Det man tar på huden ender opp i kroppen og i blodomløpet. Parfymer uten syntetiske kjemikalier er mindre usunne.
Mange, både kvinner og menn, liker en dusj med godlukt. Selv er jeg ikke noen stor tilhenger av det. Hverken for meg selv, andre menn, eller kvinner. Jeg er sensitiv for kjemikalier (og elektromagnetisk stråling, disse to tingene henger ofte sammen) og mange godlukter kan jeg ikke helt utstå. I tillegg har jeg god luktesans, tror det er fordi jeg vannfaster, det skjerper både luktesansen og smakssansen.
Naturlige lukter i naturlig styrke derimot er tiltrekkende. Eksempelvis av skog eller treverk eller kvae. Dessverre ser ikke alle det slik. Vi skal i dette innlegget først og fremst se på kvinne parfyme. If you cant beat them, join them. En ting som er bra med parfyme er at kvinner liker å få det i gave. Hvis kvinner absolutt må spraye seg med parfymer (og sminke, men det blir et annet innlegg), finnes det varianter som er sunnere og mer naturlige?
Syntetiske parfymer
I tillegg til at parfyme ofte lukter veldig sterkt, inneholder de aller fleste syntetiske kjemikalier. Altså kjemikalier laget i et laboratorium og som ofte ikke finnes naturlig i kroppen eller i naturen forøvrig. Det er spesiallagede molekyler for å stimulere luktesansen. De lages på denne måten fordi det lønner seg økonomisk for produsentene. Syntetiske råmaterialer er billigere enn naturlige råmaterialer.
Huden er ikke et tett sjikt og det man sprayer på huden havner i kroppen, i blodet, og derfra til organer. Å spraye noe syntetisk på huden er potensielt mer skadelig enn å spise noe syntetiske fordi det man spiser havner i blod som går direkte til leveren for rensing før det går ut til organene. Slik er det ikke med det man tar på huden. Syntetisk parfyme er egentlig også en form for luftforurensning der man får det i seg via åndedrett.
Naturlige parfymer
Det er alltid litt uklart hva et “naturlig” produkt egentlig er. Det er ikke lovbestemte kriterier for når et produkt kan kalles naturlig. Når det gjelder parfymer tenker jeg at hvis en parfyme eksempelvis lukter “Green Cedar” så er råmaterialet cedartreet. For å få det i en parfymeflaske må det jo prosesseres. Men på en måte som gjør at luktmolekylene i flasken er de samme som luktmolekylene i det faktiske treet.
Abel
Parfymefirmaet Abel er fra New Zealand. abelfragrance dot com. Deres merke har som kriterie at alle ingredienser i alle parfymene er naturlige. De bruker ingen syntetiske kjemikalier. På hjemmesiden deres er de svært åpne om hva parfymene inneholder. De har en oversikt for hver parfyme om hvilken naturlige ingrediens de bruker istedenfor den typiske syntetiske varianten benyttet av de fleste andre produsenter.
Parfyme og sigarett. En dekadent start på dagen.
Abel Nurture
Den “mest naturlige” parfymen til Abel er Nurture. De har utviklet den i samarbeid med det nederlandske barneklesmerket Gray Label.
Abel Nurture.
På hjemmesiden til Abel beskrives Nurture som “A soft floral musk. Swaddled in orange blossom, rose petals too. Comforting ginger, the warmth of sandalwood. A milky embrace.” Top: Orange Blossom, Bulgarian Rose. Heart: Jasmin Sambac, Ginger, Orris. Base: Sandalwood, Musk.
En ting å være klar over med naturlige produkter er at de kan gi allergi. På samme måte som noen har allergi mot pollen og andre naturlige ting. Abel skriver på sin hjemmesiden: Why does the INCI list make natural fragrances have higher allergen content than their synthetic counterparts? Our fragrances can have a higher allergen content than their synthetic counterparts due to plant-derived ingredients tending to have more allergies than synthetic ingredients – we all know friends and family who suffer hayfever and you’re more likely to be allergic to plants than to plastic! All the ingredients in our fragrances are naturally occurring allergens derived from plants, not synthetic chemicals. People can have sensitivities to these molecules just as they do to certain foods.
Jeg ble eksponert for Nurture parfymen i noen dager. Den første dagen nøs jeg endel. Jeg tror det var en reksjon på parfymen. Tror ikke man akkurat kan kalle det allergi. Det gikk fort over, varte bare en dag.
Abel har flere distributører i Norge. Blant annet Crush Concept i Haugesund. De har både fysisk butikk og nettbutikk. LIVID er en annen Abel stockist.
Nurture ingredienslisten fra Abels hjemmeside: Ambrettolide — Upcycled musk note Ambroxan — Biotech ambergris note Amyris oil — Haiti Bergamot oil (Bergapten free) — Italy Cedarwood oil — USA Copaiba balsam — Brazil Ginger extract — Nigeria Jasmin sambac absolute — India Lemon oil (Bergapten free) — Italy Lentisque absolute — Morocco Mandarine essential oil — Italy Orange flower extract — Tunisia Orris butter concrete — France Rose essential oil — Bulgaria Sandalwood essential oil — India Sandalwood essential oil — Sri Lanka
Jeg tror INCI listen er sortert etter mengden i parfymen. Jeg tror Parfym innslaget i INCI listen refererer til Ingrediens listen, altså de ingrediensene som gir den spesifikke parfymeduften.
På selve parfyme innpakningen er det i tillegg oppgitt
ethanol og benzyl alcohol (sorterer muligens under INCI Alcohol) benzyl benzoate benzyl salicylate
Det står eksplisitt på innpakningen at dette også er fra naturlige kilder.
Hva er INCI listen
Hi, I just bought the Nurture perfume for my friend from your Norwegian stockist CrushConcept. I am interested in natural health and the contents of perfumes. From your Nurture information page there is information about Scent notes, Ingredients, INCI list and Biotech&Upcycled. What is the difference between Ingredients and INCI List? Does the perfume contain both the Ingredients list of items and the INCI List list of items?
Abel: In short, the Ingredients list and the INCI list serve different purposes.
The Ingredients list shows the actual ingredients we add to the fragrance. For example, essential oils, natural extracts, and biotechnologically derived molecules.
The INCI list (International Nomenclature of Cosmetic Ingredients) is a regulatory list of naturally occurring molecules within those ingredients that may be potential allergens. These are not additional ingredients. They are compounds that exist naturally within our raw materials. Like citral in lemon or coumarin in cinnamon. So yes, Nurture contains only the ingredients shown on its Ingredients list. The INCI list simply names some of the naturally occurring molecules found within them. We choose to share both lists for transparency, even though most perfume brands only share their INCI list.
Kind regards / Ngā mihi nui / Met vriendelijke groet, Abel customer service, New Zealand, Wellington
Hva er Biotech & Upcycled
Biotech ingredients are fragrance molecules created in a laboratory, using plant sugars as the starting material. Living organisms such as bacteria, fungi, and yeasts are used to ferment the plant sugars into scent molecules, much like the process of making wine. This process provides us with precision natural molecules that enhance performance and longevity. All achieved with minimal environmental impact, by keeping the supply chain small and controlled. At the forefront of fragrance innovation, we pioneered the use of cutting-edge biotechnology. “Biotechnology is to fragrance what EVs are to the car industry. A renewable solution that eliminates the need for fossil fuels.” Frances Shoemack, Abel Founder.
Benzyl benzoate
Abel Customer Service var flinke og villige til å svare på spørsmål.
On the actual Nurture perfume packaging (box) also benzyl benzoate and benzyl salicylate are listed. Are these also naturally derived? Especially the benzyl benzoate?
Yes. The benzyl benzoate and benzyl salicylate listed on the Nurture packaging are naturally derived. These are not added as separate synthetic ingredients. They are naturally occurring aroma compounds that exist within some of the essential oils we use in the fragrance. For example, Benzyl benzoate occurs naturally in copaiba balsam and jasmin sambac absolute, while Benzyl salicylate occurs naturally in jasmin sambac absolute and orange flower extract (neroli). Because INCI labelling laws require all potential allergens to be named, they appear on the INCI list even though they are naturally occurring within our raw ingredients.
Telenor tok ned mitt kobbernett i strid med Nkoms kobbervedtak. Og Nkom ønsket ikke å rette feilen.
Før mobiltelefonen, dvs før rundt år 1998, hadde alle hus i Norge hjemmetelefon. Denne fungerte via en fysisk kabel inn i huset. Disse kablene var laget av kobber. De var ofte trukket i de samme stolpene som strømmen, og også ofte i egne dedikerte stolper. Disse kablene kalles kobberlinjen, kobberkablene, eller kobbernettet. Da internett kom, rundt 1995, fikk vi internett inn i huset via disse samme kobberkablene. Internettsignalene gikk altså i de samme kablene som telefonsignalene. Dette var en god løsning fordi det var god talekvalitet i telefonen, aldri nedetid (jeg kan ihvertfall aldri huske at telefonen var nede), og stabilt, raskt og sikkert internett. Den fysiske kobberlinje infrastrukturen er eid av Telenor. Den ble bygd ut av Telenors forløper, Televerket.
De siste årene har Telenor presset på for å legge ned kobbernettet. De vil slutte å sende telefon og internett signal i disse kablene. De vil til syvende og sist fjerne kablene og stolpene fysisk. Samt også telefonsentralene, små hus der kablene for et boligområde ender for så å sendes videre til større sentraler. Årsaken er økonomisk. De mener vedlikeholdet av kobbernettet koster for mye. De vil erstatte kablene med trådløse master og gi folk tilgang til internett via en trådløsantenne på husveggen. Denne teknologien kalles markedsmessig Fast Trådløst Bredbånd. Den gode gamle hjemmetelefonen mener de kan legges ned fordi man kan bruke mobiltelefon istedenfor. Erstatningsløsningen, wifi teknologi, gir potensielt helseskader pga stråling. Begreper kjent fra mobiltelefonen, teknologiene 3G, 4G og 5G, benyttes når Telenor tilbyr Fast Trådløst Bredbånd.
Som en digresjon kan jeg nevne at det er utrolig synd og historieløst å ta ned kobbernettverket. For eksempel er dagens mobil telefonsamtaler ofte av dårlig kvalitet, til tider til et punkt der man må anstrenge seg for å tyde hva som sies og må gjette. Dette vanskeliggjør kvalitetsdialog. For eksempel vanskliggjør det utveksling av ideer og kreativitet under en telefonsamtale fordi man må bruke kreftene på å rett og slett tyde hva som sies i den andre enden. En annen ting er at med mobiltelefonen sitter folk ofte å gjør to ting på en gang, snakker i telefonen samtidig som de rydder eller andre ting. Så den konsentrerte samtalen med ideutveksling blir det mindre av. Sånn var det ikke før. Mange aspekter rundt mobiltelefonen er neppe fremskritt. Som et primært statlig eid selskap burde dette tas hensyn til når Telenor gis tillatelser. Istedenfor at man hele tiden styrer etter i realiteten maksimal profitt til hovedaksjonær Staten.
Telenor er underlagt det statlige organet Nkom, Norsk Kommunikasjonsmyndighet. Nkom regulerer primært konkurransesituasjonen i telekom markedet. De skal blant annet sikre at Telenor ikke blir monopolist (og dermed kreve urimelig høye priser fra forbrukerne). Nkom har en viss grad av instruksjonsmyndighet overfor Telenor og andre tilbydere. Dette er regulert i et lovverk.
Som tilbyder er Telenor i en særstilling fordi de eier infrastrukturen, altså kobbernettet og nå etterhvert et nettverk av trådløse master. De fleste tilbydere av internett eier ikke selv noen infrastruktur. Unntakene er Telia, som også eier egen infrastruktur utbygget over hele landet, samt tildels også selskapet ICE. Telenor har plikt til å tilby utleie av kapasitet i sitt nettverk til andre tilbydere. Eksempelvis Talkmore, OneCall osv.
Da Nkom ga Telenor tillatelse til å ta ned kobbernettet ble det gitt retningslinjer i vedtaks form.
For det første må kunder tilbys internett over en alternativ løsning. Slik at ingen mister internett tilgangen som følge av at kobbernettet tas ned. Hvis Telenor kunne tilby internett over trådløst internett var dette tilfredsstilt.
I tillegg ble Telenor pålagt å beholde kobbernettet til september 2025 dersom en annen internett tilbyder ville levere internett til en av sine kunder over denne teknologien. Igjen for å opprettholde konkurransen i telekom markedet. Dette pålegget ble gitt av Nkom i form av et vedtak, kalt Kobbervedtaket. Dersom det var en feil på linjen som kostet mer enn 50 000 kroner å reparere hadde Telenor allikevel mulighet til å ta ned kobberlinjen før september 2025.
Det var også et unntak dersom kobberlinjen måtte tas ned på grunn av “forhold utenfor Telenors kontroll”. Eksempelvis kommunal utbygging.
Jeg hadde internett fra Telenor over kobbernettet. Noe som fungerte meget bra med fin hastighet og oppetid. Samt er en teknologi uten potensielt helseskadelig stråling. Jeg fikk våren 2022 brev fra Telenor om at de nå skulle ta ned kobbernettet og at jeg heller kunne få internett fra dem med Fast Trådløst Bredbånd. Jeg ønsket ikke dette da jeg ikke vil ha en antenne på husveggen som bestråler meg 24 timer i døgnet. Jeg er sensitiv for slik stråling. Blant annet påvirker det søvnen min.
Jeg hørte med Nkom om hva jeg kunne gjøre for å beholde kobberlinjen. Han sa at dersom jeg kunne finne en annen tilbyder som ville tilby meg internett over kobbernettet hadde Telenor plikt til å vente med å ta det ned til høsten 2025. Altså det Kobbervedtaket sier. Så jeg kontaktet NextGenTel. De ønsket å ha meg som kunde. Så jeg byttet internett leverandør til NextGenTel. Over kobberkabelen. Dette var en bra løsning for meg fordi da hadde jeg en strålefri forbindelse i 3 år til. Iløpet av denne tiden var det god mulighet for at det ville bygges ut fiber til mitt hus og jeg kunne da få internett over fiberkabel. En annen internett teknologi uten stråling.
Telenors wifi nettverk har dekning hos meg. Men NextGenTel leier wifi kapasitet hos Telia og ikke hos Telenor, og Telia nettet har ikke dekning hos meg. Dermed var det en konkurransemessig grunn, slik Kobbervedtaket er ment å fungere, til at Telenor ikke kunne ta ned kobbernettet hos meg før høsten 2025.
På formiddagen den 3. januar 2024, mens jeg satt og jobbet ved datamaskinen, gikk internett ned. Jeg kontaktet leverandøren min, altså NextGenTel, for å høre hvorfor internett var nede. De ga meg dator for når feilen ville bli rettet. Men datoene kom og gikk og ingen feil ble rettet. De ba meg kontakte sin leverandør, Telenor. De visste heller ikke og ba meg kontakte sin underleverandør ElTel. Et firma med lokalt kontor som fysisk trekker kabler, feilsøker, og gjør annet elektrikerarbeid. ElTel ba meg igjen kontakte Telenor. Jeg forsto etterhvert at jeg måtte bare finne det ut på egenhånd.
Den 19. januar skulle jeg til Oslo og traff tilfeldigvis på ElTel bilen i en sving et par kilometer fra meg. Så jeg sperret veien med bilen min, hoppet ut og tok en prat med ElTel sjåføren. Hvorfor hadde jeg ikke hørt noe fra de? Hva var feil på linjen min? Han sa at det var arbeider på en bro et par hundre meter fra der vi sto og at muligens var det i denne forbindelse brudd i en internett kabel som gikk i denne broen. Dette var en ikke helt urimelig forklaring. Det skulle vise seg at ElTel sjåføren her muligens med vitende og vilje serverte meg en løgn.
Det var korrekt at det var arbeider på en bro. Over elven, rett ved områdets telefonsentral. Jeg hadde sett det selv de siste månedene. Jeg kjører forbi denne broen hver gang jeg skal ned i bygda eller til Oslo. En gammel bro bygget av tyskerne under andre verdenskrig skulle erstattes med en ny massiv betongbro. Den gamle broen var fortsatt inntakt på dette tidspunkt.
Etter dette hoppet Telenor på ElTels forklaring. De mente at det kostet 125 000 kroner å reparere kablene i broen, at dette således var over grensen på 50 000, og at de derfor ikke hadde noen plikt til å reparere.
Jeg tok dagen etter turen til broen. Blant annet for å dokumentere linjen for om mulig å forstå hvor feilen kunne være. Telefonlinjen inn i mitt hus gikk fra sentralen, i broen eller i luftstrekk over broen, fra hus til hus i området, så til min nærmeste nabo og så til mitt hus.
Fredag den 26. januar var jeg innom naboen for å høre om han hadde internett. Han bygget låve og skulle ha elektrisitet der. Viste seg at en ElTel, ved en feiltakelse (eller ikke), hadde tatt ned telefonlinjen da de gjorde endringer i strømlinjene her. De hadde vært hos naboen den 3. januar, akkurat da linjen hos meg gikk ned. De hadde fått beskjed av Telenor om at kobberkabelen ikke var i bruk og derfor kunne tas ned. Noe som altså var feil da den var i bruk av meg. Om årsaken her var en faktisk feil i Telenors system, eller et bevisst brudd på Kobberdirektivet, kan jeg ikke si med sikkerhet. Men det virker litt merkelig at de ikke har kontroll på hvem som leier linjer hos dem.
Dermed var forklaringen om et kabelbrudd i broen feil.
Jeg kontaktet NextGenTel og Nkom. Og ba dem pålegge Telenor å henge opp kobberkabelen hos naboen igjen. Det Telenor hadde gjort var ulovlig ifølge kobberdirektivet. Det viste seg at NextGenTel ikke satte hardt mot hardt da de ikke ønsket å komme på kant med sin utleier og markedssjefen Telenor over en enkelt internett kunde. Av en eller annen grunn viste det seg også at Nkom ikke ønsket å instruere Telenor. Selv om Telenor åpenbart hadde brutt loven. Årsakene til dette kan jeg bare spekulere i. Kanskje er det en “revolving door” mellom Nkom og Telenor. Slik at ansatte i Nkom, når de er lei av å jobbe i Staten, får en godt betalt jobb i Telenor etterpå dersom de har behandlet Telenor bra. Denne praksisen er velkjent i USA. Spesielt mellom de kommersielle farmasiselskapene og regulerende myndigheter som CDC Center for Disease and Control Prevention, og FDA Federal Drug Administration. Det er en form for korrupsjon.
Da Telenor ble konfrontert med at de feilaktig hadde tatt ned kobberlinjen hos naboen kom de med en interessant forklaring. Kobberlinjen ble tatt ned mellom to strømmaster. Kobberlinjen delte altså her mast med strømlinjene. I slike tilfeller er mastene eid av strømnettselskapet Elvia (tidligere Hafslund). Eierskap styrer hvem som har ansvar for vedlikehold etc. Strømlinjene skulle flyttes og graves ned på grunn av naboens nye låve. For at kobberlinjen skulle bli hengende måtte de to mastenes eierskap overføres fra Elvia til Telenor da de nå var dedikerte telefonmaster. Telenor hadde taksert kostnaden for denne overføringen til 60 000 kroner. Altså akkurat over de 50 000 som var en grense for når kobberlinjene allikevel kunne tas ned. At det skulle koste 60 000 kroner for å overføre et eierskap for to master er åpenbart feil da dette helt sikker gjøres bare ved et par tastetrykk på en PC. Og Nkom nektet å slå ned på det.
Dessverre er det slik ting ofte nå gjøres i Norge. Offentlige myndigheter velger å ikke selv følge sine egne lover og regler. Og med det korrumperer seg. Det er synd fordi det reduserer tilliten til Staten og også rettssystemet.
Det kom 31. januar en ny forklaring. Telenor mente min kobberlinje gikk i broen. Og broen skulle altså rives og erstattes av en ny. Dette arbeidet var “utenfor deres kontroll” da det var initiert av kommunen. Kobbervedtaket nevner et slikt unntak. Derfor hadde ikke Telenor plikt til å bevare kobberlinjen som gikk i den gamle broen. Imidlertid skulle det vise seg et måned eller så senere, da det nærmet seg dagen da den gamle broen faktisk skulle rives, at arbeiderne der skjøtet og la kablene i broen i et midlertidig strekk over elven. Kobberkabelen i broen ble altså bevart. Jeg vet ikke hvorfor. Men jeg var på broen disse dagene. Snakket med de som jobbet der. Og så med mine egne øyne at arbeiderne der satt og nitidig skjøtet DSL kablene i broen og la kabelbunten i en annen, midlertidig trasee over elven. Jeg jobber innen IT og vet hvordan DSL kabler ser ut, og det var DSL kabler de satt og skjøtet så møysommelig. De bare trakk den skjøtede og forlengete kabelbunten over elven og bandt den i et tre på hver side. Se bilde nedenfor. Telenor, eller kommunen, eller noen andre, hadde åpenbart gitt beskjed om at alle linjer i den gamle broen skulle være intakte når broen skulle ned. Når Telenor påsto at det var eller ville bli kabelbrudd var det muligens en bevisst løgn.
Kort kan det også nevnes at denne vinteren var en ekte filmbulvinter. Det var usedvanlig kaldt, på dagtid ofte 20 minus, om nettene ned mot minus 30. Jeg var på grunn av Telenors lovbrudd uten hjemmetelefon og uten internett til midten av mai dette året, altså i 5 og en halv måned. Jeg er avhengig av hjemmetelefon og internett for å jobbe og tjene penger og måtte leie meg et kontor i Oslo for å ikke miste kunder og gå konk.
Mer om Norsk korrupsjon blant annet om hvordan Telenors sjef Sigve Brekke løy på sin CV og allikevel beholdt jobben. Se også om Ukultur på OsloMet saken.
regjeringen dot no. Om Telenor ASA. Telenor er et halvstatlig selskap der Staten eier når dette skrives 53.97% av aksjene. Selskapet ble etablert i 1994 ved omdanning av Televerket til aksjeselskap. Statens mål med eierskapet er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
nkom dot no. Telenor legger ned kobbernettet. Hvilke rettigheter har du som forbruker? Nkoms “kobbervedtak” Telenor varslet i 2019 at de ville legge ned kobbernettet innen 2022. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) pålå Telenor å videreføre kobbernettet i en overgangsperiode frem til høsten 2025, i det såkalte “kobbervedtaket”. Vedtaket gir likevel ikke deg som forbruker noen direkte rettigheter. Kobbervedtaket innebærer at Telenor må slippe andre bredbåndstilbydere til, slik at de kan tilby bredbåndstjenester i kobbernettet. Dette er aktør som tilbyr bredbåndstjenester i konkurranse med Telenor og andre tilbydere av internettaksess.
nkom dot no. Sentralt i dette er Nkoms vedtak av 2. september 2020, «kobbervedtaket», som pålegger Telenor å opprettholde tilgangen til kobberaksessnettet i inntil 5 år. Nkom mener det er viktig at denne tilgangen forblir reell for tilbydere som ønsker å benytte tilgang til Telenors kobberaksesser. Et viktig element i Nkoms tilsynsarbeid fremover vil derfor være å sikre at slike aksesser ikke blir lagt ned, i strid med reguleringen.
telenor dot no Avvikling av kobbernettet. 31. desember 2022 markerer en milepæl i Telenors historie. Da stengte vi ned det mer enn 100 år gamle kobbernettet for egne kunder. Dette nettet ble opprinnelig bygget som et rent fasttelefonnett i 1855 og har tjent det norske folk i mange generasjoner. Telenor er godt i gang med å rydde opp i linjenettet som ikke lenger er i bruk. I januar 2023 hadde vi kobberutstyr på nesten 4.500 steder, 143.000 kilometer kobberkabler, 500. 000 stolper og 250.000 fordelerskap. Mesteparten av dette skal fjernes, men etter krav fra myndighetene er vi forpliktet til å opprettholde linjenettet og bredbåndssentraler for kunder i selskaper som ønsker å leie seg inn i kobbernettet frem til høsten 2025. Dette gjelder kun for tilbud av bredbåndstjenester (DSL) og ikke taletjenester. Videre vil en del av stolpene med kobber bli gjenbrukt til framføring av fiberkabler. Disse vil derfor bli stående. Opprydningen vil ta tid, men vi skal rydde opp. Miljøhensyn og ressursgjenvinning vil være førende i dette arbeidet, og gammelt utstyr ivaretas og gjenbrukes.
Regenererende terapi stimulerer kroppen til å reparere seg selv.
Et eksempel på regenerasjon er salamandere som, når de får halen kappet av, kan gro den tilbake slik den var. Mennesker har også noen av disse egenskapene. Blant annet kan en skadet lever tildels vokse tilbake til opprinnelig størrelse. Boken Body Electric av Robert Becker er et bra utgangspunkt for å sette seg inn i dette medisinske området. Jeg er interessert i dette medisinske området fordi naturlig helning gir bedre resultat og med færre, om noen, bivirkninger. Noe av det siste innen regenerativ medisin er stamceller.
Finger avkuttet før første ledd
En statistisk ganske vanlig skade er at man får kuttet av en del av en finger. Hos barn for eksempel ved å klemme fingeren i døren. Hos voksne i en arbeidsulykke eller i hjemmet. Det som typisk skjer er at man tar med biten av fingeren til kirurgen og kirurgen forsøker så godt han kan å sy den på. Dette kan lykkes og den påsydde biten blir igjen en del av kroppen. Men fingeren blir aldri like god som den var, den er kanskje litt skjev og kanskje litt stiv og kan ikke brukes like godt som før. Hvis fingeren kuttes av før det ytterste leddet, altså bare en liten ytre del, og hos et barn under en viss alder, rundt 10 år, er det kjent at uten kirurgi vil fingeren gro ut som ny. Noen sykehus i USA er kjent med dette og praktiserer det. Når et barn kommer inn med avkuttet ytterste del av finger vil ikke sykehuset sende ungen til kirurgen. De vil istedet la fingeren gro ut av seg selv. Og med et mye bedre resultat, og mindre kostnader, enn med kirurgi. Dette er omtalt i Body Electric boken.
Dr. Takahashi stated that his previous research shows that humans have the start of a third set of teeth already embedded in their mouths. This is most visibly exhibited by the 1 percent of humans with hyperdontia, the growing of more than a full set of teeth. He believes that activating that third set of buds with the right gene manipulation could promote tooth regrowth.
Tagliacozzi og neserekonstruksjon
fb, gruppen History World History, 2025-09-15. In the late 16th century, Italian physician Gaspar Tagliacozzi (1546–1599) advanced one of the most remarkable medical techniques of his time: the “forearm hanging” method of nasal reconstruction. Building on earlier work by the Branca family of Sicily, Tagliacozzi perfected what became known as the Italian method, or Tagliacozzi technique. It involved grafting a flap of skin from the patient’s forearm to the mutilated nose, keeping the arm fixed in place with a custom-made harness crafted by a tailor to ensure immobility. After two to three weeks, once the graft had adhered, surgeons would sever the connecting tissue and begin shaping the new nose. Using strings, rings, and mechanical conformers, Tagliacozzi carefully molded the nasal bridge and wings, a process that could last three to five months, with patients advised to keep nasal supports for up to two years. His groundbreaking treatise, De Curtorum Chirurgia per Insitionem (Venice, 1597), provided detailed documentation of the method and is now considered the foundation of modern plastic surgery, reflecting medical ingenuity and also the Renaissance drive to restore both form and dignity to the human body.
Kanskje kan denne metoden også brukes for andre kroppsdeler?
Illustration, plate 8, from De curtorum chirurgia per insitionem, 1597, by Gasparo Tagliacozzi (1545-1599). Wikipedia, original source Typ 525.97.820, Houghton Library, Harvard University.
Wikipedia. Brief history of the Italian method. This operation for nasal reconstruction (rhinoplasty) was developed in Italy due to the popularity of duelling with rapier (type of sword originally used in Spain and Italy) in the fifteenth, sixteenth and seventeenth centuries. The inventors of the method are believed to be surgeons Gustavo Branca and his son Antonio, who lived c. 1400 in Catania. Branca de Branca (the senior) used a skin flap from the cheek and years later, his son Antonio Branca used a flap raised from the arm. It has been suggested that reconstructive surgical methods described in the Sushruta Samhita, which was translated into Arabic in the 8th century, traveled further to Italy and was incorporated into the methods described by Branca. The technique was then taken up in Calabria during the sixteenth century by two brothers, surgeons Peter and Paul Boiano (also called Vianeo). This process was described by the great anatomist Andreas Vesalius (1514–1564) but, he wrongly advised using the muscle and the skin of the arm to reconstruct the nose. The Italian method was criticized by Gabriele Fallopio (1523–1562) as such a procedure could force the patient to remain with the arm immobilized for many months, and the result was not guaranteed as the skin would often detach. Tagliacozzi probably knew the method of Boiano through the description of Leonardo Fioravanti. Tagliacozzi’s method was practiced by Fortunio Liceti, who mentions it in his De monstruorum nature causis et differentiis of 1616; by Henricus Moinichen in Observationes Medical chirurgicae of 1691; and by Thomas Feyens, surgeon to the University of Louvain, who had studied in Bologna with Tagliacozzi, in his work De praecipuis Artis Chirurgicae controversiis which was published posthumously in 1669. Use of this surgical innovation declined during the seventeenth century throughout Europe and the method of Tagliacozzi was actually forgotten, until it was rediscovered and applied in 1800 by the German surgeon Karl Ferdinand von Graefe, whereupon it was used right up to the early twentieth century.
Tidligere er det en bloggpost om kjemikalieutslipp. Her vil vi se spesifikt på hendelser som har medført utslipp av radioaktivt materiale. Vi vil også se på fysikken bak radioaktivitet og hva dette egentlig er. Samt helsekonsekvenser. En personlig bakgrunn for denne posten er Tsjernobyl katastrofen i april 1986. Jeg var da 14 år, i den typisk mest formative perioden, og bodde i Bærum. En annen personlig bakgrunn er at jeg er idag elektrosensitiv. Det vil si, jeg reagerer på stråling fra mobiltelefoner og andre forbruker strålekilder. Vi skal se på forskjellen mellom denne type stråling og det som kalles radiaktiv stråling.
Hiroshima 1945
todo
Nagasaki 1945
todo
Kushtym aka Mayak aka Ozyorsk 1957
The Kyshtym disaster, sometimes referred to as the Mayak disaster or Ozyorsk disaster in newer sources, was a radioactive contamination accident that occurred on 29 September 1957 at Mayak, a plutonium reprocessing production plant for nuclear weapons located in the closed city of Chelyabinsk-40 (now Ozyorsk) in Chelyabinsk Oblast, Russia in the Soviet Union.
Karatsjaj innsjøen
Karatsjaj er ein liten innsjø sør i Uralfjella vest i Russland. Frå 1951 starta Sovjetunionen å dumpe radioaktivt avfall i Karatsjaj frå Majak, det nærliggande lageret og opparbeidingsanlegget for radioaktivt avfall, nær byen Oziorsk (då kalla Tsjeljabinsk-40).
Lake Karachay was a small natural lake in central Russia. It is best known for its use as a dumping ground by the Soviet Unions Mayak nuclear weapons laboratory and fuel reprocessing plant. A string of accidents and disasters at the Mayak facility has contaminated much of the surrounding area with highly radioactive waste. In the 1960s, the lake began to dry out and its area had dropped from 0.5 km2 in 1951 to 0.15 km2 by the end of 1993. In 1968, following a drought in the region, the wind carried 185 PBq (5 MCi) of radioactive dust away from the dried bed of the lake, irradiating half a million people. Lake Karachay has been described as the “most polluted spot on Earth” by the Worldwatch Institute.
Tsjernobyl 1986
todo
Valery Alekseyevich Legasov (1 September 1936 – 27 April 1988) was a Soviet inorganic chemist and a member of the Academy of Sciences of the Soviet Union. He is primarily known for his efforts to contain the 1986 Chernobyl disaster. Legasov also presented the findings of an investigation to the International Atomic Energy Agency at the United Nations Office at Vienna, detailing the actions and circumstances that led to the explosion of Reactor No. 4 at the Chernobyl Nuclear Power Plant.
På fb er jeg venn med den kjente fotografen Dag Eivind Thorenfeldt. Han tar så mange fine bilder, med spennende motiver, skygger, noen ganger farger. Blant annet har han noen tilsynelatende sort-hvitt bilder der det er en gjennomgående gultone. Så jeg ble inspirert til å lage min versjon.
Bildet til Dag Thorenfeldt. Her er det mye å kommentere. Kanskje bare korte det ned til at bildet har en energi som påvirker nervesystemet til betrakteren. Et bilde man kan studere, og det bare føles bra, man kommer i en sone. Litt som å høre en vakker fengende melodi. Muligens et kjennetegn på kunst.
Ser du hvorfor bloggposten heter Speilet lyver? Tanken var å lage en muligens artig liten sak med gultonene. I speilet har jeg skjegg men ikke utenfor. Ok?
Enkel photoshop. Lag en collage av de to selfiene. Omgjør fra RGB fargerepresentasjon til CMYK. Åpne Channels og slett Cyan og Magenta kanalene slik at bare Yellow og Black er igjen. Åpne Curves og manipuler de to kanalene til ønsket resultat. I min photoshop kan man ikke omgjøre tilbake til RGB og lagre som en jpg. Så jeg bare tok en screenshot av bildet i photoshop.
Skallfasetter ødelegger permanent de naturlige tennene.
Mange vil ha perfekte smil. Kanskje spesielt kvinner. Også de som har sunne friske tenner med et godt naturlig utseende. En årsak er muligens det massive bombardementet fra sosiale medier om perfeksjon, enten det gjelder klær, bil, ferie, pupper eller dette med smilet. Måten å oppnå dette er ifølge mindre etiske og informerte tannleger skallfasetter. Dessverre er disse tannlegene i flertall. På engelsk heter skallfasetter veneers.
Hva er skallfasetter?
Skallfasetter er skall i plast eller et annet materiale, utformet for å se ut som en tann, som limes på den eksisterende tannen. Limet kalles ofte “sement” på tannlegespråk, er en type syntetisk materiale, og er i direkte kontakt med tannsubstans. Skallfasetter må spesialfremstilles for hver tann for hver pasient. For at utseendet skal bli som ønsket. For at skallet skal kunne festes må tannlegen slipe ned den eksisterende tannen. Og altså permanent skade den. Til et nivå der den er ubrukelig uten skallfasetten. Å velge skallfasetter er altså en irreversibel prosess. Det er ikke mulig å angre og gå tilbake til tannen slik den var. Den naturlige tannen skades permanent i prosessen.
En skallfasett falt av da hun spiste en kake fra fryseren. Den nedslipte tannen vises. Man ser hvor stor skade tannlegen må gjøre på de naturlige tennene for å kunne feste en skallfasett. De naturlige tennene er nå ubrukelige.
En situasjon der det muligens er riktig å velge tannfasett er dersom man har vært i en ulykke og brukket et tann. Tannen er i utgangspunktet mer eller mindre ubrukelig og en fasett (eller en krone eller et implantat) kan gjøre den brukbar igjen. Men det typiske tilfellet er de som har uproblematiske tenner og bare ønsker et perfekt smil. I disse tilfellene gjøres behandlingen aldri på en enkelt tann. Man vil typiske sette skallfasetter på alle fortennene, enten i overkjeven eller underkjeven, eller både oppe og nede. Vi snakker da om minimum 6 tenner. Og ofte 16. Man utsetter seg for en “behandling” som permanent skader og ødelegger noe av det viktigste vi har, tennene som gjør at vi kan tygge og ta til oss næringsstoffer.
Ulempene med skallfasetter
For det første, det som allerede er nevnt. Tannlegen må ødelegge de naturlige tennene permanent for å kunne feste skallfasetter.
Fordi de naturlige tennene slipes ned i forberedelsene for skallfasetter vil de nye “tennene”, altså med skallfasetter, være svakere enn de naturlige og ha større risiko for å sprekke, brekke og andre skader.
Det er en dyr behandling som tar lang tid. I dette ligger det også at for tannlegene er behandlingen gunstig da de tjener godt på det. Vær klar over at tannleger har en sterk egeninteresse i å anbefalle, eller akseptere, skallfasetter for pasienter. Mange vet ikke bedre. Noen kjenner ulempene med skallfasetter men anbefaller det allikevel da de velger å gå på akkord med etikken til fordel for profitt.
Man får satt inn et kunstige materialer i kroppen. Fra selve skallfasetten og fra limet den festes med. Som fører til en sterkere eller svakere immunrespons. I noen tilfeller er immunresponsen tydelig i det at man føler smerte eller ser fargeforandringer i munnens vev. I andre tilfeller er immunresponsen mindre merkbar. I noen tilfeller kan immunresponsen manifestere andre steder i kroppen og det er vanskelig å sette den i sammenheng med skallfasettene. Jeg har skrevet om dette flere steder her på bloggen. Blant annet i posten om allergitest på BioComp Laboratories, i posten om Tannmaterialer og i posten om Graviditet og tannhelse. En immunrespons som ikke er tydelig merkbar kalles lavgradig inflammasjon (betennelse). Det er godt kjent at dette er den felles rotårsaken til stort sett alle de kroniske sykdommene vi her i vesten pådrar oss. Livsstilen vår med kjemikalier i maten og så mange andre steder, eksempelvis i kvinners sminke og andre produkter, uren luft osv osv fører også til lavnivå inflammasjon. Som fører til sykdom når dette pågår over lang. Ikke lurt å legge til dette med falske tenner.
Behandlingen er enten smertefull. Eller man må pumpes full med anestesi og smertestillende hver gang man skal inn til behandling. Det siste er ikke så uproblematisk som mange vil ha det til. Det får bli tema for en egen bloggpost en annen gang.
Skallfasetter limes på og er utsatt for å løsne. Når dette skjer må man tilbake til tannlegen, få på en midlertidig fasett så man kan tygge mens en permanent fasett lages, og så tilbake igjen og få satt på den permanente. Det tar tid, det er stressende, det koster penger.
Utseendet. Det naturlige er i 99% av tilfellene det vakreste. I svært mange tilfeller ser skallfasetter ut som en lang sammenhengende tann i et blendahvitt materiale. Det ser kunstig ut. Og det er relativt enkelt å avsløre.
I bildesekvensen nedenfor av Mackenzie Nichols hadde det vært interessant om det midterste bildet hadde vist henne etter skallfasett preparering (altså etter nedslipning av naturlige tenner), før påsettelse av midlertidige skallfasetter. Da hadde vi fått oss et lite sjokk.
De naturlige tennene til venstre. I midten midlertidige skallfasetter. Til venstre de permanente skallfasettene. Jeg som mann forstår ikke hvordan kvinner vil utsette seg for dette da denne damen i sin naturlige versjon er usedvanlig vakker mens med skallfasetter ser ut som en barbie og er ikke attraktiv for meg i det hele tatt. Mackenzie Nichols, a registered nurse living in Chicago, hadn’t experienced any issues with her teeth but was inspired to get veneers at age 27 when she saw how they improved the appearance of her neighbor’s teeth. “I loved how they looked and I just wanted to do that too,” she tells Yahoo. She sought out the dentist her neighbor had used. Mackenzie Nichols with her natural teeth, temporary veneers and the final version.
Skallfasetter er en ny “oppfinnelse”. Der tannlegen altså påfører pasienten en livslang forpliktelse. Det er potensielt flere ulemper som ikke er oppdaget enda da ingen har hatt slike lenge.
Bittet endres. Underkjeven er koplet til kraniet i TMJ leddet. Ikke vanskelig å se for seg at prosedyren kan føre til kjevesmerter, hodepine, med mer. Bitt og kjeve er et komplisert område, rett ved hjernen, og ikke et sted man vil bringe ut av balanse med unødvendige inngrep.
Nerveskader i tann etter nedslipning med potensiale for rotfylling eller implantat. Ikke end opp som tannlegens beste kunde.
Teeth ground down for porcelain veneers are susceptible to infection, nerve inflammation, sensitivity, and chewing discomfort, which may surface immediately or years later. An inflamed nerve can lead to root canal treatment to remove the infected pulp, and when left untreated, you risk losing the tooth.
I got veneers in Turkey. They left me in pain, looking like a shark. Jack James, 22, was initially thrilled with the results of his $3,900 dental procedure after flying to Istanbul, Turkey, for the surgery. The Britain-based model loved the look of new pearly whites at first following the procedure in September 2022. But when his gums later started to bleed, he realized they’d have to be removed. However, James was horrified to find his original teeth had been shaved down for the veneers, recalling them looking like “something out of a horror movie.”
They wanted Hollywood smiles
Yahoo News, Kerry Justich, Tuesday July 22, 2025. They wanted Hollywood smiles. They got dental nightmares. Why some people experience veneer regret. Lyndsay Carreno was on a date a few years ago when she bit into a sushi roll and felt a veneer slip out of place. She didn’t panic; it was a sensation she had felt before. Carreno was 24 when she had porcelain shells placed over four of her own front teeth, something she did to improve the appearance of her smile. Within a couple of years, she’d had two of her new teeth replaced, and she regretted having the procedure done in the first place. “Aesthetically, they give me what I want,” Carreno, who is now 31, tells Yahoo of the veneers. Her natural teeth were jagged and too large for her liking. “But to this day, I’m still dealing with issues.”
Uetiske norske tannleger
Ikke vanskelig med et enkelt google søk å finne uetiske norske tannleger som ukritisk vil prakke på deg skallfasetter. Eller i realiteten, de vil at du skal betale dem 50 000 kroner eller mer for at de skal permanent ødelegge de naturlige tennene dine samt få deg som permanent kunde etterpå når skallfasettene svikter. En tvilsom forretningsmodell.
Smil tannlegesenter (screenshot 23. juli 2025) reklamerer ukritisk for ødeleggelse av naturlige tenner. De tar 50k eller mer for å ødelegge tennene dine samt få deg som permanent kunde etterpå for å reparere ødeleggelsene.
På Smil Tannlegesenter sin nettside er de eneste minusene med skallfasetter at “skallfasetter kan falle av ved overbelastning” og “ikke egnet ved sterkt redusert tannsubstans”. Ikke ett ord om at de naturlige tennene må slipes ned så de permanent ødelegges for å kunne lime på skallfasettene.
Kjendiser med skallfasetter
Endel kjendiser tar skallfasetter. Christian Brennhovd er en. Jeg tror også hans partner in crime Caroline Nitter har gjort det. Begge i tidlige 20 årene, med i utgangspunktet perfekte tenner. Jeg hørte et internett intervju med han etterpå. Han gjorde det i Tyrkia. Og var strålende fornøyd. I min verden så han ikke bedre ut, tvert imot. Og intervjuet ga inntrykk av at han ikke hadde satt seg godt inn i konsekvensene på lang sikt. Det blir interessant å høre hvordan det går med hans skallfasetter om 5, 10 og 20 år. Han hadde også begynt å pumpe jern og så nå ut som en røslig kroppsbygger. Kanskje kjenner han ikke uttrykket “less is more”. Det er ikke slik at jo større muskler, og jo hvitere tenner, jo bedre. Fine naturlige muskler, og fine naturlige tenner, er det vakreste. Han hadde begge før det ble slutt mellom han og Caroline. Det er lett å gjøre feil i stressende situasjoner.
En tidligere post handler om opioid epidemien i USA. Over 400 000 er døde fra overdoser. Epidemien begynte med legemiddelfirmaers aggressive markedsføring av sterkt vanedannede opioider for smertelindring. Korrupte eller uvitende leger skrev villig vekk de nødvendige reseptene, for lidelser som aldri skulle blitt “behandlet” med slike midler. Pasientene ble avhengige. Da de ikke lengre fikk de nødvendige reseptene, kanskje fordi kroppen venner seg til stoffet og de behøvde større doser for å få den samme effekten, gikk de over til ulovlig gatemidler. Typisk det syntetiske opioidet fentanyl. Dette medførte ødelagte familier, lokalsamfunn og et stort antall overdosedødsfall. Etterhvert førte det til store søksmål mot legemiddelfirmaer, leger og andre involverte. Spesielt Purdue Pharma, kontrollert av Sackler familien, var en viktig aktør.
Opiater er naturlige stoffer fra opiumsvalmuen (poppy flower, Papaver somniferum). Den gamle smertestilleren morfin er et opiat som finnes naturlig i opiumsvalmuen. Kanskje er det slik at leger ikke lengre skriver ut morfin men heller patenterte midler. På grunn av økonomiske interesser.
Det nesten like ordet opioid brukes om laboratoriefremstilte molekyler som etterlikner opiater. Dagens legemidler er vanligvis opioider, altså syntetiske, da dette er nødvendig for å få patenter, patentbeskyttelse, og dermed potensielt stor økonomisk gevinst. Legemidler har vanligvis (minst) to navn, både for molekylet og navnet på det ferdige middelet. I markedsføring er det vanligvis navnet på det ferdige middelet som benyttes. Eksempelvis legemiddelet Vicodin, basert på molekylet hydrocodone, også kjent som dihydrocodeinone. Legemidlene OxyContin (Purdue Pharma produktet) og Percocet, basert på molekylet oxycodone. Legemidlene Ultiva, Sublimaze og Duragesic, basert på molekylet fentanyl også kjent som fentanil. Fentanyl kalles også TNT.
Fra wikipedia: Fentanyl er et meget sterkt piperidine opioid primært brukt som en smertestiller. Det er 30 til 50 ganger mer potent enn heroin og 50 til 100 ganger mer potent enn morfin. Brukes primært som smertelindrer for kreftpasienter og under rekonvalesens etter kirurgi.
Fentanyl er altså både et legemiddel og et gatestoff.
Gatestoffet fentanyl lages ofte i laboratorier i Kina. Kriminelle narkokarteller som Sam Gor smugler det til USA, øst-europa og andre markeder.
Når dette skrives har krigen mellom Ukraina og Russland vart i over 3 år.
Alexander
Mitt navn er Alexander. Jeg er 25 år og har vært narkoman i rundt 9 år.
Da jeg var 22 bodde jeg i Praha. Jeg ble kjent med stoffer som XTC, MDMA, kokain, heroin. Jeg begynte å røyke heroin. Etter 2 måneder hadde jeg en høy toleranse og behøvde stadig større doser. Jeg brukte 0.5 gram per dag. Jeg hadde ikke nok penger til dette og dealeren min tilbød et produkt som oversvømte gatene i Praha. Stoffet hadde det interessante navnet TNT. Prisen var lav, 10 euro for 2 piller. Dealeren lovet at en halv pille var nok. Jeg kom hjem, røyket hasj og bestemte meg for å drikke en halv pille. Dealeren sa at etter 20 minutter ville virkningen bli bedre enn med heroin. Han beskrev en utrolig følelse av eufori, smertene i kroppen ville forsvinne, en følelse av letthet. Etter 30 minutter merket jeg ingenting og bestemte meg for å ta en halv pille til. Jeg lå på sengen og så en film.
15 minutter etter den siste dosen mistet jeg gradvis følelsen i kroppen. Det var en følelse av å ikke merke kroppen i det hele tatt. Det var som at kroppen var paralysert. Jeg kunne bare kontrollere øynene. Jeg ble livredd. Jeg forsøkte å rope, men var ikke istand til det. Romkameraten min så i øynene mine at jeg var redd. Jeg kunne ikke bevege meg. Jeg kunne vanskelig puste og begynte å kveles. Det varte mellom 20 og 30 sekunder. På et vis klarte jeg å si et par ord til ham. Dette reddet livet mitt. Jeg klarte akkurat å få frem “gi meg Naloxone”. Naloxone reddet livet mitt. Jeg var allerede halvt død, ved helvetes port, og det var flaks at kameraten min var tilstede.
Etter denne opplevelsen ble jeg redd for å bruke fentanyl. Et år senere reiste jeg til Ukraina. Her blir fentanyl solgt fritt, i “sorte” apoteker, uten resept. Fentanyl i Ukraina koster 5 euro per pille. Det er ikke like mye brukt som i Praha. I Ukraina er det dødeligste gatestoffet Alpha-PvP.
Victoria
Jeg er Victoria. Jeg er 20 år gammel. Jeg har vært en bruker av flere forskjellige psykoaktive stoffer. Amfetamin, marijuhana, alkohol, perventine.
Jeg vokste opp i en liten by der det var vanlig for tenåringer å drikke alkohol. Allerede på barneskolen ble jeg oppmerksom på elevene på videregående feste med lavalkohol drikker. Og allerede da opplevde jeg en alkoholikers tanker rundt alkohol og en alkoholikers mentale behov.
Jeg bodde sammen med besteforeldrene mine og faren min. For dem var det vanlig å drikke alkohol. Faren min misbrukte ofte alkohol. Jeg opplevde dette derfor som normalt. Min vei mot sterkere stoffer begynte med alkohol. Da jeg og vennene mine var 12 og 13 år begynte vi å drikke øl og andre lavalkohol drikker. Toleransen min økte og min mentale disposisjon for avhengighet økte. På denne tiden startet en fullskala krig i Ukraina [red: Donbas] og i likhet med alle ukrainere hadde dette en sterk mental og følelsesmessig virkning på meg, jeg opplevde sterk redsel, og på grunn av slike følelser begynte jeg å drikke mer, for å slippe å føle. Det ble vanlig for meg å lyve for og manipulere mine foreldre og nærmeste. Alkoholen gjorde at jeg følte meg bedre. Snart drakk jeg nesten hver dag og dette fortsatte til 11te klasse da jeg var 16. Da møtte jeg en gutt som ikke drakk alkohol i det hele tatt og jeg tenkte at dette var en fin anledning for meg til å slutte. Jeg brukte tid på å overtale familien min til å få lov til å flytte sammen med han og til en større by, og lovet at jeg skulle ta utdannelse i manikyr og få meg en jobb.
I starten gikk dette etter planen og jeg glemte alkoholen. Kjæresten min introduserte meg for sin søster. Hun var yngre enn meg men hadde en ganske destruktiv livsstil og skjulte det ikke. Jeg observerte at dette forhindret henne ikke i å være både lykkelig og sikker på seg selv. Vi ble bedre kjent og etterhvert bestevenninner. Hun inviterte meg til fester men jeg takket nei da jeg ikke ønsket en konflikt med kjæresten min.
En krangel med kjæresten min ga meg et påskudd til å begynne å drikke igjen. Jeg begynte igjen med alkohol. Da jeg var 17 drakk jeg som mest. Jeg eskalerte til narkotika, nærmere bestemt amfetamin. Stoffet gjorde at jeg følte meg selvsikker, munter, sosialt fungerende, egenskaper jeg så sårt hadde savnet. Dagen etter en dose, og virkningen ikke lengre var der, følte jeg redsel fordi følelsene av eufori og lykke ikke lengre var der. Dette førte til at jeg misbrukte mer, igjen og igjen, dag etter dag. Narkotika var relativt enkelt å få tak i. De selges på Telegram grupper. Det er personer som kjøper i store kvanta og selger videre med fortjeneste. Nå for tiden i Ukraina er “bokmerke” metoden utbredt. De oppgir koordinater der stoffet befinner seg. Prisen for amfetamin var 15 US dollar for 1 gram.
Kjæresten min fant ut at jeg misbrukte narkotika samme med hans søster. Han kunne ikke tilgi meg. Dette kunne jeg ikke akseptere og begynte å bruke enda mer. Jeg kunne ikke gå en enste dag uten å bruke. Folk begynte å unngå meg. Jeg behøvde konstant penger til stoff. Jeg løy til moren min og fant på forskjellige historier for å få penger fra henne.
Jeg flyttet inn med en venn som ikke brukte hverken alkohol eller narkotika. Han visste ikke at jeg brukte narkotika. Jeg forsto fort at jeg var ikke istand til å gå uten narkotika selv i noen få dager. Så jeg tok amfetamin i en uke, men som en narkoman, var alle pengene brukt på stoff iløpet av de neste to dagene. Jeg klarte ikke å sitte hjemme uten stoff. Jeg følte meg nedfor og håpet at verden ville endre seg. Men verden endret seg ikke og iløpet av få dager oppsøkte jeg de jeg før ruset meg med og var igjen på kjøret. Jeg forsto ikke hvordan det var mulig å avslå når de tilbød deg dop. Jeg brukte til alle døgnets tider. Når jeg fikk penger kjøpte og brukte jeg narkotika med en gang. Før brukte jeg 0.2 gram, men toleransen min steg og jeg økte raskt til 0.5 gram.
Og så prøvde jeg perventine. Jeg fikk tak i det på samme måte som med amfetamin. Prisen var 40 US dollar per gram. Perventine ga meg en såkalt trip. Jeg sniffet det og etter 5 minutter forsvant realitetssansen. Jeg fikk sterke halusinasjoner og ekstrem paranoia, og kunne ikke kontrollere min egen kropp. En trip varte 3-4 timer. Da kom realitetssansen tilbake. Jeg begynte å bruke dette dopet i perioder. Først idag [red: når jeg skriver dette] forstår jeg hvor langt jeg har kommet på veien mot rehabilitering og hvorfor jeg ikke klarte å si “nei” dengang. Jeg stoppet å ta var på meg selv. Jeg brydde meg ikke om hvordan jeg så ut. Verden rundt meg ble mye verre. De jeg omga meg med ga meg en følelse av avsky men jeg brydde meg ikke om det fordi de hadde det jeg trengte så sterkt.
Det ble umulig å skjule misbruket. Kameraten min som jeg bodde sammen med så at jeg ikke sov om nettene. Kroppen min ble ukontrollerbar. Den spasmet og jeg følte meg idiotisk. Oppførselen min ble påtakelig og han forsto at jeg misbrukte narkotika. På samme tid døde morfaren min og moren min ble nødt til å reise til Ukraina. Hun spurte om jeg ville bo hos henne mens hun var hjemme. Jeg fortsatte å bruke narkotika også når jeg bodde hos henne. Det gikk ikke lang tid før hun også forsto at jeg brukte narkotika. Min kamerat syntes synd på meg og fortalte moren min alt han visste. Moren min ble mer oppmerksom på meg og så at jeg ikke sov om nettene og at jeg ofte forsvant hjemmefra. Hun ringte rehab senteret og avtalte med dem at jeg skulle være der. Men hun fortalte ikke meg om det og måtte narre meg for å få meg dit. Jeg trodde at jeg skulle til en psykolog men forsto først da jeg var der at det var et rehab senter. Jeg hatet kameraten min og moren min. Jeg begynte å synes synd på meg selv og skyldte på alle unntatt meg selv. Veien mot rusfrihet var veldig vanskelig for meg. Først etter 3 måneder uten narkotika begynte jeg å forstå situasjonen og det større bildet. Sinnet mot moren min forsvant. Og jeg forsto at hun hadde reddet livet mitt. Livet på rehab senteret ble som en sommerleir, gøy, nye bekjentskaper, filmer, kurs, camping.
NA fellesskapet [red: Narcotics Anonymous] hjalp meg finne meg selv. Jeg følte meg endelig lykkelig uten narkotika. Jeg forsto at narkotikarus var en illusjon. Det ga meg ikke selvsikkerhet. Det ga meg ikke muligheten til et vanlig følelsesliv med normale svingninger. Det ødela livet mitt men jeg ville ikke innse det. Nå er jeg 20. Jeg har en kjæreste som jeg møtte på senteret. Han brukte også narkotika og vi fortsetter veien mot rehabilitering sammen.
Kommentar
Denne bloggposten handler om avhengighet. Avhengighet eksisterer i mange former. I denne posten konsentrerer vi oss om alkohol og narkotika.
Vi som står på utsiden tenker ofte at avhengighet er et helvete og vi forstår ikke helt hvorfor noen ender der. Så hvorfor gjør noen det?
Det er kjent at det er en genetisk disposisjon. Noen er fra naturens side mye mer utsatt for å utvikle avhengighet for narkotika. En person kan teste et stoff, ha en opplevelse, og deretter ikke gjør det mer. Men for en annen person, med en genetisk disposisjon, arter det seg helt annerledes. Den fysiske kroppen og hjernen, og kanskje også mentale faktorer, gjør at vedkommende får et sug og ender i avhengighet etter bare en eneste opplevelse.
Det er et ordtak innen medisin som sier at “genetics loads the gun, and environment pulls the trigger”. En person med genetikken, men et liv der narkotika ikke var tilgjengelig eller av andre årsaker aldri var en faktor, kan muligens styre klar av den genetiske disposisjonen.
Genetikken til Victoria og Alexander er ikke kjent. Sannsynligvis har de begge en disposisjon. Victoria forteller om en barndom der hun observerte at andre brukte alkohol. Og hun visste allerede da at hun hadde en disposisjon for misbruk og avhengighet. Allerede før hun hadde forsøkt noe som helst selv. Genetikken var der og omgivelsene gjorde at den ble aktivert.
Min barndom var annerledes. Det var ikke daglig alkohol konsum hos mine foresatte. Kun i festlig lag ble det drukket alkohol, og da i moderate mengder. Jeg hadde aldri noen dragning mot det. Tvert imot. Jeg drakk alkohol for første gang da jeg var 18 år. Senere enn de fleste andre. Det var på en klassetur til en klassevennindes hytte. Jeg endte opp med å gjøre et par dumme ting på den turen, blant annet knuste et vindu, i min første opplevelse som ganske full. Noe som fortsatt sitter i meg. Uansett hendelsene på denne turen var noen form for alkohol avhengighet aldri et tema for min del og ikke noe jeg engang kjente til. I tyveårene drakk jeg alkohol i festlige sammenhenger med venner og bekjente, og på byen. Avhengighet var aldri noe tema. Jeg har røyket hasj 3 ganger. Sist gang da jeg var rundt 30 år. Det var en interessant og positiv opplevelse. Jeg hadde aldri noe sug mot å gjøre det igjen. I dag, 53 år gammel, er det over 15 år siden sist jeg drakk alkohol. Jeg opplever det ikke som sunt. Det fremmer ikke kreativitet eller andre positive egenskaper. Jeg kommer i godt humør dersom jeg drikker i festlig lag. Og det er en flukt der tankemønstre bedøves og endres, uten at dette har vært en motivasjon for meg. De negative sidene overskygges av noen mulige positive effekter. Så alkohol er ikke noe for meg. Og jeg har ikke noe sug mot det. Jeg har heller ikke tid til å være fyllesyk og uproduktiv neste dag. Jeg synes heller ikke at det smaker spesielt godt, hverken øl eller vin. Sterk alkohol, for eksempel konjakk, har en forferdelig smak slik jeg opplever det.
I og med at endel av genetikken rundt avhengighet er kjent burde man i større grad teste for dette. Slik at utsatte personer ikke utsettes for fristelsen og er kjent med faren genetikken deres representerer. Dessverre er det neppe noen vilje for dette i det offentlige helsevesenet. Fordi de vil behandle og ikke forebygge. Til syvende og sist av økonomiske årsaker. Vi så dette så tydelig under corona. På kjøpesentrene måtte alle butikkene stenge, utenom matbutikker. Og Vinmonopolet. Statens egen pengemaskin. Da fikk det heller være med immunsystemet under epidemien. Jeg så dette selv da jeg besøkte Ski Storsenter og et kjøpesenter på Ryen. Det var en ganske spesiell opplevelse. På Ryen skulle jeg hente en bok jeg hadde bestilt på internett. Bokhandelen var stengt og man fikk kun utlevert bestilte bøker ved inngangen. Men Vinmonopolet var åpent.
Anta en person har genetikken og havnet i et uføre. Slik Victoria og Alexander har opplevd. Hva skal til for å slutte, komme seg på beina, etablere produktive liv? Jeg tror for det første man må være motivert. Uten en ektefølt motivasjon tror jeg det er vanskelig.
For et par år siden hadde jeg en interessant opplevelse i dette landskapet. Kort bakgrunn. I Norge har vi magasinet Erlik Oslo (ofte skrevet =Oslo). Dette er et magasin på rundt 100 sider som kommer ut anslagsvis hver måned, både i Oslo og andre norske byer. Selgerne av magasinet er narkomane. De kan kjøpe en bunke magasiner på Erlik sitt kontor for 50 kroner per magasin. Og så gå ut på gaten og selge det videre til 100 kroner. Selgeren beholder differansen. Så det er en fin mulighet for en narkoman å ha en jobb og tjene penger. Dersom jeg ferdes i byen skjer det ofte at jeg kontaktes av en selger. Og noen ganger kjøper jeg.
For et par år siden ble jeg kontaktet av en selger. Han spurte om jeg ville kjøpe Erlik Oslo av han. Noe jeg ønsket. Jeg hadde bare en 500 lapp. Selgeren sa da at kanskje kunne jeg gi han 500 kroner for magasinet? Jeg sa ok, men da ville jeg også ha en samtale med han i noen minutter og høre litt om hvorfor han brukte narkotika og relaterte tema. Noe han gikk med på. Han hadde noen bekjente som brukte narkotika. Den utløsende faktoren for han var at det ble slutt med kjæresten hans. Så en form for flukt fra lei situasjon. Men hvorfor fortsatte han? Og ønsket han å slutte idag? Han ønsket egentlig ikke å slutte. Han hadde fine dager der han gikk i parken, ruset seg, og følte seg bra. Så han hadde ikke noe ønske om å slutte. Og ingen motivasjon.
Denne samtalen var opplysende for meg. Jeg var ikke så godt klar over at noen narkomane så det på denne måten.
Avhengighet er komplisert med flere forskjellige rotårsaker. For å komme ut av det må man som alltid se på rotårsakene. På en intelligent måte. Et statlig system alene kan ikke løse dette. Til syvende og sist er det brukeren selv som må ønske en endring, og selv gjøre den vanskelige jobben.
Skulle jeg gi et tips ville jeg forsøkt å finne en aktivitet, helst betalt men behøver ikke være det, som oppleves som kreativ og stimulerende. Det kan være, som i mitt tilfelle, å skrive en blogg. Poenget er å finne noe man selv stimuleres av. Noe man kan sitte med i timesvis og fordype seg i og glemme tiden. Dop er stimuli. Det er også kreativt virke.
Det er mange eksempler på de som har kommet seg ut av et avhengighets uføre. Ofte lykkes de ved å finne et nytt virke de kan fordype seg i.
I Norge er kanskje det mest publiserte eksempelet Helge Roll Lund. NRK 30. aug. 2014. Helge Roll-Lund har en fortid som sprøytenarkoman, og har gått mange år på metadon. Da han begynte med yoga for noen år siden, tok livet hans en ny vending. Jeg traff Alexander Medin helt tilfeldig i Oslo, og han inviterte meg til sitt yogastudio. Det har forandret livet mitt totalt. Det har snudd hverdagen på hodet, for å være helt ærlig, sier Lund.
NRK 13. september-2019. Norges villmarks farer og kjendis Lars Monsen opplevde selv avhengighet. Og han opplevde en storebror som døde av overdose. Monsen åpner opp om alkoholbruk i ungdommen: Drakk mye og alene.
Dagbladet, 23. august-2021. Stian (43): Fra narkoman til sjef. Tvillingbroren hans sniffet lightergass og døde 15 år gammel. Stian Rysjedal fortsatte med rus og kriminalitet. Vendepunktet kom fra uventet hold.
Et tips til. Det er etterhvert godt kjent at det psykedeliske plantemiddelet iboga kan kurere avhengighet. Det er en post om psykedelika, blant annet iboga. Her ser vi ikke så mye på iboga og avhengighet men andre virkninger denne planten også har. Iboga er imidlertid best kjent for å kunne kurere avhengighet, typisk fra alkohol og narkotika. Det er mye informasjon på nettet og i bøker om dette.
Alexander (original)
My name is Alexander, I am 25 years old. I have been addicted for about 9 years. At the age of 22 I lived in the city of Prague. Then I was in the active phase of use. I got acquainted with such drugs as “XTC”, “MDMA”, “Cocaine”, “Heroine”. I started smoking heroin. After 2 months of use I had a high tolerance to heroin. I used 0.5 grams a day. There was not enough money for this and my dealer offered me a “product” that flooded the streets of Prague. The name was interesting to me (TNT). But the price was pleasant. 10 € for two pills, the dealer promised that half a pill would be enough. I came home, smoked weed and decided to drink half a pill. The dealer said that in 20 minutes the effect would be better than from heroin. Namely an incredible feeling of euphoria, the pain in the body would disappear, there would be a feeling of lightness. But I did not feel anything for 30 minutes and decided to take another half a pill. I lay on the bed and watched a movie. And 15 minutes after the second use, I slowly stopped feeling my body. I felt that I stopped feeling everything. My body seemed to be paralyzed, I could only control my eyes, and at that moment I was seized by fear. I wanted to scream, but I couldn’t. My neighbor in the room saw that my eyes were scared. I couldn’t move. I forgot how to breathe and started to suffocate. It lasted 20-30 seconds. Somehow I was able to say a few words to him that saved my life. I barely said those two words: “Inject Naloxone.” And “Naloxone” saved my life. I was already at the gates of hell and it was good that my friend was there at that time. After that, I was afraid to use fentanyl. A year later I came to Ukraine and here I saw that Fentanyl was sold in “black” pharmacies in free access. Fentanyl in Ukraine cost $ 5 per pill. It is not like that Common in Prague, in Ukraine the deadly drug is called “Alpha-PvP”.
Victoria (original)
I am Victoria, I am 20 years old, in my life I have tried various psychoactive substances, namely amphetamine, grass, alcohol, perventine.
I grew up in a small town where drinking alcohol as a teenager was something common and even normal. Even in elementary school, I watched high school students drinking low-alcohol drinks and having fun, and then my addictive thinking and craving for drinking had already formed. I lived with my grandparents and father, for whom drinking alcohol was the norm. And my father often abused alcohol, so I didn’t see anything strange in it. My path began with alcohol. At the age of 12-13, my friends and I started drinking beer and other low-alcohol drinks, but my tolerance grew, and my addictive thinking began to gain momentum. At that time, a full-scale war began in Ukraine, and like all Ukrainians, it had an extremely strong impact on my psycho-emotional state, I was extremely scared, and because of my feelings, I started drinking even more so as not to feel it. It became the norm for me to deceive my relatives and manipulate them. It seemed that after that I started to feel much better, I felt more comfortable. Soon I was using it almost every day, and this continued until the 11th grade. And then I met a guy who didn’t use anything at all, and I thought that this was a great opportunity to start doing it too. I spent a long time persuading my family to move to the guy in a big city, and in turn I promised that I would take manicure courses and go to work. At first everything went according to plan and for a while I forgot about alcohol. My boyfriend introduced me to his sister. She was younger than me, but she led a rather destructive lifestyle and didn’t hide it. And looking at her, I saw that this didn’t prevent her from being happy and confident that it wasn’t so bad. Over time, I got closer to her, we became best friends. She often invited me to various parties, but I refused for a long time because I didn’t want to appear wrong in the eyes of my boyfriend. But a fight with my boyfriend pushed me, gave me a “reason” and a fix to return to using. I started drinking alcohol again. And lying to my family and boyfriend. The peak of my use fell on the age of 17. I switched to drugs, namely amphetamine, I finally felt confident in myself, cheerful, sociable, which I had lacked so much before. The next day after using, I became scared without that feeling of euphoria and happiness, which pushed me to use further, again and again, day after day. Drugs were quite easy to get, they are sold in the Telegram messenger, there are people who buy drugs in large quantities and resell them for a higher price, in our time in Ukraine the so-called “bookmarks” method of sale is widespread, they leave coordinates by which you can find the drug, the price of this drug was $ 15 for 1 gram. The guy found out that I was using drugs with his sister, and he couldn’t forgive me, I couldn’t accept it and started using even more. It was hard to imagine even a day without drugs, the people I talked to started turning away from me, I constantly needed money to use drugs, I lied to my mother and made up different stories to get money from her.
I moved in with my friend who didn’t use alcohol or drugs. He didn’t know I was using. I understood that I wouldn’t be able to go without drugs even for a few days. So I took amphetamine for a week, but as an addict, I used everything I had in two more days. I couldn’t stand to sit in the house without substances. I was feeling sad, I hoped that the world would change in those few days. But the world didn’t change and I saw the people I used with before and went to use again. I didn’t understand how you could refuse when they offered you drugs. I didn’t care when to use, whether it was morning, noon or evening, it didn’t matter to me, money would appear and I would immediately go get drugs and use again. And if before I used 0.2 grams, then my tolerance increased every couple of days, and I quickly went from 0.2 to 0.5. And then I tried perventine, I got it according to the same scheme as amphetamine, the price was $ 40 per gram. Perventine gave me a so-called “trip”, I sniffed it and after 5 minutes I fell out of reality, there were very strong hallucinations and extreme paranoia, I did not control my body and the thing, it lasted 3-4 hours, after which I came to my senses and instead of giving up this drug I started using it periodically. Only today I realized what a huge path I had overcome and why I could not say “No” then. I stopped looking after myself. I became indifferent to how I looked. The world around me became much worse. The people who surrounded me caused me a feeling of disgust, but I did not want to pay attention to it because they had what I needed so much. It became impossible to hide my use. My friend, with whom I lived, noticed that I was not sleeping at night, my body became uncontrollable. My body was twisting in different directions, I started to feel stupid. My behavior became incomprehensible, and he found out that I was using drugs. At that moment, my grandfather died and my mother was forced to come to Ukraine. My mother asked me to live with her while she was here. I continued to use despite the fact that I was living with her. I could not hide it for a long time. My friend began to worry about me and told my mother everything he knew. My mother began to follow me and noticed that I was not sleeping at night, I often disappeared from home. My mother called the rehabilitation center and agreed to take me there. But she did not tell me about it and took me there by deception. I thought that I was going to a psychologist, but when I went there I I realized that this was a rehabilitation center. I hated my friend and my mother. I began to feel sorry for myself, to blame everyone, but not myself. This path was very difficult for me. Only in the third month of sobriety did I begin to understand everything. My resentment towards my mother passed. And over time, I began to thank my mother for saving my life. Life in the rehabilitation center became similar to a summer camp, fun, new acquaintances, going to the movies, various classes, camps.
The NA community helped me find myself. I finally felt happy without using substances. I realized that it was an illusion, using did not give me confidence, it did not allow me to feel negative feelings. It was destroying my life and I did not want to realize it. Now I am 20. I have a boyfriend who I met at the center. He also used drugs and we continue the path of recovery together.
Ett år etter et veiledningsmøte endret OsloMet møtereferatet. For å utestenge meg fra studier.
I føljetongen om ukulturen på OsloMet skal vi i dette innlegget se på et tilfelle der de endret et møtereferat i forkant av behandling av min sak i Skikkethetsnemda.
I de foregående innleggene om ukulturen på OsloMet er det dokumentert falske varsler, også laget i andres navn uten at de var klar over det. Ufunderte beskyldninger om rasisme. Og endel andre ting.
Høsten 2022, et par måneder etter at jeg hadde begynt på Bioingeniør studiet på OsloMet, var jeg på to dagers praksis på Rikshospitalet. En del av faget Fysiologi-Anatomi. På dag 2 ble jeg sendt hjem. Årsaken var kroppslukt. Denne saken er ikke nødvendigvis så enkel som den høres ut som og vi vil muligens se nærmere på den i et fremtidig blogginnlegg. Men situasjonen var uansett at jeg ikke fikk godkjent praksisen. Jeg fikk da ikke ta skriftlig eksamen i nevnte fag senere dette semesteret fordi praksisen må være bestått for å få gå opp til eksamen. Og fikk dermed ikke fortsette normal studieprogresjon da alle eksamener må bestås før man kan gå videre til studiets andre år.
Vanligvis vil man få tilbud samme semesteret om nytt forsøk på praksis slik at man kan ta nevnte eksamen og holde studieprogresjonen. Det fikk aldri jeg.
Det ble istedet avtalt et veiledningmøte med fakultetets studieleder i juni 2023.
Etter dette møtet laget studieleder et møtereferat. Jeg ble aldri opplyst om referatet eller fikk tilgang til det før rundt ett år senere. Innholdet er i nærheten av det jeg selv opplevde i møtet.
Nevnte veiledningsmøte kan neppe ha gått så galt. Fordi i august-september høsten 2023 fikk jeg tilbud om nytt forsøk på praksis. I oktober, dagen før jeg skulle møte på sykehuset for denne praksisen fikk jeg beskjed om å ikke møte allikevel. OsloMet hadde avlyst praksisen. Årsaken var at de nå påsto jeg var rasist på bakgrunn av to innlegg på denne bloggen. Dette er dokumentert og kommentert i Ukultur på OsloMet del3 om rasisme.
Saken min ble nå sendt videre til OsloMets Skikkethetsnemd. En intern gruppe på rundt 10 personer som fungerer som skikkethetsavdelingens overordnede. Det ble satt opp et møte med nemda, min advokat og meg, i august-2024.
Som del av saksdokumentene for dette møtet laget studieleder en ny versjon av møtereferatet fra juni-2023 møtet. Altså ett år etter at møtet fant sted. Med et helt nytt innhold. Som jeg ikke kjenner meg igjen i. Til bruk for å sverte meg for Skikkethetsnemda. Begge møtereferatene er gjengitt nedenfor. Døm selv.
Skikkethetsnemda besluttet i august-2024 møtet at jeg skulle ha ytterligere 10 timer veiledning før jeg kunne fortsette studiet.
Det hele endte med at jeg ikke møtte på veiledningene. Årsaken var erfaringen fra nevnte veiledningsmøte juni-2023 der OsloMet ett år senere altså produserte et falskt møtereferat. Samt mange andre tilsvarende opplevelser. Det er dessverre en ukultur på OsloMet der de bare finner på beskyldninger mot studenter de av en eller annen grunn ikke liker. Uansett om de har gjort noe galt eller ikke. Hadde jeg møtt på veiledningsmøtene ville de helt sikkert igjen kommet opp med nye beskyldninger og nye notater. Uansett om møtene hadde gått bra eller ikke. Jeg vil ikke sette meg selv i en situasjon der jeg ender med en saksmappe full av varsler og beskyldninger, uansett om de er sanne eller ikke.
OsloMet påstår jeg lukter vondt. Hadde de vært interessert i å løse et eventuelt luktproblem hadde de selvsagt sagt meg til der og da de gangene dette har forekommet. Men de sier selv at det vil de ikke gjøre. De vil heller dra igang et stort apparat med møter, advokater osv osv. En merkelig måte å møte en student på og en merkelig måte å drive et statlig universitet på.
Studieleder var i 2023 nyansatt. Og var i utgangspunktet vennlig innstilt overfor meg. Min hypotese er at hun havnet i en kultur på sin nye arbeidsplass der hun ble presset til å lage et nytt og svertende møtereferat. Eller oppleve represalier for eksempel i form av begrensede karrieremuligheter. Flere av de andre av sakene i bloggens føljetong om OsloMet bærer preg av slike forhold. Og hadde hun nektet hadde de muligens gjort slik de gjorde i saken om professorvarselet der de bare fant på et varsel, i hans navn, uten at han var klar over det.
Det opprinnelige møtereferatet
Opprinnelig møtereferat, veiledningsmøte juni-2023.Opprinnelig møtereferat, veiledningsmøte juni-2023.
Tilbud om ny praksis
Email korrespondanse med studieleder etter veiledningsmøte juni-2023.Email korrespondanse med studieleder etter veiledningsmøte juni-2023.Tilbud nytt forsøk på praksis høst 2023. Veiledningsmøtet juni-2023 kan neppe ha gått så galt.
Rasismekortet og kansellert praksis
En dag før jeg skulle ut i ny praksis tok de seg en runde på denne bloggen og kom med en rasismebeskyldning på bakgrunn av to blogginnlegg. Les innleggene og døm selv. Jeg fikk beskjed om at praksisen var kansellert.
Endret møtereferat
Sommer 2024 endret de møtereferatet fra veiledningsmøtet juni-2023. De valgte for anledningen å ikke datere det endrede møtereferatet. Jeg fikk bekreftet fra OsloMet selv at det ble laget sommeren 2024, i forkant av mitt møte for Skikkethetsnemda august-2024. Det endrete referatet var del av saksdokumentene.
Ett år senere endret de møtereferatet.Ett år senere endret de møtereferatet.
Noen avsluttende ord
Hvorfor gidder jeg bruke tid på disse innleggene om ukulturen på OsloMet?
For en ting er det interessant å få innblikk i og forstå hvordan forvaltningen i Norge 2025 fungerer og utøves.
Det er min borgerplikt å dokumentere det jeg her opplever. Ukultur og korrupsjon er ingen tjent med. Kanskje kan disse innleggene bidra til at rette politisk vedkommende ser nærmere på saken og kulturen endres. Jeg vet andre har opplevd tilsvarende. Men ikke alle har ressursene til å si ifra og skape forandringer. Jeg har i det minste denne bloggen. Og jeg er ikke 19 år.
Jeg ønsker faktisk å fullføre Bioingeniør studiet mitt. Det har vist seg umulig med gjeldende ukultur på OsloMet.
Statlige organers utilbørlige behandling av enkeltpersoner er desverre ikke ukjent i Norge de senere årene. NAV saken der de minst bemidlede av oss urettmessig ble kastet i fengsel kommer til minnet. Når jeg opplever denne type behandling har jeg behov for å forstå sakens kjerne samt dokumentere det på en oversiktlig og forståelig måte. Det er terapi. Og kanskje kan det også hjelpe andre i tilsvarende situasjon. Dette er forøvrig to av hovedgrunnene til at jeg begynte denne bloggen. Som beskrevet på bloggens forside og andre innledende sider.
OsloMet anklager meg for rasisme og ekskluderer meg fra videre studier. På bakgrunn av to innlegg på denne bloggen. Les innleggene og døm selv.
Som det fremgår av denne bloggen er jeg interessert i helse. Både for egen del og for andres. Jeg opplevde selv kronisk sykdom med mange symptomer. Det viktigste var utbrenthet der jeg ikke var istand til å fungere i jobb eller ellers. Symptomene var der i mange år og kuliminerte rundt 2010. Det var lite hjelp å få i vårt helsevesen og jeg måtte selv finne veien tilbake til helse. Jeg leste bøkene, kontaktet leger og alternativleger i land og utland, testet ut terapier, osv. Og fant etter to år min vei tilbake til helse og arbeidslivet. Jeg ønsket å lære mer og høsten 2022 begynte jeg på Bioingeniør studiet på OsloMet. Det tok ikke lang tid før det haglet inn med varsler og anklager om både det ene og det andre. Noe av dette er dokumentert i blogginnleggene Ukultur på OsloMet og Ukultur på OsloMet del2. Da de ikke ble kvitt meg trakk de tilslutt rasismekortet. Dette er dokumentert i Tvilsmelding2 fra Bioingeniør fakultetet, som kom 19. oktober 2023. Jeg beskyldes for rasisme på bakgrunn av to innlegg på denne bloggen. Begge innleggene ligger fortsatt på bloggen, og ingen endringer er gjort.
Vi skal i dette blogginnlegget se nærmere på tvilsmeldingen og rasismeanklagen. Til slutt også noen ord om mitt syn på rasisme, innvandring og beslektede tema.
Betydningen av ordet rasisme er relativt enkel å forstå for den som ønsker å ha en ærlig diskusjon. Ordet kommer av ordet “rase” eller med andre ord etnisk opphav. På engelsk “racism” fra ordet “race”. Rasisme er trakasserende nedvurdering av mennesker basert på etnisk opphav, ofte signalisert i form av hudfarge.
De siste la oss si 15 årene, i et stadig mer polarisert debattklima, blir begrepet ofte misbrukt i forsøk på å stemple og sverte meningsmotstandere. I diskusjoner rundt eksempelvis religion, ideologi, kultur, politikk. Som vi skal se nedenfor hopper OsloMet villig på denne trenden. Her i forbindelse med to blogginnlegg som omhandler hhv ytringsfrihet og kvinners muligheter for helsehjelp. I en islam kontekst. Islam er religion eller ideologi og ikke rase.
Blogginnlegget om ytringsfrihet
Det første blogginnlegget heter Ytringsfrihet og islam. I Tvilsmelding2 kommenteres innlegget på følgende måte.
Fra Tvilsmelding2. Om blogginnlegget Ytringsfrihet og islam.
Blogginnlegget er en diskusjon rundt ytringsfrihet. Den tar utgangspunkt i en facebook diskusjon jeg hadde med en muslimsk bekjent som endret oppførsel. La oss kalle det radikalisering i mangel av bedre ord samt min egen ufullstendige innsikt i vedkommendes anliggender. Han har btw nå inaktivert fb profilen sin så kanskje han forsto at det gikk litt over styr for han.
I innlegget sammenlikner jeg islam med nazisme og noterer noen åpenbare likhetstrekk: “begge vil ha verdensherredømme, begge vil drepe jødene og begge dreper de unfalne som melder seg ut. Når det gjelder kvinneundertrykking er islam i en klasse for seg, mye verre enn nazistene.”
Jeg er neppe alene om å se disse likhetene. Dette kan leses som kritikk av religionen islam. Eller eventuelt ideologien islam. Om islam er religion eller ideologi kan diskuteres da mange land idag styres etter islams sharia regler, eksempelvis Saudi Arabia og Iran. Det må nesten være mulig å peke på disse åpenbare likhetene mellom islam og nazisme uten å bli ekskludert fra å studere på et statlig universitet.
Men de vil jo ikke drepe jødene?? Neivel, hva med 7. okt-2023.
Jeg er neppe alene om å kjenne til islams egne regler for kvinner. Når det gjelder klesdrakt, og mange andre ting. Og observere praktiseringen av disse også her til lands. I bybildet, hver eneste dag. Det må nesten være mulig å peke på disse skjevhetene uten å bli ekskludert fra studier ved et universitet.
Blogginnlegget om ansiktsmaske
Det andre blogginnlegget heter Ansiktsmaske på laboratoriet. I Tvilsmelding2 er det kommentert på følgende måte.
Fra Tvilsmelding2. Om blogginnlegget Ansiktsmaske på laboratoriet.
Jeg var på Fürst for å ta blodprøve. På venteværelset var det en kvinne, kledd i heldekkende muslimsk klesdrakt inkludert full ansiktsmaske, ledsaget av sin mann, for å ta blodprøve. Blogginnlegget er en diskusjon rundt muslimske kvinners mulighet til helsehjelp når de må kle seg på denne måten samt ledsages av en mann for å ta blodprøve.
Sentralt i en slik diskusjon er om klesdrakten er frivillig eller ikke. Vi vet alle at kvinner i islam ofte pålegges et utall regler og forventninger, begrunnet i at dette har å gjøre med familiens ære. Mens mennene går fri. Brudd på reglene kan få konsekvenser av alvorlig art. Eksemplene er mange, blant annet i dommer fra norsk rett, og jeg vil ikke gå nærmere inn på dette her. Men å påstå at andre frivillig lar seg begrense av rigide regler mens man selv forventer frihet og rettigheter blir i det minste dobbeltmoralsk.
Et par punkter i dette blogginnlegget kunne vært formulert annerledes. Jeg ville droppet formuleringen “fugleskremsel på steroider” og også det med “terrorister og andre kriminelle”. Når det er sagt må det legges til at dette har ingenting med rasisme å gjøre. Det er dårlig formulerte beskrivelser av det jeg så på venteværelset. Et utslag av at jeg skriver denne bloggen på fritiden med alltid dårlig tid og noen ganger overser dårlige formuleringer.
Om noe må blogginnlegget leses som antirasistisk da temaet er begrensninger muslimske kvinner i Norge opplever for å få helsehjelp. Mange må kle seg på ekstreme måter samt også ledsages av en mann. På Bioingeniør studiet lærer vi at dersom vi ser blåmerker hos et barn skal man vurdere å melde fra om mulig barnemishandling. Men skriver man noen kritiske ord om hvordan kvinner behandles i islam blir man ekskludert fra et statlig universitet. Ikke konsistent.
I tvilsmeldingen referert ovenfor stilles det spørsmål ved hvordan jeg som bioingeniør ville reagert dersom jeg skulle ta blodprøve av denne kvinnen. Leser man bloggen og blogginnlegget uten å ha som formål å ekskludere meg fra et studie vil man forstå at jeg er genuint opptatt av helse og kanskje spesielt for de som ikke har mange ressurser. Og selvsagt ikke har noe imot å ta blodprøve av noen, uansett klær, religion eller etnisitet.
Interessant nok dukket denne problemstillingen opp allerede på min andre praksisdag. På Rikshospitalet. Men med motsatt fortegn. Denne dagen ble jeg veiledet av en ung muslimsk bioingeniør kvinne av somalisk etnisitet. Et eldre muslimsk ektepar dukket opp på blodprøve stasjonen. Muligens fra Pakistan eller Afghanistan. Begge kledd i sort, hun i hijab. Hun som pasient, han som ledsager. Det var meningen at jeg skulle ta denne blodprøven. Imidlertid ga ekteparet klar beskjed om det var ikke aktuelt, det var min somaliske venninne som skulle ta denne blodprøven. Årsaken var muligens at jeg var mann, muligens norsk, jeg vet ikke. Dette var aldri noe problem for min del. Men det er litt interessant å se hvordan problemstillinger rundt rasisme praktiseres i det norske helsevesenet. Hadde en norsk pasient nektet en muslimsk bioingeniør å ta blodprøve hadde det blitt bråk. Men ikke den andre veien.
På OsloMet har man åpenbart stor sympati med de homofile. Dette fremkommer tydligst i veggbilder samt at campusen er malt i regnbuefargene. Men peker man på en annen mye større gruppe som åpenbart undertrykkes svarer de med å kalle deg rasist samt ekskludere deg fra universitetet. OsloMet vil fremstå som den gode beskytter av minoriteter. Men bare når det ikke koster dem noe. Andelen muslimer på skolen er anslagsvis over 50%. Over halvparten er kvinner. En god anledning til å snakke deres sak. Men som vi alle vet ville de da møtt motbør fra islams ytterligående menn samt muligens noen på norsk politisk venstreside. Så da lar de det være. Ikke veldig modig. De velger heller å gå til den motsatte ytterlighet. Ved å ekskludere sånne som meg som er så frekk å peke på det åpenbare, som vi alle innerst inne vet så godt.
På OsloMet er man også opptatt av kvinnesak. Dette fremkommer tydeligst ved at alle bygningene har navn etter foregangskvinner i norsk historie, samt at campusen er utsmykket med skulpturer, plaketter etc av de samme kvinnene. Men når det gjelder de kvinnene som åpenbart undertrykkes var det visst ikke så farlig med kvinnesak allikevel. Heller ekskludere de som snakker deres sak!
At kvinner innen islam er undertrykt er ikke tvilsomt. Jeg har snakket med mannlige muslimer i Norge og spurt dem om akkurat dette. De bekrefter akkurat det jeg sier. De sier mange muslimske kvinner kommer til Norge med håp om et lettere liv. At kvinners liv i islamske land ikke er enkelt. Og så kommer de hit og ender de opp med akkurat det samme som de reiste fra. Det er et svik vi i Norge muliggjør og tillater. Fordi det er bekvemmelig for oss.
Mitt syn på innvandring
Som kort nevnt i blogginnlegget om ytringsfrihet var det 2 innvandrere på mitt trinn da jeg gikk på videregående i 1991 i Bærum. Idag, 35 år senere, er dette forandret og tilsvarende skoler har idag ofte større andel elever med ikkeeuropeisk etnisk opphav enn etnisk norske. Også på OsloMet. Så det har vært en stor innvandring over kort tid.
I korthet er jeg for en liten innvandring, men mot en masseinnvandring. Primært fordi jeg er generelt imot store, irreversible samfunnsforandringer som skjer over kort tid. Fordi konsekvensene er vanskelige å forutsi og potensielt store. Eksempelvis er jeg også mot norsk olje og gass politikk der alt skal pumpes opp så fort som mulig.
En annen årsak til at jeg er mot masseinnvandring er fordi resultatet blir slik som diskutert i dette innlegget der de som faktisk behøver hjelpen, eksempelvis kvinnene, ender med å havne i det samme rigide systemet av ufrihet de håpet å komme bort fra. Det ville vært bedre med en mindre innvandring og så passe på at de som kommer får oppleve den friheten vi selv har.
Mitt syn på rasisme
Jeg dømmer generelt folk på bakgrunn av hvordan de handler og ikke så mye på bakgrunn av hva de sier. Å nedvurdere folk på bakgrunn av rase eller hudfarge har aldri vært del av min måte å se verden.
Jeg tror forskjeller i etnisitet gir variasjoner i styrker og svakheter. Det er ikke tilfeldig at stort sett alle sprinterne i 100m finalen i OL har etnisitet fra land rundt ekvator. Det er også kjent at forskjeller i etnisitet kan spille inn på hvilke anlegg man har for å pådra seg endel medisinske lidelser. Det mest åpenbare eksempelet er hudfargens betydning for D vitaminer fra solen. Jeg tror også hva som er optimalt sunt kosthold for en person delvis avhenger av genetisk bakgrunn.
Men rasisme i ordets rette betydning er aldri noe jeg har drevet med.
I klassen på OsloMet var det en stor andel ikkeetnisk norske. De fleste jenter og kvinner, og noen gutter. Disse var alltid super hyggelige mot meg. Og jeg håper jeg var det samme tilbake. Fordi jeg genuint likte dem. Noen kunne ikke engelsk og hadde ikke norsk som morsmål. Det står respekt av de som gjennomfører tross slike hindringer.
En annen ting å merke seg er at de falske klagene som har kommet mot meg fra medstudenter og lærere, om lukt og annet, har kommet fra etnisk norske. Hva er årsaken til dette? Sannsynligvis lovgivning og media der vi nå læres opp til at den minste lille ubehagelighet, eventuelt ingen ubehagelighet i det hele tatt, er å anse som en krenkelse. Bortskjemte gjerne statlig ansatte nordmenn hopper på dette fordi ingenting har noen konsekvens. Mens de som ikke har det så enkelt vet at det ikke er helt slik den virkelige verden fungerer.
Om islam
Det er ovenfor nevnt noen negative sider ved islam. Men islam har også positive sider. Mer om dette en annen gang.
Våren2024, under en lang vannfaste, leste jeg 200 sider, først i Koranen, deretter i Gamle Testamentet. Det var en interessant erfaring. Med mange kryssreferanser. Koranen fikk jeg gratis i en moske. Samt en omvisning.
La meg til slutt kaste ut en tanke jeg selv finner interessant. I Norge 2025 maler vi universitetscampus og gateasfalt i Pride farger, arrangerer månedlang Pride festival, og på andre måter idealiserer homofil livsstil. Ikke minst på medienes forsider. Samtidig har vi en økende muslimsk befolkning. De fleste er klar over at dette er ikke er kompatibelt. Men vi velger å narre oss selv og gjør det allikevel. Tenk 20, 50, eller 100 år frem i tid. Kort i historisk sammenheng. Anta vi har kommet til et punkt der vi ikke kan ha både-og men må velge mellom “regnbue Norge” eller Islam. Kanskje fordi oljepengene gikk mot slutten og vi ikke lengre kan løse alt ved å kaste penger etter noe. Hva velger du? Eller, hva velger jeg, en 52 år gammel norsk hvit relativt moderat mann? Jeg velger Islam.
Rød fluesopp, også kalt Amanita Muscaria, tørket på rist i ovn ved rundt 80 grader har lav giftighet og medisinske egenskaper.
Vi er oppvokst med at rød fluesopp er giftig og at man muligens kan dø av det. Samt at vikingene spiste rød fluesopp og gikk berserk. Ved nærmere undersøkelse viser det seg at rød fluesopp har lav giftighet. Dens slektninger hvit fluesopp og grønn fluesopp er meget giftige og ikke lurt å få i seg. Kanskje er rød fluesopp heller et interessant psykedelia og muligens tilogmed sunt. Idag søndag morgen 1. september 2024 gjorde jeg et lite stunt på egen kropp for å avklare dette.
Soppens vitenskapelige navn er Amanita Muscaria. Den inneholder mange forskjellige stoffer, blant annet det psykoaktive muscimol og den giftige prekursoren til muscimol, ibotensyre.
Abstract
Neste gang jeg tørker amanita vil jeg sannsynligvis bruke 70 grader i rist på oven i mellom 3 og 6 timer. Da vil ibotensyre sannsynligvis i stor grad konverteres til muscimol. Samtidig som ikke for mye virkestoffer vil fordampe. Det vil være igjen endel ibotensyre. Men giftigheten til ibotensyre er lav så dette er ikke et stort problem. Jeg vil spise en bit på størrelse med biten man tar av en kjeks.
Soppgift
For to år siden gikk jeg ut i skogen og plukket noen ganske tilfeldige sopper, rundt 5 stykker, som jeg bare spiste rå da jeg kom hjem. Ikke spesielt lurt. Jeg endte med å både drite og spy som bare det hele den kvelden. Samt fikk kraftige kramper i hele kroppen, spesielt i beina, så jeg hverken kunne sitte eller ligge eller stå. Jeg kom meg såvidt gjennom natten og det tok flere dager før jeg ble helt bra igjen. Iløpet av denne seansen hadde jeg milde psykedeliske hallisunasjoner der jeg så leende psykedeliske ansikter i sterke farger. Jeg vet fortsatt ikke akkurat hva slags sopp jeg fikk i meg.
Jeg tror det er stor forskjell på å spise rå og varmebehandlet sopp. God varmebehandling gjør at mange toksiner forsvinner eller blir mildere.
Sopp er ikke ufarlig og man må vite hva man driver med. Toksinene i sopp kan skade lever og nyrer. Spesielt nyrer er meget ømfintlige organer. Ødelagte nyrer får man gjerne ikke tilbake.
Motivasjon
Finne ut hva som skjer når man spiser rød fluesopp. Se om rød fluesopp er et psykedelia som kan gi positiv virkning på fysikk og humør. Og kanskje også kreativ inspirasjon.
Fremgangsmåte
Kort sopptur.
Rød fluesopp inneholder mange forskjellige stoffer. Blant annet det giftige ibotensyre og det psykedeliske muscimol. Man må tørke rød fluesopp før de kan spises. Under tørking omdannes ibotensyre til muscimol. Så tørking er vinn-vinn, det gir lavere giftighet og bedre psykedelisk virkning. Samtidig forsvinner også endel muscimol ved fordampning, mer om dette nedenfor.
Rød fluesopp til tørking på rist i ovn.
Denne uken har det regnet mye og på torsdag plukket jeg 4 røde fluesopper i skogen. Hjemme la jeg hattene og oppdelte stengler på en ovnsrist. Satte de i ovnen på 80 grader i 3 timer. Jeg slo av ovnen og de neste dagene lå soppene på risten og lufttørket. På søndag morgen var den store hatten ikke helt tørr men resten var egentlig tørt.
Amanita muscaria etter tørking i ovn i 3 timer ved 80 grader.
Jeg sto opp rundt klokken 6 denne søndag morgen. Drakk som alltid en kopp varmt vann med kosttilskudd i som det første jeg gjør etter å ha stått opp. Litt etter en kopp varmt vann til. Rundt klokken 7 var jeg klar for fluesopp og kaffe. Først en liten kaffe. Kaffe er et bitterstoff og stimulerer fordøyelsen. Så spiste jeg den store fluesopphatten. Jeg tygget den godt for å få så bra fordøyelse som mulig. Den smakte veldig godt. Det var nesten som kroppen trengte dette. Så drakk jeg sakte en liten kopp sterk kaffe med litt olivenolje oppi. Både kaffe og olivenolje får igang fordøyelsen. Jo bedre fordøyelse jo bedre effekt av fluesoppen. En halv time senere spiste jeg resten av fluesoppene og tok også en liten kaffe med olivenolje oppi. Etter dette igjen spiste jeg en lett frokost, dampet makrell med grønnsaker.
Amanita muscaria etter tørking i ovn i 3 timer ved 80 grader og deretter 3 dager tørking i romtemperatur. Alt var tørt utenom deler av den store hatten.
Virkningen
Ingenting skjedde før det var gått rundt 2 timer. Da merket jeg at noe var på gang. Jeg ble først noe kvalm. Jeg lurte på om det ville bli verre og om jeg kom til å spy. Men det ble ikke så ille. Det gikk over. Deretter kom det en rus som var veldig lik det man får fra alkohol.
Jeg sjanglet som om jeg hadde drukket meg ganske full på alkohol. Jeg var uklar i hodet. Klarte ikke å lese en bok. Ikke i nærheten av å jobbe på datamaskinen. Og ikke i nærheten av å jobbe fysisk utendørs. Klarte ikke jobbe eller konsentrere meg om noe. Hvis jeg forsøkte enkle oppgaver på kjøkkenet gjorde jeg ofte slurvefeil. Jeg var uoppmerksom. I flere timer denne morgenen og formiddagen satt jeg egentlig bare i en stol og halvsov eller gikk ut for å få litt sol. Hjernen var påvirket av ett eller annet og det var nesten identisk slik ihvertfall jeg føler meg etter å ha drukket alkohol.
Jeg hadde ikke vondt i hodet. Det var ikke som en bakrus. Det var ganske identisk slik man kjenner seg etter å ha drukket noen øl.
Jeg ble ganske trøtt. Jeg satt mye og halvsov i en stol. Vanligvis blir jeg ikke trøtt av å drikke alkohol. Så dette var en forskjell mellom alkohol og fluesopp.
Humørmessig var det ikke så stor forskjell. Jeg ble ikke oppstemt, optimistisk, lattermild eller i godt humør. Humøret var relativt stabilt. Om noe så ble jeg litt deppa, men ikke mye. Og det var kanskje mest fordi jeg var alene og full og uproduktiv, ikke noe jeg oppsøker. Et annet rusmiddel, kaffe, er som medisin for meg og gjør at humøret blir optimistisk og at jeg blir en bedre versjon av meg selv. Fluesoppen hadde ikke denne virkningen.
Når man drikker alkohol sammen med andre blir man ofte oppstemt. Jeg gjorde dette eksperimentet alene hjemme en søndag morgen og kanskje bidro dette til at humøret ikke ble oppstemt. Jeg har forøvrig aldri drukket mye alkohol og de siste 15 årene har jeg ikke drukket alkohol i det hele tatt.
En grunn til å gjøre dette stuntet var å oppleve hallisunasjoner og kanskje få kreativ inspirasjon. Hallisunasjoner er eksempelvis at man ser psykedeliske ansikter eller mønster i sterke farger. Jeg opplevde ingenting av dette, dessverre.
Fluesopp rusen varte til tidlig ettermiddag. Jeg spiste middag rundt klokken 15. Vegetargryte med bønner og havregryn og sitronskall. Virkningen begynte nå å avta og rundt klokken 18 var jeg istand til å jobbe. Eller egentlig, skrive dette blogginnlegget.
Det var det ingen bakrus, heller ikke neste dag, slik man får med alkohol. Jeg følte meg litt rar neste dag men usikker på om dette var på grunn av fluesoppen eller noe annet.
pH i urin
Jeg måler pH i min egen urin. Det gjorde jeg også denne søndagen. Vanligvis er pH i urin rundt 6. Viste seg at denne dagen, etter at jeg hadde spist fluesoppen, var den rundt 7. Den var tydelig høyere enn vanlig. Jeg tror årsaken var soppen jeg spiste. Den kjente legen og naturlegen Walter Crinnion (RIP) i hans foredragsserie CrinnionOpinion (dessverre ikke lengre tilgjengelig), mener at urin pH over 7 betyr at kroppen avgifter effektivt. Kanskje er rød fluesopp et middel som bedrer kroppen evne til avgiftning. Isåfall meget nyttig.
Konklusjon
Muligens burde jeg ha tørket soppen mer og ved høyere temperatur. For å få mindre ibotensyre og bedre konvertering til muscimol. Kanskje var manglende tørking grunnen til at jeg ble kvalm og også grunnen til at den psykoaktive virkningen ikke slo inn.
Kanskje vokste soppene jeg plukket på jordsmonn med lite næring og de derfor ikke innehold mye psykedelia. Jeg vet ikke. Kanskje var de for gamle, eller for unge. Soppen i sin beste alder, utvokst men ikke gammel, inneholder mest mucimol.
Virkningen av psykedelia og rusmidler varierer fra person til person, og ofte også fra gang til gang for samme person. Og kan variere med kvaliteten på rusmiddelet. Denne søndagen hadde fluesoppen en virkning på meg som var overraskende lik alkohol. Jeg ble også litt kvalm i en periode.
Jeg vil forsøke å tørke soppene enda mer ved neste forsøk. Så alt er knusktørt. Det vil sannsynligvis gjøre at all ibotensyre konverteres til blant annet muscimol. Da vil det bli mindre kvalme og bedre virkning.
Jeg tok sannsynligvis en for høy dose. Det blir sannsynligvis en bedre virkning uten alkohol liknende rus ved en mindre dose.
Litt skuffende at jeg endte opp med en uproduktiv alkoholliknende rus. Det hadde vært mer interessant om rusen ga energi og kreativitet. Kanskje vil jeg forsøke dette eksperimentet igjen for å se om virkningen er annerledes da. Da vil jeg også måle urin pH igjen. Kanskje gir rød fluesopp bedre avgiftning.
Gode gamle kong alkohol. Vårt statsmonopoliserte rusmiddel. Kanske kan rød fluesopp gi staten konkurranse. Det hadde de ikke hatt vondt av.
Doseringsforsøk 2
Oppdatering søndag 15. september 2024. Den siste uken samlet jeg igjen rød fluesopp. Denne gangen tørket jeg de på 100 grader i ovnen i 6 timer. Altså ved høyere temperatur og dobbelt så lenge som sist. Deretter lå de til tørk i ovnen i romtemperatur i flere dager. Idag tok jeg en bit av en hatt på størrelse med det man biter av en kjeks. Soppen var nå knusktørr, som kjeks. Jeg gok den i munnen, fuktet med spytt, tygget og hadde i munnen så lenge som mulig og i kontakt med så mye slimhinner som mulig, tilslutt svelget.
Idag er 3 dager før fullmåne. Dette er min verste dag i måneden fordi jeg har en form for parasittinfeksjon og de er mest aktive rundt fullmåne og spesielt akkurat denne dagen. Jeg gjorde endel andre ting som også er stimulerende. Jeg sov ganske dårlig inatt. Jeg drakk endel kaffe på morgenen. Og jeg røyket en sigarett ved 14 tiden rett før jeg spiste amanita. Men alt dette har jeg også gjort før. Og effekten jeg fikk idag var annerledes. Jeg fikk en energi som føltes naturlig, slik man har når man ikke drikker kaffe eller noe annet og bare er en sunn, frisk, uthvilt, analytisk, klar person. Jeg spiste middag 15:30 og jeg tror jeg fikk en mer behagelig metthetsfølelse enn vanlig og bedre fordøyelse. Så dette var meget interessant. Jeg tror den tørkede soppen hadde en subtil men meget positiv virkning. Den gjorde på en måte at jeg ble meg selv. Effekten var ikke ulik det Gunnar beskriver nedenfor.
Doseringsforsøk 3
Rundt søndag 22. september 2024. Denne gangen tørket jeg en fangst fluesopp i ovnen på rundt 90 grader i 12 timer. Jeg spiste en liten bit. En bit på størrelse av det man tar av en mariekjeks. Merket ikke noen stor virkning. Vi har antatt at når man tørker soppen lenge konverteres ibutensyre til muscimol. Vi skal se nedenfor i et japansk paper at dette stemmer. Men viser seg også at både ibotensyre og muscimol fordamper. En lang tørking gjør at andelen muscimol i forhold til ibotensyre øker (på grunn av konvertering) samtidig som det blir mindre av både ibotensyre og muscimol (på grunn av fordampning?). Ønsker man lite ibotensyre (fordi det er giftig?) og mye muscimol (fordi det er psykedelisk) lønner det seg å tørke lenge og så spise en større vektmengde av den tørre soppen.
Tørketemperatur og tørketid 1
70 grader Celsius for the win! Det er den rette balansen mellom totalt dekarbo av Ibo og Muscimol. Over 70c reduserer de aktive ingrediensene gjennom fordampning. Under 70c reduserte mengden Ibo konvertert til Muscimol. Dette er bare min mening. Noen liker den Ibo-opplevelsen. Jeg er en Muscimol-mann, så jeg gjør det på min måte.
Hva med andre stoff i amanita: Selen foreksempel? tabellen viser at det er ikke mulig å “drepe” alt IBO, men sjansen større med høy grad torturering med koking.. da er det nok (til vanlige dødlige)) enten å “ruse” eller bruke som smertestillende? Fortsetter å tørke strengt på 40 grader og lar ligge 2mnd i fred med lite luft for dekarboksylere iboten sakte og sikkert. Fra erfarne uten diplom og medalje. Satser bare på de!
Tørke dem ved bålet, den beste temperaturen er maksimalt 70 grader, den beste alkoholen for tinkturen er 70 prosent.
Hvis du setter opp ibutensyre mot muscimol så viser den vel i nederste tabellen at muligens rundt 80 grader er optimalt. Endel ibuten enda,men høyeste nivå på muscimol.
Ved 80 grader i 5.5 timer: det er igjen i tørket sopp ibo/mus = 82 / 40 (ppm). Ved 100 grader i 4 timer er det igjen 51 / 37. Kommentar: 37 og 40 er jo nesten det samme. Så nesten samme muscimol igjen i de to prøvene. Men betydelig mer ibotensyre ved 80 grader, fordi 82 er betydelig mer enn 51. Skal man regne nøyaktig på dette må man også ta hensyn til hva den rå soppen man startet med inneholder. Kanskje er det en tidsmessig lineær reduksjon i ibo og en lineær økning i mus, med et stigningstall avhengig av temperaturen.
Ibotensyre er ikke veldig “giftig”. Store mengder over lang tid kan skade nyrer o.l., men jeg har aldri hørt om at noen dør av ibotensyre fra amanita. Risks are unclear through consumption of ibotenic-acid containing fungi, although thought to be negligible in small doses. Filer, Crist N. (2018). Ibotenic acid: on the mechanism of its conversion to muscimol”. Journal of Radioanalytical and Nuclear Chemistry. Husk at både ibotensyre og muskimol er fantastiske virkestoffer til sitt bruk. For eksempel er ibotensyre veldig effektivt mot insektsbitt, smerter ved sår o.l. Derfor bør du beholde mest mulig ibotensyre hvis du for eksempel skal lage en amanitasalve til utvortes bruk. Men hvis du lager amanitatinktur eller te mot søvnproblemer, angst osv, så må du omdanne mest mulig ibotensyre til muskimol. Sagt på en VELDIG FORENKLET måte; ibotensyre er naturens versjon av Ibux, mens muskimol er naturens Valium. Alt til sitt bruk, altså.
Mye info her. Begynn nederst. https://www.amanitadreamer.net/blog
Its not poisonous, its the opposite, its the most powerful detoxifier! I have been consuming 2 medium sized with stem in 2 different smoothies, raw/ fresh Now Im having amanita evening te.
Tørketemperatur og tørketid 2
Jeg kjøpte akkurat boken Microdosing with Amanita Muscarina, Creativity healing and recovery with the sacred mushroom. Skrevet av Baba Masha, forord av James Fadiman. Kapittel 3 heter Amanita muscaria microdose general information. I dette kapittelet refereres det til en studie Change in Ibotenic Acid and Muscimol Contents in Amanita Muscaria During Drying, Storing or Cooking. Journal of the Food Hygienic Society of Japan, Japan. January 1, 1993. Authors: Koujun Tsunoda, Noriko Inoue, Yasuo Aoyagi, Tatsuyuki Sugahara. Den er skrevet på japansk men det fungerte å bruke google translate. Og studien hadde flere interessante tabeller og figurer.
Studien viser at ja ibotensyre konverteres til muskimol. Den viser også at begge stoffene forsvinner ved høyere temperaturer. Pga fordampning? Min tolkning av studien. Spesielt Table 2 viser at tørking ved temperatur 100 grader Celsius i 4 timer er en vei å gå. Det er stor reduksjon i ibotensyre, mindre reduksjon i muscimol. I rå sopp, og sopp tørket ved lavere temperaturer (og lengre tid), er det mye mer ibotensyre enn muscimol. Men etter 4 timer ved 100 grader Celsius er det omtrent like mye av de to. Tørker man ved enda høyere temperatur (120 grader) ender man med mer muscimol enn ibotensyre men samtidig forsvinner nesten alt av begge stoffene.
Er det best ved 80 grader i 5.5 timer eller 100 grader i 4 timer? Ved 80 grader i 5.5 timer: det er igjen i tørket sopp ibo/mus = 82 / 40 (ppm). Ved 100 grader i 4 timer er det igjen 51 / 37. Kommentar: 37 og 40 er jo nesten det samme. Så nesten samme muscimol igjen i de to prøvene. Men betydelig mer ibotensyre ved 80 grader, fordi 82 er betydelig mer enn 51. Skal man regne nøyaktig på dette må man også ta hensyn til hva den rå soppen man startet med inneholder. Kanskje er det en tidsmessig lineær reduksjon i ibo og en lineær økning i mus, med et stigningstall avhengig av temperaturen.
Kort om omdannelse av ibotensyre til muscimol. Det er i bunn og grunn dette studien handler om. Dekarboxylering, altså COO.
Dekarboxylering av ibotensyre. Det dannes muskimol. Reaksjonen øker i hastighet ved oppvarming av Amanita Muscaria.
Man kan tørke amanita og lage te av den. Er det lurt å tørke ved 90 grader? Ikke alle mener det. Fordi du dreper virkestoffene. Mulig det funker for noen men jeg lager alltid te på det, og da konverterer man videre det som ikke ble konvertert under tørking. Pluss 90 grader så har man mindre kontroll. Jeg foretrekker å tørke sakte og ved lav temp, f.eks. 50 grader. Konverteringen fortsetter under lagring uansett. Og ved 90 grader risikerer du å drepe mye stoffer slik at de blir borte og dermed aldri blir konvertert i det hele tatt. Hvordan inntar du soppen din?
Dekarboxulering av ibotensyre til muskimol samt reduksjon av både ibotensyre og muskimol ved tre forskjellige tørkemetoder. Antar man at det er temperatur og lengden på tørkingen, og ikke lys, ser det ut som høyere temperatur gir økt andel muskimol i forhold til ibotensyre, samtidig som begge reduseres. En strategi er derfor tørking ved høy temperatur og så spise en større dose sopp.
Table 1. Drying experiment 1: Concentrations of IBO and MUS in sun-dried and stove-dried samples. The Nagano Prefecture legend that drying in the sun or on a stove will detoxify the poison was experimentally examined. The results are shown in Table 1. The average concentrations of IBO and MUS in the fresh raw samples used as controls were 462ppm for IBO and 8ppm for MUS. In Sunlight-I, IBO was 216ppm and MUS was 96ppm. In Sunlight-II, IBO was 36ppm and MUS was 33ppm. In Heater-III, IBO was 58ppm and MUS was 31ppm. It was observed that IBO decreased and MUS increased in all cases by drying compared to the control. It was thought that drying increases the concentration of the hallucinogenic substance MUS, which strengthens its physiological effects. Since the trends of changes in IBO and MUS due to sun drying and stove drying were similar, it was thought that the changes were related to the drying temperature and time.
Tørking av Amanita Muscaria i ovn ved forskjellige temperaturer og varigheter. Økt temperatur gir økt konvertering av ibotensyre til muskimol, men også økt fordampning av begge stoffene. Økt temperatur gir økt andel muskimol. Ved 120 grader i 4 timer er det lite igjen av både ibotensyre og muskimol. Kanskje er en temperatur 100 grader i 4 timer det beste. Ibotensyre bare en tredjedel av det det er ved 80 grader samtidig som muskimol er omtrent det samme som ved 80 grader.
Table 2. Drying experiment 2: Changes in IBO and MUS concentrations due to differences in drying temperature The concentrations of IBO and MUS in samples air-dried at 40, 50, 60, 100, and 120° were measured. The results are shown in Table 2. At 40°, IBO decreased to 65% and MUS increased to 620% (about six times) compared to the control. At 50°, IBO decreased to 64% and MUS increased to 575%. At 60, IBO was 54% and MUS was 650%, at 80, IBO was 17% and MUS was 640%, and at 100, IBO was 12% and MUS was 290%. The decrease in IBO and the increase rate of MUS were observed as the temperature increased, but at 120, IBO dropped sharply to 0.5% and MUS was halved to 50%. The average remaining percentages of IBO and Mus at each drying temperature are shown in Fig. 1. The higher the temperature, the shorter the drying time. However, the higher the temperature, the greater the decrease in IBO, which almost disappeared at 120. The increase rate of MUS also showed a decreasing trend, decreasing sharply after 80. The increase and decrease of IBO and MUS did not show an equivalence relationship, i.e., the increase of MUS was proportional to the amount of IBO lost.
Lagring av tørr Amanita Muscaria. Etter 90 dager er det liten endring i soppens konsentrasjon av ibotensyre og muskimol. Lagring i et par måneder spolerer med andre ord ikke soppens virkestoffer.
Table 3. Drying preservation experiment: Changes in the concentrations of IBO and MUS in dried samples Fly agaric is known to be preserved by drying and salting. A 90-day preservation test was conducted on dried samples. The results are shown in Table 3. No changes in the concentrations of IBO or MUS were observed in the well-dried samples during the storage period. There was no decrease in MUS or in the precursor IBO due to dry preservation, so detoxification by preservation was not expected.
Koking av Amanita Muscaria. Når vannet tilsettes syre så pH reduseres øker omdannelsen av ibotensyre til muskimol. Vannets muskimol konsentrasjon øker og ibotensyre konsentrasjonen reduseres.
Fig 3. Heating experiment: Changes in IBO and MUS concentrations due to differences in pH during boiling Assuming a common cooking method, we tested the time-dependent changes in IBO and MUS concentrations in relation to pH and boiling. The results are shown in Figure 3. In a boiling bath, IBO tended to decrease and MUS tended to increase with time. It was found that the lower the pH, the greater the decrease in IBO and the increase in MUS. However, it was revealed that heating for about 10 minutes or common cooking processes using vinegar did little to detoxify the compounds.
Sopputvikling og muskimol
Soppen har mest muskimol når den er utvokst men ikke gammel.
Studie: Development of a RP-HPLC Method for Separating and Quantifying Muscimol in Different Developmental Stages of the Fungus Amanita muscaria, James Guevara-Pulido, Universidad El Bosque, Colombia. For this study, an array of Amanita muscaria samples were collected in Bogota-Colombia. First, samples were dried in order to guarantee their quality, avoid microbial contamination, and promote the decarboxylation of IBO to obtain MUS [12], as shown in Figure 2. Samples were lyophilized and mechanically fragmented to promote the liquid extraction of muscimol using water as the solvent, which yielded a complex matrix of MUS and other compounds. Finally, a sonication pretreatment was carried out before extraction via HPLC. Based on the results above, it can be inferred that the concentration of muscimol varies according to the developmental stage of the fungus. The concentration of MUS is significantly greater in sample 3, which indicates that the concentration is disproportional to the growth stage of the fungus. Tere are many factors that influence the growth of fungi such as temperature, pH, soil nutrients, light, and oxygen concentration. Under the conditions in which the fungus was collected for this study, where the highest concentration of MUS was found in the young mushroom stage where the fungus is bigger and therefore more visible to predators, it can be deduced that the increase in IBO and MUS concentrations act as a defense mechanism which helps this species survive into adulthood [14]. Additionally, this stage in development is also known as the stagnant growth stage where development declines and toxins are most accumulated.
Rød fluesopp aka amanita muscaria
Rolv urtemedisin. Vitenskapelig navn: Amanita muscaria. Også kjent som Raud flugesopp, engelsk Fly agaric, spansk Oronja og Amoroto, tysk Roter Fliegenpilz/schwamm, fransk Agaric moucheté, islandsk Berserkjasveppur, samisk Ruksescurotguoppar og Mirkoguoppar og Gumpeguoppar.
Woodlandtrust It was traditionally used as an insecticide. The cap was broken up and sprinkled into saucers of milk. It’s known to contain ibotenic acid, which both attracts and kills flies. Which gave it its name Fly Agaric.
Wikipedia. Family: Amanitaceae. Genus: Amanita. The genus Amanita contains about 600 species of agarics. The name is possibly derived from Amanus, a mountain in Cilicia, or from Amantia, an ancient city in the transboundary region between Epirus or southern Illyria in antiquity. The name muscarine derives from that of Amanita muscaria, from which it was first isolated, 1869. The mushroom’s specific name in turn comes from the Latin musca for fly because the mushroom was often used to attract and catch flies, hence its common name, “fly agaric”. Trace concentrations of muscarine are also found in Amanita muscaria, though the pharmacologically more relevant compound from this mushroom is the Z-drug-like alkaloid muscimol. A muscaria fruitbodies contain a variable dose of muscarine, usually around 0.0003% fresh weight. This is very low and toxicity symptoms occur very rarely. Inocybe and Clitocybe contain muscarine concentrations up to 1.6%.
An agaric is a type of fungus fruiting body characterized by the presence of a pileus (cap) that is clearly differentiated from the stipe (stalk), with lamellae (gills) on the underside of the pileus. Aka gilled mushrooms.
Muscimol og ibotenic acid
Exploring Muscimol, Amanita Muscarias Most Prevalent Psychoactive Compound. Amanita muscaria, the iconic red-capped mushroom, holds an allure that transcends cultures and time. While the fungi, also known as Fly Agaric, contains an entourage of psychoactive compounds, central to its intrigue is muscimol, the most famous psychoactive compound identified. Known for inducing altered states and relaxation, muscimol has become a focal point for those interested in natural substances’ psychoactive and therapeutic potential. Muscimol is the primary compound that gives Amanita mushrooms their psychoactive and therapeutic effects. Chemically, muscimol is a potent agonist (activator) of GABA, a brain neurotransmitter known for calming effects. This activation plays a significant role in controlling body functions like mood, anxiety, and sleep. How it works: GABA is the brain’s primary inhibitory neurotransmitter, which dampens nervous system activity. Imbalances in GABA levels are often linked to conditions like anxiety disorders, insomnia, and epilepsy. When muscimol interacts with GABA receptors, it reduces central nervous system activity, contributing to the compound’s characteristic sedative and relaxing qualities. At high enough doses, muscimol’s GABA action can cause sensory deprivation, leaving users with a deep sense of tranquility, a dream-like state of mind, and an altered perceptive state. While a microdose may produce subtle physiological changes, Reports indicate a psychoactive dose of muscimol is between 5 and 15 mg, which as little as 1 gram of dried A. muscaria might contain. Muscimol doses in this range and higher can cause psychoactive effects. A growing body of research and anecdotal evidence indicate that microdosing muscimol could also be therapeutically beneficial. Microdosing is taking small doses of a substance to experience therapeutic effects without the profound mind-altering properties. A starting muscimol microdose is 1-2 milligrams for many people and maybe less for others.
Ibotenic acid is the precursor to muscimol. When Amanita muscaria mushrooms are ingested or dried, the ibotenic acid they contain can be decarboxylated, which means the carboxyl group (-COOH) is removed, forming muscimol. This decarboxylation process is often initiated by heat, drying, or even the acidic environment of the stomach.
Muscimol as a treatment for nerve injury related neuropathic pain: a systematic review and meta-analysis of preclinical studies. Muscimol is effective in the amelioration of mechanical allodynia, mechanical hyperalgesia, and thermal hyperalgesia, exerting its analgesic effects 15 minutes after administration for up to at least 3 hours.
Info fra Gunnar
Jeg hørte med min kompis Gunnar som kan mer om dette enn meg.
P: Den 1. sept 2024 spiste jeg flere rød fluesopp (etc, se ovenfor). Det var som en alkoholrus. Var overrasket over at rusen var så lik alkoholrus. Skuffet over at rusen var uproduktiv og ikke spirituell, kreativ e.l. Kanskje spilte det en rolle at dette var første gang? Eller jeg gjorde noen feil i forberedelsene?
Gunnar: Mitt inntrykk er også at den ikke egner seg som rusmiddel, men mer som en vei til noen typer innsikt og kontemplasjon, ved så høy dosering som du beskriver. Selv foretrekker jeg mikrodosering av amanita. Det er ikke noe problem å dosere lavt, få høyt medisinsk utbytte og unngå alle former for ubehag.
P: Hvor mye er en mikrodose? Og hva slags medinsinsk utbytte kan man få?
Gunnar: En (knusktørr) bit på størrelse med en lillefingernegl vil vanligvis gi mere klarhet lys og kraft. Mot smerter, angst og søvnløshet er opptil 2g vanlig dose. Men folk reagerer forskjellig og det er lurt å prøve seg fram selv. Noen foretrekker (og trenger/tåler) mye og kan ta opp til 20-30g.
Info fra Roar
Også min kompis Roar kan mer om dette enn meg.
P: Den 1. sept 2024 spiste jeg flere rød fluesopp (etc, se ovenfor). Det var som en alkoholrus. Var overrasket over at rusen var så lik alkoholrus. Skuffet over at rusen var uproduktiv og ikke spirituell, kreativ e.l. Kanskje spilte det en rolle at dette var første gang? Eller jeg gjorde noen feil i forberedelsene?
Roar: Hva var hensikten din? Som jeg leser det så manglet det intensjon. Som med alt her i livet bør det være en intensjon bak det. Mengden du spiste var langt over mikrodosering. Det du beskriver faller under “tegn på at du tar for mye”. Den mengden du tok er typisk noe jeg ville gjort for å falle i dyp dyp søvn og la dronninga gjøre sin magi mens man sover.
Rød fluesopp er lite giftig, og giftstoffene Muscimol og ibotensyre er vannløselige, så mange er de som spiser fluesopp etter forvelling / avkoking, har selv smakt det, og det var OK, ingen delikatesse ingen forgiftingssymptom. Gro Gulden, forfatter av bok om giftsopp har på sine gamle dager vist ny interesse for soppen, nettopp pga mulige medisinske gunstige effekt er av rød fluesopp i lavere dosering, så du ikke blir sjuk av det. Kan si at den har fått en renessanse. Men det finnes ingen skriftlig gammel kunnskap om at vikingene spiste den i berserks øyemed.
Det er normalt bare hatten til den røde fluesoppen som brukes som rusmiddel, mens stilken kastes. Hatten inneholder imidlertid også en rekke uønskede stoffer, blant annet ibotensyre og en viss mengde muskarin. Disse stoffene er det ikke ønskelig å innta, da de kan gi forgiftningssymptomer i form av kvalme, kraftig rødme og muskelspasmer, og ibotensyre kan trolig skade hjernen. Derfor er det viktig at soppen tilberedes riktig, slik at man blir kvitt mest mulig av disse stoffene før inntak. Hattene bør da først børstes og tørkes av med papir (unngå helst å skylle eller fukte dem) og varmetørkes i en stekeovn ved 60-70°C. Dette vil omdanne en del av ibotensyren til muskimol og helt eller delvis ødelegge muskarin og andre giftstoffer. Vær oppmerksom på at varmetørkingen kan godt over ett døgn, så prosessen bør påbegynnes flere dager før man planlegger å bruke soppen. Hattene må bli helt tørre før varmetørkingen avsluttes. For å å fjerne nok av de uønskede stoffene, bør man deretter koke de ferdigtørkede hattene i vann med rikelige mengder sitronsaft eller sitronsyre i flere timer. (En amerikansk patent anbefaler tre timers koking i vann forsuret til pH 2,6.) Det ferdige avkoket kan da blandes i te mens sopprestene siles ut og kastes.
Hva er Amanita Muscaria (Ama) og hvordan kan det bidra til å løse stress? En av de viktigste fordelene med Ama er samspillet med GABA-reseptorer i hjernen, som spiller en avgjørende rolle i å berolige nervesystemet. Ama kan fremme en tilstand av dyp avslapning som gjør det mulig for sinnet å roe ned. Det bidrar til å redusere overstimulering. Ama er en unik sopp med sin egen energi og fordeler. Mikrodosering forbindes oftest med psykedelika. Også Ama kan mikrodoseres. Bare husk at Amanita ikke er et psykedelisk middel og må behandles annerledes når det mikrodoseres. Lytt til din egen kroppen og du vil være på vei til å mestre kunsten å mikrodosere aka healing med Ama.
Hvor mye bør jeg ta? Mikrodoserer på 0,25 g – 1,0 g dekarboksylerte Ama sopp daglig gir vanligvis fordelaktig virkning. Dette er det optimale stedet der du ikke vil føle noen større “psykoaktive” effekter, men vil legge merke til subtile endringer i det daglige livet ditt som vil gi store forbedringer i humøret og livssynet ditt. Noen mennesker kaller Amanita for «nå-soppen». Dette er fordi hun hjelper deg med å frigjøre traumer og skyld i fortiden så vel som angst for fremtiden, slik at du kan leve i øyeblikket. Det er i «nå» hvor magi eksisterer, hvor muligheter presenterer seg og synkronisiteter blomstrer. Du vet at du har funnet den perfekte dosen når du føler at humøret løftes, men ikke merker noen psykoaktive effekter. Tegn på at du har funnet den perfekte dosen: Du føler eufori, energi, mental og fysisk styrke, positivt humør, ro, munterhet, at den mentale skravlebøtta forsvinner eller at du har lettere for å kommunisere. Tegn på at du tar for mye: Du har endringer i persepsjon, manglende motivasjon, søvnløshet, aggresjon eller lavt energinivå. Tegn på at du tar for lite: Du har ingen store endringer i humør, livssyn eller mental skravlebøtte. I tillegg bør du alltid føle deg i kontroll over følelser og tanker mens du mikrodoserer Ama.
Det som er unikt med Ama er at effektene varierer avhengig av når du bruker det på dagen. Ta om morgenen hvis du vil føle deg: selvsikker, stressfri, energisk, optimistisk, glad, fokusert, sosial. Ta om kvelden hvis du vil føle deg: avslappet, rolig, søvnig, fredelig, som om du vil ha livlige drømmer, som om du trenger dyp søvn.
Du har kanskje hørt om eller fulgt noen mikrodoseringsprotokoller for psykedelika? De mest populære er Fadiman eller Stamets-protokollene. Fadimans protokoll: 1 dag på, 2 dager av. Stamets protokoll: 4 dager på, 3 dager av. Coles protokoll: 2 dager på, 1 dag av. På/av-metode: Annenhver dag på/av. Til syvende og sist så er du din beste veileder. Hvis du føler at du er på linje med intuisjonen din, så følg din indre veiledning og ta Amanita de dagene det føles riktig.
Trenger du en boost for å føle deg mer på linje med deg selv? Hvis ja, ta det. Alternativt, føler du deg rask til irritabilitet eller føles det feil å ta Ama? Hvis ja, hopp over mikrodosering for dagen. Bare vær sikker på å holde egoet ditt i sjakk. Det kan overbevise deg om å ikke ta Amanita når du faktisk trenger det. Dette ser ut til å skje med alle former for ekte helbredende modaliteter ettersom egoet ditt kjemper for å opprettholde kontrollen. Husk dette for å unngå egoets løgner.
Hva er fordelene på lang sikt? Hvis du jobber konsekvent med Amanita, kan du legge merke til noen dyptgripende endringer i humøret og livssynet ditt. Med tiden kan Amanita hjelpe med: Demp egoet ditt (mental skravleboks), Balansere tankene og følelsene dine, Få deg på linje med livets flyt, Få tilgang til og hør det guddommelige aspektet av deg selv, Fremskynde personlig vekst, Øke din personlige kraft, Åpne deg opp for universets magi, Føl betydningen av livet ditt, Forbedre helsen din, Øke bevisstheten din. Alt i alt er Amanita et verktøy som hjelper deg med å gjenvinne din kraft og tre inn i den mest autentiske versjonen av deg selv. Ved å leve i tråd med ditt sanne selv, er du i stand til å tiltrekke deg alle menneskene, omstendighetene og tilfeldige hendelser som vil gi deg det mest gledelige, tilfredsstillende og harmoniske livet som mulig.
THIP og gaboxadol
Gaboxadol, also known as 4,5,6,7-tetrahydroisoxazolo(5,4-c)pyridin-3-ol (THIP), is a conformationally constrained derivative of the alkaloid muscimol that was first synthesized in 1977 by the Danish chemist Poul Krogsgaard-Larsen. In the early 1980s gaboxadol was the subject of a series of pilot studies that tested its efficacy as an analgesic and anxiolytic, as well as a treatment for tardive dyskinesia, Huntington’s disease, Alzheimer’s disease, and spasticity. It was not until 1996 that researchers attempted to harness gaboxadol’s frequently reported sedative “adverse effect” for the treatment of insomnia, resulting in a series of clinical trials sponsored by Lundbeck and Merck. In March, 2007, Merck and Lundbeck cancelled work on the drug, citing safety concerns and the failure of an efficacy trial. It acts on the GABA system, but in a different way from benzodiazepines, Z-Drugs, and barbiturates. Lundbeck states that gaboxadol also increases deep sleep (stage 4). Unlike benzodiazepines, gaboxadol does not demonstrate reinforcement in mice or baboons despite activation of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area.
Aftenposten Tove Diesen 13.08.2002, oppdatert: 19.10.2011 Giften i rød fluesopp kan bli medisin-topp. Den myteomspunnede røde fluesoppen gjør kanskje både morfin og rohypnol overflødige i medisinsk sammenheng i fremtiden. Kommentar: virker som Aftenposten blander sammen ibotensyre og muscimol i denne artikkelen.
Det kan bli like stort som Hardangervidda-soppen i sin tid. Takket være oppdagelsen av zyclosporin i denne soppen kunne man lage et livsviktig medikament for alle som trenger transplantasjoner. Det hindrer at det produserer de antistoffer mot de nye kroppsdeler, forklarer Schumacher.Det sveitsiske legemiddelfirmaet Novartis sitter med fortjenesten etter Hardangervidda-gjennombruddet.
Soppriket. I 1969 fastslo en amerikansk forsker at soppriket var et eget rike, sidestilt med plante- og dyreriket. Tidligere var mykologien en gren av biologien. Sopp ble ansett som aparte planter langt ut over 70-tallet. I dag vet man at sopp er mer i slekt med dyr enn med planter. Sopputstillingen “Er det liv – er det sopp” er åpen for soppinteresserte i Vilhelm Bjerkne’s hus på Blindern. Et eget populærprogram går parallelt med den vitenskapelige kongressen. Sopp i medisinens tjeneste er ett av mange temaer på den store internasjonale mykologkongressen på Blindern i Oslo denne uken, der 1400 forskere fra 85 land deltar.
