Besteforeldrene mine var i 20-årene under 2. verdenskrig. Idag lærer de fleste om krigen fra bøker. Det gjorde ikke de. Det var selvopplevd. I de årene var det matmangel i Norge. Det var ikke butikker på vanlig måte. Det var rasjonering. Man måtte først få en godkjennelse i form av et rasjoneringskort for å kunne kjøpe bestemte matvarer. De tyske okkupantene tok mye av maten selv. Mange matvarer ble det mindre og mindre av ettersom krigen utviklet seg. Bestemoren min lærte fort at mat det kaster man ikke. Hun glemte det aldri. Og jeg lærte det av henne da jeg var liten. Jeg ble det fortalt, så det, og gjorde det. Det er en del av meg den dag idag like sterkt som dengang. De var opptatt av bøker og kunst. Det ble en del av meg. Kanskje er det en form for energi som former nervesystemet. Igår fikk jeg et gjensyn med Miro. En bilde kunstens Einstein. En krysning av det enkle og det geniale. En essens.
