Barndom

Jeg opplevde at far forlot mor for en annen kvinne rett rundt min fødsel. Mor og jeg flyttet til familiegården i Bærum, der vi bodde sammen med mors søster, hennes mann og etterhvert 3 barn. Deres eldste er 2 år yngre enn meg. Rett over tunet bodde mine besteforeldre. Moren min giftet seg etterhvert på nytt og jeg fikk en 5 år yngre lillebror. Mor var jurist, levde sunt, røyket ikke. Hun jobbet i justisdepartementet. Vi bodde på Bygdøy og i et stort hus på Bestum. Da jeg var 7 fikk hun lungekreft. Hun døde et halvt år senere, 3 måneder etter min 8-års dag. Broren min vokste opp hos sin far. Min far valgte å ikke ha noe kontakt med familien og meg, og jeg flyttet tilbake til familiegården til mine besteforeldre. Ett år senere døde min bestefar av hjerteinfarkt. Jeg flyttet over tunet til min tante, onkel og deres barn. Dette var et godt hjem og vi hadde alt vi behøvde. Allikevel hadde jeg en noe vanskelig oppvekst. Fra jeg var rundt 10 år til jeg var rundt 15 hadde jeg spiseforstyrrelse og var veldig tynn. Da jeg var 16 flyttet jeg for meg selv på en hybel. Og greide meg bra.

Jeg tror at traumatiske opplevelser i barndommen preger ens personlighet opp i voksen alder. Traumer kan eksempelvis føre til at man får en lite sosial personlighet. Eller at man legger veldig stor vekt på å bli likt av andre. Og ofte er mye av dette underbevisst:

  • Kanskje er man bevisst egne karaktertrekk, kanskje ikke
  • Man kjenner ikke årsaken til egne karaktertrekk

Det er kjent at vanskelig barndom fører til økt sannsynlighet for sykdom i voksen alder. New York Times, How childhood trauma can affect your long-term health, Nadine Burke Harris. Gjensyn med Forsdahl-Barker hypotesen.

Dramatiske hendelser under svangerskapet kan gi genetiske (epigenetikk) endringer hos fosteret. Dette er beskrevet i boken The epigenetic revolution av Nessa Carey. Hun skriver blant annet om vinteren med hungersnød i Nederland under 2. verdenskrig.

Oppdatering 4/12-2019. Jeg vet fra fødselsdokumenter at jeg ble født med navlestrengen rundt halsen. Dette er et avvik. Jeg vet ikke i hvilken grad dette kan gi traumer som manifesteres senere i livet. Jeg tror ikke jeg ble født ved keisersnitt fordi det står ingenting om det i fødselsdokumenter jeg har.

Oppdatering 4/12-2019. Min mor var som sagt jurist. Jeg ble født i mai 1972. Hun tok jobb som dommerfullmektig i Tønsberg dette året. Hun bodde i Tønsberg fra sannsynligvis august 1972. Jeg var i Oslo. Jeg bodde hos min mors yngste søster. Hun jobbet også, som lærerinne. På dagtid var jeg mye hos min mors eldste søster, som bodde på Hosle. Hun hadde en datter som var født en og en halv måned etter meg, så vi er jevngamle. Så det var noen som passet på oss begge. I helgene kom morgen min hjem til Oslo og jeg var sammen med henne. For tiden leser jeg boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Denne handler om hvordan traumatiske opplevelser påvirker kropp og nervesystem, ikke minst hjernen. Mye handler PTSD (Post Traumatic Stress Syndrom). Og mye handler om hvordan uregelmessigheter i oppveksten kan føre til kognitive mangler. Dersom småbarn ikke får normal og optimal stimuli i barndommen mister man egenskaper. Den viktigste årsaken til dette er fraværende mødre. Fordi hjernen utvikles ikke optimalt. Det er forklart hvordan hjernen utvikler seg i tett samspill med miljøet. Så uregelmessigheter i oppveksten gir rett og slett en form for hjerneskade. Jeg tror at det at moren min flyttet til en annen by da jeg var så liten, ikke var gunstig for meg. Av to grunner. Jeg fikk følgelig ikke mye morsmelk. Noe man vet fører til et redusert immunsystem. Og det å “miste” moren sin på den måten for en liten baby kan medføre traumer. Den “hardwiringen” i hjernen (forbindelser mellom neuron celler) som oppstår som følge av et trygt, nært og normalt forhold med mor de første årene dannes ikke. Resultatet er typisk reduserte evne til å håndtere stress i voksen alder. Og større risiko for kronisk sykdom i voksen alder. Jeg har tildels visst om at moren min jobbet i en annen by. Men ikke før nå helt forstått at dette kanskje kan være en grunnleggende årsak til mine helseproblemer i voksen alder.

Oppdatering 1/8-2020. Min mor ble sveket på det groveste. I en situasjon der hun var på det mest sårbare. 3 måneder senere gjorde hun akkurat det samme selv – da hun svek meg ved å bosette seg i en annen by. Hva kan man trekke ut av noe slikt? Hun ga meg liv. Man må være takknemlig. Om ikke av andre årsaker så må man av hensyn til seg selv tilgi det andre og legge det bak seg. Man må sette seg inn i de faktiske hendelsene slik at man kjenner det faktiske forløpet. Jo mer kunnskap, jo bedre mestring av egen skjebne og egen helbred. Man må arbeide seg gjennom det som var, lære av det, legge det bak seg, helbrede seg selv og komme seg videre.

Oppdatering 16. juni 2020. Tsjernobyl katastrofen skjedde 26. april 1986. Da var jeg 14 år og bodde i Bærum. Deler av Norge, blant annet områder rundt Lillehammer, ble hardt rammet av radioaktivt nedbør fra denne katastrofen. Her måtte man måle radioaktivitet i sauekjøtt i mange år etterpå, muligens helt opp til nå. Ganske tilfeldig hva man fikk i seg fra denne ulykken. Var man uheldig ble man rammet. Jeg vet ikke om jeg ble rammet, for eksempel ved at jeg tilfeldigvis spiste radioaktivt kjøtt. Men det er en mulig rotårsak.

Oppdatering 16. juni 2020. Jeg fikk full vaksinering da jeg var liten. Kan ikke huske at jeg fikk noen akutt bivirkning. Men kanskje hendte det. Og kanskje fikk jeg bivirkninger lang tid etter vaksinering. Jeg fikk ikke vaksiner da jeg var voksen, unntatt før jeg dro til Brasil på ferie i 2003. I Brasil opplevde jeg for første gang å våkne opp etter en natts søvn og føle meg utbrent. Kanskje var det en sammenheng mellom vaksinen og denne forverringen av mine symptomer.

Oppdatering 2. juli 2020. Idag har jeg hørt på et foredrag med psykolog Alex Howard på summiten traumasuperconference. Han driver idag Optimum Health Clinic i UK. Han snakker om hvordan barndomstraumer kan føre til sykdom i voksen alder.

  • Han opplevde at mor og far skilte seg rundt hans fødsel. Dette var traumatisk for han av to grunner: han følte seg sveket av faren. Og morens traumer fra denne skillsmissen fikk han også via henne, via hennes kropp. Han levde aldri ut de traumatiske følelsene men la heller lokk på det. Han hadde ME i 7 år i tenårene og endte opp i helsearbeid som en følge av dette, for å reparere seg selv.

Min mor og far skilte seg også da jeg ble født. Min far forlot min mor for en annen kvinne akkurat rundt min fødsel. Så jeg har opplevd noe veldig tilsvarende.

  • Alex Howard ble forlatt av faren og de hadde ingen kontakt. Da Alex Howard var voksen, gift og iferd med å stifte sin egen familie ønsket han å oppsøke sin egen far. Han lokaliserte han, og de møttes. De fikk god kontakt. I flere måneder ble de kjent med hverandre. Så en middag kom det opp vanskelige temaer. Etter denne middagen sluttet faren å svare på henvendelser og mer eller mindre brøt kontakten. Igjen. Men denne gangen visste Alex Howard hav han skulle gjøre. Han lot sitt raseri få utløp, gikk i terapi, snakket om bruddet med nærstående. Han lot følelsene få utløp. Og ble ikke traumatisert. Tvert imot, en slik gjenopplevelse av en traumatisk episode fra barndommen, men nå håndtert riktig, kan reparere gamle traumer.

Jeg har opplevd noe tilsvarende. Da jeg var akkurat fylt 19 år, sommeren 1991 rett etter videregående, satte jeg meg i bilen og dro til Moss der min far bodde på en stor familigård. Han var i utlandet, men hans nye kone var hjemme. Vi avtalte at vi skulle møtes når han kom hjem. Vi møttes noen ganger. Før han krevde at jeg skulle frasi meg odelsrett på familigården, ved å undertegne et dokument. Det var aldri aktuelt. Og vi sluttet å ha kontakt.

To år etter dette, sensommeren 1993, opplevde jeg amputasjon av venstre testikkel. Da jeg var i 10 eller 12 års alderen hadde jeg en episode der venstre testikkel ble hoven. Men det ble bra av seg selv. I juli 1993 skjedde noe tilsvarende, på sommerstedet til familien i Kragerø. Da det skjedde arbeidet jeg med å bære noen steiner til en sti. Venstre testikkel hovnet opp, uten forvarsel. Etter noen dager dro jeg til sykehuset. Det var uklart hva diagnosen var. Et par uker senere var hevelsen uforandret. Testikkelen ble tilslutt amputert på Bærum Sykehus. Diagnosen var mest sannsynlig “Testicular torsion”. Her snur testikkelen seg slik at blodomløpet hindres. Et spørsmål man kan stille er om denne hendelsen var et resultat av barndomstraumer.

Mine første symptomer på kvikksølvforgiftning var på videregående, på Valler i 3. klasse. Jeg hadde blant annet problemer med å se folk i øynene. Dette er et klassis kvikksølvsymptom. Jeg husker jeg hadde en episode rundt dette noen år senere, det andre året på NTH studiene, høsten 1994. Da fortalte jeg min onkel at det var vanskelig å se folk i øynene, og lurte på hva det var. Vi var på soverommet der jeg leide, jeg gråt og var fortvilet.

Ett år senere hadde jeg noe jeg idag tror er parasitt symptomer. Jeg følte meg “uggen” etter middag. For å få sove måtte jeg ut og gå i minst en time for å føle meg bedre. Da bodde jeg i Kong Inges gate 30 i Trondheim, hos kunstneren Anja Øverdahl. Jeg har i etterkant lært at Anja var polsk jøde og var i konsentrasjonsleir som barn under 2. verdenskrig. Hun skrev senere boken “Hitler, Stalin og lille Anja”. Jeg er ikke alene om å ha opplevd traumatiske hendelser.

Deretter gikk det sakte nedoverbakke, inntil jeg var ganske syk i 2008. Nedgangen stoppet opp de gangene jeg hadde gode kjærlighetsforhold. Nedgangen akselererte de gangene jeg opplevde stressende hendelser, eksempelvis et arveoppgjør i familien.

Jeg har også to andre amputasjoner. En tann ble trukket i forbindelse med at jeg skulle ha regulering. Og jeg har etterhvert trukket alle 4 visdomstenner. Da var jeg rundt 14 år. I 2011 fikk jeg blindtarmen. Blindtarmen sprakk og den ble fjernet. så jeg har totalt 3 amputasjoner:

  • En tann i overkjeven på høyre side. Jeg mangler tann 4 her. (ca 1986)
  • Venstre testikkel (1993)
  • Begge visdomstenner venstre side (4/3-2008, tannlege Ragnar Gjone på Slemdal Tann, nr 38 nede og 28 oppe)
  • Blindtarmen (2011)
  • Begge visdomstenner høyre side (30/1-2019, Swiss-Biohealth, 18 og 48)

Oppdatering 6. september 2020. Moren min ble født et halvt år etter freden 8. mai 1945. Faren min var noen år eldre en henne. Kriger er typiske hendelser som traumatiserer mange mennesker. Og traumer kan gå i arv. Det er kjent at barnebarn av jøder som overlevde Holocaust ofte sliter med psykiske problemer som kan settes i forbindelse med det besteforeldrene opplevde. Så jeg er nysgjerrig på hva mine besteforeldre gjorde under krigsårene. Jeg tror ingen av dem var nazister. Jeg tror mine 2 bestemødre var hjemmeværende med barn. Bestefaren min på morssiden arbeidet som jurist i statsforvaltningen. Mens bestefaren min på farssiden var en relativt aktiv motstandsmann. Besteforeldrene mine bodde begge på gårder, i Bærum og Moss. Gården i Moss var en stor, stor herregård. Bestefaren min her hadde tilgang til bil, opererte som sjåfør i motstandsarbeidet, og satte livet på spill gjentatte ganger. Han opplevde å bli fraktet til Akershus av tyskerne sammen med en polakk der begge skulle henrettes. Av ikke kjente årsaker ble bare polakken tatt ut av bilen. Bestefaren min hørte skuddet. Bestefaren min ble fraktet videre til Grini interneringsleir der han satt til frigjøringen. Han snakket ikke om disse hendelsene etter krigen men skrev tilslutt et notat som jeg har tilgang til. Han døde av Parkinson da han var rundt 80 år. Jeg kjenner ikke alle detaljer men det er mye som tyder på at historiske traumer i familien kan spille inn på senere generasjoners helse. Dette kan behandles med Family Constellation. Jeg har vært med på det noen ganger hos Klinghardt. Det er en meget interessant form for terapi.