Telenor bryter kobbervedtaket

Telenor tok ned mitt kobbernett i strid med Nkoms kobbervedtak. Og Nkom ønsket ikke å rette feilen.

Før mobiltelefonen, dvs før rundt år 1998, hadde alle hus i Norge hjemmetelefon. Denne fungerte via en fysisk kabel inn i huset. Disse kablene var laget av kobber. De var ofte trukket i de samme stolpene som strømmen, og også ofte i egne dedikerte stolper. Disse kablene kalles kobberlinjen, kobberkablene, eller kobbernettet. Da internett kom, rundt 1995, fikk vi internett inn i huset via disse samme kobberkablene. Internettsignalene gikk altså i de samme kablene som telefonsignalene. Dette var en god løsning fordi det var god talekvalitet i telefonen, aldri nedetid (jeg kan ihvertfall aldri huske at telefonen var nede), og stabilt, raskt og sikkert internett. Den fysiske kobberlinje infrastrukturen er eid av Telenor. Den ble bygd ut av Telenors forløper, Televerket.

De siste årene har Telenor presset på for å legge ned kobbernettet. De vil slutte å sende telefon og internett signal i disse kablene. De vil til syvende og sist fjerne kablene og stolpene fysisk. Samt også telefonsentralene, små hus der kablene for et boligområde ender for så å sendes videre til større sentraler. Årsaken er økonomisk. De mener vedlikeholdet av kobbernettet koster for mye. De vil erstatte kablene med trådløse master og gi folk tilgang til internett via en trådløsantenne på husveggen. Denne teknologien kalles markedsmessig Fast Trådløst Bredbånd. Den gode gamle hjemmetelefonen mener de kan legges ned fordi man kan bruke mobiltelefon istedenfor. Erstatningsløsningen, wifi teknologi, gir potensielt helseskader pga stråling. Begreper kjent fra mobiltelefonen, teknologiene 3G, 4G og 5G, benyttes når Telenor tilbyr Fast Trådløst Bredbånd.

Som en digresjon kan jeg nevne at det er utrolig synd og historieløst å ta ned kobbernettverket. For eksempel er dagens mobil telefonsamtaler ofte av dårlig kvalitet, til tider til et punkt der man må anstrenge seg for å tyde hva som sies og må gjette. Dette vanskeliggjør kvalitetsdialog. For eksempel vanskliggjør det utveksling av ideer og kreativitet under en telefonsamtale fordi man må bruke kreftene på å rett og slett tyde hva som sies i den andre enden. En annen ting er at med mobiltelefonen sitter folk ofte å gjør to ting på en gang, snakker i telefonen samtidig som de rydder eller andre ting. Så den konsentrerte samtalen med ideutveksling blir det mindre av. Sånn var det ikke før. Mange aspekter rundt mobiltelefonen er neppe fremskritt. Som et primært statlig eid selskap burde dette tas hensyn til når Telenor gis tillatelser. Istedenfor at man hele tiden styrer etter i realiteten maksimal profitt til hovedaksjonær Staten.

Telenor er underlagt det statlige organet Nkom, Norsk Kommunikasjonsmyndighet. Nkom regulerer primært konkurransesituasjonen i telekom markedet. De skal blant annet sikre at Telenor ikke blir monopolist (og dermed kreve urimelig høye priser fra forbrukerne). Nkom har en viss grad av instruksjonsmyndighet overfor Telenor og andre tilbydere. Dette er regulert i et lovverk.

Som tilbyder er Telenor i en særstilling fordi de eier infrastrukturen, altså kobbernettet og nå etterhvert et nettverk av trådløse master. De fleste tilbydere av internett eier ikke selv noen infrastruktur. Unntakene er Telia, som også eier egen infrastruktur utbygget over hele landet, samt tildels også selskapet ICE. Telenor har plikt til å tilby utleie av kapasitet i sitt nettverk til andre tilbydere. Eksempelvis Talkmore, OneCall osv.

Da Nkom ga Telenor tillatelse til å ta ned kobbernettet ble det gitt retningslinjer i vedtaks form.

For det første må kunder tilbys internett over en alternativ løsning. Slik at ingen mister internett tilgangen som følge av at kobbernettet tas ned. Hvis Telenor kunne tilby internett over trådløst internett var dette tilfredsstilt.

I tillegg ble Telenor pålagt å beholde kobbernettet til september 2025 dersom en annen internett tilbyder ville levere internett til en av sine kunder over denne teknologien. Igjen for å opprettholde konkurransen i telekom markedet. Dette pålegget ble gitt av Nkom i form av et vedtak, kalt Kobbervedtaket. Dersom det var en feil på linjen som kostet mer enn 50 000 kroner å reparere hadde Telenor allikevel mulighet til å ta ned kobberlinjen før september 2025.

Det var også et unntak dersom kobberlinjen måtte tas ned på grunn av “forhold utenfor Telenors kontroll”. Eksempelvis kommunal utbygging.

Jeg hadde internett fra Telenor over kobbernettet. Noe som fungerte meget bra med fin hastighet og oppetid. Samt er en teknologi uten potensielt helseskadelig stråling. Jeg fikk våren 2022 brev fra Telenor om at de nå skulle ta ned kobbernettet og at jeg heller kunne få internett fra dem med Fast Trådløst Bredbånd. Jeg ønsket ikke dette da jeg ikke vil ha en antenne på husveggen som bestråler meg 24 timer i døgnet. Jeg er sensitiv for slik stråling. Blant annet påvirker det søvnen min.

Jeg hørte med Nkom om hva jeg kunne gjøre for å beholde kobberlinjen. Han sa at dersom jeg kunne finne en annen tilbyder som ville tilby meg internett over kobbernettet hadde Telenor plikt til å vente med å ta det ned til høsten 2025. Altså det Kobbervedtaket sier. Så jeg kontaktet NextGenTel. De ønsket å ha meg som kunde. Så jeg byttet internett leverandør til NextGenTel. Over kobberkabelen. Dette var en bra løsning for meg fordi da hadde jeg en strålefri forbindelse i 3 år til. Iløpet av denne tiden var det god mulighet for at det ville bygges ut fiber til mitt hus og jeg kunne da få internett over fiberkabel. En annen internett teknologi uten stråling.

Telenors wifi nettverk har dekning hos meg. Men NextGenTel leier wifi kapasitet hos Telia og ikke hos Telenor, og Telia nettet har ikke dekning hos meg. Dermed var det en konkurransemessig grunn, slik Kobbervedtaket er ment å fungere, til at Telenor ikke kunne ta ned kobbernettet hos meg før høsten 2025.

På formiddagen den 3. januar 2024, mens jeg satt og jobbet ved datamaskinen, gikk internett ned. Jeg kontaktet leverandøren min, altså NextGenTel, for å høre hvorfor internett var nede. De ga meg dator for når feilen ville bli rettet. Men datoene kom og gikk og ingen feil ble rettet. De ba meg kontakte sin leverandør, Telenor. De visste heller ikke og ba meg kontakte sin underleverandør ElTel. Et firma med lokalt kontor som fysisk trekker kabler, feilsøker, og gjør annet elektrikerarbeid. ElTel ba meg igjen kontakte Telenor. Jeg forsto etterhvert at jeg måtte bare finne det ut på egenhånd.

Den 19. januar skulle jeg til Oslo og traff tilfeldigvis på ElTel bilen i en sving et par kilometer fra meg. Så jeg sperret veien med bilen min, hoppet ut og tok en prat med ElTel sjåføren. Hvorfor hadde jeg ikke hørt noe fra de? Hva var feil på linjen min? Han sa at det var arbeider på en bro et par hundre meter fra der vi sto og at muligens var det i denne forbindelse brudd i en internett kabel som gikk i denne broen. Dette var en ikke helt urimelig forklaring. Det skulle vise seg at ElTel sjåføren her muligens med vitende og vilje serverte meg en løgn.

Det var korrekt at det var arbeider på en bro. Over elven, rett ved områdets telefonsentral. Jeg hadde sett det selv de siste månedene. Jeg kjører forbi denne broen hver gang jeg skal ned i bygda eller til Oslo. En gammel bro bygget av tyskerne under andre verdenskrig skulle erstattes med en ny massiv betongbro. Den gamle broen var fortsatt inntakt på dette tidspunkt.

Etter dette hoppet Telenor på ElTels forklaring. De mente at det kostet 125 000 kroner å reparere kablene i broen, at dette således var over grensen på 50 000, og at de derfor ikke hadde noen plikt til å reparere.

Jeg tok dagen etter turen til broen. Blant annet for å dokumentere linjen for om mulig å forstå hvor feilen kunne være. Telefonlinjen inn i mitt hus gikk fra sentralen, i broen eller i luftstrekk over broen, fra hus til hus i området, så til min nærmeste nabo og så til mitt hus.

Fredag den 26. januar var jeg innom naboen for å høre om han hadde internett. Han bygget låve og skulle ha elektrisitet der. Viste seg at en ElTel, ved en feiltakelse (eller ikke), hadde tatt ned telefonlinjen da de gjorde endringer i strømlinjene her. De hadde vært hos naboen den 3. januar, akkurat da linjen hos meg gikk ned. De hadde fått beskjed av Telenor om at kobberkabelen ikke var i bruk og derfor kunne tas ned. Noe som altså var feil da den var i bruk av meg. Om årsaken her var en faktisk feil i Telenors system, eller et bevisst brudd på Kobberdirektivet, kan jeg ikke si med sikkerhet. Men det virker litt merkelig at de ikke har kontroll på hvem som leier linjer hos dem.

Dermed var forklaringen om et kabelbrudd i broen feil.

Jeg kontaktet NextGenTel og Nkom. Og ba dem pålegge Telenor å henge opp kobberkabelen hos naboen igjen. Det Telenor hadde gjort var ulovlig ifølge kobberdirektivet. Det viste seg at NextGenTel ikke satte hardt mot hardt da de ikke ønsket å komme på kant med sin utleier og markedssjefen Telenor over en enkelt internett kunde. Av en eller annen grunn viste det seg også at Nkom ikke ønsket å instruere Telenor. Selv om Telenor åpenbart hadde brutt loven. Årsakene til dette kan jeg bare spekulere i. Kanskje er det en “revolving door” mellom Nkom og Telenor. Slik at ansatte i Nkom, når de er lei av å jobbe i Staten, får en godt betalt jobb i Telenor etterpå dersom de har behandlet Telenor bra. Denne praksisen er velkjent i USA. Spesielt mellom de kommersielle farmasiselskapene og regulerende myndigheter som CDC Center for Disease and Control Prevention, og FDA Federal Drug Administration. Det er en form for korrupsjon.

Da Telenor ble konfrontert med at de feilaktig hadde tatt ned kobberlinjen hos naboen kom de med en interessant forklaring. Kobberlinjen ble tatt ned mellom to strømmaster. Kobberlinjen delte altså her mast med strømlinjene. I slike tilfeller er mastene eid av strømnettselskapet Elvia (tidligere Hafslund). Eierskap styrer hvem som har ansvar for vedlikehold etc. Strømlinjene skulle flyttes og graves ned på grunn av naboens nye låve. For at kobberlinjen skulle bli hengende måtte de to mastenes eierskap overføres fra Elvia til Telenor da de nå var dedikerte telefonmaster. Telenor hadde taksert kostnaden for denne overføringen til 60 000 kroner. Altså akkurat over de 50 000 som var en grense for når kobberlinjene allikevel kunne tas ned. At det skulle koste 60 000 kroner for å overføre et eierskap for to master er åpenbart feil da dette helt sikker gjøres bare ved et par tastetrykk på en PC. Og Nkom nektet å slå ned på det.

Dessverre er det slik ting ofte nå gjøres i Norge. Offentlige myndigheter velger å ikke selv følge sine egne lover og regler. Og med det korrumperer seg. Det er synd fordi det reduserer tilliten til Staten og også rettssystemet.

Det kom 31. januar en ny forklaring. Telenor mente min kobberlinje gikk i broen. Og broen skulle altså rives og erstattes av en ny. Dette arbeidet var “utenfor deres kontroll” da det var initiert av kommunen. Kobbervedtaket nevner et slikt unntak. Derfor hadde ikke Telenor plikt til å bevare kobberlinjen som gikk i den gamle broen. Imidlertid skulle det vise seg et måned eller så senere, da det nærmet seg dagen da den gamle broen faktisk skulle rives, at arbeiderne der skjøtet og la kablene i broen i et midlertidig strekk over elven. Kobberkabelen i broen ble altså bevart. Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg var på broen disse dagene. Snakket med de som jobbet der. Og så med mine egne øyne at arbeiderne der satt og nitidig skjøtet DSL kablene i broen og la kabelbunten i en annen, midlertidig trasee over elven. Jeg jobber innen IT og vet hvordan DSL kabler ser ut, og det var DSL kabler de satt og skjøtet så møysommelig. De bare trakk den skjøtede og forlengete kabelbunten over elven og bandt den i et tre på hver side. Se bilde nedenfor. Telenor, eller kommunen, eller noen andre, hadde åpenbart gitt beskjed om at alle linjer i den gamle broen skulle være intakte når broen skulle ned. Når Telenor påsto at det var eller ville bli kabelbrudd var det muligens en bevisst løgn.

Kort kan det også nevnes at denne vinteren var en ekte filmbulvinter. Det var usedvanlig kaldt, på dagtid ofte 20 minus, om nettene ned mot minus 30. Jeg var på grunn av Telenors lovbrudd uten hjemmetelefon og uten internett til midten av mai dette året, altså i 5 og en halv måned. Jeg er avhengig av hjemmetelefon og internett for å jobbe og tjene penger og måtte leie meg et kontor i Oslo for å ikke miste kunder og gå konk.

Mer om Norsk korrupsjon blant annet om hvordan Telenors sjef Sigve Brekke løy på sin CV og allikevel beholdt jobben. Se også om Ukultur på OsloMet saken.

regjeringen dot no. Om Telenor ASA. Telenor er et halvstatlig selskap der Staten eier når dette skrives 53.97% av aksjene. Selskapet ble etablert i 1994 ved omdanning av Televerket til aksjeselskap. Statens mål med eierskapet er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

nkom dot no. Telenor legger ned kobbernettet. Hvilke rettigheter har du som forbruker? Nkoms “kobbervedtak” Telenor varslet i 2019 at de ville legge ned kobbernettet innen 2022. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) pålå Telenor å videreføre kobbernettet i en overgangsperiode frem til høsten 2025, i det såkalte “kobbervedtaket”. Vedtaket gir likevel ikke deg som forbruker noen direkte rettigheter. Kobbervedtaket innebærer at Telenor må slippe andre bredbåndstilbydere til, slik at de kan tilby bredbåndstjenester i kobbernettet. Dette er aktør som tilbyr bredbåndstjenester i konkurranse med Telenor og andre tilbydere av internettaksess.

nkom dot no. Sentralt i dette er Nkoms vedtak av 2. september 2020, «kobbervedtaket», som pålegger Telenor å opprettholde tilgangen til kobberaksessnettet i inntil 5 år. Nkom mener det er viktig at denne tilgangen forblir reell for tilbydere som ønsker å benytte tilgang til Telenors kobberaksesser. Et viktig element i Nkoms tilsynsarbeid fremover vil derfor være å sikre at slike aksesser ikke blir lagt ned, i strid med reguleringen.

telenor dot no Avvikling av kobbernettet. 31. desember 2022 markerer en milepæl i Telenors historie. Da stengte vi ned det mer enn 100 år gamle kobbernettet for egne kunder. Dette nettet ble opprinnelig bygget som et rent fasttelefonnett i 1855 og har tjent det norske folk i mange generasjoner. Telenor er godt i gang med å rydde opp i linjenettet som ikke lenger er i bruk. I januar 2023 hadde vi kobberutstyr på nesten 4.500 steder, 143.000 kilometer kobberkabler, 500. 000 stolper og 250.000 fordelerskap. Mesteparten av dette skal fjernes, men etter krav fra myndighetene er vi forpliktet til å opprettholde linjenettet og bredbåndssentraler for kunder i selskaper som ønsker å leie seg inn i kobbernettet frem til høsten 2025. Dette gjelder kun for tilbud av bredbåndstjenester (DSL) og ikke taletjenester. Videre vil en del av stolpene med kobber bli gjenbrukt til framføring av fiberkabler. Disse vil derfor bli stående. Opprydningen vil ta tid, men vi skal rydde opp. Miljøhensyn og ressursgjenvinning vil være førende i dette arbeidet, og gammelt utstyr ivaretas og gjenbrukes.

Regenerativ medisin

Regenererende terapi stimulerer kroppen til å reparere seg selv.

Et eksempel på regenerasjon er salamandere som, når de får halen kappet av, kan gro den tilbake slik den var. Mennesker har også noen av disse egenskapene. Blant annet kan en skadet lever tildels vokse tilbake til opprinnelig størrelse. Boken Body Electric av Robert Becker er et bra utgangspunkt for å sette seg inn i dette medisinske området. Jeg er interessert i dette medisinske området fordi naturlig helning gir bedre resultat og med færre, om noen, bivirkninger. Noe av det siste innen regenerativ medisin er stamceller.

Finger avkuttet før første ledd

En statistisk ganske vanlig skade er at man får kuttet av en del av en finger. Hos barn for eksempel ved å klemme fingeren i døren. Hos voksne i en arbeidsulykke eller i hjemmet. Det som typisk skjer er at man tar med biten av fingeren til kirurgen og kirurgen forsøker så godt han kan å sy den på. Dette kan lykkes og den påsydde biten blir igjen en del av kroppen. Men fingeren blir aldri like god som den var, den er kanskje litt skjev og kanskje litt stiv og kan ikke brukes like godt som før. Hvis fingeren kuttes av før det ytterste leddet, altså bare en liten ytre del, og hos et barn under en viss alder, rundt 10 år, er det kjent at uten kirurgi vil fingeren gro ut som ny. Noen sykehus i USA er kjent med dette og praktiserer det. Når et barn kommer inn med avkuttet ytterste del av finger vil ikke sykehuset sende ungen til kirurgen. De vil istedet la fingeren gro ut av seg selv. Og med et mye bedre resultat, og mindre kostnader, enn med kirurgi. Dette er omtalt i Body Electric boken.

regenerativ-medisin-bilde02-20250910-fingertupp-hos-barn-regenererer
regenerativ-medisin-bilde03-20250910-fingertupp-hos-barn-regenererer
regenerativ-medisin-bilde04-20250910-fingertupp-hos-barn-regenererer

Regenerative Therapy journal

Regenerative Therapy is the official peer-reviewed online journal of the Japanese Society for Regenerative Medicine. Regenerative Therapy is a multidisciplinary journal that publishes original articles and reviews of basic research, clinical translation, industrial development, and regulatory issues focusing on stem cell biology, tissue engineering, and regenerative medicine. ACL injuries in female athletes. Advances in tooth agenesis and tooth regeneration.

Dr. Takahashi stated that his previous research shows that humans have the start of a third set of teeth already embedded in their mouths. This is most visibly exhibited by the 1 percent of humans with hyperdontia, the growing of more than a full set of teeth. He believes that activating that third set of buds with the right gene manipulation could promote tooth regrowth.

Tagliacozzi og neserekonstruksjon

fb, gruppen History World History, 2025-09-15. In the late 16th century, Italian physician Gaspar Tagliacozzi (1546–1599) advanced one of the most remarkable medical techniques of his time: the “forearm hanging” method of nasal reconstruction. Building on earlier work by the Branca family of Sicily, Tagliacozzi perfected what became known as the Italian method, or Tagliacozzi technique. It involved grafting a flap of skin from the patient’s forearm to the mutilated nose, keeping the arm fixed in place with a custom-made harness crafted by a tailor to ensure immobility. After two to three weeks, once the graft had adhered, surgeons would sever the connecting tissue and begin shaping the new nose. Using strings, rings, and mechanical conformers, Tagliacozzi carefully molded the nasal bridge and wings, a process that could last three to five months, with patients advised to keep nasal supports for up to two years. His groundbreaking treatise, De Curtorum Chirurgia per Insitionem (Venice, 1597), provided detailed documentation of the method and is now considered the foundation of modern plastic surgery, reflecting medical ingenuity and also the Renaissance drive to restore both form and dignity to the human body.

Kanskje kan denne metoden også brukes for andre kroppsdeler?

regenerativ-medisin-bilde05-20250915-gaspar-tagliacozzi-italiensk-lege-neserekonstruksjon-nese-rekonstruksjon
Illustration, plate 8, from De curtorum chirurgia per insitionem, 1597, by Gasparo Tagliacozzi (1545-1599). Wikipedia, original source Typ 525.97.820, Houghton Library, Harvard University.

Wikipedia. Brief history of the Italian method. This operation for nasal reconstruction (rhinoplasty) was developed in Italy due to the popularity of duelling with rapier (type of sword originally used in Spain and Italy) in the fifteenth, sixteenth and seventeenth centuries. The inventors of the method are believed to be surgeons Gustavo Branca and his son Antonio, who lived c. 1400 in Catania. Branca de Branca (the senior) used a skin flap from the cheek and years later, his son Antonio Branca used a flap raised from the arm. It has been suggested that reconstructive surgical methods described in the Sushruta Samhita, which was translated into Arabic in the 8th century, traveled further to Italy and was incorporated into the methods described by Branca. The technique was then taken up in Calabria during the sixteenth century by two brothers, surgeons Peter and Paul Boiano (also called Vianeo). This process was described by the great anatomist Andreas Vesalius (1514–1564) but, he wrongly advised using the muscle and the skin of the arm to reconstruct the nose. The Italian method was criticized by Gabriele Fallopio (1523–1562) as such a procedure could force the patient to remain with the arm immobilized for many months, and the result was not guaranteed as the skin would often detach. Tagliacozzi probably knew the method of Boiano through the description of Leonardo Fioravanti. Tagliacozzi’s method was practiced by Fortunio Liceti, who mentions it in his De monstruorum nature causis et differentiis of 1616; by Henricus Moinichen in Observationes Medical chirurgicae of 1691; and by Thomas Feyens, surgeon to the University of Louvain, who had studied in Bologna with Tagliacozzi, in his work De praecipuis Artis Chirurgicae controversiis which was published posthumously in 1669. Use of this surgical innovation declined during the seventeenth century throughout Europe and the method of Tagliacozzi was actually forgotten, until it was rediscovered and applied in 1800 by the German surgeon Karl Ferdinand von Graefe, whereupon it was used right up to the early twentieth century.

Planarians

wikipedia Planarians (triclads) are free-living flatworms of the class Turbellaria, order Tricladida, which includes hundreds of species, found in freshwater, marine, and terrestrial habitats. Planarians are characterized by a three-branched intestine, including a single anterior and two posterior branches. Their body is populated by adult stem cells called neoblasts, which planarians use for regenerating missing body parts. Many species are able to regenerate any missing organ, which has made planarians a popular model in research of regeneration and stem cell biology. The genome sequences of several species are available, as are tools for molecular biology analysis.