Grantrær som er døde men ikke råtne og fortsatt står støtt kalles tørrgraner. Ofte er de digre høye trær, over 100 år gamle. Man ser de ved at stammen nederst har mistet barken eller er i ferd med å miste barken. Stammen under er hard og tørr. Oppover i treet er det grått og ikke grønt og barken også her er løs. Treet ga tapt for mange år siden. Det spirer ikke lengre om våren. Det går ikke lengre væske med næringsstoffer fra rot til stamme og grener.
En vinn-vinn ressurs
Den døde grana tørker på rot og blir ikke våt inni fra regn og snø. Kanskje har de en form for naturlig beskyttelse. Muligens kvae. Også en ressurs. De kan brukes som ved i ovnen direkte uten å først måtte tørke i vedstabler hos bonden. De er et naturlig vedlager. Kanskje kan de også brukes til andre ting eksempelvis materialer.
Kanskje døde tørrgrana av naturlige årsaker. Eller den ble angrepet av barkebiller eller en sykdom. Som kan spre seg til andre trær. Tørrgraner står ofte i klynger. For skogen er det derfor gunstig at tørrgraner tas ut. Skogeiere som ikke selv vil bruke tørrgrana burde selge den til interessenter som behøver ved. Nok en vinn.
Skogen
Jeg bor for tiden på et lite småbruk med egen skog. Herfra skaffer jeg ved. Min skog er gammel med vakre store trær, irrgrønne mosetepper om sommeren, mange forskjellige ville dyr, bekker, lukter og lyder. Og ikke minst stillhet. Jeg tar sjelden ned levende trær men bruker helst nedblåste trær og tørrgraner.
Klatring
Mennesket stammer fra apene. Aper kan klatre. De kan kaste seg fra tre til tre. Det er sannsynlig at vi mennesker har rester av disse egenskapene i genene. Jeg er ikke så god i fjellklatring. Men treklatring går naturlig. Kanskje fra genene. Kanskje siden jeg klatret mye da jeg var liten. Eller begge deler.
Dagens “moderne” skogbruk med store maskiner er ofte en skitten affære der skogbunn og naturlige habitater ødelegges. Tas et stort tre ut river det gjerne med seg en liten skog rundt. Det er ikke slik jeg gjør det. Store tørrgraner bør felles i 2 eller 3 seksjoner slik at de ikke tar med seg og ødelegger trærne i nærheten når de deiser i bakken. Det er slik man feller trær i byen der det er nærliggende bygninger.
Den første tørrgrana
Dette var våren 2023. To store trær tett-i-tett. Den største av de var dau og hadde blitt til en tørrgran. Dattera ved siden av var ilive.
Toppseksjon
I den første tørrgrana klatret jeg midtveis opp og kappet med håndsaga. Man må beregne så den faller i forventet retning. Tørrgrana er sterk og man må nesten helt igjennom stammen før den går. Tilslutt deiset en stor tung seksjon rundt 20m over bakken. Det braket og ristet i nesten et halvt minutt da den falt igjennom grenene under. Et kick. Med motorsag og øks ble det ved av det hele. En solid jobb som bør gjøres så fort som mulig før det blir regnvær.
Uvant å klatre etter så mange år. Det hjalp at det var to trær tett-i-tett fordi da var det flere grenvalg. Oppover i strukturen svaiet det når vinden blåste. Skummelt til å begynne med men så ble man vant til det. Disse trærne er kraftige og faller ikke ned. Jeg felte toppseksjonen med håndsag. Det dundret og braste i nesten et halvt minutt da det hele gikk i bakken. Å klatre er sykt bra trening. Fikk pump i alt som er av muskler. Etter denne oppvarmingen gikk videre klatring som en lek.
Egenfrekvens halvkappet bunnseksjon
Den nederste seksjonen var vanskelig å kappe rett og slett fordi stammen nederst hadde en radius som var større enn sverdet på min Johnsered motorsag. Jeg fikk den nesten av men grana sto fortsatt støtt. Jeg måtte opp i grana igjen og binde et langt tau i toppen. Tanken var å fra bakken dra den ned for håndkraft. Det viste seg umulig. Men ved å sette grana i egenfrekvens svingninger løsnet det. Det ble større og større utslag og tilslutt deiset grana i bakken. Et perfekt eksempel på hva egenfrekvens egentlig er og hva det gjør. Egenperioden var rundt 2 sekunder, altså en egenfrekvens på 0.5 svingninger i sekunder. Synd jeg ikke fikk tatt video av det da det er en fin egenfrekvens demonstrasjon.
Årringer
Hvert år danner et levende, voksende tre en ny årring. Vokser trærne innenfra og ut eller utenfra og inn? Eller med andre ord, er den eldste årringen i midten av stammen eller ytterst nærmest barken? Ved å telle årringer ser det ut til at den øverste seksjonen vokste i 34 år mens treet totalt vokste i rundt 60 år.
Store krefter
Den andre tørrgrana
Dette var senhøsten 2023. Jeg tok den ned i 3 seksjoner. Det dundret og ristet begge gangene. En rå erfaring. Den andre tørrgrana hadde rundt 100 årringer nederst. Altså eldre enn den første som hadde rundt 60. Begge var helt tørre.
Veden varmer flere ganger
Man sier at veden varmer flere ganger. Dette stemmer fordi å gjøre om en stor tørrgran til ved er god fysisk jobb som holder kroppen i form. Ikke minst for de nederste delene av en stor tørrgran. Diameteren er stor og det er ofte tjukke grener. Dette gjør det til tungt arbeid å først kappe med motorsaga til kubbelengde seksjoner, og deretter kløve disse til kubber som går i ovnen.
Jeg er ikke den første som har forstått at man kan fyre med tørrgran.
Statikk og dynamikk
Å felle trær innebærer også å bruke hodet. Man må hele tiden gjøre statikk og dynamikk beregninger i hodet. Kraft og moment, slik vi lærte på NTH/NTNU. Hvis jeg kapper her hvor faller de to stammene?
Greninnfesting
Surferen
RIP Ari Behn.
Den neste tørrgrana
Jeg skal faen steike helt i toppen på den jævelen her.
Tørrgraner og helse
Men helsetypen da hvorfor er du igang å skrive om tørrgraner når du egentlig skal skrive om helse på denna bloggen din??
Fordi helse er mer enn kosthold, urter og frisk luft. Det er også evnen til å håndtere belastninger av forskjellige slag for så å komme styrket ut av det.
Det åpenbare eksempelet er fysisk trening. En hard treningsøkt bryter ned kroppen og man blir egentlig svakere rett etterpå. Så hviler man og neste dag er kroppen sterkere enn den var før økten. Samme prinsipp viser seg også på mange andre medisinske områder. Materiale for en egen bloggpost, eller helst en bok. Tilbake til tørrgrana. Det var en fysisk utfordrende jobb både klatring, kapping, kløving, bæring. Å klatre høyt opp var en psykisk utfordring, spesielt første grana, og også en fysisk utfordring men det glemte man der og da fordi man hadde nok med å holde seg fast. Har ikke klatret i trær på 40 år, siden jeg var barn. Det var rett og slett spennende. Hjernen produserte en haug med bra stoffer på vei opp grana. Og musklene fikk kjørt seg. Klatring i høye trær er noe jeg nå mestrer og kan.
Ikke det verste jeg har gjort men nok til at man lærte mye av utfordringen og kom ut som en sterkere person.
Resilience. På norsk overlevelsesevne. Evnen til å håndtere motgang og andre utfordringer for så å komme ut av det sterkere enn da man gikk inn.
