Blogg

Vaksineresistens

Kan vaksiner føre til at virus og andre patogener utvikler resistans?

Antibiotiak virker mot bakterier (ikke mot virus!). Vi vet at antibiotika kan forårsake at bakterier muterer slik at de etterhvert blir resistente mot antibiotikaen. Finnes en tilsvarende fare med vaksiner?

Ofte utvikles antibiotikaresistens ved at man bruker for liten dose antibiotika slik at noen bakterier overlever. Disse kan mutere og utvikle resistens. Antibiotikaresistens er et stort problem fordi man har ofte ikke noen måte å drepe de resistente bakteriene på.

Vaksineresistens er ikke godt undersøkt. Og det snakkes enda mindre om det i frykt for at befolkningen skal bli negativ til vaksiner. I det følgende vil jeg se på noen studier av fenomenet.

Mekanisme1 for hvordan vaksiner kan påvirke virusendring

May 10, 2018 Quantamagazine: Vaccines Are Pushing Pathogens to Evolve. Just as antibiotics breed resistance in bacteria, vaccines can incite changes that enable diseases to escape their control. Researchers are working to head off the evolution of new threats.

vaksineresistens-02-vaksiners-virkning
vaksineresistens-03-vaksine-paavirker-seleksjon

Kikhoste pertussis og DPT vaksinen

Kikhoste (pertussis) kommer fra Bordetella pertussis bakterien. Vaksinen gis ofte i en trippelvaksine sammen med Diptheria (difteri) og Tetanus (stivkrampe). Kikhoste delen av vaksinen var beryktet for å gi bivirkninger. Legen Svein Erik Berner dokumenterte dette i TV2 dokumentaren Berners Barn etter at hans egen sønn ble hjerneskadet fra vaksinen.

vaksineresistens-04-kikhoste-bordetella-pertussis-bakterimutasjon-og-vaksine
vaksineresistens-05-kikhoste-bordetella-pertussis-bakterimutasjon-og-vaksine.gif
vaksineresistens-06-kikhoste-bordetella-pertussis-bakterimutasjon-og-vaksine.gif

Pertussis Vaccination: Use of Acellular Pertussis Vaccines Among Infants and Young Children Recommendations of the Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP)

Acellular Pertussis Vaccines and Pertussis Resurgence: Revise or Replace?

Adaptation of Bordetella pertussis to vaccination: a cause for its reemergence?

Rapid Increase in Pertactin-deficient Bordetella pertussis Isolates, Australia

Complete Genome Sequences of Bordetella pertussis Isolates with Novel Pertactin-Deficient Deletions

Survey of hepatitis B surface variant infection in children 15 years after a nationwide vaccination programme in Taiwan

Deficiency in virion secretion and decreased stability of the hepatitis B virus immune escape mutant G145R

Impact of hepatitis B vaccination on acute hepatitis B epidemiology in European Union/European Economic Area countries, 2006 to 2014 separator commenting unavailable.

Three decades of hepatitis B control with vaccination

Hepatitis B surface antigen escape mutations: Indications for initiation of antiviral therapy revisited

The Double-Edged Sword: How Evolution Can Make or Break a Live-Attenuated Virus Vaccine

Streptokokk vaksine Prevnar7 og 13

Strep kan gi flere forskjellige sykdommer. Og kan utvikle seg til pandas-pans. Her ser vi på bakterien Streptococcus Pneumoniae.

vaksineresistens-07-streptokokk-streptococcus-pneumoniae
vaksineresistens-08-streptokokk-streptococcus-pneumoniae

Kjøkkenhage 2021

Jeg dyrker litt hvert år.

Et bra kosthold er viktig for god helse. Dette er ofte det første man justerer dersom man opplever kronisk sykdom. Det er en av grunnleggende tingene man må ha på plass. Jeg er veldig nøye med de grunnleggende tingene. Uten de på plass er det vanskelig å få fremgang. Og uten de på plass er det vanskelig å få de mer avanserte tingene til å fungere. Eksempelvis – ikke noe poeng i å bygge badstu hjemme dersom man fortsetter å spise “konvensjonelt” – man får i seg giftstoffer like fort som de svettes ut.

Mye sies rundt kosthold. Det er dietter avhengig av hva slags lidelse man har. Sett bort fra dette tenker jeg at riktig kosthold er individuelt og bestemt av gener. Jeg tror eksempelvis at en afrikaner og en nordmann har forskjellig idealkosthold. I Afrika kan man plukke frukt av trærne hele året. Og afrikanere er dermed tilpasset et slikt kosthold. I Norge er det annerledes. Det er kort dyrkesesong. Og en lang vinter. Vi er i større grad tilpasset fisk og kjøtt. En vanlig rett i Norge i gamle dager var potet og sild. Poteten kom til Norge ca 1600. Før det spiste man mye kålrot/kålrabi. På våren var det kanskje ikke så mye mat i det hele tatt.

Uansett kosthold vil vi ha mat uten sprøytemiddelrester og antibiotika. Og det skal være så næringsrikt som mulig. Økologiske grønnsaker er dyrket stort sett uten sprøytemider. Så det er bra. Men det er ikke krav til jordkvalitet. Dårlig jordkvalitet gir dårlig næringsinnhold i grønnsakene. Eksempelvis økologiske grønnsaker fra Spania smaker ofte nesten ingenting – et tegn på dårlig næringsinnhold. Biodynamisk mat (merket Demeter) har krav også til jordkvalitet. Nå om høsten er biodynamiske grønnsaker tilgjengelig. Jeg lager måltider med dette daglig gjennom hele høsten. På Bondens Marked er det ofte biodynamiske gårder man kan kjøpe fra. Ommang Søndre, Frilund og Bergsmyrene er tre biodynamiske gårder med topp, topp grønnsaker. I Oslo har helsekostbutikkene Havens og Røtter ofte litt biodynamiske grønnsaker.

I tillegg dyrker jeg alltid litt hver sesong. Ofte synes jeg at de aller beste grønnsakene er de jeg dyrker selv. Jeg er ikke så proff enda. Men gjør litt hvert år. Iår var hovedoppgaven å male huset så det ble ikke så mye tid til dyrking. Bibelen min er Einar Grepperud og Emil Mohrs bok “Biologisk-dynamisk jordbruk”. Iår dyrket jeg tomater, gresskar og potet. Og så er det viktig å vite hvor maten kommer fra. Og jobbe mot selvberging.

Ivåres skulle jeg på blomsterbutikken for å kjøpe tomatfrø. Det var ikke mulig. Butikken var stengt på grunn av corona. Så jeg dro på Meny istedenfor og kjøpte en pakke små tomater. Muligens “Rødmetomater”. Tok ut frøene av en tomat og sådde de i potter i vinduskarmen. Jordet her har ikke vært i bruk på 10 år. Så jeg måtte rydde land med spade og jordgreip (likner på høygaffel bare for jordbearbeiding). I slutten av mai plantet jeg ut tomatplanter og gresskarplanter. Endel for sent, godt uti juni, sådde jeg Pimpernell settepoteter fra Felleskjøpet. Tomatplantene ble fine med mye tomater. Omtrent halvparten ble røde. Det ble noe gresskar men ikke så mye og de ble små. Potetene ble bra. Viktigste jeg har lært iår er frøsamling. Neste år skal jeg ikke kjøpe frø men benytte egne. Gresskarene var av typen New England Pie. Frøene ble kjøpt for flere år siden på Runabergs Froer i Sverige. De spiret fortsatt fint. Andre steder å kjøpe frø er Impecta i Sverige og Solhatt i Norge.

Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
Kjøkkenhage der det ble luket litt for lite. Det ble noe avling allikevel.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
New England Pie gresskar og Pimpernell poteter.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Frøsanking. Jeg tar ut frøene og lar de tørke. Så håper jeg de spirer til neste vår.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker.
Levergryte med egendyrkede grønnsaker. Lever og poteter er en litt for tung kombinasjon for min fordøyelse og konstitusjon. Ikke spesielt bra med mine parasitter. Bedre å spise lever med lettere grønnsaker. Og potetene i et vegansk måltid med veganske proteiner.

Tomater spiser jeg rå hele høsten. Mine ble ganske bra. De grønn fermenterer jeg. Har gjort det mange ganger før. Grønne tomater, brokkoli, hvitkål, rødbeter fungerer fint å fermentere.

Jeg spiser endel innmat. Lever, nyrer, hjerte, tunge, lunge og annet jeg får tak i. Veldig sunn og næringsrik mat. Vanskelig å få tak i i Norge. Det er synd og en stor skam. Jeg vet at i Frankrike og Russland er dette helt vanlig å finne i kjøttdisken. Jeg har hørt med Nortura i lang email korrespondanse om hva som skjer med innmaten men de vet det ikke selv engang, de er helt på trynet, de går så faen i å ta vare på ressursene. De er dyreplagere og gidder ikke engang ta vare på det dyret gir. Med statens velsignelse. Lever bør være økologisk. Leveren har mange oppgaver og filtrerer blant annet blodet for avfallsstoffer. Eksempelvis antibiotika og sprøytemider. Da er det fare for at man får i seg rester av dette når man spiser leveren. Økologisk lever har ikke dette problemet, ihvertfall ikke i samme grad. Innimellom spiser jeg rå lever. Som forrett til levergryte. Det er enda mer næringsrikt. Lærte det av Gerson og deres kreftterapi.

Apropos gresskar. Gresskarkjernefrø virker antiparasittisk. Jeg har en 25kg sekk gresskarkjernefrø i kjelleren, biodynamisk dyrket i Østerrike. Kjøpt på naturkost dot com. Jeg spiser ofte gresskarkjernefrø. Det er en supermat med mye næringsstoffer blant annet magnesium. Med frø må man være ekstra oppmerksom på å tygge godt. De er jo allerede i små biter. Uten god tygging blir ikke næringsstoffene tatt opp. Og uten god tygging har de heller ikke antiparasittisk effekt. Fordi parasitter har et enkelt fordøyelsessystem og maten må være bearbeidet av oss først for at de skal kunne gjøre seg nytte av den.

Oppdatering 16. oktober 2021. Esoteric Class – Vegetarian Diet, Alcohol. The meat (but not milk and eggs) that we eat is permeated by the animal’s astral body, and so our astral body has to work to digest it. This takes it away from its real task of creating pictures. Also at night it’s held fast by the etheric body so that it can’t leave it properly. This hinders it from its nightly task of restoring vital forces. Vegetarian food that consists of physical and etheric things support the creation of large, comprehensive pictures and so gives a greater insight that lets one oversee things better without much deliberation. The greater force doesn’t exhaust us, but summons spiritual forces. Rudolf Steiner.

Når helsevesenet svikter – helsetypen på Elefanten i rommet podcast

Helsetypen intervjues av Håkon på Elefanten i rommet podcast.

Her på bloggen ble jeg kontaktet av Håkon Svendsen fra Elefanten i rommet podcast. Han spurte om jeg ville stille på en episode. En ny utfordring for meg og noe jeg selvsagt sa ja til. Vi hadde vår podcast samtale onsdag 6. oktober. Vi begynte kort med min historie. Jeg fikk stort sett null hjelp i det norske helsevesenet og begynte å reparere egen helse rundt 2010. Siden den tid har jeg hatt noen store gjennombrudd. Og mange mindre ting som har gitt liten men viktig fremgang. Det meste av tiden gikk til å snakke om de store gjennombruddene: magnesiumtilskudd, kvikksølvforgiftning, stråling, candida, parasitter. På slutten snakket vi om corona.

Podcasten er episode 10 på elefantenirommetpodcast dot no. Direktelink til egen side med intervjuet. Episoden heter “Når helsevesenet svikter”.

Jeg er ganske vant til å snakke om min helsehistorie. Har gjort det med venner, familie, leger nesten utallige ganger etterhvert. Det var allikevel uvant å gjøre det foran en mikrofon. Jeg merket det da vi var inne på stråling. Jeg ble syk av det i leiligheten min på Majorstua på grunn av en Telenor mobilmast i gaten rett utenfor. Jeg solgte fordi jeg trodde jeg ville bli alvorlig syk dersom jeg ble boende. Noe jeg fortsatt tror. Stemmen brast litt. Det skjedde en eller to ganger til iløpet av samtalen. Da vi var ferdige kjørte jeg til Ryen og spiste lunch i bilen. Var rart, i bilen fikk jeg innimellom hulkeanfall, også senere på dagen. Ikke alltid så godt å si hvordan man reagerer på ting. Nettene før podcasten sov jeg veldig godt. Etterpå har jeg sovet dårlig. Kanskje var det en form for utladning. En form for terapi.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde03-helsetypen-peder-20211006_122149

Jeg synes intervjuet gikk bra. Vi snakket om ganske konkrete enkelttema. Jeg klarte til en viss grad å forklare bakgrunn og mekanismer. Jeg har hørt mange helse podcaster og intervjuer. Det er del av utdannelsen min. En fare er at man antar tilhøreren allerede mener det samme som en selv. Det fungerer dårlig for meg. Påstander må forklares og sansynliggjøres. Grunnleggende begreper må ofte forklares. Slike grunnleggende ting var et mål for meg i dette. Jeg har hørt igjennom podcasten et par ganger i etterkant og syntes jeg lyktes ok her. Ellers er det mye som kan bli bedre. Litt uti blir det litt for mye repetisjon av ting som ble sagt før i intervjuet. Med mer.

Tilslutt snakker vi kort om corona. Vaksinere eller ikke? Det blir klarere og klarere at jeg ikke skal vaksinere meg. Mye lurere å styrke eget immunsystem, deretter ha et enkelt sykdomsforløp og få naturlig immunitet. Naturlig immunitet danner antistoffer mot flere deler av viruset, ikke bare spike proteinet. Det er en av flere grunner til at det er langt å foretrekke.

Jeg husket ikke navnet på den første parasitt urtekuren jeg tok. Den heter Humaworm, humaworm dot com. Jeg kjøpte en stor eske med en kur som skulle vare ett år. Den het “The everything package”. Tror ikke de selger akkurat den mer. Man skulle ta to kapsler morgen, to midt på dagen og to om kvelden. Dette var alt for lite for meg. Jeg tok etterhvert 16 kapsler både morgen, formiddag og kveld. Da begynte ting å skje. Etterhvert kom det parasitter i avføringen. Jeg trodde pakken kom til å bli stoppet i tollen men den gikk altså igjennom. Jeg tror det bare var flaks.

Håkon spurte hvor jeg trodde parasittene oppholder seg i kroppen. Etter litt om og men kom vi til tarm og hjerte. Når det gjelder tarm tror jeg de holder til i tynntarmen. Dette stemmer med at symptomer ofte kommer raskt etter at jeg spiser noe – før maten eksempelvis kommer helt til tykktarmen. Det stemmer også med at jeg lenge har hatt lave nivåer på næringsstoffer på hårprøver. Parasittene stjeler næringen og hindrer opptaket i tynntarmen. Jeg har lav jern på blodprøver. Kanskje er parasittene i den delen av tynntarmen der jern tas opp.

Jeg synes “Elefanten i rommet” er et bra navn. Uttrykket henviser til noe viktig alle egentlig kjenner til men ingen vil snakke om. Slike ting er det mye av innen helsevesenet. Og ellers i samfunnet også.

Håkon var flink til å intervjue. Han avbryt meg aldri. Og han stilte bra spørsmål. Når jeg selv hører på et intervju er det fint at det stilles oppfølgingsspørsmål. Intervjueren bekrefter med det at han hører etter. Intervjuobjekter slenger ofte ut påstander det kan settes spørsmålstegn ved. For en tilhører er det interessant å få dette og annet utdypet. For egen del synes jeg også det er bare bra å få kritiske spørsmål. Håkon stilte noen bra oppfølgingsspørsmål.

elefanten-i-rommet-podcast-20211006-bilde02-helsetypen-peder-20211006_122139

OralDNA interlukin6 gentest og munn bakterietest

Gentest for tilbøyelighet for tannkjøtt betennelse (inflammasjon). Test av munn bakterieflora.

Munnhelse er grunnleggende for kroppslig og mental helse. Eksempelvis er det velkjent at rotfyllinger kan gi sykdom i kroppen. Dette er noe de fleste leger overser. OralDNA er et firma i USA der man kan teste

  • gener relatert til munnhelse, og
  • bakteriefloraen i munnen

Det var tannlegen Dr. Ellie Phillips som gjorde meg oppmerksom på OralDNA testen. Det er en spyttest. Enkel å gjennomføre på egenhånd. Jeg gjorde denne testen i juni 2019. Jeg synes resultatene stemte med det jeg på forhånd visste var mine problemer i munnen.

Det er etterhvert kjent at vi har et “mikroflora” i tarmen. Det vil si en flora av mikroorganismer som påvirker helsen vår på mange måter. Vi har en tilsvarende mikroflora på slimhinner mange andre steder i kroppen. Blant annet i munnen. Munnen er anatomisk starten på tarmen. Man kan tenke seg at en ubalansert flora i munnen kan spre seg til tarmen når vi svelger.

Min OralDNA test viser:

  • Utsatt for inflammasjon i tannkjøttet
  • En bakterieflora i munnen som ikke er optimal. Den verste bakterien er Tannerella forsythia, som er en farlig bakterie (High Risk Pathogens) og som det er mye av hos meg (High).

Jeg har ikke utbredt tannkjøttbetennelse. Bilder av åpent bitt og mine tenner og tannkjøtt. Egne bilder av tannkjøtt som trekker seg tilbake. Det er mye snakk om inflammasjon i kroppen. Munnen er et sted der slik inflammasjon kan obsereveres visuelt.

Mine hovedproblemer i munnen:

  • Får lett plakk. Dette kan være genetisk. Jeg vet om andre i familien som har noe av det samme.
  • Tannkjøtt beveger seg nedover. Synlige tannhalser.
  • Åpent bitt.
  • Tenner som er slitt, erodert.
  • Tynn emalje. Utsatt for ising.

Plakk er et kalsifisert belegg av bakterier.

oraldna-gentest-bakterietest-20190617-01-rapport-side01
MyPerioID: Genotype G/G oraldna-gentest-bakterietest-20190617-01-rapport-side01

MyPerioID: Genotype G/G

Del av interlukin6 gen. Viktig for inflammasjon.

oraldna-gentest-bakterietest-20190617-02-rapport-side01
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-02-rapport-side01
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-03-rapport-side02
Aggregatibacter actinomycetemcomitans: Not Detected. Porphyromonas gingivalis: Not Detected. Tannerella forsythia: High. Treponema denticola: Low. Eubacterium nodatum: Not Detected. Fusobacterium nucleatum/periodonticum: High. Prevotella intermedia: High. Campylobacter rectus: Not. Detected. Peptostreptococcus (Micromonas) micros: Low. Eikenella corrodens: High. Capnocytophaga species (gingavalis,ochracea,sputigena): High. oraldna-gentest-bakterietest-20190617-03-rapport-side02

Høy risiko bakterier:

  • Aggregatibacter actinomycetemcomitans: Not Detected
  • Porphyromonas gingivalis: Not Detected
  • Tannerella forsythia: High
  • Treponema denticola: Low

Moderat risiko bakterier:

  • Eubacterium nodatum: Not Detected
  • Fusobacterium nucleatum/periodonticum: High
  • Prevotella intermedia: High
  • Campylobacter rectus: Not Detected
  • Peptostreptococcus (Micromonas) micros: Low

Lav risiko bakterier:

  • Eikenella corrodens: High
  • Capnocytophaga species (gingavalis,ochracea,sputigena): High
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-04-rapport-side02
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-04-rapport-side02
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-05-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-05-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-06-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-06-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-07-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-07-rapport-side03
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-08-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-08-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-09-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-09-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-10-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-10-rapport-side04
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-11-testkit-20190617_074649
Testkit 20190617_074649
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-12-testkit-20190617_074711
Testkit 20190617_074711

Hvordan korrigere en ikkeoptimal bakterieflora? Dr. Ellie har et program som tar sikte på nettopp dette. Jeg har brukt henns program i omtrent 2 år. Og liker det.

Jeg har endel OralDNA testkits. Ta kontakt dersom du ønsker å ta testen.

oraldna-gentest-bakterietest-20190617-14-testinstruksjoner
Testinstruksjoner. oraldna-gentest-bakterietest-20190617-14-testinstruksjoner
oraldna-gentest-bakterietest-20190617-15-testinstruksjoner
Testinstruksjoner. oraldna-gentest-bakterietest-20190617-15-testinstruksjoner

Åpent bitt og bittendring over 3 år

Billedstudie av tenner og bitt. Bilder ble tatt i 2018 og 2021. Vi ønsker å se om bittet har endret seg på disse 3 årene.

I 2010 hadde jeg lukket bitt ved fortennene. Tennene gikk sammen foran når jeg lukket kjevene mot hverandre. Siden har bittet åpnet seg. Hvis jeg idag lukker kjevene mot hverandre er det et fint åpent hull med vertikalhøye på nesten 1 centimeter mellom fortennnen. Det har skjedd gradvis. Jeg ble fullt klar over dette rundt 2018. Jeg lurer på hvordan bittet vil fortsette å utvikle seg. Vil det bli mer åpent eller vil det kanskje lukke seg igjen?

Jeg lurer også på årsaken til at det plutselig åpnet seg. Jeg har fått flere innspill på dette. Kandidater:

  • Endring i TMJ kjeveleddet
  • Tennene slites ned pga mat. Fra syreangrep etter syreholdig mat (eksempelvis juice, yogurt). Ragnar Gjone på Slemdal Tann nevnte dette. Jeg spiser yogurt i perioder. Jeg er nøye med å avslutte hvert måltid med enten ost eller xylitol. To ting som begge nøytraliserer syreangrep etter et måltid. Dette lærte jeg av tannlege Dr. Ellie Phillips.
  • Tennene slites ned pga genetikk. Egentlig samme som ovenfra. Men her er ikke usunn mat hovedårsaken, men en genetisk dårlig munn bakterieflora. Jeg er utsatt for dårlig flora i munnen. Det ble bekreftet gjennom en OralDNA gentest og munnflora test. Jeg gjorde både en test for bakterier, myperiopath, og for gener, myperioid. Jeg ser dette ved at jeg får mye tannsten. Var Dr. Ellie som tipset meg om OralDNA.
  • Tennene foran beveger seg innover i tannbeinet. Eksempelvis fordi tannbeinet er bløtt. (Klinghardt)
  • Tannbuen oppe endres og blir mer buet. (Hermansen)
  • Kjeven og tennene kan plutselig begynne å vokse. Det kan muligens korrigeres med tannregulering. Så en reguleringstannlege er riktig person å konsultere med for meg. (Marianne Tingberg på SpesDent)
  • Kjeven vokser kontinuerlig hele livet. Ansiktet endres gjennom livet. Det er genetisk bestemt. (Marija Ristic, Christiania Tannlegesenter)
  • Kan det ha å gjøre med at jeg trakk tann nr 4 på høyre side oppe i tidlige tennår?

Det åpne bittet er ikke noe stort problem. Men et lite:

  • Noen typer mat kan være litt vanskelig å ta en bit av.
  • Tror jeg har begynt å lespe. Merket det da jeg hørte igjennom mitt eget intervju på Elefantenirommet podcasten. Se egen bloggpost om dette.
  • Visuelt ser det ikke bra ut. Kan være problematisk å få damer og jobb med det her. Damer drar jeg uansett fordi jeg er smart, ærlig, god til å lytte og god til å kommunisere. Når det gjelder jobb så er jeg ikke så interessert i å være ansatt og jobbe for andre.

Den 12. november 2018 var jeg på tannklinikken Swiss Biohealth i Sveits, Kreutzlingen. De tok bilder av bitt og tenner med vanlig fotoapparat. De brukte ett enkelt speil jeg hadde i munnen for å få bra bilder av baksiden av tennene, oppe og nede. Jeg fant dette veldig interessant. Det er enkelt, billig, uten skadelige bivirkninger som stråling som tannlegerøntgen gir, og bildene gir mye informasjon. Jeg har aldri opplevd hos norsk tannlege at de tar bilder med vanlig fotoapparat.

Da jeg var hos min tannlege Pål Hermansen i Oslo mandag 4. oktober 2021 ba jeg han ta tilsvarende bilder. Jeg ønsker å sammenlikne bildene han tok med de jeg tok i 2018. For å se om noe har endret seg. Eksempelvis om det åpne bittet har blitt større eller mindre. Pål har foto som interesse så det passet bra.

Bildene fra Swiss Biohealth er også i en annen post, om kjeve feilstillinger.

Åpent bitt

bittendring-tannendring-over-3-aar-01-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-img0625
2018 bittet forfra. Det er åpent. På bildet forsøker jeg å lukke overtenner og undertenner mot hverandre, men det er ikke mulig. bittendring-tannendring-over-3-aar-01-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-img0625
bittendring-tannendring-over-3-aar-02-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-etter-pussing-20211004_092802
2021 bittet forfra. Det er åpent. Og muligens litt mer åpent enn i 2018. Det kan se ut som at tennene er litt mer erodert og at dette derfor er en mekanisme. Men kanskje ikke den eneste. bittendring-tannendring-over-3-aar-02-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-etter-pussing-20211004_092802
bittendring-tannendring-over-3-aar-03-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-detalj-img0625detalj
2018 bittet forfra, detalj. bittendring-tannendring-over-3-aar-03-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-forfra-detalj-img0625detalj
bittendring-tannendring-over-3-aar-04-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-detalj-etter-pussing-20211004_092802detalj
2021 bittet forfra, detalj. Det er mer erosjon enn i 2018. bittendring-tannendring-over-3-aar-04-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-detalj-etter-pussing-20211004_092802detalj

Bittet har blitt litt mer åpent på 3 år. Det ser ut som kantene på fortennene er noe endret. Det tyder på et erosjon er en mekanisme. Men kanskje ikke den eneste.

Tennene oppe er forskjøvet mot høyre

Jeg mangler tann nr. 4 oppe på høyre side. Denne ble trukket i tidlige tenår fordi jeg skulle ha regulering. Reguleringen ble tatt av etter bare en uke eller to. På bildene ser vi at tennene i overkjeven er forskjøvet iforhold til tennene i underkjeven. Alt oppe har beveget seg litt mot høyre, for å fylle igjen hullet fra tannen som er trukket.

Venstre side

bittendring-tannendring-over-3-aar-05-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-venstre-speil-img0631
2018 venstre side (bruker speil). bittendring-tannendring-over-3-aar-05-swissbiohealth-2018-11-12-bitt-tenner-venstre-speil-img0631
bittendring-tannendring-over-3-aar-06-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-venstre-foer-puss-20211004_090740
2021 venstre side. bittendring-tannendring-over-3-aar-06-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-venstre-foer-puss-20211004_090740

To slitte fyllinger byttet til nye 2018

bittendring-tannendring-over-3-aar-07-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-slitt-tetricevoceram-img0629
2018 nede, bakside tenner. Fortennene er slitt. De to fremste jekslene har tetric-evo-ceram fyllinger og fyllingene er slitt. Fyllingene ble byttet senere samme dag. bittendring-tannendring-over-3-aar-07-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-slitt-tetricevoceram-img0629
bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644
2018 nede, bakside tenner. Fyllingene i de to fremste jekslene på hver side er akkurat byttet da de var slitte. Det nye materialet heter Cerec. bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644

Det står mer om Ceres tannmateriale her.

Hullene i de to jekslene var opprinnelig amalgamfylinger fra antakeligvis tidlige tenår. De ble byttet til Tetric Evo-Ceram vår 2010. Så de er 8 år gamle. Og allerede godt slitte. På slutten hadde jeg ising og noe smerter. Sikkert fordi de var så slitt.

I et begynnende hull i premolaren på høyre side ble det også lagt Cerec.

Begynnende hull

bittendring-tannendring-over-3-aar-17-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-img0629
bittendring-tannendring-over-3-aar-17-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-img0629

Det er et begynnende hull i premolaren, der premolaren står mot den første jekselen. Nede på høyre side (se også avsnittet ovenfor). Her var vi usikre på om vi ville borre og legge en fylling, eller vente og forsøke å la tannen reparere seg selv. Remineralisere. Jeg valgte fylling for å få Cerec her også. Muligens angrer jeg litt på denne beslutningen. Kanskje burde jeg heller ventet og gjort alt jeg kunne for å få tannen til å helbrede seg selv. Det er mulig når hullet ikke er kommet så langt. Det er en fargeendring rundt området, inn i premolaren. For meg ser det ut som hullet har kommet et stykke.

Slitt TetricEvoCeram

bittendring-tannendring-over-3-aar-18-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-slitt-tetricevoceram-img0629
bittendring-tannendring-over-3-aar-18-swissbiohealth-2018-11-12-nede-foer-fylling-premolar-begynnende-hull-slitt-tetricevoceram-img0629

Tannerosjon bakside nede

bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644
2018 nede, bakside tenner. Fyllingene i de to fremste jekslene på hver side er akkurat byttet da de var slitte. Det nye materialet heter Cerec. bittendring-tannendring-over-3-aar-08-swissbiohealth-2018-11-12-nede-etter-fylling-nye-cerec-to-inlay-en-onlay-farge-vita-mark-2-sement-saremco-cmf-bond-img0644
bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226
2021 nede, bakside tenner. Det er mye tannsten. Det er omtrent 4 måneder siden jeg fjernet tannsten sist. Så dette har kommet iløpet av 4 måneder. Tennenes bakside ser mindre slitt ut enn i 2018. bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226

Ser ut som det er mindre erosjon i 2021 enn i 2018. Kanskje tennene har remineralisert seg. Isåfall bra. Jeg bruker et tannprogram fra Dr. Ellie Phillips hver kveld. drellie dot com. Hørte om henne første gang på oneradionetwork dot com med Patrick Timpone. Hun har skrevet boken Kiss your dentist goodbye. Jeg har mailet med Dr. Ellie. Programmet hennes ser ut til å fungere for meg. Det inneholder fluor, det er det største minuset.

Tannsten bak etter 4 måneder, 2021

bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226
2021 nede, bakside tenner. Det er mye tannsten. Det er omtrent 4 måneder siden jeg fjernet tannsten sist. Så dette har kommet iløpet av 4 måneder. Tennenes bakside ser mindre slitt ut enn i 2018. bittendring-tannendring-over-3-aar-09-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-foer-puss-tannsten-20211004_091226
bittendring-tannendring-over-3-aar-12-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-tannsten-detalj-mandible-20211004_091226
2021 nede, detalj av tannsten. bittendring-tannendring-over-3-aar-12-tannlegehermansen-2021-10-04-nede-tannsten-detalj-mandible-20211004_091226
bittendring-tannendring-over-3-aar-11-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-foer-puss-20211004_091306
2021 oppe. Det er nesten ikke tannsten, i motsetning til nede der det var mye tannsten. bittendring-tannendring-over-3-aar-11-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-foer-puss-20211004_091306
bittendring-tannendring-over-3-aar-13-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-tannsten-detalj-maxilia-20211004_091306
2021 oppe, detalj. Ikke synlig tannsten. bittendring-tannendring-over-3-aar-13-tannlegehermansen-2021-10-04-oppe-tannsten-detalj-maxilia-20211004_091306

Jeg får mye tannsten nede. Ikke så mye oppe. Årsaken er at det er spyttkjertler nede i munnen i nærheten av dette området. Jeg tror spytt inneholder kalk. Ifølge Hermansen er dette området mest utsatt for tannsten. Det er veldig vanlig at folk har tannsten her. Det kan også sees på som positivt fordi det bekrefter at det er god spyttproduksjon.

Tannsten er et forkalket bakteriebelegg. Egentlig en sunn biofilm som har utartet og blitt usunn for tennene.

Tannsten foran etter 4 måneder, 2021

bittendring-tannendring-over-3-aar-15-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-foer-pussing-tannsten-20211004_090748
2021, tannsten foran før puss hos tannlegen. bittendring-tannendring-over-3-aar-15-tannlegehermansen-2021-10-04-bitt-tenner-forfra-foer-pussing-tannsten-20211004_090748

Det er litt synlig tannsten. Det meste er på baksiden.

Oppe 2018

bittendring-tannendring-over-3-aar-10-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-img0628
2018 oppe. bittendring-tannendring-over-3-aar-10-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-img0628
bittendring-tannendring-over-3-aar-14-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-detalj-img0628detalj
bittendring-tannendring-over-3-aar-14-swissbiohealth-2018-11-12-oppe-detalj-img0628detalj

Jeg hadde muligens mer misfarging av tennene i 2018.

Som nevnt ovenfor bruker jeg programmet til Dr. Ellie Phililps. Hun er med i flere episoder på One Radio Network med Patrick Timpone. Jeg har brukt hennes program i omtrent 2 år. Siden omtrent sommeren 2019.

Det er kjent at feil i kjeven kan føre til sykdom i kroppen. Dwight Jennings er opptatt av dette. Aelred Fonder er har gitt ut bok og videoserie om dette. Jeg har hele serien men dessverre ikke fått tid til å se det enda.

Havens økologisk kolonial på Majorstua

Økologisk og biodynamisk i Jacob Aallsgate 59 på øvre Majorstua.

Kusinen min Vibeke har akkurat åpnet økologisk kolonial på Majorstua. De har super frukt og grønt, endel også biodynamisk. Og mye annet, blant annet noen supergode oster. Butikken heter Havens og ligger i Jakob Aalls gate 59, ovenfor Bogstadveien, retning Faberborg. Torget der heter Jessenløkken. De har åpent 7 dager i uken.

Tomatene og gulrøttene fra biodynamiske Bergsmyrene Gård var beste av det beste. Uten sprøytemidler (økologisk) og fulle av næring fra velholdt jordsmonn (biodynamisk).

Jeg bodde på Majorstua i 12 år, fra 1998 til 2010. Dette er mitt nærområde og jeg liker meg her. Jessenløkken har bygninger i klassisk arkitektur. På torget er også cafeen Pica Pica. Og en god gammeldags rød telefonkiosk. Uten summetone dessverre. Fungerer som bokbyttested.

havens-okologisk-kolonial-majorstua-01-utenfra-jacob-aallsgate-59-20210909_121156
Havens økologisk kolonial i Jacob Aalls gate 59 på Majorstua.
havens-okologisk-kolonial-majorstua-02-frukt-gront-avdelingen-20210909_122108-840
En superfresh frukt og grønt disk. Endel også biodynamisk.
havens-okologisk-kolonial-majorstua-03-kart-majorstua-fagerborg-jessenlokken
Jeg bodde på Majorstua i 12 år. Fra jeg var ferdig på studiene på NTH og MIT, til jeg ble elektrosensitiv på grunn av mobilmasten fra Telenor 60m fra leiligheten min i Industrigata.

Tett nese og skylling i innsjø

Skylling av nese og bihuler i innsjø hjalp mot tett nese.

Siden høsten 2020 har jeg vært plaget med tett nese.

  • Det er i nesen, ikke i bihulene
  • Det er i begge nesebor.
  • Det samler seg størknet snørr, verk og blod i neseborene. Dette tetter de to luftgangene og gjør det vanskelig å puste med nesen.
  • Jeg må “grave” ut den størknede massen med en finger. Da åpnes luftgangen. Ofte en gang om dagen, eller to eller tre.
  • I høyre nesebor er det mer blod, og gjør mer vondt når jeg graver ut, enn i venstre. Det kommer ut størst biter i høyre nesebor.

Jeg har lurt på årsaken. Uten å komme til bunns i det.

Høsten 2020 bodde jeg på Vinterbro. Senere på høsten flyttet jeg til Aurskog. Nesen forandret seg ikke under flyttingen. Så da tror jeg årsaken ikke ligger i inneklima. Jeg kan få tett nese også når jeg er utendørs. Det taler også for at inneklima ikke er årsaken.

På Aurskog oppbevarte jeg rå ved innendørs noen måneder rundt juletider. Det kom mugg på veden. Veden var lagret rett ved arbeidsplassen min. Jeg tror dette gjorde neseproblemet verre. Men det var ikke årsaken.

I denne perioden dusjet jeg på et kontor i Oslo. Jeg skylte nese og bihuler i det kommunale vannet. I timene etter dusjen var luftveiene åpne. Men det tettet seg raskt igjen. Vannet åpnet luftveiene mekanisk men gjorde ingenting med årsaken.

Nærmere sommeren 2021 begynte jeg å bade i Svensjøen. En innsjø nær her jeg bor. Jeg svømte og trakk vann inn i nesen, gjennom bihulene og ned i svelget. Med andre ord – skylte godt ut nese og bihuler. Etter to slike bad merket jeg at nesen ble bedre. Jeg lurte med en gang på om det var bakterier eller noe annet i innsjøen som var gunstig. Jeg fortsatte med badene. Og forsøkte også det samme i vannet Øyungen i Maridalen. Også det vannet fungerte.

Nesen er ikke permanent bra. Jeg har fortsatt tilløp til tett nese. Men den er mye bedre. Så det er noe med vannet i innsjøer som er gunstig for tett nese. Som ikke finnes i kommunalt vann.

Og billigere og sunnere enn nesespray. Som er det folk gjerne bruker. Jeg bruker aldri slikt.

Vi har godt fokus på å puste ren luft. Vi vet at luftforurensning tar liv. Kanskje kan dette overføres også til vannet vi bader i. Kommunalt vann er ikke naturlig. Det er filtrert. Det er tilsatt klor som dreper bakterier. Det er ofte også tilsatt aluminiumsulfat for å fjerne organisk materiale så vannet skal ha “riktig” farge. Når vi under dusj og bad dynkes i slike kjemikaler, og frarøves de naturlige gode tingene i vannet, er det ikke utenkelig at det kan påvirke helsen. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om kommunalt vann.

Når jeg bader i innsjøer passer jeg på å drikke endel vann også. For å få bakteriene også ned i magen.

neseskyll-innsjo-02-oyungen-20210622_185541
Øyungen 20210622_185541
neseskyll-innsjo-03-svensjoen-20210812_060238
Svensjoen 20210812_060238
neseskyll-innsjo-05-ps-svensjoen-20210812_063421
Svensjoen 20210812_063421
neseskyll-innsjo-06-svensjoen-20210706_072137
Svensjoen 20210706_072137
neseskyll-innsjo-04-svensjoen-ovenifra-20210813_054755
Svensjoen 20210813_054755

Neti pot er en muggeliknende beholder som brukes til å skylle ut nese og bihuler. Heter muligens nesehorn på norsk.

Kvikksølvubåten på Fedje

Norges viktigste miljøsak er håndteringen av ubåtvraket U-864 ved Fedje utenfor Bergen. Vraket ligger på 150 meters dyp og er lastet med 1867 tanker med den nå forbudte miljøgiften kvikksølv. En miljøkatastrofe som venter på å skje.

Det er Stortingsvalg mandag 13. september. Alle snakker om miljøvern og hvordan Norge skal kutte CO2. Man burde heller snakke om hvordan vraket av den tyske ubåten U-864 på Fedje utenfor Bergen, skal håndteres. Dette er den viktigste miljøsaken for Norge, slik jeg ser det.

Kystverket, U-864 ubåtvraket ved Fedje.

Regjeringen. Kronologisk oversikt over arbeidet med U-864.

Kvikksølv er den viktigste komponenten i tannfyllingsmaterialet amalgam. Jeg har tidligere skrevet om tannlegesekretærene, deres yrkesskader og pågående rettsoppgjør. I 2008 ble kvikksølv forbudt brukt i Norge.

Norsk Wikipedia U-864. Man har målt forhøyede nivåer av kvikksølv i fisk og det er fiskeforbud i et område på 30 000 m2 i havet utenfor Fedje.

Youtube. U-864, animation of the project outside Fedje, Norway.

Historikk

U-864 var et tysk krigsskip under 2. verdenskrig. Det ble i denne sammenheng benyttet som et lasteskip for krigsmateriell. Det var lastet med krigsmateriell, blant annet rundt 1867 stålbeholdere med flytende kvikksølv. Totalt rundt 65 tonn kvikksølv. Ubåten mellomlandet i norsk havn på vei fra Tyskland til Japan. Utenfor Fedje ved Bergen ble ubåten senket av en britisk ubåt. Hele det tyske mannskapet på 73 mann omkom. Båten havnet på 150 meters dyp. Der har den ligget siden, altså i 76 år.

Kvikksølvlasten

Anta 65 tonn kvikksølv (65 000 kg) og 1867 beholdere. Kvikksølv (Hg, nummer 80 i det periodiske system) har en egenvekt på 13.534 gram/cm3, altså 13.534 kg/liter (over 13 ganger så tungt som vann). Hver beholder inneholder da 65 000 kg / 1867 beholdere = 34,8 kg per beholder. Hver beholder er på 34,8 kg / 13,534 kg/liter = 2.6 liter. Beholderne er ganske tunge, men ikke så store. En beholder kan muligens bukseres av en enkelt dykker.

Kvikksølv er en av verdens verste miljøgifter. Det er meget giftig for mennesker og dyr. Hvis kvikksølv havner i havet havner det også i marint liv. Og så i mennesker når menneskene spiser fisk og andre sjødyr. Kvikksølv er en kjent nervetoksin og kan gi et utall fysiske og psykiske symptomer. Det er idag anbefallinger på maksimalt fiskeinntak for gravide. Spesielt gjelder dette tunfisk. Fordi man vet fisk er forurenset med kvikksølv. Tunfisk er en versting fordi de blir gamle og rekker å bioakkumulere mye kvikksølv før de spises.

Tidskostnaden øker hvert år

Jo lengre man venter, jo vanskeligere blir det å hente opp kvikksølv eller gjøre andre tiltak. Fordi ståltankene ombord korroderer hver eneste dag, måned og år. Vraket ble funnet i 2003. Det er nå gått 18 år uten at man har hentet ut noe. Ganske utrolig, egentlig.

Håndteringsalternativer

Hvilke alternativer har man for vraket?

  • Fjerning av så mye kvikksølv som mulig. Deretter:
    • Heving, eller
    • Tildekking
  • Heving vrak med kvikksølvlast.
  • Tildekking av vrak med kvikksølvlast.

Politisk status per idag for U-864 er at regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg for å komme med en anbefalling. De skal levere sin rapport 1. november 2021.

Jeg var på jobbintervju hos SINTEF for et par år siden. De har programvare for å simulere distribusjon av miljøgifter i vann. Hvor nøyaktig er programvaren? Jeg foreslo de burde gjøre simuleringer av U-864.

U-864 partitest

Jeg er en miljøverner. Bortsett fra det er jeg trygt forankret på høyresiden i norsk politikk. De tre viktigste politiske sakene slik jeg ser det er:

  • Mindre innvandring
  • Mer miljøvern
  • En mindre og billigere stat som gjør kjerneoppgavene bra (politi, domstoler og annet rettsvesen inkludert korrupsjonskontroll, utenrikspolitikk)

Min bestefar var varaordfører i Bærum for Høyre. Så min familie har Høyre tradisjon og tidligere har jeg stemt Høyre. Jeg stemte Høyre da jeg var i tyveårene, men har gått bort fra det. Erna Solberg har vært statminister i 8 år og i denne perioden har ikke Høyre scoret godt på de tre punktene ovenfor. Jeg stemte vekselvis FrP og MDG for 10 år siden. Jeg sluttet med MDG da de avslørte sin ekstreme innvandringspolitikk og blant annet gikk inn for muslimsk ordfører i Oslo. Per idag liker jeg Fremskrittspartiet, bortsett fra miljøpolitikken. Aller best liker jeg Carl I. Hagen som jeg synes har mye sunn fornuft. Jeg har også sett litt på Demokratene.

Jeg gjorde en Facebook Fedje test på alle partiene. Sendte dem ett spørsmål på facebook: Hva mener X (erstatt med partinavnet) om kvikksølvubåten på Fedje utenfor Bergen? Skal det gjøres noe med den, isåfall hva, og hvordan?

Jeg fikk følgende svar:

Helsetypen: Hva mener Høyre om kvikksølvubåten på Fedje utenfor Bergen? Skal det gjøres noe med den, isåfall hva, og hvordan?
Høyre: Det er satt ned et ekspertutvalg som skal se på denne saken. Deres rapport skal være ferdig 1 november i år.
Helsetypen: Hvorfor har ikke Høyre gjort noe med den ubåten iløpet av de 8 årene dere har sittet i posisjon? Går det ikke an å bare sende ned dykkere og hente opp en og en tank? Hvem kan jeg kontakte for å vite mer om dette?
Høyre: Helt siden vraket ble funnet i 2003 har man jobbet med å finne løsninger for å hindre videre forurensing, en rekke undersøkelser er gjennomført. Det er dessverre ikke en quick fix på dette. Den siste utredningen som det vises til over skal se på om ny teknologi som kan tas i bruk og er ikke låst til de løsningene som allerede er utredet. Du kan lese mer om arbeidet som er gjort her, og hvordan Kystverket som er ansvarlig for oppfølging jobber med dette.
Helsetypen: De har allerede tatt opp to tanker. I 2007. Kan man ikke i det minste ta opp så mange tanker som mulig, en og en, så er man ihvertfall igang? Ved å sende ned dykkere.
Høyre: Jeg kjenner dessverre ikke saken i detalj, så må bare referere til det som står på Kystverkets side: Det er funnet åtte kvikksølvbeholdere under inspeksjoner der masser er flyttet, syv av disse var helt ødelagt. Vi må anta at mange av beholderne er ødelagt eller i svært dårlig forfatning. Tidligere kartleggingstokt viser at alle tiltak på vraket medfører spredning av forurenset sjøbunn. En tildekking vil derfor være det tryggeste tiltaket.
Helsetypen: Ok, takk for bra svar.

SV: Vi har flere ganger tatt til orde for å heve ubåten. Etter at regjeringen sa de ville dekke den til, foreslo vi at mest mulig av kvikksølvlasten om bord må fjernes før ubåten tildekkes.
Helsetypen: Hvorfor bør den heves? Går det ikke an å bare ta ut en og en av kvikksølvbeholderne? Eksempelvis ved å sende ned dykkere. Og la selve vraket ligge.
SV: Ja, som sagt var det siste vi foreslo (sammen med Ap og Sp), at kvikksølvet må fjernes før ubåten tildekkes.
Helsetypen: Hva er den beste måten å fjerne kvikksølvet fra vraket på? Sende ned dykkere? Eller går ikke det? (altså det dere foreslår å gjøre før vraket tildekkes).

Arbeiderpartiet: Det er nå nedsatt et ekspertutvalg for å se på U-864 utenfor Fedje. De skal levere sin rapport 1.11. 2021, som skal utrede videre for å finne den beste løsningen på handtering av vraket, og vi avventer deres rapport som er varslet skal komme i løpet av høsten. Det er en utfordrende sak, men Arbeiderpartiet mener det er viktig at man nå finne en løsning hvor vi gjør det beste for miljøet.
Helsetypen: Så dere har null peiling på hva som bør gjøres, etter så mange år i posisjon? Dere vil bare vente på enda en ny rapport? Dere må vel ha noen som helst formening om hva som bør gjøres? Kan man ikke bare sende ned dykkere og hente opp en og en beholder inntil det ikke er flere beholdere med kvikksølv der? De har jo allerede hentet opp 2 beholdere som en test.
Arbeiderpartiet Vi mener det er viktig å vente på rapporten, slik at vi kan ta opplyste og kunnskapsbaserte valg når vi skal finne en løsning.

Fremskrittspartiet: Kun FrP har historisk sett ønsket å heve kvikksølvubåten fra havet. Det er det standpunktet man har hatt i flere år.

Senterpartiet Les kva vi vedtok om båten i 2020 her. Vi vil altså heve båten. Dette skal skje gjennom å løfte vraket frå havbotnen og legge det opp i ein tett kasse som har tett lokk. Deretter heve vrakdelane kontrollert opp.

Demokratene, ved partileder Geir Ugland Jacobsen: Takk for stemmen. Jeg er siviløkonom og ikke ingeniør. Jeg støtter meg kun på andre ingeniører. De sier at det er mulig. Det er min forutsetning. Alternativet er jo at våre etterkommere må håndtere store mengder kvikksølv i fri flyt, så jeg ser heller ikke at “vente og se” vil fungere. Den kan selvfølgelig også “pakkes inn” i betong, men hvor lenge holder det? Hva foreslår du? Vi er åpne for forslag, men nå vet du hvordan vi ressonnerer.

Venstre: Ja, det er jobbet mye med dette og her lytter vi til fagfolk. Du kan lese om alle tiltak og planer her.

MDG – Miljøpartiet De Grønne: Vi vil heve ubåtvraket på en så trygg måte som mulig slik at naturen og helsen til både dyr og mennesker ikke skades. Vi vil også at saken skal bli tatt opp igjen i Stortinget. Her er en lenke med en mer detaljert forklaring on hva vi mener om saken.

Liberalistene: Hei! Liberalistene har per nå ikke tatt noen stilling i denne saken. Ha en fin dag videre!

Rødt: Rødt mener vi bør heve ubåten. Les gjerne mer her. Avisa Nordhordaland: Vi må heve ubåten ved Fedje! Avisinnlegg av Ingeborg Hordvik, 3.kandidat Raudt Vestland, AUSTRHEIM. Publisert 22.08.19 09:00.

KrF: foreløpig ikke fått noe svar.

Kort oppsummering:

  • Høyre sier heving er uansett risikabelt. De vil tildekke. Men først vil de utrede om det er ny teknologi tilgjengelig for å heve e.l.
  • Ap, Venstre: de vil “lytte til fagfolk” og utrede mer.
  • SV, FrP, SP, MDG, Demokratene, Rødt: vil helst heve vraket. Dersom det blir tildekking vil mange av de først fjerne så mye kvikksølv som mulig før alt tildekkes.

Helsetypens forslag

Jeg kan ikke saken i detalj. Men tillater meg allikevel å komme med et forslag til hvordan ubåten bør håndteres.

Utgangspunktet er en komplisert jobb. Ubåten er rundt 80 år gammel. Sikkert rusten og porøs. Den ble senket ved torpedering og ligger i 4 eller 5 stykker på 150 meters dyp. En av delene er ikke engang funnet.

Den er lastet med en stor mengde av verdens verste miljøgift. Kvikksølv – en nervegift.

Så langt har man hentet ut i underkant av 10 tanker. Og man har tømt noen oljetanker på skipet.

Tiden spiller ikke på vår side fordi for hvert år ruster tanker og skip litt mer. Naturlig lekkasje skjer litt etter litt. Risikoen for et stort utslipp øker. Og risikoen ved en bergingsjobb øker. På den annen side – kanskje kommer det ny teknologi. Men jeg ville ikke ventet på det. Det er et tidspress i saken.

Jeg ville først tenkt “low hanging fruit”. Kanskje er det noen tanker ombord som er lett tilgjengelige og ikke så rustne. Så kan man begynne med dem. Så er man igang. Man får ut noe. Og ikke minst – man lærer underveis.

Hvordan ta ut de første tankene? Kanskje man kan rett og slett sende ned dykkere. Tankene har volum på 2 eller 3 liter og veier rundt 35kg (kvikksølv veier mye mer enn vann). Så håndterbare for 1 mann.

Jeg ville helt klart begynt i det små, med low hanging fruit. Ikke sette alt på ett kort, slik staten ofte gjør. Og risikere en stor krasj.

Vraket ligger i flere deler. Hva med å begynne med å heve den enkleste, minst risikable delen først? Eller bare deler av denne. Kanskje en av delene ikke engang inneholder kvikksølv. Man kan lage en lavrisiko jobb først. Ved å gjennomføre dette vil man lære mye om skipets tilstand og hvordan de mer risikable delene bør håndteres.

U-864 er en miljøkatastrofe som bare venter på å skje. Hvis noen søler kvikksølv på kjemilabben på en skole evakueres stort sett skolen og de går inn med heldekkende drakter for å rydde opp. Det burde vært mye mer fokus på denne potensielle miljøkatastrofen i valgkampen. Og kostnad burde ikke være noe tema. Når denne katastrofen skjer vil det koste så mye mer enn noen redningsaksjon.

Rødts avisinnlegg

Lokallaget til Rødt i Fedje området skrev avisinnlegg i avisa Nordhordaland. De er direkte påvirket fordi et eventuelt kvikksølvutslipp skjer i deres nærmiljø og vil forurense deres vann, strender, mat, kanskje også luft. Innlegget gir endel bakgrunnsinformasjon om sakens politiske behandling siden vraket ble (gjen)funnet i 2003.

Vi må heve ubåten ved Fedje! Ingeborg Hordvik, 3.kandidat Raudt Vestland, AUSTRHEIM. Publisert 22.08.19 09:00 i Avisa Nordhordaland.

Siden ubåten ved Fedje, U 864, ble oppdaget i 2003, har det blitt lovet flere ganger at vraket med 65 tonn kvikksølv ombord skulle heves. Januar 2009 kunngjorde fiskeriminister Helga Pedersen at ubåten skulle hentes opp. Operasjonen som skulle starte sommeren 2009, vare to måneder og koste over 1 milliard kroner, ble aldri iverksatt.

I Stortingets spørretime 26.05.10, slo fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fast at U 864 skulle heves. Dette ble bekreftet av statsminister Jens Stoltenberg. Men saken ble sendt til Finansdepartementet for videre vurdering (St prp. 81 S). Fra dette tidspunktet ble kostnader for håndtering av vraket det overveiende elementet.

I årenes løp har flere selskap sagt seg villige til å heve vraket på en trygg måte. I 2007 uttalte direktøren for Eide Marine Service at hans selskap var “istand til å heve ubåtvraket på en enkel, trygg og miljømessig sikker måte.” (BT 25.01.07). Nederlandske Smit Salvage og Mommoet, som var med å heve vraket av Kursk, kunne ta oppdraget. Også United Offshore i Bergen hadde tekniske løsninger for å heve vraket for en prisantydning på 460 millioner kroner (BT 14.10.18).

I Fiskeribladet 12.07.19, kan en lese om ingeniørselskapet Rambøll som fikk i oppdrag å skrive en ekstern vurdering om U 864. I sin rapport skriver Rambøll at “heving av last kan gjennomføres med en lavere miljørisiko på kort sikt enn det Kystverket har vurdert i konseptvalgutredning av 2014.” Tross dette anbefaler Kystverket fortsatt dekking av vraket. Rambøll rapporten behandles nå i Samferdselsdepartementet som har bedt Kystverket om å vurdere enkelte punkter i dokumentet, skriver Fiskeribladet.

Det er ingen grunn til å tvile på ingeniørselskapenes kompetanse til å heve U864 på en trygg måte. Allerede i 1993 ble et liknende oppdrag utført med hell da en tilsvarende ubåt (U534) ble hevet i Kattegat. Det er til gjengjeld grunn til å frykte at prisen for heving av ubåten kan være et avgjørende moment. I sitt forslag til statsbudsjett for 2019 foreslo regjeringen 335 millioner for å dekke vraket. Dette er betydelig lavere beløp enn det som trengs for å heve vraket.

Rødt Hordaland mener at kostnader for å heve U864 er underordnet hensyn til helse og miljø. I en tid hvor barn og ungdom mobiliseres for en levedyktig fremtid, ville det være uforsvarlig å forskyve problemet til neste generasjoner ved å velge den billigste løsningen. Den norske staten har råd til å velge heving.

Rødt Hordaland slutter seg til kystbefolkning, fiskerinæring og andre som ønsker å bli kvitt U864 en gang for alle, som krever at U864 heves.

Ingeborg Hordvik, kandidat Raudt Vestland.

Israel 101

Palestina konflikten minner om vaksine konflikten. Komplisert sak der mange har sterke meninger uten å kjenne bakgrunn.

Denne bloggen er primært om helse. Men helse og politikk henger sammen. Blant annet fordi det er god helse å snakke sin sannhet (mer om dette en annen gang). Rett og slett si det man mener og samtidig gjennomgå egen argumentasjon.

Jeg bruker jevnlig tid på å sette meg inn i Palestina konflikten. I utgangspunktet er jeg ganske nøytral, men heller i retning Israel. Jeg er ikke drevet av sterke følelser den ene eller andre veien. Først og fremst dreier det seg om å se på bevisene. Som i dette tilfellet i stor grad dreier seg om å lære historikken. Og derfra gjøre seg opp en mening om hvem som har mest rett. Jødene eller palestinerne. Konflikten har røtter tusener av år tilbake i tid. En motivasjon for å skrive en serie blogginnlegg rundt dette er for å forbedre egen forståelse.

Israel og meg

Jeg er ikke av jødisk herkomst, såvidt jeg vet. Hvorfor er jeg da opptatt av Palestina konflikten?

  • Jødene er underdogs og jeg sympatiserer ofte med slike. Mange snakker dritt om jødene, ikke minst i Norge. Norge hadde en paragraf i grunnloven som forbød jøder innreise. De er ofte forfulgte. De beskyldes for mye, som å ødelegge verdensøkonomien og drikke barneblod.
  • De er en av “mine”. De har samme hudfarge og ellers stort sett samme fysiske utseende. De har bodd i Europa i mange, mange år. De har en kultur som min, der kvinner har likestilling og hverdagen dreier seg om arbeid og fremskritt. Israel utvikler teknologi i verdensklasse. Jødene er det smarteste folket på jorden. Albert Einstein var jøde og mange andre av samme kaliber.
  • Israel er smarte, sterke og modige. Som meg. Israel er et land omringet av fiender. Arabiske land går i kompaniskap og starter kriger mot Israel. Hver gang ender det med at Israel slår tilbake og vinner krigen.
  • Israel har en visjon uavhengig av tid. For dem eksisterer Israel for alltid. Kanskje kommer det av at Israels historie strekker seg så langt tilbake i tid. Kanskje kommer det av alle de kampene jødenen har kjempet og overlevd. For meg er dette perspektivet så lærerikt og riktig.
  • Norge er et kristent land. Jeg er ikke personlig kristen men jeg sympatiserer med kristne verdier. Jeg opplever at jødiske og kristne verdier sammenfaller.
  • Israel har bra verdier. Nordmenn har fått et”fragmentert verdigrunnlag”. Man har glemt hvor mat egentlig kommer fra fordi vi selger olje (arvesølvet) og importerer mat. Millioner av folk jobber i staten med å flytte papierer uten å gjøre reelt arbeid. Oljefondet er i realiteten allerede brukt opp på fremtidige pensjonsforpliktelser til statlig ansatte. Vi importerer muslimer ukritisk. Ett folk med helt andre verdier enn oss og der det er nedfelt i religionen at de vil ta livet av oss og overta landet. Israel er en fantastisk motvekt. De vet at 100 år er kort i historisk perspektiv. At man ikke skusler bort sin arv. De vet verdien av å eie eget land. Israel gir bakkekontakt.

Konfliktdefinisjon

Israel er idag et land i midtøsten. Israel ligger i et større område som kan kalles Palestina. I dette området bor det primært to folkeslag – jøder og palestinere. I omkringliggende land bor det arabere. Palestinerne er sannsynligvis et arabisk folkeslag.

Hva er et folkeslag? Kanskje kan det løst defineres som mennesker med samme stamfedre og samme kultur.

Konflikten er en landkonflikt. Både jøder og palestinere vil eie landet og ha bosetninger her. Ingen av de to vil ha den andre der.

Først spørsmål: har jødene eller palestinerne rett på landet?

Kort historisk oppsummering

Geografisk ligger Israel i skjæringspunktet mellom Afrika, Asia og Europa. Sørvest for Israel ligger den Egyptiske Sinai halvøya. Denne er en landbro fra Afrika til Asia (og derfra videre til Europa). De første homo sapiens utvandret fra Afrika via denne ruten. Mange historisk viktige hendelser har skjedd i akkurat dette området.

Hvem har så rett på palestina området, jødene eller palestinerne? Her er noen viktige historiske hendelser som kan belyse dette.

  • “Homo”, menneskets forfar, oppsto i Afrika for 2 eller 3 millioner år siden.
  • Homo Sapiens, dagens menneske, oppsto for 300 000 år siden.
  • Homo Sapiens utvandret fra Afrika til Caanans land, området rundt dagens Israel, for omtrent 150 000 år siden. Levesettet var jeger-samler (hunter-gatherer). De hadde guder i naturen.
  • Abraham er felles stamfar for jødedommen, kristendommen og islam. Han ble født ca 2105 før Kristus, i Ur, sør i dagens Irak. Han ble 175 år.
  • Abrahams sønnesønn Jakob fikk 12 sønner og en datter. Alle jøder springer ut fra denne stamfaren og hans barn. Jødedommen var den første religionen som hadde en enkelt Gud, og ikke flere guder. Jacob ble født ca 1836 før Kristus. According to the Book of Genesis, Jacob died in 1745 BC, seventeen years after he moved with his family to Egypt to escape a famine.
  • Jødene etablerte seg i Israel området i jernalderen, rundt 2000 år BC (før Kristus). De kalte området Judea og Israel (bibelske navn).
  • Judea og Israels grenser endret seg gjennom årene og de var til tider deler av større riker. Jødene bodde her hele tiden. Da romerne overtok gjorde jødene opprør i flere omganger. 70 år etter Kristus var det nye opprør og det endte med at romererne kastet jødene ut av landet (og muligens ut av romerriket?). De flyktet, blant annet til Europa. Noen få jøder ble boende.
  • Etterhvert ble området populert av dagens palestinere. Muligens er disse etterkommere etter folket filisterne (philistines). Dette var et båtfolk som levde sør for Israel. De er beskrevet i Bibelen.
  • Landområdet fortsatte å gå mellom større riker. Sist var området del av det Ottomanske riket. Dette oppsto rundt 1500 og gikk i oppløsning rundt 1880. Dagens Tyrkia er restene av dette riket.
  • Da det Ottomanske riket gikk i oppløsning ble Palestina området en britisk koloni. Britene ønsket inflytelse i området og så muligheten. På denne tiden var Sionistbevegelsen etablert. Dette er en jødisk bevegelse som arbeidet for at jødene skulle få sitt eget land. De hadde lenge sett til Palestina da dette området var deres historiske hjem. Under det Ottomanske riket var jødene ikke velkomne til å flytte til Palestina. Dette endret seg da Britene fikk kontrollen. Nå begynte en migrering av jøder fra Europa til Palestina området, med Britenes velsignelse. Palestinerne som bodde der var ikke like vennligstilte overfor de nyankomne. I 1917 kom Balfour erklæringen der britene stilte seg positive til en jødisk stat i Palestina. Dette var en viktig milepæl for sionistbevegelsen.
  • Etter første verdenskrig ble området et “mandatområde” under Folkeforbundet (forløperen for FN), administrert av England. Det vil si et område Folkeforbundet eide (?) og som England administrerte for dem, militært og juridisk. Jødemigrasjonen fortsatte og skjøt fart da Hitler overtok i Tyskland. Da andre verdenskrig startet bodde det en halv million jøder i området. Det bodde rundt 1 million palestinere der. Det var stadig uroligheter mellom alle tre partene, britene, jødene og palestinerne.
  • Etter andre verdenskrig og Holocaust var det økt sympati for en jødisk stat. I 1947 foreslo FN at Palestina området skulle deles i to uavhengige stater med 55% av landet til jødene og 45% til palestinerne. Jødene sa ja, palestinerne sa nei. Ytterligere uroligheter fulgte. 14. mai 1948 erklærte jødene sin egen stat Israel, etter FNs grenser. Både USA og Sovjetunionen anerkjente staten Israel umiddelbart etter dannelsen.
  • Første krig: 15. mai 1948, rett etter statsdannelsen, ble Israel angrepet av palestinerne og flere araberstater (Libanon, Transjordan, Egypt, Irak, Syria etc). Araberstatene angrep ut fra egeninteresser og ikke for å hjelpe palestinerne. Israel slo tilbake og tok ytterligere landområder. Jerusalem var fra FNs side ett fellesområde. Dette ble nå tatt av Israel. Vestbredden, som egentlig skulle gå til palestinerne, ble okkupert av Transjordan (dagens Jordan). Palestinerne kaller denne krigen Nakba, “katastrofen”. Krigen var over etter kort tid og nå hadde Israel rundt 66% av FNs landområde.
  • 1956: Suezkonflikt. Nasser. England delaktig.
  • Tredje krig 1967, 6-dagerskrigen: startet som en vannkonflikt der Israel tok vann fra Jordanelven. Ny krig der Israel slår tilbake og erobrer nytt land: Vestbredden, Golanhøyden og Sinaihalvøya.
  • 1973 Yom Kippur krigen: Egypt angriper for å få tilbake Sinai. Sadat.
  • Utmattelseskrigen (war of attrition)
  • 1981 Sinai ble levert tilbake til Egypt.
  • Hamas hos palestinerne. Hezbollah i Libanon. Iran som erkefiende, de vil utslette Israel. Rakettregn fra Gaza over Israel og Israel slår tilbake for å trygge egen sikkerhet.

Det er et mønster: Israel overfalles av araberstater i kompaniskap, slår tilbake og erobrer samtidig nytt land for å trygge egen sikkerhet.

Siden opprettelsen av Israel i mai 1948 synes jeg Israel handler forståelig. De er ikke agressorer. De slår hardt tilbake hver gang de blir angrepet og erobrer samtidig nytt land for å trygge egen sikkerhet.

Israels vanskeligste punkt

Det vanskeligste punktet for Israel var det som skjedde etter det Ottomanske riket begynte å rakne. Palestinerne hadde nesten alene bebodd området i hundrevis av år, om ikke mer. Kolonimakten England og jødene i kompaniskap sørget for legal jødeinnvandring. Jeg kjenner foreløpig ikke så godt detaljene rundt oppløsningen av det Ottomanske riket og maktovertakelsene. Mer rundt dette blir tema for et annet blogginnlegg.

Da migrerte en halv million jøder til Palestina. Var dette riktig? Palestinerne som bodde der motarbeidet det. Men det var legalt fordi Britene hadde militær og juridisk kontroll og tillot det. Så jødene har, slik jeg ser det, klart å oppnå en egen stat ved lovlige midler. De forsvarer den og utvider den også stort sett ved lovlige midler. Mange nordmenn kaller jødene terrorister og det som verre er. Jeg er ikke av dem.

Europas vanskelige punkt idag

I denne historien er det en interessant observasjon. Det som la hele grunnlaget for staten Israel og dagens konflikt, var at jødene fikk flytte i hopetall til Palestina etter at det Ottomanske riket raknet. Hadde ikke dette skjedd hadde ikke jødene kunne opprette noen stat. Hva er det som skjer i Europa idag? Akkurat det samme, bare med muslimene i hovedrollen. Europa tar inn millioner av muslimer. Historien forteller oss at den dagen de er mange nok og muligheten byr seg, vil de kreve egne stater i Europa.

Bakgrunnsinformasjon rundt konflikten

For å forstå konflikten i sin helhet må man lese en bok. Ikke alltid man har tid til det dessverre. Det går an å lære også ved å diskutere på facebook. Ofte bruker jeg facebook på den måten at jeg engasjerer meg i en diskusjon om et emne jeg er interessert i, får spørsmål jeg ikke helt vet svaret på, og blir da tvunget til å gjøre litt rask research på internett.

Min fbvenn LG skrev en lengre meningsytring rundt imam Noor Ahmed Noor fra Drammensmoskeen Minhaj-ul-Quran. Imamen hadde skrevet på sin facebook side at Hitler hadde spart noen jøder bare så verden ikke skulle glemme hvor onde de er etc. Imamen ble tilslutt suspendert. I diskusjonen under ytringen var vi inne på Israels rett til selvforsvar og grensene for dette. Derfra ble det en diskusjon om Israel er okkupant eller ikke. Jeg hadde en lengre meningsutveksling med R. Utvekslingen inneholder interessante spørsmål og svar som belyser konflikten. Jeg velger å presentere konflikten på denne måten fordi det tar kort tid for meg da jeg allerede har skrevet det meste av teksten på fb. Det er også en ok måte å absorbere et stykke info på. Der jeg tror fb teksten er feil eller unøyaktig er dette markert med […].

PS: Men er det egentlig gitt at Israel er en okkupant? Har forsøkt å sette meg litt inn i historien for 100 år tilbake, pluss minus. Slik jeg forstår det så hadde vi det Ottomanske riket i flere hundre år inntil rundt 1880. Det var superstort, var sentrert rundt Tyrkia. (Idag er kun Tyrkia igjen at det Ottomanske riket.) Det inkluderte dagens Israel og store områder rundt. (Til tider strakk det seg også godt inn i Europa.) I dette riket var det ett “fylke” som ble kalt Palestina. Det lå i området rundt dagens Israel. I dette landområdet levde folkeslaget som idag kalles palestinere. De hadde ikke et eget land. Kanskje kan de sammenliknes med pakistanere i dagens Norge? Eller finnene på Finnskogen. Da det Ottomanske riket begynte å gå i oppløsning, ca 1880, gikk England inn som kolonimakt i området rundt dagens Israel. Område her ble administrert juridisk fra England (“protektorat”). [Unøyaktig. Jeg tror det var Engelsk koloni frem til 1920. Etter dette ble det FN (Folkeforbundet) område med England som administrator. Ordningen ble kalt “mandat”]. England oppfordret jøder til å flytte hit. Og etter 2. verdenskrig delte England området i to. England opprettet staten Israel i den ene delen og ga Israelerne selvstyre. De opprettet staten Palestina i den andre og ga Palestinerne selvstyre der. Det palestinske folket ble ikke spurt om hva de syntes om britenes oppdeling. For meg er det litt uklart om man kan påstå så skråsikkert at Israel er en okkupasjonsmakt.

R: Kritikken går kort sagt på udiskuterbare fakta. Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, men f.eks det å si at Israel ble opprettet av England!? Jeg skal foreslå et knippe bøker som er stappfulle av fakta, de fleste skrevet av anerkjente jødiske historikere:

  • Benny Morris: The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited 2004 og 1948 The First Arab-Israeli War 2008
  • Avi Slaim: The Iron Wall 2001 og Israel and Palestine 2009
  • Ilan Pappe: The Ethnic Cleansing of Palestine 2006 og The Forgotten Palestinians 2013
  • Nur Masalah: The Palestine Nakba
  • Tom Segev: 1949-The First Israelis 1984
  • Michael Palumbo: The Palestinian Catastrophe: The 1948 Expulsion of a People from their Homeland 1987
  • Simcha Flapan: The Birth of Israel: Myths and Realities 1978
  • Walid Khalidi All That Remains: The Palestinian Villages Occupied and Depopulated by Israel in 1948 2006. En bok som har en detaljert oversikt over landsbyene som ble tømt og jevnet med jorden i boken (Washington: Institute of Palestine Studies, 1992)
  • David Cronin: Balfour’s Shadow – A Century of British Support for Zionism and Israel 2017

PS: Det er vel ikke helt feil å si at England, eller UK om du vil, var en viktig aktør i opprettelsen av Staten Israel. Etter at det Ottomanske riket gikk i oppløsning overtok UK juridisk og militært i området (via et FN godkjent mandat i 1920). Og i samarbeid med FN ble etterhvert området delt i to stater, Israel og Palestina (1948). Men du har kanskje en annen versjon av dette? Sånn jeg forstår det så er jødene et godt definert folkeslag med et kjent opphav. Det er mer uklart hvor det Palestinske folket kommer fra. Jødene har bodd i området siden jernalderen, det vil si ca 1000 år før Kristus. Palestinerne har ikke bodd der så lenge. Området har vært kontrollert av forskjellige riker de siste 2000-3000 årene, både jøder, kristne og muslimer. Sånn jeg oppfatter det er historisk sett den jødiske tilknytningen til området større enn den Palestinske. Så utfra det har jødene det største retten på landet. Men kanskje du ser det annerledes?

R: England var de som styrte Palestinamandatet etter første verdenskrig. FN foreslo i 1947 at Palestina skulle deles i 2 stater (UNGA resolusjon 181), også kalt for FNs delingsforslag) Forslaget ble forståelig nok akseptert av Israels forløpere, og like naturlig avslått av Palestina-araberne. Tross alt ville forslaget fra FN føre til at den Palestina-arabiske befolkningen, som da utgjorde ca 2/3 av befolkningen kun ville sitte igjen med ca 40% av landområdene, mens minoriteten som kun utgjorde ca 1/3 av befolkningen, (jødene) ville få 60% av landet. [Helsetypen: 55% og 45% er riktigere]. Men uavhengig av forslaget fra FN opprettet Israel selv sin egen stat den 14. Mai 1948. Se gjerne på Truman Library, der Eliahu Epstein, på vegne av den provisoriske regjeringen deklamerer den Israelske staten for opprettet. Brev av 14. mai 1948 fra The Jewish for Palestine til USAs president Harry Truman: State of Israel has been proclaimed. (Eliahu Epstein to Harry S. Truman with attatchments re: recognition of Israel, May 14, 1948 https://www.trumanlibrary.gov/library/research-files/eliahu-epstein-harry-s-truman-attatchments-re-recognition-israel)
Legg der merke til hvordan erklæringen spesifikt erklærer Israel sine grenser, nemlig med klar referanse til slik Res.181 trekker opp grensene, dvs at staten Israel skulle ha grenser i hht Res.181. Hvis du leser Res.181, vil du se at grensene er meget nøyaktig beskrevet, og definitivt ikke inkluderer hverken Vestbredden, Gaza eller Golanhøyden. Ja, til og med Jerusalem er utelatt der. Og det var altså dette landområdet Israel selv deklamerte som stat den 14. Mai 1948. Tviler du enda på om Israel er en okkupant?

PS: Innlegget ditt beskriver to problemer

  • 1) Selv om palestinerne ikke godkjente FNs forslag opprettet jødene staten Israel allikevel
  • 2) Staten Israel endte med å bli større enn det FN foreslo.

Til 1). Det er mulig jødene gjorde noe galt når de allikevel opprettet Israel uten at palestinerne var enige. På den annen side er det vel ikke sannsynlig at de noengang hadde blitt enige. Etter andre verdenskrig var Palestina området en kaos sone der det levde to folkeslag i strid og det hele skulle administreres av FN og England. Israel fulgte grensene fra FNs opprinnelige forslag. Både USA og Sovjet anerkjente staten umiddelbart.

Til 2). Israel ble opprettet 14. mai 1948. Den 15. mai 1948 ble de angrepet av palestinerne, samt også av omkringliggende arabiske stater (Egypt, Jordan, Syria, Libanon og også Irak ble med). De andre arabiske statene angrep ut fra egeninteresser og ikke for å hjelpe palestinerne. Denne krigen førte til at Israel ekspanderte ut over FN grensene. Sikkert fordi Israel forsto hvor sårbare de var og at de måtte sikre strategiske landområder. Etter denne krigen okkuperte Jordan Vestbredden, og Egypt Gazastripen. Begge områder som var tiltenkt palestinerne. Slik sett blir det nesten litt feil å sette skylden for Vestbredden på Israel. Israel tok dette landområdet fra Jordan etter at Israel ble angrepet av Egypt, Jordan og Syria i 1967, 6-dagerskrigen.

Hver gang Israel har ekspandert utover det FN foreslo i 1947 har det skjedd som følge av at de har blitt angrepet av omkringliggende araberstater. Ikke rart at de søker å øke egen sikkerhet når de hele tiden blir overfalt, spør du meg. Så jeg tviler fortsatt litt på at Israel er en okkupant. Kanskje er det heller selvforsvar.

R: Ble Israel angrepet i 1967? Virkelig? Av hvem?

PS: Dette er tatt fra norsk wikipedia, seksdagerskrigen.

“Seksdagerskrigen var en kortvarig, men intens krig som foregikk i Midtøsten i 1967. Krigen ble i hovedsak utkjempet mellom Israel på den ene siden og Egypt, Jordan og Syria på den andre siden. Irak, Marokko, Algerie, Tunisia, Saudi-Arabia og Sudan var i mindre grad involvert, men sendte noen tropper og utstyr for å støtte den arabiske siden.”

“Egypts president Nasser kastet ut FNs fredsbevarende styrker fra Sinai-halvøya i mai 1967. Egypt mobiliserte så 1 000 stridsvogner og nesten 100 000 soldater på grensen til Israel og stengte Tiransundet for israelske fartøy og fartøy som fraktet strategisk materiell til Israel; denne beslutningen fikk sterk støtte fra andre arabiske land. Israel svarte med en motmobilisering som inkluderte 70 000 reservesoldater. Den 5. juni 1967 gikk Israel til angrep på Egypts luftvåpen. Jordan, som hadde signert en gjensidig forsvarsavtale med Egypt den 30. mai 1967, gikk så til angrep på Jerusalem og Netanya.”

Resten av artikkelen er også meget interessant. Det hele begynte muligens med en vannkonflikt [Israel tok vann fra Jordan elven]. Igjen (som i 1948 krigen) ser vi at arabiske land i kompaniskap angriper Israel, og at Israel slår tilbake og erobrer nytt land av sikkerhetsårsaker. Eller ser du annerledes på det, R? https://no.wikipedia.org/wiki/Seksdagerskrigen

R: Altså, godt vi er enige, at i 1967 var det Israel som faktisk igjen angrep først, ikke sant? Eller som tidligere statsminister Menachem Begin selv sa i en tale i 1982: “In June 1967, we again had a choice. The Egyptian army concentrations in the Sinai approaches do not prove that Nasser was really about to attack us. We must be honest with ourselves. We decided to attack him.” (https://www.wrmea.org/1994-july-august/begin-s-admission-in-1982-that-israel-started-three-of-its-wars.html)

PS: Det kommer an på om man ser stengingen av Tiransundet som et angrep. I det minste må det kunne sees på som en fientlig handlig. Sannsynligvis med en sikkerhetsmessig konsekvens for Israel. Hvis du hadde sitert hele avsnittet fra Begins tale gir det også kontekst:

“In June 1967, we again had a choice. The Egyptian army concentrations in the Sinai approaches do not prove that Nasser was really about to attack us. We must be honest with ourselves. We decided to attack him. This was a war of self-defense in the noblest sense of the term. The Government of National Unity then established decided unanimously: we will take the initiative and attack the enemy, drive him back, and thus assure the security of Israel and the future of the nation.”

Han sier jo akkurat det samme som jeg skriver i forrige innlegg – Israel angriper av sikkerhetsårsaker – de trues av omkringliggende araberstater. Det første avsnittet til Begins tale belyser også bakgrunn:

“The Second World War, which broke out on Sept. 1, 1939, actually began on March 7, 1936. If only France, without Britain (which had some excellent combat divisions), had attacked the aggressor, there would have remained no trace of Nazi German power and a war which, in three years, changed the whole of human history, would have been prevented. This, therefore, is the international example that explains what is war without choice, or a war of one’s choosing.”

Begin snakker her om Hitlers remilitarisering av Rhineland. Et brudd på Versailletraktaten fra 1. verdenskrig. Frankrike og England valgte å være tilskuere. Med fatale følger for jødene og resten av verden.

(https://en.wikipedia.org/wiki/Remilitarization_of_the_Rhineland) “The remilitarization of the Rhineland began on 7 March 1936, when German military forces entered the Rhineland, which directly contravened the Treaty of Versailles and the Locarno Treaties. Neither France nor Britain was prepared for a military response, so they did not act. After 1939 commentators often said that a strong military move in 1936 might have ruined Hitler’s expansionist plans. However, recent historiography agrees that both public and elite opinion in Britain and France strongly opposed a military intervention, and neither had an army prepared to move in.”

R: Så, kan jeg da anta at din logikk om at stengingen av Tiransundet, en form for blokade, var en krigshandling som gjorde Israels angrep legalt?

PS: Du tenker legalt iforhold til at krig i selvforsvar er legalt, men annen krig er ikke legalt? Ja jeg tenker at den eskalerende situasjonen Israel befant seg i i disse årene gjorde angrepet mot Egypt legalt. Det var “preemptive selfdefense”. Egypt hadde stasjonert 100 000 soldater mot Israels grense samt stengt Tiransundet for Israelsk trafikk. Det var uroligheter også på andre fronter der araberstatene igjen hadde slått seg sammen mot Israel.

Hva slags kriterier mener du er riktig for å avgjøre om en krig er legal?

Wikipedia, Caroline test, noen ganger brukt som kriterie. I mangel av et bra kriterie fra FN.

[Wikipedia, self defence in international law: Chapter VII of the United Nations Charter Article 51 states the following: Article 51: Nothing in the present Charter shall impair the inherent right of collective or individual self-defense if an armed attack occurs against a member of the United Nations, until the Security Council has taken the measures necessary to maintain international peace and security.[…]

Iraq war illegal, says Annan. BBC. Last Updated: Thursday,16 September,2004, 09:21GMT, 10:21UK.

Iraq war was illegal and breached UN charter, says Annan. The Guardian. Thu 16 Sep 2004 02.28 BST.]

R: Ok, da regner jeg med at du også mener at andre nasjoner har like rettigheter? Hva synes du f.eks om Israels åpne uttalelser om at de vurderer å bombe atomreaktorer i Iran? Er ikke det en alvorlig trussel som burde gi Iran grønt lys for å angripe først, altså et forebyggende angrep? Hva med Israels mange overflyginger og luftangrep langt inne i Syria? Det burde vel kanskje falle innunder aggressive krigshandlinger og grenseprovokasjoner?
Har ikke da Syria rett til å “svare på tiltale” ved å sende sine fly og angripe mål i Israel?

PS: Atomreaktorer i Iran: Iran har jo disse reaktorene nettopp for å lage atombomber for å tilintetgjøre Israel. Ikke rart Israel vil forhindre dette.
Israels angrep i Syria var på Iranske mål. Proxy krig.

[Helsetypen: Diskusjonen er springende men det er interessant informasjon og fakta å ta med seg for den som er interessert.]

israel-bloggpost01-02-israelske-flagget

Armenske folkemord som inspirasjon

Armenerne, et kristent folkeslag som historisk oppholdt seg i området rundt Anatolja i dagens Tyrkia, opplevde folkemord under første verdenskrig. Ottomanerne, dagens tyrkere, var gjerningsmennene. Altså muslimer. Rundt 1.5 millioner armenere ble drept. Det ble benyttet dødsmarsjer og konsentrasjonsleire. Dette var sannsynligvis en viktig inspirasjonskilde for Hitler i hans overgrep mot jødene.

Kanskje kan man si at muslimer liker hverken armenere (tyrkiske muslimer) eller jøder (palestinske muslimer). De løste det ene problemet selv og inspirerte tyskerne til å løse det andre.

NYtimes: Breaking With Predecessors, Biden Declares Mass Killings of Armenians a Genocide. Armenian genocide.

Jeg vokste opp på 80 tallet. Masseinnvandringen til Norge startet på denne tiden. Norge begynte dette løpet senere enn Tyskland, som lenge hadde hatt en massiv innvandring av tyrkere. De kom for å gjøre jobbene tyskerne ofte ikke ville gjøre selv. Jeg husker godt hvordan dette ble dokumentert av undercover journalisten Günther Wallraff. Jeg lurte alltid litt på hvorfor Tyskland tok inn så mange tyrkere, av alle folkeslag. Rundt 2005 var jeg på charterferie alene til Tyrkia, Alanya. (En utrolig drittferie der jeg blant annet ble ranet for lommepenger midt på lyse dagen). Der så jeg store, inngjerdete feriestedkomplekser (resorts) beregnet på tyskere. Tyskerne reiser i hopetall til Tyrkia og bor på egne komplekser der det sikkert snakkes tysk, serveres tysk mat, de kan være for seg selv osv. Det er åpenbart et historisk spesielt forhold mellom Tyskland og Tyrkia.

Hitler og Islam

Oppdatering 7. oktober 2021. David Motadel bok Islam and nazi germany war og Stefan Ihrig Ataturk in the nazi imagination, anmeldt i Wall Street Journal 16. jaunar 2015: Why Hitler wished he was muslim. Den palestinske lederen i tiden rundt andre verdenskrigt, muftien Amin Al-Husseini, ønsket å bruke nazistene til å tømme området for jøder. Arafat er hans yngre fetter.

[Atatürk opprettet Tyrkia i 1923, på ruinene av det Ottomanske imperiet. The Führer admired Atatürk’s subordination of religion to the state—and his ruthless treatment of minorities.] Like Atatürk, Hitler saw the Turkish renaissance as racial, not religious. Germans of Turkish and Iranian descent were exempt from the Nuremberg Laws, but the racial status of German Arabs remained creatively indefinite, even after September 1943, when Muslims became eligible for membership in the Nazi Party. As the war went on, Balkan Muslims were added to the “racially valuable peoples of Europe.” The Palestinian Arab leader Haj Amin al-Husseini, Grand Mufti of Jerusalem, recruited thousands of these “Musligermanics” as the first non-Germanic volunteers for the SS. Soviet prisoners of Turkic origin volunteered too. In November 1944, Himmler and the Mufti created an SS-run school for military imams at Dresden.

Haj Amin al-Husseini, the founder of Palestinian nationalism, is notorious for his efforts to persuade the Nazis to extend their genocide of the Jews to the Palestine Mandate. The Mufti met Hitler and Himmler in Berlin in 1941 and asked the Nazis to guarantee that when the Wehrmacht drove the British from Palestine, Germany would establish an Arab regime and assist in the “removal” of its Jews. Hitler replied that the Reich would not intervene in the Mufti’s kingdom, other than to pursue their shared goal: “the annihilation of Jewry living in Arab space.” The Mufti settled in Berlin, befriended Adolf Eichmann, and lobbied the governments of Romania, Hungary and Bulgaria to cancel a plan to transfer Jews to Palestine. Subsequently, some 400,000 Jews from these countries were sent to death camps.

Mr. Motadel describes the Mufti’s Nazi dealings vividly, but he also excels in unearthing other odious and fascinating characters. Among them: Zeki Kiram, the Ottoman officer turned disciple of Rashid Rida, founder of the Muslim Brotherhood; and Johann von Leers, a Nazi professor who converted to Islam and became Omar Amin, an anti-Semitic publicist for Nasser’s Egypt.

Some of the Muslim Nazis ended badly. Others stayed at their desks, then consulted for Saudi Arabia in retirement. The major Muslim collaborators escaped. Fearing Muslim uprisings, the Allies did not try the Mufti as a war criminal; he died in Beirut in 1974, politically eclipsed by his young cousin, Mohammed Abdul Raouf al-Qudwa al-Husseini, better known as Yasser Arafat. Meanwhile, at Munich, the surviving SS volunteers, joined by refugees from the Soviet Union, formed postwar Germany’s first Islamic community, its leaders an ex-Wehrmacht imam and the erstwhile chief imam of the Eastern Muslim SS Division. In the 1950s, some of Munich’s Muslim ex-Nazis worked for the intelligence services of the U.S., tightening the “green belt against Communism.”

A revolutionary idea must be seeded before, in Heidegger’s words, “suddenly the unbound powers of being come forth and are accomplished as history.” Seven decades passed between Europe’s revolutionary spring of 1848 and the Russian Revolution of 1917. The effects of Germany’s ideological seeding of Muslim societies in the 1930s and ’40s are only now becoming apparent.

Impeccably researched and clearly written, Messrs. Motadel and Ihrig’s books will transform our understanding of the Nazi policies that were, Mr. Motadel writes, some “of the most vigorous attempts to politicize and instrumentalize Islam in modern history.”

Babi Yar massakren 29-30 sep 1941

Babi Yar er et dalføre i Ukraina. Iløpet av to dager i september 1941 drepte tyske okkupanter rundt 34 000 ukrainske jøder i dette området. Dette er en av de største enkeltmassakrene av jøder under andre verdenskrig.

Søvnregistrering med Emfit

Søvnregistrering med Emfit fra Finnland.

For tiden er det i vinden med teknologi som måler kroppsparametre som antall skritt man går iløpet av dagen, nøyaktig hvilken rute man gikk på tur i fjellet eller joggetur på Bygdøy, realtime blodsukker. Jeg synes slik teknologi er spennende, men at mye foreløpig er middels nyttig og ikke alltid nøyaktig. Ofte er det også usunt fordi det er trådløst.

Ikke minst er mange interessert i søvnregistrering. Hver morgen får man et tall på hvor godt man sov. Reklamen sier at man kan så innrette dagen sin etter det. Hvis søvnen var dårlig så utsettes intervalltreningen og man tar en rolig økt istedenfor.

  • Vanligvis er jeg istand til å om morgenen si hvor god natten var bare ved å kjenne på hvordan jeg føler meg. Så jeg behøver ikke dyrt teknisk utstyr for å få svar på dette.
  • Mange av søvntrackerne er trådløse. De sender wifi signaler hele natten til en ruter. Slik stråling kan påvirke søvnen.
  • Noen trackere er klumsete å ha på seg og kan forstyrre søvnen på den måten. Jeg gjorde en “profesjonell” søvnmåling på Elverum sykehus 30. juni 2011 og det utstyret var meget klumsete. Jeg lå våken stort sett hele natten. På konsultasjonen morgenen etter sa legen at jeg hadde sovet godt.

Når dette skrives i 2021 er den meste kjente teknologien Ouraring fra Finnland. Det er en ring man har på fingeren. Den kan settes på offline modus så den behøver ikke være trådløse. Den fungerer med en mobilapp. Den måler HRV – Heart Rate Variability.

For et par år siden kjøpte jeg konkurrentproduktet Emfit. Også fra Finnland. Det er et tynt plastbånd, likner litt på et belte. Man legger det under overmadrassen der brystkassen er når man sover. Beltet kan registrere hjerteslag. Det har en wifi sender som natten igjennom kommuniserer med en trådløsruter.

Ballistocardiography

Emfit teknologien er basert på ballistocardiography. Se Emfit hjemmeside og wikipedia. An Overview of Heart Rate Variability Metrics and Norms. r-r intervals, er det respiratory rate?

Lørdag 17. juli 2021

På kvelden koplet jeg opp Emfit. Det er ganske enkelt men tar litt tid. Jeg kom i seng litt senere enn vanlig. Vanligvis sovner jeg raskt etter at jeg legger meg. Men denne bestemte natten lå jeg våken i flere timer. Jeg sov ingenting, eller nesten ingenting, denne natten. Emfit registrerte allikevel at jeg sov i 6t 21 min. Dette stemmer helt sikkert ikke. Så da blir jeg litt tvilende til hvor nøyaktig den er.

sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-01-sleep-score-n-sleep-time
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-01-sleep-score-n-sleep-time
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-02-sleep-classes-n-hrv-evening-morning-n-hrv-whole-night-n-total-recovery
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-02-sleep-classes-n-hrv-evening-morning-n-hrv-whole-night-n-total-recovery
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-03-integrated-recovery-n-ans-balance-n-heart-rate-n-breathing-rate
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-03-integrated-recovery-n-ans-balance-n-heart-rate-n-breathing-rate
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-04-movements
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-04-movements
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-05-sovnfaser-sleepcycles-awake-rem-light-deep
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-05-sovnfaser-sleepcycles-awake-rem-light-deep
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-06-heart-rate-n-linear-fit-of-rmssd-n-rmssd
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-06-heart-rate-n-linear-fit-of-rmssd-n-rmssd
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-07-autonomic-nervous-system-balance
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-07-autonomic-nervous-system-balance
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-08-heart-rate-n-breathing-rate
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-08-heart-rate-n-breathing-rate
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-09-toss-and-turn-n-activity
sleeptracker-sovnregistrering-emfit-20210718-09-toss-and-turn-n-activity