Utendørsformiddag med lys, frisk luft og kroppsarbeid

Et mål for meg i 2021 er å etablere en jobbrutine der jeg ofte har mulighet til å være utendørs på tidlig formiddag og arbeide fysisk i frisk luft et par timer.

Å eksponeres for dette lyset har mange helsegevinster: gir bedre døgnrytme og søvn, gir frisk hudfarge om sommeren. Sollys på bar hud danner vitamin D, og mange andre bra ting også (så da sparte jeg de penga til vitamin D tilskudd). Fysisk arbeid er bra trening og gir bedre appetitt og fordøyelse.

Det er endel forskning rundt at i skogen er det mange bra bakterier (microbiologist Kirhan Krishnan), og muligens DNA fra planter også (Klinghardt), som man puster i seg og oppgraderer eget immunsystem. Bra naturlig immunitet er veien å gå.

Det var en nedblåst bjerk på tomta som ble til ved. Den bjerka varmer flere ganger, både når man hugger veden, og når man fyrer med den etter at den har tørket under tak.

utendorsformiddag-02-nedblaaste-traer-20210119_133520
Nedblåste trær blir fin ved. Man må jobbe både med motorsag, øks og frakt av veden fra skogen til huset.
utendorsformiddag-03-vedhugging-20210119_133101
Naboen hugget men ikke jeg fordi jeg vil ha urskog. Når det blir bart på kanten av skogen blåser ofte de nærmeste trærne ned.

Internasjonal vaksinehistorie

Vaksiner har eksistert lenge. Spesielt i senere tider er historien brokete. Informasjon rundt dette sensureres ofte så det er vanskelig å finne objektiv informasjon. I denne blogposten vil jeg samle historiske vaksinehendelser.

Jeg nøyer med med å gi korte beskrivelser men nok til at man har søkeord å bruke i google og andre søkemotorer så kan man selv lese andre kilder. Google og andre kilder sensurerer ofte negativ informasjon rundt vaksiner. For å finne slik informasjon holder det ikke med generelle søkeord, man må være ganske spesifikk. Tips til slike søkeord og uttrykk er i denne bloggposten.

Polio SV40 50- og 60-tallet

På slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet ble det vaksinert mot polio i USA. Store grupper ble vaksinert, over 100 millioner mennesker. Viruset i vaksinen ble grodd i nyreceller fra rhesusaper. Nyrecellene var infisert med apeviruset SV40, simian virus 40. Dette er assosiert med kreft hos mennesker. Så når folk fikk vaksinen fikk de samtidig SV40 og dermed et kreftfremkallende virus. Kilder: Mercola: How COVID-19 Is Changing the Future of Vaccines (på slutten). Wikipedia Simian Virus 40.

Svineinfluensa Fort Dix 1976

I 1976 ble 12 soldater på Fort Dix i USA smittet med svineinfluensa. President Gerald Ford satte igang en storstilt kampanje der hele landet skulle vaksineres. I etterkant viste det seg at bare 1 soldat døde av svineinfluensa, og ingen utenfor Fort Dix testet positiv. Flere hundre av de som ble vaksinert fikk alvorlige neurologiske skader som en vaksinebivirkning. Kilder: Mercola How COVID-19 Is Changing the Future of Vaccines (på slutten). Wikipedia 1976 swine flu outbreak, guillain-barre syndrome, Gerald Ford.

Kusma 2006, 2009

I USA vaksineres det mot kusma. En barnesykdom som kan gi opphøvnet spyttkjertel og i alvorligere tilfeller opphovnet testikkel. Rundt 2006 var det allikevel store utbrudd av kusma i vaksinerte befolkninger. Så vaksinen beskyttet ikke allikevel. I 2009 var det ubrudd blant ortodokse jøder. De har en type undervisning på skolen der to og to sitter nær hverandre i intens diskusjon. Det viste seg at vaksinen ikke beskyttet i en slik situasjon der det var kort avstand, intens samtale over en tidsperiode – faktorer som bidro til en stor viruskonsentrasjon. Chicagotribune: mumps outbreak traced to face-to-face schooling. Reuters: mumps outbreak traced to face-to-face schooling study. New England Journal of Medicine: Mumps Outbreak in Orthodox Jewish Communities in the United States.

Svineinfluensa 2009

Norge opplevde et stort antall narkolepsi tilfeller fra Pandemrix. Det skjedde også i andre land. Det viste seg at “pandemien” ikke var verre enn vanlig influensa. Det var WHO som erklærte pandemi. Det viste seg at rådgivere til WHO hadde økonimiske interesser i selskaper som produserte vaksiner og andre relevante medisiner. Dette ble avslørt i BMJ – British Medical Journal. Interessene var kjent i WHO men WHO holdt informasjonen skjult. Kilder: BMJ: WHO and the pandemic flu conspiracies. BBC: WHO swine flu experts linked with drug companies.

DPT rettssak 1987 Wyeth-Graham

DPT rettssak høsten 1987, vaksineprodusenten Wyeth vs Michelle Graham.
DPT rettssak høsten 1987, vaksineprodusenten Wyeth vs Michelle Graham.

Jeg har fått totalt 3 skudd av DPT vaksinen. 3 ganger i 1972 da jeg var 3 måneder, 4 måneder og 5 måneder gammel. Deretter i 1977 og 1983. Denne vaksinen, spesielt Pertussis delen (kikhoste), er kjent for å være farlig. Jeg har sendt email til Folkehelseinstituttet for å høre hva vaksinen inneholdet. I 1972 ble den produsert på FHI. Det ble laget en dokumentar rundt dette i 1982, DPT: Vaccine roulette. Vi vet at vaksineinformasjon sensureres. Når dette skrives, 20. februar 2021, finner jeg filmen på youtube når jeg søker på tittelen direkte. The Emmy Award winning documentary DPT: Vaccine Roulette was produced by Lea Thompson at WRC-TV in Washington DC in 1982. This DVD is made available as a public service by the National Vaccine Information Center.

Mobilstråling påvirker helsen, men ikke ved oppvarming

Refusert Aftenposten innlegg, svar til Torbjørn Skauli.

Dette innlegget ble sendt Aftenposten 11/1-2021 med ønske om publisering. Det ble dessverre refusert. Innlegg av Nina Witoszek og Torbjørn Skauli er bakgrunnen.

Takk til Torbjørn Skauli for interessante innspill i stråledebatten. Jeg leser hans innlegg som at
han mener den eneste måten mobilstråling og wifi kan påvirke menneskers helse er ved
oppvarming. Alt annet er «nocebo».

Jeg fikk min første mobil høsten 1998, samme år jeg ble ferdig siv.ing. på NTNU. Og merket med
en gang at jeg fikk vondt i hodet av å bruke den. Også for korte samtaler. Det var ikke fordi
telefonen ble varm.

Jeg jobbet i IT bransjen i Oslo og bodde i 5. etasje på Majorstua. Jeg har alltid levd sunt, vært
opptatt av kosthold, drevet med idrett og aldri vært kronisk syk. De første årene på 2000 tallet
opplevde jeg sakte nedadgående helse. Med symptomer som diffuse smerter i kroppen og
fordøyelsesproblemer. Og søvnproblemer. Jeg sovnet når jeg la meg og sov et normalt antall
timer, men var allikevel ikke uthvilt neste dag. Følte meg utbrent, «batteriene er tomme». Ved
en tilfeldighet kom min samboer på tanken at det kunne ha med stråling å gjøre. Det viste seg å være en stor Telenor mobilmast 60 meter fra leiligheten. Jeg målte stråling og begynte å eksperimentere med å sove andre steder. Det var en åpenbar sammenheng mellom stråling og søvn. Også fra wifi og andre strålekilder. Jeg endte med å selge leiligheten.

Påvirkning fra slike kilder har selvsagt ingenting med oppvarmingseffekter å gjøre. Det er ikke slik at en mobilmast i gaten, eller wifi, varmer opp leiligheten eller de som bor der i nevneverdig grad. Det vet de fleste av egenerfaring.

Allikevel er Statens grenseverdier for stråling satt med utgangspunkt i at stråling bare kan påvirke vår helse gjennom oppvarming. Man ender med grenseverdier som er størrelsesorden 10 000 ganger (eller mer) så høye som det man måler i vanlige hjem. Også i boliger rett ved mobilmaster. Disse grenseverdiene er satt altfor høyt.

En kjent alternativ hypotese er at cellenes metabolisme endres når vi utsettes for stråling. Effekten kalles “Voltagegated Calcium Channels” og fører til at kalsiumkonsentrasjonen i cellene blir høyere enn normalt. Symptomene kan være mange og varierte. Problemer med søvn og andre nevrologiske tilstander er gjengangere. Mekanismen ble koplet til stråling av Martin Pall i 2013 artikkelen “Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects”.

Det ville være redelig om Torbjørn Skauli kunne se på andre mekanismer istedenfor å insistere på at mobilstråling, wifistråling og annen ikkeioniserende stråling bare kan påvirke oss gjennom oppvarming. En mekanisme vi er enige om ikke er særlig relevant.

skauli-aftenposten-straaling-04-portrett-20200218_151440

Oppdatering 16/1-2021. Kongens vaktmester Erik Dalgaard ble strålesyk. NRK: Kongens vaktmester til rettssak.

Oppdatering 17/1-2021. Robert F. Kennedy Jr childrenshealthdefense: Radiation From Wireless Devices May Cause Breast Cancer, New Study Shows.

Oppdatering 17/1-2021. Om Elon Musks Starlink prosjekt, phys.org: The costly collateral damage from Elon Musk’s Starlink satellite fleet.

Norges tvilsomme vaksinehistorie

Flere tilfeller av massevaksinering her tillands har gått ganske galt. Folkehelseinstituttet (FHI) har vært sterkt involvert.

I disse corona tider der den ene vaksinen etter den andre skal redde oss kan det være nyttig å bli minnet om litt vaksinehistorie. Vaksiner er nemlig ikke uproblematisk. Vaksiner kan gi kroniske lidelser som oppstår lenge etter at vaksinen er tatt og derfor er vanskelig å sette i forbindelse med vaksinen. Mange av lidelsene er av nevrologisk og autoimmun art. Fritt vaksinevalg. Norge er tross alt et land av fiskere og fjellbønder. Kanskje er vi lette å lure. Vi har også problemer med å huske 10 år tilbake i tid, til Pandemrix. Folkehelseinstituttet er en statlig organisasjon, opprettet av penger fra Rockefeller stiftelsen i 1929, som tidligere selv produserte vaksiner. De er sterkt involvert i alle vaksineprogrammer. Folkehelseinstituttets historie.

DPT og kikhoste på 70-tallet til og med 1984

Youtube: Utdrag fra TV2-dokumentaren om legen Svein Erik Berner, Berners Barn.

I denne filmen dokumenteres det rundt trippelvaksinen DPT (Diptheria-Pertussis-Tetausn, på norsk difteri-kikhoste-stivkrampe) på 70-tallet og tidlig 80-tall:

  1. Vaksinen ble produsert innenlands, på Statens Institutt For Folkehelse (“Folkehelsa”), det som idag er Folkehelseinstituttet, FHI. Helsedirektoratet kontrollerte produksjonen og kom med innvendinger i det at den hygienisk ikke var betryggende. Allikevel ble det ikke gjort endringer.
  2. Bivirkninger fra DPT vaksinen skulle sendes til Bivirkningsnemda, (en organisasjon under Legemiddelverket – som er de som godkjenner at legemidler kan markedsføres og brukes). Mange leger sendte denne informasjonen til FHI, og FHI skulle sende meldingene videre til Bivirkningsnemda. FHI unnlot å sende informasjonen videre. Vaksineskader ble dermed underrapportert. I tiden 1978-1993 ble 123 av 127 alvorlige bivirkninger unnlatt rapportert på denne måten (bare 4 ble sendt).
  3. Selve formuleringen av denne vaksinen, spesielt Kikhoste delen, vet man hadde høy risiko. Dette er det skrevet en amerikansk bok om.

Vaksineskader er ofte nevrologiske. Et annet ord for nerveskade og hjerneskade. Hvor mange slike skader kunne vært unngått?

Jeg fikk selv 5 DTP skudd. Da jeg var 3 måneder (1972), 4 måneder, 5 måneder, 5 år (1977) og nesten 11 år (1983).

I disse dager er det FHI som markedsfører corona vaksinen overfor befolkningen. Blant annet på sin egen facebook side.

John Menkes: Nevrolog som visste at denne vaksinen hadde problemer. Skrev læreboken Child neurology.

norsk-vaksinehistorie-02-sno-sol-20210103_141719

Hjernehinnebetennelse og meningokokk-b bakterien 1988-1991

Et løfte om beskyttelse, 17.11.08. Youtube: Folkehelseinstituttet og vaksineeksperimentet.

Fra TV2-dokumentaren: Et løfte om beskyttelse, sendt 17.11.08. Staten utsatte rundt 200 000 ungdommer og militære rekrutter for ukjent helserisiko i norgeshistoriens største medisinske eksperiment. På tross av en statlig garanti om erstatning hvis noe skulle gå galt, nekter nå Staten å betale erstatning til rundt 300 unge som mener de ble skadet i Vaksineforsøket mot hjernehinnebetennelse.

Virker som dette forsøket ble gjort mellom 1. november 1988 (første sprøytestikk) til og med 1991. På ungdonsskoleelver og militærrekrutter. Jeg begynte på videregående høsten 1988. Og var i militær førstegangstjeneste fra og med januar 1992. Så jeg gikk akkurat klar av dette forsøket. Ihvertfall så vidt jeg vet og kan forstå fra disse dokumentarene. Vanskelig å huske alle vaksiner fra mange år tilbake.

Mange mener det er en sammenheng mellom denne hjernehinnebetennelse vaksinen (altså mot meningokokk B bakterien) og ME (Myalgic Enchepalo-myelitis). Også kalt kronisk utmattelsessyndrom (Myalgic – muskler, Enchepalo – hjerne, myelitis – ryggmargen/spinal cord), også kalt CFS Chronic Fatigue Syndrome.

Det var også andre bivirkninger av vaksinen, blant annet MS (Multiple Sklerose – også en nervesykdom).

Svineinfluensa H1N1 og Pandemrix 2009

I 2009 trodde man det var en dødelig svineinfluensa pandemi. Stort sett alle ble anbefalt å vaksinere seg med Pandemrix fra Glaxo-Smith-Cline. FHI visste at Pandemrix ikke var testet ut på barn. Og informerte ikke publikum om dette. I etterkant viste det seg at barn var spesielt utsatt for bivirkninger. Man kan lure på om legemiddelselskapet bevisst ikke testet den ut på barn fordi de visste at den ga bivirkninger og at de da ikke ville få den godkjent.

I etterkant viste det seg at pandemien ikke egentlig var en pandemi. Og at et stort antall barn, og noen voksne, fikk narkoliepsi av vaksinen. Narkolepsi er en livslang, uhelbredelig nevrologisk tilstand som går på søvn. Man faller plutselig i søvn gjennom dagen. Livet settes permanent på hodet.

Dagbladet samleside hastevaksinen.

Varslet ikke om alvorlig faresignal. GlaxoKlineSmit som laget pandemrix, visste at vaksinen hadde høy risiko for bivirkninger. Dette ble ikke kommunisert. In Germany, senior physicians expressed doubts about GlaxoSmithKline Pandemrix vaccine. They were concerned about potential side effects triggered by the AS03 adjuvant, an oil-in-water emulsion that it contained to boost effectiveness. Then controversy erupted when the German newspaper Der Spiegel reported that top politicians and government employees were going to receive Celvapan, Baxter’s unadjuvanted H1N1 vaccine, not Pandemrix.

Charlotte ble skadet for livet. 125 nordmenn har fått erstatning for narkolepsi etter vaksinen. Ekspert mener mørketallene er store. Charlotte (17) var bare seks år da hun tok svineinfluensavaksinen. Den første gangen Charlotte Fjærvik Press kollapset, skjønte hun ikke hva som skjedde med henne. Hun var sju eller åtte år gammel. Sammen med de to eldre brødrene Neil og Mikkel lekte hun i den lyse stua hjemme på Kolbotn utenfor Oslo. De tullet med henne og var så morsomme, hun ville le. Plutselig var det som om hun mistet all kraft. Kroppen hennes datt mot den hvite sofastolen midt i stua, hodet hennes falt bakover, munnen ble slapp, tunga kom ut. Hun så på brødrene, ville reise seg og prøve å si noe. Men hun klarte ikke å bevege seg, klarte ikke å snakke.

Dagbladets gjennomgang viser at Folkehelseinstituttet (FHI) ikke gikk eksplisitt ut og informerte om at vaksinen ikke var testet på barn, at den generelt var testet lite – og at det var stor usikkerhet om bivirkninger.

Oppdatering 17/1-2021: Publisert 21. jan. 2013 kl. 22:22 https://www.nrk.no/livsstil/_-en-medisinsk-katastrofe-1.10880384 Så langt har 1449 nordmenn rapportert om bivirkinger av Pandemrix-vaksinen. 38 prosent av tilfellene er alvorlige, viser nye tall fra Legemiddelverket. 548 nordmenn har fått alvorlige bivirkinger av Pandemrix-vaksinen, viser nye tall. Norsk pasientskadeerstatning har til nå mottatt 422 saker som gjelder svineinfluensavaksinen Pandemrix. Det er gitt medhold i 82 saker. Det er gitt avslag i 229 saker. 12 saker er avvist/henlagt, mens 99 fortsatt er under behandling.

Publisert 1. September 2014, https://www.npe.no/en/About-NPE/News/Pandemrix-135-millioner-i-erstatning/ NPE har nå mottatt totalt 505 saker som gjelder personer som mener de har fått en skade etter Pandemrixvaksinen. Av disse 505 sakene er det gitt 91 medhold. 62 av medholdene gjelder barn og unge, og 29 av medholdene gjelder voksne over 20 år. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har hittil utbetalt 135 millioner kroner i erstatning til personer som har fått skader etter å ha fått vaksinen Pandemrix mot svineinfluensa. – Siden mange av sakene fortsatt ikke er ferdigbehandlet vil dette beløpet øke i tiden framover, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad.

Publisert mandag 16. november 2020 – 06:18 Sist oppdatert mandag 16. november 2020 – 08:53 https://www.dagbladet.no/nyheter/sonnen-fikk-narkolepsi—de-lurte-oss/73047509?fbclid=IwAR2k03FOdF13WG3_ITeIkc8Xu1A1HjtSjTj1pYogeYoHrLL0XNr26NyO-Ws
Svineinfluensavaksinen. 2,2 millioner nordmenn tok vaksinen Pandemrix, blant dem rundt 500 000 barn. Vaksineringen varte fra oktober 2009 til mars 2010. Hittil har 156 nordmenn fått til sammen 374 millioner kroner i erstatning etter vaksinen, blant dem 125 for narkolepsi. 101 av dem som har fått erstatning var under 18 år da de tok vaksinen. Kilde: Norsk pasientskadeerstatning.

Publisert lørdag 14. november 2020 – 08:23 Sist oppdatert mandag 28. desember 2020 – 15:22 https://www.dagbladet.no/magasinet/charlotte-17-ble-skadet-for-livet/73019630 125 nordmenn har fått erstatning for narkolepsi etter vaksinen. Ekspert mener mørketallene er store. De aller fleste som ble rammet, var barn da de fikk vaksinen. Som Charlotte. 102 pasienter som har fått erstatning var under 18 år da de tok vaksinen. 2,2 millioner nordmenn ble vaksinert i oktober 2009 til mars 2010. De fulgte myndighetenes klare råd. Men massevaksinasjonen reddet trolig bare to til seks liv utenfor risikogruppene, anslo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en rapport. Mørketallene over hvor mange som fikk narkolepsi etter vaksinen kan være store, mener narkolepsiekspert Stine Knudsen Heier. Hun er ansatt ved NevSom, ­Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsfor­styrrelser og hypersomnier, landets fremste ekspertmiljø på narkolepsi. Jeg tror det kan være 300 totalt som fikk narkolepsi type 1. Det er realistisk, men forsiktige tall, sier Heier. I 2014 fikk Charlotte erstatning gjennom NPE. 2,4 millioner kroner for et delvis ødelagt yrkesliv. Summen ble klaget inn til pasientklagenemnda. I 2018 kom dommen: Klagen førte ikke fram.

Covid19 corona 2021

Bruker omstridt forsterker i covid-vaksine. Legemiddelgigant vil produsere én milliard doser av omstridt «forsterker» fra svineinfluensavaksinen Pandemrix – til bruk i covid-19 vaksiner. Flere forskere Dagbladet har snakket med, sier at adjuvansen AS03 i vaksinen kan ha vært medvirkende til at den autoimmune sykdommen narkolepsi ble trigget etter vaksinen. Dette var en svært sjelden, men alvorlig bivirkning. Adjuvansen, som produseres av legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK), har ikke blitt brukt i noen andre vaksiner enn Pandemrix – inntil nå. Men Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, har ingen betenkeligheter med at den samme adjuvansen skal benyttes i en covid-vaksine.

Jeg ser ikke helt for meg at jeg kommer til å ta denne vaksinen.

En ting som er gjennomgående i denne historikken er at myndighetene roser vaksinen opp i skyene fordi de er livredde for at folk ikke skal vaksinere seg. Selv om de vet at vaksinen har betydelige problemer. De har en oppfatning at høy vaksinedekning trumfer alle mulige problemer. Greit å ha bakhodet i disse tider.

Pfizer/BioNTech Comirnaty

Mer om Comirnaty her.

  • Hasteutviklet og mangelfult uttestet. Det er ikke gjort dyrestudier. Den har ikke vanlig FDA godkjenning men en “Emergency approval”.
  • Basert på mRNA teknologi. Ingen tidligere mRNA vaksiner har blitt godkjent.
  • Den hindrer ikke smitte men bare at man ikke blir dødssyk. Noe de færreste blir. Allikevel skal alle vaksineres.
  • Man vet ikke om en vaksinert person kan smittes og bli smittebærer. Isåfall er det stor sjanse for at vaksinen gjør vondt verre fordi en smittet person vil ikke få symptomer og vil derfor ikke vite at han/hun er smittet, og vil fortsette å gå på butikken og besøke bestemor på eldresenteret.
  • Mot et virus som stadig muterer. Man vet ikke om vaksinen fungerer mot mutasjoner.
  • Utviklet av tyrkere. Med en agenda? Mot dette teller at Israel vaksinerer for harde livet.

Ikke for å være negativ, men det er bare det at de vaksinene det gikk veldig galt med, nevnt ovenfor, virker som helsekost iforhold til denne. Her er det SÅ mange åpenbare problemer.

norsk-vaksinehistorie-04-folkehelseinstituttet-uttesting-av-vaksine
Pandemrix ble gitt til barn, uten at den var testet ut på barn. Med katastrofale konsekvenser. Hundrevis, kanskje tusenvis, av barn ble kronisk syke med narkolepsi og har fått livene sine permanent snudd på hodet. De kan ikke jobbe osv. Gjør dere ikke akkurat samme feilen nå – gir Comirnaty til en gruppe den ikke er blitt testet på? Hva med å lære av tidligere feil?

Det er intressant å registrere at FHI gjør akkurat det samme med Comirnaty som med Pandemrix. Gir den til en gruppe den ikke er testet ut for. Alle vet at det er gamle og de med preeksisterende sykdom som blir syke av covid19 og som behøver immunitet. Allikevel er ikke vaksinen testet ut på de. Sannsynligvis fordi Pfizer (og FHI, hvis de ikke sover) vet at vaksinen ikke fungerer på disse og gir bivirkninger. Allikevel begynner man med å pushe vaksinen på disse gruppene.

Oppdatering 17. januar 2021. Det er i Norge pr. 14. januar 2021 meldt om 23 dødsfall fra Comirnaty vaksinasjonen. Da kan man neppe si at dette går etter planen.

Andre aktuelle Covid19 vaksiner

  • Moderna, Bill Gates. Bill Gates, verdens mest beryktede forretningsmann og storinvestor i vaksinebransjen. Driver nå veldedighet og skal redde oss? Det står ikke helt til troende. Jeg er teknolog og jobber i IT bransjen og har alltid beundret Bill Gates. Da han var ung var han helt rå, satte seg på gutterommet og skrev genial kode. Blant annet en Basic kompilator for de første personlige datamaskinene. Nå begynner han å minne om en moderne Rockefeller, og ikke på en positiv måte. Rockefeller var en hovedperson fra overgangen til plantebasert medisin der man behandlet årsak, til dagens medisin der man behandler symptomer og det hele er drevet av kommersielle interesser.
  • Oxford, AstraZeneca. Klinghardt sier at han ikke anbefaller vaksinen. Men at dersom han måtte ta, ville han valgt Oxford/AstraZeneca eller Sputnik. De som står bak Oxford/AstraZeneca ønsker til syvende og sist å gjøre noe godt i verden. Mens Pfizer/BioNTech og Moderna/Bill Gates er kun kyniske forretningsmenn.
  • Sputnik. Den russiske vaksinen.
  • Franske Sanofi og GlaxoSmithKline. Leste akkurat at GSK er iferd med å masseprodusere den samme adjuvansen (AS03) som ble brukt i Pandemrix, til bruk i en ny Covid19 vaksine. Ikke veldig betryggende.
  • Johnson and Johnson.

Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet er en viktig del av norsk vaksinehistorie. Jeg har vært med på en del av denne reisen. Her er de viktigste punktene fra deres egen gjengivelse av Folkehelseinstituttets historie.

norsk-vaksinehistorie-03-folkehelseinstituttet-fhi-historie-hovedpunkter
Noen hovedpunkter fra historien til Folkehelseinstituttet (FHI) aka Folkehelsa aka Statens Institutt For Folkehelse (SIFF).

Coronavaksinen Comirnaty

Den første vaksinen mot Covid-19 som er godkjent i Norge heter Comirnaty og er laget i samarbeid mellom amerikanske Pfizer og tyske BioNTech. Den ble godkjent i Norge 21. desember 2020, 14 dager før dette skrives. I denne posten vil jeg oppsummere informasjon rundt vaksinen.

Først noen definisjoner.

  • Corona er navn på en gruppe virus med liknende utseende og egenskaper.
  • SARS-COV1 var coronaviruset bak sykdommen SARS i Kina og noen andre land i 2003.
  • SARS-COV2 er coronaviruset vi har idag. Sykdommen kalles Covid19. Rart de ikke kaller det SARS2, egentlig, for konsistent navngiving.
  • SARS står for Severe Acute Respiratory Syndrome.
  • Covid19 står for COronaVIrusDisease-2019.

Vaksinen ble godkjent i EU 21. desember 2020. EMA recommends first COVID-19 vaccine for authorisation in the EU. WHO issues its first emergency use validation for a COVID-19 vaccine and emphasizes need for equitable global access.

Godkjennelse

I USA er Comirnaty gitt “Emergency use authorization” av FDA. Dette er ikke det samme som vanlig godkjennelse. Sikkert fordi vaksinen er hasteutviklet.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) har nå beskrevet hva som kreves for at en vaksine skal få en godkjenning i Europa. Som vi ser er det ingen “harde” krav. Det er “bør” hele veien.

Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst01.
Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst01.
Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst02.
Comirnaty EMA og Legemiddelverket godkjennelse, tekst02.

“Kravene” er satt av EMA – European Medicines Agency. Altså et EU organ. Norge bare kopierer og aksepterer det de sier. Jeg ville forventet at EU satte noen harde krav. De bør spesifisere:

  • hvordan vaksinen skal testets. Altså en fremgangsmåte, en protokoll.
  • statistiske metoder og parametre for å vurdere resultatene.
  • hvilke resultater man må ha på testen for at det skal kunne gi godkjennelse.

Slik jeg leser dette nå så kan Pfizer/BioNTech selv spesifisere testprotokollen. Og så er det til syvende og sist et rent skjønn hos noen i EMA om vaksinen godkjennes eller ikke. Det er ikke tillitvekkende.

På Folkehelseinstituttets facebook: Hei, dere gjentar ofte at “Nytten vurdres som større enn risikoen” for vaksinen. Hva slags vurdering er det som gjøres her – hvilke parametre er det som sammenliknes? Koker det eksempelvis ned til økonomi der kostnader med og uten vaksine sammenliknes? Her er svaret nedenfor.

comirnaty-17-nytte-risiko
Comirnaty nytte-risiko.

Hvordan fungerer vaksinen?

Vaksinen settes intramuskulært. Den aktive ingrediensen i vaksinen er syntetisk fremstilt genmateriale i mRNA format (messenger RNA). Dette koder for “spike protein”, et Covid19 overflateprotein som gjør at viruset kan feste seg til celler og trenge inn i dem. Jeg tror målet med vaksinen er at immunsystemet skal angripe dette proteinet når man smittes med virkelige Covid19 viruser. Muligens gjør dette at virusene ikke kan gå inn i cellene og formere seg.

Hjelpestoffer i vaksinen gjør at det fremmede mRNA unngår immunsystemet når vaksinen settes, og transporteres inn i cellene. Har skal mRNA gå sammen med cellens proteinfabrikker, ribosomene. “Spike” proteinet produseres. Nå skal det komme in immunrespons på dette proteinet. Jeg er litt usikker på om dette skjer inni cellene eller utenfor:

  • Inni: enten vil man at det skal komme en umiddelbar immunrespons på proteinet. Da må denne skje inne i cellene.
  • Utenfor: eller så skal “spike” proteinet feste seg til celleveggen innenfra slik at deler av det også stikker ut av cellen, eller det skal gå ut av cellen. Slik at man får en immunrespons utenfor cellen.
  • Begge deler: vaksinen inneholder også en adjuvant, kaliumklorid. Dette er et stoff som skal gi en forsterket immunrespons. Kanskje man får en immunrespons både inni og utenfor cellene? Og at adjuvanten bidrar til dette?

Kroppen skal altså lære seg å produsere antistoffer mot proteinene. Slik at når det kommer et ekte Covid19 virus så reagerer immunsystemet raskt med mange antistoff enheter.

Slik jeg forstår immunsystemet så dannes antistoffer av en type hvite blodceller, B-celler. Dette er en lymphochyte som også er i lymfesystemet og også andre steder i kroppen. Slik jeg forstår det lever disse ikke inni andre celler, men utenfor, altså i blod og andre kroppsvæsker. Så på meg virker det som at vaksinens immunresponsen må skje utenfor cellene. Men er ikke sikker.

Dette er den første mRNA vaksinen som er godkjent. I “vanlige” vaksiner inneholder sprøyten svekkete bakterier/virus, deler av bakterier/virus eller døde bakterier/virus. Samt en adjuvant. Når vanlig vaksine settes får man en immunrespons utenfor cellene. Med en mRNA vaksine dannes altså antigens inni cellene. Så dette er veldig forskjellig.

Man vil ikke at mRNA skal inkorporeres i cellens DNA, i cellekjernen, slik jeg forstår det. Men dette er en risiko ingen helt kan vite hvordan vil utspille seg. Retrovirus er en type naturlig virus som gjør akkurat dette.

Adjuvant

Kaliumklorid

Hva inneholder vaksinen?

Legemiddelverket preparatomtalen

Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.
Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.
Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.
Comirnaty innhold, fra preparatomtalen.

EMA Assessment report

EMA Assessment report. Comirnaty aktiv ingrediens.
EMA Assessment report. Comirnaty aktiv ingrediens.

Video screenshots

BioNTech COVID-19 Vaccine
Multiple dose vials
Human prescription drug
Intramuscular

  • Ingredient name: Ingredient BNT-16202 (UNII 5065ZFP6S) (RNA BNT-162B2-UNII 5085ZFP6S)

RNA code that cause cells to produce SARS Cov2 Spike Protein
Basis of Strength: RNA ingredient BNT-162B2
Strength: 0,23g in 1,8ml

  • Lipid ALC-0159 (UNII PJH39UMU6H) Lipid nanoparticles: that carry and protect the mRNA from degradation. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/pjh39umu6h og https://en.wikipedia.org/wiki/ALC-0159
  • Lipid ALC-0315 (UNII AVX8DX713V) Lipid nanoparticles: that carry and protect the mRNA from degradation. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/avx8dx713v og https://en.wikipedia.org/wiki/ALC-0315
  • Potassium Chloride (UNII 660YQ98I10) Adjuvant: used to antagonise the immunsystem into a sustained response. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/660yq98i10
  • Monobasic potassium phosphate (UNII 4J9FJ0HL51) Ionic compound: to balance pH. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/4j9fj0hl51
  • Sodium Chloride (UNII 451W47IQ8X) Ionic compound: to balance pH. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/451w47iq8x
  • Sodium phosphate dibasic unspecified (UNII GR686LBA74) Ionic compound: to balance pH. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/gr686lba74
  • Sucrose (UNII C151H8M554) Stabiliser: used to prevent ingredient separation and sticking. https://fdasis.nlm.nih.gov/srs/unii/c151h8m554

What are the ingredients of Pfizer’s covid-19 vaccine?

Before you take the Covid-19 vaccine, read this. About contents of vaccine.

FDA Substance Registration System.

Comirnaty innhold, screenshot01.
Comirnaty innhold, screenshot01.
Comirnaty innhold, screenshot02.
Comirnaty innhold, screenshot02.
Comirnaty innhold, screenshot03.
Comirnaty innhold, screenshot03.
Comirnaty innhold, screenshot04.
Comirnaty innhold, screenshot04.
Comirnaty innhold, screenshot05.
Comirnaty innhold, screenshot05.
Comirnaty innhold, screenshot06.
Comirnaty innhold, screenshot06.
Comirnaty innhold, screenshot07.
Comirnaty innhold, screenshot07.
Comirnaty innhold, screenshot08.
Comirnaty innhold, screenshot08.

Adjuvant

Kalimuklorid. For vanlige vaksiner brukes adjuvanter som squalene og aluminium. Har aldri før hørt om kaliumklorid som adjuvant.

Konserveringsmiddel

Vaksinen inneholder ikke konserveringsmiddel. Selv om den kommer i 5-dose glass. For vanlige vaksiner bruker man konserveringsmiddel når vaksinen kommer i flerdoseglass.

comirnaty-16-vaksineglass-pfizer-biontech
Vaksineglass Comirnaty.

Bivirkninger

Mistanke om alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon – veileder fra Folkehelseinstituttet.

Hvorfor jeg ikke skal ta coronavaksinen

Her vil jeg begrunne hvorfor jeg ikke skal ta coronavaksinen. For meg er dette ikke basert på følelser, men en vurdering av bevisene – altså argumentene for og imot.

Dette skrives romjulen 2020. Nå er corona covid19 vaksinen Comirnaty fra Pfeizer og deres samarbeidspartner BioNTech godkjent for bruk i EU, og dermed i Norge. Svein Andersen (67) på Ellingsrudhjemmet fikk mandag 28/12-2020 den første vaksinedosen i Norge, ifølge VG. Hendelsen ble sammenliknet både med frigjøringen i 1945 og Armstrongs månelanding. Vaksinen må transporteres nedfryst og benyttes innen få døgn etter opptining. De som vaksineres skal ha 2 doser, som gis med noen ukers mellomrom. De første som får vaksine i Norge er eldre på sykehjem og ansatte i helsesektoren.

Det er mange spørsmål rundt den nye vaksinen. Hva inneholder den? Hvor lenge varer immuniteten? Må man vaksineres på nytt dersom viruset muterer? Den kommer i 5-dose glass, hva brukes som konserveringsmiddel? Hvordan er prosessen for godkjennelsen og hva er kriteriene? Hvordan er den juridiske prosessen dersom man får vaksineskade? Hvorfor må man ta to doser? Hvorfor må den fryses ned og hvorfor kan den ikke oppbevares i romtemperatur?

Som de fleste andre vil jeg vente og se det hele an litt. Men tror allikevel nå jeg er ganske sikker på at denne vaksinen ikke er for meg. I denne vurderingen forsøker jeg å se på bevisene og ikke trekke konklusjoner basert på følelser. Norske aviser fyrer godt opp hjernens følelsessentre, med daglige sensasjonelle, unøyaktige overskrifter. Jeg forsøker å distansere meg fra slike drivere. Jeg prøver å se saken fra begge sider – både fordeler og ulemper. Og basere avgjørelser på bevisvurdering.

Her er mine 4 viktigste argumenter mot å ta vaksinen. Og de 4 viktigste for, med kommentarer.

  1. Sensur. Vaksineinformasjon sensureres. På google, amazon, facebook, i norsk presse. Informasjon rundt negative virkninger av vaksiner fjernes ofte eller det skrives ikke om.
  2. Risikabel vaksine. En hasteutviklet vaksine basert på ny teknologi. Åpenbart en vaksine med høy risiko. (Og versjon 1 rulles ut til – hele verden! Føre-var prinsippet er fullstendig glemt.)
  3. Langtidsbivirkninger. Man har mistanke om at vaksiner gir kroniske, diffuse skader som autoimmunitet (immunforsvaret angriper en selv) og redusert immunforsvar mot andre sykdommer enn akkurat det det vaksineres mot (fører til generelt økt sykelighet).
  4. Juridisk immunitet. Vaksineindustrien har juridisk immunitet (Vaccine Act fra 1986 Ronald Reagan, og dommen Bruesewitz-Wyeth fra 2010) og store økonomiske interesser. Dette reduserer deres insentiv til å sørge for sikre vaksiner.

De 4 beste argumentene for å ta vaksinen:

  1. Unngå å smitte andre. –> Det beste argumentet. Man må unngå å smitte andre, spesielt de som har høy risiko for et problematisk forløp. Men dersom de gamle vaksineres så skal jo de bli immune og da må ikke alle andre også vaksinere seg for å hindre at de skal smittes. Oppdatering 5/1-2020: Det er mulig vaksinerte pesoner fortsatt kan smitte andre. Se referat fra chat med Folkehelseinstituttet nedenfor, og screenshot.
  2. Unngå smitte og sykdom selv. –> jeg er ikke så redd for sykdommen selv. Vil muligens heller gjennomgå sykdommen enn vaksinen. Ikke minst tror jeg immuniteten man får er bedre på den måten.
  3. Gjøre jobben sin i nasjonal dugnad så landet kan åpnes opp. –> Ikke hvis jobben gjør vondt verre – eksempelvis ved at man skader seg med en risikabel vaksine. Det er ikke gitt at vaksinen vil føre til at landet åpnes opp og alt er ok igjen. Det viktigste å unngå er mange mennesker i små innendørslokaler med dårlig ventilasjon – da øker risikoen for spredning eksponentielt. Jeg foretrekker å holde meg frisk ved sunn livsstil og bra immunforsvar og unngå høyrisiko situasjoner.
  4. Være en del av et fellesskap. –> Jeg foretrekker å tenke selv og ta egne beslutninger selv.

Og tilslutt ytterligere noen argumenter for å begrunne hvofor jeg ikke vil ta vaksinen:

  • Virusopphavet. Man kjenner ikke covid19 virusets opphav og det virker som dette ikke lenger er fokus (man kan lure på hvorfor). Generelt er kunnskap rundt årsak sentralt for å finne løsning. Ble det laget på en lab i Kina eller ikke? Det er enda ikke klarhet i dette.
  • Manglende immunsystemfokus. Det er veldig lite fokus på den beste løsningen – sette eget immunforsvar istand til å håndtere en infeksjon på naturlig vis. Gratis, og fører til og med til styrket immunforsvar etterpå. Det burde vært mer informasjon rundt hvorfor noen har et enkelt forløp mens andre har det tøft, og mekanismene bak. Det er sannsynlig at immunsystemet spiller en rolle i dette. Dette manglende fokuset gjør at jeg tenker at myndighetene ikke vet hva de driver med og at det er andre drivere tilstede enn ønsket om å forebygge og helbrede.
  • Svineinfluensaen og Pandemrix. Erfaringene fra Pandemrix, svineinfluensa vaksinen fra 2009. Flere hundre barn, muligens tusen, fikk narkolepsi. Virker ikke som Staten har lært noe av det som skjedde da. Eller vent – Jens Stoltenberg tok vaksinen på TV som en av de første, det skjer ikke nå.
  • Behandling blir dyrere, alkohol billigere. Jeg tar ikke helseråd fra politikere som øker prisen på alternativ behandling (blir mva pliktig) og reduserer prisene på alkohol, sukker og tobakk. Midt i en pandemi! At det går an.
  • Informasjon for og imot. Informasjonen fra Staten burde vært mer sann og balansert der man lærer om plusser og minuser rundt vaksiner, tiltakene osv. Ikke bare ubegrunnede ordre. Sånn at folk lærer og settes istand til å tenke selv og ikke bare ta ordre. Espen Nakstad er et unntak. Han nevner ofte detaljer (som det er mange av) rundt hvordan vaksiner fungerer. Hvem får alvorlige bivirkninger?
  • Liten økning i kunnskap hos Staten siden dette startet for nesten ett år siden. Beskjeden nå er omtrent identisk med for et halvt år siden. Bare at nå er det på med munnbind – uten at det egentlig er sikkert at dette fungerer. Sånn jeg ser det må man unngå store forsamlinger i små innendørs lokaler med dårlig ventilasjon. Risikoen øker eksponentielt. Det er ikke sikkert om de inngripende tiltakene, som antibac og munnbind, egentlig fungerer i særlig grad. Staten gjorde mye riktig til å begynne med da de lukket ned landet en måneds tid for å lære hvordan viruset fungerer. Men nå, når man skal ha lært, viser det seg at de egentlig ikke har lært så mye allikevel og fortsatt bare skal lukke ned. Viruset har mange nyanser og dette har man ikke fått med seg.
  • Vaksineprinsippet. Hele prinsippet bak vaksiner er dårlig. Vaksiner baserer seg på en immunrespons og fungerer derfor best for de med sterkt immunforsvar, og dårligst for de med dårlig immunforsvar. Så de fungerer for de som ikke behøver vaksine, og fungerer ikke for de som faktisk behøver det.
  • Jeg har hatt endel kontakt med norsk helsevesen de siste 10 årene og opplever hele systemet som ganske dysfunksjonelt. Derfor er jeg kritisk til rådene de gir.

Under følger litt fra facebooken min – der en versjon av denne posten står.

coronavaksinen-hvorfor-jeg-ikke-tar-den-20201016_073827-trekrone

Covid19 rammer folk veldig ulikt. Barn og voksne er helt forskjellig – barn merker ikke engang at de har det og det er ikke klart om de er smittebærere i det hele tatt. De fleste voksne har et enkelt forløp, men noen har det tøft, og noen dør og noen får lungeskader. Hvorfor er det så store forskjeller? Det er snakk om preeksisterende sykdom og alder – så dette har sannsynligvis med forskjeller i immunsystemet til folk å gjøre. Immunsystemet til barn og voksne er forskjellig, eks thymus gland vokser hos barn, og i tenårene inaktiveres den. Hva er de eksakte mekanismene? Ingen i skolemedisinen er opptatt av dette. Virker som godt immunforsvar er nøkkel til å unngå smitte (fordi man ikke smittes så lett – det må større dose virus til), og til å ha et enkelt forløp dersom man smittes. Så vi må bruke tiden nå til å lære å leve rent og sunt og styrke naturlig immunitet. Dette har ikke staten skjønt overhodet, det nevnes ikke derfra. De insisterer på at alle skal reddes av en vaksine. De setter ned prisen på alkohol, sukker og tobakk. Og øker prisene på “alternativ” helsebehandling (som bl.a. jobber akkurat med immunsystemet). Midt i en pandemi. At det går an. Ja vi bør gjøre noe aktivt – begynne å leve sunnere – mer i pakt med naturen. Mindre vaksiner og mer økologisk mat, jord på hendene, frisk luft uten eksos osv.

Problemet med vaksiner er ikke bare akutte bivirkninger. Men at de sannsynligvis gir kronisk økt sykelighet mot andre sykdommer enn akkurat det det vaksineres mot. Fordi man roter med immunforsvaret på måter man ikke kjenner til. Jmf lobotomi for under 100 år siden – man fant ut at det ikke var så lurt. Det var litt mer komplisert enn man trodde der oppe. Sånn er det med immunsystemet også.

Kommentar: enhver behandling har bieffekter, så også vaksiner. Spørsmålet er derfor egentlig om vinning går opp i spinningen. Om vinningen er større enn tapene.

Jeg er uenig i det første du skriver – at spørsmålet er om vinningen går opp i spinningen. Dette hører vi nå hele tiden fra myndighetene. De sier at ingen vaksiner er 100% sikre men at i dette tilfellet er “nytten større enn risikoen”. Og da anbefaller de at folk vaksinerer seg. Her sammenlikner man “nytten”, dvs fravær fra lidelse pga vaksinering, med lidelse påført fra vaksine bivirkninger. Og sier at siden nytten er større enn lidelsene så går det hele i pluss. Og da anbefaller man. Jeg synes ikke man kan sammenlikne lidelse fra en naturlig sykdom med lidelse påført fra en statlig anbefalt vaksine. Den naturlige lidelsen må være veldig mye større enn den statlig påførte før staten kan gjøre en slik anbefalling.

En konsekvens av denne tankegangen er at staten bør anbefalle alle å donere bort organer de har dobbelt opp av. Den dagen vaksinering ikke lenger er frivillig bør det heller ikke være frivillig å donere bort organer. Det er noe staten kan kreve at folk gjør. For å redde liv.

I straffesaker idag skal det betydelig sannsynlighetsovervekt til for at noen dømmes. “Bedre at 10 skyldige går fri enn at 1 uskyldig dømmes”. Når staten påfører lidelse/straff må risikoen for skade (uskyldig dømt) være veldig lav sammenliknet med nytten (forbryter straffes).

Oppdatering 2/1-2021. Facebook chat med Folkehelseinstituettet. Er det en mulighet for av vaksinen fungerer slik at vaksinerte personer smittes med viruset, men utvikler ikke sykdom selv (så man føler seg ikke dårlig), men man kan allikevel smitte andre? (Altså slik som HIV medisin fungerer idag – man utvikler ikke AIDS og dør, men man kan fortsatt smitte andre.) Vil ikke det si at denne corona vaksinen fort kan gjøre vond verre? Fordi en smittet person vil ikke være forsiktig fordi han/hun vet ikke at han/hun er smittet og vil ferdes på butikken og andre folkemenger, og dermed smitte andre. Bør man ikke vite dette før man ruller ut vaksinen til alle?
Folkehelseinstituttet Hei, vi ruller ikke ut vaksine til alle, men har satt opp en nøye prioritering av risikogrupper. De som nå blir prioritert er de med størst risiko for alvorlig forløp og død får vaksine, i tillegg til utvalgte helsepersonell. Du har rett i at vi pr nå ikke vet nok om i hvor stor grad vaksinen hindrer smittespredning. Dette er en av de tingene vi i Norge og andre land nå vil følger nøye med på for å kunne gi gode vaksineråd fremover. Derfor er det fortsatt veldig viktig å fortsette å følge gjeldende smittevernråd for å hindre å smitte. Godt nytt år, vennlig hilsen FHI.

coronavaksinen-hvorfor-jeg-ikke-tar-den-fhi-01
Folkehelseinstituttet svarer på Comirnaty spørsmål – vaksinen til Pfeizer og Biontech. Om vaksinerte personer allikevel kan smitte andre.

Carnivore dietten

På carnivore dietten spiser man bare animalske proteiner og fett.

Carnivore betyr kjøtteter på engelsk. Mange dyr er “carnivores”, eksempelvis ulv og løve. På carnivore dietten spiser man i utgangspunktet bare animalsk fett og protein:

  • Kjøtt, fisk og animalsk fett
  • Muligens egg, melk, ost
  • Honning? Nei. Muligens er det delte meninger.

Når man spiser ingen eller veldig lite karbohydrater endres metabolismen. Kroppen danner ketoner og cellene forbrenner disse istedenfor glukose. Man kan måle dette i blodet. Man er da i ketose. Det samme skjer under en lang vannfaste.

Bakgrunn

Det er to vanlige årsaker til at folk går på en ketogen diett:

  • Ønske om å gå ned i vekt.
  • Man vil bli bedre av kronisk sykdom.

De som tar det helt til carnivore gjør det gjerne av helsemessige/prestasjonsmessige årsaker. Et kjent eksempel er psykologen Jordan Peterson og datteren hans. Jordan Peterson led av depresjoner. Han ble mye bedre på carnivore dietten. Jeg har sett bilder av han før og etter, og man ser også tydelig forskjell. Idag spiser han kun kjøtt, med litt salt, ikke pepper. Datteren hadde mange, mange matallergier og sensitiviteter. Hun ble mye bedre på bare kjøtt. Her tenker man at de har en allergi eller sensitivitet mot noe som er i planter.

En forløper for ketodiettene er Atkinsdietten fra 80-tallet. Jeg testet denne dietten i 1997-98 da jeg studerte på MIT i et halvt år. Jeg følte meg ikke så bra på den dietten. Også på Atkins spiser man bare fett og proteiner – “eat the burger, not the bun”. En forskjell er at på Carnivore er man meget bevisst på toksiner og næringsinnhold. Man spiser typisk økologisk, grassfed, biodynamisk. Og man spiser gjerne innmat. På Atkins er det lov å gå på MacDonalds dersom man bare spiser selve burgeren og ikke brød og annet tilbehør. Det er neppe tillatt på Carnivore.

Idag er forskjellige ketosedietter de mest kjente avleggeren av Atkins. Her spiser man ikke mer karbohydrater enn at man holder seg i ketose. Carnivoredietten er strengere, her er det i utgangspunktet ingen grønnsaker. Paleo (steinalderdietten) er en annen variant. GAPS diette til Natasha Campbell-McBride som ofte brukes for autister og barn med kronisk sykdom er en viktig inspirasjonskilde for meg. Hun har hatt mange bra resultater. Hun har skrevet en bra bok.

Min kamerat Pål har levd som carnivore en god stund og vært en inspirasjonskilde. Han snakker mye om at planter inneholder giftstoffer som mennesker i større eller mindre grad tolererer. Oksalat er kjent, også goitrogens. Pål er biohacker, har tykktarmskreft og blir bedre på carnivore, og verre når han spiser planter. Har også sett et intervju med Amber Hearn og Paul Saladino på youtube. Are the RDAs relevant on a keto/carnivore diet? A conversation with Amber O’Hearn. De to er viktige stemmer innen carnivore miljøet.

Mål

Når man spiser förer man egentlig sitt eget 2microbiome – det vil si bakteriene i tarmen som dekker alle slimhinner. Disse bakteriene næres av vår mat og danner stoffer som vi så tar opp. Så de er en del av vår fordøyelse og er med på å bestemme næringsstoffene vi får i oss. Microbiomet består av mange forskjellige typer bakterier, sopp og andre mikroorganismer, og bestemte mengder av disse. Når man endrer kosthold kan man på ganske kort tid (f.eks. en uke) endre sitt eget microbiom. For eksempel kan man få mer av en type bakterier (som liker den nye dietten) og mindre av en annen. Mye av dette ny kunnskap og under forskning.

Jeg har et mikrobiom som er av dårlig kvalitet. Jeg har gjort avføringsprøver noen ganger og hver gang er resultatet at det er få bakterier og feil bakterier. Dette kan godt være viktig for de helseplagene jeg har hatt. Jeg har også hatt en haug med plager rundt mat. Jeg hadde en solid candidainfeksjon som jeg ble mye bedre av etter 3 år på en candida urtekur. Og jeg har hatt, og sannsynligvis fortsatt har, parasitter. Kanskje kan en periode på carnivore endre mikrobiomet til det bedre.

Gjennomføring

Jeg tenker i utgangspunktet å gå på denne dietten 30 dager. Jeg tar en dag av gangen og ser hva som skjer.

Jeg har et økologisk lam på 16kg i fryseren og 24kg økologisk utegris. Begge fra norske gårder. Og 5 kilo økologisk grassfed smør, fra Tidsporten. Dette blir en viktig del av menyen. Andre aktuelle matvarer er egg, ost, muligens hjemmelaget yogurt. Og så lærer jeg resten underveis. Jeg tenker å tilberede det meste som slowcooking.

Dagbok carnivoredietten

Mandag 21/12-2020 første dagen

Første dagen på carnivore.

Tirsdag 22/12-2020 morgenrutinen

Jeg beholder den vanlige morgenrutinen. Den går ut på:

  • Drikk 2 kopper varmt vann med en gang jeg står opp. Det hydrerer etter en lang natt. Og det får igang tarmen.
  • En slurk BodyBio PC (phosphatidylcholin). Gjør at gallen får mindre viskositet (mer tyntflytende) og også sunt for cellemembraner.
  • Fyrer på vedovnen. Setter på mat på komfyren. Etterhvert litt kaffe fra igår men ikke så mye. Litt enkel yoga/taichi utendørs. Og oilpulling med kokosnøttolje.
  • En halv time etter vannet svelger jeg 40 klorellatabletter med en eller to kopper vann. Klorella er å regne som plantemateriale. Det er en alge. Så egentlig ikke innenfor carnivore.
  • Leser litt avis på dataen. Hører foredrag, ofte med helse. Lager øko kaffe i fransk press kanne. Puritykaffe er bra. Yrgacheff fra Somalia også.
  • Minst en halv time etter klorella: lager bullettproof kaffe med kaffe og smør og øko fløte. Styrter to kopper av denne. Det får igang galleblæren og tarmen. Og hjernen også. Chlorellaen gjør at toksiner bindes og går ut, og ikke resirkuleres. Og så digg.
  • En god carnivore frokost.

Jeg tar ikke kosttilskudd nå, bortsett fra magnesium. 400mg til hvert måltid.

Onsdag 23/12-2020 bedre søvn

Jeg spiser ganske mye hver dag. Ikke lite, men heller ikke voldsomt. Jeg føler meg stort sett bra. Klar i hodet. Litt mindre energi enn vanlig til å trene. Så jeg tar meg ikke en løpetur disse dagene. Men det viktigste er:

  • Jeg kan spise en vanlig middag (altså – carnivore) til vanlig tid. Og fortsatt få en god natts søvn. Dette har jeg ikke kunnet før, som jeg har skrevet om flere steder på denne bloggen. Når jeg har spist kjøtt til middag før har jeg alltid endt opp med dårlig søvn. Men da spiste jeg alltid kjøtt og grønnsaker, aldri kun kjøtt. Kanskje jeg reagerer på trønnsaker på et vis, matallergi.
  • Jeg sover bedre enn før. Jeg sover natten tvers igjennom. Søvn for meg går litt i perioder. De siste ukene har jeg ikke sovet så godt. Har måttet legge meg sent for å få sove, rundt midnatt. Og stått opp noen ganger tidlig, noen ganger i 7-tiden, og stort sett uten å ha sovet hele natten igjennom. Nå med carnivore sover jeg natten igjennom, plutselig.

Fredag 25/12-2020 yogurttest

Idag var jeg sulten og tørst i 16-tiden. Jeg drakk først en god porsjon hjemmelaget yogurt. Og så spiste jeg en carnivoremiddag. Jeg følte meg bra da jeg senere på kvelden gikk og la meg, sov natten tvers igjennom som jeg har gjort de siste dagene, men var ikke så uthvilt neste morgen. Jeg tror årsaken er yogurten, at jeg har en allergi eller sensitivitet for noe der. Kanskje melk. Jeg begynner å lure på om en årsak til mine søvnproblemer er matallergi eller matsensitivitet. Planen nå blir å gå streng carnivore noen dager. og variere med yogurt og kanskje andre ting også. Og se om det påvirker søvnen.

  • Yogurt? Er jeg sensitiv?
  • Hva med fløten på morgenen?
  • Hva med klorellaen?

Søndag 27/12-2020 klorella

Idag tok jeg morgenrutinen, men uten klorellaen. Jeg tror jeg fikk en viss redistribusjon av toksiner etter bulletproof kaffen. Så tror jeg kommer til å beholde klorella rutinen.

  • Man går mindre på toalettet. Den siste uken har det vært dager der jeg ikke har gått i det hele tatt. Det har aldri vært to dager på rad der jeg ikke har gått. Så ingen krise og jeg ser alt an litt mer.
carnivore-30dager-isbjorn-sel
The polar bear is the most carnivorous member of the bear family, and throughout most of its range, its diet primarily consists of […] seals Mature bears tend to eat only the calorie-rich skin and blubber of the seal, which are highly digestible, whereas younger bears consume the protein-rich red meat. Studies have also photographed polar bears scaling near-vertical cliffs, to eat birds’ chicks and eggs. https://en.wikipedia.org/wiki/Polar_bear og https://en.wikipedia.org/wiki/Polar_bear#/media/File:Polar_bear_(Ursus_maritimus)_with_its_prey.jpg

Tirsdag 30/12-2020 ivermectin

Jeg har parasitter, som jeg skriver mye om på denne bloggen. Igår tok jeg en dose Ivermectin. Kjøpt på en dyremedisinbutikk, ment for hest. Husdyr settes jevnlig på parasittkurer, mne ikke mennesker. Så da må man visst gjøre det sånn. En hel “syringe” – oraldose i sprøyteform. Tror det er lurt å ha det i munnen litt før man svelger, så tar man kanskje knekken på parasitter der også. Jeg tok hele dosen, for en hest på 750kg. En “god” dose! Man får en ganske spesiell bivirkning – synet blir litt annerledes. Mørke ting blir mørkere og lyse ting blir lysere. Merket det ikke så mye igår, men merket det godt idag morges. Man krasjer litt bortiting i huset. Dette skrives i 11-tiden på formiddagen og nå er det bedre. Det er 4. gangen jeg tar “iver” sprøyta.

Igår spiste jeg en lett carnivore frokost. Så var jeg ikke så sulten og tok en stor kaffe med økologisk fløte klokken 12. Og klokken 14 tok jeg iver sprøyta. Det kan være lurt å ta en melkedrikk et par timer før fordi da kommer parasittene ut fordi melk er noe av det beste de vet. Så når ivermectinen kommer når de er ute så tror jeg effekten er bedre (betterhealtguy foredrag). Klokken 16 var jeg veldig sulten og spiste 8 lettkokte egg med smør til. Det var et lett måltid. La meg klokken 23 og sov tvers igjennom natten. Ble vekket av mus i huset i 6-tiden og sto opp i 7-tiden. En god natt bare synd det fortsatt er mus i huset. Det må fikses.

Idag tok jeg den vanlige morgenrutinen med vann, malic acid, klorella, bulleproof kaffe. Spiste så en tykk skive svinestek til frokost, med ekstra smør. Har ikke målt ketoner men kan ikke forstå annet enn at jeg er godt i ketose da jeg spiser ikke annet enn kjøtt og egg, unntatt klorellatablettene før frokost, som jo også er protein og ikke karbo. Jeg synes det er ganske enkelt å følge dietten. Jeg føler meg engentlig bra. Tror jeg sover litt bedre enn vanlig. Jeg kan spise senere enn vanlig uten at det får konsekvenser for søvn. Energimessig om dagen er jeg omtrent som før og føler meg også omtrent som før. Noen små endringer kanskje men ikke store.

Søndag 10/1-2021 forstoppet

Jeg spiser fortsatt carnivore 100%. Og greier meg bra. Har bra energi og føler meg stort sett bra på dagtid. Jeg går mindre på do enn før. Det er dager der jeg ikke går på do en eneste gang. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er forstoppet eller om det er naturlig på denne dietten. Min Pål venn som har testet dette mye sier at han ofte har dager der han ikke går på do. Selv føler jeg meg litt forstoppet. Jeg tror jeg sover bedre på denne dietten. Jeg tror den bidrar til at det blir mindre inflammasjon og annet i tarm og kropp og det gjør at jeg sover bedre. Melk og søvn: igår drakk jeg noen desiliter hjemmelaget yogurt, laget på råmelk, tidlig på ettermiddagen. Jeg hadde vært ute i frisk luft og jobbet et par timer tidligere på dagen og var både sulten og sliten. Jeg var trøtt på kvelden og la meg litt før klokken 22. Og sov ganske dårlig. Våknet tidlig, og den søvnen jeg hadde var ikke så god. Jeg tror dette kommer av melken. At det er en form for allergi. Som påvirker søvnen.

Onsdag 20/1-2020 tannsten

Jeg var hos tannlegen på mandag for to dager siden. Jeg går til tannlegen hver 4. måned for å sjekke tennene og fjerne tannsten. Jeg har en tendens til tannsten. Den siste uken har jeg merket med tungen at det var en kul av tannsten på innsiden av fortennene nede. Virket som det denne gangen var mer enn vanlig. Tannlegen bekreftet dette – her var det mer tannsten enn vanlig. Så jeg tror at carnivore dietten gjør at jeg får mer tannsten enn vanlig.

Immunsystemet 101

Immunsystemet er komplisert. Det består av mange forskjellige celler.

Hensikten med vårt immunsystem er å beskytte kroppen mot fremmedlegemer som

  • Bakterier, virus, sopp og andre mikroorganismer
  • Kjemikalier
  • Stråling?

Vi kan få i oss fremmedlegemer ved eksempelvis:

  • Gjennom pusten, over slimhinner i pustesystemet
  • Matforgiftning (noe vi spiser)
  • Gjennom huden
  • Gjennom slimhinner i øyne og nese og ører

Medfødt immunsystem vs spesifikt immunsystem

Den vanlige fremstillingen er at immunsystemet er delt i to.

  • Det medfødte immunsystemet (innate immunsystem, nonspecific immunsystem)
  • Det spesifikke immunsystemet (adaptive immunsystem, specific immunsystem)

Det medfødte immunsystemet består av mekaniske barriererer som huden, cilla-hår i halsen som hindrer at vi får partikler ned i lungene, slimhinner etc.

Dette immunsystemet inkluderer også et medfødt kjemisk immunsystem. Dette systemet virker ved at når fremmedlegemer oppdages dannes det “frie radikaler”. Dette er sterke oksidasjonsmidler. Altså stoffer som fjerner elektroner fra andre stoffer og oksiderer disse, og samtidig selv overtar elektronene og selv reduseres. Eksempler på slike oksidasjonsmidler er O2- (superoxide) og H2O2 8hydrogenperoksid). 2 O2- + 2H+ -(SOD)-> H2O2 + O2. SOD er Superoxide Dismutase enzymet. Deretter: 2H2O2 -(Catalase)-> 2H2O + O2. Disse angriper bakterier og virus kjemisk ved at de eksempelvis kan ødelegge bakteriens ytre membran slik at bakterien sprekker og dør. Mer om dette her. Denne prosessen medfører samtidig skader på vev fordi også vevet kommer i kontakt med oksidasjonsmidlene. Og det medfører at bakterierester blir liggende igjen i vevet, før de fraktes bort. Når dette immunsystemet er aktivet merker og ser vi det som sykdomssymptomer som ømme, røde hevelser. Et myggestikk er et eksempel. Antioksidantene SOD og Catalase dannes av cellene når faren er over og immunsystemet skal roe seg.

Det medfødte immunsystemet er type “førstehjelp”. Det reagerer fort og redder livet til pasienten. Etter noen dager vil dette immunsystemet redusere sin aktivitet og det spesifikke immunsystemet overtar. Dette immunsystemet angriper bare patogenene og medfører ikke “collateral damage” som nevnte vevskader.

I forbindelse med det spesifikke immunsystemet kaller man bestemte overflateproteiner hos patogenene for antigens. Når kroppens overvåkningssytem oppdager fremmedstoffer vil bestemte celler i immunsystemet begynne å produsere antistoffer. Dette er stoffer spesifikt tilpasset å kunne knytte seg til aktuell antigens. Disse stoffene slippes løs i blodbanen og fester seg til antigens, altså på skallet til fremmedelementene. Dette er en markering for andre deler av immunsystemet av inntrengeren. Andre deler av immunsystemet vil nå angripe inntrengeren, drepe denne og frakte den ut av kroppen.

Ved første infeksjon tar det lang tid, dager, for det spesifikke immunsystemet å komme igang. Ved neste infeksjon med samme patogen husker immunsystemet hva slags antistoffer som skal dannes og det spesifikke immunsystemet reagerer så raskt at pasienten ikke får symptomer og sannsynligvis ikke er klar over infeksjonen. Vaksiner forsøker å utnytte disse mekanismene.

Immunsystemet og microbiome

immunsystemet-101-01-microbiome-microbiota
Microbiota er tarmbakteriene. Microbiome er alle bakteriene på alle slimhinnene i hele kroppen – altså summen av alle de forskjellige microbiota.
immunsystemet-101-02-microbiome-hjerne-kommunikasjon
Tarmbakteriene kommuniserer indirekte med hjernen. Blant annet ved å påvirke immunceller til å lage cytokines, som er et signalstoff. Cytokines kan bevege seg til hjernen blant annet langs nerver, eksempelvis vagusnerven som går direkte fra tarmen til hjernen.

I denne blogposten om det autonome nervesystemet og vagusnerven er det en figur som også viser hvordan cytokines kan bevege seg fra tarmen og til hjernen via vagusnerven.

Vagusnerven 101

Nervesystemet er helt sentralt for vår helse. Det er komplisert og ofte misforstått. Eksempelvis kan smerter eller andre problemer i et organ være et nerveproblem og ikke et problem med organet selv. I denne posten vil jeg samle opp grunnleggende informasjon.

Det autonome nervesystemet

Det autonome nervesystemet
Det autonome nervesystemet

Nervesystemet består av sentralnervesystemet (hjernen) og de perifere nervene (går ut i kroppen). Det perifere nervesystemet er delt opp i viljestyrt og autonomt. Det autonome er delt opp i

  • sympatetisk (fight-flight impulser) og
  • parasympatetisk (ventral restdigest, og dorsal freeze)

På bildet over er de sympatetiske nervene røde og de parasympatetiske grønne. Det sympatetiske og parasympatetiske nervesyst har egne nerver. Nerver er av to typer:

  1. Motor som sender signaler fra hjernen til organ og
  2. Sensory som sender signal andre veien, altså fra organ til hjerne.

Vi har 12 cranial nerves. Dette er nerver som ikke går inn i hjernen via ryggmargen, men direkte til hjernen (brainstem). De andre nervene er ryggmargsnerver og går inn i hjernen via ryggmargen. Egentlig er det 12 cranial nervepar – høyre og venstre.

For vagusnerven kan det derfor potensielt være 4 fysiske nerver man kan observere:

  • Høyre motor
  • Høyre sensory
  • Venstre motor
  • Venstre sensory

Høyre og venstre nerve går ikke nødvendigvis helt likt i kroppen. Og motor og sensory går heller ikke nødvedigvis helt likt.

Hver nerve har potensielt en motornerve og en sensornerve. Jeg er litt usikker på om en enkelt nerve (“ledning”) kan fylle begge disse funksjonene og sende signaler begge veier. Eller om man behøver to fysiske nerver. På bildet under er de røde nervene motor og de blå sensor – her ser det ut som det er to separate fysiske nerver. Angående vagusnerven så er jeg litt usikker på om motor og sensor delene går til identiske steder. Nerven går fra hjernen gjennom halsen og så ut i kroppen.

På bildet over ser vi hvor viktig vagusnerven er for parasympatetisk regulering. Dette er den 10. kranienerven. Den har både en motornerve og en sensornerve – det sees ikke på bildet over, det er det bare tegnet inn en nerve. Men sees på bildet under.

ting-jeg-laerte-idag-autonome-nervesystemet-02
Kranienervene, 12 stk.

For vagusnerven går det meste av kommunikasjonen ca 80% går vissnok fra organ til hjerne, bare 20% fra hjerne til organ. Den eldste delen av vagusnerven kalles dorsal og kopler til organer under mellomgulvet – tykktarmen og tynntarmen. Mennesker i dødsangst pisser og driter ofte på seg. Dette er det den dorsale delen av vagusnerven som styrer. Kroppen havner i frys og inaktiveres slik at man spiller død. Hjernen vurderer dette som beste måten å overleve på i en slik situasjon. Da pisser og driter man ofte på seg, muligens fordi det konserverer energi. Den øvre delen av vagusnerven er for restdigest. Når vi er i slik modus repareres kroppen. Det er i restdigest vi ønsker å være. I dagens samfunn er det mye stress og veldig mange er i sympatetisk modus (fightflight) og ikke i parasympatetisk restdigest. Yoga, meditasjon , pustearbeid (breathwork) er teknikker som forsøker å manipulere hvilken parasympatetisk (ikke-viljestyrt) modus vi er i. Dette er også øvelser som styrker vagusnerven slik at den lettere aktiveres og man havner lettere i restdigest. Barndomstraumer er ofte en årsak til at den sympatetiske delen av nervesystemet er overaktivt og man har vanskelig for å slappe av. Jeg vet dette av egen erfaring.

Det autonome nervesystemet.
Det autonome nervesystemet. Med sympatetiske og parasympatetiske nerver.

Høyre og venstre vagus

vagusnerven101-08-left-right
vagusnerven101-09-left-right
vagusnerven101-010-left-right
vagusnerven101-11-left-right
vagusnerven101-12-left-right
vagusnerven101-13-left-right

Motor og sensory vagus

vagusnerven101-20-motor-sensory

Vagusnerven og microglia immunceller

vagusnerven101-03-vagusnerven-og-hjernen
Hjernen inneholder mikroglia immunceller i forholdet 1/4 med nevroner. Mikroglia fjerner toksiner, patogener og andre immunsystem stimulanter. Stimulanter kan komme inn blant annet via vagusnerven. Stimulanter kan reise langs vagusnerven og inn i hjernen. Det er også tre andre veier inn.

Manuell stimulering av vagusnerven

Det er mulig å stimulere vagusnerven med fingeren der den går forbi mastoidbenet. Dette er et punkt litt bak og litt nedenfor øret. Dette punktet er ikke på kjevebenet, men rett ovenfor, og er en del av et hodeskalleben. Man kan for eksempel bruke esssensielle oljer og massere nerven her. Å massere vagusnerven kan aktivere denne slik at den sender signaler til organer. Eksempelvis kan det brukes for å få igang tarmen og gå på toalettet dersom man er forstoppet.

vagusnerven101-04
Matoid benet litt bak og litt nedenfor øret. Man kan massere vagusnerven ved å massere i dette området.
vagusnerven101-05
Vagusnerven ved hodet og hals.
vagusnerven101-06
Mastoid benet, eller mastoid process, er en del av hodeskallens temporal bone.
vagusnerven101-07
Man kan massere vagusnerven ved å massere området rundt temporal bone, rett bak og litt nedenfor øret.
vagusnerven101-30-stimulering

Mastoiditis er en infeksjon av mastoid benet av hodeskallen. Mastoid benet er rett bak øret.

vagusnerven101-31-mastoditis
Mastoditis.

Vagusnerven detox via interstitium

Interstitium er et nyoppdaget organ. Et væskefylt område under huden som berører hele kroppen og alle organer. Man kan aktivere vagusnerven ved å manipulere insterstitium. Kan gjøres med en krem som inneholder condroitin sulphate. Eller Suramin.

Man kan stimulere vagusnerven med ultralyd. Og med massasje.

vagusnerven101-32-vagusnerven-i-halsen
Vagusnerven i halsen
vagusnerven101-33-vagusnerven-halsen
vagusnerven101-34-vagusnerven-halsen-detalj
Vagusnerven halsen detalj
vagusnerven101-35-vagusnerven-anatomisk-detalj
Vagusnerven anatomisk detalj
vagusnerven101-36-vagusnerven-ultralyd-analyse-tverrsnitt
Vagusnerven ultralydtverrsnitt
vagusnerven101-37-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven sees som en liten trekant mellom carotid artery og jugular vein på ultralyd.
vagusnerven101-38-vagusnerven-arterie-vene-ultralydanalyse-tverrsnitt
Vagusnerven på ultralyd. Venstre vagus er opphovnet og ikke triangulær, sannsynligvis på grunn av inflammasjon. Kanskje pasienten har lyme?
vagusnerven101-39-vagusnerven-immunsystemet-innate-immunity
Vagusnerven påvirker immunsystemet.

Lam fra øyene er bra mat

Lam som har gått ute og beitet på øyene hele sommeren er fantastisk mat.

Jeg er meget opptatt av sunn livsstil. Et bra kosthold er en viktig del. Her er det mange oppfatninger. De viktigste prinsippene for meg er:

  • Økologisk. Altså uten kjemikalier.
  • Helst biodynamisk. Altså med max næringsstoffer.
  • Mat laget fra grunnen av. Aldri ferdigmat.

Jeg følger også mange andre prinsipper men disse er de viktigste.

Hver høst kjøper jeg et helt lam. Disse har gått ute hele sommeren på noen øyer sør i landet der de spiser urter. Og det fremkommer av smaken. Jeg tilbereder ofte lam med “slow cooking”. Setter en stor gryte med lam og grønnsaker på komfyren på svak varme på kvelden før jeg legger meg. Rundt 10 timer senere, når jeg skal spise frokost, er det ferdig og helt perfekt. Så godt og så sunt.

Sauen gir oss så mye. Fantastisk mat. Og ull til sunne klær og til varme dyner her i nord. Og melk til sunne og fantastiske oster. Og fermentert yogurt med gode bakterier.

lam-okologisk-2020-02-helt-lam-klar-til-partering
Helt lam klar til partering. Det er “litt” rotete på kjøkkenet. Noe av årsaken var at jeg var midt i en flytteprosess. Resten av årsaken er at jeg eksperimenterer endel på kjøkkenet så det er allting litt som skjer her og ting som står utover.

Med lam og andre økologiske dyr vil jeg også ha med innmaten. Det er det sunneste og mest næringsrike av alt. Og man bruker hele dyret – noe jeg er veldig opptatt av. Dessverre viser det seg vanskelig å få til i norske butikker og hos norske slaktere. For et par uker siden spurte jeg Nortura om dette og hadde en lengre email utveksling. De bedyret stadig hvor opptatt de også var av å bruke hele dyret. Men å kjøpe innmat fra dem eller deres kunder viste seg umulig. Da blir det hele lite troverdig. For eksempel er nyrer nydelig næringsrik mat. Jeg spurte gjentatte ganger hva som skjer med nyrene fra slatedyr. De bare sa at de var så opptatt av å bruke hele dyret men at de ikke ante hva som skjedde med nyrene. Goddag mann økseskaft! Her må Nortura skjerpe seg.

Kelp, eller tang på norsk, er en god kilde til jod. Passer fitn å ha i lammegryten, også smaksmessig. Jodinntak er et omstridt tema. For lite jod kan føre til struma. Man får en kul på halsen pga opphovnet skjoldbruskkjerte. Dette skjedde i Norge før i tiden i innlandet eks Elverum der folk ikke hadde tilgang til sjømat. Ekstrem mangel på jod fører til fysisk og psykisk utviklingshemming kalt kretinisme (cretinism, cretins) og kjent fra blant annet Sveits. Noen tror også at for mye jod gir problemer med skjoldbruskkjertel og stoffskiftet – eksempelvis stoffskiftelegen Alan Christianson. Noen mener vi får i oss for lite jod og at kvinner behøver mer jod enn menn, blant annet legen Jonathan Wright. Jeg tar aldri jod tilskudd men jeg spiser jevnlig tang og sjømat (sei, sild).

Lammegryte med grønnsaker kan gjerne slowcookes over natten. Man sparer tid og slowcooking beholder næringsstoffene i maten godt. Jeg spiser ofte kjøtt til frokost og så et lettere, vegansk måltid i 15 eller 16 tiden som dagens siste måltid. Min fordøyelse er sterkest tidlig på dagen. Og jeg sover best dersom jeg ikke har mat i systemet.

Le Creuset gryter er super fine å tilberede lam og annen mat i. Og dyre. Man kan fint bruke en stålgryte fra IKEA istedenfor. Aluminiumsgryter er ikke en god ide fordi aluminium lekker ut i maten og man får det i seg. Aluminium er, til forskjell fra for eksempel jern, ikke et stoff menneskekroppen bruker. Det er rett og slett giftig. Det er litt rart fordi jordskorpen består av mye aluminium. Det er noe med at silisium, som også finnes i store mengder i jordskorpen, binder opp aluminium og gjør at det ikke kommer i jordsmonnet og dermed i maten. Noen gang hørt om aluminium tilskudd? Det finnes ikke. Vaksiner inneholder aluminium som adjuvans nettopp fordi det er giftig og gir en kraftig immunrespons.

lam-okologisk-2020-03-lammegryte-med-kelp-tang
Tang er fint å ha i lammegryten. Passer bra sammen smaksmessig og tang er en god kilde til jod.
lam-okologisk-2020-04-lammegryte-kaal-pastinakk-kelp-tang
Lammegryte med økologisk kål, biodynamisk pastinakk, tang og andre grønnsaker.
lam-okologisk-2020-05-lammegryte
Le Creuset gryter er super fine. Og dyre. Man kan fint bruke en stålgryte fra IKEA istedenfor. Se for eksempel i bakgrunnen på bildet.