Mine klær brukes til de ikke henger sammen mer. Det er bra både for miljø, helse og økonomi:
- Miljø: klesproduksjon krever ressurser og landareal. Konvensjonell bomull er nytteveksten som krever mest sprøytemidler. I selve klesproduksjonen brukes det også mange andre kjemikaler – for å få riktig vask, etc. Kjemikaler er giftige for jorda, og mennesker og dyr.
- Helse: klesplagg er i nær kontakt med hud og andre slimhinner. Spesielt undertøy. Er det kjemikalier i tekstilene vil det smitte over på huden og gå inn i kroppen. Det er altså ikke bare sprøytemiddelrester i mat vi får i oss, men også fra klær. En forskjelle er at sprøytemiddelrester fra mat tas opp i blodet i tarmen. Derfra går blodet først til leveren for rensing. Slik er det ikke når toksiner går inn via huden. Her går blodet ofte urenset rett til organer.
- Helse: klær (og andre tekstiler) med kjemikalier vil også avgasse. Vi puster det i oss og kjemikalier kommer inn i blodet via slimhinner i lungene. Også dette blodet går ofte rett til organer og ikke via leveren. Den svenske filmen Underkastelsen av Stefan Jarl fra 2012 dokumenterer hvordan kjemikaler i tekstiler havner i blodet.
Av disse årsakene kjøper jeg stort sett aldri nye plagg i “vanlige” butikker. Enten går jeg på Fretex. Tøyet der er brukt og vasket i mange omganger så sprøytemiddelrester og andre kjemikaler er redusert. Eller så kjøper jeg noe nytt i økologiske materialer. Gjerne bomull eller ull. Jeg har gjort det slik siden rundt 2014. Jeg vasker klær før jeg bruker de, med vaskenøtter (organic soap nuts, se ebay). Mange vanlige vaskemidler er også å regne som kjemikalier.
Mud Jeans
Ett av de første økologiske merkene for herre jeg fant var Mud Jeans fra Nederland. Nettsiden ga inntrykk av at det var 100% økologisk bomull (og jeg leser nøye). Jeg kjøpte en jeans sommeren 2015. Den var super – så bra ut og behagelig å ha på. Jeg kjøpte to jeans og en skjorte oktober 2015.
Det viste seg dessverre at det var ikke 100% økologisk bomull allikevel. 2016 email: “Ca 31 % i vår totale produksjon er GOTS bomull. Resten er Better Cotton Initiative.” GOTS: A textile product carrying the GOTS label must contain a minimum of 70% certified organic fibres. Altså ikke 100% og da blir GOTS standarden utvannet og ganske irrelevant for meg. BCI har å gjøre med lønninger og arbeidsforhold, ikke økologi.
Skjorten kostet 399 kroner. Made in India. I et tynt materiale. “Mens roll-up shirt”. Ermene kan rulles opp og festes. Laget i økologisk bomull.
På bildene nedenfor er nesten alle knappene sprettet av. Jeg fjernet de før jeg vasket skjorten sist. Men glemte de to på ermene. De er synlige på noen av bildene. Knappene foran derimot er sprettet av.
Blyknapper og helse
Skjorten hadde metallknapper som var tunge. Lurte på om de kanskje kunne ødelegge vaskemaskinen. De hadde ikke typisk aluminium eller stål overflate. Bly? Jeg vet godt at bly er et giftig materiale. Bly ble før brukt i bensin. Det førte til lavere IQ hos barn. Bly ble også brukt i maling.
For noen måneder siden leste jeg artikkelen Blybekkene på nrk dot not, referert her. Det er om hvordan blyammunisjon i jordsmonnet rundt skytebaner (og i jaktterreng) går inn i vannet og gjør det giftig.
At bly lett går over i vann gjør at klesvask av skjorten kan få usunne konsekvenser. Bly kan komme over i vaskevannet og derfra over på det andre tøyet i maskinen. Så har man ikke bly bare i knapper, men også i tøyet. Kanskje også undertøy man har rett på huden. Ikke sunt.
XRF metallanalyse
Jeg ønsket å bestemme om knappene faktisk var av bly. Jeg kontaktet firmaet Holger Hartmann som har utstyr til materialanalyse, mikroskopi etc.
Vi brukte et håndholdt XRF røntgenapparat som ser ut som en pistol. Man «skyter» på prøven, og røntgenstrålingen gjør at grunnstoffene i prøven vil utstråle en karakteristisk energi, som en signatur som instrumentet tolker og kvantifiserer. Når man måler på metall kan instrumentet også detektere hvilken legering det er snakk om, så sant den er programmert inn i biblioteket.
XRF er en overflateteknikk, så det er bare elementene i de ytterste 10-talls mikrometerne i prøven vi kan få «svar» fra. Dersom det er en annen legering lenger inn i prøven, kan vi ikke detektere denne.
Vi brukte NITON XL2 Plus XRF. Wikipedia X-Ray Fluoresence. Vi gjorde selve analysen på kontoret. Det tok bare sekunder. Apparatet laget en rapport som ble overført til datamaskin.
Oppdatering 20. februar 2022. Alternativ forklaring. Når metallprøven bestråles slås elektroner i metallatomenes innerste bane løs. Andre elektroner vil ta deres plass. Samtidig frigjøres energi i form av fotoner. Et bestemt metall vil sende ut 4 fotoner med bestemte energier karakteristisk for metallet. Altså en signatur. Røntgenapparatet fanger opp fotonene og kan dermed si hva slags metall det er. Apparatet kan også si andelen av hvert metall i en legering. Ett minus er at apparatet penetrerer bare 10 mikrometer inn i metallet. Så dersom knappene (eller en gullbarre) har en annen legering i kjernen vil ikke dette fanges opp.
Resultatrapport analyse knapper
XRF apparatet bekreftet min mistanke om bly. Nesten 95 vektprosent. Noen andre metaller er også representert. Apparatet ga ikke “legeringsmatch”. Det vil si utslag på en bestemt legering lagret i apparatet. Så kanskje er knappene laget av skrapmetall som var tilovers. Skjorten er merket Made in India. I februar 2020 skrev jeg en bloggpost om et IKEA krus som ble tilbakekalt fordi det inneholdt BPA. Et giftig stoff. Det var også laget i India.
Knappene inneholder nesten 95 vektprosent bly. I tillegg er det i underkant av 2% Sb (Antimon) og 1.5% Sn (Tin). Apparatet fant også mindre mengder av andre metaller. LOD betyr Level Of Detection. <LOD er ikke detekterbart.
