I forhold til folketallet er det i Norge et stort offentlig apparat. Man lurer innimellom på om det er flere kontrollører enn kontrollobjekter. Systemet er lukket. Det er eksempelvis mange NAV historier, en stat i staten med titusener av ansatte, om hvor umulig det er å kontakte noen der. Alt kontakt skal skje over digitale eller papirbaserte skjemaer til et “postmottak” der svarfristen ofte er lang. Dersom den overholdes.
Offentlighetsloven
Et middel for borgerne til å holde kontroll med det offentlige er “Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd”. Med andre ord Offentlighetsloven. Loven gir borgerne en begrenset rett til innsyn i offentlig forvaltning i form av saksdokumenter. Både skrevet av staten, og sendt til staten. En sak kan inneholde mange dokumenter, både utgående og inngående.
Hovedregel, paragraf 3
“Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.”
Kapittel 3 Unntak fra innsynsretten
Staten har bevilget seg selv endel unntak fra innsynsretten.
Hovedregel om gratis innsyn, paragraf 8
“Organet kan berre krevje betaling for innsyn etter denne lova dersom det har heimel i forskrift etter andre eller tredje ledd.”
I Norge finansieres offentlige organer fra budsjetter finanisert av skattebetalernes penger. Når den samme skattebetaleren henvender seg til et offentlig kontor for en eller annen offentlig tjeneste får han ofte også en faktura fra samme kontor. I Norge klarer altså det offentlige ofte å finansiere seg selv to ganger på skattebetalernes regning. Offentlighetslovens paragraf 8 gir en viss beskyttelse for dette.
Forvaltningsloven
En lov som setter krav til offentlig forvaltning. Eksempelvis svarfrister, informasjonplikt, ankemuligheter. Ofte vil man bruke både Offentlighetsloven og Forvaltningsloven ved innsynsforespørsler.
Innsyn via email
Man kan sende email direkte til gjeldende forvaltningsorgan og be om innsyn i ett eller flere saksdokumenter.
Helsetilsynet
Jeg testet dette selv i oktober 2022 ved å sende email til Helsetilsynet og be om innsyn i en bestemt sak. Det fungerte bra. Jeg fikk svar. Jeg fikk et begrenset innsyn i etterspurte dokument. Endel informasjon var sladdet.
Hvordan ble sladdingen hjemlet? Dokumentet inneholdt informasjon om en persons personlige forhold. Ifølge Forvaltningsloven er slik informasjon taushetsbelagt. Ifølge Offentlighetsloven er slik informasjon unntatt fra offentlig innsyn. Noe som jo er logisk.
- For det første: dokumentet inneholder taushetsbelagt informasjon ifølge Forvaltningsloven paragraf 13 Taushetsplikt. “Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold. 2. Tekniske innretning, fremgangsmåter etc.”
- Deretter: ifølge Offentlighetsloven Kapittel 3. Unntak frå innsynsretten, Paragraf 13 Opplysningar som er underlagde teieplikt. Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Innsyn via tjenesten eInnsyn
Den elektroniske tjenesten einnsyn.no gjør det tilsynelatende lettere og mindre arbeidskrevende for en borger å gå staten etter i sømmene. Her kan man hjemmefra, over internett, søke opp endel offentlige dokumenter og bestille innsyn. Man får svar fra gjeldende Departement, Direktorat e.l. på email.
De skriver selv: Velkommen til eInnsyn. Leter du etter et offentlig dokument eller en postjournal? Du har rett til innsyn, gratis og anonymt. Dette kan du søke på: offentlige dokumenter, postjournaler eller postlister (korrespondanse til og fra etater), politiske møter, saksnummer, saker fra kommunale og fylkeskommunale utvalg.
Tjenesten brukes ofte av journalister. Slik kan du bruke offentlighetsloven.
En relevant spørsmål er om alle aktuelle offentlige dokumenter er tilgjengelige på einnsyn.no. Kanskje er deler av forvaltningen unntatt søket og man må istedet henvende seg direkte til gjeldende forvaltningsorgan. På email eller på annet vis. Offentlighetsloven er ikke begrenset til det som er tilgjengelig på einnsyn.no.
Jeg testet denne tjenesten i midten av april 2023. Som en vanlig privatperson. Jeg etterspurte 4 dokumenter i 4 forskjellige saker. Resultatet per idag 24. juni 2023. er et innvilget innsyn, et avslag med pågående klagesak og to ubesvarte forespørsler.
Gardasiltilbud og HOD Helse og omsorgsdep
Saken var spørsmål fra en stortingsrepresentant om HPV vaksinen Gardasil.
HOD Helse og Omsorgsdepartementet har ikke svart. Purret dem idag.
Pasientregisteravtale og Helsedirektoratet
Saken gjaldt innsyn i en avtale som styrer utlevering av opplysninger fra Norsk Pasientregister.
Jeg fikk raskt svar fra Helsedirektoratet og ble innvilget innsyn i avtalen. Det aktuelle dokumentet ble sendt direkte til meg på email sammen med vedtaket.
Vaksineresultat og Legemiddelverket og HOD
Saken handlet om en protokoll for uttesting av vaksine.
Jeg fikk raskt email svar og av avslag på innsyn. Det ble informert om lovhjemmel og mulighet for begrunnelse samt klageadgang.
Jeg ba først om en begrunnelsen. Noe jeg raskt fikk.
Deretter klaget jeg. Litt rart i det offentlige er at klagen ofte sendes til samme instans som gjorde det opprinnelige vedtaket. Slik er det blant annet på universiteter. Hva er sjansen for at han som gjorde vedtaket nå skal ta klagen til følge og omgjøre sitt eget vedtak? Omtrent null.
Min klage på Legemiddelverkets vedtak ble sendt til dem. De “forbereder” klagen og sender en versjon av den videre til HOD, Helse og Omsorgsdepartementet. Iløpet av dette ble jeg faktisk oppringt av ei fra Legemiddelverket fordi hun ønsket å gi meg informasjon om saken. Det satte jeg stor pris på. Hun hadde peiling både på sak og saksbehandling.
I motsetning til på universiteter, ihvertfall tilsynelatende, er det ikke Legemiddelverket selv som avgjør klage på Legemiddelverkets egne vedtak. Men de siler altså klagen ved at klagen ikke sendes direkte fra meg til klageinstansen men via Legemiddelverket. Der de har mulighet for omskrivning, tillegg, fratrekk.
Klagen ble sendt til HOD, Helse og omsorgsdepartementet, den 30. mai 2023. Over 3 uker siden. Har ikke hørt noe fra dem foreløpig. Virker som HOD har problemer, se også saken ovenfor om Gardasiltilbud.
Veterinærvaksine og Legemiddelverket
Etterspurt dokument var en protokoll for uttesting av en veterinærvaksine.
Legemiddelverket har enda ikke svart. Purret dem idag.
Ap vil innskrenke Offentlighetsloven
Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre gikk i 2021 til valg på mer åpenhet. Tok ikke lang tid før de gjorde 180 graders helomvending. Nå har de istedet fremmet forslag om innskrenkninger i Offentlighetsloven. Aftenposten: Stans forslaget om mindre åpenhet.
Kanskje ikke så overraskende at Ap gjør dette i og med at de er Norges suverent mest korrupte parti og derfor ikke ønsker innsyn i egen virksomhet. Også i andre norske politiske partier er det korrupsjon. Forskjellen er at hos Ap er det på systemnivå. Det er en del av kulturen. Mens i de andre norske politiske partiene er det mer på enkeltpersonnivå.
Antall korrupsjonssaker hos Ap er etterhvert mange (hei Hege Haukeland Liadal, Hadia Tajik, Eva Kristin Hansen). Den siste uken har vi både Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen saken. Begge ministre i Støre regjeringen. Henholdsvis “Kunnskapsminister” (hun har ikke selv tatt høyere utdanning men har partiboka iorden) og Kulturminister (i realiteten utøvet som Pride minister). Begge ga posisjoner og fellesskapsmidler til egne venner og bekjente. Begge var (eller burde vært) vel vitende om at de var inhabile og at det de gjorde var ulovlig. Forskjellen på de to sakene går på omfang og kanskje arroganse. Pride minister Trettebergstuen utmerket seg ved at stort sett hele venneflokken fikk posisjoner og at hun utviser lite anger men desto mer selvmedlidenhet når saken avdekkes.
Aftenposten: Regjeringen ønsker mer hemmelighold. MDG reagerer på mer hemmelighold.
Aftenposten 28. juni 2023. Justisminister Emilie Enger Mehls (Sp) (nb korrupt da hun ikke betalte skatt på fordel av gratis bolig) departement har foreslått at intern dialog ikke lenger skal journalføres. Epost som ender i korrupsjonssak. Avviksmeldinger som aldri når frem til tilsynsmyndigheter. Eposter som avslører viktig kommunikasjon mellom de som styrer landet vårt. Vet en hvor man skal lete, er slike interne dokumenter synlige for deg og meg. Og de kan være helt avgjørende for å avsløre kritikkverdige forhold i offentlig forvaltning. Denne muligheten står nå i fare for å forsvinne. Nå reagerer også en helt sentral gruppe. Dokumentforvalterne. De sitter midt imellom deg og myndighetene. De behandler forespørsler fra folk som ønsker innsyn i dokumenter i offentlig forvaltning. Anja Jergel Vestvold er leder for Norsk arkivråd, en interesseorganisasjon for de som jobber med dokument og arkivhåndtering. Erfaringen hennes er at forslaget kommer på toppen av det hun mener er en allerede skrantende holdning til journalføring i offentlig forvaltning. -Det er ikke er sjelden man får signaler om å «skjule saken litt». Bak tåkete titler. Ved å bevisst utsette eller velge bort journalføring, uten at man har hjemmel til det. -Journalføring er ikke noe du gjør fordi du har lyst. Det er en plikt.
Aftenbladet 1. juli 2023. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det i praksis innebære at departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner skal kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentligheten. Dette er dokumenter som det i utgangspunktet er mulig å unnta fra innsyn. Men inntil nå har det vært mulig å finne ut at dokumentene, og saksbehandlingen, eksisterer. Dersom Justisdepartementets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling. For journalister i små og store redaksjoner landet rundt betyr det at et viktig virkemiddel for å drive kritisk og undersøkende journalistikk forsvinner. Du kan ikke etterspørre noe du ikke vet finnes.
Freedom of Information Act
Den amerikanske versjonen av Offentlighetsloven er Freedom of Information Act. Kanskje kan vi lære mye fra hvordan den anvendes. Forespørsler er kjent som FOIA request. Noen ganger utelates informasjon. En strategi er å gjøre flere forespørsler.
Eksempel1
Pfizer Document Vaccinated Pregnant Women. Public Health and Medical Professionals for Transparency (PHMPT) requested documents related to vaccine licensing via a Freedom of Information Act Request, then sued the Food and Drug Administration (FDA). In early January 2022, a federal judge ordered the FDA incrementally release the documents it claimed would take decades to process. PHMPT has posted Pfizer’s confidential documents as they have become available. In the most recent release, on May 2, 2022, a document titled ‘reissue_5.3.6 postmarketing experience.pdf’ disclosed on page 12 that by February 8, 2021, 270 women had received the mRNA injection during pregnancy. But 238 cases were apparently not followed (“no outcome provided”). And, therefore, the pregnancy outcomes for those women are unknown. (..) According to page 12 of the same document 124 of the 270 pregnant women had some type of adverse reaction (49 nonserious, 75 serious). So alarming that only a small fraction of the pregnant women were followed up. Se side 12 i dette pdf dokumentet https://phmpt.org/wp-content/uploads/2022/04/reissue_5.3.6-postmarketing-experience.pdf#page=12 WordPress ikke god til å håndtere lang link.
Oppdatering 26. desember 2023. Gravplassveileder dot no unntak fra innsynsretten. Selv om utgangspunktet er en åpen og gjennomsiktig forvaltning, er det ikke alltid det skal gis innsyn. I en del tilfeller er forvaltningen forpliktet til ikke å gi innsyn. Dette gjelder eksempelvis der noen er underlagt lovbestemt taushetsplikt. I noen tilfeller kan forvaltningen unnta fra innsyn. Der forvaltningen kan, og ikke skal, gjøre unntak fra innsyn, skal organet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Det skal gjøres en såkalt merinnsynsvurdering. Nedenfor gjennomgås noen av unntaksreglene som er relevante for lokal og regional gravplassmyndighet.
