Ukultur på OsloMet del2

De siste årene har jeg vært student på Bioingeniør fakultetet på OsloMet. Og opplevd sabotering av studiet i form av et utall falske varsler om både det ene og det andre. Deler av dette er detaljert i den første bloggposten om ukultur på OsloMet. Her er det blant annet beskrevet et åpenbart grunnløst varsel fra en kjemiprofessor. En fullstendig normal faglig samtale om pH i urin ble til et varsel som setter spørsmålstegn ved min skikkethet som bioingeniør. For et par måneder siden ble det klart at kjemiprofessoren ikke hadde kommet med noe varsel. Varselet ble produsert av fakultetets studieledelse. I kjemiprofessorens navn. Uten at han var klar over det.

Forfalsket professorvarsel

Som det fremgår i det første innlegget om ukulturen på OsloMet hadde jeg problemer med å tro at kjemiprofessoren laget et varsel på eget initiativ. Jeg trodde han ble kontaktet av fakultetet, bedt eller presset til å produsere et varsel, og fant seg i det. Dette var høsten 2022.

På grunn av dette og andre varsler nektet OsloMet meg å ta eksamen. Studieløpet ble avbrutt. Jeg fikk ikke fortsette til andre året på studiet.

Skikkethetssaken fortsatte å gå sin gang.

Juni 2024 ringte jeg endelig professoren. Rett og slett for å høre om varselet var reelt. Han hadde sluttet på OsloMet siden sist. Han fortalte at han høsten 2022 hadde blitt kontaktet av Studieleder på Bioingeniør fakultetet med spørsmål om det var noen problemer med meg som student. Han hadde svart at det var det ikke. Han tvert imot opplevde meg som en høflig og faglig interessert student. Han nevnte samtalen om pH i urin og sa at dette var et uvanlig spørsmål han ikke hadde fått før. Men at det overhodet ikke var problematisk eller grunnlag for noe varsel.

Allikevel laget Bioingeniør fakultetet et varsel. I kjemiprofessorens navn. Uten at han ble informert. De forfalsket i realiteten hans signatur.

Jeg opplever OsloMets uredeligheter som forskjellsbehandling, maktmisbruk og en form for korrupsjon.

Oppsøkende virksomhet

Et reelt varsel oppstår reaktivt. Som en reaksjon på kritikkverdige forhold. På Bioingeniør fakultetet på OsloMet gjør de det annerledes. De oppsøker aktivt ansatte og medstudenter, forsøker å få dem til å si noe negativt om den de vil varsel på, og lager så et varsel basert på dette. Vil ikke kilden stå frem setter de avsender som anonym. Eller som i professorvarselet, rett og slett begår signaturforfalskning. Har de ikke noe negativ informasjon er det også en mulighet å rett og slett bare finne på noe.

I mitt tilfelle er denne bloggen stadig gjenstand for nitid granskning og er etterhvert kilde til flere varsler. Ikke alle kan like alt som står på denne bloggen. Ytringsfrihet består i å også tolerere ytringer man ikke liker. Når et universitet, som lever av å formidle og publisere, ikke forstår dette, skyter man seg selv i foten.

Fremgangsmåten er ikke ukjent. Det er mange eksempeler. Det mest nærliggende er den pågående amerikanske valgkampen. Hver gang en ny kandidat kommer på banen blir vedkommende gjenstand for en ekstrem granskning fra presse og motpart. Potensielt blir alle kandidatens relasjoner i tid tilbake til barndommen kontakte og bedt om å komme med negativ informasjon om kandidaten. Potensielt mot betaling.

Hva er et reelt varsel?

Når skal man varsle og når skal man ikke varsle? Opplever man gjentakende bekymringsverdige forhold av en viss alvorlighetsgrad, som ikke kan rettes på annen måte, er det legitimt å lage et varsel. Før man lager et varsel bør den det varsles på gis mulighet til å rette eventuelle kritikkverdige forhold.

Det er synd at OsloMet velger å se fullstendig bort fra kriterier for legitimitet fordi det ødelegger systemet og gjør at det misbrukes. Elever varsler på lærere og hverandre, på universiteter og andre steder, over uenigheter og andre ting som ikke har noe med bekymringsverdige forhold å gjøre. Og hvis et varsel avsløres som falskt får det ingen konsekvenser for opphavspersonen.

Det er enda mer synd at et fakultet på OsloMet med vitende og vilje produserer falske varsler. Med uvitende avsender. En form for signaturforfalskning. Da er vi ikke på det skjønnsmessige men på det ulovlige.

De siste årene har varsling blitt populært. Kanskje som en følge av Mee-Too bevegelsen og andre bevegelser. Man leser stadig i pressen om saker der varsling er et element. At kvinner varsler om overgrep og andre alvorlige forhold er bra. At noen misbruker varslingsinstituttet og bruker det til helt andre formål, eksempelvis til å skvise ut studenter fra et studie, er synd og alvorlig fordi det gjør at hele varslingsinstituttet mister troverdighet. Man ender med å ta også reele varsler med en klype salt og tenker at kanskje er det ikke reelt. At statlige aktører som OsloMet slenger seg på dette er ikke bra.

Luktvarsler

OsloMet påstår i gjentatte varsler at jeg lukter vondt. Men alle varsler kommer måneder i etterkant, fra anonyme kilder. Jeg ber dem si meg til der og da dersom jeg lukter vondt slik at jeg kan rette eventuelle luktproblemer. Men det gjør de aldri. Det er vanskelig å forsvare seg mot luktbeskyldninger måneder tilbake i tid fordi man husker jo ikke omstendighetene. I jussen er det et prinsipp om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Samt at tvilen skal komme anklagede til gode. Da kan man ikke sabotere studieløp basert på denne type påstander som er umulige å bevise eller motbevise.

Bevisbare forhold

I min sak, som domineres av beskyldninger om vond kroppslukt måneder tilbake i tid, er de fleste varslene umulige å bevise eller motbevise. Men så er det noen varsler som er ikkeanonyme, og skriftlige eller i det minste med en opprinnelse jeg husker og kjenner til. I slike tilfeller er det mulig å gjøre en vurdering av om varselet er reelt eller ikke. De av disse varslene som har blitt undersøkt har vist seg å være falske. Et eksempel er en chat der jeg skulle ha skrevet noe bekymringsverdig. Da jeg oversendte komplett chat til fakultetet og de tilslutt gikk igjennom den ble det klart at ingenting galt var skrevet. Et annet eksempel er professorvarselet beskrevet ovenfor. Et tredje eksempel er studieansvarlig/lablærerinne som laget et varsel basert på et faglig spørsmål jeg hadde om forskjellen på vener og arterier.

Når varsler avsløres som falske velger OsloMet å bare utelate dem fra min sak. Det er ingen konsekvens for opphavspersonen. På OsloMet står man fritt til å lage falske varsler på medstudenter uten noen konsekvenser dersom man avsløres.

Når alle bevisbare varsler viser seg å være falske er det ikke urimelig å anta at også de ikkebevisbare er falske.

Når falske varsler avsløres og droppes fra min sak finner OsloMet istedenfor på noen nye. Gjerne ved å ta seg en runde på denne bloggen og finne noe de kan klage på. Eller en ny luktbeskyldning måneder tilbake i tid. De foretrekker antall fremfor kvalitet på varslene.

I et fremtidig blogginnlegg skal vi se nærmere på innvendingene OsloMet har til denne bloggen. Blant annet har jeg blitt beskyldt for rasisme.

Hvorfor lage falske varsler?

Hvorfor lager OsloMet fiktive varsler mot meg? Hva er motivasjonen?

De ønsker åpenbart å få meg til å slutte på studet. Hvorfor? Kanskje er det slik at jeg har et kroppslukt problem. Det er isfall rart at jeg aldri får høre dette direkte fra noen, hverken på OsloMet eller andre steder. Jeg har gjentatte ganger bedt dem si meg til direkte dersom det er slik at jeg lukter vondt. Men dette er det aldri noen som gjør. Heller ikke dersom jeg spør direkte. Alle varsler kommer måneder i etterkant av en påstått “lukthendelse”, fra anonyme kilder.

Jeg tror ikke årsaken er annerledes enn at noen i fakultetsledelsen rett og slett ikke liker meg. Kanskje synes de jeg er for gammel. Kanskje liker de ikke en mann på et studie dominert av kvinner, både blant studentene og i fakultetsledelsen.

I mannsdominerte studier, eksempelvis IT, blir kvinner kvotert inn for å øke kvinneandelen. Dette går åpenbart ikke begge veier, tvert imot.

Oppdateringer

Oppdatering 22. august 2024. Dette med varsling har fullstendig sklidd ut og misbrukes over en lav sko. Ikke bare meg som har fått merke det. Siste er noen i KrF som vil bli kvitt lederen der Olaug Bollestad. De finner på et varsel og damen får betydelige problemer. De varsler om hennes “lederstil”. Omtrent like vanskelig å forsvare seg mot som at man luktet vondt i heisen for en måned siden. I Norge har vi nå blitt et land av lettkrenkede misunnlige uærlige individer som varsler på hverandre over en lav sko. Vi bruker i realiteten av oljearven på dette. Ikke bra. Elin Ørjasæter i Nettavisen 18. aug 2024 Varselet mot Olaug Bollestad vinner førsteprisen i backstabbing.