Spise elgmøkk

Jeg gjorde en fysisk og psykisk øvelse – spiste elgmøkk i skogen.

Tirsdag 30. mars 2021, en solfylt og klar morgen, var jeg på vei ned i skogen for å hugge ved. Det lå mengder med relativt fersk, nedkjølt elgmøkk i en skråning. De var like store som en stor pille man klarer å svelge rett ned. Hvorfor ikke prøve? For tiden forskes det mye på menneskets microbiome. Altså bakteriefloraen i tarmen og på andre slimhinner. Noen forsøker en FMT – Fecal Microbial Transplant – fekaltransplantasjon. Man får en frisk persons avføring inn i sin egen endetarm via et enema. En annen måte å gjøre det på er med fekalkapsler. Denne elgmøkken så ut som fekalkapsler. Kanskje det er naturens beste medisin som ligger der? Det var en liten terskel å gjøre det. Brukte et par minutter på å manne meg opp, men så svelget jeg en, og så en til. Begge gikk rett ned. Etterpå merker jeg de var i magen men fikk ikke noe ubehag. Jeg gikk tilbake og tok to til. Den ene tygget jeg. Det smakte ikke så mye, litt slik en hestestall lukter. Den hadde konsistens omtrent som sagflis. Mye fiber.

Jeg spiste totalt 7 stykker. Fikk ikke noe ubehag. Og på kvelden og neste dag merket jeg egentlig ikke noe, hverken i positiv eller negativ retning. Jeg vurderer å gjøre det igjen. Det virket som møkka var spiselig.

Ved å gjøre dette kan man muligens pådra seg parasitter. Men dyr, eksempelvis hunder, spiser ofte avføring. Så kanskje det har en helbredende effekt bare at menneskene har blitt så “kloke” at vi har glemt det. På samme måte som vi sender all egen møkk i kloakk og ut i sjøen istedenfor å bruke det som gjødsel. Et problem Rudolf Steiner tar opp.

Jeg smakte også på skum som var dannet i bekken. Det smakte sterkt, med hint av furu. Det var litt klissete i konsistensen. Kanskje fra furu kvae?

En liten del av møkka jeg fant i en skråning.
En liten del av møkka jeg fant i en skråning. Jeg tror den var kommet der iløpet av natten. Den var kald men ikke dypfryst. Bildedato og klokkeslett: elgmokk-20210330-01-20210330_110949
Elgmøkk og en fyrstikkeske.
Elgmøkk og en fyrstikkeske. Møkka er omtrent som en stor pille man kan svelge rett ned.
Elgmøkka hadde konsistens omtrent som sagflis.
Elgmøkka hadde konsistens omtrent som sagflis. Smakte omtrent som en hestestall lukter.
Skum i bekken
Skum i bekken. Smakte sterkt og med et hint av furu. elgmokk-20210330-05-skum-i-bekken-20210330_121025
Skum i bekken, nærbilde.
Skum i bekken, nærbilde.

Immunsystemdag 01

Det begynner å bli klarere og klarere at min corona strategi er å styrke eget immunsystem, deretter gjennomgå en forhåpentligvis enkel corona infeksjon og oppnå naturlig immunitet.

Jeg legger meg rundt klokken 23, noen ganger litt før, noen ganger litt etter. Og står opp når jeg våkner naturlig, rundt klokken 05. De aller fleste netter sover jeg tvers igjennom uten oppvåkning underveis. Så for tiden har jeg veldig bra netter, korte og effektive. Jeg er stort sett uthvilt og fit-for-fight neste dag.

Kvelden i forveien lager jeg en termos med varmt vann. Første jeg gjør etter jeg står opp er å drikke 2 kopper varmt vann. Fyrer i ovnen. Deretter tar jeg BodyBio phosphatidylcholine (PC), gjør oil pulling med kokosnøttølje og enkel yoga/ydan/qigong. Litt over en halv time etter det første vannet tar jeg en kopp til, tygger og svelger 40 Biopure klorella tabletter, og enda en kopp varmt vann. Starter datamaskinen, hører gjerne på et helse foredrag, sjekker email og facebook. Litt over en halv time etter klorellaen tar jeg en bulletproof kaffe – økologisk kaffe blandet med smør og/eller økologisk fløte. Det får fart på galleblæren.

Dette er en enkel detox morgenrutine inspirert av Chris Shade push-catch der jeg bruker klorella som en binder. Gir detox og også andre immunstyrkende effekter.

Etter frokost er jeg ofte utendørs i skogen minst 1 time og gjør kroppsarbeid. For eksempel vedhugging. Viktig å komme seg ut tidlig fordi da er det morgenlys. Jeg opplever det som helbredende og styrkende for immunforsvaret. Det setter døgnrytmen. I skogen er det mye bra DNA fra trærne og andre sunne ting man puster i seg. 99% av alle bakterier og virus er jo sunne og bra for oss.

  • Iforgårs: 20min bakkeløp, deretter intervall 2x400m 2x100m 2 sett spensthopp 2xkortspurt. Og fikk pult etterpå! Fysisk og bra dag.
  • Igår 3t vedhugging.
  • Idag bar vedsekker 1t. Alt i skogen, tidlig på dagen når det er morgenlys.

Mat: skreirogn i sesong med tang til. Supersunt og bra for immunforsvaret. Sjømat, og tang spesielt, har mye jod.

Jeg tar litt blodprøver for tiden og forsøker å sjekke om mitt immunsytem er bra eller dårlig. Dette er relevant informasjon når man lager en corona strategi. Vi vet jo at de med dårlig immunsystem kan dø, men de med bra immunsystem knapt merker at de har sykdommen. Jeg tok en blodprøve i slutten av februar. Der var IgE høy. Ellers var det bra.

I bilen etter løpetur.
I bilen etter løpetur.
Skreirogn.
Skreirogn.

Hjernen 101

Hjernen er som en datamaskin. Nervene inn til hjernen er mus og tastatur.

Disconnected Kids av Robert Melillo

Jeg har akkurat lest boken “Disconnected Kids” av Robert Melillo. Han arbeider med rehabilitering av barn og voksne med avvik i nervesystemet. Eksempelvis autisme og ADHD. Han mener den viktigste årsaken til slike lidelser er å finne i hjernen. Hjernen består av to halvdeler. En ubalansert utvikling av hjernen, der den ene delen er mer utviklet enn den andre, er den viktigste årsaken. Hjernen begynner sin utvikling fra unnfangelsen, til barnet er rundt 4 år. De to halvdelene utvikler seg ikke samtidig. De vokser og utvikler seg i etapper, der den ene halvdelen utvikler seg i en periode for så å stoppe opp og den andre halvdelen overtar. Et traume i mors liv eller i svangerskapet kan føre til at den halvdelen som utvikler seg, stopper opp. Et trume kan være en vaksine, underernæring, fall, sykdom etc. Dersom høyre del vokser når traumet oppstår får barnet en hjerne der høyre er underutviklet iforhold til venstre. Dette gir manglende ferdigheter som man ofte vet henger sammen med høyre halvdel. Høyre halvdel er “big picture” egenskaper. Venstre er detaljkunnskaper, eksempelvis språk.

Hjerneforskjeller hos kvinner og menn

Kvinner og menn har fysiologiske forskjeller i hjernen. Two minds – The cognitive differences between men and women By Bruce Goldman, Stanford Medicine. Kvinner har i gjennomsnitt en mindre hjerne enn menn. Dette er ikke overraskende, kvinner er jo fysisk litt mindre enn menn. Noen hjernesentre er større hos kvinner relativt sett enn hos menn. Blant annet amygdala og hippocampus. Amygdala er et faresenteret som setter kroppen i beredskapsmodus (parasympatetisk). Hippocampus er assosiert med hukommelse.

Jeg har aldri sett på Kardashians på TV. Men syntes historien rundt Bruce/Kaitlin Jenner er interessant. Bruce Jenner var kjæresten til Kardashian moren. Han er tidligere 10-kamp kjemper og vant OL-gull for USA i 1976. En ganske maskulin sport. Men følte seg etterhvert som en kvinne. Han begynte på hormonkurer. Han kom helt ut av skapet for noen få år siden, begynte å alltid kle seg i kvinneklær og byttet navn til Kaitlin. Sikkert ikke bare enkelt. Han ble spurt om hvorfor han gjorde alt dette. Han sa at hadde en kvinnehjerne. Det var det det kokte ned til. At han fortsatt ønsker kvinnelig kjæreste er litt rart.

Som en digresjon i denne sammenhengen. Bruce/Kaitlin Jenner ble spurt om han hadde vært deprimert og liknende. Han sa at det hadde han ikke. Han sat det hele ikke var enkelt, men det var ihvertfall ikke kjedelig. Han lurte alltid på hva som ville komme ved neste korsvei og ville oppleve det enten det var bra eller ikke. Det er slik jeg ser livet også.

Hjernen kan kontrollere immunsystemet

I en Scientific American artikkel fra mars 2015 Electric Cures beskrives det hvordan signaler i nervesystemet kan påvirke immunsystemet og redusere kronisk inflammasjon. Den viktigste nerven i denne forbindelsen er vagusnerven. Den går fra hjernen og ut til de fleste organene. Motorsignaler i nerven genererer nevrotransmittere ved organene, eksempelvis milten som er en viktig del av immunsystemet, og reduserer dannelse av inflammatoriske cytokiner her. Eksempelvis TNF – Tumor Nekrosis Faktor. Kontrollen skjer via enkle elektriske reflekskretser. Slike kretser kalles ofte immunreflexes. Disse kretsene består av en sensornerve og en motornerve som koples sammen i hjernen av en “refleksnerve”. Når sensornerven stimuleres vil pulsen gå til refleksnerven, som sender ut en puls langs motornerven som stimulerer organet.

Man kan lage elektriske apparater ala pacemakere som implanteres under huden og stimulerer vagusnerven slik at inflammasjon i kroppen går ned. Dette kan være et alternativ til medisiner.

Can the Nervous System Be Hacked?

hjernen101-pic01-vagusnerven-kunstig-stimulering
Vagusnerven er den 10. kranienerven og er derfor koplet direkte på hjernen. På bildet er det en “pacemaker” type maskin som kunstig stimulerer vagusnerven. Vi ser vagusnerven er godt koplet til hjertet.
hjernen101-pic02-vagusnerven-og-tarmen
Vagusnerven og tarmen. Det er tydelig at vagusnerven har mange koplinger til tarmen. Vagusnerven, og dermed hjernen, spiller derfor en rolle for fordøyelsen. Dårlig nervefunksjon, eller dårlig hjernefunksjon, kan gi dårlig fordøyelse. Det er dette mange autister opplever.
  • Hvis hjernen eller vagusnerven ikke fungerer kan fordøyelsen bli dårlig. Og sannsynligvis også omvendt – hvis fordøyelsen og/eller microbiome er dårlig kan hjernen, og kanskje også vagusnerven, bli dårlig.
  • Hvis hjernen eller nervene ikke fungerer kan immunsystemet bli dårlig.

Jernets biokjemi

Betraktninger rundt jernets metabolisme og biokjemi.

Jeg tar gjerne medisinske tester. Jeg tar blodprøver omtrent annenhver måned. Jeg er nøye med å ta prøven på samme tidspunkt hver gang og på fastende mage – slik at verdiene så godt som mulig kan sammenliknes. De siste årene får jeg konsistent lav jern, på alle de 4 jernparametrene det er vanlig å måle. Jern er det elementet i jordskorpen det er mest av. For menn er det ikke vanlig å være lav i jern. For menstruerende kvinner er det annerledes fordi mye jern er lagret i blodet, og de mister blod hver måned. Noen tror det er sunt å miste jern, ved menstrusjon eller på blodbanken, fordi da lager kroppen nytt, friskt blod.

I denne posten vil jeg se på forskjelige faktorer rundt jernmetabolisme og annen biokjemi knyttet til jern.

Jern og infeksjoner

Hvis man har infeksjoner i kroppen er det kjent at jern i blodet ofte øker.

Jern og c-vitamin

Vitamin C øker opptaket av jern. Så kanskje det er slik at dersom man er lav i vitamin C så blir man også lav i jern? Jeg tok en organic acid urinprøve i januar 2021 og vitamin c var veldig lav. Så kanskje jeg bør ha økt forkus på vitamin c. Det er jo sunt i selg selv, og hvis det også gir bedre jernopptak har de flere fordeler.

Oksygentransport i blodet

Fra lungene går oksygen over i blodet. Her bindes oksygen til hemoglobinmolekylet i de røde blodlegemene. En viktig bestanddel av hemoglobin er jern.

Blodprosent og hemoglobinkonsentrasjon

Begge deler er mål på hvor mye hemoglobin det er i blodet. I “gamle dager” brukte man ofte “blodprosent”. Nå er det vanligere med hemoglobinkonsentrasjon. På sykehus og hos andre helsearbeidere forholder de fleste seg fortsatt til blodprosent.

Blodprosent er vektandelen røde blodlegemer i 1 desiliter blod. 100 prosent tilsvarer 14,8 gram hemoglobin per desiliter blod, og er likt for begge kjønn. Ved en blodprosent på 50 har vi følgelig 7,4 gram hemoglobin per desiliter blod. Den individuelle normalverdien for hemoglobinkonsentrasjon ligger innenfor området 13,5–17 gram per 100 milliliter blod for menn og 12,5–16 gram for kvinner. Dette tilsvarer 91–115 prosent for menn og 84–108 prosent for kvinner.

Omregningsfaktoren mellom hemoglobin i gram per 100 milliliter til blodprosent er 6,8. En hemoglobinverdi på 10 gram per 100 milliliter tilsvarer 68 prosent.

HPU, HemoPyrolaktamUria

Jern og hypothyroid

Lav jern på blodprøve er ofte ikke anemi men heller hypothyroid. Forefronthealth, Hypothyroidism and ferritin: Why You’re Not Iron-Deficient, Why Iron Supplements Can Kill You, and What Test You Need to Run

I terapi 3

Ved kronisk sykdom er det ofte mange rotårsaker. Ofte ender man med at de viktigste er på det psykologiske området. Jeg er igang med å se på hvilke slike faktorer som har påvirket mitt sykdomsforløp, og hva jeg kan gjøre for å behandle det.

Som det står mye om på denne bloggen opplevde jeg uventet helseproblemer i voksen alder. Noe er av åpenbart nevrologisk art – søvnproblemer og elektrosensitiv. Jeg har også hatt mye problemer med fordøyelse. Årsaken her kan også gjerne være nevrologisk. Det er kjent at autister, en kognitiv, nevrologisk lidelse, også har problemer i magen.

Jeg tror det er et sett av årsaker til at det hele utviklet seg for min del. Men en hovedårsak tror jeg ligger i et traumatisk første leveår. Barneårene er de viktigste formative årene og jo tidligere, jo viktigere. Mine far forlot min mor da hun var på sykhuset rett etter fødselen. (Hvem gjør noe slikt?) Man må kunne lure på om hvordan de foregående 9 månedene hadde vært for de, moren min, og meg spesielt. Faren min har brutt all kontakt med egen familie, og moren min døde da jeg var 8, så jeg har dessverre ikke god informasjon om denne tiden. Etter fødselen flyttet vi til familiegården i Bærum, der vi bodde hos mine besteforeldre og tantefamilie. Moren min er jurist og da jeg var 3 måneder begynte hun i ny jobb i Tønsberg, som dommerfulmektig. Hun ukependlet mellom Oslo og Tønsberg – var bare hjemme hos meg i helgene. I ukedagene var jeg hos hennes to søstre – hos den ene på dagtid og den andre på kveldstid. Dette varte i 1 år.

Jeg tror at dette fraværet av mor i første leveår er en viktig rotårsak til mine helseplager i voksen alder. Dette er noe jeg har blitt klar over de siste par årene, siden omtrent 2018. Nervesystemet utvikles på stimuli, litt på samme måte som en muskel. Bare at her er ikke stimulien vektløfting, men sensorisk (visuelt, lyd, berøring, lukt, smak etc). Når små barn ikke har en primær omsorgsperson å forholde seg til opplever de utrygghet. Dette gjør at nervesystemet utvikles på en ikkeoptimal måte.

Nervesystemet er helt sentralt for alle kroppslige funksjoner fordi dette er et styresystem for organer og annet. Informasjon og tilbakemeldinger går over nervesystemet. Hvis et organ ikke fungerer optimalt behøver det ikke være organet som er defekt. Istedet kan det være feil i nervene som kontrollerer organet. Hvis en bil ikke starter kan det være noe galt med startmotoren – eller det kan være startmotoren er ok men at den ikke får riktige strømsignaler. Ved lavt stoffskifte er man rask med å si at skjoldbruskkjertelen ikke fungerer. Kanskje er den ok men nervesignalene ikke gode. Feil i nervesystemet kan dermed føre til varierte plager. Jeg ble for alvor klar over dette etter å ha lest boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Det er også gjort en stor undersøkelse, ACE studien (Adverse Childhood Event) der det dokumenteres at man er mer utsatt for sykdom i voksen alder dersom man har opplevd traumer i barndommen. Mange mener det er en sammenheng mellom barndomstraumer og positiv kryptopyroluria (HPU – Hemopyrolaktam-uria) jeg har testet positivt på dette.

Jeg har skrevet mer om dette andre steder på bloggen. Når dette skrives, mars 2021, er jeg midt i en prosess der jeg hele tiden lærer mer om disse problemstillingene. En viktig faktor her er – hva gjør man for å bli bedre? Rett og slett få bedre helse og bedre funksjon. Terapilandskapet ser litt ut som – det er mange mulige terapier men ingen fasit på hva som vil fungere. Man må rett og slett prøve seg litt frem.

Et problem med å behandle traumer fra de første leveårene er at man ikke husker noe fra denne tiden. Man må eksempelvis høre med andre som var tilstede og eldre for å få klarhet i hendelsesforløp.

Når man har diffuse lidelser og går til legen ender det ofte med at legen ikke forstår så mye og anbefaller deg å ta kontakt med en psykolog. Denne beskjeden fikk jeg flere ganger da min helsereise begynte, i årene rundt 2010. Tilslutt tenkte jeg at ok la meg teste psykolog og se hvordan det fungerer. I 2012 gikk jeg til terapi hos to forskjellige psykologer: Anne Brit Sylvareik, som er noen år eldre enn meg. Og Per Frick Høydal som er enda noen år eldre. (Disse to løpene er terapi 1 og 2, mens dette blogginnlegget er altså om tredje terapiforsøk). Jeg likte begge to godt og jeg likte å gå til dem. Men ingen av dem var istand til å løse mine problemer. Det var hyggelige og interessante møter men heller ikke så mye mer.

Hos begge var mye basert på samtaleterapi. Sylvareik hadde også fysiske øvelser. Når man ikke bare prater men er over på det mer fysiske hos psykologen kalles det ofte somatisk behandling. Sentralt er mindfullness øvelser. Og i dette tilfellet også TRE – Trauma Release Exercise. Jeg liker alt dette. Men følte at det ikke løste mine problemer. Nå i etterkant, når dette skrives, tror jeg somatisk behandling har noe for seg for meg. Men det er en komplisert behandlingsform som må gjøres riktig for at det skal fungere. Det har lav risiko.

Jeg har også gått til kraniosakral terapi, hos Trine Hamnvik. Dette hadde en merkbar effekt etter hver behandling, men ikke permanente endringer.

Jeg vet jeg har et underskudd på kroppskontakt. Rett og slett hudkontakt. Jeg er ikke så flink til å ta eller bli tatt på, bortsett når jeg er i et kjærlighetsforhold. Da liker jeg blant annet hudkontakt hele natten igjennom når man sover. Jeg vet at jeg kan massere meg selv på punkter i hodet, spesielt pannen, og det føles bra. Så summasumarum lurer jeg på om en form for berøringskontakt er verdt å prøve. Jeg leste litt på nettet om “neuroaffektiv touch”. En terapiform utviklet av Aline LaPierre og Lawrence Edwards.

Rett før jul ringte jeg Sylvareik og fortalte om de nye tingene jeg hadde oppdaget rundt første leveår. Og spurte hva hun syntes om nevroaffektiv touch. Hun ba meg kontakte Cecilie Jørner. Hun hadde dessverre ikke tid og ba meg kontakte Therese Clemetsen. Som satte meg opp på en time. Therese jobber med neuroaffektiv touch og somatisk experiencing.

Den første timen gikk vi gjennom det viktigste i min helsehistorie. Deretter prøvde vi neuroaffektiv touch. Jeg lå på en benk og hun berørte hodet og deler av kroppen med hendene. Jeg merker med en gang at berøring i hoderegionen er veldig behagelig og muligens fundamentalt. Så dette var veldig spennende.

To uker senere hadde vi en ny time.

Dessverre var det brukt antibac i rommet av han som brukte rommet før oss. Jeg er sensitiv for kjemikalier og merket det med en gang. Tror ikke Therese har så mye erfaring med slike sensitiviteter så vi brukte litt tid på å snakke rundt det. Hun syntes det var bra jeg sa ifra fordi det har med grensesetting å gjøre.

Vi gjorde en enkel test av nervesystemet, der hun berørte mine håndflater med sine håndflater. Jeg merker at berøring i håndflater, sannsynligvis også under føttene, og i hoderegionen, har en sterk effekt på meg. Jeg har ofte en “dirrende”, “knitrende” følelse i håndflater og under føttene og disse flatene føles som flater for å gi og motta energi.

Deretter snakket vi litt rundt sinne. Jeg har opplevd tidligere, og opplever fortsatt, at bestemte situasjoner kan trigge sinne.

  • Før ble det trigget av både kjente og ukjente, uten noen annen grunn enn at vi var i en samtale.
  • Jeg følte jeg ble sviktet av et familiemedlem i forbindelse med et arveoppgjør i 2007. Nærvær av denne personen kan trigge sinne. Tanker rundt disse tingene kan også trigge sinne men det forsøker jeg å unngå. Jeg opplevde dette senest høsten 2020 på en familiemiddag og det kom ganske overraskende.

Dette med sinne er veldig konkret for meg og jeg tror muligens det har med tidlig barndom å gjøre. Så det er noe å ta tak i.

Tilslutt gjorde vi neuroaffektiv touch. Jeg synes det er veldig digg å bli berørt i hoderegionen. Men ikke like godt å bli berørt på andre steder av kroppen. Noe er ok, noe ikke. Hun forsøkte å holde meg under ryggen litt som en mor holder et barn og det føltes helt feil. Totalt en meget interessant og bra time.

Vi avtalte ny time. Noen dager før ny time fikk jeg email om at hun kansellerte timen og ikke ønsket å fortsette behandlingen. Det kom helt overraskende på meg. Hun er selvsagt fri til å velge sine klienter. Men når man først har begynt så forplikter det til en viss grad. Fordi som pasient forteller man om helt private ting. Og de som kommer som pasienter har altså ting de ønsker hjelp med og er ofte i en sårbar situasjon. Da er denne type avslutning av behandlingen ikke ok fordi det føles som et svik. Det kan tilogmed føre til retraumatisering. Jeg hadde gledet meg og sett frem til timen og ble lettere sjokkert da jeg fikk emailen. Så brukte jeg 3-4 dager på å føle litt på det hele, tenke litt på det hele, og legge det bak meg. Andre er kanskje ikke like bevisste. Det er terapi å skrive om det!

Det beste hadde vært å gått til Therese minst 5 eller 6 ganger fordi da får man ofte gjort et mer fullstendig arbeide. Men uansett var de 2 gangene nyttige og ga innsikt i hva slags terapi som kan fungere for meg.

Den siste uken har jeg sett Bodyelectricsummit2 med Christine Schaffner. Dag2 var det foredrag om Esogetics ved Peter Mandel og en terapeut Rosemary Bourne. De snakket om traumer, berøringspunkter i hodet og annen helbredende nervesystemstimuli. Kanskje dette blir neste skritt for meg. På hjemmesiden var det en video om en “veteran”, altså en tidligere soldat som hadde vært i krigssituasjoner og nå var tilbake i sivilit liv. Han led av PTSD hadde høy TSH hormonnivå. Akkurat samme som jeg har hatt mange ganger. Han opplevde også ukontrollert sinne – også som meg. De sa det var på grunn av ubalanse i hypothalamus-pituitary aksen. Med høy TSH sier leger at man har lavt stoffskifte og setter en gjerne på livslang hormonbehandling. Det begynner å bli klarere og klarere at det ikke er riktig for meg. Kanskje er det en ubalanse i hypothalamus eller noe annet i hjernen – ikke på grunn av krigstraumer men fra barndomstraumer. Rosemary Bourne ønsker et bilde av tungen som en begynnelse. Det er kjent at tungen kan brukes for diagnostisering av kroppen.

i-terapi-3-02-portrett-20210226_094131

Leste akkurat boken Disconnected Kids av Robert Melillo. Den er om autiske og andre kognitive lidelser hos barn (ADHD etc). Han skriver at de to hjernehalvdelene ikke utvikler seg samtidig men i etapper, hver for seg. Når man opplever traume, i form av vaksine, bortfall av omsorgsperson, dødsfall eller noe annet, fører det til at den utviklingen som er igang stopper opp. Og man får en ubalanse i hjernen. Høyre hjernehalvdel er “big picture” mens venstre er “detalj forståelse”. Hvis traumet inntreffer i en periode høyre hjernehalvdel vokser tror jeg man typisk får autist symptomer der man er opptatt av detaljer men ikke helt forstår mer overordnete sammehenger. Nå etter jeg har satt meg litt inn i disse tingene ser jeg på meg selv som 10% autist, pga det jeg opplevde. Jeg har alltid vært detaljfokusert. Flink på skolen men ikke så flink i livet.

Autister har ofte problemer med magen. Hvorfor? For meg virker det rimelig at det ikke er magen i seg selv som er problemet, men noe som har med nervesystemet å gjøre.

  • Det er kjent at det er nevroner (altså hjerneceller) også i magen. Kanskje utvikels disse også, i tillegg til de i hjernen, suboptimalt når traumer inntreffer? Og fører til mageproblemer.
  • Feil i sentralnervesystemet kan føre til feil signaler i det perifere nervesystemet og dermed til feilfunksjon i organer og andre steder. Feilen kan ligge i styresystemet og ikke i selve organet.

Det er også kjent at det er nevroner i hjertet. Så kanskje fører traumer til underutvikling i disse nevronene også.

Oppdatering 5. mars 2021. Childhood trauma perhaps leads to a nonoptimal development of the brain, or you can call it brain imbalance. Which in turn can lead to physical symptoms like hormone imbalances – some hormones too high and too low. And it can maybe also lead to nonoptimal nerve signaling for instance to the gut which shows up as IBS and other physical symptoms. Autistic children, a nevrologic condition, very often also have problems with their gut. For instance they are constipated. Or the opposite. Or both. There are neurons in the gut too so maybe those neurons also develop nonoptimally and that is the reason for gut problems, I do not konw.

En eks kjæreste opplevde seksuelle overgrep som barn. Faren var gjerningspersonen. Det startet da hun var 6 år og sluttet da hun var 12. Hun hadde Chrons sykdom i voksen alder. En tarmsykdom, som kan være alvorlig. Ingen vet helt årsak og mekanismene i Chrons. For meg virker det sannsynlig at barndomstraumene er årsaken.

Hun reddet forresten livet mitt. To ganger. Først fordi uten henne hadde jeg ikke forstått at jeg var elektrosensitiv og hadde sikkert blitt boende i leiligheten på Majorstua. Og ett par år senere da jeg hadde vondt i magen og hun på telefon fikk meg til å dra til legen. Et par timer senere sprakk blindtarmen.

Historiske pressenotater om vaksiner

I 2021 er vi ved et punkt der negativ informasjon om vaksiner sensureres. I denne posten ser jeg på avisarkiver for om mulig å se hva man tigligere mente om vaksiner, og på tidspunkt da pressen ikke sensurerte.

Idag er det sensur på facebook, google, Amazon. I norsk presse unnlager å skrive negativ informasjon vaksiner (et hederlig unntak – Dagbladet hadde en artikkelserie rundt skadene fra svineinfluensa vaksinen Pandemrix). Alt for å unngå at folk skal bli skeptiske til vaksiner.

Polio, poliomyelitis

Poliotilfeller USA 1954 og 1961.
Poliotilfeller USA 1954 og 1961.
India eksporterer aper til bruk i vaksineproduksjon.
India eksporterer aper til bruk i vaksineproduksjon.
Unge aper til vaksineproduksjon.
Unge aper til vaksineproduksjon.
Aper og vaksiner.
Aper og vaksiner.
Bombay poliomyelitt.
Bombay poliomyelitt.
Rhesus aper og nyrer for poliomyelitt vaksine produksjon.
Rhesus aper og nyrer for poliomyelitt vaksine produksjon.
Polio dødsfall.
Polio dødsfall.
Polio og gammaglobulin.
Polio og gammaglobulin.
Polio epidemi i Alabama.
Polio epidemi i Alabama.

Facebook sensurerer negativ vaksineinfo

Negativ informasjon rundt vaksiner sensureres på facebook. Når man ser igjennom fingrene med sensur er det gått langt i gal retning.

Jeg postet om internettserien vaccinesrevealed-covidedition, med Patrick Gentempo. En intervjuserie over rundt 10 dager om vaksiner og covid19 vaksinene spesielt. Fokuset er på uheldige sider av vaksiner. Det er basert i vitenskap og sunn fornuft og bare unntaksvis på mer luftige konspirasjonsteorier. Link hit var det ikke lov å publisere på facebook. Slik informasjon er åpenbart for farlig fot at folk skal få tilgang.

Opprinnelig post. Denne ble stoppet på grunn av linken.
Opprinnelig post. Denne ble stoppet på grunn av linken.
Melding fra facebook.
Melding fra facebook.
Nok en melding fra facebook.
Nok en melding fra facebook.

Sånn jeg ser det er sensur et nederlag for de som ønsker vaksiner. Deres budskap blir enda mindre troverdig når argumentene deres åpenbart ikke er nok og de må ty til sensur for å folk til å vaksinere seg.

Ytringsfrihet er grunnmuren for et fungerende demokrati. Når man ser igjennom fingrene med sensur åpner man for en meget farlig utvikling.

Vaccinesrevealed vet de blir stoppet på facebook og andre sosiale medier. Så de har en mulighet til å generere en spesiallink til et annet nettsted, som så videresender (redirect) til riktig sted. Denne spesiallinken ble først godtatt. Da jeg editerte posten ble den også forbudt. Da jeg delte opp spesiallinken i to gikk den endelig igjennom.

Også spesiallinken ble stoppet. Når den ble delt opp i to gikk den igjennom.
Også spesiallinken ble stoppet. Når den ble delt opp i to gikk den igjennom.
Min kommentar til posten.
Min kommentar til posten.

Corona quiz: butikkansatt og psykolog

Hvem har størst risiko for å få corona på jobben – en ansatt i en klesbutikk eller en psykolog?

Anta to personer A og B. A jobber i klesbutikk. Han/hun har 6 kunder hver time og tilbringer altså 10 min med hver av de. B jobber som psykolog. Hun/han har 1 kunde per time og tilbringer altså 1 time med hver kunde. Anta alt annet likt. Hvem har størst sannsynlighet for å smittes med corona, A eller B?

Nærkontakter er definert som mindre enn 2m avstand i mer enn 15 min. Helsepersonell vet dette og bruker munnbind ved nærkontakt, eller holder minst 2 m avstand. Årsaken til dette er at om man smittes eller ikke er avhengig av hvor stor dose virus man får i seg. Eks: får man i seg 1 sars-cov-2 virus får man ikke covid19 fordi immunsystemet tar lett knekken på 1 virus. Får man i seg, la oss si, 10 000 virus er det ikke sikkert immunsystemet klarer å avvise de før de går inn i cellene, og man smittes.

Dosen man får fra en smittet person øker altså med liten avstand til en smittet person, og med lang tid. Så spørsmålet er – hvor stor dose virus er nødvendig for å få covid19? Dette er igjen avhengig av mottakers immunsystem.

Hvis vi antar både A og B har dårlig immunsystem er det sannsynlig at A, den klesbutikkansatte, har den farligste jobben. Fordi kanskje er 10 minutter eksponering nok til å få covid19 når man har dårlig immunsystem. Dermed er hver ny kunde en ny risiko for å få covid19 for A. B vil selvsagt også få covid19 dersom en kunde har det. Men B er eksponert for færre kunder. Da går risikoen ned.

Hvis vi antar at både A og B har sterkt immunsystem og ikke vil smittes iløpet av 10 minutters eksponering, men kanskje behøver 30 minutter på å smittes, vil ikke A kunne smittes på de korte kundekontaktene A har. Så nå er det B som har den farligste jobben. Og ikke minst: med sterkt immunsystem går risikoen selvsagt ned for både A og B.

Man gjør lurt i å redusere tiden i potensielle risikosituasjoner (ev bruke munnbind, hvis det fungerer). Og ikke minst bør man styrke eget naturlig immunsystem. Dette siste, og kanskje viktigste, er det lite oppmerksomhet rundt fra Stat (eksempelvis FHI) og presse. Det er ganske merkelig.

Min corona strategi

Nå er det rundt ett år siden sars-cov-2 viruset kom til Norge og forårsaket sykdommen covid19. Da har vi hatt god tid til å lære om hvordan viruset og sykdommen oppfører seg. Allikevel spriker meninger og anbefalte tiltak i ekstrem grad. I denne posten vil jeg oppsummere hvordan jeg tolker det vi har lært så langt. Og hvilke praktiske tiltak jeg omsetter denne kunnskapen til.

Det viktigste jeg gjør og ikke gjør:

  • Jeg styrker eget naturlig immunsystem.
  • Jeg unngår store folkemengder innendørs.

Begge deler har store fordeler og få bakdeler.

Viktig lærdom så langt

Er sars-cov-2 viruset et nytt virus og forårsaker det covid19 sykdommen? Ja jeg tror dette er reelle ting. Men jeg lurer på om det er flere varianter av viruset. I noen land smittes det flere per 100 000 innbyggere enn i andre land. Og i noen land dør det flere per 100 000 innbyggere enn i andre. En årsak til dette kan være forskjeller i viruset. Det er også mange andre mulige forklaringer.

Det er viktig å skille mellom

  • smitte og
  • sykdomsforløp

Dette er to forskjellige ting. Risikofaktorene for å smittes, og for å få et problematisk forløp, er ikke nødvendigvis de samme. Norsk presse har en salig evne til å ikke skille mellom disse to og gjøre debatten meget unyansert og tildels fordummende.

Jeg tror en sentral karakteristikk ved viruset er at det er meget smittsomt gjennom luft. Men at sykdommen for friske mennesker med et velfungerende immunsystem vanligvis ikke er så farlig. For de med et immunsystem som ikke er iorden er viruset farlig og kan ta liv. Det er riktigere å si at det er feil i immunsystemet som tar liv, ikke selve viruset. Så det vi ser er egentlig en epidemi i immunsytem dysfunksjon.

Jeg synes Norge gjorde mye riktig til å begynne med. Man lukket ned landet for å kjøpe seg tid til å lære om hvordan virus og sykdom fungerer. Men nå synes jeg man gjør mye feil. Tiltakene er stort sett de samme nå som for ett år siden. Bortsett fra nølende nabefallinger om munnbind – et tiltak man er usikker på om har noen funksjon og som er meget inngripende. Hvor mye har man egentlig lært etter å ha investert X antall milliarder i form av samfunnsnedlukkinger?

Når det gjelder smitte må man skille mellom høyrisiko situasjoner og situasjoner som ikke har så høy risiko. Man må unngå smitte på eldresenter fordi her dør folk av covid19 sykdommen. Man må unngå store ansamlinger innendørs i trange og dårlig ventilerte lokaler fordi her er det flere faktorer, noe som gjør at risikoen øker eksponentielt:

  • Jo større folkemengde jo større sjanse er det for at en i mengden har viruset og er smittefarlig.
  • Jo større folkemengde, jo flere blir smittet dersom første punkt slår til og en person er smittefarlig.

Veldig få personer smittes utendørs fordi her er det god ventilasjon. Det er innendørs, det det er lukket og dårlig ventilasjon, man smittes.

Er maske et bra tiltak? Når jeg ser folk gå med maske utendørs tenker jeg at her har man mistforstått. Masker er inngripende. De gir dårlig pustefunksjon. De er traumatiserende på flere måter. Først og fremst for småbarn som utvikler hjernen fra synsinntrykk, spesielt ansikter. Og for brukerne som bevisst eller ubevisst opplever en form for kvelning. Det er også mange forutsetninger som må på plass for at en maske faktisk skal gi beskyttelse:

  • Masken må være av riktig materiale så små virus ikke kan gå igjennom stoffet. Vi ser et utall forskjellige maskedesign og jeg tror ikke alle tilfredsstiller dette.
  • Masken må brukes riktig. Slik at hverken innpust eller utpust går over eller under eller tilsiden for masken, men at det faktisk går igjennom maskestoffet. Dette er ikke nødvendigvis enkelt å få til.
  • Det er sannsynligvis enklere å få innpust til å gå igjennom masken fordi når man puster inn så skapes et trykk som suger masken mot ansiktet. Utpust er motsatt, her dyttes masken bort fra munn og ansikt, og pusten går lett utenfor masken. Når innpust går igjennom masken kan masken beskytte en frisk person mot at man smittes selv. Hvis utpusten går utenfor masken vil ikke masken hindre at en smittet person med maske smitter andre.
  • En brukt maske kan lett fungere som et virus og bakterie reservoir. Kanskje kan en brukt maske være en smittekilde.

En maske som ikke fungerer gir falsk trygghet. Så da risikerer man fort at maske gjør vondt verre.

Vi ser antibac overalt for tiden. Vi skal visst helst bruke antibac hele dagen. Er dette et bra tiltak?

Bare navnet antibac (anti-bacterial) bør gjøre at man stopper opp. Det er et virus vi har med å gjøre, ikke en bakterie. Disse er to helt forskjellige organismer. Vi vet godt at antibiotika fungerer mot bakterier, men ikke mot virus (selv om mange leger ikke helt har forstått dette og gir antibiotika for virusinfeksjoner). Dreper “antibac” sars-cov-2 viruset på overflater? Jeg vet ikke. Det er sikkert også mange forskjellige typer antibac og kanskje ikke alle fungerer likt.

La oss i det følgende anta at “antibac” fungerer også mot sars-cov-2 virus.

sars-cov-2 viruset smitter primært gjennom innånding. Viruset går inn i kroppen over slimhinnene i lungene. Her kan viruset forårsake væskeansamling og personen får ikke i seg nok oksygen fordi overflatearealet som tar opp oksygen reduseres. Hvis man får sars-cov-2 på fingrene og så tar fingre i munn eller øyne havner viruset også her på slimhinner. Men dette er et helt annet sted i kroppen. Er det slik at viruset vil gå ned i lungene og gi oksygenmangel? Eller oppstår andre problemer? Dette er uklart. Så da er premisset for antibac også uklart.

Antibac dreper sannsynligvis også gode bakterier på huden. Og det går igjennom huden. Vi puster det i oss og det er ikke sunt i det hele tatt. Det er traumatisk fordi man læres opp til at alt er farlig å ta på og man må egentlig ha antibac for å ikke bli syk av å ta på ting. Så antibac er meget inngripende og bør bare brukes dersom det er gode grunner til det. Slik det er nå der antibacen står fremme overalt, kan antibac i sum godt gjøre vondt verre.

Hva med avstandsreglene? Meteren og 2-meteren. La oss se litt på hvordan viruset smitter. Man puster det typisk i seg. Det lever en tid i halsen før det går ned i lungene. Her går det over slimhinnen i lungene og inn i lungecellene. Vel inne i cellene kan viruset replikere, flere celler infiseres, og man er nå smittet. I alle deler av dette forløpet er immunsystemet aktivt. Om man får i seg 1 sars-cov-2 virus vil immunsystemet lett ta knekken på viruset. Om man får i seg en god dose virus er sjansen tilstede for at immunsystemet ikke klarer jobben. Så om man smittes eller ikke er avhengig av dosen virus man får i seg (og ens immunsystem). Dosen er igjen avhengig av avstand, og tiden man eksponeres. Virus “skyen” ut fra munnen til en smittet person avtar naturlig nok med avstanden – både fordi volum og overflateareal rundt en person øker når avstanden øker, og fordi dråper og partikler med virus faller til bakken. Så å holde avstand er et fungerende tiltak. Det er heller ikke traumatisk, ihvertfall ikke for meg, jeg liker tvert imot å holde litt avstand når jeg snakker med folk.

Om man skal forby klemming er en annen sak. En klem tar rundt 10 sekunder. Klemming er sunt, det gir hudkontakt, omtanke osv. Det er en-til-en kontakt, ikke en stor ansamling mennesker (se ovenfor), så risikoen er lav. Å redusere klemming gjør fort vondt verre.

Elefanten i rommet: hvorfor er det ingen diskusjon rundt styrking av eget immunforsvar? Immunsystemet avgjør hvor lett man smittes. Og det avgjør om man får et enkelt sykdomsforløp eller mer noe mer langvarig. Man vet godt at barn har annet immunsystem enn voksne – vi vet jo at vannkoppper er ufarlig for småbarn man kan være risikablet for en voksen person. Vi ser noe av det samme med covid19. Barn smittes annerledes og har annerledes forløp. I tillegg har vi det ganske oppsiktsvekkende – det er ikke viruset selv som tar livet av folk, det er et feilfungerende immunsystem: cytokin storm. En teori er at for de med mye inflammasjon i kroppen er immunsystemet opptatt her og registrerer ikke så godt sars-cov-2 viruset før infeksjonen er betydelit – da mobiliserer det medfødte immunsystemet til gjengjeld en voldsom respons, som ender med å ta livet av folk, istedenfor å redde livet.

En annen elefant: hvorfor er ikke naturlig immunitet en del av strategien? Man vet relativt nøyaktig hvem som får et uproblematisk forløp. Disse burde smittes i et kontrollert tempo. Så de får naturlig immunitet. Samtidig som man skjermer gamle på sykehjem. Man burde også arbeide for å finne parametrene som gjør at noen får problemer.

I Norge ble det gjort en studie der de ønsket å finne ut om åpne trenigssentre medfører mer corona smitte. Studien ble gjennomført av professor Michael Bretthauer og professor Mette Kalager. For meg virker det åpenbart at treningssentre er et høyrisiko område. Det er mange mennesker i et innedørs lokale. Folk puster og peser, noe som øker utskillelsen av eventuelle virus. På den andre siden er det ofte god ventilasjon på treningssentre. Og folk som går på treningssenter er ofte i god form og har bedre immunsystem. De to professorene tok utgangspunkt i rundt 4000 treningssenter medlemmer. De ble delt i to like store grupper der den ene gruppen ble tillatt å trene, men ikke den andre. Jeg tror det hele ble evaluert ved at begge grupper ble gitt en corona test etter 14 dager. Det var en positiv test, på en treningssenter person. Vedkommende hadde ikke vært på treningssenteret før testen ble tatt og smitten ble sporet til arbeidsplassen. Det er uklart om personen var på treningssenteret etter at smitten ble oppdaget – sannsynligvis var vedkommende ikke det fordi da ville undersøkelsen blitt uetisk (utsette friske folk for kjent smitte). På denne bakgrunn ble det konkludert med at åpne treningssentre ikke er en økt risiko. En åpenbar feil med studien er at ingen som var innom treningssenteret hadde corona. Da er det ikke så rart at ingen smittes. Hadde en person med corona dratt på senteret er det stor sjanse for at mange hadde blitt smittet. Jeg ønsker egentlig åpne treningssentre, åpen dusj og åpen badstu (jeg benytter dette selv). Men aller mest ønsker jeg reell upolitisert forskning og en kritisk presse. Det er synd å si det men norsk forskning er ofte politisert. Det er bare helt tragisk. Fordi da er det ikke forskning. Det er misinformasjon, feilinformasjon og rett ut løgn. Randomized Re-Opening of Training Facilities during the COVID-19 pandemic. New York Times: In Norway, Gymgoers Avoid Infections as Virus Recedes. Forskning dot no Ikke økt smittefare på treningssentre. Misvisende om koronasmitte og trening: Folk på treningssentre kan smitte hverandre med covid-19 Joar Vittersø.

Hva jeg gjør

Jeg tar ikke vaksinen. Jeg står ihvertfall ikke først i køen. Jeg ser det an og ender sannsynligvis med å ikke ta den.

Når dette skrives, 5. februar 2021, har vi hatt Pfizer/BioNTech vaksinen (mRNA vaksine) Comirnaty i omtrent 6 uker. Moderna vaksinen (mRNA) er på gang. Det er også vaksinen fra Oxford/AstraZeneca (DNA). Andre kandidater er fra Johnson&Johnson, Russland (Sputnik, DNA) og Kina (vanlig vaksine der de bruker svekket virus). I Norge har rundt 30 personer dødd etter å ha tatt vaksinen, primært på eldresenter. Så det begynner å bli litt å ta tak i.

Hvis jeg skal ta vaksinen ville jeg på forhånd styrket eget immunforsvar. Fordi vaksiner fungerer via immunforsvaret. En vaksine er som et nytt program på en datamaskin: datamaskinen får en ny egenskap, men maskinen selv må altså også fungere for at det nye programmet skal fungere. Med et bra immunforsvar er man i en bedre situasjon både mhp vaksiners effekt, og mhp å unngå bivirkninger.

Jeg jobber hver dag med å styrke eget immunforsvar. På den måten behøver jeg ikke vaksinen. Og det er mange andre fordeler også.

K sier at tar man vaksinen kan man gi en injeksjon med klorindioksid (chlorinedioxide). Dette vil redusere sjansen for bivirkninger. Han hadde dette fra personer som jobber med vaksiner.

Vi vet at Zinc dreper virus i cellene. Problemet er at i infiserte celler går ikke zinc så lett inn. Hydroxychloroquine (som The Donald så varmt anbefalte) gjør at zinc går inn i cellene (så tar man hydroxychloroquine bør man også ta zinc – dette har ikke kommet så godt frem). Stoffet i hydroxychloroquine som tar zinc inn i cellene er quercetin. Dette finnes som kosttilskudd. Så man kan spise zinc og quercetin. Rødløk (helst økologisk) er en matvare med mye quercetin. Så å spise 3 gode rødløk til ett måltid hver dag med zinc tilskudd til det samme måltidet er en måte å både forebygge og behandle covid19. Jeg har gjort dette mye selv. Det har sikket uansett sunt.

Covid19 i et større perspektiv

Statsbudsjettet 2021: norske politikere øker prisene på alternativ behandling ved å nå kreve 25% mva. Behandling som ofte styrker immunsystemet. Og de senker prisene på alkohol, tobakk, sukker – ting som ikke er sunt i det hele tatt. Under epidemien etableres 5g og de er i ferd med å tillate Telenor å ta ned kobbernettet (telefonledningene som gir fasttelefon og kablet internett) og erstatte det med trådløst. Det er mange meninger om hvor farslig stråling er. Men det er neppe sunt, og en føre var holdning hadde vært mer tillitvekkende. Slike grep tas midt i en pandemi. Da begynner man å tvile på om de vil at folk skal holde seg friske. (Og jeg forsøker bevisst å være kritisk til konspirasjonsteorier.)

Unnlatelse av å skrive om negative konsekvenser av vaksiner og en overdekning av positive virkninger. Dette skjer meget tydelig i norsk presse. Hvorfor har vi ikke en kritisk presse som setter myndighetene under lupen, istedenfor å oppføre som som fanboys? VG og Aftenposten er sjefssyndere. Dagbladet også, men de hadde tross alt en meget bra artikkelserie om de nye vaksinene. De gjorde undersøkende journalistikk rundt hva som skjedde sist gang det var “pandemi” og massevaksinasjon. Dette var under svineinfluensaen i 2009. Vaksinen Pandemrix ga anslagsvis 300 barn narkolepsi og satte livene deres permanent på hodet. En meget stygg sak som norsk media kvier seg for å ta i. Dette er så stygt av norsk media og det er helt utrolig at det skjer. Charlotte 17 ble skadet for livet. Hastevaksinen.

Sensur av negativ vaksineinformasjon og annen informasjon man ikke ønsker skal spres. Dette skjer på google, facebook, amazon, youtube. Her er siste fra biblioteksfronten hertillands. Nå er det Harry Potter som skal sensureres(!) På grunn av noe JK Rowling sa rundt transpersoner (menn som vil være damer og damer som vil være menn). Merete Lie: Jovisst kan Deichman fortsatt elske Harry Potter. Man kan trekke på skuldrene og si det er bare Harry Potter. Men det er helt feil fordi dette er et så tydelig tegn i tiden og det er en så farlig utvikling. Det legger veien åpen for antidemokrati. Det er helt utrolig at dette får skje idag i 2021. Vi har åpenbart ikke lært noen ting av historien. Det er helt sjokkerende.

Oppdatering 27. mars 2021. Idag var jeg på Ski Storsenter og Vinterbro Senteret. Begge steder er omtrent alle butikkene lukket. Dette er regjeringens corona strategi for å “slå ned smitten”. Noen butikker er “halvåpne”, det vil si man kan kjøpe og betale ting der på internett, og så stikke innom butikken og hente varen. Metallnettingen foran butikkinngangen er halvveis nede og man får ikke lov å gå inn i butikken. Det er to unntak – matbutikker er åpne. Mat er tross alt nødvendig for å overleve. Og Vinmonopolet. Det samme kan ikke sies om alkohol. Men staten ser ut til å sette egen inntjening foran smitterisikoen i dette tilfellet. Det er litt merkelig at det ikke er lov å kjøpe sportststyr, og barneskoler må stenge, men statens eget alkoholutsalg får holde åpent. Midt i en pandemi. De som dør av corona dør på grunn av feil i immunsystemet. Alkohol har aldri vært noen immunsystem medisin. Man begynner igjen å lure på om staten ønsker at folk skal holde seg friske, eller ikke. Man burde heller stenge alle vinmonopol over hele landet og senke prisene på sunn mat som økkologisk frukt, grønt, kjøtt og villfanget fisk. Og kommunisere at vi er i en nasjonal dugnad der vi må styrke eget immunsystem. For å ha et enkelt sykdomsforløp og få naturlig immunitet.

Igår så jeg en meget interessant videointervju med den belgiske vaksine eksperten Geert Vanden Bossche. Vejon Interviews Dr Philip McMillan. Mass Vaccination in a Pandemic – Benefits versus Risks: Interview with Geert Vanden Bossche. Han snakker om hvordan lockdown strategi og vaksinering fort kan gjøre vondt verre. Christian Paaske blogg, en vaksineforsker slår alarm.