Barndomstraumer

Jeg begynner å tro at viktigste rotårsak finnes her.

  • Far forlot mor for en annen kvinne rett etter min fødsel. Traumatisk i seg selv for mor og barn. Og man kan jo lure på hvordan svangerskapet var. Det var sikkert ikke 9 måneder harmoni.
  • Moren min forlot meg da jeg var 3 måneder fordi hun ønsket å jobbe som dommerfullmektig i Tønsberg. Hun pendlet ukentlig mellom Oslo og Tønsberg. I ukedagene var jeg hos hennes to søstre. I helgene kom hun tilbake til Oslo og var sammen med meg.
  • Moren min døde av lungekreft da hun var 34 år. Jeg var 8 år og 3 måneder da dette skjedde.

Jeg har blitt meget opptatt av traumer og spesielt det som skjer i de første årene av et barns liv. Og også i svangerskapet. I tillegg er det noe som heter generasjonstraumer. Det er påvist at traumer i tidligere generasjoner kan arves av nye generasjoner, enten i genene eller som epigenetikk. Hvis bestefar var i krig og konsentrasjonsleir og utviklet angst, kan barn og barnebarn og oldebarn også ende opp med angst. En måte å reparere generasjontraumer er Family Constellation terapi. Som jeg har vært med på noen ganger og også har skrevet om her på bloggen.

En ting som er litt rart er at moren min var 34 år og 9 måneder da hun døde. Vi hadde et arveoppgjør i familien som ikke var spesielt hyggelig. Det begynte omtrent våren 2007. Da var jeg 34. Dette var en tid der jeg merket at min helse var på nedadgående. Jeg bodde blant annet i en leilighet på Majorstua (Industrigata 65a) som var rett ved en stor Telenor mobilmast og jeg var iferd med å utvikle elsensitivietet (uten at jeg var klar over det). Jeg merket at belastningen med arveoppgjøret aksellererte en nedadgående helse. Så jeg var omtrent like gammel som moren min da hun døde, da jeg for alvor ble oppmerksom på at min helse ikke var bra. De som jobber med generasjonstraumer er ofte opptatt av slike sammentreff. Klinghardt, Niki Gratrix, Mark Wolynn. Bert Hellinger rip.

Oppdatering 7. september 2020. Jeg har to konkrete hendelser i voksen alder som jeg tror mitt system håndterte på en dårlig måte på grunn av barndomstraumer.

  • Da jeg var rundt 29 år var jeg i et forhold med en dame jeg likte veldig godt. Vi var likeverdige. Hun var tilogmed ganske lik moren min i bakgrunn, høyde, utseende. Vi var sammen ett år og det endte med at hun gjorde det slutt. Jeg opplevde det ikke som traumatisk der og da. Og heller ikke idag. Men jeg lurer på om det kan ha trigget ting i underbevisstheten. Det jeg har av trumer er stort sett i underbevisstheten fordi det skjedde da jeg var så liten. Så man husker det ikke. Man bare opplever at man blir syk i voksen alder. En ting jeg husker i årene rett etter dette var at jeg ofte reagerte med sinne mot personer som ville meg vel. Ofte fremmede jeg kom i kontakt med som som bare var hyggelige. Det var veldig merkelig og jeg følte meg ganske gal. Etter mange år gikk det over og jeg har det ikke idag. Det er anslagsvis 5 år siden jeg reagerte slik sist.
  • Rundt 2007 hadde vi et arveoppgjør i familien. I en familie jeg alltid har følt meg hjemme i. Vi har vært nær. Selv om det ikke var min biologiske mor eller far. Så var det en periode på et par år der arv fra bestemor skulle fordeles. Jeg var involvert fordi moren min er død og jeg tok hennes plass. Jeg opplevde at generasjonen over meg gjorde alt de kunne for å minimere min andel. Det ble også begått lovbrudd for å unngå utbetalinger til meg. Jeg opplevde det som et angrep på min eksistens og mitt liv. Fra folk jeg trodde var på mitt lag. Jeg opplevde det som et svik fra mine aller nærmeste. Jeg opplevde at en helsemessig nedadgående spiral akselererte. Og at noe av det som skjedde i disse årene satte seg i nervesystemet mitt permanent. Eksempelvis – ting jeg før kunne snakke rolig om kan få meg til å reagere med sinne. På en relativt ukontrollert måte. En liknende reaksjon som sinne reaksjonen bekrevent ovenfor. Men kraftigere. Det ovenfor var mot tilfeldige mennesker, mens dette er mot bestemte mennesker.

Oppdatering 10. september 2020. De som er utsatt for barndomstraumer er

  • mer utsatt for å traumatiseres av senere hendelser.
  • Og de har lavere toleranse for stress.

Jeg tror dette stemmer for min del. Eksempelvis stress – jeg vet det ikke fungerer for meg og jeg unngår det automatisk. Så jeg er sjelden stresset. Jeg vet det ikke lønner seg for meg. Eva Detko nevnte disse to tingene såvidt i microbiomerescuesummit 2020.