Antiparasittisk kyllingsuppe

Parasitter hos mennesker er ikke godt kjent her til lands. Kanskje burde vi gjøre som våre husdyr. Ta en antiparasitt kur en gang i året.

I varmere strøk som Afrika og Sør Amerika er parasitter hos mennesker et velkjent helseproblem. I USA er det etterhvert endel leger som begynner å forstå at dette er relevant der også. Denne innsikten har ikke kommet hit enda.

Formål

Målet med et antiparasitt program er rett og slett å ta knekken på så mye parasitter og parasittegg som mulig. Og få det ut av kroppen.

Naturlig antiparasittkur

Det finnes mange metoder for å ta knekken på parasitter. Blant annet antiparasittiske medisiner som Vermox (virkestoff Mebendazole, det er denne norske leger skriver ut) og Ivermectin. Min erfaring er at naturlige kurer uten medisinbruk både fungerer best og gir færre (ingen) negative bivirkninger. Man spiser antiparasitt mat, antiparasitt urte kosttilskudd samt tar behandlinger som lever-galleblære flush og kaffe enema. Kanskje vil man også gjøre tiltak som stimulerer immunsystemet. I denne posten skal vi se på en meget effektiv antiparasittisk kyllingsuppe. I mine siste parasittkurer har jeg brukt denne samt antiparasittiske urter og noen behandlinger. Dette tilsammen er krutt.

Oppskriftens opprinnelse

Jeg lærte den opprinnelige versjonen av suppen av min venninne Marianne. Hun lager den uten kylling.

I USA sier man “make grandmothers chickensoup” dersom noen føler seg litt dårlig. Dette stemmer ofte. En god varm kyllingsuppe styrker immunsystemet og kan helbrede mye.

Virkemåte

Jeg liker å ha med kyllingskrog (eventuelt hel kylling) fordi den fungerer da som et fullverdig måltid og man behøver ikke spise noe mer enn suppen for å bli mett. Det er et poeng fordi annen mat er mat for parasitter og vil svekke effekten. Smaken er også bedre. God smak gir bedre fordøyelse. Noe som igjen styrker den antiparasittiske virkningen. Klinghardt sier at parasitter lever av maten vi fordøyer. Jeg tror dette stemmer.

Fra kyllingskrog får suppen kollagen og andre næringsrike stoffer. Dette kalles også broth eller bonebroth, på norsk kraftbein. Min erfaring er at dette har en svakt antiparasittiske virkning. Enten i seg selv eller fordi det har en immunstyrkende virkning. Eller kanskje begge deler. Det demper også en smak som kan være sterk om man har i mye urter.

En haug med potente ferske urter gir sterk antiparasittisk virkning. I væskeform er virkningen der selv om ikke fordøyelsen er på topp.

Litt ekstra grønnsaker er også ok. Det bidrar til smak og til at suppen blir et fullverdig måltid der man ikke behøver spise noe annet. Man bør ikke ha i rotgrønnsaker og andre karbotunge grønnsaker som kan fungere som parasittmat. Dette vil redusere effekten av suppen.

Man lager en stor porsjon som varer nesten en uke. Det er et poeng å spise av suppen hver dag for å ta knekken på parasittene. Gjerne flere ganger om dagen. Jeg spiser vanligvis 2 måtider per dag og spiser av suppen til minst ett av de. Parasitter er mest aktive om natten. Tar man denne suppen som dagens siste måltid blir effekten ekstra god.

Se egne bloggposter for bilder av virkningen.

Oppskrift

Alle ingredienser skal være økologiske (såvidt det er mulig). Urtene skal ikke være visne fordi da har de redusert virkning. Jo ferskere urter, jo mer potente. Suppen skal ha mye urter, men også mye væske. Omtrent halvparten av suppeporsjonene skal være i ren væskeform. Denne delen av suppen har best antiparasittisk virkning. Den siste halvparten er væske pluss kylling, urter, grønnsaker.

Ingredienser:

  • Kyllingskrog (eller hel kylling).
  • Eplecidereddik (eller annen eddik).
  • Fersk økologisk hvitløk, chili, ingefær, gurkemeie.
  • Litt grønnsaker, eksempelvis purre eller løk eller stangselleri
  • Ta gjerne med litt tang (kelp)
  • Pepper, økologisk, hel eller malt, kan man ta med

Ta en stor kasserolle. Min LeCreusset broth gryte på 10 liter fungerer veldig bra. Ha oppi noen økologiske kyllingskrog. Meny har ofte Holte øko kyllingskrog. Eventuelt man kan bruke en hel kylling. Bare skrog er både bedre og billigere. Ha i et par centimeter med vann. Deretter hell en dose økologisk eplecider eddik over kyllingen. Dette hjelper med å få ut kollagenet. La dette stå og trekke mens du begynner på hovedjobben. Som er å skrelle hvitløk. Vi skal ha oppi en solid dose fersk hvitløk fedd. Deretter er det å kutte i skiver fersk chili (ta gjerne med frøene, behøver ikke ta de ut), fersk ingefær (ginger) og fersk gurkemeie (turmeric). Alt skal oppi. Fyll vann i gryta til den er nesten full. Sett på komfyr og kok opp. Sett på putring i 24 timer. Man kan fint spise av suppen etter bare noen få timer. Etter 24 timer eller deromkring er kyllingskrogene blitt myke og kan spises.

Jeg pleier å ha den stående på komfyren i nesten en uke. Jeg slår av varmen om kvelden og setter komfyren på 1 neste morgen så den kommer igang igjen. Og så spiser jeg av den hver dag til det er tomt. Suppen kan spises som flytende føde uten grønnsakene. Eksempelvis som en forrett til et måltid. Tar man med kylling og grønnsaker blir det et fullverdig måltid. Bruker man den som forrett kan man inkludere rå hvitløk i hovedmåltidet slik at hovedmåltidet ikke ødelegger for mye av virkningen.

Jeg merker godt at suppen hjelper med å få ut parasitter. Etter bare en dag eller to begynner det å komme parasitter i avføringen.

antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde02-20220729_071320
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde02-20220729_071320
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde03-20220902_082620
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde03-20220902_082620
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde04-20220902_082629
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde04-20220902_082629
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde05-20220902_085746
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde05-20220902_085746
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde06-20220902_091824
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde06-20220902_091824
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde07-20220902_112243
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde07-20220902_112243
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde08-20220902_112303
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde08-20220902_112303
antiparasittisk-kyllingsuppe-bilde10-20220912_102538-det-store-treet
Det store treet 20220912_102538.

Bioingeniør på OsloMet

Jeg har begynt på Bioingeniør studiet på OsloMet.

Siden jeg ble syk rundt 2008 har jeg brukt mye tid på å lese bøkene selv, eksperimentere med terapier og på andre måter finne min vei tilbake til helse. Det er en bra måte å lære på. Men det er også bra å gå på skole. August 2022 begynte jeg på Bioingeniør på OsloMet. Et studie innen helsefag. Man kan få jobb på sykehus og andre laboratorier. Det viktigste bioingeniører gjør er å ta blodprøver og andre prøver, og analysere disse på lab. Altså diagnostikk.

Ukultur på Oslomet. Ukultur på OsloMet del2.

Min motivasjon

Fra før er jeg sivilingeniør fra NTH/NTNU innen Marinteknikk. Hvorfor mer studier? Primært for å lære mer som kan hjelpe egen helse. Kanskje kan det brukes til andre ting også. Veien blir litt til mens man går. Jeg er interessert i både blodprøvetaking, diagnostikk og mye annet. I tillegg synes jeg det er gøy å gå på skole. På NTH var jeg suveren nr 1 i mitt kull og fikk to stipender.

På bloggens forside skriver jeg at norsk helsevesen ikke fungerer. Hvorfor studere noe som ikke fungerer? Helsevesenet fungerer ikke fordi det lener seg for tungt på teknologi. Sannsynligvis i bunn og grunn av politiske og økonomiske årsaker. Teknologi anvendt riktig fungerer. Eksempelvis til akutthjelp. Men ikke så mye for kroniske sykdommmer. Alt til sitt bruk.

Et annet poeng er at Norge har gratis utdannelse. Eller egentlig, finansiert av skattebetalerne.

Oslomet historikk

I 2018 byttet Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) navn til OsloMet og ble et universitet. Skolen ligger rett nedenfor Bislett stadion midt i Oslo. Jeg bodde 12 år på Majorstua, få 100 meter fra skolen. Jeg har passert campus området i Pilestredet utallige ganger men aldri gått inn. Et litt ukjent område midt i byen. Jeg har alltid tenkt på det som et sted som utdanner sykepleiere. Det skulle vise seg å stemme.

På facebook ble jeg for noen år siden eksponert for den ivrige debattanten Lars Gule. Han ble på 70 tallet dømt for terrorforsøk mot Israel (ukebladet NÅ nr 20 21/5-77). Idag jobber han i en forskerstilling på OsloMet. På fb skriver han ofte relativt lange innlegg, primært om Palestina saken, men også om andre ting. Det er interessant å lese. Med et aktivt kommentarfelt. Vi ble fb venner. Jeg er uenig i 80% av det han skriver. Men alltid interessant å lese motargumentene. På miljøområdet finner vi hverandre. Vi er begge er miljøvernere.

Den første dagen

Området ligger i en bakke og består av omtrent 12 store bygninger som omkranser en bred alle som munner ut i et torg på toppen. Rundt 20 000 studenter går her.

Bygningene er rundt 90 år gamle i rød teglstein (murstein) med mange vakre detaljer. Runde vinduer, murstein lagt i dekorative mønstre, dører med buer, med mer. Solid og vakkert på samme tid. Midt i allen går Bislettbekken. Så fint og bra energi. Det er store vakre steiner, skulpturer, noen store trær.

De fleste utdannelsene på skolen er for tradisjonelle kvinneyrker som sykepleier, bioingeniør, lærer. Det er også mannsdominerte studier som byggingeniør. Det er anslagsvis 70% ikkeetniske studenter og 30% etnisk norske. Fordelingen jenter-gutter er også omtrent 70-30. På mitt studie er vi nærmere 90% jenter. De fleste er 19 år! Jeg er 50.

bioingenior-paa-oslomet-11-studentleg-20221104_081556

Et politisk korrekt sted

Universitetet har kastet seg på endel populærpolitiske bølger. Mest synlig er Pride. En bevegelse som arbeider for de homofiles sak. Torget er dekorert i Pride fargene. Det dukker opp Pridefarger og andre påminnelser stadig vekk.

Jeg har aldri hatt så mye imot homofile. En av de beste filmene jeg noen gang har sett er Brokeback Mountain. Med Keith Ledger og Jack Gyllenhaal. En homofilm. Eller egentlig, en film om outsidere.

Pride fikk jeg litt imot da parade arrangementet ble utvidet fra en helg til en hel måned. Det siste halve året fikk jeg mer imot da barn absolutt skulle med i togene. Definitivt ikke barnevennlig. Mye unormalt her. Jeg synes den stadige uttrykte støtten til de homofiles sak ofte blir malplassert. På kjøpesentre, universiteter osv. Med fare for at eksponeringen virker mot sin hensikt. Mange homofile ønsker sikkert helst å bare leve i fred istedenfor at legningen deres til enhver tid skal trykkes opp i ansiktet på resten av befolkningen. Mange opplever det som en provokasjon. Det er mange viktige saker der ute. Eksempelvis miljøvern og kvinners kår i islam. To saker som har relevans til universitetets formål der det er endel teknologifag og mange kvinnelige muslimske studenter. OsloMet har fått oppheng på homosaken.

Oppdatering 24. august 2023. Interessant A-magasinet artikkel 22. aug 2023 om den historiske koplingen mellom homobevegelsen i Norge og pedofile grupper. Da pedofile ble tatt inn i varmen. Stikkord: Det Norske forbundet av 1948, DNF, Kim Friele, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, LLH, Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Artikkelen dokumenterer at DNF dannet en egen undergruppe for pedofile. Videre påstås det at idag ville homobevegelsen aldri, aldri støttet seksualisering av barn. Samtidig som de jobber hardt for at barn skal med i Pride. Ikke bra.

Da OsloMet byttet navn fikk de samtidig ny logo. Den er flittig brukt på campusen. Som en grafittitag. Den er lett gjenkjennbar. Den er litt for moderne for meg i forhold til de gamle vakre bygningene den plasseres på.

bioingenior-paa-oslomet-02-egen-prideversjon-av-oslomet-logoen-20221111_113326

Alle bygningene fikk også nye navn og ble oppkalt etter foregangskvinner i norsk historie. I hver bygning er det en plakett med bilde av respektive person med kort forklaring om liv og virke. Veldig interessant å lese. Norsk historie har mange sterke kvinner som satte spor. Mange av de arbeidet med barn. Den viktigste jobben av alle. Mange var erklærte feminister.

OsloMet forsøker litt for hardt å være det mest politisk korrekte stedet i landet.

Fagene

Det første semesteret hadde vi to store fag (eller emner, som det nå kalles), Kjemi og Anatomi-Fysiologi. Begge hadde et omfattende og bra pensum, bra lærerer, bra forelesninger, omfattende eksamen og mye å lære for den interesserte student. Begge fagene hadde en teoridel og en praktisk del.

Vi hadde også to mindre fag. Ett om helsearbeider etikk. Meget nyttig. Blant annet om taushetsplikten. Og ett om hvordan medisinsk forskning omsettes til klinisk behandling (klinisk, altså noe som skjer på klinikken, sykehuset). Her var det endel rart både for og imot den frie tanke og tale.

Kjemilab

Et spennende kurs. Blant annet en elektrokjemi dag.

bioingenior-paa-oslomet-13-kjemilab-galvanisk-element-oksidasjon-reduksjon-20230109_123911
bioingenior-paa-oslomet-07-kjemilab-galvanisk-element-oksidasjon-reduksjon-20221101_112850
bioingenior-paa-oslomet-12-kjemilab-galvanisk-element-oksidasjon-reduksjon-20230109_124036

Den galvaniske cellen omdanner kjemisk energi til elektrisk energi, og er oppkalt etter Luigi Galvani.

bioingenior-paa-oslomet-14-kjemilab-anode-current-enters-electrons-leave-20230422
Strømmen går mot anoden, elektronene forlater anoden. Wikipedia.

Sykehuspraksis

Iløpet av semesteret jobbet vi 2 dager på sykehus. Her tok vi blodprøver slik bioingeniører gjør. En veldig spennende erfaring.

Luktkonflikt

Som jeg skriver om på denne bloggen var jeg ganske syk rundt 2010. Jeg kunne ikke bo i byen fordi jeg ble følsom for elektromagnetisk stråling. Jeg måtte selv finne ut hvordan komme meg på beina og det medførte en røff livsstil. Jeg vil tro ganske forskjellig fra den gjennomsnittlige medstudent. Etter et par måneder varslet noen studieledelsen om at jeg luktet vondt. Dette utviklet seg til en konflikt som nå er pågående. Mer om dette i et annet blogginnlegg. Hele greia har så dårlig energi at det er best å separere ut i et eget innlegg for å hindre kontaminering.

Medstudentene

I klassen er det så mange pene, smarte, hardt arbeidende og bra jenter og damer. Kvinner har helbredende egenskaper bare i form av å være kvinne. Når vi har lab stiller vi alle i hvitt sykehustøy. Plutselig sitter man midt blant 50 sykepleiere. Helbredende i seg selv. Vi gutta er en liten gjeng som innimellom tar en fot i bakken og utveksler litt tanker og erfaringer. Vi passer på hverandre.

Bioingeniøren og helse

Vi lever i tider der man har utrolig mye ny, avansert helseteknologi. Mer og mer blir tilgjengelig også for den interesserte privatperson. Samtidig glemmer mange alle livsstilsreglene man har erfart gjennom 100 og 1000vis av år. Eksempelvis viktigheten av å oppholde seg utendørs og få det naturlige dagslyset som synkroniserer vår døgnrytme. Min måte er å ta det beste fra begge epoker. Ta gjerne avanserte helseundersøkelser (så lenge de ikke samtidig er helseskadelige). Men pass også på å være utendørs, jobbe fysisk, spise ren mat, osv. Bioingeniøren utdannes til å håndtere det nyeste av avansert helseteknologi. Det er nyttig.

Den egentlige legen

På sykehuset er bioingeniøren nederst på rangstigen, etter legen og sykepleieren. Men ofte er det bioingeniøren som er den “egentlige legen”. Norske leger har i stor grad redusert sin egen rolle i det at de ofte dropper å ta en seriøs sykehistorie, og stort sett alltid dropper en manuell undersøkelse av pasienten. De vil bare basere seg på labresultater, vanligvis blodprøve. Det betyr at labresultatene bestemmer diagnosen, og dermed også “behandlingen” (leger vil bare skriver ut symptomdempende resepter og aldri forsøker å gjøre noe med årsaken til lidelser). Det er bioingeniøren som står for labarbeidet. Dermed er det ofte bioingeniøren som er den egentlige legen.

På bioingeniør studiet har vi endel av de samme fagene som på legestudiet. Eksempelvis kjemi og fysiologi-anatomi. Å komme inn på legestudiet i Norge krever ekstremt gode karakterer. Men når man først er inne har studiet flere steder i landet ikke karakterer, alt er bestått-ikkebestått. Merkelig system. På OsloMet bioingeniøren har vi karakter i de fleste fag. Og det er bra, jeg hadde ikke giddet gå der om det ikke var karakterer. Det er åpenbart motiverende for studentene, og det kan brukes til å skille gode fra de som ikke er så motiverte og seriøse. Muligens lærer bioingeniører endel legefag bedre enn legene selv.

Anna Sethne

En viktig foregangskvinnene i norsk historie er Anna Sethne (1871-1961). Anna Sethnes hus på OsloMet. Hun var en banebryter for nye pedagogiske metoder i folkeskolen. Hun ønsket å frigjøre barnas skapende krefter ved å bygge på deres naturlige interesser, og hun var en ivrig talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken. Hun mente “learning by doing” var viktig (her er jeg helt enig). Hun var inspirert av Maria Montessori (1870-1950) og introduserte heimstadlære (hjemstedslære, heimbygdskunnskap, tysk Heimatkunde) som et sentralt fag i norsk skole i samsvar med pedagogiske ideer fra den italienske Montessoriskolen. Hun var motstander av fellesklasser for gutter og jenter. Rudolf Steiner (1861-1925) levde også på denne tiden og mange av disse ideene er å finne i Steinerskolen idag.

bioingenior-paa-oslomet-04-anna-sethne-1872-1961-laerer-rektor-fagforeningsleder-20221021_074001

Jeg bor for tiden på et småbruk på Aurskog. Før meg bodde her 4 kvinner i flere generasjoner. Alle het Anna! Anna er den latinske varianten av greske Avva og jødiske Hannah. Navnet betyr vakker. Som mange andre navn har Anna en kristen tilknytning. Moren til Jomfru Maria heter Sankt Anne. (Wikipedia Anna_(name) og Saint_Anne).

bioingenior-paa-oslomet-08-anna-sethne-byste-20221107_132545
bioingenior-paa-oslomet-09-anna-sethne-byste-beskrivelse-20221107_132506

Flere foregangskvinner

bioingenior-paa-oslomet-06-natalie-rogoff-ramsoy-1924-2002-sosiolog-20221021_073425
bioingenior-paa-oslomet-05-gerd-wang-1908-1975-biblotekar-pedagog-20221031_172459
bioingenior-paa-oslomet-03-margrethe-munthe-1860-1931-pedagog-forfatter-20221017_080448

Et IT drevet universitet

Oppdatering 4. mars 2023. I Norge har vi vært raske med å innføre omfattende IT systemer i skolen. Uten at noen helt vet om dette gagner læring eller ikke. Oslomet har også kastet seg på denne bølgen.

Mer IT er ikke nødvendigvis bedre

Da jeg studerte på ordentlig, 1993-1998 siving på Marintek NTH/NTNU og MIT, var det ingen som hadde mobiltelefon fordi små mobiler var enda ikke funnet opp. Det fantes tekstbasert email men det var lite brukt. Det var akkurat begynt å komme grafiske (tekst, bilde) html internettsider. Netscape var den eneste browseren. Bill Gates trodde internett ikke kom til å slå an (skiftet mening etter ett år eller så og lagde Internet Explorer). Vi programmerte i Pascal og Fortran. Vi hadde Latex. Java var ikke oppfunnet. Det var omtrent 8 år før Google og Amazon. Alta Vista var den eneste søkemotoren. Det var rett før internettforretningenes boom/bust rundt år 2001. Vi lærte ved å gå på forelesninger, lese læreboken, gjøre oppgaver. Jeg syntes det var utrolig spennede å lære der og utdannelsen derfra sitter i ryggmargen min 25 år etter og vil gjøre det for resten av mitt liv. Høsten 1998 begynte jeg i IT selskapet Andersen Consulting (Accenture) og har siden jobbet innen IT. Jeg kjenner mye IT historikk fordi det er selvopplevd. I tillegg har jeg lest IT bøker fra før min tid.

Mye har endret seg på disse 25 årene. På Oslomet er det et sykt omfattende datasystem. Det er omtrent obligatorisk at alle studenter til enhver tid skal være koplet opp med mobiltelefonen for å få email og andre typer henvendelser om smått og stort. Underveis legges det ut videoer man må se og annet faglig stoff. Det er ingen fast timeplan der man har forelesning i fag X hver mandag mellom 8 og 10 på rom Y. Alle uker er forskjellige og IT systemet holder deg oppdatert om dette. Det er egentlig et helt sjanseløst system fordi man bruker så mye tid på å lete i datasystemet etter youtube videolinker og annet og om hvor man til enhver tid skal møte opp. Man kunne hatt et helt enkelt datasystem for opplasting av faglig stoff. I tillegg til en god gammeldags lærebok. Og faste dager/tider/forelesningssaler hver eneste uke. Et mye mer effektivt system og bedre for læring og mindre stress.

Den norske staten skal være verdensmester på data og tror at dette er måten å gjøre det på. Endel datateknologi er bra. Men ikke alt.

Miljøvernaspekt

På Oslomet møter alle opp med mer eller mindre ny mobil og laptop. Det er åpenbart mer forurensende å ha så mye utstyr istedenfor bare kladdebok og penn. Jeg har en Lenovo ThinkPad laptop (Win10) omtrent 10 år gammel kjøpt på finn.no og en Samsung Galaxy S3 mobiltelefon (Android 4.1) som også er 10 år. Begge deler fungerer fortsatt utmerket. Bortsett fra noen applikasjoner som ikke lengre kan installeres, blant annet DnB Vipps. Jeg lurte på om dette ville fungere på OsloMet eller om jeg måtte kjøpe ny mobil for i det hele tatt å kunne gå der. Det gikk akkurat. Man må ha en 2 faktor autentisering mobilapp Microsoft Authenticator. Siste versjon støttet ikke min mobil. Jeg installerte manuelt en gammel versjon. Det fungerer.

Googlebasert “læring”

Hos endel av medstudentene er det en tendens til å tro at å kunne søke på noe på google og så lese fra den øverste siden er det samme som å lære noe. På Oslomet får vi innprentet gruppearbeidets herligheter. Jeg synes det er superspennende å diskutere i en gruppe. Men det er ikke spennende å slenge ut noen tanker og så er det en som søker på google og leser opp “fasiten” og så var vi ferdig med den diskusjonen. Det er ikke det samme som å lære. Og det er ikke kritisk tenkning. Man lurer seg selv fordi på eksamen kan du ikke sitte med mobilen. Og ikke minst, det hindrer forståelse. Vi går på universitetet nettopp for å unngå denne type fragmentert usammenhengende informasjon men heller sammenstille informasjon (forstå hvordan ting henger sammen) og få forståelse. Og evne til å resonnere.

Eksamen på data

Også eksamen gjennomføres på en data. Det er multiple choice og skriveoppgaver. Det er også en mulighet for å lage tegninger. Dette skjer for hånd på et kladdeark. For å kunne levere inn en tegning med besvarelsen må denne vissnok scannes inn. Det siste kvarteret på eksamen har man ofte dårlig tid og ikke tid til å scanne. Så i realiteten faller muligheten til å tegne figurer bort. Det er synd og ikke bra for læring.

På vår første eksamen, i Kjemi desember 2022, krasjet eksamens programvaren. Vi måtte sitte igjen i eksamenslokalet i over en time mens besvarelsesfilene ble samlet inn manuelt (til en usb stick) fra hver datamaskin. Alle fikk tilbud om å ta eksamen på nytt.

På neste eksamen, Anatomi-Fysiologi desember 2022, møtte jeg opp i eksamenslokalet. Men fikk ikke logget inn på eksamensprogramvaren. OsloMet hadde bestemt at jeg ikke fikk ta eksamen pga nevnte luktproblem. Uten å innformere meg om dette på forhånd. Jeg måtte høre med en eksamensvakt, som ringte OsloMet fakultets “ledelsen”. Jeg måtte rett og slett forlate eksamenslokalene uten å få avlegge eksamen. En dag eller to etterpå fikk jeg et vedtaksbrev i posten fra OsloMet om at jeg ikke fikk avlegge eksamen. Det var til lite hjelp da.

Neste eksamen var i Mikrobiologi, februar 2023. Programvareselskapet hadde innført en sinnssyk teksteditor der det hele tiden var autocompleter man ikke ønsket. Så man måtte sitte å bale med dette. Håpløst. Hva er så galt med å skrive for hånd på papirark?

Oppdatering 23. mai 2023. VG 22. mai 2023. Malin frykter eksamenstrøbbel koster henne drømmestudiet. Først fikk Malin Utne (31) beskjed om utvidet eksamenstid, så kom kontrabeskjeden. 31-åringen går på Sonans, og tar opp flere fag for å komme inn på sykepleierstudiet i Oslo. Hun forteller at svært mange av elevene som skulle ta norsk eksamen skriftlig på Vallhall Arena i Oslo ikke fikk logget inn, og heller ikke fikk klar beskjed om hva som var galt.

VG 23. mai 2023. Det var under vårens største eksamensdag at systemene krasjet mandag. Totalt var det over 70.000 kandidater på ungdomsskolen og videregående som skulle ta den avgjørende prøven da. Av 48.000 videregående elever, fikk 16.000 logget seg inn ved oppstart.

Blodprøvetaking

Oppdatering 16. mars 2023. Hudkontakt og berøring er så viktig. Både for liten og stor. Jeg er super sensitiv for dette og merker det når jeg tar blodprøver. Mange som jobber i helsevesenet får sikkert en egen helsegevinst av dette siden de hele tiden kommer i hudkontakt med andre.

Oppsummering

Jeg har alltid likt å gå på skole. Synes det er spennende å lære nye ting. Å gå Bioingeniør på OsloMet er intet unntak. Det er et privilegie å kunne møte opp der, treffe medstudentene, treffe en dyktig lærer og høre han/henne foredra om et emne vedkommende kan godt, og forsøke å forstå så mye som mulig der og da. Hele opplevelsen er et kick. Samme med eksamen. Det er ordentlige fag og vi lærer mye her. Det tar kun 3 år å bli bachelor i Bioingeniør. Etter det kan man søke på mange spennende jobber.

bioingenior-paa-oslomet-10-kvinne-skulptur-20221117_142632