Politikerne har stjålet strømmen

Politikerne har stjålet folkets billige strøm.

Politikerne har stjålet strømmen gjennom ACER

Oppdatering 26. desember 2021. I alle tidligere år har nordmenn hatt billig strøm. Vi er et land langt mot nord med kaldt klima. Vi må ha oppvarmede hjem for at det skal være beboelig her. Klimaet gjør at vi har mange ulemper. Eksempelvis en kort dyrkesesong for mat. Men vi har hatt en fordel: fjell og nedbør har gitt mulighet for vannkraft og dermed billig produksjon av strøm. Mange har basert seg på strømoppvarming av bolig. Den billige produksjonen har ført til billige priser for nordmenn. Strøm må vanligvis brukes med en gang det produseres. Vi har har hatt begrensede kabler inn i Sverige for å kunne eksportere overskudd inn til det svenske nettet.

Det nye nå er digre kabler til Tyskland, England og andre store europeiske land. Plutselig kan man nå enkelt eksportere strøm ut av landet. Uten store effekttap. Land der strømmen kan selges mye dyrere. Tyskland nedlegger atomkraft og ønsker å basere seg på “ren” norsk energi. Så etterspørselen øker. ACER avtalen med EU gjør at Norge og store europeiske land nå er ett og samme energimarked. Med i utgangspunktet samme pris for alle land per kilowatt-time. Norske vassdragseiere får plugselig mye mer betalt for strømmen. Og den norske stat drar inn mye mer penger på avgifter.

ACER avtalen fungerer for norske forbrukere omtrent som en 10% skatteøkning.

Nå rundt jul 2021 skrives det stadig i avisen om nordmenn som ikke har råd til å holde huset varmt. Politikerne bruker skattebetalernes penger på gratis utleieleiligheter til seg selv (se ovenfor) mens alenemødre fryser seg gjennom vinteren. Stygge saker, egentlig.

NordLink kabelen Tyskland

Fra Statnett dot no. NordLink. New subsea interconnector between Norway and Germany. Facts about the project. Length: Over 500 km. Voltage: 525 kV. Capacity: 1 400 MW. Location:Between Tonstad/Ertsmyra in Sirdal municipality in Norway and Wilster in Schleswig-Holstein in Germany. Completion: Energy exchange started in December 2020 with a capacity of up to 1400 MW. Trial operation was completed in March 2021. Expected cost: 1,5-2 billion euros. Wikipedia Nordlink.

North Sea Link kabelen England

Wikipedia. The cable runs from Kvilldal, Suldal, in Norway, to Cambois near Blyth in England. The converter station is located near to the cable landfall in East Sleekburn and is connected to the National Grid at the Blyth substation. The cable is 730 kilometres (390 nautical miles) long, and has a capacity of 1,400 MW. The estimated cost of the project was euro 2 billion, and it became operational in 2021, as planned. Statnett. North Sea Link. New subsea interconnector between Norway and England. Facts about the prosject. Length: Approx. 700 km. Voltage: 525 kV. Capacity: 1 400 MW. Location: The cable is planned between Kvilldal in Norway and Blyth in the UK. Expected completion: 2021. Expected cost: 1,5-2 billion euros. Statnett om vannkraften i Nationen.

Sverige kaber

Fra Statnett 4. januar 2022. Bør vi fjerne prisforskjeller mellom nord og sør i Norge? Høsten og vinteren har vært preget av store prisforskjeller mellom Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge. Mange mener at kapasiteten burde være bedre, så overskudd i nord kan sendes sørover og gi lavere strømpriser her. Den store kraftflyten nord-sør i Norden har lenge gått gjennom Sverige, men i år har det vært kapasitetsbegrensninger både internt i Sverige og mellom Sverige og Norge. Det har gitt mindre flyt enn normalt. Gjennom Norge er det mer begrenset kapasitet, og denne typen nettutbygging er store og kostbare prosjekter som tar lang tid, og vi er alle med på å betale. De siste ti årene har kraftprisen vært noenlunde lik mellom sør og nord her i landet, og økt kapasitet tidligere ville ikke vært samfunnsmessig rasjonelt. Framover forventer vi at det fortsatt vil være lavere strømpriser i nord, og behovet for nettkapasitet øker. Derfor skal det også bygges flere nye linjer gjennom Trøndelag, til Vestlandet og inn mot Oslo. Det vil gi bedre overføringskapasitet gjennom Norge. Det er likevel ikke rasjonelt å bygge et nett som kan gi like priser over hele landet i enhver situasjon. Det vil bety flere inngrep i naturen og samfunnsmessig ulønnsomme investeringer. Til slutt kan vi ta med at dersom det hadde vært fri flyt av kraft mellom nord og sør akkurat nå ville ikke det betydd mye lavere priser i Sør-Norge. Det ville ført til at prisene i sør ville gå litt ned, mens prisene i nord ville gått mye opp. Det er også grunnen til at enkelte i nord mener Statnett IKKE skal bygge ut nettet mer. Kommentar: men å bygge til Tyskland og England er greit??

Sørnorge-Nordnorge kabler

Oppdatering 16. januar 2022. E24 Utenlandskablene er for små til å kunne påvirke prisene så mye som enkelte tror. Hvis det europeiske fornybarsamfunnet skal lykkes, må landene utveksle enda mer strøm. Det sier Statnett-sjefen. Hun mener også at såkalte hybridkabler må til dersom Norge vil satse stort på havvind. Midt i stormen står statlige Statnett som både har ansvaret for å drifte det sentrale strømnettet og å sikre strømforsyningen i Norge. Statnett står bak de to siste, omstridte kablene som er lagt over Nordsjøen og får halvparten av inntektene som kablene skaper. Samtidig er prisforskjellene internt i Norge nå veldig store. Kapasiteten på kraftlinjene mellom Midt- og Sør-Norge er for lav til å unngå det.

Inntektene fra kablene

Statnett står bak de to siste, omstridte kablene som er lagt over Nordsjøen og får halvparten av inntektene som kablene skaper.

Enron

Norske politikere har sannsynligvis hentet inspirasjon fra spillboken til Enron. Ingen husker 12 år tilbake til Pandemrik. Kanskje ikke å forvente at noen skal huske 22 år tilbake til rundt år 2000. Enron var et stort kraftfirma i USA med hovedsete i California. De eide gasskraftverk og andre typer kraftverk. De eide muligens også ledningsnett. De endte som et kynisk og kriminelt firma. I starten var de et mønsterfirma. De gjorde alt riktig og var en favoritt blant arbeidstakere og politikere. Så ble de vel kreative. De begynte med å spekulere i kraftprisen. De slo av kraftverk slik at det ble strømmangel. Blant annet sto sykehus plutselig uten strøm. Etterspørselen etter strøm økte med påfølgende økt pris. Da startet Enron opp kraftverket igjen. Enron er også kjent for å fikse regnskapene. De benyttet det verdensomspennende og vel ansette revisorfirmaet Andersen. Enrons regnskaper viste god inntjening og store verdier. Alt så bra ut for aksjonærene. Men revisorfirmaet hadde manipulert regnskapene. Det hele ble tilslutt avslørt. Enron ble slått konkurs. Flere i ledelsen fikk lange fengselsstraffer. Revisorfirmaet Andersen ble lagt ned. På denne tiden jobbet jeg i Andersen Consulting som IT konsulent. Et datterselskap av Andersen. I etterdønningene av denne skandalen byttet Andersen Consulting navn til Accenture. Det gamle navnet ble for belastende. Youtube Enron dokumentar, The smartest guys in the room.

Om strømmen

Oppdatering 26. des 2021. Her følger et fb innlegg fra Bård Ole Thorsen.

I verdenssammenheng produserer kun 6 land mer vannkraft enn Norge. Allikevel opplever vi at vi “mangler strøm” og dermed rekordhøy pris. Flere steder rapporteres det nå at prisen er 3 ganger så høy. Hvorfor er det slik? Velkommen til Bård Oles historietime.

Vannkraftproduksjon

Nedenfor har jeg hentet tall på vannkraftproduksjon fra wikipedia fra året 2014. Tallene er årsproduksjon på vannkraft fra 2014 vist i TWh (Terra watt timer), internasjonal måleenhet på mengde kraft, på folkemunne “strøm”.

  1. Kina: 1064
  2. Brazil: 393
  3. Canada: 392
  4. USA: 290
  5. Russland: 183
  6. India: 140
  7. Norge: 130
  8. Japan: 85
  9. Frankrike: 67
  10. Sverige: 66

Norge kommer på en meget fin 7. plass, kun forbigått av gigalandene i verden. Norge produserer mer strøm enn hele Afrika (som verdensdel) med sine 119 TWh. Hvis man har bygd ut potensialet på vannkraften her i landet, har Norge kunne produsert 206 TWh. Et ufattelig høyt tall som viser at vi ville ha forbigått Russland i vannkraftproduksjon.

Unikt for Norge er at vi produserer 98% av all strøm på vannkraft. Det vil si fornybar energi. Det er noen politikere som ønsker og endre at vannkraft ikke lenger er definert som fornybar energi. Men den saken lar vi nå ligge.

Tapping vannmagasin

Norge produserer ufattelig mye energi. Ren energi som sådan. Unik i verdenssammenheng. Vi har strøm mer enn nok. Vi lager så mye strøm at Norge, per dags dato, er det landet i Europa som eksporterer mest strøm. Vi HAR strøm til disse kalde vinterne, EGENTLIG. Men når vi selger strømmen på sommerstid (les tapper vannkildene som kan brukes på vinteren) til utlandet, så blir det underskudd her i Norge på vinterstid.

1900 Utbygging vannkraft og aluminium

Tidlig på 1900 tallet var den en voldsom utbygging av vannkraftverk rundt omkring i landet. Denne strømproduksjonen ble et knutepunkt i bygder og byer. Gjerne fordi industrien, eksempelvis aluminiumsproduksjonen, trengte mye strøm og det var naturlig å legge disse nært vannkraftverkene. Dette skapte mange arbeidsplasser. Befolkningen fikk både arbeidsplasser, men også billig strøm til sine hus for oppvarming etc. Sammenligner man seg med Sverige så er ikke de vant med å «fyre med strøm» som her i Norge. Dette fordi strøm var veldig dyrt i Sverige – kontra her i Norge hvor strøm var veldig billig.

Faktisk var det slik at strøm ble sett på som infrastruktur, på lik linje som vann, kloakk, renovasjon og veinett her i Norge. Strøm var noe alle måtte ha. Strøm var noe som folk måtte ha for at “hjulene” gikk rundt. Altså strøm var ikke noe noen skulle tjene penger på. Akkurat som at det nå er ingen som tjener på vannet som kommer i springen i våre hus. Det vi betaler knyttet til vann og kloakk er vedlikehold etc. Drikkevannet vårt er ikke på “anbud” eller solgt ut ifra etterspørsel.

Denne billige strømmen gjorde at, til tross for at lønningene i Norge var høye, var Norge som industriland konkurransedyktig allikevel, nettopp på grunn av den billige strømmen. Slik som når vi hentet ut for eksempel jernmalm i fjellene – så kunne vi foredle det her, for så å selge et produkt til våre kunder.

Slik var det frem til 1991. Strømmen som ble produsert, var «hele nasjonens eiendom».

1991 energilovene og Syse og Reiten

Utbyggingen hadde den norske befolkningen betalt dyrt for, gjennom skatteseddelen og gjennom kundeforhold (forbruk). Man kan si at strømproduksjonen i Norge ble bygd på dugnad for å skaffe et konkurransefortrinn.

I 1989 fikk vi en regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, med Jan Peder Syse (Høyre) i spissen. Da ble strømmen omgjort til en markedsvare gjennom at energilovene ble liberalisert. Eivind Reiten var olje- og energiminister (Senterpartiet) og betegnes som «far» til disse lovendringene.

Hva betydde denne lovendringen i praksis og hva har den å gjøre med dagens strømpriser?

Med lovendringen ble norsk kraftproduksjon «privatisert». Nå skulle strømmen som ble lagd selges etter best pris, slik som grandiosaen, snøskuffen eller de nye Nike joggeskoene. Prisen på strømmen skulle reguleres etter forespørsel. Det vil si, når man har høy etterspørsel, høy pris. Lav etterspørsel betyr lav pris, akkurat som snøskuffa. Den får man best pris på om vinteren og dårligst pris på om sommeren. Dette er logisk. Butikker ha lært seg dette og tilpasser sine varebeholdninger til etterspørsel, som for eksempel vinter/sommer etc.

Med denne lovendringen, fikk man også samme tankegang da det gjelder strømmen. Naturligvis. De som skal selge strøm vil tjene mest mulig penger, selvsagt. Men hva skjer for oss som forbrukere? Jo, vi må betale dyrt for strøm når vi trenger den mest, også er den billigst når vi trenger den minst. På denne måten ble «hele befolkningens vannkraft» frastjålet det norske folket. Strømmen ble dyr, industrien og arbeidsplassene ble flyttet til utlandet. Og med det begynte bygdene å dø ut.

1994 EØS

I 1994 ble Norge en del av EØS. Dermed ble EUs energidirektiv innlemmet i EØS-avtalen.

Etter at ulike direktiv er vedtatt i Stortinget, og innlemmet i EØS-avtalen er det ESA (EFTAs overvåkingsorgan) som påser om Norge oppfyller direktivene 100% og EUs sine lover. Om Norge ikke gjør det EØS-avtalen befaler kan Norge bli dømt av EFTA-domstolen.

2018 ACER

EU har opprettet et eget energibyrå, Acer, som Norge ble medlem av i 2018. EUs mål er et felles europeisk strømmarked. Dermed startet en massiv planlegging og utbygging av strømkabler til EU – utgifter som belastes norske kunder gjennom økt nettleie. Utbyggingen av for eksempel vindmøller er ikke strøm som vi i Norge utgangspunktet trenger. I tillegg bygges det nå ekstra strømnett til vindmøllene for at denne strømmen skal gå til husstandene i Norge.

Altså, den rene fornybare energien fra vannkraften selges til utlandet, mens den skitne ustabile vindkraften selges her, i tillegg til at vi må importere strøm fra kontinentet, som vi som befolkning må betale dyrt for.

Strømnettet som blir bygget nå i dag, er det du og jeg som må betale. Vi må altså betale en gang til for noe som våre forfedre betalte for oss i fortiden og som vi skulle nyte godt av i fremtiden. Norsk vannkraft koster 5 – 8 øre å produsere 1 kwh. Som kunde betaler du gjennomsnittlig 100 – 250 øre per kwh pluss nettleie. Dvs det er på 100 øre per kwh, er det 95 øre eller 2000% påslag på varen til deg som kunde.

Kilder:

  • Bergensia, the sustainable Gazette. Lies, damned lies, and statistics. Electricity prices in Norway.
  • NVE Norges Vassdrags og Energidirektorat. 1991: Den nye energiloven. Fra forvaltning til forretning.
  • Nasjonalbiblioteket. Oddvar Svendsen: Et felles gode. Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898-1998.
  • Wikipedia. Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver og fosser, til mekanisk arbeid på stedet eller oftest omformet til elektrisitet.

Øystein Stray Spetalen om strømmen

Nettavisen 10. september 2021. Spetalen i studio hos Stavrum. 10. september 2021. Intervju med investor Øystein Stray Spetalen i Nettavisen. Han snakker mye om strømmen. Og angir tall.

  • Norge produserer rundt 100 terra-watt-timer strøm fra vannkraft. Dette er omtrent det samme som vi bruker selv. (NB: tallet er omtrent det samme som Bård Ole oppgir ovenfor).
  • Norge produserer 10 ganger så mye fra olje og gass. Altså rundt 1000 terra-watt-timer. Dette eksporterer vi.

Jeg har sett disse tallene også andre steder. De er omtrent riktige.

Oppdatering 16. jan 2022. Magnus E. Marsdal, leder i Manifest Tankesmie. Nettavisen 7. jan 2022. Det importerte prissjokket på norsk vannkraft truer den industrielle ryggraden i norsk økonomi. Hvorfor snakker nesten ingen politikere om dét? Hva skal vi leve av etter olja? Konsulentvirksomhet?

Kinesisk kullkraftverk

Finansavisen. Publisert 29. des. 2021. Fyrer opp gigantisk kullkraftverk. Kina har fullført byggingen av et nytt gigantisk kullkraftverk ved Shanghaimiao-anlegget. Kraftverket er det første på 1.000 megawatt, og det største av sitt slag noen gang under konstruksjon i landet. Reuters.

Kommentar: hvor mye energi leverer dette kraftverket på ett år? Det står sikkert på 24 timer i døgnet. Ett år har 24 timer/dag * 365 dager =8640 timer. 1000 megawatt * 8640 timer = 8 640 000 megawatt-timer = 8.64 terrawatt-timer. Dette kullkraftverket produserer altså litt under 10% av Norges totale vannkraftenergi.

Finansavisen: En rapport av forskere fra China State Grid Corporation sa at sikkerhetsbekymringer knyttet til energi betyr at Kina sannsynligvis vil bygge så mye som 150 gigawatt (GW) ny kullkraftkapasitet i perioden 2021-2025, som bringer totalen til 1.230 GW.

Kommentar: Hvor mye er 1230 GW (gigaWatt)? 1230 gigawatt * 8640 timer = 10 627 200 gigawatt-timer = 10 627 terrawatt-timer. Altså 10 ganger så mye som Norges totale produksjon (både vannkraft og gass).

Hvis Kina skal bygge 150 gigawatt ny kullkraftkapasitet de neste 4 årene må de bygge 150 nye kullkraftverk av samme størrelse som det nevnt ovenfor. De må åpne et nytt slikt kullkraftverk omtrent hver 10. dag. Det hørtes veldig mye. Og det hørtes litt lite ut med 1000 megawatt på det nye kraftverket. Jeg ville trodd det var mer.

Debatten mars 2018

Mars 2018, Debatten på NRK. Acer og EU. Hvis jeg sier Acer og RME, sider du kanskje: OK, den debatten skal jeg i hvert fall ikke se! Men hva om jeg sier at Norge kan miste kontrollen over vannkraften, og at de skyhøye strømprisene vi har nå kan bli enda høyere? Da må du vel se Debatten? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang.

Nettselskapene skylder kundene penger

Tall Huseierne har hentet fra NVE viser at mange nettselskaper over flere år har krevd inn større inntekter fra forbrukerne enn hva de har hatt anledning til. Det betyr at nettselskapene skylder husholdningene til dels betydelige beløp. Beløpene kundene har til gode varierer. Landets største nettselskap, Elvia, skylder kundene sine i gjennomsnitt nærmere 1.300 kroner, mens enkelte selskaper har tatt inn 5.000 kroner for mye i nettleie over tid. – Det er totalt uakseptabelt at offentlig eide monopolvirksomheter år etter år har krevd inn mer i nettleie enn det de har anledning til, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne. Han peker også på at selskapene i liten grad har gjort opp for seg. – Enda verre er det at nettselskapene har unnlatt å gjøre opp med kundene sine og har latt være å betale tilbake det forbrukerne har betalt for mye, sier han.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *