Mudjeans skjorte med blyknapper

Jeg kjøpte en skjorte i økologisk bomull av merket Mud Jeans. Knappene var av metall og jeg lurte på om det var bly. Et giftig metall som kan forurense klærne når de vaskes.

Mine klær brukes til de ikke henger sammen mer. Det er bra både for miljø, helse og økonomi:

  • Miljø: klesproduksjon krever ressurser og landareal. Konvensjonell bomull er nytteveksten som krever mest sprøytemidler. I selve klesproduksjonen brukes det også mange andre kjemikaler – for å få riktig vask, etc. Kjemikaler er giftige for jorda, og mennesker og dyr.
  • Helse: klesplagg er i nær kontakt med hud og andre slimhinner. Spesielt undertøy. Er det kjemikalier i tekstilene vil det smitte over på huden og gå inn i kroppen. Det er altså ikke bare sprøytemiddelrester i mat vi får i oss, men også fra klær. En forskjelle er at sprøytemiddelrester fra mat tas opp i blodet i tarmen. Derfra går blodet først til leveren for rensing. Slik er det ikke når toksiner går inn via huden. Her går blodet ofte urenset rett til organer.
  • Helse: klær (og andre tekstiler) med kjemikalier vil også avgasse. Vi puster det i oss og kjemikalier kommer inn i blodet via slimhinner i lungene. Også dette blodet går ofte rett til organer og ikke via leveren. Den svenske filmen Underkastelsen av Stefan Jarl fra 2012 dokumenterer hvordan kjemikaler i tekstiler havner i blodet.

Av disse årsakene kjøper jeg stort sett aldri nye plagg i “vanlige” butikker. Enten går jeg på Fretex. Tøyet der er brukt og vasket i mange omganger så sprøytemiddelrester og andre kjemikaler er redusert. Eller så kjøper jeg noe nytt i økologiske materialer. Gjerne bomull eller ull. Jeg har gjort det slik siden rundt 2014. Jeg vasker klær før jeg bruker de, med vaskenøtter (organic soap nuts, se ebay). Mange vanlige vaskemidler er også å regne som kjemikalier.

Mud Jeans

Ett av de første økologiske merkene for herre jeg fant var Mud Jeans fra Nederland. Nettsiden ga inntrykk av at det var 100% økologisk bomull (og jeg leser nøye). Jeg kjøpte en jeans sommeren 2015. Den var super – så bra ut og behagelig å ha på. Jeg kjøpte to jeans og en skjorte oktober 2015.

Det viste seg dessverre at det var ikke 100% økologisk bomull allikevel. 2016 email: “Ca 31 % i vår totale produksjon er GOTS bomull. Resten er Better Cotton Initiative.” GOTS: A textile product carrying the GOTS label must contain a minimum of 70% certified organic fibres. Altså ikke 100% og da blir GOTS standarden utvannet og ganske irrelevant for meg. BCI har å gjøre med lønninger og arbeidsforhold, ikke økologi.

Skjorten kostet 399 kroner. Made in India. I et tynt materiale. “Mens roll-up shirt”. Ermene kan rulles opp og festes. Laget i økologisk bomull.

På bildene nedenfor er nesten alle knappene sprettet av. Jeg fjernet de før jeg vasket skjorten sist. Men glemte de to på ermene. De er synlige på noen av bildene. Knappene foran derimot er sprettet av.

skjorte-med-blyknapper-07-ps-20211029_141402
skjorte-med-blyknapper-06-ps-20211029_141320

Blyknapper og helse

Skjorten hadde metallknapper som var tunge. Lurte på om de kanskje kunne ødelegge vaskemaskinen. De hadde ikke typisk aluminium eller stål overflate. Bly? Jeg vet godt at bly er et giftig materiale. Bly ble før brukt i bensin. Det førte til lavere IQ hos barn. Bly ble også brukt i maling.

For noen måneder siden leste jeg artikkelen Blybekkene på nrk dot not, referert her. Det er om hvordan blyammunisjon i jordsmonnet rundt skytebaner (og i jaktterreng) går inn i vannet og gjør det giftig.

At bly lett går over i vann gjør at klesvask av skjorten kan få usunne konsekvenser. Bly kan komme over i vaskevannet og derfra over på det andre tøyet i maskinen. Så har man ikke bly bare i knapper, men også i tøyet. Kanskje også undertøy man har rett på huden. Ikke sunt.

skjorte-med-blyknapper-03-knapp-paa-arm-bly-20211029_210020
Knapp på ermet til å feste oppbrettet erme. Det er misfarging i stoffet rundt knappen. På grunn av bly etter vask? Jeg fjernet alle knappene før jeg vasket skjorten sist, men glemte de to på ermene.

XRF metallanalyse

Jeg ønsket å bestemme om knappene faktisk var av bly. Jeg kontaktet et firma som driver med utstyr til blant annet materialanalyse.

De har et håndholdt XRF røntgenapparat som ser ut som en pistol. Man «skyter» på prøven, og røntgenstrålingen gjør at grunnstoffene i prøven vil utstråle en karakteristisk energi, som en signatur som instrumentet tolker og kvantifiserer. Når man måler på metall kan instrumentet også detektere hvilken legering det er snakk om, så sant den er programmert inn i biblioteket.

XRF er en overflateteknikk, så det er bare elementene i de ytterste 10-talls mikrometerne i prøven vi kan få «svar» fra. Dersom det er en annen legering lenger inn i prøven, kan vi ikke detektere denne.

Vi brukte NITON XL2 Plus XRF. Wikipedia X-Ray Fluoresence.

Vi gjorde selve analysen på kontoret. Det tok bare sekunder. Apparatet laget en rapport som ble overført til datamaskin.

Oppdatering 20. februar 2022. Alternativ forklaring. Når metallprøven bestråles slås elektroner i metallatomenes innerste bane løs. Andre elektroner vil ta deres plass. Samtidig frigjøres energi i form av fotoner. Et bestemt metall vil sende ut 4 fotoner med bestemte energier karakteristisk for metallet. Altså en signatur. Røntgenapparatet fanger opp fotonene og kan dermed si hva slags metall det er. Apparatet kan også si andelen av hvert metall i en legering. Ett minus er at apparatet penetrerer bare 10 mikrometer inn i metallet. Så dersom knappene (eller en gullbarre) har en annen legering i kjernen vil ikke dette fanges opp.

Resultatrapport analyse knapper

XRF apparatet bekreftet min mistanke om bly. Nesten 95 vektprosent. Noen andre metaller er også representert. Apparatet ga ikke “legeringsmatch”. Det vil si utslag på en bestemt legering lagret i apparatet. Så kanskje er knappene laget av skrapmetall som var tilovers. Skjorten er merket Made in India. I februar 2020 skrev jeg en bloggpost om et IKEA krus som ble tilbakekalt fordi det inneholdt BPA. Et giftig stoff. Det var også laget i India.

Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 1 av 2
Skjorteknapper, metallanalyse, del 1 av 2
Skjorteknapper, metallanalyse fra Holger Hartmann, del 2 av 2
Skjorteknapper, metallanalyse, del 2 av 2. Knappen er 94.86% bly (Pb).

Knappene inneholder nesten 95 vektprosent bly. I tillegg er det i underkant av 2% Sb (Antimon) og 1.5% Sn (Tin). Apparatet fant også mindre mengder av andre metaller. LOD betyr Level Of Detection. <LOD er ikke detekterbart.

skjorte-med-blyknapper-12-analyse-excel-metallknapper-holger-hartmann
Oppsummering av metallanalysen. Tallene er lagt inn i Excel og sortert etter mengde. Metallet det er mest av er øverst i listen.
skjorte-med-blyknapper-04-knapp-paa-arm-bly-20211029_210020
Knapp på ermet til å binde oppbrettet erme, detalj.
skjorte-med-blyknapper-05-laget-i-india-made-in-india-20211028_215442
Skjorten er laget i India.
skjorte-med-blyknapper-02-gots-fairtrade-20211028_215047
GOTS og Fairtrade. www.info.fairtrade.net
skjorte-med-blyknapper-11-knapper-bly-20211029_210246
To av knappene.

Kaldtvannsbading høst 2021

kaldtvannsbading-01-bjorketreet-20211029_082718
20211029_082718
kaldtvannsbading-02-foer-20211029_083014
20211029_083014
kaldtvannsbading-03-etter-20211029_085801
20211029_085801

Når dette skrives er det kaldt men ikke is. Jeg blir god og kald etter det ganske lange badet og behøver en times tid og vel så det hjemme på å få varmen i kroppen. Jeg leser for tiden bøker av og om Wim Hof. Han er pioneer på området. En ting jeg la merke til var at selve badet er ikke så kaldt. Det er mest smertefullt. Det er etter badet, når jeg har kommet hjem i min gode varme stue med fyr på ovnen, at jeg blir ubehagelig kald. Det var rart. I boken What doesn’t kill us av Wim Hof eleven Scott Carney er det forklart. Under et kaldt bad er en av kroppens overlevelsesmekanismer å prioritere temperaturen i sentrale organer. Blodårer til ekstremiteter (armer, bein) snevres inn slik at blodomløpet hit minimeres. Dermed kommer det ikke mye avkjølt blod fra ekstremiteter inn i senter. Noe som ville avkjølt sentrale organer. Vev og skjelett i armer og bein avkjøles under badet. Når jeg etter badet er hjem igjen i egen varm stue blir huden varmere og dette signaliserer til kroppen av faren er over. Blodårene til ekstremiteter går tilbake til normal. Blodomløpet øker. Men siden vevet fortsatt er kaldt vil blodet avkjøles når det sirkulerer i ekstremitetene. Så nå havner vi i den situasjonen kroppen ville unngå i innsjøen. Kaldt blod går fra ekstremiteter inn i senter. Det oppleves som at man blir kald. Jeg merker selv at jeg begynner å hakke tenner når jeg er vel hjemme i min varme stue. Noe jeg ikke gjør når jeg er i vannet, på bredden for å kle av eller på meg, eller på vei hjem på sykkel eller til fots. Carney skriver at effekten i verste fall kan være farlig og at man i et ekstremt tilfelle kan dø av det. Greit å vite så man er forsiktig og unngår å havne i en slik situasjon.

Å bade slik jeg gjør kan være farlig. Men ikke hvis man bader hver dag siden sommeren. Fordi da blir kroppen vant til det kalde. Jeg har kjent noe på frykt siden det begynte å bli kaldt. Men ikke alvorlig. Og ikke under selve badet. Jeg har til tider opplevd den psykiske påkjenningen som større enn den fysiske. Nå de siste ukene er frykten stort sett borte. Det er bra. Jeg er iferd med å lære hvordan dette gjøres.

Jeg har i ganske mange år hatt ME symptomer. Det har artet seg som at jeg etter en løpetur har vært unormalt sliten i flere dager etterpå, kanskje en uke. Kaldsvannsbadingen har endret dette. Den siste måneden har jeg ikke hatt dette symptomet.

kaldtvannsbading-11-badetid-27min-20211105_103754
kaldtvannsbading-11-badetid-27min-20211105_103754
kaldtvannsbading-12-badetid-27min-20211105_110533
kaldtvannsbading-12-badetid-27min-20211105_110533

Oppdatering 15. november 2021. Forrige uke badet jeg nesten hver morgen. De siste dagene har jeg hatt en pause. Så badet jeg igår (søndag) rundt klokken 14. Det er ganske kaldt i vannet. Og når jeg kommer hjem blir det ekstra kaldt, som beskrevet ovenfor. Jeg er litt usikker på hvor lenge jeg kommer til å fortsette. Det er ikke noe problem å komme seg uti, ta noen tak og en kort dukkert. Det er litt verre å svømme over hele vannet til bjerka på den andre siden og tilbake. Er jo det som er rutinen. Jeg har ikke hatt antydning til krampe. Og ikke hatt andre åpenbare problemer.

  • ME symptomer muligens redusert. De siste årene har jeg tatt jevnlige løpeturer men etterpå vært sliten i flere dager og innpå en uke etterpå. Ofte sovet dårlig. Kaldbadingen har redusert dette.
  • Skkjoldbruskkjertel (thyroid). I vannet blir jeg ikke så veldig kald totalt. Jeg blir kald på hender og føtter. Og også på halsen. Skjoldbruskkjertelen er i halsen. Jeg tror den blir kald fordi det føles sånn i begynnelsen av badet. Jeg er sannsynligvis delvis hypothyroid. Kalles også underaktiv skjoldbruskkjertel og lavt stoffskifte. Jeg brøt en lang vannfaste i 2020 på grunn av dette. Nå med kaldtvannsbadingen føler jeg at situasjonen er litt som på slutten av den fasten. Det er noe som ikke helt stemmer. Jeg hadde 3 eller 4 dager opphold og så badet jeg igår igjen. Det gikk relativt greit. Vi får se det litt an.
  • Jeg sover fortsatt utendørs i soveskuret. Det har også sine kuldeproblemer. Jeg er vanligvis varm når jeg sovner. Men kan våkne kald ganske tidlig. En psykologisk effekt av dette er at man legger seg litt senere enn vanlig. Fordi det blir så viktig å sovne med en gang så man ikke blir liggende våken på kvelden og fryse. Når konsekvensen fort blir å ligge å fryse dersom man ikke får sove med en gang, øker risikoen. Kanskje kan mindre energi tilskrives dette og ikke badingen. Jeg tror det er badingen, men er ikke helt sikker. Kanskje er det begge deler.

Oppdatering 19. november. Jeg tok blodprøver 11. november og 16. november. Kanskje resultatene her er påvirket av badingen. Kanskje ogå påvirket av at jeg har sovet utendørs de siste månedene.

kaldtvannsbading-06-blodprove-20211111-furst
kaldtvannsbading-06-blodprove-20211111-furst Blodprøve tatt 11. nov 2021. Noen uker etter blodtapping. Og etter noen måneder med kalde bad (kaldtvannsbading, isbading). Hemoglobin er lavere enn vanlig. Så virker som at å ta jern rett før tapping øker verdien. Jern er som vanlig lavt over det hele. Så virker ikke som isbadingen har påvirket det. Heller ikke å forvente.

Oppdatering 22. nov 2021. Legens vurdering av blodprøven ovenfor. sms: Hei! Blodprøver tatt den 11.11 er stort sett fine, du har lagringsjern på 24 (20-300), og kan med fordel ta jerntilskudd, eg.niferex tablett 100mg, 1 daglig sammen med vitamin C. Denne kjøpes reseptfritt på apoteket. Dersom mavebesvær av jerntilskudd, kan du ta tabletten hver andre dag. Du kan ta ny kontrollprøve om ca 6 mnd. Mvh A.Reinert (Vikar for A.Bender)

kaldtvannsbading-07-blodprove-20211111-furst-01topp.gif
kaldtvannsbading-07-blodprove-20211111-furst-01topp.gif
kaldtvannsbading-08-blodprove-20211111-furst-02bunn
kaldtvannsbading-08-blodprove-20211111-furst-02bunn
kaldtvannsbading-09-blodprove-20211116-furst-01topp
kaldtvannsbading-09-blodprove-20211116-furst-01topp
kaldtvannsbading-10-blodprove-20211116-furst-02bunn
kaldtvannsbading-10-blodprove-20211116-furst-02bunn
  • Lavt på alt med jern
  • TSH på vei oppover
  • Høy IgE. Parasitter
  • Noe høy LDL
  • Homocystein lavere og bedre enn før. Kanskje fordi jeg har eksperimentert med b-vitaminer de siste månedene. b1, b2 og b3.
  • Hvite blodlegemer har ikke typisk parasitt mønster. Slik de har hatt før.

Oppdatering 19. november 2021. De siste dagene har jeg ikke badet. Men idag tok jeg turen. Litt før klokken 10. Nå var det tynn is på vannet. Over det hele, med noen åpne partier. Jeg tok bilder. Måtte bryte opp isen for å komme meg utti. Det var litt kaldere enn sist. Jeg måtte bryte opp isen foran meg mens jeg svømte. Det føltes risikabelt fordi det tok lang tid og isen var skarp. Det var ikke mulig å svømme over til bjerka. Jeg laget en liten råk utover og oppholdt meg i vannet i omtrent 10 minutter.

kaldtvannsbading-13-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_094538
kaldtvannsbading-13-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_094538
kaldtvannsbading-14-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_100829
kaldtvannsbading-14-badetid-17min-aarets-siste-bad-det-var-is-paa-vannet-20211119_100829

Oppdatering 22. nov 2021. Løp forbi vannet og nå er det is over det hele. Jeg kunne fortsatt å bade. Men da må jeg slå meg gjennom isen. Jeg dropper det iår av to årsaker:

  • Jeg har rett og slett ikke tid. Fordi jeg må jobbe også.
  • Nå på slutten har jeg mistanke om at badingen gjør meg sliten. At den muligens reduserer energien min. Og da er det ok å si stopp nå. Jeg gidder ikke gjøre ting som ikke er bra for meg. Jeg tror kaldtvannsbadingen er ok men kanskje ikke optimalt.

Apetor

Oppdatering 17. februar 2022. Hørte idag for første gang om youtube fenomenet Apetor, aka Tor Eckhoff. Apetor på wikipedia. Han gjorde diverse utendørsstunt ofte med kaldtvannsbading involvert. Han døde vinteren 2021. Eckhoff ice skating on a frozen lake, propelling himself forward using a chainsaw.

Første bad 3 mai 2022

Oppdatering 3. mai 2022. Idag 3. mai 2022 tok jeg årets andre løpetur. Og årets første bad. Jeg svømte ikke frem og tilbake over innsjøen. Jeg dukket under og tok noen tak utover og svømte tilbake. Det var greit å komme seg uti. Det var kaldt på hender til et punkt der det gjorde vondt. Det var litt annerledes enn siste badet ihøst.

Oppdatering 1. juni 2022. Første svømmetur over innsjøen 1. juni 2022. På veien hjem fra løpetur.

Vaksiner og totalhelse studie av barnelege Paul Thomas

Studie av sammenhengen mellom vaksineringsgrad og helse. Høy vaksineringsgrad øker risikoen for autoimmun sykdom og andre kroniske sykdommer.

Vaksiner gir ofte en form for beskyttelse mot akkurat den sykdommen det vaksineres mot. Vaksiner manipulerer immunsystemet. Det er mye oppmerksomhet rundt vaksineskader som oppstår kort tid etter vaksinen – timer, dager, uker, måneder. Det er mindre oppmerksomhet rundt langtidseffekter av vaksiner. Man har mistanke om er at vaksiner øker forekomsten av autoimmun sykdom og andre kroniske sykdommer.

CDC i USA (tilsvarende vårt Folkehelseinstitutt) har omfattende databaser over folkehelsen. De har fått gjentatte forespørsler om studier av den generelle folkehelsen som funksjon av vaksineringsgrad (antall vaksiner og vaksinedoser man har tatt). En slik forespørsel kom fra Robert F. Kennedy Jr. mens Trump var president i USA. CDC ønsket ikke å gjøre dette. Da tror man fort at de allerede har gjort studien. Og kjenner svarene. Som ikke ble slik de håpet. De er livredde for å avdekke at vaksiner gir generelt dårligere helse. Fordi da blir befolkningen mer negativ til vaksiner.

Barnelegen Paul Thomas er kritisk til vaksiner. Han gjorde CDC studien, med tallmateriale fra sin egen pasientdatabase. Han så på hvor mange betalte legetimer pasientene hadde hos han, som funksjon av vaksineringsgrad. Han fant at de med få vaksiner hadde færre legetimer. Ergo generelt bedre helse. Studien ble publisert, deretter trukket.

Studien ble gjort av Paul Thomas i samarbeid med James Lyons-Weiler. Den heter Relative incidence of office visits and cumulative rates of billed diagnoses along the axis of vaccination. Den kan lastes ned her (pdf fil). Den ble opprinnelig publisert i 2020 i International Journal of Environmental Research and Public Health.

International Journal of Environmental Research and Public Health. Journalen blir publisert av MDPI. Multidisciplinary Digital Publishing Institute is a publisher of open access scientific journals. Founded by Shu-Kun Lin as a chemical sample archive, it has established over 200 broad-scope journals.

International Journal of Environmental Research and Public Health, 2020 Nov 22;17(22):8674. pubmed: Relative Incidence of Office Visits and Cumulative Rates of Billed Diagnoses Along the Axis of Vaccination. James Lyons-Weiler, Paul Thomas. PMID: 33266457 PMCID: PMC7709050 DOI: 10.3390/ijerph17228674.

Correction: James Lyons-Weiler et al. Relative Incidence of Office Visits and Cumulative Rates of Billed Diagnoses along the Axis of Vaccination. Int. J. Environ. Res. Public Health 2020, 17, 8674. There were two errors in the original article.

Retraction: James Lyons-Weiler, Paul Thomas. Relative Incidence of Office Visits and Cumulative Rates of Billed Diagnoses along the Axis of Vaccination. Int. J. Environ. Res. Public Health 2020, 17, 8674. The journal retracts the article “Relative Incidence of Office Visits and Cumulative Rates of Billed Diagnoses along the Axis of Vaccination” cited above.

Man kan lure på hvorfor studien ble trukket. Kanskje de fant ut noe som noen ikke likte å lese. Det er ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor studien ble trukket.

vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-01-graf
vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-02-graf

Vaksinen reduserer immunitet ved gjennombruddssmitte i England

Oppdatering 24. november 2021. Et aktuelt spørsmål nå i corona pandemien er hvilken immunitet som er best – fra vaksinen eller naturlig immunitet fra gjennomgått sykdomsforløp. Coronaviruset inneholder 4 proteiner. Vaksinene (så langt) inneholder bare 1 av disse, spike proteinet. Hvis en uvaksinert person smittes danner kroppen sannsynligvis antistoffer mot alle 4 og dermed en bedre immunitet. Flg spiller inn:

  • Variasjon i antistoffer (antall proteiner som siktes)
  • Mengden av hvert antistoff
  • Hvor lenge antistoffene holder seg i tid
  • IgM vs IgG betraktninger – mengde, tid etc.

En ting jeg har lurt på er – hva skjer dersom en vaksinert person smittes? Altså en breakthrough infeksjon. Gjennombruddsinfeksjon. Vil vaksinen endre sykdomsforløpet slik at man ikke oppnår den samme gode naturlige immuniteten? Isåfall kan vaksineringen være farlig fordi den i realiteten kan frata alle vaksinerte muligheten til beskyttende immunitet. Idag leste jeg en studie fra England (UK) som går på dette. Først litt teori, så studien.

vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-05-coronavirus-spikeprotein-s-nucleocapsidprotein-n
Coronaviruset består av 4 proteiner. Spike S, Nucleocapsid N, Membrane M og Envelope E.
vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-06-nantistoffer-etter-gjennombruddsinfeksjon
Blir man smittet av corona etter vaksinering (breakthrough infection) er immunresponsen annerledes enn om man smittes uten å ha vært vaksinert på forhånd. Kroppen danner færre antistoffer også mot de proteinene som ikke er i vaksinen.

Det nederste bildet er tatt fra UK Health Security Agency. COVID-19 vaccine surveillance report. Week 42. Viruset inneholder 4 proteiner. Vaksinen bare 1 av disse (spike proteinet). Med vaksine kan kroppen derfor bare lage antistoffer mot 1 av proteinene. Med naturlig infeksjon lager kroppen antistoffer mot alle 4. Viser seg muligens at dersom man først tar vaksine, og så får infeksjon, vil nivåene av antistoffer mot de 3 andre proteinene ikke bli så bra som om man fikk infeksjon uten forutgående vaksine. Så vaksinen ødelegger den naturlige immunresponsen. Se s. 23 i dok fra gov dot uk.

Ved å måle både S og N kan man finne ut om en person er urørt av både corona og vaksine, om vedkommende bare har fått vaksine og om vedkommende har gjennomgått naturlig infeksjon. medrx Nucleocapsid antibody positivity as a marker of past SARS-CoV-2 infection in population serosurveillance studies: impact of variant, vaccination, and choice of assay cut-off.

https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2021.10.25.21264964v1 Medrxiv dot org, posted October 26, 2021. Nucleocapsid antibody positivity as a marker of past SARS-CoV-2 infection in population serosurveillance studies: impact of variant, vaccination, and choice of assay cut-off. Heather J Whitaker, Charlotte Gower, Ashley D Otter, Ruth Simmons, Freja Kirsebom, Louise Letley, Catherine Quinot, Georgina Ireland, Ezra Linley, Sonia Ribeiro, Shamez Ladhani, Jamie Lopez-Bernal, Gayatri Amirthalingam, Mary E Ramsay, Kevin E Brown.

Totalhelsestudier Brian Hooker

Oppdatering 16. januar 2022. Brian Hooker opplevde å få sønnen sin alvorlig og uhelbredelig vaksineskadet. Sønnen er idag 21 år og pleietrengende. Etter denne opplevelsen begynte Hooker en kamp mot CDC (USAs svar på Folkehelseinstituttet) for å avdekke informasjon rundt hendelsen. Han fikk ut informasjon ved hjelp av Freedom of Information Act. Under dette arbeidet kom han i kontakt med seniorforskeren William Thompson hos CDC. Thompson var til å begynne med motvillig til å utlevere informasjon. Så opplevde Hooker at Thompson ringte han og ønsket å snakke samt overlevere dokumenter. Det kom for en dag at det var en statistisk sammenheng mellom alder og vaksineskade for MMR vaksinen, spesielt blant sorte amerikanske guttebarn. De som fikk vaksinen tidlig opplevde mer vaksineskader. Denne sammenhengen hadde CDC hemmeligholdt. Thompson ble etter dette kjent som CDC varsleren.

Brian Hooker er utdannet innen biologi og arbeider innen akademia. Han har i likhet med Paul Thomas undersøkt sammenhengen mellom generell helse hos barn som får mange vaksiner, og de som får få eller ingen. Han også finner at det er en statistisk sammenheng mellom lidelser hos barn og antall vaksiner. De som får mange vaksiner får flere lidelser.

Studie 1 Sammenlikning vaksinerte og uvaksinerte barn barneutvikling, astma, øreinfeksjon og mage og tarm plager. Last ned hele studien pdf.

vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-08-hooker-miller-studie-vaksineringsgrad-utvikling-astma-orebetennelse-mageplager

Studie2: Sammenlikning vaksinerte og uvaksinerte barn generell helse med hensysntagen brystmelk og hendelser ved fødsel. Last ned hele studien pdf.

vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-10-hooker-miller-vaksinegrad-totalhelse-brystmelk-fodsel

Vaksine aluminiumsstudie Paul Thomas

Akutt vaksine aluminiumseksponering med 3 forskjellige vaksineprogresjoner hensynstatt genetikk og miljøvariable. Last ned full studie pdf her.

vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-12-vaksiner-aluminiumseksponering-3-vaksineplaner-genetikk-miljovariable
Barnevaksinering med 3 forskjellige intervaller. De fleste barnevaksiner inneholder aluminium som adjuvans. Rett etter vaksinering får barnet en høy blod aluminiumsverdi. Noen merker av vaksiner inneholder mindre aluminium enn andre. Ved å velge vaksiner med mindre aluminium, og ta flere mindre doser får man lavere aluminiumstopper i blodet.
vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-13-vaksiner-aluminiumseksponering-3-vaksineplaner-genetikk-miljovariable
Antall dager spedbarn har høyere blod aluminium enn grenseverdi, avhengig av vaksineprogram.
vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-14-vaksiner-aluminiumseksponering-3-vaksineplaner-genetikk-miljovariable

Dobbelvaksinerte smittes lettere med omicron enn uvaksinerte i Danmark

Oppdatering 19. januar 2022. Dansk studie. Den viser at dobbeltvaksinerte smittes lettere av Omicron enn uvaksinerte. Vaksinen begynner å vise sitt sanne ansikt.
SARS-CoV-2 Omicron VOC Transmission in Danish Households https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2021.12.27.21268278v1. De ser på danske familier (husholdninger). De noterer første person i husholdningen som smittes, og om det er med omicron eller delta. Derfra ser de på hvor fort neste person i husholdningen smittes, og om vedkommende er vaksinert eller ikke. De henter data ut fra danske nasjonale databaser så de har tilgang til stort datamateriale.

  • Uvaksinerte smittes omtrent like lett med Omicron som med Delta. Bare 1% forskjell.
  • Dobbelvaksinerte smittes mindre enn uvaksinerte med Delta. Men de smittes mer med Omicron. Det bekrefter det vi som har lest litteraturen hele tiden har trodd – vaksinen gir (tidsbegrenset) beskyttelse mot akkurat det det vaksineres mot, men gir dårligere immunsystem for andre sykdommer. Ofte ikke en god hestehandel for en som lurer på om man skal vaksinere seg. Og spesielt ikke for en relativt ufarlig sykdom som covid19.

Primary case = første tilfellet i husholdningen. VOC = Variant of Concern, altså Omicron eller Delta. SAR = Secondary Attack Rate, et mål på videresmitte i husholdningen fra Primary case.

A total of 2,225 primary cases with the Omicron VOC and 9,712 primary cases with the Delta VOC were included (Table 1). The SAR was 31% in households with the Omicron VOC and 21% in households with the Delta VOC. Generally, the estimated SAR was higher for the Omicron VOC than for the Delta VOC, for all age groups. Unvaccinated potential secondary cases experienced similar attack rates in households with the Omicron VOC and the Delta VOC (29% and 28%, respectively), while fully vaccinated individuals experienced secondary attack rates of 32% in household with the Omicron VOC and 19% in households with the Delta VOC. For booster-vaccinated individuals, Omicron was associated with a SAR of 25%, while the corresponding estimate for Delta was only 11%.

Vaksinerefusjon ved Paul Thomas

vaksiner-og-generell-sykelighet-paul-thomas-james-lyons-weiler-15-vaksiner-legerefusjon
I USA får leger får refusjon fra Staten for å gi folk vaksiner. Jeg vet ikke hvordan det er i Norge.

Paul Thomas sa hans kontor taper 1 mill dollar per år på å være skeptiske til vaksiner. Samtidig har de den friskeste kundegruppen. Fordi de er ofte uvaksinert.

Moderna spike vaksinen reduserer ncapsid immunrespons

Oppdatering 27. mai 2022. En ny studie som viser omtrent det samme som oppdateringen ovenfor 24. nov 2021 Vaksinen reduserer immunitet. Referert i israelnationalnews David Rosenbert 24. mai 2022. COVID vaccines may impair long-term immunity to the virus. Research suggests that vaccination against COVID via mRNA vaccines may reduce body’s ability to produce key type of antibody.

https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2022.04.18.22271936v1.full Medrxiv dot org, posted April 19, 2022. Anti-nucleocapsid antibodies following SARS-CoV-2 infection in the blinded phase of the mRNA-1273 Covid-19 vaccine efficacy clinical trial. Dean Follmann, Holly E. Janes, Olive D. Buhule, Honghong Zhou, Bethany Girard, Kristen Marks, Karen Kotloff, Michaël Desjardins, Lawrence Corey, Kathleen M. Neuzil, Jacqueline M. Miller, Hana M. El Sahly, Lindsey R. Baden.

I studien sammenliknes Moderna vaksinerte (mRNA-1273) og uvaksinerte. Som kjent er alle corona vaksinene rettet kun mot virusets spike protein. Det virkelige viruset inneholder rundt 20 immunogene proteiner (proteiner immunsystemet reagerer mot). En måte å detektere gjennombruddssmitte er å måle antistoffer mot ncapsid proteinet. En person med ncapsid antistoffer i blodet kan antas å ha blitt smittet av viruset, også om personen er vaksinert. Men så finner man at ncapsid responsen i mindre grad oppstår hos de vaksinerte. De fleste uvaksinerte får en god ncapsid antistoff respons. Det skjer i mindre grad hos de vaksinerte. Det betyr ihvertfall to ting. 1) ncapsid testen kan ikke brukes til å detektere gjennombruddssmitte. Og viktigst: 2) vaksinen ødelegger den naturlige immunresponsen. Greit å være klar over når man bretter opp armen for 4. booster hilsen FHI.

Virker som studien er arrangert av Public Health England. PHE was replaced by UK Health Security Agency and Office for Health Improvement and Disparities. Studien var støttet av Chan Zuckerberg Initiative.

Question: Does prior mRNA-1273 vaccination influence anti-nucleocapsid antibody seroconversion and/or seroreversion after SARS-CoV-2 infection? Findings Among participants in the mRNA-1273 vaccine efficacy trial with PCR-confirmed Covid-19, anti-nucleocapsid antibody seroconversion at the time of study unblinding (median 53 days post diagnosis and 149 days post enrollment) occurred in 40% of the mRNA-1273 vaccine recipients vs. 93% of the placebo recipients, a significant difference. Higher SARS-CoV-2 viral copy number upon diagnosis was associated with a greater chance of anti-nucleocapsid antibody seropositivity (odds ratio 1.90 per 1-log increase; 95% confidence interval 1.59, 2.28). All infections analyzed occurred prior to the circulation of delta and omicron viral variants.

Vaksineresistens

Kan vaksiner føre til at virus og bakterier utvikler resistens?

Antibiotiak virker mot bakterier (ikke mot virus!). Vi vet at antibiotika kan forårsake at bakterier muterer slik at de etterhvert blir resistente mot antibiotikaen. Finnes en tilsvarende fare med vaksiner?

Ofte utvikles antibiotikaresistens ved at man bruker for liten dose antibiotika slik at noen bakterier overlever. Disse kan mutere og utvikle resistens. Antibiotikaresistens er et stort problem fordi man har ofte ikke noen måte å drepe de resistente bakteriene på.

Vaksineresistens er ikke godt undersøkt. Og det snakkes enda mindre om det i frykt for at befolkningen skal bli negativ til vaksiner. I det følgende vil jeg se på noen studier av fenomenet.

Mekanisme1 for hvordan vaksiner kan påvirke virusendring

May 10, 2018 Quantamagazine: Vaccines Are Pushing Pathogens to Evolve. Just as antibiotics breed resistance in bacteria, vaccines can incite changes that enable diseases to escape their control. Researchers are working to head off the evolution of new threats.

vaksineresistens-02-vaksiners-virkning
vaksineresistens-03-vaksine-paavirker-seleksjon

Kikhoste pertussis og DPT vaksinen

Kikhoste (pertussis) kommer fra Bordetella pertussis bakterien. Vaksinen gis ofte i en trippelvaksine sammen med Diptheria (difteri) og Tetanus (stivkrampe). Kikhoste delen av vaksinen var beryktet for å gi bivirkninger. Legen Svein Erik Berner dokumenterte dette i TV2 dokumentaren Berners Barn etter at hans egen sønn ble hjerneskadet fra vaksinen.

vaksineresistens-04-kikhoste-bordetella-pertussis-bakterimutasjon-og-vaksine
vaksineresistens-05-kikhoste-bordetella-pertussis-bakterimutasjon-og-vaksine.gif
vaksineresistens-06-kikhoste-bordetella-pertussis-bakterimutasjon-og-vaksine.gif

Pertussis Vaccination: Use of Acellular Pertussis Vaccines Among Infants and Young Children Recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP)

Acellular Pertussis Vaccines and Pertussis Resurgence: Revise or Replace?

Adaptation of Bordetella pertussis to vaccination: a cause for its reemergence?

Rapid Increase in Pertactin-deficient Bordetella pertussis Isolates, Australia

Complete Genome Sequences of Bordetella pertussis Isolates with Novel Pertactin-Deficient Deletions

Survey of hepatitis B surface variant infection in children 15 years after a nationwide vaccination programme in Taiwan

Deficiency in virion secretion and decreased stability of the hepatitis B virus immune escape mutant G145R

Impact of hepatitis B vaccination on acute hepatitis B epidemiology in European Union/European Economic Area countries, 2006 to 2014 separator commenting unavailable.

Three decades of hepatitis B control with vaccination

Hepatitis B surface antigen escape mutations: Indications for initiation of antiviral therapy revisited

The Double-Edged Sword: How Evolution Can Make or Break a Live-Attenuated Virus Vaccine

Streptokokk vaksine Prevnar7 og 13

Strep kan gi flere forskjellige sykdommer. Og kan utvikle seg til pandas-pans. Her ser vi på bakterien Streptococcus Pneumoniae.

vaksineresistens-07-streptokokk-streptococcus-pneumoniae
vaksineresistens-08-streptokokk-streptococcus-pneumoniae

Corona omicron varianten

Oppdatering 30. november 2021. De siste dagene har det vært oppmerksomhet om en ny covid-19 virus variant. Den har fått navnet omicron. Mutasjonen oppsto sannsynligvis først i sørafrika. Den har følgende karakteristikker:

  • Den har veldig mange mutasjoner i genet som koder for spike proteinet. Altså de punktene på viruset som overfører det til mennesker. Og samme punkt som vaksinene går etter.
  • Viruset er mer smittsomt enn de tidligere variantene alfa og delta.
  • Det er foreløpig ikke kjent om sykdomsforløpet er mildere eller ikke.

Virusmutasjoner skjer tilfeldig. Og så er det opp til miljøet hvilke nye varianter som overlever. Survival of the fittest. Hvorfor overlever akkurat denne varianten og ikke andre tilfeldige mutasjoner? Fordi vaksinene gir den et evolusjonsmessig fortrinn. Vaksinene hindrer de som har kompatible spike proteiner å formere seg. Når en variant dannes med så mutert spike protein at vaksinene ikke fungerer får denne varianten en fordel.

Det er litt rart at den oppstår i Afrika der det er lav vaksineprosent.

Antibac og bakterieresistans

Oppdatering 30. november 2021. Under corona har jeg brukt så lite antibac som mulig. Bruker det kun hvis en kjøpesentervekter eller helsesøster eksplisitt ber meg om det. Har aldri hatt troen på at det er en viktig smittevei (selv om Klinghardt faktisk påsto det i begynnelsen av epidemien, i en torsdags oppdatering). Og tror det er usunt for en selv å hele tiden dusje hendene i kjemikalier:

  • Det går gjennom huden og man får det i blodet.
  • Det dreper gode bakterier på hendene. Og tørker ut huden.
  • Og det fordamper og man puster det inn.

For 3 dager siden gikk Espen Nakstad i FHI ut og sa at håndvask har liten effekt mot corona og at dette ikke var en viktig smittevei. Etter at FHI ukritisk har oppfordret til så mye antibac bruk som mulig siden dette startet våren 2020. Desember 2021 står antibac fremme hvorenn man skal inn. Jeg har god luktesans og kjenner antibac lukten stort sett hver gang jeg går inn i et offentlig eller semioffentlig lokale. Folk er helt ville etter å sprite seg med antibac. De har sluttet å tenke selv.

I Aftenposten igår sto det en interessant artikkel om at den eksplosive bruken av antibac kan gjøre bakterier resistente. Erik Martiniussen FHI har gjort en kjempetabbe: Bakterier blir resistente mot håndsprit. Journalist og forfatter av boken Krigen mot bakteriene. FHI svar: Feil konklusjon om håndsprit og resistens.

Kjøkkenhage 2021

Jeg dyrker litt hvert år.

Et bra kosthold er viktig for god helse. Dette er ofte det første man justerer dersom man opplever kronisk sykdom. Det er en av grunnleggende tingene man må ha på plass. Jeg er veldig nøye med de grunnleggende tingene. Uten de på plass er det vanskelig å få fremgang. Og uten de på plass er det vanskelig å få de mer avanserte tingene til å fungere. Eksempelvis – ikke noe poeng i å bygge badstu hjemme dersom man fortsetter å spise “konvensjonelt” – man får i seg giftstoffer like fort som de svettes ut.

Mye sies rundt kosthold. Det er dietter avhengig av hva slags lidelse man har. Sett bort fra dette tenker jeg at riktig kosthold er individuelt og bestemt av gener. Jeg tror eksempelvis at en afrikaner og en nordmann har forskjellig idealkosthold. I Afrika kan man plukke frukt av trærne hele året. Og afrikanere er dermed tilpasset et slikt kosthold. I Norge er det annerledes. Det er kort dyrkesesong. Og en lang vinter. Vi er i større grad tilpasset fisk og kjøtt. En vanlig rett i Norge i gamle dager var potet og sild. Poteten kom til Norge ca 1600. Før det spiste man mye kålrot/kålrabi. På våren var det kanskje ikke så mye mat i det hele tatt.

Uansett kosthold vil vi ha mat uten sprøytemiddelrester og antibiotika. Og det skal være så næringsrikt som mulig. Økologiske grønnsaker er dyrket stort sett uten sprøytemider. Så det er bra. Men det er ikke krav til jordkvalitet. Dårlig jordkvalitet gir dårlig næringsinnhold i grønnsakene. Eksempelvis økologiske grønnsaker fra Spania smaker ofte nesten ingenting – et tegn på dårlig næringsinnhold. Biodynamisk mat (merket Demeter) har krav også til jordkvalitet. Nå om høsten er biodynamiske grønnsaker tilgjengelig. Jeg lager måltider med dette daglig gjennom hele høsten. På Bondens Marked er det ofte biodynamiske gårder man kan kjøpe fra. Ommang Søndre, Frilund og Bergsmyrene er tre biodynamiske gårder med topp, topp grønnsaker. I Oslo har helsekostbutikkene Havens og Røtter ofte litt biodynamiske grønnsaker.

I tillegg dyrker jeg alltid litt hver sesong. Ofte synes jeg at de aller beste grønnsakene er de jeg dyrker selv. Jeg er ikke så proff enda. Men gjør litt hvert år. Iår var hovedoppgaven å male huset så det ble ikke så mye tid til dyrking. Bibelen min er Einar Grepperud og Emil Mohrs bok “Biologisk-dynamisk jordbruk”. Iår dyrket jeg tomater, gresskar og potet. Og så er det viktig å vite hvor maten kommer fra. Og jobbe mot selvberging.

Ivåres skulle jeg på blomsterbutikken for å kjøpe tomatfrø. Det var ikke mulig. Butikken var stengt på grunn av corona. Så jeg dro på Meny istedenfor og kjøpte en pakke små tomater. Muligens “Rødmetomater”. Tok ut frøene av en tomat og sådde de i potter i vinduskarmen. Jordet her har ikke vært i bruk på 10 år. Så jeg måtte rydde land med spade og jordgreip (likner på høygaffel bare for jordbearbeiding). I slutten av mai plantet jeg ut tomatplanter og gresskarplanter. Endel for sent, godt uti juni, sådde jeg Pimpernell settepoteter fra Felleskjøpet. Tomatplantene ble fine med mye tomater. Omtrent halvparten ble røde. Det ble noe gresskar men ikke så mye og de ble små. Potetene ble bra. Viktigste jeg har lært iår er frøsamling. Neste år skal jeg ikke kjøpe frø men benytte egne. Gresskarene var av typen New England Pie. Frøene ble kjøpt for flere år siden på Runabergs Froer i Sverige. De spiret fortsatt fint. Andre steder å kjøpe frø er Impecta i Sverige og Solhatt i Norge.

Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker. Lever og poteter er en litt for tung kombinasjon for min fordøyelse og konstitusjon. Ikke spesielt bra med mine parasitter. Bedre å spise lever med lettere grønnsaker. Og potetene i et vegansk måltid med veganske proteiner.

Tomater spiser jeg rå hele høsten. Mine ble ganske bra. De grønn fermenterer jeg. Har gjort det mange ganger før. Grønne tomater, brokkoli, hvitkål, rødbeter fungerer fint å fermentere.

Jeg spiser endel innmat. Lever, nyrer, hjerte, tunge, lunge og annet jeg får tak i. Veldig sunn og næringsrik mat. Vanskelig å få tak i i Norge. Det er synd og en stor skam. Jeg vet at i Frankrike og Russland er dette helt vanlig å finne i kjøttdisken. Jeg har hørt med Nortura i lang email korrespondanse om hva som skjer med innmaten men de vet det ikke selv engang, de er helt på trynet, de går så faen i å ta vare på ressursene. De er dyreplagere og gidder ikke engang ta vare på det dyret gir. Med statens velsignelse. Lever bør være økologisk. Leveren har mange oppgaver og filtrerer blant annet blodet for avfallsstoffer. Eksempelvis antibiotika og sprøytemider. Da er det fare for at man får i seg rester av dette når man spiser leveren. Økologisk lever har ikke dette problemet, ihvertfall ikke i samme grad. Innimellom spiser jeg rå lever. Som forrett til levergryte. Det er enda mer næringsrikt. Lærte det av Gerson og deres kreftterapi.

Apropos gresskar. Gresskarkjernefrø virker antiparasittisk. Jeg har en 25kg sekk gresskarkjernefrø i kjelleren, biodynamisk dyrket i Østerrike. Kjøpt på naturkost dot com. Jeg spiser ofte gresskarkjernefrø. Det er en supermat med mye næringsstoffer blant annet magnesium. Med frø må man være ekstra oppmerksom på å tygge godt. De er jo allerede i små biter. Uten god tygging blir ikke næringsstoffene tatt opp. Og uten god tygging har de heller ikke antiparasittisk effekt. Fordi parasitter har et enkelt fordøyelsessystem og maten må være bearbeidet av oss først for at de skal kunne gjøre seg nytte av den.

Oppdatering 16. oktober 2021. Esoteric Class – Vegetarian Diet, Alcohol. The meat (but not milk and eggs) that we eat is permeated by the animal’s astral body, and so our astral body has to work to digest it. This takes it away from its real task of creating pictures. Also at night it’s held fast by the etheric body so that it can’t leave it properly. This hinders it from its nightly task of restoring vital forces. Vegetarian food that consists of physical and etheric things support the creation of large, comprehensive pictures and so gives a greater insight that lets one oversee things better without much deliberation. The greater force doesn’t exhaust us, but summons spiritual forces. Rudolf Steiner.

Oppdatering 27. oktober 2021. Holdenqigong – how to cultivate positive eating habits with Qigong for healthy digestion. In Qi Gong, we view eating not just as a process of digesting calories, but also as a process of digesting emotions. If you are feeling stressed or angry when you eat, those emotions will be digested and integrated into your energetic body. Eating in presentness and joy allows you to fully absorb the richness of your food, and nourishes the positive emotional qualities that we wish to cultivate. Why do you think we naturally feel drawn to sitting down with loved ones to enjoy our meal? It’s certainly not to save time and eat in the most expeditious way possible! When we slow down and view mealtime as its own activity, worthy of time and attention, it not only feels better emotionally, but it helps our digestive system to process our food in the most healthy way possible.

Når helsevesenet svikter – helsetypen på Elefanten i rommet podcast

Helsetypen intervjues av Håkon på Elefanten i rommet podcast.

Her på bloggen ble jeg kontaktet av Håkon Svendsen fra Elefanten i rommet podcast. Han spurte om jeg ville stille på en episode. En ny utfordring for meg og noe jeg selvsagt sa ja til. Vi hadde vår podcast samtale onsdag 6. oktober. Vi begynte kort med min historie. Jeg fikk stort sett null hjelp i det norske helsevesenet og begynte å reparere egen helse rundt 2010. Siden den tid har jeg hatt noen store gjennombrudd. Og mange mindre ting som har gitt liten men viktig fremgang. Det meste av tiden gikk til å snakke om de store gjennombruddene: magnesiumtilskudd, kvikksølvforgiftning, stråling, candida, parasitter. På slutten snakket vi om corona.

Podcasten er episode 10 på elefantenirommetpodcast dot no. Direktelink til egen side med intervjuet. Episoden heter “Når helsevesenet svikter”.

Jeg er ganske vant til å snakke om min helsehistorie. Har gjort det med venner, familie, leger nesten utallige ganger etterhvert. Det var allikevel uvant å gjøre det foran en mikrofon. Jeg merket det da vi var inne på stråling. Jeg ble syk av det i leiligheten min på Majorstua på grunn av en Telenor mobilmast i gaten rett utenfor. Jeg solgte fordi jeg trodde jeg ville bli alvorlig syk dersom jeg ble boende. Noe jeg fortsatt tror. Stemmen brast litt. Det skjedde en eller to ganger til iløpet av samtalen. Da vi var ferdige kjørte jeg til Ryen og spiste lunch i bilen. Var rart, i bilen fikk jeg innimellom hulkeanfall, også senere på dagen. Ikke alltid så godt å si hvordan man reagerer på ting. Nettene før podcasten sov jeg veldig godt. Etterpå har jeg sovet dårlig. Kanskje var det en form for utladning. En form for terapi.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde03-helsetypen-peder-20211006_122149

Jeg synes intervjuet gikk bra. Vi snakket om ganske konkrete enkelttema. Jeg klarte til en viss grad å forklare bakgrunn og mekanismer. Jeg har hørt mange helse podcaster og intervjuer. Det er del av utdannelsen min. En fare er at man antar tilhøreren allerede mener det samme som en selv. Det fungerer dårlig for meg. Påstander må forklares og sansynliggjøres. Grunnleggende begreper må ofte forklares. Slike grunnleggende ting var et mål for meg i dette. Jeg har hørt igjennom podcasten et par ganger i etterkant og syntes jeg lyktes ok her. Ellers er det mye som kan bli bedre. Litt uti blir det litt for mye repetisjon av ting som ble sagt før i intervjuet. Med mer.

Tilslutt snakker vi kort om corona. Vaksinere eller ikke? Det blir klarere og klarere at jeg ikke skal vaksinere meg. Mye lurere å styrke eget immunsystem, deretter ha et enkelt sykdomsforløp og få naturlig immunitet. Naturlig immunitet danner antistoffer mot flere deler av viruset, ikke bare spike proteinet. Det er en av flere grunner til at det er langt å foretrekke.

Jeg husket ikke navnet på den første parasitt urtekuren jeg tok. Den heter Humaworm, humaworm dot com. Jeg kjøpte en stor eske med en kur som skulle vare ett år. Den het “The everything package”. Tror ikke de selger akkurat den mer. Man skulle ta to kapsler morgen, to midt på dagen og to om kvelden. Dette var alt for lite for meg. Jeg tok etterhvert 16 kapsler både morgen, formiddag og kveld. Da begynte ting å skje. Etterhvert kom det parasitter i avføringen. Jeg trodde pakken kom til å bli stoppet i tollen men den gikk altså igjennom. Jeg tror det bare var flaks.

Håkon spurte hvor jeg trodde parasittene oppholder seg i kroppen. Etter litt om og men kom vi til tarm og hjerte. Når det gjelder tarm tror jeg de holder til i tynntarmen. Dette stemmer med at symptomer ofte kommer raskt etter at jeg spiser noe – før maten eksempelvis kommer helt til tykktarmen. Det stemmer også med at jeg lenge har hatt lave nivåer på næringsstoffer på hårprøver. Parasittene stjeler næringen og hindrer opptaket i tynntarmen. Jeg har lav jern på blodprøver. Kanskje er parasittene i den delen av tynntarmen der jern tas opp.

Jeg synes “Elefanten i rommet” er et bra navn. Uttrykket henviser til noe viktig alle egentlig kjenner til men ingen vil snakke om. Slike ting er det mye av innen helsevesenet. Og ellers i samfunnet også.

Håkon var flink til å intervjue. Han avbryt meg aldri. Og han stilte bra spørsmål. Når jeg selv hører på et intervju er det fint at det stilles oppfølgingsspørsmål. Intervjueren bekrefter med det at han hører etter. Intervjuobjekter slenger ofte ut påstander det kan settes spørsmålstegn ved. For en tilhører er det interessant å få dette og annet utdypet. For egen del synes jeg også det er bare bra å få kritiske spørsmål. Håkon stilte noen bra oppfølgingsspørsmål.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde02-helsetypen-peder-20211006_122139

OralDNA interlukin6 gentest og munn bakterietest

Gentest for tilbøyelighet for tannkjøtt betennelse (inflammasjon). Test av munn bakterieflora.

Munnhelse er grunnleggende for kroppslig og mental helse. Eksempelvis er det velkjent at rotfyllinger kan gi sykdom i kroppen. Dette er noe de fleste leger overser. OralDNA er et firma i USA der man kan teste

  • gener relatert til munnhelse, og
  • bakteriefloraen i munnen

Det var tannlegen Dr. Ellie Phillips som gjorde meg oppmerksom på OralDNA testen. Det er en spyttest. Enkel å gjennomføre på egenhånd. Jeg gjorde denne testen i juni 2019. Jeg synes resultatene stemte med det jeg på forhånd visste var mine problemer i munnen.

Det er etterhvert kjent at vi har et “mikroflora” i tarmen. Det vil si en flora av mikroorganismer som påvirker helsen vår på mange måter. Vi har en tilsvarende mikroflora på slimhinner mange andre steder i kroppen. Blant annet i munnen. Munnen er anatomisk starten på tarmen. Man kan tenke seg at en ubalansert flora i munnen kan spre seg til tarmen når vi svelger.

Min OralDNA test viser:

  • Utsatt for inflammasjon i tannkjøttet
  • En bakterieflora i munnen som ikke er optimal. Den verste bakterien er Tannerella forsythia, som er en farlig bakterie (High Risk Pathogens) og som det er mye av hos meg (High).

Jeg har ikke utbredt tannkjøttbetennelse. Bilder av åpent bitt og mine tenner og tannkjøtt. Egne bilder av tannkjøtt som trekker seg tilbake. Det er mye snakk om inflammasjon i kroppen. Munnen er et sted der slik inflammasjon kan obsereveres visuelt.

Mine hovedproblemer i munnen:

  • Får lett plakk. Dette kan være genetisk. Jeg vet om andre i familien som har noe av det samme.
  • Tannkjøtt beveger seg nedover. Synlige tannhalser.
  • Åpent bitt.
  • Tenner som er slitt, erodert.
  • Tynn emalje. Utsatt for ising.

Plakk er et kalsifisert belegg av bakterier.

oraldna-gentest-bakterietest-20190617-01-rapport-side01
MyPerioID: Genotype G/G oraldna-gentest-bakterietest-20190617-01-rapport-side01

MyPerioID: Genotype G/G

Del av interlukin6 gen. Viktig for inflammasjon.

oraldna-gentest-bakterietest-20190617-02-rapport-side01
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-02-rapport-side01
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-03-rapport-side02
Aggregatibacter actinomycetemcomitans: Not Detected. Porphyromonas gingivalis: Not Detected. Tannerella forsythia: High. Treponema denticola: Low. Eubacterium nodatum: Not Detected. Fusobacterium nucleatum/periodonticum: High. Prevotella intermedia: High. Campylobacter rectus: Not. Detected. Peptostreptococcus (Micromonas) micros: Low. Eikenella corrodens: High. Capnocytophaga species (gingavalis,ochracea,sputigena): High. oraldna-gentest-bakterietest-20190617-03-rapport-side02

Høy risiko bakterier:

  • Aggregatibacter actinomycetemcomitans: Not Detected
  • Porphyromonas gingivalis: Not Detected
  • Tannerella forsythia: High
  • Treponema denticola: Low

Moderat risiko bakterier:

  • Eubacterium nodatum: Not Detected
  • Fusobacterium nucleatum/periodonticum: High
  • Prevotella intermedia: High
  • Campylobacter rectus: Not Detected
  • Peptostreptococcus (Micromonas) micros: Low

Lav risiko bakterier:

  • Eikenella corrodens: High
  • Capnocytophaga species (gingavalis,ochracea,sputigena): High
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-04-rapport-side02
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-04-rapport-side02
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-05-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-05-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-06-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-06-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-07-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-07-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-08-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-08-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-09-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-09-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-10-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-10-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-11-testkit-20190617_074649
Testkit 20190617_074649
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-12-testkit-20190617_074711
Testkit 20190617_074711

Hvordan korrigere en ikkeoptimal bakterieflora? Dr. Ellie har et program som tar sikte på nettopp dette. Jeg har brukt henns program i omtrent 2 år. Og liker det.

Jeg har endel OralDNA testkits. Ta kontakt dersom du ønsker å ta testen.

oraldna-gentest-bakterietest-20190617-14-testinstruksjoner
Testinstruksjoner. oraldna-gentest-bakterietest-20190617-14-testinstruksjoner
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-15-testinstruksjoner
Testinstruksjoner. oraldna-gentest-bakterietest-20190617-15-testinstruksjoner

Åpent bitt og bittendring over 3 år

Billedstudie av tenner og bitt. Bilder ble tatt i 2018 og 2021. Vi ønsker å se om bittet har endret seg på disse 3 årene.

I 2010 hadde jeg lukket bitt ved fortennene. Tennene gikk sammen foran når jeg lukket kjevene mot hverandre. Siden har bittet åpnet seg. Hvis jeg idag lukker kjevene mot hverandre er det et fint åpent hull med vertikalhøye på nesten 1 centimeter mellom fortennnen. Det har skjedd gradvis. Jeg ble fullt klar over dette rundt 2018. Jeg lurer på hvordan bittet vil fortsette å utvikle seg. Vil det bli mer åpent eller vil det kanskje lukke seg igjen?

Jeg lurer også på årsaken til at det plutselig åpnet seg. Jeg har fått flere innspill på dette. Kandidater:

  • Endring i TMJ kjeveleddet
  • Tennene slites ned pga mat. Fra syreangrep etter syreholdig mat (eksempelvis juice, yogurt). Ragnar Gjone på Slemdal Tann nevnte dette. Jeg spiser yogurt i perioder. Jeg er nøye med å avslutte hvert måltid med enten ost eller xylitol. To ting som begge nøytraliserer syreangrep etter et måltid. Dette lærte jeg av tannlege Dr. Ellie Phillips.
  • Tennene slites ned pga genetikk. Egentlig samme som ovenfra. Men her er ikke usunn mat hovedårsaken, men en genetisk dårlig munn bakterieflora. Jeg er utsatt for dårlig flora i munnen. Det ble bekreftet gjennom en OralDNA gentest og munnflora test. Jeg gjorde både en test for bakterier, myperiopath, og for gener, myperioid. Jeg ser dette ved at jeg får mye tannsten. Var Dr. Ellie som tipset meg om OralDNA.
  • Tennene foran beveger seg innover i tannbeinet. Eksempelvis fordi tannbeinet er bløtt. (Klinghardt)
  • Tannbuen oppe endres og blir mer buet. (Hermansen)
  • Kjeven og tennene kan plutselig begynne å vokse. Det kan muligens korrigeres med tannregulering. Så en reguleringstannlege er riktig person å konsultere med for meg. (Marianne Tingberg på SpesDent)
  • Kjeven vokser kontinuerlig hele livet. Ansiktet endres gjennom livet. Det er genetisk bestemt. (Marija Ristic, Christiania Tannlegesenter)
  • Kan det ha å gjøre med at jeg trakk tann nr 4 på høyre side oppe i tidlige tennår?

Det åpne bittet er ikke noe stort problem. Men et lite:

  • Noen typer mat kan være litt vanskelig å ta en bit av.
  • Tror jeg har begynt å lespe. Merket det da jeg hørte igjennom mitt eget intervju på Elefantenirommet podcasten. Se egen bloggpost om dette.
  • Visuelt ser det ikke bra ut. Kan være problematisk å få damer og jobb med det her. Damer drar jeg uansett fordi jeg er smart, ærlig, god til å lytte og god til å kommunisere. Når det gjelder jobb så er jeg ikke så interessert i å være ansatt og jobbe for andre.

Den 12. november 2018 var jeg på tannklinikken Swiss Biohealth i Sveits, Kreutzlingen. De tok bilder av bitt og tenner med vanlig fotoapparat. De brukte ett enkelt speil jeg hadde i munnen for å få bra bilder av baksiden av tennene, oppe og nede. Jeg fant dette veldig interessant. Det er enkelt, billig, uten skadelige bivirkninger som stråling som tannlegerøntgen gir, og bildene gir mye informasjon. Jeg har aldri opplevd hos norsk tannlege at de tar bilder med vanlig fotoapparat.

Da jeg var hos min tannlege Pål Hermansen i Oslo mandag 4. oktober 2021 ba jeg han ta tilsvarende bilder. Jeg ønsker å sammenlikne bildene han tok med de jeg tok i 2018. For å se om noe har endret seg. Eksempelvis om det åpne bittet har blitt større eller mindre. Pål har foto som interesse så det passet bra.

Bildene fra Swiss Biohealth er også i en annen post, om kjeve feilstillinger.

Åpent bitt

bittendring-tannendring-over-3-aar-01-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-img0625
2018 bittet forfra. Det er åpent. På bildet forsøker jeg å lukke overtenner og undertenner mot hverandre, men det er ikke mulig. bittendring-tannendring-over-3-aar-01-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-img0625
bittendring-tannendring-over-3-aar-02-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-etter-pussing-20211004_092802
2021 bittet forfra. Det er åpent. Og muligens litt mer åpent enn i 2018. Det kan se ut som at tennene er litt mer erodert og at dette derfor er en mekanisme. Men kanskje ikke den eneste. bittendring-tannendring-over-3-aar-02-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-etter-pussing-20211004_092802
bittendring-tannendring-over-3-aar-03-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-detalj-img0625detalj
2018 bittet forfra, detalj. bittendring-tannendring-over-3-aar-03-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-detalj-img0625detalj
bittendring-tannendring-over-3-aar-04-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-detalj-etter-pussing-20211004_092802detalj
2021 bittet forfra, detalj. Det er mer erosjon enn i 2018. bittendring-tannendring-over-3-aar-04-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-detalj-etter-pussing-20211004_092802detalj

Bittet har blitt litt mer åpent på 3 år. Det ser ut som kantene på fortennene er noe endret. Det tyder på et erosjon er en mekanisme. Men kanskje ikke den eneste.

Tennene oppe er forskjøvet mot høyre

Jeg mangler tann nr. 4 oppe på høyre side. Denne ble trukket i tidlige tenår fordi jeg skulle ha regulering. Reguleringen ble tatt av etter bare en uke eller to. På bildene ser vi at tennene i overkjeven er forskjøvet iforhold til tennene i underkjeven. Alt oppe har beveget seg litt mot høyre, for å fylle igjen hullet fra tannen som er trukket.

Venstre side

bittendring-tannendring-over-3-aar-05-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-venstre-speil-img0631
2018 venstre side (bruker speil). bittendring-tannendring-over-3-aar-05-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-venstre-speil-img0631
bittendring-tannendring-over-3-aar-06-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-venstre-foer-puss-20211004_090740
2021 venstre side. bittendring-tannendring-over-3-aar-06-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-venstre-foer-puss-20211004_090740

To slitte fyllinger byttet til nye 2018

bittendring-tannendring-over-3-aar-07-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-slitt-tetricevoceram-img0629
2018 nede, bakside tenner. Fortennene er slitt. De to fremste jekslene har tetric-evo-ceram fyllinger og fyllingene er slitt. Fyllingene ble byttet senere samme dag. bittendring-tannendring-over-3-aar-07-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-slitt-tetricevoceram-img0629
bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644
2018 nede, bakside tenner. Fyllingene i de to fremste jekslene på hver side er akkurat byttet da de var slitte. Det nye materialet heter Cerec. bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644

Det står mer om Ceres tannmateriale her.

Hullene i de to jekslene var opprinnelig amalgamfylinger fra antakeligvis tidlige tenår. De ble byttet til Tetric Evo-Ceram vår 2010. Så de er 8 år gamle. Og allerede godt slitte. På slutten hadde jeg ising og noe smerter. Sikkert fordi de var så slitt.

I et begynnende hull i premolaren på høyre side ble det også lagt Cerec.

Begynnende hull

bittendring-tannendring-over-3-aar-17-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-img0629
bittendring-tannendring-over-3-aar-17-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-img0629

Det er et begynnende hull i premolaren, der premolaren står mot den første jekselen. Nede på høyre side (se også avsnittet ovenfor). Her var vi usikre på om vi ville borre og legge en fylling, eller vente og forsøke å la tannen reparere seg selv. Remineralisere. Jeg valgte fylling for å få Cerec her også. Muligens angrer jeg litt på denne beslutningen. Kanskje burde jeg heller ventet og gjort alt jeg kunne for å få tannen til å helbrede seg selv. Det er mulig når hullet ikke er kommet så langt. Det er en fargeendring rundt området, inn i premolaren. For meg ser det ut som hullet har kommet et stykke.

Slitt TetricEvoCeram

bittendring-tannendring-over-3-aar-18-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-slitt-tetricevoceram-img0629
bittendring-tannendring-over-3-aar-18-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-slitt-tetricevoceram-img0629

Tannerosjon bakside nede

bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644
2018 nede, bakside tenner. Fyllingene i de to fremste jekslene på hver side er akkurat byttet da de var slitte. Det nye materialet heter Cerec. bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644
bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226
2021 nede, bakside tenner. Det er mye tannsten. Det er omtrent 4 måneder siden jeg fjernet tannsten sist. Så dette har kommet iløpet av 4 måneder. Tennenes bakside ser mindre slitt ut enn i 2018. bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226

Ser ut som det er mindre erosjon i 2021 enn i 2018. Kanskje tennene har remineralisert seg. Isåfall bra. Jeg bruker et tannprogram fra Dr. Ellie Phillips hver kveld. drellie dot com. Hørte om henne første gang på oneradionetwork dot com med Patrick Timpone. Hun har skrevet boken Kiss your dentist goodbye. Jeg har mailet med Dr. Ellie. Programmet hennes ser ut til å fungere for meg. Det inneholder fluor, det er det største minuset.

Tannsten bak etter 4 måneder, 2021

bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226
2021 nede, bakside tenner. Det er mye tannsten. Det er omtrent 4 måneder siden jeg fjernet tannsten sist. Så dette har kommet iløpet av 4 måneder. Tennenes bakside ser mindre slitt ut enn i 2018. bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226
bittendring-tannendring-over-3-aar-12-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-tannsten-detalj-mandible-20211004_091226
2021 nede, detalj av tannsten. bittendring-tannendring-over-3-aar-12-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-tannsten-detalj-mandible-20211004_091226
bittendring-tannendring-over-3-aar-11-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-foer-puss-20211004_091306
2021 oppe. Det er nesten ikke tannsten, i motsetning til nede der det var mye tannsten. bittendring-tannendring-over-3-aar-11-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-foer-puss-20211004_091306
bittendring-tannendring-over-3-aar-13-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-tannsten-detalj-maxilia-20211004_091306
2021 oppe, detalj. Ikke synlig tannsten. bittendring-tannendring-over-3-aar-13-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-tannsten-detalj-maxilia-20211004_091306

Jeg får mye tannsten nede. Ikke så mye oppe. Årsaken er at det er spyttkjertler nede i munnen i nærheten av dette området. Jeg tror spytt inneholder kalk. Ifølge Hermansen er dette området mest utsatt for tannsten. Det er veldig vanlig at folk har tannsten her. Det kan også sees på som positivt fordi det bekrefter at det er god spyttproduksjon.

Tannsten er et forkalket bakteriebelegg. Egentlig en sunn biofilm som har utartet og blitt usunn for tennene.

Tannsten foran etter 4 måneder, 2021

bittendring-tannendring-over-3-aar-15-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-foer-pussing-tannsten-20211004_090748
2021, tannsten foran før puss hos tannlegen. bittendring-tannendring-over-3-aar-15-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-foer-pussing-tannsten-20211004_090748

Det er litt synlig tannsten. Det meste er på baksiden.

Oppe 2018

bittendring-tannendring-over-3-aar-10-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-img0628
2018 oppe. bittendring-tannendring-over-3-aar-10-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-img0628
bittendring-tannendring-over-3-aar-14-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-detalj-img0628detalj
bittendring-tannendring-over-3-aar-14-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-detalj-img0628detalj

Jeg hadde muligens mer misfarging av tennene i 2018.

Som nevnt ovenfor bruker jeg programmet til Dr. Ellie Phililps. Hun er med i flere episoder på One Radio Network med Patrick Timpone. Jeg har brukt hennes program i omtrent 2 år. Siden omtrent sommeren 2019.

Det er kjent at feil i kjeven kan føre til sykdom i kroppen. Dwight Jennings er opptatt av dette. Aelred Fonder er har gitt ut bok og videoserie om dette. Jeg har hele serien men dessverre ikke fått tid til å se det enda.

Tann-meridian-organ oversikt

bittendring-tannendring-over-3-aar-19-tenner-organer-oversikt
bittendring-tannendring-over-3-aar-20-tenner-organer-oversikt