Vi er oppvokst med at rød fluesopp er giftig og at man muligens kan dø av det. Samt at vikingene spiste rød fluesopp og gikk berserk. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at rød fluesopp har lav giftighet. Dens slektninger hvit fluesopp og grønn fluesopp er meget giftige og ikke lurt å få i seg. Kanskje er rød fluesopp heller et interessant psykedelia og muligens tilogmed sunt. Idag søndag morgen 1. september 2024 gjorde jeg et lite stunt på egen kropp for å avklare dette.
Soppens vitenskapelige navn er Amanita Muscaria. Den inneholder mange forskjellige stoffer, blant annet det psykoaktive muscimol og den giftige prekursoren til muscimol, ibotensyre.
Abstract
Neste gang jeg tørker amanita vil jeg sannsynligvis bruke 70 grader i rist på oven i mellom 3 og 6 timer. Da vil ibotensyre sannsynligvis i stor grad konverteres til muscimol. Samtidig som ikke for mye virkestoffer vil fordampe. Det vil være igjen endel ibotensyre. Men giftigheten til ibotensyre er lav så dette er ikke et stort problem. Jeg vil spise en bit på størrelse med biten man tar av en kjeks.
Soppgift
For to år siden gikk jeg ut i skogen og plukket noen ganske tilfeldige sopper, rundt 5 stykker, som jeg bare spiste rå da jeg kom hjem. Ikke spesielt lurt. Jeg endte med å både drite og spy som bare det hele den kvelden. Samt fikk kraftige kramper i hele kroppen, spesielt i beina, så jeg hverken kunne sitte eller ligge eller stå. Jeg kom meg såvidt gjennom natten og det tok flere dager før jeg ble helt bra igjen. Iløpet av denne seansen hadde jeg milde psykedeliske hallisunasjoner der jeg så leende psykedeliske ansikter i sterke farger. Jeg vet fortsatt ikke akkurat hva slags sopp jeg fikk i meg.
Jeg tror det er stor forskjell på å spise rå og varmebehandlet sopp. God varmebehandling gjør at mange toksiner forsvinner eller blir mildere.
Sopp er ikke ufarlig og man må vite hva man driver med. Toksinene i sopp kan skade lever og nyrer. Spesielt nyrer er meget ømfintlige organer. Ødelagte nyrer får man gjerne ikke tilbake.
Motivasjon
Finne ut hva som skjer når man spiser rød fluesopp. Se om rød fluesopp er et psykedelia som kan gi positiv virkning på fysikk og humør. Og kanskje også kreativ inspirasjon.
Fremgangsmåte
Rød fluesopp inneholder mange forskjellige stoffer. Blant annet det giftige ibotensyre og det psykedeliske muscimol. Man må tørke rød fluesopp før de kan spises. Under tørking omdannes ibotensyre til muscimol. Så tørking er vinn-vinn, det gir lavere giftighet og bedre psykedelisk virkning. Samtidig forsvinner også endel muscimol ved fordampning, mer om dette nedenfor.
Denne uken har det regnet mye og på torsdag plukket jeg 4 røde fluesopper i skogen. Hjemme la jeg hattene og oppdelte stengler på en ovnsrist. Satte de i ovnen på 80 grader i 3 timer. Jeg slo av ovnen og de neste dagene lå soppene på risten og lufttørket. På søndag morgen var den store hatten ikke helt tørr men resten var egentlig tørt.
Jeg sto opp rundt klokken 6 denne søndag morgen. Drakk som alltid en kopp varmt vann med kosttilskudd i som det første jeg gjør etter å ha stått opp. Litt etter en kopp varmt vann til. Rundt klokken 7 var jeg klar for fluesopp og kaffe. Først en liten kaffe. Kaffe er et bitterstoff og stimulerer fordøyelsen. Så spiste jeg den store fluesopphatten. Jeg tygget den godt for å få så bra fordøyelse som mulig. Den smakte veldig godt. Det var nesten som kroppen trengte dette. Så drakk jeg sakte en liten kopp sterk kaffe med litt olivenolje oppi. Både kaffe og olivenolje får igang fordøyelsen. Jo bedre fordøyelse jo bedre effekt av fluesoppen. En halv time senere spiste jeg resten av fluesoppene og tok også en liten kaffe med olivenolje oppi. Etter dette igjen spiste jeg en lett frokost, dampet makrell med grønnsaker.
Virkningen
Ingenting skjedde før det var gått rundt 2 timer. Da merket jeg at noe var på gang. Jeg ble først noe kvalm. Jeg lurte på om det ville bli verre og om jeg kom til å spy. Men det ble ikke så ille. Det gikk over. Deretter kom det en rus som var veldig lik det man får fra alkohol.
Jeg sjanglet som om jeg hadde drukket meg ganske full på alkohol. Jeg var uklar i hodet. Klarte ikke å lese en bok. Ikke i nærheten av å jobbe på datamaskinen. Og ikke i nærheten av å jobbe fysisk utendørs. Klarte ikke jobbe eller konsentrere meg om noe. Hvis jeg forsøkte enkle oppgaver på kjøkkenet gjorde jeg ofte slurvefeil. Jeg var uoppmerksom. I flere timer denne morgenen og formiddagen satt jeg egentlig bare i en stol og halvsov eller gikk ut for å få litt sol. Hjernen var påvirket av ett eller annet og det var nesten identisk slik ihvertfall jeg føler meg etter å ha drukket alkohol.
Jeg hadde ikke vondt i hodet. Det var ikke som en bakrus. Det var ganske identisk slik man kjenner seg etter å ha drukket noen øl.
Jeg ble ganske trøtt. Jeg satt mye og halvsov i en stol. Vanligvis blir jeg ikke trøtt av å drikke alkohol. Så dette var en forskjell mellom alkohol og fluesopp.
Humørmessig var det ikke så stor forskjell. Jeg ble ikke oppstemt, optimistisk, lattermild eller i godt humør. Humøret var relativt stabilt. Om noe så ble jeg litt deppa, men ikke mye. Og det var kanskje mest fordi jeg var alene og full og uproduktiv, ikke noe jeg oppsøker. Et annet rusmiddel, kaffe, er som medisin for meg og gjør at humøret blir optimistisk og at jeg blir en bedre versjon av meg selv. Fluesoppen hadde ikke denne virkningen.
Når man drikker alkohol sammen med andre blir man ofte oppstemt. Jeg gjorde dette eksperimentet alene hjemme en søndag morgen og kanskje bidro dette til at humøret ikke ble oppstemt. Jeg har forøvrig aldri drukket mye alkohol og de siste 15 årene har jeg ikke drukket alkohol i det hele tatt.
En grunn til å gjøre dette stuntet var å oppleve hallisunasjoner og kanskje få kreativ inspirasjon. Hallisunasjoner er eksempelvis at man ser psykedeliske ansikter eller mønster i sterke farger. Jeg opplevde ingenting av dette, dessverre.
Fluesopp rusen varte til tidlig ettermiddag. Jeg spiste middag rundt klokken 15. Vegetargryte med bønner og havregryn og sitronskall. Virkningen begynte nå å avta og rundt klokken 18 var jeg istand til å jobbe. Eller egentlig, skrive dette blogginnlegget.
Det var det ingen bakrus, heller ikke neste dag, slik man får med alkohol. Jeg følte meg litt rar neste dag men usikker på om dette var på grunn av fluesoppen eller noe annet.
pH i urin
Jeg måler pH i min egen urin. Det gjorde jeg også denne søndagen. Vanligvis er pH i urin rundt 6. Viste seg at denne dagen, etter at jeg hadde spist fluesoppen, var den rundt 7. Den var tydelig høyere enn vanlig. Jeg tror årsaken var soppen jeg spiste. Den kjente legen og naturlegen Walter Crinnion (RIP) i hans foredragsserie CrinnionOpinion (dessverre ikke lengre tilgjengelig), mener at urin pH over 7 betyr at kroppen avgifter effektivt. Kanskje er rød fluesopp et middel som bedrer kroppen evne til avgiftning. Isåfall meget nyttig.
Konklusjon
Muligens burde jeg ha tørket soppen mer og ved høyere temperatur. For å få mindre ibotensyre og bedre konvertering til muscimol. Kanskje var manglende tørking grunnen til at jeg ble kvalm og også grunnen til at den psykoaktive virkningen ikke slo inn.
Kanskje vokste soppene jeg plukket på jordsmonn med lite næring og de derfor ikke innehold mye psykedelia. Jeg vet ikke. Kanskje var de for gamle, eller for unge. Soppen i sin beste alder, utvokst men ikke gammel, inneholder mest mucimol.
Virkningen av psykedelia og rusmidler varierer fra person til person, og ofte også fra gang til gang for samme person. Og kan variere med kvaliteten på rusmiddelet. Denne søndagen hadde fluesoppen en virkning på meg som var overraskende lik alkohol. Jeg ble også litt kvalm i en periode.
Jeg vil forsøke å tørke soppene enda mer ved neste forsøk. Så alt er knusktørt. Det vil sannsynligvis gjøre at all ibotensyre konverteres til blant annet muscimol. Da vil det bli mindre kvalme og bedre virkning.
Jeg tok sannsynligvis en for høy dose. Det blir sannsynligvis en bedre virkning uten alkohol liknende rus ved en mindre dose.
Litt skuffende at jeg endte opp med en uproduktiv alkoholliknende rus. Det hadde vært mer interessant om rusen ga energi og kreativitet. Kanskje vil jeg forsøke dette eksperimentet igjen for å se om virkningen er annerledes da. Da vil jeg også måle urin pH igjen. Kanskje gir rød fluesopp bedre avgiftning.
Gode gamle kong alkohol. Vårt statsmonopoliserte rusmiddel. Kanske kan rød fluesopp gi staten konkurranse. Det hadde de ikke hatt vondt av.
Doseringsforsøk 2
Oppdatering søndag 15. september 2024. Den siste uken samlet jeg igjen rød fluesopp. Denne gangen tørket jeg de på 100 grader i ovnen i 6 timer. Altså ved høyere temperatur og dobbelt så lenge som sist. Deretter lå de til tørk i ovnen i romtemperatur i flere dager. Idag tok jeg en bit av en hatt på størrelse med det man biter av en kjeks. Soppen var nå knusktørr, som kjeks. Jeg gok den i munnen, fuktet med spytt, tygget og hadde i munnen så lenge som mulig og i kontakt med så mye slimhinner som mulig, tilslutt svelget.
Idag er 3 dager før fullmåne. Dette er min verste dag i måneden fordi jeg har en form for parasittinfeksjon og de er mest aktive rundt fullmåne og spesielt akkurat denne dagen. Jeg gjorde endel andre ting som også er stimulerende. Jeg sov ganske dårlig inatt. Jeg drakk endel kaffe på morgenen. Og jeg røyket en sigarett ved 14 tiden rett før jeg spiste amanita. Men alt dette har jeg også gjort før. Og effekten jeg fikk idag var annerledes. Jeg fikk en energi som føltes naturlig, slik man har når man ikke drikker kaffe eller noe annet og bare er en sunn, frisk, uthvilt, analytisk, klar person. Jeg spiste middag 15:30 og jeg tror jeg fikk en mer behagelig metthetsfølelse enn vanlig og bedre fordøyelse. Så dette var meget interessant. Jeg tror den tørkede soppen hadde en subtil men meget positiv virkning. Den gjorde på en måte at jeg ble meg selv. Effekten var ikke ulik det Gunnar beskriver nedenfor.
Doseringsforsøk 3
Rundt søndag 22. september 2024. Denne gangen tørket jeg en fangst fluesopp i ovnen på rundt 90 grader i 12 timer. Jeg spiste en liten bit. En bit på størrelse av det man tar av en mariekjeks. Merket ikke noen stor virkning. Vi har antatt at når man tørker soppen lenge konverteres ibutensyre til muscimol. Vi skal se nedenfor i et japansk paper at dette stemmer. Men viser seg også at både ibotensyre og muscimol fordamper. En lang tørking gjør at andelen muscimol i forhold til ibotensyre øker (på grunn av konvertering) samtidig som det blir mindre av både ibotensyre og muscimol (på grunn av fordampning?). Ønsker man lite ibotensyre (fordi det er giftig?) og mye muscimol (fordi det er psykedelisk) lønner det seg å tørke lenge og så spise en større vektmengde av den tørre soppen.
Tørketemperatur og tørketid 1
70 grader Celsius for the win! Det er den rette balansen mellom totalt dekarbo av Ibo og Muscimol. Over 70c reduserer de aktive ingrediensene gjennom fordampning. Under 70c reduserte mengden Ibo konvertert til Muscimol. Dette er bare min mening. Noen liker den Ibo-opplevelsen. Jeg er en Muscimol-mann, så jeg gjør det på min måte.
Hva med andre stoff i amanita: Selen foreksempel? tabellen viser at det er ikke mulig å “drepe” alt IBO, men sjansen større med høy grad torturering med koking.. da er det nok (til vanlige dødlige)) enten å “ruse” eller bruke som smertestillende? Fortsetter å tørke strengt på 40 grader og lar ligge 2mnd i fred med lite luft for dekarboksylere iboten sakte og sikkert. Fra erfarne uten diplom og medalje. Satser bare på de!
Tørke dem ved bålet, den beste temperaturen er maksimalt 70 grader, den beste alkoholen for tinkturen er 70 prosent.
Hvis du setter opp ibutensyre mot muscimol så viser den vel i nederste tabellen at muligens rundt 80 grader er optimalt. Endel ibuten enda,men høyeste nivå på muscimol.
Ved 80 grader i 5.5 timer: det er igjen i tørket sopp ibo/mus = 82 / 40 (ppm). Ved 100 grader i 4 timer er det igjen 51 / 37. Kommentar: 37 og 40 er jo nesten det samme. Så nesten samme muscimol igjen i de to prøvene. Men betydelig mer ibotensyre ved 80 grader, fordi 82 er betydelig mer enn 51. Skal man regne nøyaktig på dette må man også ta hensyn til hva den rå soppen man startet med inneholder. Kanskje er det en tidsmessig lineær reduksjon i ibo og en lineær økning i mus, med et stigningstall avhengig av temperaturen.
Ibotensyre er ikke veldig “giftig”. Store mengder over lang tid kan skade nyrer o.l., men jeg har aldri hørt om at noen dør av ibotensyre fra amanita. Risks are unclear through consumption of ibotenic-acid containing fungi, although thought to be negligible in small doses. Filer, Crist N. (2018). Ibotenic acid: on the mechanism of its conversion to muscimol”. Journal of Radioanalytical and Nuclear Chemistry. Husk at både ibotensyre og muskimol er fantastiske virkestoffer til sitt bruk. For eksempel er ibotensyre veldig effektivt mot insektsbitt, smerter ved sår o.l. Derfor bør du beholde mest mulig ibotensyre hvis du for eksempel skal lage en amanitasalve til utvortes bruk. Men hvis du lager amanitatinktur eller te mot søvnproblemer, angst osv, så må du omdanne mest mulig ibotensyre til muskimol. Sagt på en VELDIG FORENKLET måte; ibotensyre er naturens versjon av Ibux, mens muskimol er naturens Valium. Alt til sitt bruk, altså.
Mye info her. Begynn nederst. https://www.amanitadreamer.net/blog
Its not poisonous, its the opposite, its the most powerful detoxifier! I have been consuming 2 medium sized with stem in 2 different smoothies, raw/ fresh Now Im having amanita evening te.
Tørketemperatur og tørketid 2
Jeg kjøpte akkurat boken Microdosing with Amanita Muscarina, Creativity healing and recovery with the sacred mushroom. Skrevet av Baba Masha, forord av James Fadiman. Kapittel 3 heter Amanita muscaria microdose general information. I dette kapittelet refereres det til en studie Change in Ibotenic Acid and Muscimol Contents in Amanita Muscaria During Drying, Storing or Cooking. Journal of the Food Hygienic Society of Japan, Japan. January 1, 1993. Authors: Koujun Tsunoda, Noriko Inoue, Yasuo Aoyagi, Tatsuyuki Sugahara. Den er skrevet på japansk men det fungerte å bruke google translate. Og studien hadde flere interessante tabeller og figurer.
Studien viser at ja ibotensyre konverteres til muskimol. Den viser også at begge stoffene forsvinner ved høyere temperaturer. Pga fordampning? Min tolkning av studien. Spesielt Table 2 viser at tørking ved temperatur 100 grader Celsius i 4 timer er en vei å gå. Det er stor reduksjon i ibotensyre, mindre reduksjon i muscimol. I rå sopp, og sopp tørket ved lavere temperaturer (og lengre tid), er det mye mer ibotensyre enn muscimol. Men etter 4 timer ved 100 grader Celsius er det omtrent like mye av de to. Tørker man ved enda høyere temperatur (120 grader) ender man med mer muscimol enn ibotensyre men samtidig forsvinner nesten alt av begge stoffene.
Er det best ved 80 grader i 5.5 timer eller 100 grader i 4 timer? Ved 80 grader i 5.5 timer: det er igjen i tørket sopp ibo/mus = 82 / 40 (ppm). Ved 100 grader i 4 timer er det igjen 51 / 37. Kommentar: 37 og 40 er jo nesten det samme. Så nesten samme muscimol igjen i de to prøvene. Men betydelig mer ibotensyre ved 80 grader, fordi 82 er betydelig mer enn 51. Skal man regne nøyaktig på dette må man også ta hensyn til hva den rå soppen man startet med inneholder. Kanskje er det en tidsmessig lineær reduksjon i ibo og en lineær økning i mus, med et stigningstall avhengig av temperaturen.
Kort om omdannelse av ibotensyre til muscimol. Det er i bunn og grunn dette studien handler om. Dekarboxylering, altså COO.
Man kan tørke amanita og lage te av den. Er det lurt å tørke ved 90 grader? Ikke alle mener det. Fordi du dreper virkestoffene. Mulig det funker for noen men jeg lager alltid te på det, og da konverterer man videre det som ikke ble konvertert under tørking. Pluss 90 grader så har man mindre kontroll. Jeg foretrekker å tørke sakte og ved lav temp, f.eks. 50 grader. Konverteringen fortsetter under lagring uansett. Og ved 90 grader risikerer du å drepe mye stoffer slik at de blir borte og dermed aldri blir konvertert i det hele tatt. Hvordan inntar du soppen din?
Table 1. Drying experiment 1: Concentrations of IBO and MUS in sun-dried and stove-dried samples. The Nagano Prefecture legend that drying in the sun or on a stove will detoxify the poison was experimentally examined. The results are shown in Table 1. The average concentrations of IBO and MUS in the fresh raw samples used as controls were 462ppm for IBO and 8ppm for MUS. In Sunlight-I, IBO was 216ppm and MUS was 96ppm. In Sunlight-II, IBO was 36ppm and MUS was 33ppm. In Heater-III, IBO was 58ppm and MUS was 31ppm. It was observed that IBO decreased and MUS increased in all cases by drying compared to the control. It was thought that drying increases the concentration of the hallucinogenic substance MUS, which strengthens its physiological effects. Since the trends of changes in IBO and MUS due to sun drying and stove drying were similar, it was thought that the changes were related to the drying temperature and time.
Table 2. Drying experiment 2: Changes in IBO and MUS concentrations due to differences in drying temperature The concentrations of IBO and MUS in samples air-dried at 40, 50, 60, 100, and 120° were measured. The results are shown in Table 2. At 40°, IBO decreased to 65% and MUS increased to 620% (about six times) compared to the control. At 50°, IBO decreased to 64% and MUS increased to 575%. At 60, IBO was 54% and MUS was 650%, at 80, IBO was 17% and MUS was 640%, and at 100, IBO was 12% and MUS was 290%. The decrease in IBO and the increase rate of MUS were observed as the temperature increased, but at 120, IBO dropped sharply to 0.5% and MUS was halved to 50%. The average remaining percentages of IBO and Mus at each drying temperature are shown in Fig. 1. The higher the temperature, the shorter the drying time. However, the higher the temperature, the greater the decrease in IBO, which almost disappeared at 120. The increase rate of MUS also showed a decreasing trend, decreasing sharply after 80. The increase and decrease of IBO and MUS did not show an equivalence relationship, i.e., the increase of MUS was proportional to the amount of IBO lost.
Table 3. Drying preservation experiment: Changes in the concentrations of IBO and MUS in dried samples Fly agaric is known to be preserved by drying and salting. A 90-day preservation test was conducted on dried samples. The results are shown in Table 3. No changes in the concentrations of IBO or MUS were observed in the well-dried samples during the storage period. There was no decrease in MUS or in the precursor IBO due to dry preservation, so detoxification by preservation was not expected.
Fig 3. Heating experiment: Changes in IBO and MUS concentrations due to differences in pH during boiling Assuming a common cooking method, we tested the time-dependent changes in IBO and MUS concentrations in relation to pH and boiling. The results are shown in Figure 3. In a boiling bath, IBO tended to decrease and MUS tended to increase with time. It was found that the lower the pH, the greater the decrease in IBO and the increase in MUS. However, it was revealed that heating for about 10 minutes or common cooking processes using vinegar did little to detoxify the compounds.
Sopputvikling og muskimol
Soppen har mest muskimol når den er utvokst men ikke gammel.
Studie: Development of a RP-HPLC Method for Separating and Quantifying Muscimol in Different Developmental Stages of the Fungus Amanita muscaria, James Guevara-Pulido, Universidad El Bosque, Colombia. For this study, an array of Amanita muscaria samples were collected in Bogota-Colombia. First, samples were dried in order to guarantee their quality, avoid microbial contamination, and promote the decarboxylation of IBO to obtain MUS [12], as shown in Figure 2. Samples were lyophilized and mechanically fragmented to promote the liquid extraction of muscimol using water as the solvent, which yielded a complex matrix of MUS and other compounds. Finally, a sonication pretreatment was carried out before extraction via HPLC. Based on the results above, it can be inferred that the concentration of muscimol varies according to the developmental stage of the fungus. The concentration of MUS is significantly greater in sample 3, which indicates that the concentration is disproportional to the growth stage of the fungus. Tere are many factors that influence the growth of fungi such as temperature, pH, soil nutrients, light, and oxygen concentration. Under the conditions in which the fungus was collected for this study, where the highest concentration of MUS was found in the young mushroom stage where the fungus is bigger and therefore more visible to predators, it can be deduced that the increase in IBO and MUS concentrations act as a defense mechanism which helps this species survive into adulthood [14]. Additionally, this stage in development is also known as the stagnant growth stage where development declines and toxins are most accumulated.
Rød fluesopp aka amanita muscaria
Rolv urtemedisin. Vitenskapelig navn: Amanita muscaria. Også kjent som Raud flugesopp, engelsk Fly agaric, spansk Oronja og Amoroto, tysk Roter Fliegenpilz/schwamm, fransk Agaric moucheté, islandsk Berserkjasveppur, samisk Ruksescurotguoppar og Mirkoguoppar og Gumpeguoppar.
Woodlandtrust It was traditionally used as an insecticide. The cap was broken up and sprinkled into saucers of milk. It’s known to contain ibotenic acid, which both attracts and kills flies. Which gave it its name Fly Agaric.
Wikipedia. Family: Amanitaceae. Genus: Amanita. The genus Amanita contains about 600 species of agarics. The name is possibly derived from Amanus, a mountain in Cilicia, or from Amantia, an ancient city in the transboundary region between Epirus or southern Illyria in antiquity. The name muscarine derives from that of Amanita muscaria, from which it was first isolated, 1869. The mushroom’s specific name in turn comes from the Latin musca for fly because the mushroom was often used to attract and catch flies, hence its common name, “fly agaric”. Trace concentrations of muscarine are also found in Amanita muscaria, though the pharmacologically more relevant compound from this mushroom is the Z-drug-like alkaloid muscimol. A muscaria fruitbodies contain a variable dose of muscarine, usually around 0.0003% fresh weight. This is very low and toxicity symptoms occur very rarely. Inocybe and Clitocybe contain muscarine concentrations up to 1.6%.
An agaric is a type of fungus fruiting body characterized by the presence of a pileus (cap) that is clearly differentiated from the stipe (stalk), with lamellae (gills) on the underside of the pileus. Aka gilled mushrooms.
Muscimol og ibotenic acid
Exploring Muscimol, Amanita Muscarias Most Prevalent Psychoactive Compound. Amanita muscaria, the iconic red-capped mushroom, holds an allure that transcends cultures and time. While the fungi, also known as Fly Agaric, contains an entourage of psychoactive compounds, central to its intrigue is muscimol, the most famous psychoactive compound identified. Known for inducing altered states and relaxation, muscimol has become a focal point for those interested in natural substances’ psychoactive and therapeutic potential. Muscimol is the primary compound that gives Amanita mushrooms their psychoactive and therapeutic effects. Chemically, muscimol is a potent agonist (activator) of GABA, a brain neurotransmitter known for calming effects. This activation plays a significant role in controlling body functions like mood, anxiety, and sleep. How it works: GABA is the brain’s primary inhibitory neurotransmitter, which dampens nervous system activity. Imbalances in GABA levels are often linked to conditions like anxiety disorders, insomnia, and epilepsy. When muscimol interacts with GABA receptors, it reduces central nervous system activity, contributing to the compound’s characteristic sedative and relaxing qualities. At high enough doses, muscimol’s GABA action can cause sensory deprivation, leaving users with a deep sense of tranquility, a dream-like state of mind, and an altered perceptive state. While a microdose may produce subtle physiological changes, Reports indicate a psychoactive dose of muscimol is between 5 and 15 mg, which as little as 1 gram of dried A. muscaria might contain. Muscimol doses in this range and higher can cause psychoactive effects. A growing body of research and anecdotal evidence indicate that microdosing muscimol could also be therapeutically beneficial. Microdosing is taking small doses of a substance to experience therapeutic effects without the profound mind-altering properties. A starting muscimol microdose is 1-2 milligrams for many people and maybe less for others.
Ibotenic acid is the precursor to muscimol. When Amanita muscaria mushrooms are ingested or dried, the ibotenic acid they contain can be decarboxylated, which means the carboxyl group (-COOH) is removed, forming muscimol. This decarboxylation process is often initiated by heat, drying, or even the acidic environment of the stomach.
Muscimol as a treatment for nerve injury related neuropathic pain: a systematic review and meta-analysis of preclinical studies. Muscimol is effective in the amelioration of mechanical allodynia, mechanical hyperalgesia, and thermal hyperalgesia, exerting its analgesic effects 15 minutes after administration for up to at least 3 hours.
Info fra Gunnar
Jeg hørte med min kompis Gunnar som kan mer om dette enn meg.
P: Den 1. sept 2024 spiste jeg flere rød fluesopp (etc, se ovenfor). Det var som en alkoholrus. Var overrasket over at rusen var så lik alkoholrus. Skuffet over at rusen var uproduktiv og ikke spirituell, kreativ e.l. Kanskje spilte det en rolle at dette var første gang? Eller jeg gjorde noen feil i forberedelsene?
Gunnar: Mitt inntrykk er også at den ikke egner seg som rusmiddel, men mer som en vei til noen typer innsikt og kontemplasjon, ved så høy dosering som du beskriver. Selv foretrekker jeg mikrodosering av amanita. Det er ikke noe problem å dosere lavt, få høyt medisinsk utbytte og unngå alle former for ubehag.
P: Hvor mye er en mikrodose? Og hva slags medinsinsk utbytte kan man få?
Gunnar: En (knusktørr) bit på størrelse med en lillefingernegl vil vanligvis gi mere klarhet lys og kraft. Mot smerter, angst og søvnløshet er opptil 2g vanlig dose. Men folk reagerer forskjellig og det er lurt å prøve seg fram selv. Noen foretrekker (og trenger/tåler) mye og kan ta opp til 20-30g.
Info fra Roar
Også min kompis Roar kan mer om dette enn meg.
P: Den 1. sept 2024 spiste jeg flere rød fluesopp (etc, se ovenfor). Det var som en alkoholrus. Var overrasket over at rusen var så lik alkoholrus. Skuffet over at rusen var uproduktiv og ikke spirituell, kreativ e.l. Kanskje spilte det en rolle at dette var første gang? Eller jeg gjorde noen feil i forberedelsene?
Roar: Hva var hensikten din? Som jeg leser det så manglet det intensjon. Som med alt her i livet bør det være en intensjon bak det. Mengden du spiste var langt over mikrodosering. Det du beskriver faller under “tegn på at du tar for mye”. Den mengden du tok er typisk noe jeg ville gjort for å falle i dyp dyp søvn og la dronninga gjøre sin magi mens man sover.
Rød fluesopp er lite giftig, og giftstoffene Muscimol og ibotensyre er vannløselige, så mange er de som spiser fluesopp etter forvelling / avkoking, har selv smakt det, og det var OK, ingen delikatesse ingen forgiftingssymptom. Gro Gulden, forfatter av bok om giftsopp har på sine gamle dager vist ny interesse for soppen, nettopp pga mulige medisinske gunstige effekt er av rød fluesopp i lavere dosering, så du ikke blir sjuk av det. Kan si at den har fått en renessanse. Men det finnes ingen skriftlig gammel kunnskap om at vikingene spiste den i berserks øyemed.
Det er normalt bare hatten til den røde fluesoppen som brukes som rusmiddel, mens stilken kastes. Hatten inneholder imidlertid også en rekke uønskede stoffer, blant annet ibotensyre og en viss mengde muskarin. Disse stoffene er det ikke ønskelig å innta, da de kan gi forgiftningssymptomer i form av kvalme, kraftig rødme og muskelspasmer, og ibotensyre kan trolig skade hjernen. Derfor er det viktig at soppen tilberedes riktig, slik at man blir kvitt mest mulig av disse stoffene før inntak. Hattene bør da først børstes og tørkes av med papir (unngå helst å skylle eller fukte dem) og varmetørkes i en stekeovn ved 60-70°C. Dette vil omdanne en del av ibotensyren til muskimol og helt eller delvis ødelegge muskarin og andre giftstoffer. Vær oppmerksom på at varmetørkingen kan godt over ett døgn, så prosessen bør påbegynnes flere dager før man planlegger å bruke soppen. Hattene må bli helt tørre før varmetørkingen avsluttes. For å å fjerne nok av de uønskede stoffene, bør man deretter koke de ferdigtørkede hattene i vann med rikelige mengder sitronsaft eller sitronsyre i flere timer. (En amerikansk patent anbefaler tre timers koking i vann forsuret til pH 2,6.) Det ferdige avkoket kan da blandes i te mens sopprestene siles ut og kastes.
Hva er Amanita Muscaria (Ama) og hvordan kan det bidra til å løse stress? En av de viktigste fordelene med Ama er samspillet med GABA-reseptorer i hjernen, som spiller en avgjørende rolle i å berolige nervesystemet. Ama kan fremme en tilstand av dyp avslapning som gjør det mulig for sinnet å roe ned. Det bidrar til å redusere overstimulering. Ama er en unik sopp med sin egen energi og fordeler. Mikrodosering forbindes oftest med psykedelika. Også Ama kan mikrodoseres. Bare husk at Amanita ikke er et psykedelisk middel og må behandles annerledes når det mikrodoseres. Lytt til din egen kroppen og du vil være på vei til å mestre kunsten å mikrodosere aka healing med Ama.
Hvor mye bør jeg ta? Mikrodoserer på 0,25 g – 1,0 g dekarboksylerte Ama sopp daglig gir vanligvis fordelaktig virkning. Dette er det optimale stedet der du ikke vil føle noen større “psykoaktive” effekter, men vil legge merke til subtile endringer i det daglige livet ditt som vil gi store forbedringer i humøret og livssynet ditt. Noen mennesker kaller Amanita for «nå-soppen». Dette er fordi hun hjelper deg med å frigjøre traumer og skyld i fortiden så vel som angst for fremtiden, slik at du kan leve i øyeblikket. Det er i «nå» hvor magi eksisterer, hvor muligheter presenterer seg og synkronisiteter blomstrer. Du vet at du har funnet den perfekte dosen når du føler at humøret løftes, men ikke merker noen psykoaktive effekter. Tegn på at du har funnet den perfekte dosen: Du føler eufori, energi, mental og fysisk styrke, positivt humør, ro, munterhet, at den mentale skravlebøtta forsvinner eller at du har lettere for å kommunisere. Tegn på at du tar for mye: Du har endringer i persepsjon, manglende motivasjon, søvnløshet, aggresjon eller lavt energinivå. Tegn på at du tar for lite: Du har ingen store endringer i humør, livssyn eller mental skravlebøtte. I tillegg bør du alltid føle deg i kontroll over følelser og tanker mens du mikrodoserer Ama.
Det som er unikt med Ama er at effektene varierer avhengig av når du bruker det på dagen. Ta om morgenen hvis du vil føle deg: selvsikker, stressfri, energisk, optimistisk, glad, fokusert, sosial. Ta om kvelden hvis du vil føle deg: avslappet, rolig, søvnig, fredelig, som om du vil ha livlige drømmer, som om du trenger dyp søvn.
Du har kanskje hørt om eller fulgt noen mikrodoseringsprotokoller for psykedelika? De mest populære er Fadiman eller Stamets-protokollene.
Fadimans protokoll: 1 dag på, 2 dager av. Stamets protokoll: 4 dager på, 3 dager av. Coles protokoll: 2 dager på, 1 dag av. På/av-metode: Annenhver dag på/av. Til syvende og sist så er du din beste veileder. Hvis du føler at du er på linje med intuisjonen din, så følg din indre veiledning og ta Amanita de dagene det føles riktig.
Trenger du en boost for å føle deg mer på linje med deg selv? Hvis ja, ta det. Alternativt, føler du deg rask til irritabilitet eller føles det feil å ta Ama? Hvis ja, hopp over mikrodosering for dagen. Bare vær sikker på å holde egoet ditt i sjakk. Det kan overbevise deg om å ikke ta Amanita når du faktisk trenger det. Dette ser ut til å skje med alle former for ekte helbredende modaliteter ettersom egoet ditt kjemper for å opprettholde kontrollen. Husk dette for å unngå egoets løgner.
Hva er fordelene på lang sikt? Hvis du jobber konsekvent med Amanita, kan du legge merke til noen dyptgripende endringer i humøret og livssynet ditt. Med tiden kan Amanita hjelpe med: Demp egoet ditt (mental skravleboks), Balansere tankene og følelsene dine, Få deg på linje med livets flyt, Få tilgang til og hør det guddommelige aspektet av deg selv, Fremskynde personlig vekst, Øke din personlige kraft, Åpne deg opp for universets magi, Føl betydningen av livet ditt, Forbedre helsen din, Øke bevisstheten din. Alt i alt er Amanita et verktøy som hjelper deg med å gjenvinne din kraft og tre inn i den mest autentiske versjonen av deg selv. Ved å leve i tråd med ditt sanne selv, er du i stand til å tiltrekke deg alle menneskene, omstendighetene og tilfeldige hendelser som vil gi deg det mest gledelige, tilfredsstillende og harmoniske livet som mulig.
THIP og gaboxadol
Gaboxadol, also known as 4,5,6,7-tetrahydroisoxazolo(5,4-c)pyridin-3-ol (THIP), is a conformationally constrained derivative of the alkaloid muscimol that was first synthesized in 1977 by the Danish chemist Poul Krogsgaard-Larsen. In the early 1980s gaboxadol was the subject of a series of pilot studies that tested its efficacy as an analgesic and anxiolytic, as well as a treatment for tardive dyskinesia, Huntington’s disease, Alzheimer’s disease, and spasticity. It was not until 1996 that researchers attempted to harness gaboxadol’s frequently reported sedative “adverse effect” for the treatment of insomnia, resulting in a series of clinical trials sponsored by Lundbeck and Merck. In March, 2007, Merck and Lundbeck cancelled work on the drug, citing safety concerns and the failure of an efficacy trial. It acts on the GABA system, but in a different way from benzodiazepines, Z-Drugs, and barbiturates. Lundbeck states that gaboxadol also increases deep sleep (stage 4). Unlike benzodiazepines, gaboxadol does not demonstrate reinforcement in mice or baboons despite activation of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area.
Aftenposten Tove Diesen 13.08.2002, oppdatert: 19.10.2011 Giften i rød fluesopp kan bli medisin-topp. Den myteomspunnede røde fluesoppen gjør kanskje både morfin og rohypnol overflødige i medisinsk sammenheng i fremtiden. Kommentar: virker som Aftenposten blander sammen ibotensyre og muscimol i denne artikkelen.
Det kan bli like stort som Hardangervidda-soppen i sin tid. Takket være oppdagelsen av zyclosporin i denne soppen kunne man lage et livsviktig medikament for alle som trenger transplantasjoner. Det hindrer at det produserer de antistoffer mot de nye kroppsdeler, forklarer Schumacher.Det sveitsiske legemiddelfirmaet Novartis sitter med fortjenesten etter Hardangervidda-gjennombruddet.
Soppriket. I 1969 fastslo en amerikansk forsker at soppriket var et eget rike, sidestilt med plante- og dyreriket. Tidligere var mykologien en gren av biologien. Sopp ble ansett som aparte planter langt ut over 70-tallet. I dag vet man at sopp er mer i slekt med dyr enn med planter. Sopputstillingen “Er det liv – er det sopp” er åpen for soppinteresserte i Vilhelm Bjerkne’s hus på Blindern. Et eget populærprogram går parallelt med den vitenskapelige kongressen. Sopp i medisinens tjeneste er ett av mange temaer på den store internasjonale mykologkongressen på Blindern i Oslo denne uken, der 1400 forskere fra 85 land deltar.
