Jeg gjennomførte en 32 dager lang vannfaste våren 2024.
Selve fasten var relativt enkel å gjennomføre. Mange tror at man blir veldig sulten under en vannfaste. Slik er det ikke. Noen blir sultne de aller første dagene. Men så gir det seg. Man blir litt sulten innimellom men så gir det seg iløpet av en halvtimes tid.
Jeg startet denne vannfasten 23. mars 2024. Våren er en bra tid å faste på. For det første fordi i gamle dager var det ofte lite mat igjen på denne tiden av året. Man måtte faste enten man ville eller ikke. Så vi er genetisk tilpasset å faste om våren. Under faster fryser man ofte mer enn vanlig. Om våren blir dagene varmere og varmere så dette kompenseres.
Å faste er en blandet fornøyelse. Hvordan man føler seg varierer fra vannfaste til vannfaste. Og det varierer gjennom fasteperioden. Noen opplever høy energi og spiritualitet. For min del er det ofte arbeidskrevende men allikevel en fin erfaring. Denne gangen var jeg plaget av at jeg frøs mye, både fordi det var en kald vinter som ikke så lett slapp taket, og fordi man rett og slett fryser mer når man vannfaster. Jeg tror man fryser mer både fordi man tærer på fettreserver men kanskje mest fordi metabolismen endres, eksempelvis stoffskifte hormonene. Jeg var også mye sliten, spesielt i beina. Man spretter ikke akkurat avgårde.
Jeg har vannfastet mange ganger før. Det er alltid en interessant erfaring. Denne gangen tok jeg relativt omfattende blodprøver rett før fasten, på siste dag og en måned etterpå. Mer om dette kommer. Et ikkeintuitivt resultat er at LDL kolesterol stiger under en lang vannfaste. Man tenker at jeg spiser jo ikke og ihvertfall ikke fett så da synker vel kolesterolen? Men slik er det ikke. Det er en logisk forklaring. Når man vannfaster så tærer kroppen på egne fettreserver. Så man er i realiteten på en høyfett diett. Nei, man tygger ikke fettet. Men det metaboliseres åpenbart. Og LDL blir høy. Når man bryter fasten og for eksempel går på en nesten vegansk diett etterpå uten mye fett synker LDL igjen.