Barndom

Jeg opplevde at far forlot mor for en annen kvinne rett rundt min fødsel. Mor og jeg flyttet til familiegården i Bærum, der vi bodde sammen med mors søster, hennes mann og etterhvert 3 barn. Rett over tunet bodde mine besteforeldre. Moren min giftet seg på nytt og jeg fikk en 5 år yngre lillebror. Mor var jurist, levde sunt, røyket ikke, men fikk allikevel lungekreft og døde tre år senere, da jeg var 8. Broren min vokste opp hos sin far. Min far valgte å ikke ha noe kontakt med familien og meg, og jeg flyttet tilbake til familiegården til mine besteforeldre. Ett år senere døde min bestefar av hjerteinfarkt. Jeg flyttet over tunet til min tante, onkel og deres barn. Dette var et godt hjem og vi hadde alt vi behøvde. Allikevel hadde jeg en noe vanskelig oppvekst. Fra jeg var rundt 10 år til jeg var rundt 15 hadde jeg spiseforstyrrelse og var veldig tynn. Da jeg var 16 flyttet jeg for meg selv på en hybel. Og greide meg bra.

Jeg tror at traumatiske opplevelser i barndommen preger ens personlighet opp i voksen alder. Traumer kan eksempelvis føre til at man får en lite sosial personlighet. Eller at man legger veldig stor vekt på å bli likt av andre. Og ofte er mye av dette underbevisst:

  • Kanskje er man bevisst egne karaktertrekk, kanskje ikke
  • Man kjenner ikke årsaken til egne karaktertrekk

Det er kjent at vanskelig barndom fører til økt sannsynlighet for sykdom i voksen alder, How Childhood Trauma Can Affect Your Long-Term Health.

Dramatiske hendelser under svangerskapet kan gi genetiske (epigenetikk) endringer hos fosteret. Dette er beskrevet i boken The epigenetic revolution av Nessa Carey. Hun skriver blant annet om vinteren med hungersnød i Nederland under 2. verdenskrig.

Oppdatering 4/12-2019. Jeg vet fra fødselsdokumenter at jeg ble født med navlestrengen rundt halsen. Dette er et avvik. Jeg vet ikke i hvilken grad dette kan gi traumer som manifesteres senere i livet.

Oppdatering 4/12-2019. Min mor var som sagt jurist. Jeg ble født i mai 1972. Hun tok jobb som dommerfullmektig i Tønsberg dette året. Hun bodde i Tønsberg fra sannsynligvis august 1972. Jeg var i Oslo. Jeg bodde hos min mors yngste søster. Hun jobbet også, som lærerinne. På dagtid var jeg mye hos min mors eldste søster, som bodde på Hosle. Hun hadde en datter som var født en og en halv måned etter meg, så vi er jevngamle. Så det var noen som passet på oss begge. I helgene kom morgen min hjem til Oslo og jeg var sammen med henne. For tiden leser jeg boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Denne handler om hvordan traumatiske opplevelser påvirker kropp og nervesystem, ikke minst hjernen. Mye handler PTSD (Post Traumatic Stress Syndrom). Og mye handler om hvordan uregelmessigheter i oppveksten kan føre til kognitive mangler. Dersom småbarn ikke får normal og optimal stimuli i barndommen mister man egenskaper. Den viktigste årsaken til dette er fraværende mødre. Fordi hjernen utvikles ikke optimalt. Det er forklart hvordan hjernen utvikler seg i tett samspill med miljøet. Så uregelmessigheter i oppveksten gir rett og slett en form for hjerneskade. Jeg tror at det at moren min flyttet til en annen by da jeg var så liten, ikke var gunstig for meg. Av to grunner. Jeg fikk følgelig ikke mye morsmelk. Noe man vet fører til et redusert immunsystem. Og det å “miste” moren sin på den måten for en liten baby kan medføre traumer. Den “hardwiringen” i hjernen (forbindelser mellom neuron celler) som oppstår som følge av et trygt, nært og normalt forhold med mor de første årene dannes ikke. Resultatet er typisk reduserte evne til å håndtere stress i voksen alder. Og større risiko for kronisk sykdom i voksen alder. Jeg har tildels visst om at moren min jobbet i en annen by. Men ikke før nå helt forstått at dette kanskje kan være en grunnleggende årsak til mine helseproblemer i voksen alder.