På OsloMet lager fakultetsansatte og studenter falske varsler for å få medstudenter til å slutte på studiet.
Høsten 2022 begynte jeg som voksen 50-årig student på OsloMet, Bioingeniør studiet. Intensjonen var å lære mer om helse for å hjelpe meg selv og kanskje også andre. Det tok ikke lang tid før det kom anklager og varsler fra medstudenter og lærere om både det ene og det andre. Den første hendelsen, “Hvitløkshendelsen”, var reel. Deretter ballet det på seg med fiktive anklager. Da jeg møtte til anatomieksamen ved juletider fikk jeg beskjed av eksamensvakten at jeg ikke kunne avlegge eksamen og måtte gå hjem. Det hadde fakultetet bestemt. Vi skal i dette innlegget forsøke å forstå det overordnede i denne saken. Det har så langt kommet to Tvilsmeldinger. Vi skal se på anklagene i den første.
For endel studier, spesielt innen helse, holder det ikke å bare klare fagene. Man må også være personlig skikket. Dette er lovfestet i Forskrift om skikkethetsvurdering, paragraf 4. Det går på egenskaper som vilje og evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter. Aktuelt i min sak har vært punkt e) “Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser”. OsloMet har en egen Skikkethetsavdeling som håndterer skikkethetssaker for alle fakultetene. Medstudenter og lærere har mulighet til å varsle sitt fakultet dersom de mener en student ikke er skikket. Fakultetet kan da lage en Tvilsmelding som sendes til Skikkethetsavdelingen og Skikkethetsansvarlig på skolen. Som innkaller til et møte med den påstått uskikkede studenten. OsloMet stiller med 3 personer i disse møtene. Studenten har mulighet til å ha med en talsperson (noe jeg ikke benyttet meg av).
Det er bra at det finnes skikkethetsregler for helsestudiene. Problemet på OsloMet er at reglene misbrukes. Når dette skrives, mars 2024, har jeg måttet slutte på studiet på grunn av falske anklager fra medstudenter og to lærere. Jeg har gjentatte ganger bedt Skikkethetsansvarlig undersøke anklagene men det vil de ikke.
Bloggen
Denne bloggen ble fort et tema på OsloMet. Som det står på bloggens forside og Kontakt siden er bloggen anonym i det at den ikke dukker opp dersom noen googler mitt navn. Årsaken er at jeg skriver om kontroversielle ting og ønsker ikke at potensielle arbeidsgivere, eller medstudenter, skal kjenne til bloggen. Så jeg nevnte ikke bloggen for noen da jeg begynte på OsloMet.
Hvitløkshendelsen
Jeg går med jevne mellomrom på hvitløkskurer. Jeg spiser rett og slett rå hvitløk som tilbehør til dagens måltider. Hvitløk har mange gunstige helsevirkninger, blant annet antiparasittisk og bra for tennene (tema for et eget blogginnlegg). Hvitløk fører som kjent også til en sterk kroppslukt. Tre uker ut i studiet, i begynnelsen av september 2022, fikk jeg beskjed av vår Hovedlærerinne om at jeg luktet hvitløk og måtte slutte å spise hvitløk fordi en sterk kroppslukt er ikke forenlig med å arbeide i det norske helsevesenet. Noe jeg forstår og er enig i. Jeg sluttet å spise hvitløk på dagen. Og trodde at saken var grei. Jeg hadde gjort en feil og nå rettet feilen. Men slik fungerer det ikke på OsloMet. Den 11. oktober kom det en allikevel en Tvilsmelding fra Bioingeniør fakultetet som inkluderte denne “saken”. De mente punkt e) var aktuelt.
Fra første Tvilsmelding.
To medstudenter ville ha meg ut
I begynnelsen av oktober 2022 produserte “flere studenter” et varsel til fakultetet. Som også var med i nevnte Tvilsmelding. Vedkommende studenter har fått være anonyme til den dag idag. Jeg har spurt OsloMet om hvem som varslet men det vil de ikke opplyse om og heller ikke undersøke for egen del. Min spekulasjon er at det er to medstudenter fra min 7 personers studiegruppe.
De to hadde funnet denne bloggen. Jeg vet ikke sikkert hvordan de fant den men ser to mulige måter.
Da jeg satte opp denne WordPress bloggen påsken 2019 gjorde jeg dessverre en feil som gjorde at den ikke ble fullstendig anonym. Mitt fulle navn var skrevet inn i en testside. Hvis noen googlet mitt navn kom denne testsiden opp rundt side 10 i googles oversikt over treff.
En av dem la meg til som venn på facebook bare en uke ut i studiet. I 2020 delte jeg i en status en link til bloggen. Kanskje fant vedkommende bloggen der.
Den grundige fremgangsmåten gjør det åpenbart at de ønsket å få noe “dritt” på meg som de kunne varsel om. Jeg har spurt OsloMet hvordan de fant bloggen men det vil OsloMet ikke opplyse om og heller ikke undersøke for egen del.
De to meldte for det første at jeg luktet vondt (men neppe hvitløk fordi det hadde jeg altså ikke spist på en måned). Samt at jeg hadde en blogg der jeg “deler upassende informasjon om sin egen helsetilstand som kan oppfattes som ubehagelig for medstudentene (ref §4, punkt e)”. De mente dette burde føre til at jeg ikke får gjennomføre todagers praksis på sykehus samme høst. Og dermed ikke får ta eksamen og i realiteten må slutte på studiet. Varselet ble ukritisk akseptert av Bioingeniør fakultetet på OsloMet og skolens Skikkethetsansvarlig. De to studentene fikk aldri noen oppfølgingsspørsmål. Tvert imot, de har forblitt anonyme til den dag idag.
Min hygienerutine er en god dusj hver kveld før jeg legger meg. Jeg har aldri fått kommentarer på kroppslukt utover de periodene jeg spiser rå hvitløk. Anklagene om lukt har vært anonyme. Jeg har etterhvert mange ganger spurt lærere, medstudenter og andre om jeg lukter vondt og aldri fått en negativ tilbakemelding. De to laget varselet fordi vi en uke i forkant av varselet hadde en mindre faglig uenighet i studiegruppen, i en chat samtale. Varselet var en form for “hevn”. Kanskje var problemet også at de rett og slett ikke likte meg. Begge de to medstudentene sluttet selv på studiet senere dette semesteret. Jeg ønsket å fortsette. Nevnte chat ble på min gjentatte oppfordring tilslutt gjennomgått av OsloMet uten at det ble funnet noe kritikkverdig.
Fra første Tvilsmelding.
Lablærerinne laget falskt varsel
I Tvilsmeldingen ble det også nevnt at “Enkelte faglærere har erfart at studenten har vanskelig for å bearbeide og nyansere informasjon, og henger seg lett opp i detaljer. Dette kan føre til at studenten ikke ser de nødvendige sammenhengene og helheten i faget”. Dette var en interessant anklage spesielt siden den ikke kom fra anonyme 19-årige medstudenter. Hadde det vært noen konkrete “hendelser”?
Vår lablærerinne, for anledningen også Studieleder på Bioingeniør fakultetet dette semesteret, hadde varslet. OsloMet utdyper om denne “hendelsen”: “Dette er relatert til emnet BIOB1000 der det var en gjennomgang av de ulike blodårene (arterier, vener, kapillærer) i forkant av praktisk gjennomføring av blodprøvetaking. Du stilte mange spørsmål om arterier. Underviser forklarte gjentatte ganger at bioingeniører stikker sjelden (aldri) i arterier og at du burde konsentrere deg om vener, men du hadde fortsatt spørsmål om arterier.”
Jeg husker samtalen godt. En helt vanlig samtale med nevnte lablærerinne og en hjelpelærerinne. Av faglig karakter. Jeg lurte rett og slett på hvordan man kunne skille arterier og vener under blodprøvetaking. Og fikk til svar at det er puls i arterier men ikke i vener. Bare et korrupt universitet lager varsler over slikt.
Fra første Tvilsmelding.Fra svarbrev OsloMet.
Kjemiprofessor laget falskt varsel
Om denne “hendelsen” utdyper OsloMet: “I emnet BIOB1100 (kjemi) spurte du emneansvarlig etter en forelesning om syre/base om hva som forårsaket pH i urin fordi du selv hadde målt pH i egen urin, emneansvarlig svarte at det kunne han ikke svare på. Ved en senere anledning (emneansvarlig husker ikke temaet) så stilte du spørsmål om et tema og emneansvarlig svarte at dette er langt utenfor pensum, da sluttet du å spørre videre.”
Samtalen om pH i urin husker jeg godt. Det var en 100% normal samtale mellom meg og vår kjemilærer (professor). Av faglig art. Som bioingeniører arbeider man med prøvetaking, primært i blod, men også andre kroppsvæsker. Å produsere varsler på bakgrunn av faglige samtaler er ganske merkelig fra en professor og fra et universitet.
Professoren har tilsynelatende også varslet på bakgrunn av en annen samtale. En samtale han ikke engang husker. Det blir om mulig enda mer latterlig. Ingen normal lærer lager varsler på studenter over faglige spørsmål eller andre vanlige samtaler. Jeg tror noen på fakultetet eller skikkethetsavdelingen ba kjemiprofessoren rett og slett finne på et par varsler. Slik at de fikk “enda mer” på meg. En forespørsel han dessverre aksepterte. Det er neppe slik varsler er ment å oppstå. De bør lages fordi noe er kritikkverdig og vanskelig å rette på andre måter. Ikke fordi man får forespørsler fra fakultetsledelsen om å finne på noe.
Fra svarbrev OsloMet.
Risikable faglige samtaler
Vi ser fra dette at Bioingeniør fakultetet på OsloMet fire ganger har akseptert et varsel basert på en faglig diskusjon. Først en faglig uenighet i en studiegruppe. Deretter et spørsmål til en lablærerinne. Og så en eller to samtaler med en kjemiprofessor. Faglige spørsmål er risikabelt på “universitetet” OsloMet.
Ukultur
At varsler overhodet ikke bakgrunnssjekkes, og at ansatte bruker helt vanlige samtaler til å lage varsler, vitner om en meget spesiell ukultur på OsloMet.
Oppsøkende rekruttering av varslere
Etter dette første semesteret sluttet jeg i realiteten på studiet og har siden møtt på skolen totalt rundt 5 ganger. Allikevel har det kommet stadig nye varsler og andre mindre formelle anklager. Blant annet fra medstudenter jeg ikke har hatt noe med å gjøre eller ikke engang visst hvem var. Jeg tror OsloMet aktivt kontakter ansatte og medstudenter og ber dem lage (finne på) nye varsler. Ofte om kroppslukt måneder tilbake i tid. En anklage som er vanskelig å verifisere. Samt andre ting. En interessant strategi som neppe er legitim.
Misbruk av skattepenger
Kroppslukt er ofte noe man ikke kan lukte selv. Jeg ba OsloMet gi meg tilbakemelding på eventuelle luktproblemer når de oppsto slik at jeg kunne gjøre noe med det. Dette var de aldri interessert i. Men anonyme anklager om lukt måneder i etterkant tok de gladelig imot. Og produserte et voksende papirarbeide, møter med 3 representanter fra OsloMet, produksjon av 7 siders møtereferat med forsøksvis ordrett nedtegnelse av alt som sies, møter med medstudenter, brevkorrespondanse, emailkorrepondanse, tilbud om tosifret antall timer “veiledningsmøter i korrekt uniformsbruk”. Istedenfor bare å si meg til der og da slik det ble gjort under “Hvitløkshendelsen”. OsloMet var aldri interessert i å løse eventuelle problemer. Men eskallere saken gjør de gjerne. Til syvende og sist på skattebetalernes regning.
Minste multiplums kultur og videre studier
Det er blitt åpenbart at OsloMet vil hindre meg i å gjennomføre studiene uansett kroppslukt eller ikke. Dette bunner i en ukultur på Bioingeniør fakultetet og i Skikkethetsavdelingen der det aksepteres å produsere falske varsler på studenter noen av en eller annen grunn ikke liker. Ikke alle på fakultetet deltar like aktivt. Slike steder ender sannsynligvis med at ingen vil stå opp mot ukultur fordi det enkleste for en selv og egen karriere å finne seg i eksisterende ukultur. Før jeg kan gjennomføre Bioingeniør studiet på OsloMet må denne ukulturen bort.
Mitt motvarsel
Jeg har gjentatte ganger skriftlig og muntlig sagt ifra til OsloMet om problemstillingene som tas opp i dette innlegget. Uten at det tas hensyn til. Dette innlegget kan leses som mitt varsel på Bioingeniør fakultetet og Skikkethetsavdelingen på OsloMet.
Tvilsmelding nr 2
Høsten 2023 kom det en ny tvilsmelding fra Bioingeniør fakultetet. Selv om jeg knapt hadde vært på skolen på 9 måneder. Med endel nye anklager. Fra en navngitt student jeg ikke visste, eller vet, hvem er. Samt en anklage om rasisme. Vi skal se nærmere på denne tvilsmeldingen i en fremtidig bloggpost.
Mulighet til tilsvar
OsloMet har blitt gjort oppmerksom på dette innlegget og har mulighet til å gi et tilsvar.
Menneskehjernen har vært i utvikling over hundretusener av år. Arketyper er informasjon lagret i det underbevisste om livets grunnleggende konsepter siden evolusjons begynnelse. De er et fenomen forskjellig fra traumer men med likhetstrekk.
De siste årene er arketype begrepet blitt moderne og nevnes til tider i media. I pressen benyttes det “fast and loose” for å karakterisere en typisk riking, en typisk husmor, en typisk skurk eller en annen typisk representant for en gruppe. Denne bruken er forskjellig fra slik begrepets opphavsmann CG Jung så for seg arketyper.
Våren 2023 leste jeg boken The Archetypes and the collective unconscious av Carl Gustav Jung. Den inneholder et utvalg av hans orginaltekster, oversatt fra tysk til engelsk. Dette innlegget bygger primært på denne boken. Boken er komplisert. Formålet var å forstå essensen i Jungs begreper.
Vår psyke
Den sveitsiske psykologen Carl Gustav Jung (svenskklingende fornavn), 1875-1961, var opptatt av vår psyke. Altså det som foregår i hjernen. Vår mentale tilstand. Våre tanker. Inkludert drømmer og andre tilstander der vi ikke er bevisst vår mentale aktivitet, ofte kalt det underbevisste. Jung mener dette siste er vel så viktig for våre livsløp og våre veivalg som den til enhver tid bevisste delen av vår mentale aktivitet.
Freud
Jung var elev av Sigmund Freud (1856-1939) og inspirert av han. Freud var en av de første som forsto at det finnes en underbevissthet i vår psyke og at den er av betydning for vår bevissthet og dermed for våre levde liv. Han delte altså psyken i to. Den bevisste delen og den underbevisste. Jung bygget på dette med endringer og utvidelser. Jung delte igjen det underbevisste i to: det personlig underbevisste og det kollektivt underbevisste.
Bevissthet
For å forstå arketyper må man først forstå bevissthet. Bevissthet er kort sagt vår mentale aktivitet i våken tilstand. Ting lagret i hukommelsen er del av vår bevissthet. Resonnering er bevissthet. Forståelse av årsak-virkning er bevissthet. Forståelse av tid er bevissthet.
Bevissthet er sannsynligvis ikke enten-eller. Bevissthet er et spekter der noen har større grad av bevissthet enn andre. Bevissthet er knyttet til intelligens og kanskje også sanseevne (lukt, smak osv). Mer av dette betyr mer bevissthet. Et barn har mindre grad av bevissthet enn en voksen. Hunder har mindre bevissthet enn mennesker.
Hva med følelser? Noen har et mer omfattende følelsesspekter enn andre. Noen har sterkere følelser enn andre. For egen del tenker jeg at følelser er knyttet til det underbevisste og ikke det bevisste.
Hva så med mennesker i et tidsperspektiv? For rundt 100 000 år siden vandret de første homo sapiens fra Afrika, via landveien gjennom dagens Egypt og Israel, og spredde seg til Asia og Europa. Hadde vi den samme grad av bevissthet da som nå? Hva med for 200 000 år siden? Vår hjerne er i kontinuerlig utvikling og i prehistorisk tid fungerte den ikke slik som idag. Vi hadde mindre grad av bevissthet. Vi var ikke istand til å resonnere slik vi er idag.
Det underbevisste
Det underbevisste er delene av vår psyke vi ikke er kjent med i våken tilstand. Men som allikevel påvirker vår personlighet, våre valg, våre reaksjonsmønstre. Og dermed veldig mye av vårt liv. Jung deler den underbevisste delen av vår psyke i den personlige delen, og den kollektive delen. Begge er drivere i vår personlighet. Men på forskjellige måter. De har også forskjellig opphav.
Det personlig underbevisste
Den personlige delen varierer fra person til person. Den formes fra arv og miljø. Eksempelvis sansestimuli, opplevelser og andre inntrykk man gjør seg underveis i livet. Mye av dette legges ned tidlig i livet. Mye i det personlig underbevisste har på et tidspunkt vært i vår bevissthet men så har vi glemt eller fortrengt det og det eksisterer nå bare i vår underbevissthet.
Traumatiske hendelser er et eksempel.
Det er kjent at det er umulig å huske ting som har skjedd før man er rundt 4 år (dersom man ikke minnes på det av andre underveis). Fordi hjernen utvikler seg i disse årene på en slik måte at de første minnene slettes. Men kanskje ligger de lagret i vår underbevissthet. Med potensiale for å komme til overflaten og påvirke våre liv.
Jeg vokste opp hos mine besteforeldre. De var i 20-årene under 2. verdenskrig. I de årene var det lite mat i Norge. Det var ikke slik som nå med supermarkeder fulle av nybakt brød, grønnsaker fra Spania og eksotisk frukt året rundt. Det var matmangel. Og rasjonering. Det vil si man fikk utdelt (eller kjøpt) en matpose fra myndighetene hver uke og mer enn det fikk man ikke. Det var en mulighet for å bytte. Og å kjøpe fra gårder for de som hadde penger. Min bestemor lærte i disse årene at mat det kaster man ikke. Det satt i henne resten av livet og hun kastet aldri mat da jeg var liten. Om det var litt mugg på brødet så var ikke det så farlig. Dette ble en del av min underbevissthet og også nå i voksen alder kaster jeg aldri mat. Det strider mot min natur. Jeg tror denne tidlige erfaringen ble en del av min underbevissthet og en driver i min personlighet. Erfaringen er jo nå også del av min bevissthet i og med at jeg er istand til å reflektere rundt det. Men ikke alle drivere i ens personlighet er det.
Noen er veldig sosiale kanskje fordi de erfarte tidlig at det brakte trygghet, glede og andre positive erfaringer. Det ble en del av deres personlighet også i voksen alder. Mens andre er ikke sosiale, kanskje fordi de hadde negative sosiale opplevelser tidlig i livet.
Barn som opplever omsorgssvikt kan få sin underbevissthet formet.
Soldater som kommer hjem etter traumatiske krigserfaringer utvikler PTSD. Som blir en del av underbevisstheten. Traumer endrer det autonome nervesystemet (fysisk, elektrisk eller på annen måte) og blir en del av det underbevisste.
Sykling og svømming er del av det underbevisste. Har man lært det en gang kan man det for alltid. Uten å tenke over det.
Det kollektive underbevisste og arketyper
Nå til hovedpoenget. Jung mener at det også eksisterer en kollektiv form for underbevissthet. Som er medfødt. Den formes ikke av miljøet. Den er et resultat av arv. Men en form for arv som er stort sett identisk for alle mennesker uavhengig av foreldrenes gener og egenskaper. En form for arv man mottar fordi man er del av homo sapiens. I denne delen av underbevisstheten ligger medfødt kunnskap og innsikt. Denne medfødte kunnskapen kalles arketyper.
Instinktene er del av det kollektive underbevisste. En nyfødt baby vet nøyaktig hva han/hun skal gjøre når han/hun legges ved mors bryst. I dyreverden er dette enda tydligere. En nyfødt kukalv, eller hesteføll, klarer selv å komme seg på beina etter bare kort tid og finne veien til mors spener. Nyfødte skilpadder vet nøyaktig hvor de skal gå for å komme til havet. Tilsvarende med mange andre dyr.
I tillegg til instinktene finnes mindre synlig medfødt kunnskap. Det er disse arketypene Jung primært skriver om. Dette er en medfødt forståelse av egenskaper knyttet til kjente størrelser som Mor, Far, Barn, Helt (Hero), Mørke (Darkness).
Eksempelvis “Mother archetype”, på norsk Morsarketypen. Jung mener at det i vårt underbevisste finnes medfødte innsikt og forståelse av begreper som trygghet, reproduksjon, en form for total innsikt, skjønnhet. Disse begrepene kan assosieres med moren. Og sannsynligvis oppsto de også som resultat av mors tilstedeværelse for mennesket og menneskeapen gjennom årtusener. Det er ikke nødvendigvis en eksakt kunnskap om hva en mor er men en kunnskap om begreper assosiert med mor.
Arketypene er en form for fragmentert lagret innsikt som oppsto i våre hjerner for lenge, lenge siden før vi ble de bevisste menneskene vi er idag. En form for innsikt som i prehistorisk tid var avgjørende for videreføring av kunnskap fra generasjon til generasjon og derfor avgjørende for artens overlevelse. Arketypene oppstår gjennom erfaring hjernen eksponeres for over lang tid og mange mange generasjoner.
Bokteksten nedenfor illustrerer at Jung så arketypebegrepet knyttet til grunnleggende størrelser som tid, rom, eksistens.
Arketypene er en form for innsikt som idag ofte overstyres av vår bevissthet og analytiske evner. Men som til tider kommer til overflaten enten vi vil eller ikke. Blant annet aktivert av livssituasjoner som avviker fra det naturlige (jmf morskompleks nedenfor). Når vi med vår rasjonelle hjerne tar livsvalg på tvers av arketypene kan dette trigge arketypene og gjøre at de kommer til overflaten i uheldige manifestasjoner og sette våre livsløp på feil kurs.
Manifestasjon
En arketype er et blueprint, altså en oppskrift eller tegning, inkludert i hjernens “software” (eller hardware). En manifestasjon av arketypen er når denne kunnskapen kommer til overflaten og påvirker våre valg og handlinger. Arketyper ligger latent i underbevisstheten og manifesterer som resultat av hendelser i omgivelsene, bevisste men også ubevisste. For instinktenes del vet vi at rett etter fødsel manifesterer kunnskap om å skaffe mat. For andre arketyper er det ikke nødvendigvis et 1:1 forhold mellom blueprint og manifestasjon. En arketype kan manifestere på flere forskjellige måter. Arketypene manifesterer ofte forskjellig i kvinner og menn.
Ordet arketype
På tysk: Archetyp. På engelsk: archtype. På norsk: arketype. Jung skrev på tysk men jeg har bare lest engelske oversettelser av hans tekster. Hva betyr den første stavelsen Arche? Det engelske archtype har samme forstavelse som archenemy. Arch her betyr den opprinnelige, den første i en rekke. Men det kan også være en referanse til Noahs Arch, Noas Ark på norsk. Båten som reddet artenes eksistens da Gud i sin vrede oversvømmet landet med Syndfloden. Noahs Arch er på tysk Arche Noah. Archenemy er på tysk Erzfeind (google translate), og inneholder altså ikke stavelsen arch. Så kanskje er det Noahs Ark Jung tenkte på. Type, fra det greske typos, betyr form. Hvis ordet henspiller på archenemy burde det hete erketype på norsk og ikke arketype.
chatgpt4: could you draw a realistic picture of the psychologist Carl Gustav Jung? It should have a width of 840 pixels and show his hands.
Symbolske navn
Arketypene har navn som Mother, Father, Hero, Child og andre enda mer fargerike. Jung gjør et poeng av at navnene er ikke ment bokstavelig men symbolsk. Eksempelvis “Mother archetype” er ikke eksakt kunnskap om hva mor er men heller kunnskap om egenskaper og begreper som kan assosieres med morsbegrepet. Det er på dette punktet VG og andre medier feiler i sin omgang med arketype begrepet.
Arketypene har navn som gjør at man lett kan tro de spesifikt beskriver Mor, Far osv. Jungs arketyper er ikke spesifikk men generelle og må ofte tolkes. Arketypene er gitt navn som i vid forstand kan assosieres med arketypens innhold. Men opprinnelsen er sannsynligvis ofte tilsvarende navnet. Mors arketypen kom til som et resultat av mors tilstedeværelse gjennom årtusener. Kanskje var mor tilstede også i form av hulemaleri, naturreligion e.l. Child arketypen og Tom Thumb (wikipedia).
chatgpt4: could you draw a realistic picture of the psychologist Carl Gustav Jung? It should have a width of 840 pixels and show his hands.
Teste Jungs hypotese
En av Jungs hypoteser er at man fra fødselen av har en forståelse av et utvalg grunnleggende begreper, som trygghet, skjønnhet etc. Ettersom man blir noen år gammel lærer man også dette blant annet ved observasjon. Går det an å kontrollere at Jungs arketyper er reelle? At vi har dette preprogrammerte området i hjernen og at det ikke er tillært kunnskap? Jung så på seg selv om en empiriker (lager hypoteser ved observasjon av den virkelige verden) og ikke en filosof (lager hypoteser fra logisk tenkning) og var opptatt av å teste hypoteser. Han så ihvertfall to bevis for arketypenes eksistens. For det første at manifestasjoner finnes i alle kulturer, til alle tider. Bevisene er i maleri, religion, litteratur, fortellinger. En fellesbetegnelse på dette er Myths (som ikke er helt det samme som det norske myter). For det andre på psykologens kontor der det viser seg at det finnes et begrenset sett med personlighetsavvik som alle har årsak i samme oppvekst avvik. Vi skal nedenfor se på morskomplekset som illustrere dette.
Hulemalerier og andre etterlatenskaper fra gamle tider bekrefter eksistens av primitive mennesker. Kanskje kan man sammenlikne utgravninger og se om det finnes fellestrekk mellom sivilisasjoner som eksisterte på samme tid men på adskilte deler av kloden slik at de ikke kan ha hatt kontakt og påvirket hverandre. Kanskje kan dette styrke (eller svekke) hypotesen om arketyper.
Det er et utall skildringer gjennom historien av helten som utfører dåder. Små barn har gjerne et fint sett med helter. Jeg husker det godt selv. Indianeren Hjortefot var en av mine første. Han kunne løpe med vindens hastighet uten å lage en lyd. Helteforestillingen oppstår hos småbarn muligens før de kan ha hatt mulighet til å lære begrepet. En annen tidlig var Torkel Ravndal, verdens sterkeste mann. En av mine første fotballhelter var Tom Lund.
Jung skriver at en manifestasjon av Mors arketypen er tanken om 2 mødre. Leonardo da Vinci har malt Jesus, hans mor Maria, og hennes mor Anna. Når et barn døpes får hun ofte en gudmor og en gudfar. Jung mener at denne ideen om 2 mødre (en backup?) kan finnes igjen over tid og kulturer.
I 1940, da andre verdenskrig startet, var Jung 55 år. Han opplevde 30-årene på nært hold der tyskerne demokratisk valgte Hitler til sin leder. Etter krigen (og også i våre dager) var det mange som lurte på hvordan vanlige tyskere kunne akseptere de mer utagerende delene av den nazistiske ideologien. Eksempelvis at jødene har skylden for det aller meste her på jord og bør straffes og etterhvert utryddes. Og at det er greit med sensur og å brenne bøker med innhold man ikke liker. Jung mener at omstendighetene i Tyskland på denne tiden vekket en arketype i folkets underbevissthet til live og gjorde at de kunne akseptere noe de ellers ikke ville akseptert.
Arketyper kan være knyttet til ikkekonkrete, universale begreper. Eksempelvis dualisme. En forståelse av betydningen av to istedenfor bare 1. Arketypen manifesterer i mann-kvinne, yin-yang, vi har 2 stk av de fleste organer, leder og nestleder, en plan og en backup plan, snill vs slem, god vs ond, stor vs liten, sterk vs svak, sort vs hvitt, mor og backupmor.
Kanskje kan manifestasjon av arketyper enklere observeres i barn enn i voksne. Fordi barn har mindre bevissthet og det underbevisste spiller ut i større grad. Tradisjonelt leker gutter med biler og jenter med dukker. Mange mener at dette er et resultat av miljøet og at jenter gjerne vil leke med biler dersom man gir dem lekebiler istedenfor dukker. Det viser seg at slik er det ikke. Når helt små jentebarn får både en bil og en dukke er det dukken som får oppmerksomheten og ikke bilen. Omvendt med gutter. Dette er åpenbart medfødt.
Body Mind Spirit
Innen religion og annen spiritualitet er det mange modeller for hvordan vår fysiske og psykiske tilstedeværelse bør beskrives. En velkjent er body, mind, spirit. Body er vår fysiske kropp. Mind og spirit er begge deler av vår bevissthet. Modellen har derfor ikke så mye med Jungs arketype teori å gjøre.
Gener
Både arv og miljø påvirker våre egenskaper og vår personlighet. Men den kollektive delen av vår underbevissthet, der arketypene er lagret, er medfødt og ikke påvirket av miljøet. På Jungs tid visste man selvsagt at arv påvirker avkommet. Man kjente også til gener. Men dette er ikke så relevant for arketypene da de overføres gjennom generasjonene uavhengig av mors og fars gener. Eller eventuelt via gener som er konstante og stort sett ikke endres fra generasjon til generasjon (kanskje fordi de koder for universelle, stort sett konstante begreper).
Drømmer og intuisjon
En måte det underbevisste kan bringes til overflaten er ifg Jung via drømmer. En nattlig drøm kan gi oss et glimt av hva som er der. Drømmer må ofte tolkes. Du som leser dette, drømte du noe inatt, noe du husker? Skriv det i kommentarfeltet! Jeg har innimellom drømmer jeg husker etter at jeg har stått opp. Men ikke så ofte.
Intuisjon er en annen måte underbevisstheten kan komme til overflaten og manifestere. Magefølelse. Man bare vet uten helt å kunne forklare hvorfor.
Illustrasjon
Mandala is a graphical representation of the center (the Self at Jung). It can appear in dreams and visions or it can be created spontaneously as by drawing.
Make your own Mandala. When you create your own mandala, think of it as an echo of your soul. Drawing and colouring a mandala can be a highly enriching personal experience in which you look inside yourself and find the shapes, colours and patterns to represent anything from your current state of mind to your most deeply-desired wish for yourself, for a loved one or for humanity. You can design a mandala to symbolize a state of mind that you would like to achieve. Mandalas are great tools for meditation and increasing self-awareness. Many different cultures around the world use mandalas in their spiritual practices.
Morarketypen og morskompleks
Alle barn har en mor og en far. Det beste er at begge er tilstede. Mor er den trygge havnen som avkommet alltid kan komme tilbake til for omsorg og trygghet. Far tar etter noen år barnet med utenfor morssfæren og introduserer avkommet til verden utenfor hjemmet. Når det er betydelige uregelmessigheter i dette mønsteret mener Jung at det kan føre til nevroser (personlighetsavvik) hos avkommet, også i voksen alder. Det kalles morskompleks. Disse personlighetsavvikene finnes i noen få varianter og manifesterer nesten identisk i forskjellige personer, på tvers av tid og rom. La oss anta en overbeskyttende mor som ikke vil gi slipp på ungen selv om det er tid for å se litt av den virkelige verden. Hos gutter kan dette føre til a) homofili (seksualitet rettet mot mor og ikke mot andre kvinner), eller til b) “Don Juanisme” (han ser sin mor i alle kvinner). Hos jenter kan det føre til enten overfemininisering, eller en utslukning av det feminine: a) Hennes eneste mål er prokreasjon, altså få barn, eller b) Seksuelt promiskuøs homebreaker eller c) Avhengighetsforhold til mor gjennom hele livet med manglende evne til feminin selvrealisering.
The Virgin and Child with St. Anne. Leonardo da Vinci. https://en.wikipedia.org/wiki/The_Virgin_and_Child_with_Saint_Anne_(Leonardo)
Naturlig livsstil
Arketypenes innhold er en form for eldgammel livsvisdom. Lever man på tvers av disse kan arketypen manifestere og føre til at livet ikke helt fungerer som det skal (jmf morskomplekset). En naturlig livsstil, en helhetlig livsstil (wholeness), der det er samsvar mellom arketypene i det underbevisste og valgene vi tar i den bevisste delen av vår personlighet, er det som fungerer best. Tradisjon og religion er måter å være i kontakt med arketypene. religio = linking back. Jung skriver om spesialisering vs generell kunnskap. Han mener at dagens spesialisering i yrker der man lærer en bestemt ting godt men ikke har mye generell kunnskap bryter med arketypenes innhold (wholeness). Jeg tror han har et poeng fordi det er lett å føle “at man går på kompromiss med seg selv”, at man “mister seg selv” i dagens typiske livsstil.
Traumer vs arketyper
Jung skriver at arketypene styrer de autonome delene av nervesystemet. Eksempelvis blodtrykk, puls, hormoner, til dels pusten osv. Det gjør også traumer. Noen traumer oppstår som resultat av miljø. Mens noen overføres i arv, eksempelvis generasjonstraumer. Traumer hos enkeltindivider kan også overføres i arv. Dette er blant annet demonstrert i et kjent eksperiment med rotter som fikk elektrisk støt hver gang det luktet kirsebærblomst. Etterhvert gjorde bare lukten at de utviklet stresshormoner (jmf også Pavlov) og dette fenomenet ble overført i arv i flere generasjoner. Også kjent fra Dutch Famine vinteren i Nederland under 2. verdenskrig. Kanskje er det arketyper som bestemmer ens reaksjonsmønster under potensielt traumatiske opplevelser.
Traumer former våre livsløp på helt grunnleggende måter, ofte uten at vi er klar over det. Kanskje er det også slik med arketypene.
Hvor er arketypene lagret?
Menneskehjernen kan anatomisk sies å være tredelt (ref boken Body keeps the score av Bessel van der Kolk). Reptilhjernen er noen små områder der ryggmargen (spinal cord) går inn i hjernen. Denne delen av hjernen kontrollerer det mest grunnleggende som sult, temperatur, forplantning, muligens redsel/trygghet. Slanger har kun denne hjernen. Som et påbygg over dette er det limbiske systemet. Her kontrolleres mer avanserte funksjoner som evnen til å føle glede, muligens en mer avansert metabolisme. Hunder har både reptilhjernen og denne. Som et påbygg over det limbiske system er hjernebarken (cerebral cortex). Vi mennesker har alle tre. Som gir innehaveren mulighet til avansert resonneringsevne, forståelse av tid etc. Kanskje er bevissthet knyttet til denne delen av hjernen. Er en slange bevisst?
Jung bygget på Freud. Han var også inspirert av Platon (det fysiske er manifestasjon av en Ide) og Kant (Vi eksisterer i tid og rom.) Kant er født i 1724, 151 år før Jung.
Jung har usedvanlig mye kunnskap om historie, religion, mytologi. Teksten er stedvis pepret med referanser til mytologiske og religiøse personer og hendelser fra langt tilbake i tid. For en som ikke er like belest er det til tider vanskelig å henge med. Men endel er forståelig.
Tid
Arketypene er knyttet til tidsbegrepet. De er levninger fra en svunnen tid, kanskje før vi ble homo sapiens. Kanskje er det arktypene som gjør at vi har bevissthet om begrepet tid?
Mange mener at vitenskapen har funnet ut mye. Men hva er egentlig tid? Den eneste som så langt har sagt noe ikkeintuitivt om tid er egentlig Einstein. Han gjorde tankeeksperimenter (i sitt Gedanken Labor) og forsto at når hastigheten øker så går tiden saktere. Inntil tiden stopper ved lysets hastighet. Dette er senere bekreftet i eksperimenter. På youtube er det flere kanaler med bra fysikkforelesninger. Blant annet Sean Carroll. Men de gjør ikke så mye annet enn å repetere Einstein. De evner ikke å selv å si noe nytt om hva tid er.
Corona
La oss forsøke å se Corona epidemien i tilbakeblikk. SARS-Cov2 viruset er meget smittsomt men ufarlig for de fleste. De med et belastet eller ubalansert immunsystem fikk problemer. Primært eldre mennesker og de som allerede hadde kroniske sykdommer, inkludert overvekt. Da epidemien begynte senhøsten 2019 fantes ingen vaksine selv om man hadde arbeidet med dette siden den forrige corona epidemien, SARS-Cov1 i 2003. På 16 år hadde man ikke kommet noen vei. Men nå med corona i omløp og den vestlige verden stort sett i lockdown tok det allikevel bare 1 år å ferdigstille. Ved juletider 2020 ble befolkningen presentert for en lite uttestet, eksperimentell vaksine basert på ny mRNA teknologi, fra et firma Pfizer med dårlig rykte, utviklet på 1 år. Det var kun 10 år siden den forrige vaksineskandalen i Norge, svineinfluensaen og Pandemrix, men ikke noe ønske om å lære av den hendelsen. Det var ingen informasjon om viktigheten av sterkt naturlig immunforsvar. Massiv propaganda i mediene om å ta vaksinen førte til at de fleste nordmenn stilte seg i kø og tok flere doser. De som valgte å ikke ta vaksinen (inkludert meg) ble beskyldt for å overbelaste helsevesenet, spre smitte, hindre flokkimmunitet, være konspirasjonsteoretikere og mye annet. Vaksinekritisk informasjon ble sensurert bort fra google, facebook, amazon og fra norske medier. Vi ser det er åpenbare likheter med Tyskland på 30-tallet mest påtakelig i den plutselige aksepten av sensur. Jeg syntes, og synes, det er merkelig at folk så lett lot seg overtale til å ta en risikabel vaksine mot en relativt ufarlig sykdom. Og ikke minst syntes jeg det var merkelig at mange plutselig mente at sensur nå var helt greit. (Dette har forøvrig holdt seg da eksempelvis forsøk på å se Ukraina-Russland konflikten fra Russlands side stort sett sensureres bort i norske medier ved at de ikke skriver om det.) Mediene appelerte hensynsløst til fryktsentrene i hjernen der folk ble fortalt dag ut og dag inn, på forsidene, også i grafiske bilder, at de ville lide en smertefull død om de ikke tok vaksinen. Det er kjent at dette er virkningsfullt. Frykt er en sterk driver og overstyrer for mange den resonerende tanke. Eller var det en arketype som kom til overflaten? Jung funderte over om dette var tilfellet i Hitlers Tyskland.
Etterhvert er det klart at de som tok vaksinen lettere smittes av corona enn de som avsto. Dette er dokumentert i flere studer. Blant annet denne fra Nature Magnitude of venous or capillary blood-derived SARS-CoV-2-specific T cell response determines COVID-19 immunity. Jeg mailet en av studiens forfattere.
Q: I think the Nature paper was very interesting. As far as I understand it, Spike IgG does not protect against infection. However N-IgG (Nucleocapsid) does and also T-cell immunity. However the vaccines are directed against Spike. So they must be erroneously designed? And not only that. Because a vaccinated individual who gets infected, gets a lower N-IgG and lower T-cell response, than an unvaccinated individual who gets infected. So to conclude, the vaccine give some timelimited protection against serious Covid19 disease, but makes people more susceptible to get infected. Is this correctly understood?
A: Your thoughts on vaccine design are mirrored by vaccine manufacturers, with many second generation vaccines now incorporating more antigens beyond spike, including nucleocapsid. And yes, it did appear in our cohort that vaccinated individuals were more at risk of re-infection, but this must be tempered against the fact that vaccination demonstrably reduces hospitalisation and more severe outcome from COVID-19, which we did not have the power to measure in our prior study.
Tilslutt. Oppsto corona epidemien fra en arketype som resultat av moderne menneskers livsførsel i konflikt med det naturlige? Jeg vet ikke.
Historien gjentar seg
History repeating itself. Ordtaket er sant i den forstand at historie ofte gjentas, ikke identisk men med tydelige fellestrekk. Kanskje er årsaken varianter av manifestering av arketypene vi alle besitter i våre hjerner?
Hvor mange arketyper er det?
I boken opererer Jung med et ensifret antall arketyper. Disse diskuteres i detalj. Idag er det psykologer som mener at stort sett alle begreper er arketyper. Skal man forstå et begrep er det viktig å også forstå hva begrepet -ikke- er.
Arketyper i terapi
Arketype teorien benyttes idag av psykologer i traumebehandling og annen behandling. Arketyper benyttes av noen psykologer for å maksimere klientens potensiale. Pernetti Steinbrecher boken tar opp temaer herfra.
Hjemmesiden til Zachary Feder som opprinnelig gjorde meg interessert i arketypene.
Pernetti and Steinbrecher: The treasure within. An archetypal unfolding to your infinite potential. Jeg kjøpte denne boken før Jung. Og forsto fint lite. Så leste jeg Jung og gikk tilbake til Pernetti. Nå var det mer forståelig.
Jeg tok denne og fikk flg resultat. Your Type: INTJ. Introvert(3%), iNtuitive(38%), Thinking(9%), Judging(28%). You have marginal or no preference of Introversion over Extraversion (3%). You have moderate preference of Intuition over Sensing (38%). You have slight preference of Thinking over Feeling (9%). You have moderate preference of Judging over Perceiving (28%).
INTJ Career Choices. Generally, INTJs have successful careers in areas requiring intense intellectual effort, those that present intellectual challenges, and require a creative approach. Due to the characteristics mentioned above, successful INTJs are found in technological companies, particularly in research and development, and among corporate lawyers, high- and mid-rank managers in technology companies and financial institutions.
På karrierevalg treffer den bra.
INTJ Communication Skills. INTJs try to figure out how the world around them is structured and what can be changed in it. They feel the best when they have figured something out and know how to improve it. INTJs are comfortable carrying out a conversation. They are neither arrogant nor are they formal, but might refrain from becoming quick acquaintances. They can come up against difficulties in situations requiring finer soft skills when communicating, such as being very tactful or particularly patient. On the whole, INTJs respect the established rules of communications although at times they may see them as a formality or a relic of tradition. INTJs may find it difficult to express themselves about the finer feelings of the soul: the topics of love or lyric poetry can fail to elicit a strong emotional response in them.
Her treffer den faktisk veldig bra.
David Fontana symbolenes språk
Oppdatering 7. mai 2024. Ved en tilfeldighet endte jeg på Hegdehaugen Antikvariat i Oscarsgate 19 på Majorstua. Ved nok en tilfeldighet var den første boken jeg åpnet om symboler. Boken begynner med å gjøre rede for Jung.
chatgtp 3.5
Q: What is jungian archetypes?
Jungian archetypes are fundamental, universal symbols or themes that Carl Jung, a Swiss psychiatrist and psychoanalyst, proposed as part of his theory of the collective unconscious. Jung believed that the collective unconscious is a reservoir of shared human experiences and symbolic imagery that is inherited and common to all human beings, transcending cultural and historical boundaries.
Archetypes represent recurring patterns of human behavior, themes, or motifs that are deeply rooted in the human psyche. They emerge in myths, fairy tales, dreams, and religious symbols, as well as in literature, art, and culture. Jung suggested that these archetypes influence our thoughts, feelings, and actions, often on an unconscious level, shaping our perceptions of ourselves, others, and the world around us.
Some commonly recognized archetypes include the Hero, the Wise Old Man/Woman, the Shadow, the Trickster, the Mother, the Father, the Child, and the Anima/Animus. These archetypes are not fixed personalities or characters but rather symbolic representations of fundamental human experiences and motivations.
Jungian therapy often involves exploring and integrating these archetypal elements into an individual’s self-awareness and personal development, aiming to achieve greater wholeness and individuation.
Q: can you make a picture of wildlife on the athi plains of africa?
As an AI language model, I’m unable to directly create images. However, I can provide a vivid description of what wildlife on the Athi Plains of Africa might look like: Imagine a vast expanse of golden (etc).
Q: could you give 10 examples of manifestations of the mother archetype?
Certainly! Here are 10 examples of manifestations of the mother archetype:
Biological Mother: This is the most obvious manifestation of the mother archetype, representing the individual’s own biological mother who provides physical care, nurturing, and emotional support.
Nurturing Caregiver: This can include individuals such as grandmothers, aunts, or other relatives who take on a caregiving role and provide maternal love, support, and guidance.
Foster Mother or Adoptive Mother: Women who take on the role of motherhood through fostering or adoption embody the mother archetype by providing love, care, and a nurturing environment for children who may not be biologically theirs.
Mother Goddess Figures: Mythological or religious figures such as Isis in Egyptian mythology, Demeter in Greek mythology, or Mary in Christian tradition represent divine mother figures who embody qualities of nurturing, protection, and fertility.
Mother Earth: The concept of Mother Earth personifies the earth as a nurturing and life-giving force, symbolizing fertility, abundance, and interconnectedness with all living beings.
Mentor or Teacher: In a broader sense, individuals such as teachers, mentors, or spiritual guides can embody the mother archetype by providing nurturing guidance, wisdom, and support in the pursuit of personal growth and development.
Community or Cultural Mother Figures: Within communities or cultures, there may be symbolic mother figures who embody maternal qualities and provide support, guidance, and protection to members of the community.
Nurturing Friend: Close friends or confidants who offer emotional support, empathy, and encouragement can manifest aspects of the mother archetype by nurturing and caring for one another in times of need.
Healer or Healthcare Provider: Healthcare professionals, therapists, or counselors who offer nurturing care, empathy, and support to those in need can embody aspects of the mother archetype by fostering healing and emotional well-being.
Creative or Artistic Expression: The mother archetype can also be expressed symbolically through creative endeavors such as art, literature, or music, where themes of nurturing, creation, and fertility are explored and celebrated.
These are just a few examples of how the mother archetype can manifest in various forms and contexts, highlighting its universal and multifaceted nature as a symbol of nurturing, care, and maternal love.
chatgpt4
Q: what is jungian archetypes?
Jungian archetypes are a concept developed by Swiss psychiatrist Carl Jung, who is considered one of the founding figures of depth psychology, a field that emphasizes the importance of the unconscious mind in understanding conscious thoughts and behaviors. Jung introduced the idea of archetypes as universal, archaic symbols and images that derive from the collective unconscious. According to Jung, these archetypes are innate, universal predispositions that shape human behavior and experience.
The concept of archetypes is central to Jung’s analytical psychology, and he proposed several primary archetypes, including:
The Persona: The mask or image we present to the world, representing our public persona.
The Shadow: The darker, often repressed, aspects of our personality, including primitive instincts and desires.
The Anima and Animus: Representing the feminine aspects in men (anima) and the masculine aspects in women (animus), contributing to a deeper understanding of the opposite gender within oneself.
The Self: Symbolizing the unified unconscious and conscious aspects of an individual, representing the pursuit of wholeness and individuation.
Jung believed that these archetypes reside in the collective unconscious and manifest in individuals through dreams, fantasies, and behaviors. They also appear in cultural and religious symbols, myths, stories, and art across different cultures, indicating their universal nature.
Jungian archetypes have influenced not only psychology but also various fields such as literature, art, and film, providing a framework for understanding universal themes and patterns in human life and creativity.
Q: Could you draw a picture of wildlife on the Athi plains of Africa?
chatgpt4: Can you make a picture of the Athi plains of Africa? The picture should have a width of 840 pixels.
Q: Could you draw a picture of wildlife on the Athi plains of Africe? The sky should have a neutral character.
chatgpt4: Could you make a picture of wildlife on the Athi plains of Africa? The sky should have a neutral character. The picture should be 840 pixels wide.
Q: could you elaborate on the mother archetype?
The Mother archetype is one of the most significant and universally recognized archetypes in Carl Jung’s analytical psychology, embodying the concept of nurturing, care, birth, fertility, warmth, protection, and growth. This archetype is deeply ingrained in the human collective unconscious and manifests across various cultures and societies in the form of myths, legends, religious figures, and personal experiences. It represents not just the personal mother but also the universal concept of motherhood, including mother figures, mothering instincts, and the capacity to nurture and sustain life.
Key Characteristics of the Mother Archetype:
Nurturing and Care: The Mother archetype is primarily associated with the nurturing and caring aspect of human behavior. It represents the instinct to protect and care for others, especially children.
Creation and Birth: It also symbolizes creation, birth, fertility, and the origins of life. The archetype embodies the process of bringing new life into the world and the creative process in general.
Protection and Safety: The archetype provides a sense of safety and protection. It represents the protective instincts that arise in individuals, often motivating them to shield others from harm.
Unconditional Love: The Mother archetype is associated with unconditional love and acceptance, offering a model for loving others without expectation or condition.
Growth and Nurturance: Beyond physical nurturing, this archetype also represents the nurturing of the mind and spirit, facilitating personal growth and development.
Manifestations of the Mother Archetype:
Personal Mother: One’s own mother or maternal figures who embody nurturing, care, and protection in an individual’s life.
Mother Earth: Many cultures have myths and symbols representing the Earth as a mother, providing sustenance and life to all beings.
Deities and Figures: Various religious and mythological figures, such as the Virgin Mary in Christianity, Isis in Egyptian mythology, and Parvati in Hinduism, embody the Mother archetype.
Cultural and Artistic Representations: Literature, art, and films often depict mother figures or themes of motherhood, tapping into the universal qualities of this archetype.
Psychological Implications:
In Jungian psychology, the Mother archetype can influence an individual’s relationships and emotional development. A positive integration of this archetype can result in the ability to care, nurture, and form healthy relationships. However, an overidentification with or rejection of this archetype might lead to challenges, such as dependency issues, difficulties in forming secure relationships, or an inability to care for oneself or others.
The Mother archetype, with its capacity for nurturing and growth, plays a crucial role in psychological development and the understanding of human relationships and creativity. It highlights the universal and instinctual aspects of nurturing and protection that are vital to human experience across cultures and time.
Athi slettene i Kenya. Idag presset av utvikling. Ville dyr sameksisterer med bondens kyr.
Google Gemini tidligere Bard
Q: What is jungian archetypes?
Jungian archetypes are universal, inherited ideas, patterns of thought, or images that are present in the collective unconscious of all human beings. The concept was proposed by Carl Jung, a Swiss psychiatrist and psychoanalyst.
Jung believed that archetypes are innate, meaning they are not learned but are present from birth. They are also universal, meaning they are found in all cultures and societies. These archetypes are thought to be the basis of many of the common themes and symbols that appear in stories, myths, and dreams across different cultures.
Some examples of Jungian archetypes include:
The Hero: The hero archetype represents the journey of an individual who overcomes challenges and achieves something great. This archetype can be seen in stories such as the myth of Theseus and the Minotaur, the legend of King Arthur, and the Star Wars saga. conorneill.com
The Shadow: The shadow archetype represents the dark side of our personality, the parts of ourselves that we repress or deny. The shadow can be negative, but it can also be a source of strength and creativity.
The Anima/Animus: The anima/animus archetype represents the unconscious aspects of the opposite sex in the psyche. In men, the anima represents the feminine side of the personality, while in women, the animus represents the masculine side.
The Self: The self archetype represents the totality of the psyche, including both the conscious and unconscious mind. The self is the goal of individuation, the process of becoming a whole and integrated person.
Jung identified four major archetypes, but he also believed that there was no limit to the number that may exist. Other commonly identified archetypes include:
The Mother: The mother archetype represents nurturing, care, and protection.
The Child: The child archetype represents innocence, new beginnings, and potential.
The Trickster: The trickster archetype represents chaos, disruption, and creativity.
The Wise Old Man/Woman: The wise old man/woman archetype represents wisdom, guidance, and knowledge.
The concept of Jungian archetypes is a complex one, and there is still much debate about its validity and usefulness. However, it is a valuable tool for understanding the human experience and the stories that we tell ourselves and each other.
Jungs 4 viktigste arketyper
Jung identified four major archetypes but also believed that there was no limit to the number that may exist. The existence of these archetypes cannot be observed directly but can be inferred by looking at religion, dreams, art, and literature. Jung’s four major archetypes are: the persona, the shadow, the anima/animus, and the self.