, begynte å alltid kle seg i kvinneklær og byttet navn til Kaitlin. Sikkert ikke bare enkelt. Han ble spurt om hvorfor han gjorde alt dette. Han sa at hadde en kvinnehjerne. Det var det det kokte ned til. At han fortsatt ønsker kvinnelig kjæreste er litt rart.

Som en digresjon i denne sammenhengen. Bruce/Kaitlin Jenner ble spurt om han hadde vært deprimert og liknende. Han sa at det hadde han ikke. Han sat det hele ikke var enkelt, men det var ihvertfall ikke kjedelig. Han lurte alltid på hva som ville komme ved neste korsvei og ville oppleve det enten det var bra eller ikke. Det er slik jeg ser livet også.

Hjernen kan kontrollere immunsystemet

I en Scientific American artikkel fra mars 2015 Electric Cures beskrives det hvordan signaler i nervesystemet kan påvirke immunsystemet og redusere kronisk inflammasjon. Den viktigste nerven i denne forbindelsen er vagusnerven. Den går fra hjernen og ut til de fleste organene. Motorsignaler i nerven genererer nevrotransmittere ved organene, eksempelvis milten som er en viktig del av immunsystemet, og reduserer dannelse av inflammatoriske cytokiner her. Eksempelvis TNF – Tumor Nekrosis Faktor. Kontrollen skjer via enkle elektriske reflekskretser. Slike kretser kalles ofte immunreflexes. Disse kretsene består av en sensornerve og en motornerve som koples sammen i hjernen av en “refleksnerve”. Når sensornerven stimuleres vil pulsen gå til refleksnerven, som sender ut en puls langs motornerven som stimulerer organet.

Man kan lage elektriske apparater ala pacemakere som implanteres under huden og stimulerer vagusnerven slik at inflammasjon i kroppen går ned. Dette kan være et alternativ til medisiner.

Can the Nervous System Be Hacked?

hjernen101-pic01-vagusnerven-kunstig-stimulering
Vagusnerven er den 10. kranienerven og er derfor koplet direkte på hjernen. På bildet er det en “pacemaker” type maskin som kunstig stimulerer vagusnerven. Vi ser vagusnerven er godt koplet til hjertet.
hjernen101-pic02-vagusnerven-og-tarmen
Vagusnerven og tarmen. Det er tydelig at vagusnerven har mange koplinger til tarmen. Vagusnerven, og dermed hjernen, spiller derfor en rolle for fordøyelsen. Dårlig nervefunksjon, eller dårlig hjernefunksjon, kan gi dårlig fordøyelse. Det er dette mange autister opplever.
  • Hvis hjernen eller vagusnerven ikke fungerer kan fordøyelsen bli dårlig. Og sannsynligvis også omvendt – hvis fordøyelsen og/eller microbiome er dårlig kan hjernen, og kanskje også vagusnerven, bli dårlig.
  • Hvis hjernen eller nervene ikke fungerer kan immunsystemet bli dårlig.

Hjernen og vagusnerven

hjernen101-pic04-psychoenergetic
hjernen101-pic05-psychoenergetic
hjernen101-pic06-psychoenergetic
hjernen101-pic07-psychoenergetic
hjernen101-pic08-psychoenergetic
hjernen101-pic09-psychoenergetic
hjernen101-pic11-psychoenergetic
hjernen101-pic10-psychoenergetic
hjernen101-pic12-psychoenergetic

Jernets biokjemi

Betraktninger rundt jernets metabolisme og biokjemi.

Jeg tar gjerne medisinske tester. Jeg tar blodprøver omtrent annenhver måned. Jeg er nøye med å ta prøven på samme tidspunkt hver gang og på fastende mage – slik at verdiene så godt som mulig kan sammenliknes. De siste årene får jeg konsistent lav jern, på alle de 4 jernparametrene det er vanlig å måle. Jern er det elementet i jordskorpen det er mest av. For menn er det ikke vanlig å være lav i jern. For menstruerende kvinner er det annerledes fordi mye jern er lagret i blodet, og de mister blod hver måned. Noen tror det er sunt å miste jern, ved menstrusjon eller på blodbanken, fordi da lager kroppen nytt, friskt blod.

I denne posten vil jeg se på forskjelige faktorer rundt jernmetabolisme og annen biokjemi knyttet til jern.

Jern og infeksjoner

Hvis man har infeksjoner i kroppen er det kjent at jern i blodet ofte øker.

Jern og c-vitamin

Vitamin C øker opptaket av jern. Så kanskje det er slik at dersom man er lav i vitamin C så blir man også lav i jern? Jeg tok en organic acid urinprøve i januar 2021 og vitamin c var veldig lav. Så kanskje jeg bør ha økt forkus på vitamin c. Det er jo sunt i selg selv, og hvis det også gir bedre jernopptak har de flere fordeler.

Oksygentransport i blodet

Fra lungene går oksygen over i blodet. Her bindes oksygen til hemoglobinmolekylet i de røde blodlegemene. En viktig bestanddel av hemoglobin er jern.

Blodprosent og hemoglobinkonsentrasjon

Begge deler er mål på hvor mye hemoglobin det er i blodet. I “gamle dager” brukte man ofte “blodprosent”. Nå er det vanligere med hemoglobinkonsentrasjon. På sykehus og hos andre helsearbeidere forholder de fleste seg fortsatt til blodprosent.

Blodprosent er vektandelen røde blodlegemer i 1 desiliter blod. 100 prosent tilsvarer 14,8 gram hemoglobin per desiliter blod, og er likt for begge kjønn. Ved en blodprosent på 50 har vi følgelig 7,4 gram hemoglobin per desiliter blod. Den individuelle normalverdien for hemoglobinkonsentrasjon ligger innenfor området 13,5–17 gram per 100 milliliter blod for menn og 12,5–16 gram for kvinner. Dette tilsvarer 91–115 prosent for menn og 84–108 prosent for kvinner.

Omregningsfaktoren mellom hemoglobin i gram per 100 milliliter til blodprosent er 6,8. En hemoglobinverdi på 10 gram per 100 milliliter tilsvarer 68 prosent.

HPU, HemoPyrolaktamUria

Jern og hypothyroid

Lav jern på blodprøve er ofte ikke anemi men heller hypothyroid. Forefronthealth, Hypothyroidism and ferritin: Why You’re Not Iron-Deficient, Why Iron Supplements Can Kill You, and What Test You Need to Run

I terapi 3

Ved kronisk sykdom er det ofte mange rotårsaker. Ofte ender man med at de viktigste er på det psykologiske området. Jeg er igang med å se på hvilke slike faktorer som har påvirket mitt sykdomsforløp, og hva jeg kan gjøre for å behandle det.

Som det står mye om på denne bloggen opplevde jeg uventet helseproblemer i voksen alder. Noe er av åpenbart nevrologisk art – søvnproblemer og elektrosensitiv. Jeg har også hatt mye problemer med fordøyelse. Årsaken her kan også gjerne være nevrologisk. Det er kjent at autister, en kognitiv, nevrologisk lidelse, også har problemer i magen.

Jeg tror det er et sett av årsaker til at det hele utviklet seg for min del. Men en hovedårsak tror jeg ligger i et traumatisk første leveår. Barneårene er de viktigste formative årene og jo tidligere, jo viktigere. Mine far forlot min mor da hun var på sykhuset rett etter fødselen. (Hvem gjør noe slikt?) Man må kunne lure på om hvordan de foregående 9 månedene hadde vært for de, moren min, og meg spesielt. Faren min har brutt all kontakt med egen familie, og moren min døde da jeg var 8, så jeg har dessverre ikke god informasjon om denne tiden. Etter fødselen flyttet vi til familiegården i Bærum, der vi bodde hos mine besteforeldre og tantefamilie. Moren min er jurist og da jeg var 3 måneder begynte hun i ny jobb i Tønsberg, som dommerfulmektig. Hun ukependlet mellom Oslo og Tønsberg – var bare hjemme hos meg i helgene. I ukedagene var jeg hos hennes to søstre – hos den ene på dagtid og den andre på kveldstid. Dette varte i 1 år.

Jeg tror at dette fraværet av mor i første leveår er en viktig rotårsak til mine helseplager i voksen alder. Dette er noe jeg har blitt klar over de siste par årene, siden omtrent 2018. Nervesystemet utvikles på stimuli, litt på samme måte som en muskel. Bare at her er ikke stimulien vektløfting, men sensorisk (visuelt, lyd, berøring, lukt, smak etc). Når små barn ikke har en primær omsorgsperson å forholde seg til opplever de utrygghet. Dette gjør at nervesystemet utvikles på en ikkeoptimal måte.

Nervesystemet er helt sentralt for alle kroppslige funksjoner fordi dette er et styresystem for organer og annet. Informasjon og tilbakemeldinger går over nervesystemet. Hvis et organ ikke fungerer optimalt behøver det ikke være organet som er defekt. Istedet kan det være feil i nervene som kontrollerer organet. Hvis en bil ikke starter kan det være noe galt med startmotoren – eller det kan være startmotoren er ok men at den ikke får riktige strømsignaler. Ved lavt stoffskifte er man rask med å si at skjoldbruskkjertelen ikke fungerer. Kanskje er den ok men nervesignalene ikke gode. Feil i nervesystemet kan dermed føre til varierte plager. Jeg ble for alvor klar over dette etter å ha lest boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Det er også gjort en stor undersøkelse, ACE studien (Adverse Childhood Event) der det dokumenteres at man er mer utsatt for sykdom i voksen alder dersom man har opplevd traumer i barndommen. Mange mener det er en sammenheng mellom barndomstraumer og positiv kryptopyroluria (HPU – Hemopyrolaktam-uria) jeg har testet positivt på dette.

Jeg har skrevet mer om dette andre steder på bloggen. Når dette skrives, mars 2021, er jeg midt i en prosess der jeg hele tiden lærer mer om disse problemstillingene. En viktig faktor her er – hva gjør man for å bli bedre? Rett og slett få bedre helse og bedre funksjon. Terapilandskapet ser litt ut som – det er mange mulige terapier men ingen fasit på hva som vil fungere. Man må rett og slett prøve seg litt frem.

Et problem med å behandle traumer fra de første leveårene er at man ikke husker noe fra denne tiden. Man må eksempelvis høre med andre som var tilstede og eldre for å få klarhet i hendelsesforløp.

Når man har diffuse lidelser og går til legen ender det ofte med at legen ikke forstår så mye og anbefaller deg å ta kontakt med en psykolog. Denne beskjeden fikk jeg flere ganger da min helsereise begynte, i årene rundt 2010. Tilslutt tenkte jeg at ok la meg teste psykolog og se hvordan det fungerer. I 2012 gikk jeg til terapi hos to forskjellige psykologer: Anne Brit Sylvareik, som er noen år eldre enn meg. Og Per Frick Høydal som er enda noen år eldre. (Disse to løpene er terapi 1 og 2, mens dette blogginnlegget er altså om tredje terapiforsøk). Jeg likte begge to godt og jeg likte å gå til dem. Men ingen av dem var istand til å løse mine problemer. Det var hyggelige og interessante møter men heller ikke så mye mer.

Hos begge var mye basert på samtaleterapi. Sylvareik hadde også fysiske øvelser. Når man ikke bare prater men er over på det mer fysiske hos psykologen kalles det ofte somatisk behandling. Sentralt er mindfullness øvelser. Og i dette tilfellet også TRE – Trauma Release Exercise. Jeg liker alt dette. Men følte at det ikke løste mine problemer. Nå i etterkant, når dette skrives, tror jeg somatisk behandling har noe for seg for meg. Men det er en komplisert behandlingsform som må gjøres riktig for at det skal fungere. Det har lav risiko.

Jeg har også gått til kraniosakral terapi, hos Trine Hamnvik. Dette hadde en merkbar effekt etter hver behandling, men ikke permanente endringer.

Jeg vet jeg har et underskudd på kroppskontakt. Rett og slett hudkontakt. Jeg er ikke så flink til å ta eller bli tatt på, bortsett når jeg er i et kjærlighetsforhold. Da liker jeg blant annet hudkontakt hele natten igjennom når man sover. Jeg vet at jeg kan massere meg selv på punkter i hodet, spesielt pannen, og det føles bra. Så summasumarum lurer jeg på om en form for berøringskontakt er verdt å prøve. Jeg leste litt på nettet om “neuroaffektiv touch”. En terapiform utviklet av Aline LaPierre og Lawrence Edwards.

Rett før jul ringte jeg Sylvareik og fortalte om de nye tingene jeg hadde oppdaget rundt første leveår. Og spurte hva hun syntes om nevroaffektiv touch. Hun ba meg kontakte Cecilie Jørner. Hun hadde dessverre ikke tid og ba meg kontakte Therese Clemetsen. Som satte meg opp på en time. Therese jobber med neuroaffektiv touch og somatisk experiencing.

Den første timen gikk vi gjennom det viktigste i min helsehistorie. Deretter prøvde vi neuroaffektiv touch. Jeg lå på en benk og hun berørte hodet og deler av kroppen med hendene. Jeg merker med en gang at berøring i hoderegionen er veldig behagelig og muligens fundamentalt. Så dette var veldig spennende.

To uker senere hadde vi en ny time.

Dessverre var det brukt antibac i rommet av han som brukte rommet før oss. Jeg er sensitiv for kjemikalier og merket det med en gang. Tror ikke Therese har så mye erfaring med slike sensitiviteter så vi brukte litt tid på å snakke rundt det. Hun syntes det var bra jeg sa ifra fordi det har med grensesetting å gjøre.

Vi gjorde en enkel test av nervesystemet, der hun berørte mine håndflater med sine håndflater. Jeg merker at berøring i håndflater, sannsynligvis også under føttene, og i hoderegionen, har en sterk effekt på meg. Jeg har ofte en “dirrende”, “knitrende” følelse i håndflater og under føttene og disse flatene føles som flater for å gi og motta energi.

Deretter snakket vi litt rundt sinne. Jeg har opplevd tidligere, og opplever fortsatt, at bestemte situasjoner kan trigge sinne.

  • Før ble det trigget av både kjente og ukjente, uten noen annen grunn enn at vi var i en samtale.
  • Jeg følte jeg ble sviktet av et familiemedlem i forbindelse med et arveoppgjør i 2007. Nærvær av denne personen kan trigge sinne. Tanker rundt disse tingene kan også trigge sinne men det forsøker jeg å unngå. Jeg opplevde dette senest høsten 2020 på en familiemiddag og det kom ganske overraskende.

Dette med sinne er veldig konkret for meg og jeg tror muligens det har med tidlig barndom å gjøre. Så det er noe å ta tak i.

Tilslutt gjorde vi neuroaffektiv touch. Jeg synes det er veldig digg å bli berørt i hoderegionen. Men ikke like godt å bli berørt på andre steder av kroppen. Noe er ok, noe ikke. Hun forsøkte å holde meg under ryggen litt som en mor holder et barn og det føltes helt feil. Totalt en meget interessant og bra time.

Vi avtalte ny time. Noen dager før ny time fikk jeg email om at hun kansellerte timen og ikke ønsket å fortsette behandlingen. Det kom helt overraskende på meg. Hun er selvsagt fri til å velge sine klienter. Men når man først har begynt så forplikter det til en viss grad. Fordi som pasient forteller man om helt private ting. Og de som kommer som pasienter har altså ting de ønsker hjelp med og er ofte i en sårbar situasjon. Da er denne type avslutning av behandlingen ikke ok fordi det føles som et svik. Det kan tilogmed føre til retraumatisering. Jeg hadde gledet meg og sett frem til timen og ble lettere sjokkert da jeg fikk emailen. Så brukte jeg 3-4 dager på å føle litt på det hele, tenke litt på det hele, og legge det bak meg. Andre er kanskje ikke like bevisste. Det er terapi å skrive om det!

Det beste hadde vært å gått til Therese minst 5 eller 6 ganger fordi da får man ofte gjort et mer fullstendig arbeide. Men uansett var de 2 gangene nyttige og ga innsikt i hva slags terapi som kan fungere for meg.

Den siste uken har jeg sett Bodyelectricsummit2 med Christine Schaffner. Dag2 var det foredrag om Esogetics ved Peter Mandel og en terapeut Rosemary Bourne. De snakket om traumer, berøringspunkter i hodet og annen helbredende nervesystemstimuli. Kanskje dette blir neste skritt for meg. På hjemmesiden var det en video om en “veteran”, altså en tidligere soldat som hadde vært i krigssituasjoner og nå var tilbake i sivilit liv. Han led av PTSD hadde høy TSH hormonnivå. Akkurat samme som jeg har hatt mange ganger. Han opplevde også ukontrollert sinne – også som meg. De sa det var på grunn av ubalanse i hypothalamus-pituitary aksen. Med høy TSH sier leger at man har lavt stoffskifte og setter en gjerne på livslang hormonbehandling. Det begynner å bli klarere og klarere at det ikke er riktig for meg. Kanskje er det en ubalanse i hypothalamus eller noe annet i hjernen – ikke på grunn av krigstraumer men fra barndomstraumer. Rosemary Bourne ønsker et bilde av tungen som en begynnelse. Det er kjent at tungen kan brukes for diagnostisering av kroppen.

i-terapi-3-02-portrett-20210226_094131

Leste akkurat boken Disconnected Kids av Robert Melillo. Den er om autiske og andre kognitive lidelser hos barn (ADHD etc). Han skriver at de to hjernehalvdelene ikke utvikler seg samtidig men i etapper, hver for seg. Når man opplever traume, i form av vaksine, bortfall av omsorgsperson, dødsfall eller noe annet, fører det til at den utviklingen som er igang stopper opp. Og man får en ubalanse i hjernen. Høyre hjernehalvdel er “big picture” mens venstre er “detalj forståelse”. Hvis traumet inntreffer i en periode høyre hjernehalvdel vokser tror jeg man typisk får autist symptomer der man er opptatt av detaljer men ikke helt forstår mer overordnete sammehenger. Nå etter jeg har satt meg litt inn i disse tingene ser jeg på meg selv som 10% autist, pga det jeg opplevde. Jeg har alltid vært detaljfokusert. Flink på skolen men ikke så flink i livet.

Autister har ofte problemer med magen. Hvorfor? For meg virker det rimelig at det ikke er magen i seg selv som er problemet, men noe som har med nervesystemet å gjøre.

  • Det er kjent at det er nevroner (altså hjerneceller) også i magen. Kanskje utvikels disse også, i tillegg til de i hjernen, suboptimalt når traumer inntreffer? Og fører til mageproblemer.
  • Feil i sentralnervesystemet kan føre til feil signaler i det perifere nervesystemet og dermed til feilfunksjon i organer og andre steder. Feilen kan ligge i styresystemet og ikke i selve organet.

Det er også kjent at det er nevroner i hjertet. Så kanskje fører traumer til underutvikling i disse nevronene også.

Oppdatering 5. mars 2021. Childhood trauma perhaps leads to a nonoptimal development of the brain, or you can call it brain imbalance. Which in turn can lead to physical symptoms like hormone imbalances – some hormones too high and too low. And it can maybe also lead to nonoptimal nerve signaling for instance to the gut which shows up as IBS and other physical symptoms. Autistic children, a nevrologic condition, very often also have problems with their gut. For instance they are constipated. Or the opposite. Or both. There are neurons in the gut too so maybe those neurons also develop nonoptimally and that is the reason for gut problems, I do not konw.

En eks kjæreste opplevde seksuelle overgrep som barn. Faren var gjerningspersonen. Det startet da hun var 6 år og sluttet da hun var 12. Hun hadde Chrons sykdom i voksen alder. En tarmsykdom, som kan være alvorlig. Ingen vet helt årsak og mekanismene i Chrons. For meg virker det sannsynlig at barndomstraumene er årsaken.

Hun reddet forresten livet mitt. To ganger. Først fordi uten henne hadde jeg ikke forstått at jeg var elektrosensitiv og hadde sikkert blitt boende i leiligheten på Majorstua. Og ett par år senere da jeg hadde vondt i magen og hun på telefon fikk meg til å dra til legen. Et par timer senere sprakk blindtarmen.