Sommeren 2012 leste jeg boken The yeast syndrome av John Trowbridge og forsto jeg sannsynligvis hadde candida. Jeg fikk bekreftet dette da jeg tok tarmskylling på Tveitanklinikken og så at det kom ut ting som liknet på candida. Testet så positivt på allergi mot et avfallsstoff candida soppen lager. Det er vanlig å utvikle slik allergi når man har candida. Så gikk jeg på antisopp legemiddelet Fluconazol i noen uker og mange symptomer forsvant. Jeg ønsket å vite om man kunne visuelt se candida soppen i tarmen. Den 7. desember 2012 gjennomførte jeg en kolonoskopi undersøkelse på Volvat Majorstua.
Ofte tar man kolonoskopi ved mistanke om kreft i tykktarmen. Slik var det altså ikke med meg.
Jeg gjorde alt privat og betalte alt selv. Det kostet rundt 15 000 kroner såvidt jeg husker. Endoskopi er å undersøke innsiden av kroppen visuelt med kamera. Kolonoskopi er en visuell undersøkelse av tykktarmen med kamera. Man forbereder seg ved å tømme tarmen med et avføringsmiddel dagen i forveien og så faste inntil undersøkelsen. Selve undersøkelsen tar omtrent 10 minutter. Man ligger på siden på en benk og legen fører en slange inn i rumpa på deg. På tuppen av slangen er det kamera, lys, vannspyler, mulighet for å ta vevsprøve. På en skjerm ser man innsiden av tarmen. Jeg ba legen spesifikt å ta bilder underveis. Ellers gjør de ikke det. For meg er det viktig å dokumentere. Da får man så mye mer ut av undersøkelsen og det er lettere å gå tilbake til den senere. Man får tilbud om bedøvelse men jeg sier alltid nei takk til det. Av flere årsaker men kanskje viktigst fordi man reduserer muligheten til å oppdage om noe er i ferd med å gå galt. Undersøkelsen gjorde ikke vondt og er heller ikke spesielt ubehagelig.
Resultatet var at alt så normalt ut. Dette utelukker ikke candida fordi det er ofte ikke synlig på kolonoskopi. Det var heller ingen andre uregelmessigheter, eksempelvis kreft eller polypper (utvekster).
Kolonoskopi er imponerende teknologi. En innvending er at tarmen visualiseres i en unormal tilstand. Fordi man tømmer først tarmen med avføringsmiddel, faster, og så får et instrument av en viss størrelse opp der. Man kan tenke seg at disse forberedelsene kan endre tilstanden i tarmen slik at ting som vanligvis er der ikke er der under undersøkelsen. Eksempelvis parasitter (som jeg skriver mye om). Undersøkelsen i seg selv påvirker landskapet. Et velkjent problem ved målinger.
Jeg endte opp med 5 bilder. De ble tatt på tilbakeveien – altså når undersøkelsen stort sett var ferdig og endoskopet skulle ut av kroppen. Derfor er første bildet innerst, av tynntarmen.
Tykktarmen
Kolonoskopi går på tykktarmen. Kameraet føres inn nedenifra.
Milt og lymfesystem
Jeg var ikke klar over at milten (spleen) lå rett over tykktarmen der den går fra transvers til nedstigende. Milten er del av lymfesystemet. Det er også lymfeknutene. Lymfeknutene er som små nyrer.
