Vaksineresistens

Kan vaksiner føre til at virus og andre patogener utvikler resistans?

Antibiotiak virker mot bakterier (ikke mot virus!). Vi vet at antibiotika kan forårsake at bakterier muterer slik at de etterhvert blir resistente mot antibiotikaen. Finnes en tilsvarende fare med vaksiner?

Ofte utvikles antibiotikaresistens ved at man bruker for liten dose antibiotika slik at noen bakterier overlever. Disse kan mutere og utvikle resistens. Antibiotikaresistens er et stort problem fordi man har ofte ikke noen måte å drepe de resistente bakteriene på.

Vaksineresistens er ikke godt undersøkt. Og det snakkes enda mindre om det i frykt for at befolkningen skal bli negativ til vaksiner. I det følgende vil jeg se på noen studier av fenomenet.

Mekanisme1 for hvordan vaksiner kan påvirke virusendring

May 10, 2018 Quantamagazine: Vaccines Are Pushing Pathogens to Evolve. Just as antibiotics breed resistance in bacteria, vaccines can incite changes that enable diseases to escape their control. Researchers are working to head off the evolution of new threats.

vaksineresistens-02-vaksiners-virkning
vaksineresistens-03-vaksine-paavirker-seleksjon

Kikhoste pertussis og DPT vaksinen

Kikhoste (pertussis) kommer fra Bordetella pertussis bakterien. Vaksinen gis ofte i en trippelvaksine sammen med Diptheria (difteri) og Tetanus (stivkrampe). Kikhoste delen av vaksinen var beryktet for å gi bivirkninger. Legen Svein Erik Berner dokumenterte dette i TV2 dokumentaren Berners Barn etter at hans egen sønn ble hjerneskadet fra vaksinen.

vaksineresistens-04-kikhoste-bordetella-pertussis-bakterimutasjon-og-vaksine
vaksineresistens-05-kikhoste-bordetella-pertussis-bakterimutasjon-og-vaksine.gif
vaksineresistens-06-kikhoste-bordetella-pertussis-bakterimutasjon-og-vaksine.gif

Pertussis Vaccination: Use of Acellular Pertussis Vaccines Among Infants and Young Children Recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP)

Acellular Pertussis Vaccines and Pertussis Resurgence: Revise or Replace?

Adaptation of Bordetella pertussis to vaccination: a cause for its reemergence?

Rapid Increase in Pertactin-deficient Bordetella pertussis Isolates, Australia

Complete Genome Sequences of Bordetella pertussis Isolates with Novel Pertactin-Deficient Deletions

Survey of hepatitis B surface variant infection in children 15 years after a nationwide vaccination programme in Taiwan

Deficiency in virion secretion and decreased stability of the hepatitis B virus immune escape mutant G145R

Impact of hepatitis B vaccination on acute hepatitis B epidemiology in European Union/European Economic Area countries, 2006 to 2014 separator commenting unavailable.

Three decades of hepatitis B control with vaccination

Hepatitis B surface antigen escape mutations: Indications for initiation of antiviral therapy revisited

The Double-Edged Sword: How Evolution Can Make or Break a Live-Attenuated Virus Vaccine

Streptokokk vaksine Prevnar7 og 13

Strep kan gi flere forskjellige sykdommer. Og kan utvikle seg til pandas-pans. Her ser vi på bakterien Streptococcus Pneumoniae.

vaksineresistens-07-streptokokk-streptococcus-pneumoniae
vaksineresistens-08-streptokokk-streptococcus-pneumoniae

Kjøkkenhage 2021

Jeg dyrker litt hvert år.

Et bra kosthold er viktig for god helse. Dette er ofte det første man justerer dersom man opplever kronisk sykdom. Det er en av grunnleggende tingene man må ha på plass. Jeg er veldig nøye med de grunnleggende tingene. Uten de på plass er det vanskelig å få fremgang. Og uten de på plass er det vanskelig å få de mer avanserte tingene til å fungere. Eksempelvis – ikke noe poeng i å bygge badstu hjemme dersom man fortsetter å spise “konvensjonelt” – man får i seg giftstoffer like fort som de svettes ut.

Mye sies rundt kosthold. Det er dietter avhengig av hva slags lidelse man har. Sett bort fra dette tenker jeg at riktig kosthold er individuelt og bestemt av gener. Jeg tror eksempelvis at en afrikaner og en nordmann har forskjellig idealkosthold. I Afrika kan man plukke frukt av trærne hele året. Og afrikanere er dermed tilpasset et slikt kosthold. I Norge er det annerledes. Det er kort dyrkesesong. Og en lang vinter. Vi er i større grad tilpasset fisk og kjøtt. En vanlig rett i Norge i gamle dager var potet og sild. Poteten kom til Norge ca 1600. Før det spiste man mye kålrot/kålrabi. På våren var det kanskje ikke så mye mat i det hele tatt.

Uansett kosthold vil vi ha mat uten sprøytemiddelrester og antibiotika. Og det skal være så næringsrikt som mulig. Økologiske grønnsaker er dyrket stort sett uten sprøytemider. Så det er bra. Men det er ikke krav til jordkvalitet. Dårlig jordkvalitet gir dårlig næringsinnhold i grønnsakene. Eksempelvis økologiske grønnsaker fra Spania smaker ofte nesten ingenting – et tegn på dårlig næringsinnhold. Biodynamisk mat (merket Demeter) har krav også til jordkvalitet. Nå om høsten er biodynamiske grønnsaker tilgjengelig. Jeg lager måltider med dette daglig gjennom hele høsten. På Bondens Marked er det ofte biodynamiske gårder man kan kjøpe fra. Ommang Søndre, Frilund og Bergsmyrene er tre biodynamiske gårder med topp, topp grønnsaker. I Oslo har helsekostbutikkene Havens og Røtter ofte litt biodynamiske grønnsaker.

I tillegg dyrker jeg alltid litt hver sesong. Ofte synes jeg at de aller beste grønnsakene er de jeg dyrker selv. Jeg er ikke så proff enda. Men gjør litt hvert år. Iår var hovedoppgaven å male huset så det ble ikke så mye tid til dyrking. Bibelen min er Einar Grepperud og Emil Mohrs bok “Biologisk-dynamisk jordbruk”. Iår dyrket jeg tomater, gresskar og potet. Og så er det viktig å vite hvor maten kommer fra. Og jobbe mot selvberging.

Ivåres skulle jeg på blomsterbutikken for å kjøpe tomatfrø. Det var ikke mulig. Butikken var stengt på grunn av corona. Så jeg dro på Meny istedenfor og kjøpte en pakke små tomater. Muligens “Rødmetomater”. Tok ut frøene av en tomat og sådde de i potter i vinduskarmen. Jordet her har ikke vært i bruk på 10 år. Så jeg måtte rydde land med spade og jordgreip (likner på høygaffel bare for jordbearbeiding). I slutten av mai plantet jeg ut tomatplanter og gresskarplanter. Endel for sent, godt uti juni, sådde jeg Pimpernell settepoteter fra Felleskjøpet. Tomatplantene ble fine med mye tomater. Omtrent halvparten ble røde. Det ble noe gresskar men ikke så mye og de ble små. Potetene ble bra. Viktigste jeg har lært iår er frøsamling. Neste år skal jeg ikke kjøpe frø men benytte egne. Gresskarene var av typen New England Pie. Frøene ble kjøpt for flere år siden på Runabergs Froer i Sverige. De spiret fortsatt fint. Andre steder å kjøpe frø er Impecta i Sverige og Solhatt i Norge.

Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker. Lever og poteter er en litt for tung kombinasjon for min fordøyelse og konstitusjon. Ikke spesielt bra med mine parasitter. Bedre å spise lever med lettere grønnsaker. Og potetene i et vegansk måltid med veganske proteiner.

Tomater spiser jeg rå hele høsten. Mine ble ganske bra. De grønn fermenterer jeg. Har gjort det mange ganger før. Grønne tomater, brokkoli, hvitkål, rødbeter fungerer fint å fermentere.

Jeg spiser endel innmat. Lever, nyrer, hjerte, tunge, lunge og annet jeg får tak i. Veldig sunn og næringsrik mat. Vanskelig å få tak i i Norge. Det er synd og en stor skam. Jeg vet at i Frankrike og Russland er dette helt vanlig å finne i kjøttdisken. Jeg har hørt med Nortura i lang email korrespondanse om hva som skjer med innmaten men de vet det ikke selv engang, de er helt på trynet, de går så faen i å ta vare på ressursene. De er dyreplagere og gidder ikke engang ta vare på det dyret gir. Med statens velsignelse. Lever bør være økologisk. Leveren har mange oppgaver og filtrerer blant annet blodet for avfallsstoffer. Eksempelvis antibiotika og sprøytemider. Da er det fare for at man får i seg rester av dette når man spiser leveren. Økologisk lever har ikke dette problemet, ihvertfall ikke i samme grad. Innimellom spiser jeg rå lever. Som forrett til levergryte. Det er enda mer næringsrikt. Lærte det av Gerson og deres kreftterapi.

Apropos gresskar. Gresskarkjernefrø virker antiparasittisk. Jeg har en 25kg sekk gresskarkjernefrø i kjelleren, biodynamisk dyrket i Østerrike. Kjøpt på naturkost dot com. Jeg spiser ofte gresskarkjernefrø. Det er en supermat med mye næringsstoffer blant annet magnesium. Med frø må man være ekstra oppmerksom på å tygge godt. De er jo allerede i små biter. Uten god tygging blir ikke næringsstoffene tatt opp. Og uten god tygging har de heller ikke antiparasittisk effekt. Fordi parasitter har et enkelt fordøyelsessystem og maten må være bearbeidet av oss først for at de skal kunne gjøre seg nytte av den.

Oppdatering 16. oktober 2021. Esoteric Class – Vegetarian Diet, Alcohol. The meat (but not milk and eggs) that we eat is permeated by the animal’s astral body, and so our astral body has to work to digest it. This takes it away from its real task of creating pictures. Also at night it’s held fast by the etheric body so that it can’t leave it properly. This hinders it from its nightly task of restoring vital forces. Vegetarian food that consists of physical and etheric things support the creation of large, comprehensive pictures and so gives a greater insight that lets one oversee things better without much deliberation. The greater force doesn’t exhaust us, but summons spiritual forces. Rudolf Steiner.

Når helsevesenet svikter – helsetypen på Elefanten i rommet podcast

Helsetypen intervjues av Håkon på Elefanten i rommet podcast.

Her på bloggen ble jeg kontaktet av Håkon Svendsen fra Elefanten i rommet podcast. Han spurte om jeg ville stille på en episode. En ny utfordring for meg og noe jeg selvsagt sa ja til. Vi hadde vår podcast samtale onsdag 6. oktober. Vi begynte kort med min historie. Jeg fikk stort sett null hjelp i det norske helsevesenet og begynte å reparere egen helse rundt 2010. Siden den tid har jeg hatt noen store gjennombrudd. Og mange mindre ting som har gitt liten men viktig fremgang. Det meste av tiden gikk til å snakke om de store gjennombruddene: magnesiumtilskudd, kvikksølvforgiftning, stråling, candida, parasitter. På slutten snakket vi om corona.

Podcasten er episode 10 på elefantenirommetpodcast dot no. Direktelink til egen side med intervjuet. Episoden heter “Når helsevesenet svikter”.

Jeg er ganske vant til å snakke om min helsehistorie. Har gjort det med venner, familie, leger nesten utallige ganger etterhvert. Det var allikevel uvant å gjøre det foran en mikrofon. Jeg merket det da vi var inne på stråling. Jeg ble syk av det i leiligheten min på Majorstua på grunn av en Telenor mobilmast i gaten rett utenfor. Jeg solgte fordi jeg trodde jeg ville bli alvorlig syk dersom jeg ble boende. Noe jeg fortsatt tror. Stemmen brast litt. Det skjedde en eller to ganger til iløpet av samtalen. Da vi var ferdige kjørte jeg til Ryen og spiste lunch i bilen. Var rart, i bilen fikk jeg innimellom hulkeanfall, også senere på dagen. Ikke alltid så godt å si hvordan man reagerer på ting. Nettene før podcasten sov jeg veldig godt. Etterpå har jeg sovet dårlig. Kanskje var det en form for utladning. En form for terapi.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde03-helsetypen-peder-20211006_122149

Jeg synes intervjuet gikk bra. Vi snakket om ganske konkrete enkelttema. Jeg klarte til en viss grad å forklare bakgrunn og mekanismer. Jeg har hørt mange helse podcaster og intervjuer. Det er del av utdannelsen min. En fare er at man antar tilhøreren allerede mener det samme som en selv. Det fungerer dårlig for meg. Påstander må forklares og sansynliggjøres. Grunnleggende begreper må ofte forklares. Slike grunnleggende ting var et mål for meg i dette. Jeg har hørt igjennom podcasten et par ganger i etterkant og syntes jeg lyktes ok her. Ellers er det mye som kan bli bedre. Litt uti blir det litt for mye repetisjon av ting som ble sagt før i intervjuet. Med mer.

Tilslutt snakker vi kort om corona. Vaksinere eller ikke? Det blir klarere og klarere at jeg ikke skal vaksinere meg. Mye lurere å styrke eget immunsystem, deretter ha et enkelt sykdomsforløp og få naturlig immunitet. Naturlig immunitet danner antistoffer mot flere deler av viruset, ikke bare spike proteinet. Det er en av flere grunner til at det er langt å foretrekke.

Jeg husket ikke navnet på den første parasitt urtekuren jeg tok. Den heter Humaworm, humaworm dot com. Jeg kjøpte en stor eske med en kur som skulle vare ett år. Den het “The everything package”. Tror ikke de selger akkurat den mer. Man skulle ta to kapsler morgen, to midt på dagen og to om kvelden. Dette var alt for lite for meg. Jeg tok etterhvert 16 kapsler både morgen, formiddag og kveld. Da begynte ting å skje. Etterhvert kom det parasitter i avføringen. Jeg trodde pakken kom til å bli stoppet i tollen men den gikk altså igjennom. Jeg tror det bare var flaks.

Håkon spurte hvor jeg trodde parasittene oppholder seg i kroppen. Etter litt om og men kom vi til tarm og hjerte. Når det gjelder tarm tror jeg de holder til i tynntarmen. Dette stemmer med at symptomer ofte kommer raskt etter at jeg spiser noe – før maten eksempelvis kommer helt til tykktarmen. Det stemmer også med at jeg lenge har hatt lave nivåer på næringsstoffer på hårprøver. Parasittene stjeler næringen og hindrer opptaket i tynntarmen. Jeg har lav jern på blodprøver. Kanskje er parasittene i den delen av tynntarmen der jern tas opp.

Jeg synes “Elefanten i rommet” er et bra navn. Uttrykket henviser til noe viktig alle egentlig kjenner til men ingen vil snakke om. Slike ting er det mye av innen helsevesenet. Og ellers i samfunnet også.

Håkon var flink til å intervjue. Han avbryt meg aldri. Og han stilte bra spørsmål. Når jeg selv hører på et intervju er det fint at det stilles oppfølgingsspørsmål. Intervjueren bekrefter med det at han hører etter. Intervjuobjekter slenger ofte ut påstander det kan settes spørsmålstegn ved. For en tilhører er det interessant å få dette og annet utdypet. For egen del synes jeg også det er bare bra å få kritiske spørsmål. Håkon stilte noen bra oppfølgingsspørsmål.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde02-helsetypen-peder-20211006_122139

OralDNA interlukin6 gentest og munn bakterietest

Gentest for tilbøyelighet for tannkjøtt betennelse (inflammasjon). Test av munn bakterieflora.

Munnhelse er grunnleggende for kroppslig og mental helse. Eksempelvis er det velkjent at rotfyllinger kan gi sykdom i kroppen. Dette er noe de fleste leger overser. OralDNA er et firma i USA der man kan teste

  • gener relatert til munnhelse, og
  • bakteriefloraen i munnen

Det var tannlegen Dr. Ellie Phillips som gjorde meg oppmerksom på OralDNA testen. Det er en spyttest. Enkel å gjennomføre på egenhånd. Jeg gjorde denne testen i juni 2019. Jeg synes resultatene stemte med det jeg på forhånd visste var mine problemer i munnen.

Det er etterhvert kjent at vi har et “mikroflora” i tarmen. Det vil si en flora av mikroorganismer som påvirker helsen vår på mange måter. Vi har en tilsvarende mikroflora på slimhinner mange andre steder i kroppen. Blant annet i munnen. Munnen er anatomisk starten på tarmen. Man kan tenke seg at en ubalansert flora i munnen kan spre seg til tarmen når vi svelger.

Min OralDNA test viser:

  • Utsatt for inflammasjon i tannkjøttet
  • En bakterieflora i munnen som ikke er optimal. Den verste bakterien er Tannerella forsythia, som er en farlig bakterie (High Risk Pathogens) og som det er mye av hos meg (High).

Jeg har ikke utbredt tannkjøttbetennelse. Bilder av åpent bitt og mine tenner og tannkjøtt. Egne bilder av tannkjøtt som trekker seg tilbake. Det er mye snakk om inflammasjon i kroppen. Munnen er et sted der slik inflammasjon kan obsereveres visuelt.

Mine hovedproblemer i munnen:

  • Får lett plakk. Dette kan være genetisk. Jeg vet om andre i familien som har noe av det samme.
  • Tannkjøtt beveger seg nedover. Synlige tannhalser.
  • Åpent bitt.
  • Tenner som er slitt, erodert.
  • Tynn emalje. Utsatt for ising.

Plakk er et kalsifisert belegg av bakterier.

oraldna-gentest-bakterietest-20190617-01-rapport-side01
MyPerioID: Genotype G/G oraldna-gentest-bakterietest-20190617-01-rapport-side01

MyPerioID: Genotype G/G

Del av interlukin6 gen. Viktig for inflammasjon.

oraldna-gentest-bakterietest-20190617-02-rapport-side01
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-02-rapport-side01
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-03-rapport-side02
Aggregatibacter actinomycetemcomitans: Not Detected. Porphyromonas gingivalis: Not Detected. Tannerella forsythia: High. Treponema denticola: Low. Eubacterium nodatum: Not Detected. Fusobacterium nucleatum/periodonticum: High. Prevotella intermedia: High. Campylobacter rectus: Not. Detected. Peptostreptococcus (Micromonas) micros: Low. Eikenella corrodens: High. Capnocytophaga species (gingavalis,ochracea,sputigena): High. oraldna-gentest-bakterietest-20190617-03-rapport-side02

Høy risiko bakterier:

  • Aggregatibacter actinomycetemcomitans: Not Detected
  • Porphyromonas gingivalis: Not Detected
  • Tannerella forsythia: High
  • Treponema denticola: Low

Moderat risiko bakterier:

  • Eubacterium nodatum: Not Detected
  • Fusobacterium nucleatum/periodonticum: High
  • Prevotella intermedia: High
  • Campylobacter rectus: Not Detected
  • Peptostreptococcus (Micromonas) micros: Low

Lav risiko bakterier:

  • Eikenella corrodens: High
  • Capnocytophaga species (gingavalis,ochracea,sputigena): High
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-04-rapport-side02
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-04-rapport-side02
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-05-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-05-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-06-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-06-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-07-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-07-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-08-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-08-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-09-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-09-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-10-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-10-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-11-testkit-20190617_074649
Testkit 20190617_074649
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-12-testkit-20190617_074711
Testkit 20190617_074711

Hvordan korrigere en ikkeoptimal bakterieflora? Dr. Ellie har et program som tar sikte på nettopp dette. Jeg har brukt henns program i omtrent 2 år. Og liker det.

Jeg har endel OralDNA testkits. Ta kontakt dersom du ønsker å ta testen.

oraldna-gentest-bakterietest-20190617-14-testinstruksjoner
Testinstruksjoner. oraldna-gentest-bakterietest-20190617-14-testinstruksjoner
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-15-testinstruksjoner
Testinstruksjoner. oraldna-gentest-bakterietest-20190617-15-testinstruksjoner

Åpent bitt og bittendring over 3 år

Billedstudie av tenner og bitt. Bilder ble tatt i 2018 og 2021. Vi ønsker å se om bittet har endret seg på disse 3 årene.

I 2010 hadde jeg lukket bitt ved fortennene. Tennene gikk sammen foran når jeg lukket kjevene mot hverandre. Siden har bittet åpnet seg. Hvis jeg idag lukker kjevene mot hverandre er det et fint åpent hull med vertikalhøye på nesten 1 centimeter mellom fortennnen. Det har skjedd gradvis. Jeg ble fullt klar over dette rundt 2018. Jeg lurer på hvordan bittet vil fortsette å utvikle seg. Vil det bli mer åpent eller vil det kanskje lukke seg igjen?

Jeg lurer også på årsaken til at det plutselig åpnet seg. Jeg har fått flere innspill på dette. Kandidater:

  • Endring i TMJ kjeveleddet
  • Tennene slites ned pga mat. Fra syreangrep etter syreholdig mat (eksempelvis juice, yogurt). Ragnar Gjone på Slemdal Tann nevnte dette. Jeg spiser yogurt i perioder. Jeg er nøye med å avslutte hvert måltid med enten ost eller xylitol. To ting som begge nøytraliserer syreangrep etter et måltid. Dette lærte jeg av tannlege Dr. Ellie Phillips.
  • Tennene slites ned pga genetikk. Egentlig samme som ovenfra. Men her er ikke usunn mat hovedårsaken, men en genetisk dårlig munn bakterieflora. Jeg er utsatt for dårlig flora i munnen. Det ble bekreftet gjennom en OralDNA gentest og munnflora test. Jeg gjorde både en test for bakterier, myperiopath, og for gener, myperioid. Jeg ser dette ved at jeg får mye tannsten. Var Dr. Ellie som tipset meg om OralDNA.
  • Tennene foran beveger seg innover i tannbeinet. Eksempelvis fordi tannbeinet er bløtt. (Klinghardt)
  • Tannbuen oppe endres og blir mer buet. (Hermansen)
  • Kjeven og tennene kan plutselig begynne å vokse. Det kan muligens korrigeres med tannregulering. Så en reguleringstannlege er riktig person å konsultere med for meg. (Marianne Tingberg på SpesDent)
  • Kjeven vokser kontinuerlig hele livet. Ansiktet endres gjennom livet. Det er genetisk bestemt. (Marija Ristic, Christiania Tannlegesenter)
  • Kan det ha å gjøre med at jeg trakk tann nr 4 på høyre side oppe i tidlige tennår?

Det åpne bittet er ikke noe stort problem. Men et lite:

  • Noen typer mat kan være litt vanskelig å ta en bit av.
  • Tror jeg har begynt å lespe. Merket det da jeg hørte igjennom mitt eget intervju på Elefantenirommet podcasten. Se egen bloggpost om dette.
  • Visuelt ser det ikke bra ut. Kan være problematisk å få damer og jobb med det her. Damer drar jeg uansett fordi jeg er smart, ærlig, god til å lytte og god til å kommunisere. Når det gjelder jobb så er jeg ikke så interessert i å være ansatt og jobbe for andre.

Den 12. november 2018 var jeg på tannklinikken Swiss Biohealth i Sveits, Kreutzlingen. De tok bilder av bitt og tenner med vanlig fotoapparat. De brukte ett enkelt speil jeg hadde i munnen for å få bra bilder av baksiden av tennene, oppe og nede. Jeg fant dette veldig interessant. Det er enkelt, billig, uten skadelige bivirkninger som stråling som tannlegerøntgen gir, og bildene gir mye informasjon. Jeg har aldri opplevd hos norsk tannlege at de tar bilder med vanlig fotoapparat.

Da jeg var hos min tannlege Pål Hermansen i Oslo mandag 4. oktober 2021 ba jeg han ta tilsvarende bilder. Jeg ønsker å sammenlikne bildene han tok med de jeg tok i 2018. For å se om noe har endret seg. Eksempelvis om det åpne bittet har blitt større eller mindre. Pål har foto som interesse så det passet bra.

Bildene fra Swiss Biohealth er også i en annen post, om kjeve feilstillinger.

Åpent bitt

bittendring-tannendring-over-3-aar-01-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-img0625
2018 bittet forfra. Det er åpent. På bildet forsøker jeg å lukke overtenner og undertenner mot hverandre, men det er ikke mulig. bittendring-tannendring-over-3-aar-01-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-img0625
bittendring-tannendring-over-3-aar-02-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-etter-pussing-20211004_092802
2021 bittet forfra. Det er åpent. Og muligens litt mer åpent enn i 2018. Det kan se ut som at tennene er litt mer erodert og at dette derfor er en mekanisme. Men kanskje ikke den eneste. bittendring-tannendring-over-3-aar-02-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-etter-pussing-20211004_092802
bittendring-tannendring-over-3-aar-03-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-detalj-img0625detalj
2018 bittet forfra, detalj. bittendring-tannendring-over-3-aar-03-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-detalj-img0625detalj
bittendring-tannendring-over-3-aar-04-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-detalj-etter-pussing-20211004_092802detalj
2021 bittet forfra, detalj. Det er mer erosjon enn i 2018. bittendring-tannendring-over-3-aar-04-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-detalj-etter-pussing-20211004_092802detalj

Bittet har blitt litt mer åpent på 3 år. Det ser ut som kantene på fortennene er noe endret. Det tyder på et erosjon er en mekanisme. Men kanskje ikke den eneste.

Tennene oppe er forskjøvet mot høyre

Jeg mangler tann nr. 4 oppe på høyre side. Denne ble trukket i tidlige tenår fordi jeg skulle ha regulering. Reguleringen ble tatt av etter bare en uke eller to. På bildene ser vi at tennene i overkjeven er forskjøvet iforhold til tennene i underkjeven. Alt oppe har beveget seg litt mot høyre, for å fylle igjen hullet fra tannen som er trukket.

Venstre side

bittendring-tannendring-over-3-aar-05-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-venstre-speil-img0631
2018 venstre side (bruker speil). bittendring-tannendring-over-3-aar-05-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-venstre-speil-img0631
bittendring-tannendring-over-3-aar-06-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-venstre-foer-puss-20211004_090740
2021 venstre side. bittendring-tannendring-over-3-aar-06-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-venstre-foer-puss-20211004_090740

To slitte fyllinger byttet til nye 2018

bittendring-tannendring-over-3-aar-07-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-slitt-tetricevoceram-img0629
2018 nede, bakside tenner. Fortennene er slitt. De to fremste jekslene har tetric-evo-ceram fyllinger og fyllingene er slitt. Fyllingene ble byttet senere samme dag. bittendring-tannendring-over-3-aar-07-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-slitt-tetricevoceram-img0629
bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644
2018 nede, bakside tenner. Fyllingene i de to fremste jekslene på hver side er akkurat byttet da de var slitte. Det nye materialet heter Cerec. bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644

Det står mer om Ceres tannmateriale her.

Hullene i de to jekslene var opprinnelig amalgamfylinger fra antakeligvis tidlige tenår. De ble byttet til Tetric Evo-Ceram vår 2010. Så de er 8 år gamle. Og allerede godt slitte. På slutten hadde jeg ising og noe smerter. Sikkert fordi de var så slitt.

I et begynnende hull i premolaren på høyre side ble det også lagt Cerec.

Begynnende hull

bittendring-tannendring-over-3-aar-17-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-img0629
bittendring-tannendring-over-3-aar-17-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-img0629

Det er et begynnende hull i premolaren, der premolaren står mot den første jekselen. Nede på høyre side (se også avsnittet ovenfor). Her var vi usikre på om vi ville borre og legge en fylling, eller vente og forsøke å la tannen reparere seg selv. Remineralisere. Jeg valgte fylling for å få Cerec her også. Muligens angrer jeg litt på denne beslutningen. Kanskje burde jeg heller ventet og gjort alt jeg kunne for å få tannen til å helbrede seg selv. Det er mulig når hullet ikke er kommet så langt. Det er en fargeendring rundt området, inn i premolaren. For meg ser det ut som hullet har kommet et stykke.

Slitt TetricEvoCeram

bittendring-tannendring-over-3-aar-18-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-slitt-tetricevoceram-img0629
bittendring-tannendring-over-3-aar-18-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-slitt-tetricevoceram-img0629

Tannerosjon bakside nede

bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644
2018 nede, bakside tenner. Fyllingene i de to fremste jekslene på hver side er akkurat byttet da de var slitte. Det nye materialet heter Cerec. bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644
bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226
2021 nede, bakside tenner. Det er mye tannsten. Det er omtrent 4 måneder siden jeg fjernet tannsten sist. Så dette har kommet iløpet av 4 måneder. Tennenes bakside ser mindre slitt ut enn i 2018. bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226

Ser ut som det er mindre erosjon i 2021 enn i 2018. Kanskje tennene har remineralisert seg. Isåfall bra. Jeg bruker et tannprogram fra Dr. Ellie Phillips hver kveld. drellie dot com. Hørte om henne første gang på oneradionetwork dot com med Patrick Timpone. Hun har skrevet boken Kiss your dentist goodbye. Jeg har mailet med Dr. Ellie. Programmet hennes ser ut til å fungere for meg. Det inneholder fluor, det er det største minuset.

Tannsten bak etter 4 måneder, 2021

bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226
2021 nede, bakside tenner. Det er mye tannsten. Det er omtrent 4 måneder siden jeg fjernet tannsten sist. Så dette har kommet iløpet av 4 måneder. Tennenes bakside ser mindre slitt ut enn i 2018. bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226
bittendring-tannendring-over-3-aar-12-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-tannsten-detalj-mandible-20211004_091226
2021 nede, detalj av tannsten. bittendring-tannendring-over-3-aar-12-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-tannsten-detalj-mandible-20211004_091226
bittendring-tannendring-over-3-aar-11-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-foer-puss-20211004_091306
2021 oppe. Det er nesten ikke tannsten, i motsetning til nede der det var mye tannsten. bittendring-tannendring-over-3-aar-11-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-foer-puss-20211004_091306
bittendring-tannendring-over-3-aar-13-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-tannsten-detalj-maxilia-20211004_091306
2021 oppe, detalj. Ikke synlig tannsten. bittendring-tannendring-over-3-aar-13-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-tannsten-detalj-maxilia-20211004_091306

Jeg får mye tannsten nede. Ikke så mye oppe. Årsaken er at det er spyttkjertler nede i munnen i nærheten av dette området. Jeg tror spytt inneholder kalk. Ifølge Hermansen er dette området mest utsatt for tannsten. Det er veldig vanlig at folk har tannsten her. Det kan også sees på som positivt fordi det bekrefter at det er god spyttproduksjon.

Tannsten er et forkalket bakteriebelegg. Egentlig en sunn biofilm som har utartet og blitt usunn for tennene.

Tannsten foran etter 4 måneder, 2021

bittendring-tannendring-over-3-aar-15-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-foer-pussing-tannsten-20211004_090748
2021, tannsten foran før puss hos tannlegen. bittendring-tannendring-over-3-aar-15-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-foer-pussing-tannsten-20211004_090748

Det er litt synlig tannsten. Det meste er på baksiden.

Oppe 2018

bittendring-tannendring-over-3-aar-10-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-img0628
2018 oppe. bittendring-tannendring-over-3-aar-10-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-img0628
bittendring-tannendring-over-3-aar-14-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-detalj-img0628detalj
bittendring-tannendring-over-3-aar-14-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-detalj-img0628detalj

Jeg hadde muligens mer misfarging av tennene i 2018.

Som nevnt ovenfor bruker jeg programmet til Dr. Ellie Phililps. Hun er med i flere episoder på One Radio Network med Patrick Timpone. Jeg har brukt hennes program i omtrent 2 år. Siden omtrent sommeren 2019.

Det er kjent at feil i kjeven kan føre til sykdom i kroppen. Dwight Jennings er opptatt av dette. Aelred Fonder er har gitt ut bok og videoserie om dette. Jeg har hele serien men dessverre ikke fått tid til å se det enda.