Israel 101

Palestina konflikten minner om vaksine konflikten. Komplisert sak der mange har sterke meninger uten å kjenne bakgrunn.

israel-bloggpost01-01-banner-davidsstjerne-i-flagget

Denne bloggen er primært om helse. Men helse og politikk henger sammen. Blant annet fordi det er god helse å snakke sin sannhet (mer om dette en annen gang). Rett og slett si det man mener og samtidig gjennomgå egen argumentasjon.

Jeg bruker jevnlig tid på å sette meg inn i Palestina konflikten. I utgangspunktet er jeg ganske nøytral, men heller i retning Israel. Jeg er ikke drevet av sterke følelser den ene eller andre veien. Først og fremst dreier det seg om å se på bevisene. Som i dette tilfellet i stor grad dreier seg om å lære historikken. Og derfra gjøre seg opp en mening om hvem som har mest rett. Jødene eller palestinerne. Konflikten har røtter tusener av år tilbake i tid. En motivasjon for å skrive en serie blogginnlegg rundt dette er for å forbedre egen forståelse.

Israel og meg

Jeg er ikke av jødisk herkomst, såvidt jeg vet. Hvorfor er jeg da opptatt av Palestina konflikten?

  • Jødene er underdogs og jeg sympatiserer ofte med slike. Mange snakker dritt om jødene, ikke minst i Norge. Norge hadde en paragraf i grunnloven som forbød jøder innreise. De er ofte forfulgte. De beskyldes for mye, som å ødelegge verdensøkonomien og drikke barneblod.
  • De er en av “mine”. De har samme hudfarge og ellers stort sett samme fysiske utseende. De har bodd i Europa i mange, mange år. De har en kultur som min, der kvinner har likestilling og hverdagen dreier seg om arbeid og fremskritt. Israel utvikler teknologi i verdensklasse. Jødene er det smarteste folket på jorden. Albert Einstein var jøde og mange andre av samme kaliber.
  • Israel er smarte, sterke og modige. Som meg. Israel er et land omringet av fiender. Arabiske land går i kompaniskap og starter kriger mot Israel. Hver gang ender det med at Israel slår tilbake og vinner krigen.
  • Israel har en visjon uavhengig av tid. For dem eksisterer Israel for alltid. Kanskje kommer det av at Israels historie strekker seg så langt tilbake i tid. Kanskje kommer det av alle de kampene jødenen har kjempet og overlevd. For meg er dette perspektivet så lærerikt og riktig.
  • Norge er et kristent land. Jeg er ikke personlig kristen men jeg sympatiserer med kristne verdier. Jeg opplever at jødiske og kristne verdier sammenfaller.
  • Israel har bra verdier. Nordmenn har fått et”fragmentert verdigrunnlag”. Man har glemt hvor mat egentlig kommer fra fordi vi selger olje (arvesølvet) og importerer mat. Millioner av folk jobber i staten med å flytte papierer uten å gjøre reelt arbeid. Oljefondet er i realiteten allerede brukt opp på fremtidige pensjonsforpliktelser til statlig ansatte. Vi importerer muslimer ukritisk. Ett folk med helt andre verdier enn oss og der det er nedfelt i religionen at de vil ta livet av oss og overta landet. Israel er en fantastisk motvekt. De vet at 100 år er kort i historisk perspektiv. At man ikke skusler bort sin arv. De vet verdien av å eie eget land. Israel gir bakkekontakt.

Konfliktdefinisjon

Israel er idag et land i midtøsten. Israel ligger i et større område som kan kalles Palestina. I dette området bor det primært to folkeslag – jøder og palestinere. I omkringliggende land bor det arabere. Palestinerne er sannsynligvis et arabisk folkeslag.

Hva er et folkeslag? Kanskje kan det løst defineres som mennesker med samme stamfedre og samme kultur.

Konflikten er en landkonflikt. Både jøder og palestinere vil eie landet og ha bosetninger her. Ingen av de to vil ha den andre der.

Først spørsmål: har jødene eller palestinerne rett på landet?

Kort historisk oppsummering

Geografisk ligger Israel i skjæringspunktet mellom Afrika, Asia og Europa. Sørvest for Israel ligger den Egyptiske Sinai halvøya. Denne er en landbro fra Afrika til Asia (og derfra videre til Europa). De første homo sapiens utvandret fra Afrika via denne ruten. Mange historisk viktige hendelser har skjedd i akkurat dette området.

Hvem har så rett på palestina området, jødene eller palestinerne? Her er noen viktige historiske hendelser som kan belyse dette.

  • “Homo”, menneskets forfar, oppsto i Afrika for 2 eller 3 millioner år siden.
  • Homo Sapiens, dagens menneske, oppsto for 300 000 år siden.
  • Homo Sapiens utvandret fra Afrika til Caanans land, området rundt dagens Israel, for omtrent 150 000 år siden. Levesettet var jeger-samler (hunter-gatherer). De hadde guder i naturen.
  • Abraham er felles stamfar for jødedommen, kristendommen og islam. Han ble født ca 2105 før Kristus, i Ur, sør i dagens Irak. Han ble 175 år.
  • Abrahams sønnesønn Jakob fikk 12 sønner og en datter. Alle jøder springer ut fra denne stamfaren og hans barn. Jødedommen var den første religionen som hadde en enkelt Gud, og ikke flere guder. Jacob ble født ca 1836 før Kristus. According to the Book of Genesis, Jacob died in 1745 BC, seventeen years after he moved with his family to Egypt to escape a famine.
  • Jødene etablerte seg i Israel området i jernalderen, rundt 2000 år BC (før Kristus). De kalte området Judea og Israel (bibelske navn).
  • Judea og Israels grenser endret seg gjennom årene og de var til tider deler av større riker. Jødene bodde her hele tiden. Da romerne overtok gjorde jødene opprør i flere omganger. 70 år etter Kristus var det nye opprør og det endte med at romererne kastet jødene ut av landet (og muligens ut av romerriket?). De flyktet, blant annet til Europa. Noen få jøder ble boende.
  • Etterhvert ble området populert av dagens palestinere. Muligens er disse etterkommere etter folket filisterne (philistines). Dette var et båtfolk som levde sør for Israel. De er beskrevet i Bibelen.
  • Landområdet fortsatte å gå mellom større riker. Sist var området del av det Ottomanske riket. Dette oppsto rundt 1500 og gikk i oppløsning rundt 1880. Dagens Tyrkia er restene av dette riket.
  • Da det Ottomanske riket gikk i oppløsning ble Palestina området en britisk koloni. Britene ønsket inflytelse i området og så muligheten. På denne tiden var Sionistbevegelsen etablert. Dette er en jødisk bevegelse som arbeidet for at jødene skulle få sitt eget land. De hadde lenge sett til Palestina da dette området var deres historiske hjem. Under det Ottomanske riket var jødene ikke velkomne til å flytte til Palestina. Dette endret seg da Britene fikk kontrollen. Nå begynte en migrering av jøder fra Europa til Palestina området, med Britenes velsignelse. Palestinerne som bodde der var ikke like vennligstilte overfor de nyankomne. I 1917 kom Balfour erklæringen der britene stilte seg positive til en jødisk stat i Palestina. Dette var en viktig milepæl for sionistbevegelsen.
  • Etter første verdenskrig ble området et “mandatområde” under Folkeforbundet (forløperen for FN), administrert av England. Det vil si et område Folkeforbundet eide (?) og som England administrerte for dem, militært og juridisk. Jødemigrasjonen fortsatte og skjøt fart da Hitler overtok i Tyskland. Da andre verdenskrig startet bodde det en halv million jøder i området. Det bodde rundt 1 million palestinere der. Det var stadig uroligheter mellom alle tre partene, britene, jødene og palestinerne.
  • Etter andre verdenskrig og Holocaust var det økt sympati for en jødisk stat. I 1947 foreslo FN at Palestina området skulle deles i to uavhengige stater med 55% av landet til jødene og 45% til palestinerne. Jødene sa ja, palestinerne sa nei. Ytterligere uroligheter fulgte. 14. mai 1948 erklærte jødene sin egen stat Israel, etter FNs grenser. Både USA og Sovjetunionen anerkjente staten Israel umiddelbart etter dannelsen.
  • Første krig: 15. mai 1948, rett etter statsdannelsen, ble Israel angrepet av palestinerne og flere araberstater (Libanon, Transjordan, Egypt, Irak, Syria etc). Araberstatene angrep ut fra egeninteresser og ikke for å hjelpe palestinerne. Israel slo tilbake og tok ytterligere landområder. Jerusalem var fra FNs side ett fellesområde. Dette ble nå tatt av Israel. Vestbredden, som egentlig skulle gå til palestinerne, ble okkupert av Transjordan (dagens Jordan). Palestinerne kaller denne krigen Nakba, “katastrofen”. Krigen var over etter kort tid og nå hadde Israel rundt 66% av FNs landområde.
  • 1956: Suezkonflikt. Nasser. England delaktig.
  • Tredje krig 1967, 6-dagerskrigen: startet som en vannkonflikt der Israel tok vann fra Jordanelven. Ny krig der Israel slår tilbake og erobrer nytt land: Vestbredden, Golanhøyden og Sinaihalvøya.
  • 1973 Yom Kippur krigen: Egypt angriper for å få tilbake Sinai. Sadat.
  • Utmattelseskrigen (war of attrition)
  • 1981 Sinai ble levert tilbake til Egypt.
  • Hamas hos palestinerne. Hezbollah i Libanon. Iran som erkefiende, de vil utslette Israel. Rakettregn fra Gaza over Israel og Israel slår tilbake for å trygge egen sikkerhet.

Det er et mønster: Israel overfalles av araberstater i kompaniskap, slår tilbake og erobrer samtidig nytt land for å trygge egen sikkerhet.

Siden opprettelsen av Israel i mai 1948 synes jeg Israel handler forståelig. De er ikke agressorer. De slår hardt tilbake hver gang de blir angrepet og erobrer samtidig nytt land for å trygge egen sikkerhet.

Israels vanskeligste punkt

Det vanskeligste punktet for Israel var det som skjedde etter det Ottomanske riket begynte å rakne. Palestinerne hadde nesten alene bebodd området i hundrevis av år, om ikke mer. Kolonimakten England og jødene i kompaniskap sørget for legal jødeinnvandring. Jeg kjenner foreløpig ikke så godt detaljene rundt oppløsningen av det Ottomanske riket og maktovertakelsene. Mer rundt dette blir tema for et annet blogginnlegg.

Da migrerte en halv million jøder til Palestina. Var dette riktig? Palestinerne som bodde der motarbeidet det. Men det var legalt fordi Britene hadde militær og juridisk kontroll og tillot det. Så jødene har, slik jeg ser det, klart å oppnå en egen stat ved lovlige midler. De forsvarer den og utvider den også stort sett ved lovlige midler. Mange nordmenn kaller jødene terrorister og det som verre er. Jeg er ikke av dem.

Europas vanskelige punkt idag

I denne historien er det en interessant observasjon. Det som la hele grunnlaget for staten Israel og dagens konflikt, var at jødene fikk flytte i hopetall til Palestina etter at det Ottomanske riket raknet. Hadde ikke dette skjedd hadde ikke jødene kunne opprette noen stat. Hva er det som skjer i Europa idag? Akkurat det samme, bare med muslimene i hovedrollen. Europa tar inn millioner av muslimer. Historien forteller oss at den dagen de er mange nok og muligheten byr seg, vil de kreve egne stater i Europa.

Bakgrunnsinformasjon rundt konflikten

For å forstå konflikten i sin helhet må man lese en bok. Ikke alltid man har tid til det dessverre. Det går an å lære også ved å diskutere på facebook. Ofte bruker jeg facebook på den måten at jeg engasjerer meg i en diskusjon om et emne jeg er interessert i, får spørsmål jeg ikke helt vet svaret på, og blir da tvunget til å gjøre litt rask research på internett.

Min fbvenn LG skrev en lengre meningsytring rundt imam Noor Ahmed Noor fra Drammensmoskeen Minhaj-ul-Quran. Imamen hadde skrevet på sin facebook side at Hitler hadde spart noen jøder bare så verden ikke skulle glemme hvor onde de er etc. Imamen ble tilslutt suspendert. I diskusjonen under ytringen var vi inne på Israels rett til selvforsvar og grensene for dette. Derfra ble det en diskusjon om Israel er okkupant eller ikke. Jeg hadde en lengre meningsutveksling med R. Utvekslingen inneholder interessante spørsmål og svar som belyser konflikten. Jeg velger å presentere konflikten på denne måten fordi det tar kort tid for meg da jeg allerede har skrevet det meste av teksten på fb. Det er også en ok måte å absorbere et stykke info på. Der jeg tror fb teksten er feil eller unøyaktig er dette markert med […].

PS: Men er det egentlig gitt at Israel er en okkupant? Har forsøkt å sette meg litt inn i historien for 100 år tilbake, pluss minus. Slik jeg forstår det så hadde vi det Ottomanske riket i flere hundre år inntil rundt 1880. Det var superstort, var sentrert rundt Tyrkia. (Idag er kun Tyrkia igjen at det Ottomanske riket.) Det inkluderte dagens Israel og store områder rundt. (Til tider strakk det seg også godt inn i Europa.) I dette riket var det ett “fylke” som ble kalt Palestina. Det lå i området rundt dagens Israel. I dette landområdet levde folkeslaget som idag kalles palestinere. De hadde ikke et eget land. Kanskje kan de sammenliknes med pakistanere i dagens Norge? Eller finnene på Finnskogen. Da det Ottomanske riket begynte å gå i oppløsning, ca 1880, gikk England inn som kolonimakt i området rundt dagens Israel. Område her ble administrert juridisk fra England (“protektorat”). [Unøyaktig. Jeg tror det var Engelsk koloni frem til 1920. Etter dette ble det FN (Folkeforbundet) område med England som administrator. Ordningen ble kalt “mandat”]. England oppfordret jøder til å flytte hit. Og etter 2. verdenskrig delte England området i to. England opprettet staten Israel i den ene delen og ga Israelerne selvstyre. De opprettet staten Palestina i den andre og ga Palestinerne selvstyre der. Det palestinske folket ble ikke spurt om hva de syntes om britenes oppdeling. For meg er det litt uklart om man kan påstå så skråsikkert at Israel er en okkupasjonsmakt.

R: Kritikken går kort sagt på udiskuterbare fakta. Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men f.eks det å si at Israel ble opprettet av England!? Jeg skal foreslå et knippe bøker som er stappfulle av fakta, de fleste skrevet av anerkjente jødiske historikere:

  • Benny Morris: The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited 2004 og 1948 The First Arab-Israeli War 2008
  • Avi Slaim: The Iron Wall 2001 og Israel and Palestine 2009
  • Ilan Pappe: The Ethnic Cleansing of Palestine 2006 og The Forgotten Palestinians 2013
  • Nur Masalah: The Palestine Nakba
  • Tom Segev: 1949-The First Israelis 1984
  • Michael Palumbo: The Palestinian Catastrophe: The 1948 Expulsion of a People from their Homeland 1987
  • Simcha Flapan: The Birth of Israel: Myths and Realities 1978
  • Walid Khalidi All That Remains: The Palestinian Villages Occupied and Depopulated by Israel in 1948 2006. En bok som har en detaljert oversikt over landsbyene som ble tømt og jevnet med jorden i boken (Washington: Institute of Palestine Studies, 1992)
  • David Cronin: Balfour’s Shadow – A Century of British Support for Zionism and Israel 2017

PS: Det er vel ikke helt feil å si at England, eller UK om du vil, var en viktig aktør i opprettelsen av Staten Israel. Etter at det Ottomanske riket gikk i oppløsning overtok UK juridisk og militært i området (via et FN godkjent mandat i 1920). Og i samarbeid med FN ble etterhvert området delt i to stater, Israel og Palestina (1948). Men du har kanskje en annen versjon av dette? Sånn jeg forstår det så er jødene et godt definert folkeslag med et kjent opphav. Det er mer uklart hvor det Palestinske folket kommer fra. Jødene har bodd i området siden jernalderen, det vil si ca 1000 år før Kristus. Palestinerne har ikke bodd der så lenge. Området har vært kontrollert av forskjellige riker de siste 2000-3000 årene, både jøder, kristne og muslimer. Sånn jeg oppfatter det er historisk sett den jødiske tilknytningen til området større enn den Palestinske. Så utfra det har jødene det største retten på landet. Men kanskje du ser det annerledes?

R: England var de som styrte Palestinamandatet etter første verdenskrig. FN foreslo i 1947 at Palestina skulle deles i 2 stater (UNGA resolusjon 181), også kalt for FNs delingsforslag) Forslaget ble forståelig nok akseptert av Israels forløpere, og like naturlig avslått av Palestina-araberne. Tross alt ville forslaget fra FN føre til at den Palestina-arabiske befolkningen, som da utgjorde ca 2/3 av befolkningen kun ville sitte igjen med ca 40% av landområdene, mens minoriteten som kun utgjorde ca 1/3 av befolkningen, (jødene) ville få 60% av landet. [Helsetypen: 55% og 45% er riktigere]. Men uavhengig av forslaget fra FN opprettet Israel selv sin egen stat den 14. Mai 1948. Se gjerne på Truman Library, der Eliahu Epstein, på vegne av den provisoriske regjeringen deklamerer den Israelske staten for opprettet. Brev av 14. mai 1948 fra The Jewish for Palestine til USAs president Harry Truman: State of Israel has been proclaimed. (Eliahu Epstein to Harry S. Truman with attatchments re: recognition of Israel, May 14, 1948 https://www.trumanlibrary.gov/library/research-files/eliahu-epstein-harry-s-truman-attatchments-re-recognition-israel)
Legg der merke til hvordan erklæringen spesifikt erklærer Israel sine grenser, nemlig med klar referanse til slik Res.181 trekker opp grensene, dvs at staten Israel skulle ha grenser i hht Res.181. Hvis du leser Res.181, vil du se at grensene er meget nøyaktig beskrevet, og definitivt ikke inkluderer hverken Vestbredden, Gaza eller Golanhøyden. Ja, til og med Jerusalem er utelatt der. Og det var altså dette landområdet Israel selv deklamerte som stat den 14. Mai 1948. Tviler du enda på om Israel er en okkupant?

PS: Innlegget ditt beskriver to problemer

  • 1) Selv om palestinerne ikke godkjente FNs forslag opprettet jødene staten Israel allikevel
  • 2) Staten Israel endte med å bli større enn det FN foreslo.

Til 1). Det er mulig jødene gjorde noe galt når de allikevel opprettet Israel uten at palestinerne var enige. På den annen side er det vel ikke sannsynlig at de noengang hadde blitt enige. Etter andre verdenskrig var Palestina området en kaos sone der det levde to folkeslag i strid og det hele skulle administreres av FN og England. Israel fulgte grensene fra FNs opprinnelige forslag. Både USA og Sovjet anerkjente staten umiddelbart.

Til 2). Israel ble opprettet 14. mai 1948. Den 15. mai 1948 ble de angrepet av palestinerne, samt også av omkringliggende arabiske stater (Egypt, Jordan, Syria, Libanon og også Irak ble med). De andre arabiske statene angrep ut fra egeninteresser og ikke for å hjelpe palestinerne. Denne krigen førte til at Israel ekspanderte ut over FN grensene. Sikkert fordi Israel forsto hvor sårbare de var og at de måtte sikre strategiske landområder. Etter denne krigen okkuperte Jordan Vestbredden, og Egypt Gazastripen. Begge områder som var tiltenkt palestinerne. Slik sett blir det nesten litt feil å sette skylden for Vestbredden på Israel. Israel tok dette landområdet fra Jordan etter at Israel ble angrepet av Egypt, Jordan og Syria i 1967, 6-dagerskrigen.

Hver gang Israel har ekspandert utover det FN foreslo i 1947 har det skjedd som følge av at de har blitt angrepet av omkringliggende araberstater. Ikke rart at de søker å øke egen sikkerhet når de hele tiden blir overfalt, spør du meg. Så jeg tviler fortsatt litt på at Israel er en okkupant. Kanskje er det heller selvforsvar.

R: Ble Israel angrepet i 1967? Virkelig? Av hvem?

PS: Dette er tatt fra norsk wikipedia, seksdagerskrigen.

“Seksdagerskrigen var en kortvarig, men intens krig som foregikk i Midtøsten i 1967. Krigen ble i hovedsak utkjempet mellom Israel på den ene siden og Egypt, Jordan og Syria på den andre siden. Irak, Marokko, Algerie, Tunisia, Saudi-Arabia og Sudan var i mindre grad involvert, men sendte noen tropper og utstyr for å støtte den arabiske siden.”

“Egypts president Nasser kastet ut FNs fredsbevarende styrker fra Sinai-halvøya i mai 1967. Egypt mobiliserte så 1 000 stridsvogner og nesten 100 000 soldater på grensen til Israel og stengte Tiransundet for israelske fartøy og fartøy som fraktet strategisk materiell til Israel; denne beslutningen fikk sterk støtte fra andre arabiske land. Israel svarte med en motmobilisering som inkluderte 70 000 reservesoldater. Den 5. juni 1967 gikk Israel til angrep på Egypts luftvåpen. Jordan, som hadde signert en gjensidig forsvarsavtale med Egypt den 30. mai 1967, gikk så til angrep på Jerusalem og Netanya.”

Resten av artikkelen er også meget interessant. Det hele begynte muligens med en vannkonflikt [Israel tok vann fra Jordan elven]. Igjen (som i 1948 krigen) ser vi at arabiske land i kompaniskap angriper Israel, og at Israel slår tilbake og erobrer nytt land av sikkerhetsårsaker. Eller ser du annerledes på det, R? https://no.wikipedia.org/wiki/Seksdagerskrigen

R: Altså, godt vi er enige, at i 1967 var det Israel som faktisk igjen angrep først, ikke sant? Eller som tidligere statsminister Menachem Begin selv sa i en tale i 1982: “In June 1967, we again had a choice. The Egyptian army concentrations in the Sinai approaches do not prove that Nasser was really about to attack us. We must be honest with ourselves. We decided to attack him.” (https://www.wrmea.org/1994-july-august/begin-s-admission-in-1982-that-israel-started-three-of-its-wars.html)

PS: Det kommer an på om man ser stengingen av Tiransundet som et angrep. I det minste må det kunne sees på som en fientlig handlig. Sannsynligvis med en sikkerhetsmessig konsekvens for Israel. Hvis du hadde sitert hele avsnittet fra Begins tale gir det også kontekst:

“In June 1967, we again had a choice. The Egyptian army concentrations in the Sinai approaches do not prove that Nasser was really about to attack us. We must be honest with ourselves. We decided to attack him. This was a war of self-defense in the noblest sense of the term. The Government of National Unity then established decided unanimously: we will take the initiative and attack the enemy, drive him back, and thus assure the security of Israel and the future of the nation.”

Han sier jo akkurat det samme som jeg skriver i forrige innlegg – Israel angriper av sikkerhetsårsaker – de trues av omkringliggende araberstater. Det første avsnittet til Begins tale belyser også bakgrunn:

“The Second World War, which broke out on Sept. 1, 1939, actually began on March 7, 1936. If only France, without Britain (which had some excellent combat divisions), had attacked the aggressor, there would have remained no trace of Nazi German power and a war which, in three years, changed the whole of human history, would have been prevented. This, therefore, is the international example that explains what is war without choice, or a war of one’s choosing.”

Begin snakker her om Hitlers remilitarisering av Rhineland. Et brudd på Versailletraktaten fra 1. verdenskrig. Frankrike og England valgte å være tilskuere. Med fatale følger for jødene og resten av verden.

(https://en.wikipedia.org/wiki/Remilitarization_of_the_Rhineland) “The remilitarization of the Rhineland began on 7 March 1936, when German military forces entered the Rhineland, which directly contravened the Treaty of Versailles and the Locarno Treaties. Neither France nor Britain was prepared for a military response, so they did not act. After 1939 commentators often said that a strong military move in 1936 might have ruined Hitler’s expansionist plans. However, recent historiography agrees that both public and elite opinion in Britain and France strongly opposed a military intervention, and neither had an army prepared to move in.”

R: Så, kan jeg da anta at din logikk om at stengingen av Tiransundet, en form for blokade, var en krigshandling som gjorde Israels angrep legalt?

PS: Du tenker legalt iforhold til at krig i selvforsvar er legalt, men annen krig er ikke legalt? Ja jeg tenker at den eskalerende situasjonen Israel befant seg i i disse årene gjorde angrepet mot Egypt legalt. Det var “preemptive selfdefense”. Egypt hadde stasjonert 100 000 soldater mot Israels grense samt stengt Tiransundet for Israelsk trafikk. Det var uroligheter også på andre fronter der araberstatene igjen hadde slått seg sammen mot Israel.

Hva slags kriterier mener du er riktig for å avgjøre om en krig er legal?

Wikipedia, Caroline test, noen ganger brukt som kriterie. I mangel av et bra kriterie fra FN.

[Wikipedia, self defence in international law: Chapter VII of the United Nations Charter Article 51 states the following: Article 51: Nothing in the present Charter shall impair the inherent right of collective or individual self-defense if an armed attack occurs against a member of the United Nations, until the Security Council has taken the measures necessary to maintain international peace and security.[…]

Iraq war illegal, says Annan. BBC. Last Updated: Thursday,16 September,2004, 09:21GMT, 10:21UK.

Iraq war was illegal and breached UN charter, says Annan. The Guardian. Thu 16 Sep 2004 02.28 BST.]

R: Ok, da regner jeg med at du også mener at andre nasjoner har like rettigheter? Hva synes du f.eks om Israels åpne uttalelser om at de vurderer å bombe atomreaktorer i Iran? Er ikke det en alvorlig trussel som burde gi Iran grønt lys for å angripe først, altså et forebyggende angrep? Hva med Israels mange overflyginger og luftangrep langt inne i Syria? Det burde vel kanskje falle innunder aggressive krigshandlinger og grenseprovokasjoner?
Har ikke da Syria rett til å “svare på tiltale” ved å sende sine fly og angripe mål i Israel?

PS: Atomreaktorer i Iran: Iran har jo disse reaktorene nettopp for å lage atombomber for å tilintetgjøre Israel. Ikke rart Israel vil forhindre dette.
Israels angrep i Syria var på Iranske mål. Proxy krig.

[Helsetypen: Diskusjonen er springende men det er interessant informasjon og fakta å ta med seg for den som er interessert.]

israel-bloggpost01-02-israelske-flagget

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *