Blogg

Mercks kusmavaksine i retten

Merck forsøkte å forfalske uttestingsdata for sin kusmavaksine. En konsekvens var farlige kusmautbrudd i den voksne delen av befolkningen.

I USA og i Norge inngår idag kusma i barnevaksinasjonsprogrammet. Trippelvaksinen MMR vaksinerer for meslinger, kusma (mumps) og rubella (røde hunder).

Det er ofte vanskelig å få god og sann informasjon rundt vaksiner på google fordi vaksinesøk sensureres. Idag hørte jeg på et intervju med Andrew Wakefield på Vaccines Revealed, den første episoden. Han er lege og en kjent vaksineskeptiker. Han har god kjennskap til hendelser i vaksinebransjen. Endel av informasjonen i denne bloggposten er hentet fra det intervjuet.

Kusma som barnesykdom og hos voksne

Kusma (engelsk: mumps) er en virus barnesykdom. Den forårsakes av parotitt viruset (mumps virus, MuV), som tilhører familien paramyxoviridae. Kusma smitter gjennom spytt. Hvis en smittet person hoster kan andre bli smittet dersom de puster inn dråpene. Kusmaviruset angriper parotitt spyttkjertelen (bilde her) og denne hovner opp. Så et vanlig symptom er opphovning på en eller begge sider av ansiktet. Etter gjennomgått sykdomsforløp er man immun mot kusma resten av livet.

  • Kusma er en mild barnsykdom der man har enkle symptomer som går over etter noen uker.
  • De som får kusma i voksen alder har ofte et mye mer komplisert sykdomsforløp. Også andre organer enn parotitt kjertelen kan hovne opp. Tenåringsgutter og menn som får kusma opplever ofte at viruset sprer seg til en eller begge testikler (orchitis) med påfølgende ømhet. Noen opplever nedsatt fruktbarhet og sterilitet. Bukspyttkjertel, bryst og hjerne kan også angripes.

Vi ser med kusma som med corona at for barn er sykdommen enkel å håndtere. Jo eldre man blir jo mer problematisk er sykdommen.

Mercks MMR kusmavaksine

Merck er en stor amerikansk vaksineprodusent. Deres MMR trippelvaksine er en pengemaskin. De har monopol i USA, noe de ønsket å fortsette med.

Rundt år 2000 var det store utbrudd av kusma i befolkninger som var vaksinert med Merck sin trippelvaksine. Det viste seg:

  • Mange av de som fikk vaksinen ble ikke beskyttet mot kusma
  • Hos de som ble beskyttet var beskyttelsen kortvarig

FDA i USA informerte Merck om at de måtte demonstrere bedre vaksine effektivitet for å beholde lisensen til å selge deres MMR vaksine. FDA (Food and Drug Administration) er instansen som gir produsenter godkjennelse (lisens) til å markedsføre og selge vaksiner.

Mercks vaksinesvindel

Demonstrasjon av en vaksines effektivitet gjøres ved å

  • ta blod fra en testperson før vaksinering
  • vaksinere personen
  • noen uker senere ta nytt blod

Man sammenlikner blodprøvene før og etter vaksinering for antistoffer mot vaksineviruset. Hvis kroppen danner tilstrekkelig med antistoffer er vaksinen regnet som effektiv (altså en indirekte test, det er materiale for en egen bloggpost).

Merck var ikke istand til å forbedre vaksinen. De tok en “forretningsbeslutning” på å forfalske et testresultat.

  • Først la de til kaninblod i blodprøven før og etter vaksinering. Dette førte ikke frem. De fikk ikke ønsket resultat. Tallene ble ikke bedre.
  • De besluttet da å rett og slett forfalske tallene. Ta ut resultattall de ikke likte og legge inn bedre verdier. Dette ble besluttet høyt oppe i systemet.

De to forskerne Stephen Krahling og Joan Wlochowski ble bedt om å gjøre det faktiske tallarbeidet. De nektet. Og informerte Merck at de kom til å melde fra til FDA om svindelforsøket. De fikk beskjed fra sine overordnede at de ville havne i fengsel fordi de hadde undertegnet en taushetserklæring. De gikk allikevel til FDA. FDA kontaktet Merck og sa at de ville gjennomføre en “overraskelsesinspeksjon” på Merck laboratoriet en uke senere. FDA var altså delvis med på svindelen og ga Merck god tid til å fjerne bevismateriale.

Det hele endte med at Karhling og Wlochowski gikk til rettssak mot Merck. Denne saken ble påbegynt rundt 2010 og er sannsynligvis ikke endelig avgjort idag, september 2020. Reuters rapport. Robert F. Kennedy 6. desember 2019: Merck Whistleblower Case Proceeds Toward a Resolution. Rettsdokument fra saken. Alliance for voluntary, informed consent.

Det hele minner om Jon Sudbø saken fra 2006. En kreftforsker som i årevis fabrikerte sine egne rådata. Norge er neppe bedre enn USA.

Helsemessige og andre konsekvens

Merck markedsførte med vitende og vilje en vaksine som ga kun kortvarig beskyttelse. Resultatet er at istedenfor at kusma er en barnesykdom, med milde symptomer, får man utbrudd blant unge voksne der sykdommen er mye mer alvorlig. Med risiko for blant annet sterilitet.

Merck var selvsagt klar over de helsemessige konsekvensene av sine handlinger. Men lot seg ikke stoppe. Mange tror sikkert at legemiddelselskaper er etiske siden de arbeider med folks helse. Men slik er det neppe.

Man antar at statens representant, FDA, skal overvåke at industrien følger spillereglene. Så viser det seg at FDA delvis deltar i svindelen. Dette er et svik mot befolkingen og skattebetalerne.

Befolkningen, inkludert småbarn, behandles som en markedsplass av både korporasjoner og stat. Greit å ha i bakhodet neste gang man blir anbefalt vaksiner og andre legemidler.

MMR vaksinen og Andrew Wakefield

Andrew Wakefield er en britisk lege. Han var den som startet antivaksine bevegelsen. Han er opprinnelig gastroenterolog – spesialist på sykdommer i fordøyelsessystemet.

Han opplevde rundt 1988 å motta barn som var blitt syke med fordøyelsesproblemer og andre plager, rett etter å ha blitt vaksinert. Han hevdet etterhvert at det var en sammenheng mellom MMR vaksinen og autisme. Autisme er en sykdom primært i nervesystemet, men også ofte med gastroenterologiske plager. Han fikk publisert en artikkel i tidsskriftet Lancet i 1998. Etter denne publiseringen ble det økt fokus på de problematiske sidene ved vaksiner. Og mange valgte å ikke vaksinere sine barn. Dette har fortsatt frem til idag. Og corona har ikke akkurat lagt en demper på interessen for vaksiner, hverken fra pro siden eller mot siden.

Autisme er en komplisert og omfattende sykdom for pasient og omgivelser. En lidelse jeg er opptatt av og kommer til å skrive om. Helt kort – Wakefield oppdaget at mange autister har inflammasjon i tarmen. Det kan sees på kolonoskopi som en dempet Crohns variant. Ofte blir de bedre av å endre kosthold og eventuelt behandle tarmen med antiinflammatoriske midler.

CDC varsleren William Thompson bekreftet i 2014 en sammenheng mellom thimerosal og autisme. Det var dette Wakefield hevdet med MMR vaksinen. Vaksinen gis til spedbarn mellom 12 og 15 måneder og de som fikk den tidlig hadde økt risiko. Samt økt risiko hos afroamerikanske gutter. Sammenhenger CDC oppdaget og så ikke publisere. Altså forskningsjuks.

Kusmavaksinering i Norge og USA

I Norge er MMR vaksinen en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Man får MMR vaksinen når man er 15 måneder og 11 år.

I USA er det litt annerledes. Her gis det i 2 omganger for barn, og 2 omganger for voksne.

  • Når man er 12-15 måneder, og når man er 4-6 år.
  • To doser mens man er mellom 19 og 60 år (1 or 2 doses depending on indication if born in 1957 or later)

Vi ser at i USA er de mer uforsiktige. Vaksiner gis tidligere. Og det er flere av dem. USA har også flere vaksineskader enn Norge. Også blant voksne. Jmf Joel Sprechman. Og vaksinering av USA forsvarsansatte, spesielt anthrax.

Kusma – veileder for helsepersonell. Kusmavaksine – veileder for helsepersonell. MMR-vaksine har ATC-kode J07BD52 og SYSVAK-kode MMR52. Legemiddelsøk – informasjon om vaksiner.

Mine tanker rundt kusmavaksinering

Kusma er en ufarlig sykdom for småbarn. Og en sykdom som styrker immunforsvaret etter gjennomgått sykdomsforløp.

Også det at det er kusmavirus i omgivelsene etter gjennomgått sykdomsforløp gjør sannsynligvis at immuniteten opprettholdes og styrkes – som med vannkopper.

En trippelvaksine som MMR er risikable fordi kroppen utsettes aldri for tre virus samtidig i naturen. Så vårt immunsystem er ikke beregnet for denne type påkjenning. Kanskje er dette noe av grunnen til at man mistenker en sammenheng mellom MMR vaksinen og autisme.

Kusmavaksinen tas gjerne 2 ganger iløpet av vaksinasjonsprogrammet. Hver gang med ny adjuvans og andre forurensninger.

Ofte har MMR vaksinen inneholdt både thimerosal (konserveringsmiddel) og aluminium (adjuvans). Den kumulative giftigheten av de to stoffene er ikke lineær, men eksponentiell. Jeg tror den norske vaksinen idag ikke inneholder thimerosal.

Jeg synes det er helt sykt at man velger å vaksinere mot kusma. En risikabel vaksine mot en ufarlig sykdom. Og en sykdom som gjør nytte for seg i det at den styrker immunforsvaret. Hvis vaksinen ikke gir god effekt risikerer man å få kusma når man er voksen, men potensielt alvorlige komplikasjoner. Her skyter man seg selv i foten gjentatte ganger.

Gutter er mer utsatt for autisme enn jenter fordi testosteron øker giftigheten av vaksineinnholdet. Mens østrogen virker tvertimot beskyttende. Og den førstefødte er mer utsatt enn de neste fordi den førstefødte får mest av mors miljøgifter. (Å føde et barn er den mest effektive måten en kvinne kan avgifte på.) En ting man lurer på er om jenter faktisk er bedre stilt, eller om de bare får en utsettelse av symptomene. Symptomene kommer flere år etter vaksinering. Da er det isåfall vanskligere å etablere årsakssammenheng og få erstatning. Dr Pompa snakket om dette på Vaccines Revealed dag9.

kusma-20200916-blader-maridalsvannet-20200822_134949

Vannkoppervaksine førte til helvetesild utbrudd

Vaksinering mot vannkopper førte til økte utbrudd av helvetesild.

Idag hørte jeg på et foredrag med Gary Goldman, dag1 på Vaccines Revealed summiten. Han jobbet som vaksineforsker i CDC (Center for Disease Control and Prevention), tilsvarende det norske Folkehelseinstituttet. Gary Goldman er idag kjent for å varsle om tilbakeholdelse av informasjon rundt vaksiners negative effekter.

Vannkopper og helvetesild

Vannkopper (chickenpox, vericella) er en barnesykdom som forårsakes av VHZ viruset – Varicella Herpes Zoster (altså et virus innen herpes familien men ikke det samme som gir utslett i munn og kjønnsorgan). De fleste får vannkopper som barn (meg selv inkludert). Man får et væskefylt utslett på kroppen som varer en ukes tid. Som så forsvinner. Men viruset forsvinner ikke fra kroppen. Det ligger latent. Og kan bryte ut senere i form av helvetesild (shingles). Dette er en karakteristikk ved viruset – sekundærmanifestasjon er annerledes enn primærutbruddet. Dette ble oppdaget av Robert Edgar Hope-Simpson rundt 1960.

Helvetesild er et smertefullt hudutslett som ofte vises på brystet og ofte på bare en side av kroppen.

Gjennomgått vannkopper sykdomsforløp setter immunsystemet istand til å håndtere viruset. Og man får i årene etter vannkopper ikke helvetesild. Imidlertid avtar immuniteten med årene. Dersom immuniteten ikke “boostes” står man i fare for å få utbrudd med helvetesild.

Naturlig boosting

En mekanisme med vericella viruset er at dersom en person som har hatt vannkopper oppholder seg i et miljø der det er vericella virus vil tilstedeværelsen av viruset minne immunsystemet på hvordan VHZ viruset skal håndteres. Man får en naturlig “boosting” av immunsystemet.

Det betyr at i et uvaksinert miljø vil voksne, som har gjennomgått vannkopper, beholde sin immunitet når de har småbarn (og disse har vannkopper viruset, noe de gjerne har). De voksne får ikke helvetesild utslett.

Derimot hos gamle mennesker er det mer vanlig med helvetesild. Fordi de omgås ikke i like stor grad småbarn. Og mottar ikke den naturlige boostingen av sitt immunsystem fra barnas vannkoppervirus.

Vannkopper vaksinering

I USA inngår vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet. I Norge er denne vaksinen foreløpig ikke en del av programmet.

Når man vaksinerer befolkningen mot vannkopper forsvinner viruset etterhvert fra miljøet. Det betyr at den naturlige boostingen av immunsystemet forsvinner. Utbrudd av helvetesild øker.

  • Hos de som har gjennomgått naturlig vannkopper øker utbruddene av helvetesild.
  • De som er vaksinert og ikke har gjennomgått et naturlig sykdomsforløp må boostes med nye vaksiner med jevne mellomrom.

CDC skandale i California

Rundt år 1995 ble det igangsatt et CDC prosjekt blant de rundt 300 000 innbyggerne i Antelope Valley nær Los Angeles i California. Disse ble vaksinert mot vannkopper. Gary Goldman var ansvarlig å lede og følge opp prosjektet. Han samlet blant annet inn informasjon om graden av immunitet og graden av vannkopper utbrudd.

Fra 1995 til 2000 gikk vannkopper utrbuddene ned med 80%. Men blant de barna som hadde gjennomgått et naturlig vannkopper sykdomsforløp var det unormalt mange utbrudd av helvetesild. Og også blant voksne.

I år 2000 var 50% av barna under 10 år vaksinert. Det var klart at gratis, naturlig boosting fra miljøet var redusert. De barna som hadde gjennomgått et naturlig sykdomsforløp fikk ofte helvetesild. De barna som var blitt vaksinert fikk et lite antall utbrudd med helveteild – fordi den nylige vaksineringen fungerte som en booster.

Det ble etterhvert klart at CDC ikke ønsket å publisere disse resultatene. Økningen av helvetesild som følge av vaksinering var et negativt resultat og kunne påvirke vaksinasjons raten.

Dette er å anse som forfalskning av forskning. Resultatet var at Gary Goldman valgte å si opp sin stilling i CDC fordi han ønsket ikke å delta i forskningsjuks.

Etterpå forsøkte Gary Goldman å publisere studien. CDC ønsket fortsatt ikke publisering. De sendte Goldman et Cease and Desist krav og argumenterte med at rådataene var deres eiendom. Men rådataene var tilgjengelige under Freedom of Information Act (tilsvarende norske Offentlighetsloven). Ett år senere ble Cease and Desist droppet og studien ble tilslutt publisert.

CDC er ikke uavhengig

Fra dette er det tydelig at CDC ikke er en uavhengig aktør som skal vurdere vaksinesikkerhet. Men en aktør med egeninteresser i økt vaksineringsrate.

Gratis og god immunitet forsvinner

Ved å vaksinere en befolkning mot vannkopper forsvinner naturens egen immunitet. Dette er immunitet både mot vannkopper og helvetesild. En immunitet som er bedre enn det en vaksine kan gi, og gratis.

Når man får naturlig immunitet beskytter dette sannsynligvis også mot andre, liknende virus. Noe vaksiner ikke gjør. Det er gjort undersøkelser på at de som får hurtigvoksende glioma (hjernetumor) er personer som ikke har hatt vannkopper.

Vannkopper vaksinen fjerner gratis og naturlig immunitet.

Vannkopper er noe man ofte vaksinerer mot for å unngå at foreldrene må ta fri for å passe syke barn. Mindre vannkopper og mer helvetesild gikk omtrent opp-i-opp i helsevesen kostnader. I tillegg kom vaksinekostnader.

De mer langsiktige effektene av slike øvelser tyder på at man øknomisk går på en smell. Kanskje overføres mye av disse utgiftene til fremtidige generasjoner. Mange land, inkludert Norge og USA, bruker fremtidige generasjoners ressurser idag. Neste generasjoner må ta regningen.

Corona analogi

I disse dager venter hele Norge, ihvertfall politikerne, på en corona vaksine.

Det er klart at covid19 sykdommen påvirker barn og voksne forskjellig.

  • Småbarn får ikke får symptomer. Det er fortsatt noe uklart om de faktisk smittes. De smitter sannsynligvis ikke andre (eksempelvis sine foreldre).
  • Unge voksne smittes, kan smitte andre, og gjennomgår et reelt men enkelt sykdomsforløp.
  • Jo eldre man blir jo tøffere er sykdomsforløpet. Gamle mennesker med også andre lidelser får det tøffest. Her er det høye dødstall.

Hvis vaksinen kommer og 20-åringer vaksineres nekter man personen et enkelt sykdomsforløp og naturlig immunitet. Immunitet fra en vaksine varer vanligvis bare noen år. Så personen må inn til ny vaksinering med jevne mellomrom for å opprettholde immuniteten. Vaksineshot inneholder mange tvilsomme stoffer, som jeg har skrevet om tidligere på denne bloggen. Men la oss se bort fra det nå. Men det er enkelt å tenke seg at en person kan glemme boosting shottet i noen år. Da er man utsatt for corona. Hvis man nå smittes er man plutselig blitt eldre og risikerer et mye tøffere sykdomsforløp enn det man ville hatt som 20-åring.

vannkopper-20200915-blader-maridalsvannet-20200822_134933

Simpsonwood vaksine konferansen og thimerosal

På Simpsonwood konferansen ble det besluttet å holde vaksiners skadevirkninger skjult for offentligheten.

Jeg er en stor beundrer av den amerikanske miljøaktivisten Robert F. Kennedy Jr. Faren hans var amerikansk senator som ble skutt og drept da han stilte som presidentkandidat i 1968. Onkelen hans var John F. Kennedy. Så her er det mye familiehistorikk.

RFK Jr er advokat og tok miljøvandaler til retten. Gjerne firmaer. Et formål jeg har mye til overs for. Han var i utgangspunktet positiv til vaksiner og mente at det var for et godt formål. Det snudde da han ble kontaktet av Sarah Bridges i 2003. Hun hadde en frisk gutt som endte som uhelbredelig hjerneskadet etter gjentatte vaksiner. En stygg, stygg sak. Hun fikk erstatning i USAs vaksinedomstol etter flere års kamp og skrev boken A bad reaction: a memoir.

RFK Jr er idag en markant stemme innen antivaksine bevegelsen. En annen viktig faktor i hans transformasjon var referatene fra Simpsonwood konferansen. CDC, Center for Disease Control and Prevention (tilsvarende Folkehelseinstituttet?), fører vaksinedatabaser med informasjon om hvem som får vaksiner og om de opplever skadevirkninger. Thimerosal, en organisk kvikksølvforbindelse (etylkvikksølv), tilsettes flerdosevaksiner som et konserveringsmiddel. CDC forskeren Tom Verstraeten gjorde en studie rundt år 2000 og fant at det var en klar sammenheng mellom autisme og Thimerosal i vaksiner. CDC innkalte rundt 50 fremtredende representanter fra offentlig helsetjeneste og vaksinerfirmaer til et todagers møte for å diskutere funnene. Møtet ble holdt på Simpsonwood. Tom Verstraeten presenterte dataene og det var klart at det var en tydelig sammenheng. Man skulle tro at utfasing av Thimerosal var responsen. Men ettersom konferansen utviklet seg ble det mer og mer klart at deltakerne ønsket å holde informasjonen skjult for offentligheten og fortsette med Thimerosal.

Her tillands ble kvikksølv forbudt av miljøvernhensyn i 2008. Hvis noen søler kvikksølv på et skolelaboratorium stenges bygningen og saneringspersonell i heldekkende beskyttelsesdrakter overtar. Men det er aldri gjort offentlige innrømmelser av helseskader fra amalgam (50% kvikksølv) og vaksiner. Dette unngås med stor flid fordi man er livredde for å åpne for et stort antall søksmål. Jeg har skrevet om amalgam flere andre steder på denne bloggen. Vaksinemessig følger Norge USA, men ligger noen år etter. Så vaksine nivået er lavere i Norge enn i USA. Det er derfor færre skader, men sannsynligvis økende.

Thimerosal brukes sjelden mer i vaksiner i Norge. Men et annet giftig metall, Aluminium, er i utstrakt bruk. Med mange av de samme skadevirkningene. Jeg har skrevet om dette her på bloggen.

Informasjonen fra Simpsonwood ble holdt skult. Men det ble laget nedtegnelser av hva som ble sagt. Disse ble i etterkant krevet utlevert under Freedom of Information Act (tilsvarende Offentlighetsloven). Nedtegnelsene utgjør 259 sider. Robert F. Kennedy Jr skrev en artikkel basert på disse som ble publisert i Rolling Stone og på salon.com. “Deadly Immunity” gjengis her med tillatelse fra Robert F. Kennedy Jr.

At deltakerne på Simpsonwood ender med å bli enige om å holde skjult informasjon om skader på småbarn, og tilogmed fortsetter med det skadelige stoffet, er ganske uforståelig. Men tilsvarende har skjedd før i historien. Eksempelvis på Wannsee konferansen i Nazi-Tyskland. Der man ble enige om mange praktiske forhold rundt jødeutryddelsen. Jeg tror viktige drivere for slike enigheter er gruppepress, samt økonomiske egeninteresser. Når begge deler er på plass er det lett å akseptere istedenfor å heve stemmen mot den uretten som begås.

Deadly Immunity

Robert F. Kennedy Jr: Deadly Immunity. Opprinnelig publisert på Salon dot com 16. juni 2005. RFK’s opprinnelige forskningsdokument Tobacco Science and the Thimerosal Scandal og Simpsonwood transcripts.

In June 2000, a group of top government scientists and health officials gathered for a meeting at the isolated Simpsonwood conference center in Norcross, Ga. Convened by the Centers for Disease Control and Prevention, the meeting was held at this Methodist retreat center, nestled in wooded farmland next to the Chattahoochee River, to ensure complete secrecy. The agency had issued no public announcement of the session — only private invitations to 52 attendees. There were high-level officials from the CDC and the Food and Drug Administration, the top vaccine specialist from the World Health Organization in Geneva, and representatives of every major vaccine manufacturer, including GlaxoSmithKline, Merck, Wyeth and Aventis Pasteur. All of the scientific data under discussion, CDC officials repeatedly reminded the participants, was strictly “embargoed.” There would be no making photocopies of documents, no taking papers with them when they left.

The federal officials and industry representatives had assembled to discuss a disturbing new study that raised alarming questions about the safety of a host of common childhood vaccines administered to infants and young children. According to a CDC epidemiologist named Tom Verstraeten, who had analyzed the agency’s massive database containing the medical records of 100,000 children, a mercury-based preservative in the vaccines — thimerosal — appeared to be responsible for a dramatic increase in autism and a host of other neurological disorders among children. “I was actually stunned by what I saw,” Verstraeten told those assembled at Simpsonwood, citing the staggering number of earlier studies that indicate a link between thimerosal and speech delays, attention-deficit disorder, hyperactivity and autism. Since 1991, when the CDC and the FDA had recommended that three additional vaccines laced with the preservative be given to extremely young infants — in one case, within hours of birth — the estimated number of cases of autism had increased fifteenfold, from one in every 2,500 children to one in 166 children.

Even for scientists and doctors accustomed to confronting issues of life and death, the findings were frightening. “You can play with this all you want,” Dr. Bill Weil, a consultant for the American Academy of Pediatrics, told the group. The results “are statistically significant.” Dr. Richard Johnston, an immunologist and pediatrician from the University of Colorado whose grandson had been born early on the morning of the meeting’s first day, was even more alarmed. “My gut feeling?” he said. “Forgive this personal comment — I do not want my grandson to get a thimerosal-containing vaccine until we know better what is going on.”

But instead of taking immediate steps to alert the public and rid the vaccine supply of thimerosal, the officials and executives at Simpsonwood spent most of the next two days discussing how to cover up the damaging data. According to transcripts obtained under the Freedom of Information Act, many at the meeting were concerned about how the damaging revelations about thimerosal would affect the vaccine industry’s bottom line.

“We are in a bad position from the standpoint of defending any lawsuits,” said Dr. Robert Brent, a pediatrician at the Alfred I. duPont Hospital for Children in Delaware. “This will be a resource to our very busy plaintiff attorneys in this country.” Dr. Bob Chen, head of vaccine safety for the CDC, expressed relief that “given the sensitivity of the information, we have been able to keep it out of the hands of, let’s say, less responsible hands.” Dr. John Clements, vaccines advisor at the World Health Organization, declared that “perhaps this study should not have been done at all.” He added that “the research results have to be handled,” warning that the study “will be taken by others and will be used in other ways beyond the control of this group.”

In fact, the government has proved to be far more adept at handling the damage than at protecting children’s health. The CDC paid the Institute of Medicine to conduct a new study to whitewash the risks of thimerosal, ordering researchers to “rule out” the chemical’s link to autism. It withheld Verstraeten’s findings, even though they had been slated for immediate publication, and told other scientists that his original data had been “lost” and could not be replicated. And to thwart the Freedom of Information Act, it handed its giant database of vaccine records over to a private company, declaring it off-limits to researchers. By the time Verstraeten finally published his study in 2003, he had gone to work for GlaxoSmithKline and reworked his data to bury the link between thimerosal and autism.

Vaccine manufacturers had already begun to phase thimerosal out of injections given to American infants — but they continued to sell off their mercury-based supplies of vaccines until last year. The CDC and FDA gave them a hand, buying up the tainted vaccines for export to developing countries and allowing drug companies to continue using the preservative in some American vaccines — including several pediatric flu shots as well as tetanus boosters routinely given to 11-year-olds.

The drug companies are also getting help from powerful lawmakers in Washington. Senate Majority Leader Bill Frist, who has received $873,000 in contributions from the pharmaceutical industry, has been working to immunize vaccine makers from liability in 4,200 lawsuits that have been filed by the parents of injured children. On five separate occasions, Frist has tried to seal all of the government’s vaccine-related documents — including the Simpsonwood transcripts — and shield Eli Lilly, the developer of thimerosal, from subpoenas. In 2002, the day after Frist quietly slipped a rider known as the “Eli Lilly Protection Act” into a homeland security bill, the company contributed $10,000 to his campaign and bought 5,000 copies of his book on bioterrorism. Congress repealed the measure in 2003 — but earlier this year, Frist slipped another provision into an anti-terrorism bill that would deny compensation to children suffering from vaccine-related brain disorders. “The lawsuits are of such magnitude that they could put vaccine producers out of business and limit our capacity to deal with a biological attack by terrorists,” says Andy Olsen, a legislative assistant to Frist.

Even many conservatives are shocked by the government’s effort to cover up the dangers of thimerosal. Rep. Dan Burton, a Republican from Indiana, oversaw a three-year investigation of thimerosal after his grandson was diagnosed with autism. “Thimerosal used as a preservative in vaccines is directly related to the autism epidemic,” his House Government Reform Committee concluded in its final report. “This epidemic in all probability may have been prevented or curtailed had the FDA not been asleep at the switch regarding a lack of safety data regarding injected thimerosal, a known neurotoxin.” The FDA and other public-health agencies failed to act, the committee added, out of “institutional malfeasance for self protection” and “misplaced protectionism of the pharmaceutical industry.”

The story of how government health agencies colluded with Big Pharma to hide the risks of thimerosal from the public is a chilling case study of institutional arrogance, power and greed. I was drawn into the controversy only reluctantly. As an attorney and environmentalist who has spent years working on issues of mercury toxicity, I frequently met mothers of autistic children who were absolutely convinced that their kids had been injured by vaccines. Privately, I was skeptical. I doubted that autism could be blamed on a single source, and I certainly understood the government’s need to reassure parents that vaccinations are safe; the eradication of deadly childhood diseases depends on it. I tended to agree with skeptics like Rep. Henry Waxman, a Democrat from California, who criticized his colleagues on the House Government Reform Committee for leaping to conclusions about autism and vaccinations. “Why should we scare people about immunization,” Waxman pointed out at one hearing, “until we know the facts?”

It was only after reading the Simpsonwood transcripts, studying the leading scientific research and talking with many of the nation’s preeminent authorities on mercury that I became convinced that the link between thimerosal and the epidemic of childhood neurological disorders is real. Five of my own children are members of the Thimerosal Generation — those born between 1989 and 2003 — who received heavy doses of mercury from vaccines. “The elementary grades are overwhelmed with children who have symptoms of neurological or immune-system damage,” Patti White, a school nurse, told the House Government Reform Committee in 1999. “Vaccines are supposed to be making us healthier; however, in 25 years of nursing I have never seen so many damaged, sick kids. Something very, very wrong is happening to our children.” More than 500,000 kids currently suffer from autism, and pediatricians diagnose more than 40,000 new cases every year. The disease was unknown until 1943, when it was identified and diagnosed among 11 children born in the months after thimerosal was first added to baby vaccines in 1931.

Some skeptics dispute that the rise in autism is caused by thimerosal-tainted vaccinations. They argue that the increase is a result of better diagnosis — a theory that seems questionable at best, given that most of the new cases of autism are clustered within a single generation of children. “If the epidemic is truly an artifact of poor diagnosis,” scoffs Dr. Boyd Haley, one of the world’s authorities on mercury toxicity, “then where are all the 20-year-old autistics?” Other researchers point out that Americans are exposed to a greater cumulative “load” of mercury than ever before, from contaminated fish to dental fillings, and suggest that thimerosal in vaccines may be only part of a much larger problem. It’s a concern that certainly deserves far more attention than it has received — but it overlooks the fact that the mercury concentrations in vaccines dwarf other sources of exposure to our children.

What is most striking is the lengths to which many of the leading detectives have gone to ignore — and cover up — the evidence against thimerosal. From the very beginning, the scientific case against the mercury additive has been overwhelming. The preservative, which is used to stem fungi and bacterial growth in vaccines, contains ethylmercury, a potent neurotoxin. Truckloads of studies have shown that mercury tends to accumulate in the brains of primates and other animals after they are injected with vaccines — and that the developing brains of infants are particularly susceptible. In 1977, a Russian study found that adults exposed to much lower concentrations of ethylmercury than those given to American children still suffered brain damage years later. Russia banned thimerosal from children’s vaccines 20 years ago, and Denmark, Austria, Japan, Great Britain and all the Scandinavian countries have since followed suit.

“You couldn’t even construct a study that shows thimerosal is safe,” says Haley, who heads the chemistry department at the University of Kentucky. “It’s just too darn toxic. If you inject thimerosal into an animal, its brain will sicken. If you apply it to living tissue, the cells die. If you put it in a petri dish, the culture dies. Knowing these things, it would be shocking if one could inject it into an infant without causing damage.”

Internal documents reveal that Eli Lilly, which first developed thimerosal, knew from the start that its product could cause damage — and even death — in both animals and humans. In 1930, the company tested thimerosal by administering it to 22 patients with terminal meningitis, all of whom died within weeks of being injected — a fact Lilly didn’t bother to report in its study declaring thimerosal safe. In 1935, researchers at another vaccine manufacturer, Pittman-Moore, warned Lilly that its claims about thimerosal’s safety “did not check with ours.” Half the dogs Pittman injected with thimerosal-based vaccines became sick, leading researchers there to declare the preservative “unsatisfactory as a serum intended for use on dogs.”

In the decades that followed, the evidence against thimerosal continued to mount. During the Second World War, when the Department of Defense used the preservative in vaccines on soldiers, it required Lilly to label it “poison.” In 1967, a study in Applied Microbiology found that thimerosal killed mice when added to injected vaccines. Four years later, Lilly’s own studies discerned that thimerosal was “toxic to tissue cells” in concentrations as low as one part per million — 100 times weaker than the concentration in a typical vaccine. Even so, the company continued to promote thimerosal as “nontoxic” and also incorporated it into topical disinfectants. In 1977, 10 babies at a Toronto hospital died when an antiseptic preserved with thimerosal was dabbed onto their umbilical cords.

In 1982, the FDA proposed a ban on over-the-counter products that contained thimerosal, and in 1991 the agency considered banning it from animal vaccines. But tragically, that same year, the CDC recommended that infants be injected with a series of mercury-laced vaccines. Newborns would be vaccinated for hepatitis B within 24 hours of birth, and 2-month-old infants would be immunized for haemophilus influenzae B and diphtheria-tetanus-pertussis.

The drug industry knew the additional vaccines posed a danger. The same year that the CDC approved the new vaccines, Dr. Maurice Hilleman, one of the fathers of Merck’s vaccine programs, warned the company that 6-month-olds who were administered the shots would suffer dangerous exposure to mercury. He recommended that thimerosal be discontinued, “especially when used on infants and children,” noting that the industry knew of nontoxic alternatives. “The best way to go,” he added, “is to switch to dispensing the actual vaccines without adding preservatives.”

For Merck and other drug companies, however, the obstacle was money. Thimerosal enables the pharmaceutical industry to package vaccines in vials that contain multiple doses, which require additional protection because they are more easily contaminated by multiple needle entries. The larger vials cost half as much to produce as smaller, single-dose vials, making it cheaper for international agencies to distribute them to impoverished regions at risk of epidemics. Faced with this “cost consideration,” Merck ignored Hilleman’s warnings, and government officials continued to push more and more thimerosal-based vaccines for children. Before 1989, American preschoolers received 11 vaccinations — for polio, diphtheria-tetanus-pertussis and measles-mumps-rubella. A decade later, thanks to federal recommendations, children were receiving a total of 22 immunizations by the time they reached first grade.

As the number of vaccines increased, the rate of autism among children exploded. During the 1990s, 40 million children were injected with thimerosal-based vaccines, receiving unprecedented levels of mercury during a period critical for brain development. Despite the well-documented dangers of thimerosal, it appears that no one bothered to add up the cumulative dose of mercury that children would receive from the mandated vaccines. “What took the FDA so long to do the calculations?” Peter Patriarca, director of viral products for the agency, asked in an e-mail to the CDC in 1999. “Why didn’t CDC and the advisory bodies do these calculations when they rapidly expanded the childhood immunization schedule?”

But by that time, the damage was done. Infants who received all their vaccines, plus boosters, by the age of six months were being injected with a total of 187 micrograms of ethylmercury — a level 40 percent greater than the EPA’s limit for daily exposure to methylmercury, a related neurotoxin. Although the vaccine industry insists that ethylmercury poses little danger because it breaks down rapidly and is removed by the body, several studies — including one published in April by the National Institutes of Health — suggest that ethylmercury is actually more toxic to developing brains and stays in the brain longer than methylmercury. Under the expanded schedule of vaccinations, multiple shots were often administered on a single day: At two months, when the infant brain is still at a critical stage of development, children routinely received three innoculations that delivered 99 times the approved limit of mercury.

Officials responsible for childhood immunizations insist that the additional vaccines were necessary to protect infants from disease and that thimerosal is still essential in developing nations, which, they often claim, cannot afford the single-dose vials that don’t require a preservative. Dr. Paul Offit, one of CDC’s top vaccine advisors, told me, “I think if we really have an influenza pandemic — and certainly we will in the next 20 years, because we always do — there’s no way on God’s earth that we immunize 280 million people with single-dose vials. There has to be multidose vials.”

But while public-health officials may have been well-intentioned, many of those on the CDC advisory committee who backed the additional vaccines had close ties to the industry. Dr. Sam Katz, the committee’s chair, was a paid consultant for most of the major vaccine makers and was part of a team that developed the measles vaccine and brought it to licensure in 1963. Dr. Neal Halsey, another committee member, worked as a researcher for the vaccine companies and received honoraria from Abbott Labs for his research on the hepatitis B vaccine.

Indeed, in the tight circle of scientists who work on vaccines, such conflicts of interest are common. Rep. Burton says that the CDC “routinely allows scientists with blatant conflicts of interest to serve on intellectual advisory committees that make recommendations on new vaccines,” even though they have “interests in the products and companies for which they are supposed to be providing unbiased oversight.” The House Government Reform Committee discovered that four of the eight CDC advisors who approved guidelines for a rotavirus vaccine “had financial ties to the pharmaceutical companies that were developing different versions of the vaccine.”

Offit, who shares a patent on one of the vaccines, acknowledged to me that he “would make money” if his vote eventually leads to a marketable product. But he dismissed my suggestion that a scientist’s direct financial stake in CDC approval might bias his judgment. “It provides no conflict for me,” he insists. “I have simply been informed by the process, not corrupted by it. When I sat around that table, my sole intent was trying to make recommendations that best benefited the children in this country. It’s offensive to say that physicians and public-health people are in the pocket of industry and thus are making decisions that they know are unsafe for children. It’s just not the way it works.”

Other vaccine scientists and regulators gave me similar assurances. Like Offit, they view themselves as enlightened guardians of children’s health, proud of their “partnerships” with pharmaceutical companies, immune to the seductions of personal profit, besieged by irrational activists whose anti-vaccine campaigns are endangering children’s health. They are often resentful of questioning. “Science,” says Offit, “is best left to scientists.”

Still, some government officials were alarmed by the apparent conflicts of interest. In his e-mail to CDC administrators in 1999, Paul Patriarca of the FDA blasted federal regulators for failing to adequately scrutinize the danger posed by the added baby vaccines. “I’m not sure there will be an easy way out of the potential perception that the FDA, CDC and immunization-policy bodies may have been asleep at the switch re: thimerosal until now,” Patriarca wrote. The close ties between regulatory officials and the pharmaceutical industry, he added, “will also raise questions about various advisory bodies regarding aggressive recommendations for use” of thimerosal in child vaccines.

If federal regulators and government scientists failed to grasp the potential risks of thimerosal over the years, no one could claim ignorance after the secret meeting at Simpsonwood. But rather than conduct more studies to test the link to autism and other forms of brain damage, the CDC placed politics over science. The agency turned its database on childhood vaccines — which had been developed largely at taxpayer expense — over to a private agency, America’s Health Insurance Plans, ensuring that it could not be used for additional research. It also instructed the Institute of Medicine, an advisory organization that is part of the National Academy of Sciences, to produce a study debunking the link between thimerosal and brain disorders. The CDC “wants us to declare, well, that these things are pretty safe,” Dr. Marie McCormick, who chaired the IOM’s Immunization Safety Review Committee, told her fellow researchers when they first met in January 2001. “We are not ever going to come down that [autism] is a true side effect” of thimerosal exposure. According to transcripts of the meeting, the committee’s chief staffer, Kathleen Stratton, predicted that the IOM would conclude that the evidence was “inadequate to accept or reject a causal relation” between thimerosal and autism. That, she added, was the result “Walt wants” — a reference to Dr. Walter Orenstein, director of the National Immunization Program for the CDC.

For those who had devoted their lives to promoting vaccination, the revelations about thimerosal threatened to undermine everything they had worked for. “We’ve got a dragon by the tail here,” said Dr. Michael Kaback, another committee member. “The more negative that [our] presentation is, the less likely people are to use vaccination, immunization — and we know what the results of that will be. We are kind of caught in a trap. How we work our way out of the trap, I think is the charge.”

Even in public, federal officials made it clear that their primary goal in studying thimerosal was to dispel doubts about vaccines. “Four current studies are taking place to rule out the proposed link between autism and thimerosal,” Dr. Gordon Douglas, then-director of strategic planning for vaccine research at the National Institutes of Health, assured a Princeton University gathering in May 2001. “In order to undo the harmful effects of research claiming to link the [measles] vaccine to an elevated risk of autism, we need to conduct and publicize additional studies to assure parents of safety.” Douglas formerly served as president of vaccinations for Merck, where he ignored warnings about thimerosal’s risks.

In May of last year, the Institute of Medicine issued its final report. Its conclusion: There is no proven link between autism and thimerosal in vaccines. Rather than reviewing the large body of literature describing the toxicity of thimerosal, the report relied on four disastrously flawed epidemiological studies examining European countries, where children received much smaller doses of thimerosal than American kids. It also cited a new version of the Verstraeten study, published in the journal Pediatrics, that had been reworked to reduce the link between thimerosal and autism. The new study included children too young to have been diagnosed with autism and overlooked others who showed signs of the disease. The IOM declared the case closed and — in a startling position for a scientific body — recommended that no further research be conducted.

The report may have satisfied the CDC, but it convinced no one. Rep. David Weldon, a Republican physician from Florida who serves on the House Government Reform Committee, attacked the Institute of Medicine, saying it relied on a handful of studies that were “fatally flawed” by “poor design” and failed to represent “all the available scientific and medical research.” CDC officials are not interested in an honest search for the truth, Weldon told me, because “an association between vaccines and autism would force them to admit that their policies irreparably damaged thousands of children. Who would want to make that conclusion about themselves?”

Under pressure from Congress and parents, the Institute of Medicine convened another panel to address continuing concerns about the Vaccine Safety Datalink data-sharing program. In February, the new panel, composed of different scientists, criticized the way the VSD had been used to study vaccine safety, and urged the CDC to make its vaccine database available to the public.

So far, though, only two scientists have managed to gain access. Dr. Mark Geier, president of the Genetics Center of America, and his son, David, spent a year battling to obtain the medical records from the CDC. Since August 2002, when members of Congress pressured the agency to turn over the data, the Geiers have completed six studies that demonstrate a powerful correlation between thimerosal and neurological damage in children. One study, which compares the cumulative dose of mercury received by children born between 1981 and 1985 with those born between 1990 and 1996, found a “very significant relationship” between autism and vaccines. Another study of educational performance found that kids who received higher doses of thimerosal in vaccines were nearly three times as likely to be diagnosed with autism and more than three times as likely to suffer from speech disorders and mental retardation. Another soon-to-be-published study shows that autism rates are in decline following the recent elimination of thimerosal from most vaccines.

As the federal government worked to prevent scientists from studying vaccines, others have stepped in to study the link to autism. In April, reporter Dan Olmsted of UPI undertook one of the more interesting studies himself. Searching for children who had not been exposed to mercury in vaccines — the kind of population that scientists typically use as a “control” in experiments — Olmsted scoured the Amish of Lancaster County, Penn., who refuse to immunize their infants. Given the national rate of autism, Olmsted calculated that there should be 130 autistics among the Amish. He found only four. One had been exposed to high levels of mercury from a power plant. The other three — including one child adopted from outside the Amish community — had received their vaccines.

At the state level, many officials have also conducted in-depth reviews of thimerosal. While the Institute of Medicine was busy whitewashing the risks, the Iowa Legislature was carefully combing through all of the available scientific and biological data. “After three years of review, I became convinced there was sufficient credible research to show a link between mercury and the increased incidences in autism,” state Sen. Ken Veenstra, a Republican who oversaw the investigation, told the magazine Byronchild earlier this year. “The fact that Iowa’s 700 percent increase in autism began in the 1990s, right after more and more vaccines were added to the children’s vaccine schedules, is solid evidence alone.” Last year, Iowa became the first state to ban mercury in vaccines, followed by California. Similar bans are now under consideration in 32 other states.

But instead of following suit, the FDA continues to allow manufacturers to include thimerosal in scores of over-the-counter medications as well as steroids and injected collagen. Even more alarming, the government continues to ship vaccines preserved with thimerosal to developing countries — some of which are now experiencing a sudden explosion in autism rates. In China, where the disease was virtually unknown prior to the introduction of thimerosal by U.S. drug manufacturers in 1999, news reports indicate that there are now more than 1.8 million autistics. Although reliable numbers are hard to come by, autistic disorders also appear to be soaring in India, Argentina, Nicaragua and other developing countries that are now using thimerosal-laced vaccines. The World Health Organization continues to insist thimerosal is safe, but it promises to keep the possibility that it is linked to neurological disorders “under review.”

I devoted time to study this issue because I believe that this is a moral crisis that must be addressed. If, as the evidence suggests, our public-health authorities knowingly allowed the pharmaceutical industry to poison an entire generation of American children, their actions arguably constitute one of the biggest scandals in the annals of American medicine. “The CDC is guilty of incompetence and gross negligence,” says Mark Blaxill, vice president of Safe Minds, a nonprofit organization concerned about the role of mercury in medicines. “The damage caused by vaccine exposure is massive. It’s bigger than asbestos, bigger than tobacco, bigger than anything you’ve ever seen.” It’s hard to calculate the damage to our country — and to the international efforts to eradicate epidemic diseases — if Third World nations come to believe that America’s most heralded foreign-aid initiative is poisoning their children. It’s not difficult to predict how this scenario will be interpreted by America’s enemies abroad. The scientists and researchers — many of them sincere, even idealistic — who are participating in efforts to hide the science on thimerosal claim that they are trying to advance the lofty goal of protecting children in developing nations from disease pandemics. They are badly misguided. Their failure to come clean on thimerosal will come back horribly to haunt our country and the world’s poorest populations.

Biofilm, infeksjoner og antikoaguleringsterapi

De siste to dagene har jeg hørt to uavhengige foredrag som begge ender i biofilm. Med Paul Anderson og Dietrich Klinghardt. To bra.

Biofilm er et vanlig fenomen i naturen. Mikrober danner et beskyttende slim de lever i. For eksempel på steiner i sjøen. Dette skjer også ved infeksjoner i kroppen. Det dannes biofilm inne i kroppen som potensielt skadelige mikrober lever i. Det er et lite utforsket fenomen og kan ha stor betydning for virkningen av terapier som urter og antibiotika. Jeg har endel erfaring med dette selv fra en candida kur og ikke minst parasitt kurer. Og fra vannfaster.

Biofilm 101 og bismutthiol

Igår hørte jeg på et foredrag med Paul Anderson på microbiomesummit dag2. Han er naturlege og jobber mye med kreft. Biofilm er en matrix som bakterier og viruser kan danne i kroppen, og leve inni. Biofilmen beskytter dem og bedrer deres levekår. Dette er et problem ved antibiotikabehandling fordi medisinen kommer ikke i kontakt med mikroorganismene inne i biofilmen og vil derfor ikke ta knekken på de. Det er også et problem i andre typer behandling.

Candida er en organisme som danner biofilm. Jeg hadde tidligere en god candida infeksjon. Som jeg ble kvitt etter en urtekur jeg gikk på i 3 år, 2012-2015. Jeg tror jeg har biofilm i kroppen. Kanskje fra candida infeksjonen. Isommer gjorde jeg gjentatte parasittrenser. Og det kom ut ting jeg lurer på om er biofilm. Se for eksempel bildene i denne posten om parasittrens 15. juli, og flere til rundt samme tidsrom. Jeg gjorde en tilsvarende kur sommeren 2019 og da kom det også mye.

Biofilm kan være et problem ved panda-pans behandling.

Paul Anderson sa at biofilm kom i forskjellige grader – fra den enkle formen til den komplekse. Han sammenliknet det med boligtyper – telt, leilighet og skyskraper. Biofilm er jo bolig for patogener. Hvordan biofilmen fungerer er avhengig av kompleksiteten. Og behandlingen er avhengig av kompleksitet.

  • Enkel: Aromatic herbs, EDTA, High dose enzymes, NAC, Oregano, bismuth
  • Kompleks: Combination molecules like bismuththiol and bismuttnitrite. Black cumin extract.

Jeg tror også at vannfaster påvirker biofilm. Jeg har gjennomført lange vannfaster med enema annenhver dag og fått ut ting som likner på biofilm.

Fin artikkel av Anderson: What Have We Learned from the Research?

Et enzym, slik jeg forstår det, er et stoff som gjør at hastigheten i en kjemisk reaksjon øker, uten at enzymet selv forbrukes i særlig grad.

Antikoaguleringsterapi og corona

Klinghardt er en helbreder og en som gir og gir. Han har insiktsfulle foredrag gjerne med QA oppfølging. En sann helbreder og lederskikkelse.

Idag var det et spørsmål rundt Warfarin i forbindelse med urtekur. Jeg har mye erfaring med urter, lite med Warfarin. Jeg vet det er et blodfortynnende middel (blood thinner). Jeg visste også at det brukes i rottegift. Heparin har jeg også hørt om.

Et blodfortynnende middel, slik jeg forstår det:

  • Hindrer at blodet koagulerer.
  • Reduserer blodets viskositet.

Jeg har aldri brukt Warfarin eller noe annet blodfortynnende selv før. Klinghardt mener, slik jeg forsto det:

  • Blodfortynnende middel er gunstig å bruke ved behandlinger der et virkestoff fraktes i blodet til cellene. Rett og slett fordi redusert viskositet gjør at blodet lettere kan flyte gjennom små åpninger (små blodårer) og dermed kommer til i større deler av kroppen. Virker rimelig på meg.
  • Et blodfortynnende middel fungerer også ofte som en “biofilm breaker”.

Warfarin er det eldste blodfortynnende vi har. Det er bedre enn ingenting, men idag finnes det nyere og bedre midler. Disse er ofte dyrere. Enzymer er en form for blodfortynnende (jmf ovenfor, der Paul Anderson nevner enzymer som et middel mot biofilm).

  • I behandling av Lyme er parallell antikoagulant terapi nesten obligatorisk. Det fungerer som en biofilm breaker.
  • Corona og covid19 fører til hypo (hyper?) coagulativt blod. Så det er nødvendig med parallell antikoagulant terapi.
  • Ved detox med DMSA og DMPS er det helt nødvendig å også ta antikoagulant terapi samtidig.
  • Med antibiotika skal man også ta samtidig antikoagulativ terapi.

Noen enzym baserte antikoagulanter:

  • Lumbrokinase er den mest effektive. Ta 200mg to ganger pr dag.
  • Serrapeptase (nest mest effektiv)
  • Nattokinase (tredje mest eff.). Enzym som brukes for å lage tofu. Burde være meget billig men det er ofte ikke tilfellet pga forretningshensyn.
  • Papaine. Fra papaya, ananas (pineapple), mango.
  • Kerazyme. From Sveits. Ta 2 tabletter 2-3 ganger per dag. Bra og billig.
  • Bukspytt kjertel enzymer (pancreas enzyme).
  • Enzymer generelt virker blodfortynnende og mot biofilm?
  • Ginko biloba
  • Japanes knotweed
  • Phospho lipids. Dette blandes med væskebaserte urter og gjør blandingen liposomal. I tillegg altså antikoagulerende. Så dobbel vinn.

Klinghardt er så bra.

Bra om biofilm på norsk leksikon. uio biofilm forskning.

biofilm-20200909-02-staphylococcus-aureus-uten-biofilm
This SEM shows a strain of Staphylococcus aureus bacteria taken from a vancomycin intermediate resistant culture (VISA). Under SEM, one can not tell the difference between bacteria that are susceptible or multidrug resistant, but with TEM, at least with VISA isolates one can see a thickening in the cell wall that may attribute to their reduced susceptibility to vancomycin. Photo Credit: Janice Carr, CDC (Centers for Disease Control and Prevention) identification number #6486. https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Scanning_electron_microscopic_images_of_Staphylococcus_aureus#/media/File:Staphylococcus_aureus_01.jpg
biofilm-20200909-03-staphylococcus-aureus-med-biofilm
Scanning electron microscopic images of Staphylococcus aureus. Obtained from the CDC Public Health Image Library. Image credit: CDC Rodney M. Donlan, Ph.D.; Janice Carr (PHIL #7488), 2005. https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Scanning_electron_microscopic_images_of_Staphylococcus_aureus#/media/File:Staphylococcus_aureus_biofilm_01.jpg
biofilm-20200909-04-staphylococcus-aureus-paa-kateter-med-biofilm
This electron micrograph depicted large numbers of Staphylococcus aureus bacteria, which were fond on the luminal surface of an indwelling catheter. Of importance is the sticky-looking substance woven between the round cocci bacteria, which was composed of polysaccharides, and is known as “biofilm”. This biofilm has been found to protect the bacteria that secrete the substance from attacks by antimicrobial agents such as antibiotics; Magnified 2363x. S. aureus, often referred to simply as “staph,” are bacteria commonly carried on the skin, or in the nose of healthy people. Approximately 25% to 30% of the population is colonized, i.e., when bacteria are present, but not causing an infection, in the nose with staph bacteria. Sometimes, staph can cause an infection. Staph bacteria are one of the most common causes of skin infections in the United States. Most of these skin infections are minor such as pimples and boils, and can be treated without antibiotics, which are also known as antimicrobials or antibacterials. However, staph bacteria also can cause serious infections such as surgical wound infections, bloodstream infections, and pneumonia. Some staph bacteria are resistant to antibiotics. Methicillin-Resistant Staphylococcus aureus, or MRSA, is a type of staph that is resistant to antibiotics called beta-lactams. Beta-lactam antibiotics include methicillin and other more common antibiotics such as oxacillin, penicillin and amoxicillin. While 25% to 30% of the population is colonized with staph, approximately 1% is colonized with MRSA. https://fr.wikipedia.org/wiki/Fichier:Staphylococcus_on_catheter.png
biofilm-20200909-05-biofilm-utvikling
5 stages of biofilm development. Stage 1, initial attachment; stage 2, irreversible attachment; stage 3, maturation I; stage 4, maturation II; stage 5, dispersion. Each stage of development in the diagram is paired with a photomicrograph of a developing Pseudomonas aeruginosa biofilm. All photomicrographs are shown to same scale From: D. Monroe. “Looking for Chinks in the Armor of Bacterial Biofilms”. PLoS Biology 5 (11, e307). DOI:10.1371/journal.pbio.0050307.
biofilm-20200909-06-biofilm-utvikling
Biofilm lifecycle. Meliani A, Bensoltane A (2015) Review of Pseudomonas Attachment and Biofilm Formation in Food Industry. Poult Fish Wildl Sci 3:126. https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Biofilm_lifecycle.png
biofilm-20200909-07-biofilm-standard-komprimert-biofilm
Biofilm dannet av en koloni med bakterien Pseudomonas aeruginosa. Av Scott Chimileski and Roberto Kolter, Harvard Medical School, Boston. Lisens: CC BY NC 2.0 https://sml.snl.no/biofilm

Genanalyse med Bob Miller

Gjennomgang av 23andme rådata med Bob Miller fra Tree of Life.

I 2009 tok jeg en gentest gjennom 23andme. Jeg har tidligere skrevet om MTHFR variasjonene. Nå ser vi på mer av rådataene.

Tree of Life

Robert (Bob) Miller er en amerikansk naturlege som spesialiserer innen genetikk. Han jobbet opprinnelig i IT bransjen, opplevde en egen helsekrise, og startet i 1993 Tree of Life Health (TOL). Jeg har hørt intervjuer med han på Betterhealthguy episode 44 og episode 86, og på Chroniclymesummit4. TOL spesialiserer på å tolke gendata med tanke på helse. De har et egenutviklet software der rådataene fra en gentest er input. Softwaret lager 14 helserapporter:

  1. Antioxidant-Production-and-Recycling
  2. BH4-and-Neurotransmitters
  3. Circulation
  4. Fats-Carbs-Vitamin-A-and-Vitamin-D
  5. Free-Radicals-from-Hydroxyl-Radicals-Peroxynitrite-NOS-Uncoupling-and-EMFs
  6. Functional-Genomic-Analysis
  7. Heme-Pathway
  8. Lyme-Study
  9. Methylation
  10. Mitochondria-and-Muscle-GAMT
  11. mTOR
  12. Nutrient-Metabolism
  13. PhaseI-Detox
  14. PhaseII-PhaseIII-Autophagy-and-Urea-Cycle

Fokuset er ikke på bestemte sykdommer (kreft osv) men en blanding av å bedre kroniske tilstander og optimering av biokjemi.

Bob og meg på Zoom

Bob og jeg hadde en time på Zoom 2. september 2020. Vi diskuterte hvilke helseproblemer mine gener de kunne være grunnlag for. Det kostet 50 dollar å kjøre rådata gjennom deres software, og 150 dollar for konsultasjonen.

Ting jeg ønsket å vite mer om:

  • Er det noe i min genetikk som gjør mitt miljø hospitabelt for parasitter?
  • Hvorfor har jeg høy B12 på blodprøver? Jeg tar ikke engang B12 tilskudd.
  • Hvorfor har jeg lav jern på blodprøver?
  • Har jeg genetisk kryptopyruloria?
bob-miller-20200902-01-bob-og-peder
Bob Miller og Peder på Zoom.

Det var en meget spennede konsultasjon. Det artet seg som:

  • Han hadde grafiske oversikter over biokjemi der det kom frem hvordan denne påvirkes når et gen ikke er optimalt.
  • Han presenterte de rundt 5 viktigste områdene der mine gener kunne skape problemer. De to viktigste var peroxynitrite og histaminer.
  • Bob spurte ofte om jeg hadde det og det symptomet. Som han isåfall kunne forklare med gener. Det var ikke så ofte jeg hadde symptomet han foreslo. Beste treff var væskeretensjon – forklart med aldosteron.
  • Jeg spurte ofte om det var mulig å dobbetsjekke det han sa med blodprøve, andre tester, symptomer eller på andre måter. Det var ofte ikke mulig.

Nitricoxide NO og Peroxynitrite ONOO-

I cellene er det en syklus der det dannes nitricoxide, NO. Jeg vet dette er et viktig stoff fordi jeg har hørt og lest om det mange ganger før.

  • Det er en gass
  • Gjør at blodårer utvider seg. Blant annet gjør det at gutter kan få ereksjon. Rødbeter (beet root), og rødbetepulver, er bra for nitricoxide.
  • Virker antiinflammatorisk.

Forløpere til NO er BH4 (Tetrahydrobiopterin). Flere genetiske variasjoner gjør at jeg ikke danner så mye BH4. Da dannes det mindre NO og istedet dannes det ONOO-, peroxynitrite. Peroxynitrite gir inflammasjon.

  • Jeg har en svaket i Urea syklusen. Dette er en syklus der ammoniakk, et avfallsstoff fra metabolismen i cellene (der mat omdannes til energi), omdannes til Urea i lever og nyrer for utskillelse. Hos meg blir det ammoniakk til overs. Dette kan føre til at det lukter ammoniakk av urinen min. Det kan også føre til at BH4 brukes opp til å håndtere ammoniakken.
  • Jeg har MTHFR a1298c. Denne påvirker dannelse av BH4.
  • Heme er også en forløper for NO. Jeg har en genvariasjon her. Kanskje har dette med kryptopyroluria, eller porphyrins, å gjøre. De siste dagene har jeg undersøkt kryptopyroluria. Det er en tilstand der det er en feil i Heme produksjonen. Det kan være genetisk eller epigenetisk. Og veldig vanlig å ha for de med traumer. Jeg skal teste for dette for dette.
  • Bob spurte om det luktet ammoniakk av urinen min. Lukter omtrent som “kitty litter”. Svaret er nei.
bob-miller-20200902-02-peroxynitrite-tetrahydrobiopterin-01
Genfeil gjør at det dannes mindre BH4, og mer peroxynitrite. Mer peroxynitrite gjør igjen at det dannes mindre BH4. Så det er en selvforsterkende løkke. Jeg forsto på Bob at slike løkker ofte kan oppstå i kroppen.
bob-miller-20200902-03-pyrroles-porphyrins-heme
Pyrroles og porphyrins er forløpere for heme. Hvis jeg har kryptopyrroluria kan det være dette føre til mindre BH4 og mer peroxynitrite ONOO-.
bob-miller-20200902-05-heme-gener
Gener knyttet til Heme og NADPH.

Ting jeg vil måle:

ammoniakk

Denne posten er under arbeid.

Mikroskopi og Fürst lab analyse 2020-08-25

Avføringsprøve for parasitter og blod. Fürst laboratorie fant ingenting. I egen analyse vises både blod og parasitter på bildene.

Jeg tok en avføringsprøve. Som jeg både analyserte i mitt eget mikroskop, og sendte til Fürst laboratorium. De analyserte for både parasitter og kalprotektin (blod i avføring).

  • Jeg så både parasitter og blod da jeg analyserte i eget mikroskop. Se bildene nedenfor.
  • Fürst fant ingen av delene. Både parasittanalysen og kalprotektin analysen kom tilbake negative. Se rapportene nedenfor.

Blod og parasitter

Her er bilder fra min egen analyse. Mikroskop platene er ufarget så alle farger er naturlige. På meg virker det som at de røde dråpene er blod. Og det er lett å se at det er parasitter tilstede. De ser ut som de jeg har funnet tidligere, beskrevet i andre blogginnlegg.

mikroskopi-furst-lab-20200825-01-to-ormer-og-blod-20200825_090026
mikroskopi-furst-lab-20200825-01-to-ormer-og-blod-20200825_090026
mikroskopi-furst-lab-20200825-02-orm-blod-20200825_085945
mikroskopi-furst-lab-20200825-02-orm-blod-20200825_085945
mikroskopi-furst-lab-20200825-03-blod-detalj-20200825_090156
mikroskopi-furst-lab-20200825-03-blod-detalj-20200825_090156
mikroskopi-furst-lab-20200825-04-orm-detalj-20200825_084529
mikroskopi-furst-lab-20200825-04-orm-detalj-20200825_084529
mikroskopi-furst-lab-20200825-05-orm-detalj-20200825_085318
mikroskopi-furst-lab-20200825-05-orm-detalj-20200825_085318
mikroskopi-furst-lab-20200825-06-orm-detalj-20200825_085326
mikroskopi-furst-lab-20200825-06-orm-detalj-20200825_085326

Fürst resultatrapporter

mikroskopi-furst-lab-20200825-14-furst-resultatrapport-parasitter
mikroskopi-furst-lab-20200825-14-furst-resultatrapport-parasitter
mikroskopi-furst-lab-20200825-15-furst-resultatrapport-kalprotektin
mikroskopi-furst-lab-20200825-15-furst-resultatrapport-kalprotektin

Prøvetaking

Bilder fra prøvetaking. Prøvene til eget mikroskop og det som ble sendt til Fürst ble tatt fra samme avføring.

mikroskopi-furst-lab-20200825-07-provetaking-20200825_082458-840
mikroskopi-furst-lab-20200825-07-provetaking-20200825_082458-840
mikroskopi-furst-lab-20200825-08-provetaking-20200825_082916-840
mikroskopi-furst-lab-20200825-08-provetaking-20200825_082916-840
mikroskopi-furst-lab-20200825-09-preparatplate-20200825_083337-840
mikroskopi-furst-lab-20200825-09-preparatplate-20200825_083337-840
mikroskopi-furst-lab-20200825-10-preparatplate-20200825_083419-840
mikroskopi-furst-lab-20200825-10-preparatplate-20200825_083419-840
mikroskopi-furst-lab-20200825-11-parasittprove-og-kalprotektin-prove-til-furst-laboratorium-20200825_091738
mikroskopi-furst-lab-20200825-11-parasittprove-og-kalprotektin-prove-til-furst-laboratorium-20200825_091738
mikroskopi-furst-lab-20200825-13-analysemikroskp-med-holder-mekanisme-for-mobilkamera-20200825_091924
mikroskopi-furst-lab-20200825-13-analysemikroskp-med-holder-mekanisme-for-mobilkamera-20200825_091924

Mikroskopi dobbelparasitt 2020-08-28

På avstand ser det ut som en kort, tykk parasitt. Ved nærmere granskning er det en lang tynn parasitt som har kvelet seg inn i en form som ser ut som en kortere, tykkere parasitt.

Denne bloggposten er basert på et Double parasite geometry standalone.

Jeg har parasitter og ønsker å bestemme type. I en avføringsprøve ser jeg i mikroskopet en bestemt type parasitt det er mange av. De er lette å oppdage da det er mange av dem og de er ikke for små til å sees i mikroskopet. Og de har et karakteristisk utseende.

De har en lengde på størrelsesorden 1 mm og tykkelse 1/20 del av dette, det vil si 50 um (mikrometer). Ved nærmere granskning ser det ut til at den beskrevne formen ikke er parasitten selv, men en geometri som en mye lengre og tynnere parasitt inntar. Den virkelige parasitten har en lengde på rundt 3 cm og en tykkelse på rundt 1um. Og den kveiler seg inn i en form som ser ut som en kortere og tykkere parasitt. Minner litt om DNA molekylet. Veldig merkelig. Se bildene nedenfor. Hvorfor gjør den dette?

  • Kanskje den ser farligere ut for predatorer. Så det er ledd i overlevelse.
  • Kanskje den absorberer mat bedre på denne måten.
  • Kanskje det er en midlertidig fasong den inntar. Fullmåne er 2. september 2020. Bildene nedenfor er tatt 5 dager før dette. Parasitter er mest aktive rundt fullmåne og lager egg da. Kanskje parasitten beskytter eggene sine med denne geometrien?

Bildene nedenfor studerer to parasitter som var i samme prøve. For meg ser det ut som at det er samme type parasitt. Som begge gir informasjon.

Første parasitt:

  • Parasitt form, lengde rundt 1000um, tykkelse rundt 50um.
  • Virkelig parasitt: lengde 3cm, tykkelse 1um.

Andre parasitt:

  • Parasitt formen ligger ofte brettet sammen i flere omganger.
double-parasite-geometry-04-two-parasite-areas-2610um-20200828_084625
double-parasite-geometry-04-two-parasite-areas-2610um-20200828_084625
double-parasite-geometry-05-first-parasite-overall-size-20200828_090938
double-parasite-geometry-05-first-parasite-overall-size-20200828_090938
double-parasite-geometry-06-first-parasite-detail-thin-parasite-in-larger-parasite-geometry-20200828_085506
double-parasite-geometry-06-first-parasite-detail-thin-parasite-in-larger-parasite-geometry-20200828_085506
double-parasite-geometry-07-first-parasite-detail-20200828_090537
double-parasite-geometry-07-first-parasite-detail-20200828_090537
double-parasite-geometry-08-first-parasite-detail-20200828_091010
double-parasite-geometry-08-first-parasite-detail-20200828_091010
double-parasite-geometry-09-first-parasite-detail-20200828_091010
double-parasite-geometry-09-first-parasite-detail-20200828_091010
double-parasite-geometry-10-first-parasite-detail-20200828_091010
double-parasite-geometry-10-first-parasite-detail-20200828_091010
double-parasite-geometry-11-second-parasite-20200828_091208
double-parasite-geometry-11-second-parasite-20200828_091208
double-parasite-geometry-12-second-parasite-detail-20200828_091623
double-parasite-geometry-12-second-parasite-detail-20200828_091623
double-parasite-geometry-13-second-parasite-detail-20200828_091836
double-parasite-geometry-13-second-parasite-detail-20200828_091836
double-parasite-geometry-01-testtaking01-20200828_083036
double-parasite-geometry-01-testtaking01-20200828_083036
double-parasite-geometry-02-testtaking02-20200828_083457
double-parasite-geometry-02-testtaking02-20200828_083457
double-parasite-geometry-03-testtaking03-20200828_083536
double-parasite-geometry-03-testtaking03-20200828_083536

Gubarev enema 2020-07-16 2 timer

Melk/salt enema mot parasitter. Fra russeren Gubarev.

Jeg gjorde først et dobbelt kaffeenema. Ingen synlige parasitter

Deretter et Gubarev melkeenema jeg holdt inne i 2 timer. Slik protokollen foreskriver. Det kom ut noe som liknet på parasitter. Kanskje er det slim. Det så likt ut som det som kom ut da jeg leverte prøve hos Unilab. For meg ser det ut som parasitter.

gubarev-melkeenema-2timer-20200716-02-enemabag-melk-20200716_130323
gubarev-melkeenema-2timer-20200716-02-enemabag-melk-20200716_130323
gubarev-melkeenema-2timer-20200716-03-parasitt-eller-slim-20200716_152636
gubarev-melkeenema-2timer-20200716-03-parasitt-eller-slim-20200716_152636
gubarev-melkeenema-2timer-20200716-04-parasitt-eller-slim-detalj-01-20200716_152648-840
gubarev-melkeenema-2timer-20200716-04-parasitt-eller-slim-detalj-01-20200716_152648-840
gubarev-melkeenema-2timer-20200716-05-parasitt-eller-slim-detalj-02-20200716_152636
gubarev-melkeenema-2timer-20200716-05-parasitt-eller-slim-detalj-02-20200716_152636

Mikroskop feltdiameter FS

Jeg har kjøpt et mikroskop så jeg selv kan gjøre analyse av mikrober i avføring, blod og andre kroppsvæsker. For å kunne bestemme mikrobe type er virkelige størrelse viktig informasjon. Hvis vi kjenner størrelsen på det belyste området vi ser i mikroskopet er det enkelt å anslå størrelsen på mikroben. Det belyste området har diameter FS.

Det sirkulære området man ser i okulæren kalles Field Of View. Hvordan finne diameteren på Field of View? Feltdiameteren, Field Size FS på engelsk. FS er avhengig av okulærdiameter og forstørrelsen i mikroskopet.

I mitt mikroskop er det tre linser i serie som lager forstørrelsen:

  • Okulæret. Denne er nærmest øyet. Mitt mikroskop kommer med to avtagbare okulærer. Det ene har forstørrelse 10x, det andre 20x.
  • Barlow linse i midten. Denne gir en 2x forstørrelse.
  • Objektivet er nærmest prøven (analyseobjektet, objektet). Det er tre forskjellige objektiver. De er festet til en sirkulær plate. Ved å rotere platen kan man raskt bytte mellom objektivene. De tre har forstørrer 4x, 10x og 40x.

Total forsørrelse F får man ved å gange linseforstørrelsene med hverandre.

  • Med 10x okulæren er minste forstørrelse 4*2*10=80
  • Med 20x okulæren er minste forstørrelse 4*2*20=160

FS henger sammen med diameteren på okulæren (FN) og forstørrelsen i mikroskopet unntatt okulær forstørrelsen, dF. To måter å finne FS:

  1. Okulæren kommer med et Field Number (FN). Dette er okulærens diameter. Ofte er det notert på okulæren. FS=FN / dF.
  2. Man setter mikroskopet på minimum forstørring F og legger et millimeter målebånd under. Og måler FS. Man kan beregne FN=FS*dF. Man kan beregne FS for andre forstørringer etter: FS1 * dF1 = FS2 * dF2. Dermed blir FS2=FS1*F1/F2.

10x okulæren

Vi setter mikroskopet på minimum forstørrelse (dF=4*2=8, F=4*2*10=80) og legger et millimeter målebånd i Field of View. Vi ser at Field Size er over 1mm. Med Photoshop kan vi sette et pixel tall på 1mm lengden og FS lengden og beregner at FS=2,61mm. For de to andre objektivene (10x, 40x) beregner vi FS fra FSn=FS1*F1/Fn.

  • F1=80 gir FS1=2,61mm (FN=FS*dF=2,61mm*8=21mm)
  • F2=200 gir FS2=1,04mm
  • F3=800 gir FS3=0,26mm
mikroskop-bresser-student-field-size-fs-feltdiameter-10x-okular-80x-totalt-20200901
Med et millimeter målebånd (IKEA målebånd i papir) og Photoshop finner vi at det er 800 pixler mellom to millimeter streker. Vi finner at diameteren på Field of View er 2090 pixler. Ved å ta forholdstall er det enkelt å beregne denne til 2,61mm.

Jeg bruker mest 10x okulæren fordi det er enklest å ta bilder i mikroskopet med denne. 20x okulæren er dessverre ikke tilpasset bildemekanismen.

20x okulæren

Minste total forstørring er med 4x objektivet og blir F1=4*2*20=160. For denne forstørrelsen måler vi Field Size til FS1=1,76mm med millimeter målebåndet. For de to andre objektivene bruker vi FSn=FS1*F1/Fn.

  • F1=160 gir FS=1,76mm (FN=FS*dF1=1,76mm*8=14,08mm=14mm)
  • F2=400 gir FS=0,70mm
  • F3=1600 gir FS=0,18mm
mikroskop-bresser-student-field-size-fs-feltdiameter-20x-okular-160x-totalt-20200901
Med et IKEA målebånd og Photoshop finner vi enkelt diameteren på området vi ser i mikroskopet. Med angitte innstillinger er den 1,76mm. Når vi vet dette er det enkelt å anslå størrelsen på ting vi ser på i mikroskopet, eksempelvis en parasitt.

Mobil mekanismen for å ta bilder i mikroskopet er dessverre ikke tilpasset 20x okulæret. Muligens kan jeg lage en selv med en 3d printer. Det blir neste prosjekt.

Eksempler på anvendelse

I mitt mikroskop er det bare 10x objektivet som er beregnet å ta bilder med. Her er noen parasittbilder der FS gjør at vi enkelt kan fastslå størrelser.

double-parasite-geometry-04-two-parasite-areas-2610um-20200828_084625
double-parasite-geometry-04-two-parasite-areas-2610um-20200828_084625
double-parasite-geometry-05-first-parasite-overall-size-20200828_090938
double-parasite-geometry-05-first-parasite-overall-size-20200828_090938
double-parasite-geometry-06-first-parasite-detail-thin-parasite-in-larger-parasite-geometry-20200828_085506
double-parasite-geometry-06-first-parasite-detail-thin-parasite-in-larger-parasite-geometry-20200828_085506

Referanser

Microscope Magnification and Field of View Calculator.

How to Calculate the Field of View in a Microscope.

Microscope Eyepieces – Magnification, Field of View, and Fit.

Eget mikroskop Bresser Biolux student

Jeg ønsker å gjøre labanalyser selv, hjemme. For parasitter i avføring.

Jeg har gjort gjentatte labprøver for parasitter. De kommer negative tilbake hver gang. Noe jeg tror er feil fordi:

  • Jeg ser med egne øyne at det kommer synlige parasitter ut av meg.
  • Jeg har åpenbare parasitt symptomer: fordøyelsesproblemer, innimellom følelse av at en stor parasitt beveger seg inni magen, lav næringsstatus på hårmineralprøver. IBS liknede symptomer. Problemer med mat og søvn i omtrent 20 år.
  • Symptomene er verst rundt fullmåne. Det er kjent at parasitter følger en månesyklus. De er mest aktive og gir mest symptomer rundt fullmåne.
  • Når jeg går på antiparasitt urter er det mindre symptomer. Og det kommer ut synlige parasitter i avføringen.
  • Jeg har lav jern på blodprøver. Sikkert fordi parasittene fører til blødning og dermed redusert jern fordi jeg mister røde blodlegemer.

Mer enn nok til at leger burde ønske å undersøke dette. Men de baserer seg kun på lab tester. Det er kjent at lab tester for parasitter er kronisk upålitelige – falsk negativ er veldig vanlig dersom man har parasitter. Dette er ikke norske leger kjent med. Og ikke norske laboratorier heller.

Nå har jeg kjøpt mitt eget mikroskop for å gjøre labtestingen selv.

Mikroskop kriterier

Da jeg valgte mikroskop hadde jeg følgende kriterier:

  • Dette er mitt første mikroskop og jeg har ikke så peiling. Jeg vil derfor begynne billig og kjøpe noe jeg kan lære mye av. Samtidig som det må kunne brukes.
  • Man må kunne ta bilder av det man ser på. Bildene skal brukes mot leger og laboratorier. Og ikke minst her på bloggen!
  • Det må kunne forstørre så mye som mulig.
  • Det må egne seg til å se på biologisk materiale. Ikke bygningsmaterialer og liknende anvendelser.
  • Learning by doing er den beste måten å lære på.

Etter å ha orientert meg i noen timer kjøpte jeg et Bresser lysmikroskop. Biolux 40x-1600x SEL Student Mikroskop fra center.no til 1890 kroner. Det har ikke innebygget kamera, men en mekanisme som gjør at man kan bruke mobilkamera til å ta bilder i mikroskopet.

Jeg har blant annet lært.

  • Lysmikroskop har en fysisk maksgrense på rundt 1000 ganger forstørring.
  • Elektronmikroskop koster flere millioner.
mikroskop-bresser-biolux-student-07-20200825_091924
mikroskop-bresser-biolux-student-07-20200825_091924

Oversikt foreløpige resultater

Idag en uke senere har jeg brukt mikroskopet nesten hver dag for å analysere egen avføring. Det har fungert bra for formålet. Og gitt meget interessant informasjon fra dag 1. Resultater så langt:

  • Jeg har en haug med små parasitter i avføringen. Jeg vet ikke om det er samme typen som de store jeg har sett komme ut.
  • Det er tett med små bloddråper i avføringen. En åpenbare hypotese ar at bloddråpene har sammenheng med de små parasittene.
  • De små parasittene ligger i en kompleks geometrisk konfigurasjon.
    1. Først så de små parasittene litt ut som metemark. Med lengde rundt 100 mikrometer. Der det lå flere mark tett sammen i en haug. Det så ut som de hadde striper på tvers.
    2. Muligens er det ikke flere i en haug men derimot en lang en som ligger brettet frem og tilbake.
    3. Muligens er det ikke en metemark liknede parasitt. Derimot er stripene faktisk selve parasitten. En veldig lang og tynn en som ligger i et tett spiralkonfigurasjon der spiralen ser ut som en metemark på avstand. Litt som DNA geometrien. Den tynne parasitten var det jeg først trodde var tverrstriper i en tykk parasitt. Veldig rart.
  • I mikroskopet kan man variere mellom underbelysning eller belysning ovenfra. Belysning underfra er best for å se kontraster og detaljer. Ovenifra er best for farger. Parasittene er hvite og blodet er rødt.
  • Man kan sjekke egen sæd. Man kan se de svømme.
mikroskop-bresser-biolux-student-04-20200825_085318
Parasitt? mikroskop-bresser-biolux-student-04-20200825_085318
mikroskop-bresser-biolux-student-05-20200825_085945
Parasitter og blod? mikroskop-bresser-biolux-student-05-20200825_085945
mikroskop-bresser-biolux-student-06-20200824_150304
mikroskop-bresser-biolux-student-06-20200824_150304
mikroskop-bresser-biolux-student-03-20200824_150501
mikroskop-bresser-biolux-student-03-20200824_150501
mikroskop-bresser-biolux-student-01-20200824_154603
mikroskop-bresser-biolux-student-01-20200824_154603
mikroskop-bresser-biolux-student-02-20200824_154633
mikroskop-bresser-biolux-student-02-20200824_154633