Havens økologisk kolonial på Majorstua

Økologisk og biodynamisk i Jacob Aallsgate 59 på øvre Majorstua.

Kusinen min har akkurat åpnet økologisk kolonial på Majorstua. De har super frukt og grønt, endel også biodynamisk. Og mye annet, blant annet noen supergode oster. Butikken heter Havens og ligger i Jakob Aalls gate 59, ovenfor Bogstadveien, retning Faberborg. Torget der heter Jessenløkken. De har åpent 7 dager i uken.

Tomatene og gulrøttene fra biodynamiske Bergsmyrene Gård var beste av det beste. Uten sprøytemidler (økologisk) og fulle av næring fra velholdt jordsmonn (biodynamisk).

Jeg bodde på Majorstua i 12 år, fra 1998 til 2010. Dette er mitt nærområde og jeg liker meg her. Jessenløkken har bygninger i klassisk arkitektur. På torget er også cafeen Pica Pica. Og en god gammeldags rød telefonkiosk. Uten summetone dessverre. Fungerer som bokbyttested.

havens-okologisk-kolonial-majorstua-01-utenfra-jacob-aallsgate-59-20210909_121156
Havens økologisk kolonial i Jacob Aalls gate 59 på Majorstua.
havens-okologisk-kolonial-majorstua-02-frukt-gront-avdelingen-20210909_122108-840
En superfresh frukt og grønt disk. Endel også biodynamisk.
havens-okologisk-kolonial-majorstua-03-kart-majorstua-fagerborg-jessenlokken
Jeg bodde på Majorstua i 12 år. Fra jeg var ferdig på studiene på NTH og MIT, til jeg ble elektrosensitiv på grunn av mobilmasten fra Telenor 60m fra leiligheten min i Industrigata.

Tett nese og skylling i innsjø

Skylling av nese og bihuler i innsjø hjalp mot tett nese.

Siden høsten 2020 har jeg vært plaget med tett nese.

  • Det er i nesen, ikke i bihulene
  • Det er i begge nesebor.
  • Det samler seg størknet snørr, verk og blod i neseborene. Dette tetter de to luftgangene og gjør det vanskelig å puste med nesen.
  • Jeg må “grave” ut den størknede massen med en finger. Da åpnes luftgangen. Ofte en gang om dagen, eller to eller tre.
  • I høyre nesebor er det mer blod, og gjør mer vondt når jeg graver ut, enn i venstre. Det kommer ut størst biter i høyre nesebor.

Jeg har lurt på årsaken. Uten å komme til bunns i det.

Høsten 2020 bodde jeg på Vinterbro. Senere på høsten flyttet jeg til Aurskog. Nesen forandret seg ikke under flyttingen. Så da tror jeg årsaken ikke ligger i inneklima. Jeg kan få tett nese også når jeg er utendørs. Det taler også for at inneklima ikke er årsaken.

På Aurskog oppbevarte jeg rå ved innendørs noen måneder rundt juletider. Det kom mugg på veden. Veden var lagret rett ved arbeidsplassen min. Jeg tror dette gjorde neseproblemet verre. Men det var ikke årsaken.

I denne perioden dusjet jeg på et kontor i Oslo. Jeg skylte nese og bihuler i det kommunale vannet. I timene etter dusjen var luftveiene åpne. Men det tettet seg raskt igjen. Vannet åpnet luftveiene mekanisk men gjorde ingenting med årsaken.

Nærmere sommeren 2021 begynte jeg å bade i Svensjøen. En innsjø nær her jeg bor. Jeg svømte og trakk vann inn i nesen, gjennom bihulene og ned i svelget. Med andre ord – skylte godt ut nese og bihuler. Etter to slike bad merket jeg at nesen ble bedre. Jeg lurte med en gang på om det var bakterier eller noe annet i innsjøen som var gunstig. Jeg fortsatte med badene. Og forsøkte også det samme i vannet Øyungen i Maridalen. Også det vannet fungerte.

Nesen er ikke permanent bra. Jeg har fortsatt tilløp til tett nese. Men den er mye bedre. Så det er noe med vannet i innsjøer som er gunstig for tett nese. Som ikke finnes i kommunalt vann.

Og billigere og sunnere enn nesespray. Som er det folk gjerne bruker. Jeg bruker aldri slikt.

Vi har godt fokus på å puste ren luft. Vi vet at luftforurensning tar liv. Kanskje kan dette overføres også til vannet vi bader i. Kommunalt vann er ikke naturlig. Det er filtrert. Det er tilsatt klor som dreper bakterier. Det er ofte også tilsatt aluminiumsulfat for å fjerne organisk materiale så vannet skal ha “riktig” farge. Når vi under dusj og bad dynkes i slike kjemikaler, og frarøves de naturlige gode tingene i vannet, er det ikke utenkelig at det kan påvirke helsen. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om kommunalt vann.

Når jeg bader i innsjøer passer jeg på å drikke endel vann også. For å få bakteriene også ned i magen.

neseskyll-innsjo-02-oyungen-20210622_185541
Øyungen 20210622_185541
neseskyll-innsjo-03-svensjoen-20210812_060238
Svensjoen 20210812_060238
neseskyll-innsjo-05-ps-svensjoen-20210812_063421
Svensjoen 20210812_063421
neseskyll-innsjo-06-svensjoen-20210706_072137
Svensjoen 20210706_072137
neseskyll-innsjo-04-svensjoen-ovenifra-20210813_054755
Svensjoen 20210813_054755

Neti pot er en muggeliknende beholder som brukes til å skylle ut nese og bihuler. Heter muligens nesehorn på norsk.

Kvikksølvubåten på Fedje

Norges viktigste miljøsak er håndteringen av ubåtvraket U-864 ved Fedje utenfor Bergen. Vraket ligger på 150 meters dyp og er lastet med 1867 tanker med den nå forbudte miljøgiften kvikksølv. En miljøkatastrofe som venter på å skje.

Det er Stortingsvalg mandag 13. september. Alle snakker om miljøvern og hvordan Norge skal kutte CO2. Man burde heller snakke om hvordan vraket av den tyske ubåten U-864 på Fedje utenfor Bergen, skal håndteres. Dette er den viktigste miljøsaken for Norge, slik jeg ser det.

Kystverket, U-864 ubåtvraket ved Fedje.

Regjeringen. Kronologisk oversikt over arbeidet med U-864.

Kvikksølv er den viktigste komponenten i tannfyllingsmaterialet amalgam. Jeg har tidligere skrevet om tannlegesekretærene, deres yrkesskader og pågående rettsoppgjør. I 2008 ble kvikksølv forbudt brukt i Norge.

Norsk Wikipedia U-864. Man har målt forhøyede nivåer av kvikksølv i fisk og det er fiskeforbud i et område på 30 000 m2 i havet utenfor Fedje.

Youtube. U-864, animation of the project outside Fedje, Norway.

Historikk

U-864 var et tysk krigsskip under 2. verdenskrig. Det ble i denne sammenheng benyttet som et lasteskip for krigsmateriell. Det var lastet med krigsmateriell, blant annet rundt 1867 stålbeholdere med flytende kvikksølv. Totalt rundt 65 tonn kvikksølv. Ubåten mellomlandet i norsk havn på vei fra Tyskland til Japan. Utenfor Fedje ved Bergen ble ubåten senket av en britisk ubåt. Hele det tyske mannskapet på 73 mann omkom. Båten havnet på 150 meters dyp. Der har den ligget siden, altså i 76 år.

Kvikksølvlasten

Anta 65 tonn kvikksølv (65 000 kg) og 1867 beholdere. Kvikksølv (Hg, nummer 80 i det periodiske system) har en egenvekt på 13.534 gram/cm3, altså 13.534 kg/liter (over 13 ganger så tungt som vann). Hver beholder inneholder da 65 000 kg / 1867 beholdere = 34,8 kg per beholder. Hver beholder er på 34,8 kg / 13,534 kg/liter = 2.6 liter. Beholderne er ganske tunge, men ikke så store. En beholder kan muligens bukseres av en enkelt dykker.

Kvikksølv er en av verdens verste miljøgifter. Det er meget giftig for mennesker og dyr. Hvis kvikksølv havner i havet havner det også i marint liv. Og så i mennesker når menneskene spiser fisk og andre sjødyr. Kvikksølv er en kjent nervetoksin og kan gi et utall fysiske og psykiske symptomer. Det er idag anbefallinger på maksimalt fiskeinntak for gravide. Spesielt gjelder dette tunfisk. Fordi man vet fisk er forurenset med kvikksølv. Tunfisk er en versting fordi de blir gamle og rekker å bioakkumulere mye kvikksølv før de spises.

Tidskostnaden øker hvert år

Jo lengre man venter, jo vanskeligere blir det å hente opp kvikksølv eller gjøre andre tiltak. Fordi ståltankene ombord korroderer hver eneste dag, måned og år. Vraket ble funnet i 2003. Det er nå gått 18 år uten at man har hentet ut noe. Ganske utrolig, egentlig.

Håndteringsalternativer

Hvilke alternativer har man for vraket?

  • Fjerning av så mye kvikksølv som mulig. Deretter:
    • Heving, eller
    • Tildekking
  • Heving vrak med kvikksølvlast.
  • Tildekking av vrak med kvikksølvlast.

Politisk status per idag for U-864 er at regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg for å komme med en anbefalling. De skal levere sin rapport 1. november 2021.

Jeg var på jobbintervju hos SINTEF for et par år siden. De har programvare for å simulere distribusjon av miljøgifter i vann. Hvor nøyaktig er programvaren? Jeg foreslo de burde gjøre simuleringer av U-864.

U-864 partitest

Jeg er en miljøverner. Bortsett fra det er jeg trygt forankret på høyresiden i norsk politikk. De tre viktigste politiske sakene slik jeg ser det er:

  • Mindre innvandring
  • Mer miljøvern
  • En mindre og billigere stat som gjør kjerneoppgavene bra (politi, domstoler og annet rettsvesen inkludert korrupsjonskontroll, utenrikspolitikk)

Min bestefar var varaordfører i Bærum for Høyre. Så min familie har Høyre tradisjon og tidligere har jeg stemt Høyre. Jeg stemte Høyre da jeg var i tyveårene, men har gått bort fra det. Erna Solberg har vært statminister i 8 år og i denne perioden har ikke Høyre scoret godt på de tre punktene ovenfor. Jeg stemte vekselvis FrP og MDG for 10 år siden. Jeg sluttet med MDG da de avslørte sin ekstreme innvandringspolitikk og blant annet gikk inn for muslimsk ordfører i Oslo. Per idag liker jeg Fremskrittspartiet, bortsett fra miljøpolitikken. Aller best liker jeg Carl I. Hagen som jeg synes har mye sunn fornuft. Jeg har også sett litt på Demokratene.

Jeg gjorde en Facebook Fedje test på alle partiene. Sendte dem ett spørsmål på facebook: Hva mener X (erstatt med partinavnet) om kvikksølvubåten på Fedje utenfor Bergen? Skal det gjøres noe med den, isåfall hva, og hvordan?

Jeg fikk følgende svar:

Helsetypen: Hva mener Høyre om kvikksølvubåten på Fedje utenfor Bergen? Skal det gjøres noe med den, isåfall hva, og hvordan?
Høyre: Det er satt ned et ekspertutvalg som skal se på denne saken. Deres rapport skal være ferdig 1 november i år.
Helsetypen: Hvorfor har ikke Høyre gjort noe med den ubåten iløpet av de 8 årene dere har sittet i posisjon? Går det ikke an å bare sende ned dykkere og hente opp en og en tank? Hvem kan jeg kontakte for å vite mer om dette?
Høyre: Helt siden vraket ble funnet i 2003 har man jobbet med å finne løsninger for å hindre videre forurensing, en rekke undersøkelser er gjennomført. Det er dessverre ikke en quick fix på dette. Den siste utredningen som det vises til over skal se på om ny teknologi som kan tas i bruk og er ikke låst til de løsningene som allerede er utredet. Du kan lese mer om arbeidet som er gjort her, og hvordan Kystverket som er ansvarlig for oppfølging jobber med dette.
Helsetypen: De har allerede tatt opp to tanker. I 2007. Kan man ikke i det minste ta opp så mange tanker som mulig, en og en, så er man ihvertfall igang? Ved å sende ned dykkere.
Høyre: Jeg kjenner dessverre ikke saken i detalj, så må bare referere til det som står på Kystverkets side: Det er funnet åtte kvikksølvbeholdere under inspeksjoner der masser er flyttet, syv av disse var helt ødelagt. Vi må anta at mange av beholderne er ødelagt eller i svært dårlig forfatning. Tidligere kartleggingstokt viser at alle tiltak på vraket medfører spredning av forurenset sjøbunn. En tildekking vil derfor være det tryggeste tiltaket.
Helsetypen: Ok, takk for bra svar.

SV: Vi har flere ganger tatt til orde for å heve ubåten. Etter at regjeringen sa de ville dekke den til, foreslo vi at mest mulig av kvikksølvlasten om bord må fjernes før ubåten tildekkes.
Helsetypen: Hvorfor bør den heves? Går det ikke an å bare ta ut en og en av kvikksølvbeholderne? Eksempelvis ved å sende ned dykkere. Og la selve vraket ligge.
SV: Ja, som sagt var det siste vi foreslo (sammen med Ap og Sp), at kvikksølvet må fjernes før ubåten tildekkes.
Helsetypen: Hva er den beste måten å fjerne kvikksølvet fra vraket på? Sende ned dykkere? Eller går ikke det? (altså det dere foreslår å gjøre før vraket tildekkes).

Arbeiderpartiet: Det er nå nedsatt et ekspertutvalg for å se på U-864 utenfor Fedje. De skal levere sin rapport 1.11. 2021, som skal utrede videre for å finne den beste løsningen på handtering av vraket, og vi avventer deres rapport som er varslet skal komme i løpet av høsten. Det er en utfordrende sak, men Arbeiderpartiet mener det er viktig at man nå finne en løsning hvor vi gjør det beste for miljøet.
Helsetypen: Så dere har null peiling på hva som bør gjøres, etter så mange år i posisjon? Dere vil bare vente på enda en ny rapport? Dere må vel ha noen som helst formening om hva som bør gjøres? Kan man ikke bare sende ned dykkere og hente opp en og en beholder inntil det ikke er flere beholdere med kvikksølv der? De har jo allerede hentet opp 2 beholdere som en test.
Arbeiderpartiet Vi mener det er viktig å vente på rapporten, slik at vi kan ta opplyste og kunnskapsbaserte valg når vi skal finne en løsning.

Fremskrittspartiet: Kun FrP har historisk sett ønsket å heve kvikksølvubåten fra havet. Det er det standpunktet man har hatt i flere år.

Senterpartiet Les kva vi vedtok om båten i 2020 her. Vi vil altså heve båten. Dette skal skje gjennom å løfte vraket frå havbotnen og legge det opp i ein tett kasse som har tett lokk. Deretter heve vrakdelane kontrollert opp.

Demokratene, ved partileder Geir Ugland Jacobsen: Takk for stemmen. Jeg er siviløkonom og ikke ingeniør. Jeg støtter meg kun på andre ingeniører. De sier at det er mulig. Det er min forutsetning. Alternativet er jo at våre etterkommere må håndtere store mengder kvikksølv i fri flyt, så jeg ser heller ikke at “vente og se” vil fungere. Den kan selvfølgelig også “pakkes inn” i betong, men hvor lenge holder det? Hva foreslår du? Vi er åpne for forslag, men nå vet du hvordan vi ressonnerer.

Venstre: Ja, det er jobbet mye med dette og her lytter vi til fagfolk. Du kan lese om alle tiltak og planer her.

MDG – Miljøpartiet De Grønne: Vi vil heve ubåtvraket på en så trygg måte som mulig slik at naturen og helsen til både dyr og mennesker ikke skades. Vi vil også at saken skal bli tatt opp igjen i Stortinget. Her er en lenke med en mer detaljert forklaring on hva vi mener om saken.

Liberalistene: Hei! Liberalistene har per nå ikke tatt noen stilling i denne saken. Ha en fin dag videre!

Rødt: Rødt mener vi bør heve ubåten. Les gjerne mer her. Avisa Nordhordaland: Vi må heve ubåten ved Fedje! Avisinnlegg av Ingeborg Hordvik, 3.kandidat Raudt Vestland, AUSTRHEIM. Publisert 22.08.19 09:00.

KrF: foreløpig ikke fått noe svar.

Kort oppsummering:

  • Høyre sier heving er uansett risikabelt. De vil tildekke. Men først vil de utrede om det er ny teknologi tilgjengelig for å heve e.l.
  • Ap, Venstre: de vil “lytte til fagfolk” og utrede mer.
  • SV, FrP, SP, MDG, Demokratene, Rødt: vil helst heve vraket. Dersom det blir tildekking vil mange av de først fjerne så mye kvikksølv som mulig før alt tildekkes.

Helsetypens forslag

Jeg kan ikke saken i detalj. Men tillater meg allikevel å komme med et forslag til hvordan ubåten bør håndteres.

Utgangspunktet er en komplisert jobb. Ubåten er rundt 80 år gammel. Sikkert rusten og porøs. Den ble senket ved torpedering og ligger i 4 eller 5 stykker på 150 meters dyp. En av delene er ikke engang funnet.

Den er lastet med en stor mengde av verdens verste miljøgift. Kvikksølv – en nervegift.

Så langt har man hentet ut i underkant av 10 tanker. Og man har tømt noen oljetanker på skipet.

Tiden spiller ikke på vår side fordi for hvert år ruster tanker og skip litt mer. Naturlig lekkasje skjer litt etter litt. Risikoen for et stort utslipp øker. Og risikoen ved en bergingsjobb øker. På den annen side – kanskje kommer det ny teknologi. Men jeg ville ikke ventet på det. Det er et tidspress i saken.

Jeg ville først tenkt “low hanging fruit”. Kanskje er det noen tanker ombord som er lett tilgjengelige og ikke så rustne. Så kan man begynne med dem. Så er man igang. Man får ut noe. Og ikke minst – man lærer underveis.

Hvordan ta ut de første tankene? Kanskje man kan rett og slett sende ned dykkere. Tankene har volum på 2 eller 3 liter og veier rundt 35kg (kvikksølv veier mye mer enn vann). Så håndterbare for 1 mann.

Jeg ville helt klart begynt i det små, med low hanging fruit. Ikke sette alt på ett kort, slik staten ofte gjør. Og risikere en stor krasj.

Vraket ligger i flere deler. Hva med å begynne med å heve den enkleste, minst risikable delen først? Eller bare deler av denne. Kanskje en av delene ikke engang inneholder kvikksølv. Man kan lage en lavrisiko jobb først. Ved å gjennomføre dette vil man lære mye om skipets tilstand og hvordan de mer risikable delene bør håndteres.

U-864 er en miljøkatastrofe som bare venter på å skje. Hvis noen søler kvikksølv på kjemilabben på en skole evakueres stort sett skolen og de går inn med heldekkende drakter for å rydde opp. Det burde vært mye mer fokus på denne potensielle miljøkatastrofen i valgkampen. Og kostnad burde ikke være noe tema. Når denne katastrofen skjer vil det koste så mye mer enn noen redningsaksjon.

Rødts avisinnlegg

Lokallaget til Rødt i Fedje området skrev avisinnlegg i avisa Nordhordaland. De er direkte påvirket fordi et eventuelt kvikksølvutslipp skjer i deres nærmiljø og vil forurense deres vann, strender, mat, kanskje også luft. Innlegget gir endel bakgrunnsinformasjon om sakens politiske behandling siden vraket ble (gjen)funnet i 2003.

Vi må heve ubåten ved Fedje! Ingeborg Hordvik, 3.kandidat Raudt Vestland, AUSTRHEIM. Publisert 22.08.19 09:00 i Avisa Nordhordaland.

Siden ubåten ved Fedje, U 864, ble oppdaget i 2003, har det blitt lovet flere ganger at vraket med 65 tonn kvikksølv ombord skulle heves. Januar 2009 kunngjorde fiskeriminister Helga Pedersen at ubåten skulle hentes opp. Operasjonen som skulle starte sommeren 2009, vare to måneder og koste over 1 milliard kroner, ble aldri iverksatt.

I Stortingets spørretime 26.05.10, slo fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fast at U 864 skulle heves. Dette ble bekreftet av statsminister Jens Stoltenberg. Men saken ble sendt til Finansdepartementet for videre vurdering (St prp. 81 S). Fra dette tidspunktet ble kostnader for håndtering av vraket det overveiende elementet.

I årenes løp har flere selskap sagt seg villige til å heve vraket på en trygg måte. I 2007 uttalte direktøren for Eide Marine Service at hans selskap var “istand til å heve ubåtvraket på en enkel, trygg og miljømessig sikker måte.” (BT 25.01.07). Nederlandske Smit Salvage og Mommoet, som var med å heve vraket av Kursk, kunne ta oppdraget. Også United Offshore i Bergen hadde tekniske løsninger for å heve vraket for en prisantydning på 460 millioner kroner (BT 14.10.18).

I Fiskeribladet 12.07.19, kan en lese om ingeniørselskapet Rambøll som fikk i oppdrag å skrive en ekstern vurdering om U 864. I sin rapport skriver Rambøll at “heving av last kan gjennomføres med en lavere miljørisiko på kort sikt enn det Kystverket har vurdert i konseptvalgutredning av 2014.” Tross dette anbefaler Kystverket fortsatt dekking av vraket. Rambøll rapporten behandles nå i Samferdselsdepartementet som har bedt Kystverket om å vurdere enkelte punkter i dokumentet, skriver Fiskeribladet.

Det er ingen grunn til å tvile på ingeniørselskapenes kompetanse til å heve U864 på en trygg måte. Allerede i 1993 ble et liknende oppdrag utført med hell da en tilsvarende ubåt (U534) ble hevet i Kattegat. Det er til gjengjeld grunn til å frykte at prisen for heving av ubåten kan være et avgjørende moment. I sitt forslag til statsbudsjett for 2019 foreslo regjeringen 335 millioner for å dekke vraket. Dette er betydelig lavere beløp enn det som trengs for å heve vraket.

Rødt Hordaland mener at kostnader for å heve U864 er underordnet hensyn til helse og miljø. I en tid hvor barn og ungdom mobiliseres for en levedyktig fremtid, ville det være uforsvarlig å forskyve problemet til neste generasjoner ved å velge den billigste løsningen. Den norske staten har råd til å velge heving.

Rødt Hordaland slutter seg til kystbefolkning, fiskerinæring og andre som ønsker å bli kvitt U864 en gang for alle, som krever at U864 heves.

Ingeborg Hordvik, kandidat Raudt Vestland.

Oppdateringer

Oppdatering 24. november 2021. Staten lovet en ny rapport om situasjonen på Fedje innen 1. november 2021. Da datoen kom var rapporten ikke ferdig og det ble satt ny frist 1. juli 2022.

Oppdatering 1. juli 2022. Idag skulle altså rapporten være ferdig. Det var ingen oppdateringer på nettsidene til Kystverket og Staten. Så jeg sendte en email til ekspertutvalgets leder Gro Kielland. Hun skriver at det nå er en ny frist. Den 20. september 2022 vil rapporten bli overlevert. For meg så er det ganske merkelig at man er så skjødesløs rundt en tikkende miljøbombe som denne ubåten full av kvikksølv. Den blir ikke lettere å redde jo mer rusten den blir. Mens man er villig til å gjøre mye rart for å redusere CO2 i atmosfæren etc.

Oppdatering 26. september 2022. Da ser det ut som rapporten endelig er ferdig og også overlevert. regjeringa dot no 20. september 2022. Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran mottok rapport om ubåten på Fedje av utvalsleiar Gro Kielland. Utvalet tilrår heving av last (mest mogleg av kvikksølvet) før tildekking av vrak og sjøbotn. Selve rapporten ligger tilgjengelig på siden linket til ovenfor.