I september 1991 i Øtzal Alpene fant et fjellklatrer par en mummifisert levning av en mann. Mannen hadde ligget der i rundt 5300 år. Det vil si siden kobberalderen. Epoken man hadde kobber men enda ikke jern. Han er nå kjent som Øtsi. Hud, vev, klesdrakt, våpen var godt bevart. Funnet gir unik informasjon om kulturen han levde i.
Øtsi og dagens helseproblemer
Dagens helseproblemer er ofte forårsaket av moderne livsstil. Mange søker derfor tilbake til slik man levde før. Oppfatninger om hvordan man levde før kastes rundt uten dokumentasjon. Eksempelvis “før spiste de aldri frokost fordi de hadde ikke kjøleskap, de måtte ut å sanke/fange maten om morgenen før de kunne spise”. Med konklusjon det er sunnest å heller ikke idag spise frokost. Men vet vi egentlig at de ikke spiste frokost før? Kanskje hadde de andre måter å konservere mat. Øtsi kan gi innsikt i slike spørsmål.
Tidsbetraktninger
Øtsi vandret på jorden før pyramidene i Egypt ble bygd (4500 år siden). Og før Abraham, opphavsmannen til Jødene, Jødedommen og Kristendommen, levde (1996 BC-1821 BC ifølge biography dot yourdictionary dot com).
Øtzi ble funnet høsten 1991. Jeg var akkurat fylt 19 og var rett ut av videregående. Dette halve året var jeg i San Diego sør i California, USA. Jeg gikk på SDSU (San Diego State University), lærte engelsk og tok også faget Criminal Justice Administration. Jeg kan såvidt huske Øtzi saken.
Kopperalderen
Øtsi hadde en kopperøks med seg. Kopperalderen. The Chalcolithic period. Copper predominated in metalworking technology. Hence it was the period before it was discovered that adding tin to copper would create bronze, a metal alloy harder and stronger than either component. The transition from Copper Age to Bronze Age in Europe occurred between the late 5th and the late 3rd millennia BC.
Helse
Det viste seg at Øtsi ikke hadde spesielt god helse. Han hadde slitasje i en del ledd i kroppen. Han hadde en parasitt infeksjon. Og høy kolesterol. Dette siste var genetisk. Tannhelsen?
Tatoveringer
Øtsi hadde mystiske tatoveringer. De var enkel streker. Oftest 3 paralelle streker over eller ved siden av hverandre. Det var også et kors. Ofte plassert ved ledd der det var slitasje. En hypotese er at tatoveringene hadde en helsemessig funksjon. Kanskje en form for terapi. Eller en måte å angi steder for smerte.
Jeg hørte et foredrag med Klinghardt for noen få uker siden. Han sa at en kirurg hadde fått en pasient med brudd på ett av stedene der Øtsi hadde tatovering. Kirurgen tegnet tatoveringen på pasientens hud før han la på gips. Bruddet helet på 10 dager. Vanligvis tok det 30 dager. Så det gikk mye fortere enn vanlig.
Forskningsprosjekt
Øtsi ble funnet i Alpene av østerriske fjellklatrere, på grensen mellom Østerrike og Italia. Det viste seg at funnet var 300 meter inn på italiensk land. Dette førte til en rettslig konflikt. Det hele endte med at Østerrike beholdt Øtsi i 3 år for forskningsøymed. Deretter ble Øtsi fraktet permanent til Italia. Her pågår fortsatt Øtsi forskningsprosjekter.
