Blogg

Lever-galleblære rens nr39

NÅR FOR TIDEN gjør jeg liver-gallbladder flush hvert halvår. På torsdag 1. august 2019 var det fullmåne og jeg gjennomførte min liver-gallbladder flush nummer 39. Det kom ut rundt 100 hasselnøtt store gallestein, og rundt 100 erte store gallestein, samt mange hundre riskorn store. Jeg brukte olivenoljen Clearspring Organic Italian Extra Virgin olive oil. **

Nedenfor er det tatt bilder av hva som kom ut da jeg gikk på toalettet dagen etterpå. Den første gangen jeg gikk på toalettet kom det ikke ut gallestein, bare olivenolje-grapefruktjuice blanding. Jeg tok (dessverre) ikke bilde av det. Så det første bildet nedenfor er andre tømming dagen derpå. På andre tømmingen kan vi fortsatt se endel olivenolje-grapefrukt blanding. Og noen gallestein. På tredje tømmingen er det mer gallestein. På resten av tømmingene er det ikke mer olivenolje-grapefrukt blanding, men desto mer gallestein.

Tømming nr 2, 20190802, 081209
Tømming nr 2, 20190802, 081209. Her er det noen brune gallestein riskornstørrelse og noen grønne litt større enn riskorn.
Tømming nr 3, 20190802, 102332
Tømming nr 3, 20190802, 102332. Her er det endel brune gallestein riskornstørrelse og rundt 40 grønne gallestein i ertestørrelse.
Tømming nr 4, 20190802, 180818
Tømming nr 4, 20190802, 180818. Her er det noen brune gallestein i større enn hasselnøttstørrelse og mange mindre.
Tømming nr 5, 20190802, 182645
Tømming nr 5, 20190802, 182645. Her er det noen brune gallestein i større enn hasselnøtt størrelse og mange mindre.
Tømming nr 6 20190802, 193306
Tømming nr 6, 20190802, 193306. Her er det flere brune gallestein i større enn hasselnøtt og mange mindre.

Swiss-Biohealth tilbakemelding

I slutten av Januar 2019 var jeg på tannklinikken Swiss Biohealth i Kreuzlingen, på grensen mellom Sveits og Tyskland. Her gjennomgikk jeg en kavitasjonsoperasjon. Denne var vellykket. I ettertid har jeg ikke hatt komplikasjoner. Og jeg har opplevd varig bedre helse:

  • Bedre døgnrytme: enklere å legge seg tidlig.
  • Tidligere var jeg alltid trøtt, sliten og ukonsentrert på morgenen i 10-11-12 tiden. Dette har forsvunnet.
  • Jeg sover bedre. Tidligere våknet jeg alltid etter omtrent 4 timers søvn, og sovnet ikke alltid igjen. Nå er det ikke uvanlig at jeg sover 6-7 timer i strekk (dvs hele natten igjennom). Jeg klarer meg også med litt mindre søvn enn før. Nå er under 8 timer ofte nok. Før måtte jeg ha litt mer enn 8 timer hver natt.

Swiss-Biohealth ga meg muligheten til å gi en “testimonial”. Den ligger nå ute på deres hjemmeside, se her og her.

Tilbakemelding Swiss-Biohealth, screenshot 1.
Tilbakemelding Swiss-Biohealth, screenshot 1.
Tilbakemelding Swiss-Biohealth, screenshot 2.
Tilbakemelding Swiss-Biohealth, screenshot 2.

Vitamin D paradoks

I Vitaminaksjonen, en facebook gruppe jeg er med i, var det diskusjon rundt vitmin D. Jeg vet at det er helt nødvendig å ta vitamin K dersom man tar vitamin D tilskudd. I gruppen ble det påstått at det også er nødvendig å ta vitamin A, med henvisning til en 36-minutters youtube video med forskeren Chris Masterjohn, et foredrag han holdt på Ancestral Health Symposium. Jeg så videoen og har en annen tolkning. Som jeg skrev både på facebook og på youtube.

youtube: Resolving the Vitamin D Paradox – Chris Masterjohn, Ph.D. (AHS14)

vitamindwiki: Vitamin D is good, but must balance Vitamins A and K2 to prevent Calcification – Masterjohn Aug 2014. Masterjohn video 36 minute.

facebook: Nå har jeg sett den videoen du linker til. Jeg tolker den slik: når du øker vit D så gis det et signal om at kroppen øker produksjonen av MGP (Matrix Gla Protein). MGP er et tveegget sverd – det er skadelig (kan gi nyresten etc) dersom det ikke karboxyleres. Men bra dersom det karboxyleres – gjør at vit D går til å styrke benbyging osv. Karboxylering skjer ved hjelp av vit K. kMPG, altså karboxylert MGP, er altså bra for kroppen, styrker benbygning osv. Hvis du øker vit A samtidig som du øker vit D øker ikke signalet om å produsere mer MGP. Så du får ikke problemet med for mye skadelig MGP. Så sånn jeg tolker videoen – 1) store doser vit D alene over lang tid er skadelig 2) store doser vit A alene over lang tid er også skadelig 3) store doser vit A og vit D sammen gjør at de beskytter hverandre – man får hverken vit A skade eller vit D skade, man får tilogmed en positiv effekt (økt kMGP) i forhold til å ikke ta noen av de to tilskuddene 4) Å ta vit D sammen med vit K er gunstig, også uten å ta vit A, du får ikke økt MGP og du får stor økning i kMGP (som er det vi vil ha). Ergo – du kan ta vit A sammen med vit D og få en positiv effekt. Eller du kan ta vit K sammen med vit D og få en større positiv effekt. Om det er enda bedre å ta både vit A og vit K sammen med vit D tar han ikke stilling til i videoen. Vit A reduserer altså MGP, prekursoren til kMGP, så da er det ikke åpenbart at det er nødvendig, eller gunstig, å også ta vit A sammen med vit D, sånn jeg tolker det.

youtube: My interpretation of this video: first, the vit D paradox is that vit D supplementation can be both beneficial and harmful – depending on other dietary intake, in particular vit A and K. When taking vit D there is a signal in the body to produce unactivated MGP (Matrix Gla Protein). MGP is harmful, causes calcification etc. However, when MGP is activated, it is beneficial, because it makes vit D/Calcium go into the bones and teeth and make it strong. MGP is activated by carboxylation, and vit K makes this carboxylation happen. We then get carboxylated MGP, cMGP. Vit A’s role in this is that when taking vit A together with vit D, the signal to produce MGP is reduced. Chris Masterjohn suggests: 1) Taking only vit D is harmful, causes calcification etc 2) Taking only vit A is also harmful, causes bone fractures etc (a little strange, I thought vit A had to do with vision and that vit D had to do with bones) 3) Taking vit D and vit A together does not cause excessive MGP. It is even a little beneficial compared to taking no supplements at all. 4) Taking vit K together with vit D is even more beneficial, because the body produces lots of MGP, which is converted into beneficial cMGP. 5) The hypothesis in the video is that it is even better to take both vit A and vit K together with vit D. However there is no comparison between taking vit D and K, vs taking vit D, K and A. So this is not really answered. And it is not obvious that it is beneficial to also take vit A – because vit A reduces MGP, the precursor to cMGP, which is what we want.

Her er to linker til rundt vitamin D og vitamin A: Do vitamins A and D work together to help reduce the risk of lung cancer? og forskningsrapporten Estimated intake of vitamin D and its interaction with vitamin A on lung cancer risk among smokers.

Morgenrutine

Noe som er svært viktig, enten man er syk eller frisk, er å ha så gode dager som mulig. En god dag for meg er en produktiv dag der jeg får gjort mye arbeid, samtidig som jeg også er i godt humør og føler meg bra. Å ha en fast, “proven”, morgenrutine øker sjansen for en god dag. Jeg har derfor en fast morgenrutine. Som hele tiden er gjenstand for endring. Fordi mine behov endrer seg, og fordi jeg hele tiden lærer nye ting som er kandidater for å bli en del av rutinen. Rutinen er også fleksibel, i det at dersom jeg har en morgen der jeg bare ikke føler for å gjøre det jeg vanligvis gjør, så gjør jeg rutinen allikevel, men bruker mindre tid på de delene jeg ikke føler for. Men jeg gjør altså alltid rutinen.

Morgenrutinen begynner egentlig dagen i forveien. Fordi den beste morgenen er når man står opp tidlig, uthvilt. En slik morgen får man dersom man legger seg tidlig og har en god natts søvn. En viktig del av min rutine er derfor å legge meg tidlig, i et sunt soverom med friks luft og uten elektromagnetisk stråling, og stå opp tidlig neste morgen. Jeg legger meg mellom 21:00 og 22:00, og helst nærmere 21:00. Og står opp når jeg våkner og er uthvilt, rundt klokken 05:00, helst litt tidligere. Da og kler på meg og urinerer. Deretter begynner morgenrutinen.

Kortversjonene:

  1. Varmt vann + supplements
  2. Oilpulling. Utendørs i frisk luft, lys, strekkeøvelser. Gå på toalettet.
  3. Lese bok
  4. Mer supplements (1 time etter 1)) og lese litt mer
  5. Frokost (minst 1/2 time etter 4))

Kandidater:

  • Coffee enema to morgener i uken
  • Terapi (lysterapi med laser, tapping, humming)
  • Bulletproof kaffe

Langversjonen:

  1. Det første jeg gjør er å drikke varmt vann. En kopp eller helst to. Vannet har jeg på en ståltermos fra dagen før, eller jeg koker det opp om morgenen. Iløpet av natten har man ikke fått i seg noe væske, samtidig som man svetter og puster ut vann og andre stoffer. Man er således dehydrert og mottakelig for væske. Varmt vann tas lettere opp i kroppen enn kaldt, fordi kroppen behøver ikke varme det opp selv. Varmt vann setter tarmen igang og ofte er en kopp eller to nok til at man må på toalettet – for en ordentlig avføring. Og det er den beste måten å komme igang med dagen på – man kvitter seg med avfallsstoffer. Hvis jeg er på en parasittkur kur tar jeg supplements sammen med vannet. Er jeg på Dr Shades push-catch detox tar jeg Artemisinin, BitterX og PC (phosphatidylcholine). Og jeg tar alltid Lomatian fra Jane Barlow – to ganger om dagen. Slike supplements stimulerer også tarmen. Urter har ofte flere gunstige bieffekter. Istedenfor en haug med tvilsomme bivirkninger, slik medisiner gjerne har.
  2. Nå går jeg utendørs – for frisk luft, naturlig lys og noen enkle øvelser. Rett før jeg går ut tar jeg sesam frø olje i munnen så jeg kan gjøre 10min med oilpulling mens jeg er utendørs. Jeg bruker ikke kokosnøttolje til dette fordi det forstyrrer munnens microbiome (kokosnøttolje er antimikrobiell). Jeg puster godt i frisk luft så jeg får oksygen i lunger og kropp. Og jeg får dagslys i øynene (av med alle hetter og annet som hindrer lyset å nå øynene) så hjernen forstår at det er morgen. Dette hjelper for å sette kroppens døgnrytme (circadian rhythm). Nå gjør jeg noen enkle strekkeøvelser. Poenget for meg er å få kroppen litt igang (stimulerer også nevnte tarm) samtidig som man klarner tankene. Jeg har lenge gjort YDan. Dette kan sees på som en enkel form for yoga. Vanlig yoga er også bra. Andre alternativer er Tai Chi og Qi Gong. Noen liker å meditere om morgenen, men dette har ikke fungert så bra for meg så langt. Om sommeren dyrker jeg grønnsaker og da hender det jeg bytter ut YDan med planting, luking og annet hagearbeid. Det er også bra å bare observere planter og natur, trekke inn lukter, bruke sansene, la tankene vandre litt, uten å skulle gjennomføre et bestemt program. Jeg er utendørs minst 20 minutter.
  3. Hvis jeg har tid går jeg innendørs for å lese. Jeg har alltid en bok gående – skjønnlitterær eller om helse eller om et annet tema jeg interesserer meg for. Jeg prøver å lese et kapittel. Og jeg prøver å huske det jeg leser.
  4. En time etter første runde med supplements tar jeg typisk mer – for eksempel chlorella. Er jeg på push-catch tar jeg UltraBinder. Viktig å variere – i en periode er det best å ikke ta noe.
  5. Minst 1/2 time etter 4): frokost (endelig, jeg er alltid sulten om morgenen), rundt klokken 08:00. Det beste er en varm frokost – enten noe som har stått på svak varme hele natten, eller noe jeg satte på rett etter jeg sto opp. Eller restemat jeg tok ut av kjøleskapet da jeg sto opp (så det ikke er så kaldt nå når jeg skal spise). Alt er selvsagt økologisk (eller helst biodynamisk) og laget fra grunnen av, og det er både fett, proteiner og karbohydrater. Jeg spiser ofte innmat. Jeg spiser det meste (kjøtt, fisk, egg, ost etc), men ikke korn eller brød (selv om jeg ikke tror jeg er glutensenstiv) og ikke frukt eller annet som inneholder mye sukker. Jeg varierer mellom å spise veganer og å spise animalske proteiner – noen dager veganer, så noen dager med animalsk føde (kjøtt , ofte innmat, fisk, egg, ost), så noen dager veganer igjen osv. På veganer dagene lager jeg ofte en stor gryte med grønnsaker (inkludert tang), bønner og krydder.

Nå er jeg klar for en god arbeidsdag.

To dager i uken modifiserer jeg rutinen. Da gjør jeg en

Coffee enema er altså kaffe opp i rumpa. Apropos kaffe – jeg har ikke drukket kaffe på nesten 10 år – fordi jeg følte det var en kunstig stimulering som tappet meg for energi og som jeg greide meg bedre uten. I det siste har jeg eksperimentert med en enkel form for bulletproof kaffe. Altså økologisk kaffe der man blander i usaltet økologisk smør. Det setter blant annet tarmen i god sving. Og noen hjerner behøver kaffe.

De siste ukene har jeg også brukt noen noen minutter på terapi (om morgenen, og også om kvelden). Jeg har en tatovering fra 1991 på baksiden av venstre skulder. Denne, og andre arr, skaper interferens felt i kroppen som reduserer kroppens evne til egenhelbredelse og avgiftning. Jeg har lurt på hva man kan gjøre med tatoveringer – det er problematisk å fjerne en tatovering fordi det vil føre til arr og man gjør fort vondt verre. Nå bruker jeg en grønn laser på denne tatoveringen, rundt 1 minutt hver morgen og kveld. Og jeg tapper – en måte å manipulere nervesystemet. Begge deler ting jeg lærte på et Klinghardt seminar. Og jeg liker det.

Amalgamsanering

Amalgam er et materiale som benyttes i tannpleien. Får man hull i en tann (karies) vil tannlegen borre i tannen for å fjerne karies, og deretter legge i en fylling. En fylling fyller opp hullet slik at tannen ikke forfaller videre, og slik at tannen kan brukes til å tygge med. Det finnes mange forskjellige fyllingsmaterialer.

I Norge var amalgam lenge det vanligste fyllingsmaterialet. Fra og med 1. januar 2008 ble amalgam forbudt. Forbudet ble initiert av Miljøverndepartementet. Årsaken til forbudet var fordi amalgam inneholder kvikksølv, som man ønsket å forby av miljøvernhensyn. Av dette fulgte det at det også ble forbudt å bruke som tannfyllingsmateriale. I USA er det fortsatt lov å bruke amalgam som fyllingsmateriale, og det gjøres ofte.

Kort kommentar: Staten unnlater å påpeke at amalgam som tannfyllingsmaterie er farlig, men oppnår allikevel et forbud. Statens holdning her til lands er dermed at det er greit å putte kvikksølv i tennene på folk, men dersom man søler kvikksølv eksempelvis på en skole kjemilab, må skolen stort sett evakures. Årsaken til at det er slik er fordi mange er har blitt skadet av kvikksølv oppigjennom årene, og Staten er livredde for omfattende søksmål. Spesielt har det vært oppmerksomhet rundt tannlegesekretærene. Disse ble utsatt for amalgamdamp på arbeidsplassen når de preparerte amalgam for tannlegen. De siste årene har noen av disse vunnet igjennom med søksmål.

Amalgam inneholder rundt 50% kvikksølv. Amalgam er ikke en kjemisk legering, men altså en “amalgam” – en tettpakket masse av forskjellige metaller. En amalgamfylling vil hele tiden lekke kvikksølv slik at man får det i seg – ved at kvikksølvdamp pustes inn, og ved at kvikksølv svelges. Å få i seg kvikksølv er ikke heldig. Det kan føre til alvorlige og langvarige helseplager som det er vanskelig å diagnostisere og vanskelig å bli frisk av.

Typiske årsaker til at man ønsker å sanere amalgam:

  • Den ovenfornevnte angående helse
  • Fylling som er skadet på grunn av slitasje etter mange år

En amalgamsanering foregår ved at tannlegen borrer ut den gamle amalgamfyllingen, og legger i en ny fylling av et annet materiale. Utborring og innlegging skjer gjerne iløpet av samme tannlegetime.

Selve saneringen er ikke risikofri. Når en amalgamfylling borres ut frigjøres store menger kvikksølv – både i form av partikler og damp. Dersom pasienten (eller tannlegen) får dette i seg mens saneringen foregår, er det risiko for akutt kvikksølvskade. Man kan fort ende opp med å gjøre vondt verre – en relativt frisk pasient med amalgamfyllinger ender opp som meget syk etter sanering. Og da var kanskje ikke så lurt å sanere.

Før man sanerer amalgam må man vurdere følgende:

  1. Beskyttelsestiltak ved sanering. Sanering skal skje med tilstrekkelige beskyttelsestiltak. Det finnes protokoller for holistiske tannleger på hvordan dette skal gjøres. Det skal være et luftavsug ved munnen der utborringen skjer slik at kvikksølvdamp ikke pustes inn. Det skal selvsagt også være et luftavsug i rommet. Tannlegen skal bruke en kofferdamsduk når utborringen skjer. Dette er en duk med et hull i som legges i munnen. Bare tannen det borres i skal gå igjennom hullet. Dermed ender utborrede amalgampartikler i duken og ikke i munnen til pasienten. Dette er de to viktigste kriteriene, det finnes også flere. Man må på forhånd spørre tannlegen om hvilke beskyttelsestiltak som vil bli benyttet. Jeg sanerte 4 middels store fyllinger og 3 små i tre omganger i 2009-2010. Det ble benyttet avsug både lokalt i munnen og i rommet, men ikke kofferdamduk (jeg kjente ikke så godt til disse tingene på den tiden, og var ikke grundig nok i forberedelsene). Jeg ble hverken friskere eller sykere etterpå. Det tar jeg som et tegn på at saneringen gikk uten problemer. Jeg kjenner folk som har blitt kronisk syke etter amalgamsanering på grunn av manglende beskyttelsestiltak. Amalgamsanering er et sjansespill (som mye annen behandling, og mye annet i livet ellers også), med mulighet for å redusere risikoen dersom man er grundig i forberedelsene.
  2. Amalgamfyllinger bør saneres i en bestemt rekkefølge, avhengig av spenningspotensialet over fyllingen. Dette er beskrevet i den meget interessante boken “It’s all in your head” av Hal Huggins (som var han som startet antiamalgam bevegelsen). Det eksisterer en spenning mellom amalgamfyllinger og et nullpunkt – bløtvevet i munnen (gjerne under tungen). Spenningen kan være positiv eller negativ. Den er positiv dersom ladningen på fyllingen er positiv. Spenningen er negativ dersom ladningen på fyllingen er negativ. Når en fylling utlades vil en negativ spenning sende elektroner inn i kroppen (bløtevet). Disse skal saneres i en bestemt rekkefølge avhengig av denne spenningen: negativt ladede fyllinger saneres først. Han skriver at for de fleste er det gunstig å sanere en kvadrant i munnen om gangen, og begynne med den som har høyest negativ spenning. Deretter saneres de andre kvadrantene som har negative spenninger. Deretter saneres den kvadranten med høyest positive spenninger (s. 114). For folk med leukemi eller ALS er det best å sanere en og en tann, fra høyest negativ til null, og deretter fra høyest positiv til null. Eksempelvis: -12, -9, -2, +20, +10, +3 (s. 126). Her hopper man altså gjerne fra kvadrant til kvadrant for hver tann.
  3. Materialene som skal benyttes istedenfor amalgam. Man bør vurdere hva slags materiale som skal benyttes istedenfor amalgam – både for selve fyllingen og for eventuell sement. Helst bør man teste for allergi mot et utvalg materialer og så finne det som er best for en selv. Gjør man ikke dette kan man igjen gjøre vondt verre. Clifford laboratorium, BioCompLabs. Muligens kan man teste med kinesiologi. Jeg har selv gjennomført test hos BioCompLabs (2019). Da jeg sanerte amalgam i 2009-2010 ble det satt inn Tetric Evo-Ceram, som var standard fyllingsmateriale. I 2019 sanerte jeg to Tetric Evo-Ceram fyllinger og erstattet disse med halvkroner av Cerec fyllingsmateriale og Saremco cmf bond sement. Jeg synes at jeg fikk mer energi etter dette, og har konkludert med at disse materialene er mer biokompatible for meg enn Tetric Evo-Ceram. Ved saneringen i 2019 hadde jeg valget mellom Tetric Evo-Ceram og Cerec. Tetric Evo-Ceram var betydelig billigere. Problemet med mine tenner var at fyllingen var sterkere enn tannen, slik at tannen ble slitt men ikke fyllingen. Så tanken min var at jeg ønsket noe som kunne dekke hele tyggeflaten, slik at jeg ikke igjen ville oppleve at deler av tyggeflaten slites ned fortere enn andre deler. Dette var det bare Cerec som kunne gjøre. Så da valgte jeg det. En bakdel med dette var at inngrepet i tannen ble større fordi Cerec er en halvkrone. Det er vanskelig å vite sikkert hva som hadde vært beste alternativ. I etterkant opplevde jeg mer energi og tror dette har med at Cerec er mer biokompatibelt for meg. Så jeg angrer ikke så mye på dette valget.
  4. Specs (amalgamrester). Det er veldig viktig at tannlegen fjerner all amalgam og ikke lar det være igjen rester (specs). Det er mange eksempler på at tannlegen har slurvet og det har blitt værende igjen amalgamrester. Slike rester kan ofte sees på digitale bitewing røntgenbilder – som veldig lyse (nesten som små lys) punkter. Pasienter som er amalgamskadet og ønsker å bli friske, kan oppleve at slike rester gjør det umulig å bli frisk. Dermed man til tannelgen igjen, borre ut de nye fyllingene for å fjerne amalgamet under, osv. Dette er ikke en ønskelig situasjon – hverken økonomisk, tidsmessig, helsemessig eller emosjonelt. Under saneringen bør man helst spørre om å få ta bitewings etter utborring, slik at man kan forsikre seg om at det ikke er specs igjen før man legger i ny fylling. På facebook er det en Andy Cutler gruppe der man kan laste opp sine bitewing røntgenbilder og få dem sjekket av erfarne tannleger. Jeg gjorde dette i 2019 og det ble konkludert med at det ikke var amalgamrester. Det var en lettelse.
  5. Skader på tannen ved borring. Når man bytter en fylling må den gamle borres ut. Samtidig vil det borres ut litt mer av selve tannen. Skaden på selve tannen øker altså litt for hver gang man bytter en fylling. Dette er ugunstig. Dersom man ved utborring ender med å komme helt inn til “pulpa” i tannen, det vil si der nervene i tannen er, kan det være risiko for at nervene skades og dør, og at man ender opp med en rotfylling. Eller at man rett og slett velger å trekke tannen – fordi rotfyllinger er kjent for å være ugunstige for kroppens helse. Hvis man var frisk på forhånd og ender opp på denne måten, har man fort gjort vondt verre. Fra røntgenbilder kan man få en formening om risikoen for dette. Jeg har som beskrevet ovenfor to tenner der det først var amalgam, deretter Tetric Evo-Ceram, og tilslutt Cerec. Hver gang med mer skade på tannen. Da det ble satt inn Cerec var de to tennene ømme å tygge på i flere måneder etterpå. Jeg tror dette er fordi vi begynte å nærme oss nervene i de to tennene. Når dette skrives, 9 måneder senere, er de to tennene ikke ømme lengre. Jo mer man skader den opprinnelige tannen med borring og annen tannbehandling, jo større er risikoen for at tannen vil sprekke og ødelegges når man senere tygger på den. En tann som borres i vil få en annen kraftoverføring enn en inntakt tann. Dette avhenger blant annet av hvordan tannens overflate rekonstrueres.
  6. Om man vil sanere med en ny fylling, eller med en halvkrone eller en helkrone er også noe man må ta stilling til. Det er plusser og minuser med alle alternativene. En ny fylling vil gjerne føre til mindre økning i skaden på tannen. Jeg gjorde ingen bevisst vurdering av dette da jeg sanerte fordi jeg var ikke klar over disse tingene da.
  7. Det er ikke lurt å sanere mange fyllinger på en gang. Fordi dosen kvikksølv man får i seg kan bli stor. Og traumet slik tannbehandling er for kropp og sjel øker muligens også. Det er lurt å sanere en eller to om gangen, så vente et par måneder, og så ta en eller to til, osv. Da jeg sanerte amalgam gjorde jeg det på denne måten.
  8. I ukene og månedene før man sanerer er det lurt å styrke kroppen med sunn mat, vitaminer, nok og god søvn, avgiftning, tid i naturen, tid til fysisk aktivitet, tid med partner og andre gode relasjoner etc. Slik at man optimerer helsen før saneringen. På saneringsdagen kan man ta diverse tilskudd som bedrer avgiftningen, og som binder kvikksølv. For eksempel C-vitamin og chlorella (av god kvalitet). Dette kan man ta også samme dagen etter inngrepet. Da jeg sanerte amalgam gjorde jeg ikke noe av dette. Men ville gjort det dersom jeg skulle gjort det hele omigjen. Optimalt sett bør dette vært en del av tannlegens protokoll ved amalgamsanering.

Boken “It is all in your head” av Hal Huggins anbefalles. Her gås det igjennom amalgam historikk, og det er mange praktiske tips.

“Amalgam illness – diagnosis and treatment” av Andrew Hall Cutler (Andy Cutler) er en annen meget bra bok om dette temaet, og relaterte temaer.

Drikkevannet i Asker og Bærum

Asker og Bærum betjenes av samme vannverk – ABV – Asker og Bærum Vannverk IKS (Inter Kommunalt Selskap). Jeg er opprinnelig fra Bærum og vil i dette innlegget se litt på vannbehandlingen her. En bakgrunn for at jeg er opptatt av drikkevannet er fordi jeg tar hårprøve (Hair Mineral Analysis) hvert halvår og har gjort det i nesten 10 år – og prøven kommer alltid tilbake høy i aluminium. Så jeg lurer på om drikkevannet inneholder aluminium.

Fre hjemmesiden ser vi at vannkildene er ganske forskjellige fra på Vinterbro. På Vinterbro er kilden Gjersjøen, et vann som ligger midt i et område med stor forurensning. For Asker og Bærum er det to kilder, Holsfjorden og Aurevann. Holsfjorden er en arm av Tyrifjorden. Aurevann ligger i Lommedals marka. Rund Holsfjorden går det bilveier og den grenser til Hønefoss – så det er endel forurensningskilder. Slik er det ikke for Aurevann – dette vannet ser ut til å ligge i god avstand fra nærmeste kilde, Lommedalen.

Vannet fra Holsfjorden UV behandles og tilsettes klor i form av hypokloritt (ClO-, et reaktivt anion som kan forme HClO hypoklorittsyre salter, eksempelvis natriumhypokloritt NaClO og kalsiumhypokloritt Ca(ClO)2).

Vannet fra Aurevann tilsettes først CO2 (karbondioksyd) og Ca(OH)2 (kalsiumhydroksyd/hydratkalk) for å alkaliseres – for å beskytte ledningsnettet mot korrosjon. Deretter tilsettes aluminiumsulfat (Al2(SO4)3) og polymer for å fjerne organisk materiale – slik at humus bindes og kan felles ut. Dette gjør at fargen på vannet blir bedre. Tilslutt desinfisering med klor og en ny justering av surheten med kalsiumhydroksyd.

Jeg hørte litt med vannverket. De svarte bra på alle spørsmål. Vannbehandlingen er forskjellig fordi råvannet er forskjellig (naturlig nok). Holsfjorden inneholder mindre oppløst organisk materiale enn Aurevann. Oppløst organisk materiale kommer fra nedbrutte planterester. Det brukes aluminiumsulfat Al2(So4)3 og polymer i vannbehandlingen på Aurevann for å fange opp det organisk materiale. Ved å tilsette aluminiumsulfat og polymer til råvannet, klumper det oppløste organiske materialet seg sammen slik at det lar seg filtrere bort i filtreringsprosessen i vannbehandlingsanlegget.

Selv om aluminium tilsettes i prosessen så er aluminiumsmengden vissnok lavere i behandlet vann enn i råvannet som kommer inn på anlegget. Organisk materiale, aluminium og polymer samles i slammet som dannes i prosessen. Dette slammet fraktes til Grønn Vekst Norge, som bruker dette som jordforbedringsmateriale. Nivået av organisk materiale i Holsfjorden er lavt, slik at det derfor ikke er behov for å fjerne dette fra vannet. Polymer tilsettes før filtrene på Aurevann som et hjelpefellingskjemikalie til aluminiumsulfat. Det brukes Magnafloc LT22S-DWI på Aurevann.

Det sendes inn vannprøver ukentlig til analyse av aluminium i behandlet vann og månedlig til analyse av råvann, ubehandlet. Dette analyseres på et akkreditert laboratorium. Analyseresultater for 2019 viser gjennomsnittsverdier i råvann på (før behandling): 207 µg Al/l og behandlet vann: 47 µg Al/l. Grenseverdi i Drikkevannsforskriften: 200 µg Al/l for behandlet vann. Det er altså godt under grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Årsaken til forskjellen mellom råvann og behandlet vann er at tilsatt aluminium, og naturlig, bindes opp i slammet i koagulerings og filtreringstrinnet i vannbehandligsprosessen. Det bindes til partikler som festes i filtrene og spyles ut som slam som så sendes bort fra anlegget og brukes til jordforbedringsmateriale.

De tester på total aluminium Al(III) , dvs alt som er bundet og ubundet. Det skilles altså ikke på bundet og labilt, reaktivt aluminium. Når humusen er fjernet i vannet (sammen med bundet Al), vil forekomsten av restaluminium hovedsakelig være som hydroksider. Små mengder humusmolekyler i vannet vil altså binde opp Al-ionet. Ved normal pH, som er i drikkevannet, vil ikke aluminium gjøre skade på fisk eller andre organismer i vannet. Ved lav pH (<6) vil Al-ionet gå over i fri form (reaktivt) og være skadelig for fisk og organismer, men da snakker vi om mye høyere konsentrasjoner.

I paragraf 14 i Drikkevannsforskriften står det at Mattilsynet godkjenner hvilke kjemikalier som kan brukes til vannbehandling.

Jeg hørte litt med Mattilsynet om dette. Liste over godkjente vannbehandlingskjemikalier finner man på Mattilsynets hjemmesider. I Drikkevannsforskriften § 13 står det en del om vannbehandlingsmetoder. Ved klorering bør mengde restklor være over 0,05 mg Cl2/l. Fritt klor over 0,05 mg/l etter minst 30 minutters kontakttid gir normalt en tilfredsstillende hygienisk barriere mot bakterier og virus. Hvis klorering er eneste hygieniske barriere bør dosen økes, men likevel ikke overskride 5 mg Cl2/l. Se Veiledning til drikkevannsforskriften, paragraf 13.

Økt tilførsel av organisk materiale til vannet øker klorbehovet. Det som er igjen av klor etter reaksjonen med organisk materiale er klor til desinfeksjon såkalt fritt klor/restklor og dette skal kunne måles til 0,05mg/l etter en halvtime. Bundet klor er kloret som «tas opp» av det organiske materialet, men dette har svært liten desinfiserende evne. Det er omtrent ikke fritt klor igjen etter en tid i ledningsnettet. 1 ppm = 1 mg/l. Jeg ser på akkurat dette som potensielt problematisk. Fordi det betyr at organisk materiale øker klorbehovet – ikke fordi klor fjerner organisk materiale, men fordi organisk materiale reagerer raskt med klor og reduserer restklor/fritt (som skal ta bakterier). Det er krav til nivå på restklor/fritt klor. Så folk som får vann fra trygge kilder med ingen bakterier men mye organisk materiale ender opp med mye klor i drikkevannet og dermed et ødelagt drikkevann. Skadelig for innbyggernes helse fordi klor tar også knekken på bakterier i tarmen (microbiome, microbiota).

Drikkevannsforskriften paragraf 1: “Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge”. Jeg synes denne formålsparagrafen er dårlig formulert. Menneskers helse beskyttes ved å levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Det vil si uten for høye verdier av uheldige mikroorganismer, tungmetaller (og skadelige lettmetaller som aluminium), kjemikalier og andre forurensninger. Men om vannet er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge har ikke nødvendigvis noe med det helsemessige å gjøre. Resultatet blir at mye av behandlingen på vannverkene går på å endre klarhet, lukt, smak og farge slik at det blir ifølge forskriften. Man tilsetter gjerne kjemikalier for å “forbedre” disse parametrene. Det viktigste for meg når jeg tapper vann i kranen er at det er vann som er sunt for meg å drikke. Om vannet blir sunnere av å tilsette aluminiumsulfat og polymer for å fjerne humus er jeg usikker på. Jeg vil heller ha vann med litt brunfarge og noe smak og lukt enn vann med tilsatte kjemikalier.

Jeg ville foretrukket av vi beskyttet vannkildene våre slik at det ikke var nødvendig å tilsette klor. Jeg ville foretrukket et vann som er så nær en ren, naturlig kilde (uten menneskeskapt forurensning, rensing eller annen inngripen) som mulig. Det er slikt vann kroppene våre er tilpasset å innta gjennom evolusjonen og dermed best istand til å utnytte.

Jeg var akkurat i England. Der har de ødelagt vannet sitt – vannet i kranen stinker klor og er ikke i nærheten av å kunne drikkes (koker man vannet forsvinner klorlukten). Når man tar en dusj stinker det klor så man lurer på om det er sunt å puste inn. Jeg håper Norge ikke havner her.

WHO skriver litt om Aluminium in drinking-water Background document for development of WHO guidelines for drinking-water quality. Det er en gjennomgang av endel studier der jeg synes konklusjonen virker forutinntatt – Al er ikke farlig, uansett hva disse studiene finner. De skriver også litt om at man skal være forsiktig med å bruke aluminiumsulfat på vannverket fordi man risikerer høyere verdier i vannet ut. Det var en alvorlig hendelse rundt dette i Camelford i England i 1988. Chris Exley er opptatt av vann og aluminium, og aluminium generelt.

En ting man må unngå er situasjoner som den som utspiller seg på Askøy i Bergen for tiden, der folk blir syke fra bakterier i drikkevannet. Bakterier som sannsynligvis kommer fra menneskeavføring (kloakk).

Oppdatering 6/11-2019: Her er en artikkel Sykt godt drikkevann fra NRK som handler om ledningsnettet for vann i Norge. Dette er på totalt 4800 mil, og er kort sagt lekk. På landsbasis forsvinner 30% av drikkevannet (!) i ledningsnettet mellom vannverk og forbruker. Vann og rør for kloakkavløp ligger gjerne side-om-side. Hvis begge er lekk kan man tenke seg at det kommer kloakk i drikkevannet. Vanligvis er det et overtrykk i vannledningen og da vil ikke dette skje. Men ved brudd i vannledningen forsvinner trykket og da kan dette skje. Rør fra 70 og 80-tallet er de verste, de er utsatt for lekkasjer. Dette vet jeg selv fra boligvisninger. Er blokken bygget på tidlig 80-tall er rørene i blokken enten allerede byttet ut, eller det er problemer med lekkasjer. Folkehelseinstituttet tror at så mange som 100.000 til 200.000 nordmenn hvert år får magesyke av vannet de drikker. State of the nation fra Rådgivende Ingeniørers Forening. Artikkelen skriver også litt om kommunen Onslow i North Carolina der datasystemet for vannkontroll ble hacket.

Oppdatering 27/11-2019: Idag så jeg et interessant video på youtube. Det er et foredrag av Trude Malthe Thomassen (TMM) fra Vannbevegelsen. Foredraget heter Går drikkevannet samme veien som strømmen? Hun snakket om kommersialisering av norsk drikkevann, både nasjonalt og internasjonalt. Tittelen henspiller på deling av strømleveranse i netteier og strømprodusent, der begge er kommersielle aktører. Vil det samme skje med vannet – at det blir forskjellig eier av vannverk og ledningsnett, og begge er kommersielle aktører? I Norge er den tradisjonelle måten å skaffe seg vann på å ha egen brønn. Eventuelt flere naboer går sammen og har sitt eget lille vannverk. Her vil brukerne bare betale for driften, fordi brukerne er også eierne. Nok et alternativ er et større vannverk, fortsatt eid av brukerne, men driftet av kommunen. Og fortsatt organisert slik at brukerne bare betaler for driften av vannverk og ledningsnett. Det vil si: kommunen drifter anlegget til selvkost – de har bare lov til å kreve vannavgift fra brukerne til et nivå som tilsvarer de utgiftene kommunen har hatt med driften. Ingen skal altså tjene penger på at folk må ha vann. Jeg oppfatter det som at det er en slik organisering som er mest vanlig idag. Det er uklart for meg på hvilken måte brukerne (og ikke kommunen) eier vannverket. Dette med selvkost er et regnskapsmessig begrep. TMM sier at politikerne, ved tidligere kommunalmenister Erna Solberg, omdefinerte begrepet på en slik måte at selvkosten ble høyere og dermed ga kommunen muligheten til å øke vannavgiften. Her brukes det en SWAP rente. De økte inntektene kunne brukes på andre oppgaver. Altså regnskapsjuks og en måte kommunen og staten kan øke skatte og avgiftstrykket på befolkningen, og egne inntekter. TMM var også innom Giardia utbruddet i Bergen i 2004. Siste del av foredraget handlet om legging av ledningsnett ut av landet og muligheten for å leve av å eksportere vann når oljen tar slutt.

Oppdatering 26. september 2021. Fluoride will be added to UK drinking water to cut tooth decay. Fluoride is expected to be added to drinking water across the country after Britain’s chief medical officers concluded that the mineral would cut tooth decay. Kommentar: fluor virker ved overflatekontakt med tannen. Ikke systemisk. Så fluor i drikkevann kan ikke fungere. Det gjør derimot skade på kropp og hjerne, og ofte på tennene også.

Oppdatering 10. september 2023. På Løvenskiold skytterbanen på Fossum i Bærum er grunnen forurenset med massive mengder bly fra hagl og annen ammunisjon. Det går inn i bekker og vann og utgjør en fare for dyr og mennesker som drikker dette vannet.

Elektrosensitivitet og Nina Kristiansen i Aftenposten

Her er mitt bidrag i kommentarfeltet på Aftenposten artikkelen Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose? av Nina Kristiansen. Interessant å også lese de andre kommentarene.

Jeg er en 47 år gammel mann fra Oslo, siv.ing., og har selv opplevd å bli sensitiv for elektromagnetisk stråling – fra mobiltelefon, mobilmast, wifi ruter etc. Den utløsende årsaken var at jeg hadde kontor vegg-i-vegg med datarommet på jobben der det sto flere trådløse rutere. Samt at leiligheten min lå rett ved en diger Telenor mast (Majorstua). Jeg var derfor utsatt for stråling døgnet rundt, og kroppen fikk aldri mulighet til å regenerere. Etter et års tid ble jeg sakte men sikkert sykere og sykere – dårlig søvn, smerter, depresjon etc som kuliminerte i utbrenthet der jeg ikke fungerte i jobb eller ellers. Når jeg presenterer denne historien for fastlegen har jeg opplevd å bli latterliggjort og nærmest mobbet. Når jeg forsøker å sette meg inn i disse tingene på egen hånd ved eksempelvis å høre foredrag fra holistisk orienterte leger (leger som er interessert i sykdomsårsak og styrking av kroppen for å bli frisk) fra USA og Tyskland, viser det seg at de fleste, og stadig flere og flere, er inneforstått med at menneskeskapt stråling er et stort problem for vår helse.
Jeg forsto fort at det ikke var mye hjelp å få hos norske leger. Så jeg endte med å lese bøkene selv og på andre måter informere meg. For å snu en nedadgående helse til en oppadgående. Det tok meg ett år med selvbehandling å finne riktig kurs. Deretter ett år for igjen å komme meg ut i jobb. Underveis opplevde jeg null hjelp fra leger eller stat, snarere motarbeidelse. Det hadde vært lettere å bli frisk uten statens apparat. Jeg betalte alle kostnader selv og var aldri noen kostnad for noen – aldri på sykepenger, trygd e.l.
Hvis artikkelforfatter er usikker på hvordan hun bør møte syke mennesker som ikke har en diagnose kan jeg komme med noen tips:
Hverken arroganse eller stillhet er veien å gå. Lytt til det pasienten sier og ta pasienten på alvor. De fleste ønsker å være friske. Bruk tid på å sette deg inn i temaet, og vær villig til å se saken også fra pasientens ståsted – før du uttaler deg. Mange av dagens kroniske lidelser har sitt opphav i menneskeskapt forurensning (stråling, amalgam, sprøytemidler etc) – vær villig til å vurdere den påstanden og undersøke den. Forsøk å hjelpe folk på deres egne premisser slik at de igjen kommer seg ut i jobb.

Oppdatering 21/12-2020. Nina Witoszek i Aftenposten. Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som pseudovitenskap i Norge? Jeg skrev i kommentarfeltet her også, ett svar på den første kommentaren som ble lagt inn.

Det er rart med norske forskere som ikke våger sette spørsmålstegn ved den gigantiske økningen i elektromagnetisk stråling vi har opplevd de siste 25 årene, siden mobiltelefonen kom. Det er kjent at mennesket er kjemisk (biokjemi) og også fysisk (EEG måler strøm i hjernen, ECG måler strøm i hjertet osv). Det er kjent fra fysikken at ledere plukker opp stråling fra omgivelsene og strøm oppstår. Det er ikke urimelig å anta at omgivelsesstråling gir forstyrrede strømsignaler i kroppen.

Jeg er siv-ing fra NTH, 1998. Og elektrosensitiv. Noe jeg ble rundt 2010. Et hovedsymptom er forstyrret søvn. Jeg stiller gjerne på en blindstudie.

Man kan kreve avanserte studier for å tro på dette. Problemet er at det er ingen øknomisk vinning i å sette spørsmålstegn ved stråling og helse. Så slike studier finansieres ikke og gjennomføres ikke. (Eks er helseeffekter av 5g ikke studert – før det gjøres nå i fullskale med oss som prøveobjeter.) Og kreves ikke av politikerne. Industrien og politikerne lever av hverandre. På bekostning av folkets helse. Som med sigarettindustrien osv.

Her er argumenter både for skadevirkninger (Pall) og imot (Foster). Legg merke til at de som argumenterer imot kun er interessert i å vurdere termiske effekter av ikkeioniserende stråling. Det i seg selv blir for dumt.
Martin Pall: Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects
Kenneth R. Foster and John E. Moulder: WI-FI AND HEALTH: REVIEW OF CURRENT STATUS OF RESEARCH
Martin Pall: Wi-Fi is an important threat to human health
Kenneth R. Foster, John E. Moulder: Response to Pall, Wi-Fi is an important threat to human health

Oppdatering 4/1-2021. Torbjørn Skaugli i Aftenposten. Ikke la deg skremme av mobilstråling – du kan bli syk av det. Svar til Nina Witoszek. Med meg i kommentarfeltet.

Family Constellation – traumehelning over generasjonene

Opplever man kronisk sykdom er det nærliggende å tenke igjennom hva som kan være årsaken. Den grunnleggende årsaken. Root cause.

En viktig kandidat er psykiske ting – ofte i form av traumer fra barndommen. Jeg hadde en barndom som ikke bare var enkel, og har lenge vært klar over at dette kan medføre at man er mer utsatt for sykdom i voksen alder. Se eksempelvis her. Jeg prøvde å gå til psykolog i et halvt års tid rundt 2012-2013. Dette var hyggelig, interessant osv, men det løste ingen av mine ting.

Family Constellation er en annen type traumearbeid. Her tror man at traumer i familien, altså ikke bare i pasientens eget liv, kan forårsake sykdom og andre problemer for pasienten. Hvis for eksempel pasientens mor mistet et søsken i ung alder kan dette være årsaken til pasientens problemer. Family Constellation arbeid tar sikte på å bearbeide slike familietraumer og korrigere dem. Family Constellation er utviklet av den tyske psykologen Bert Hellinger.

Det hele høres kanskje litt overnaturlig ut. Men at hendelser i nær fortid kan gi genetiske/epigenetiske endringer vet vi. Dette ble blant annet dokumentert under 2. verdenskrig da deler av Nederland opplevde hungersnød da de ble beleiret av nazistene – dutch famine. Gravide kvinner som opplevde hungersnøden under første trimester fødte barn som var mindre både som barn og voksne – som forventet. Disse barna igjen fikk også mindre barn. Hungersnøden førte altså til genetiske (epigenetiske) endringer hos de som ble født rett etter hungersnøden. Som igjen ble ført videre til deres barn. På bare en generasjon får man altså en epigenetisk forandring.

Forsøkt overført til Family Constellation: hvis for eksempel pasientens far opplevde seksuelle overgrep i barndommen kan dette føre til depresjon hos pasienten. Jeg vet ikke om Hellinger mener at det er epigenetiske forhold som ligger bak, så dette var noen tanker for egen regning.

Family Constellation er gruppeterapi, i form av et “intuitivt teater” der man gjenspiller dramatiske forhold i familien, for å å forsone seg med disse. Målet er at pasientens plager skal forsvinne.

Gruppen sitter i en sirkel. Man har valgt ut en pasient som skal få sin familie konstellasjon til behandling. Det hele ledes av en Family Constellation praktiker. Man identifiserer først pasientens problem. Deretter ser vi på familiehistorikken, og på hvilke traumer eller dramatiske hendelser i familien som kan være bakgrunnen for pasientens problemer. Familieforholdene illustreres på tavlen ved å tegne opp et genogram. De viktigste personene og hendelsene identifiseres i denne gjennomgangen. Man kan ta i bruk ART (Autonomic Response Testing) eller andre energetiske testemetoder (kinesiologi etc) for å hjelpe i dette arbeidet – eksempelvis for å identifisere de viktigste personene og hendelsene.

Så skal pasienten velge ut noen deltakere fra gruppen til å representere (ledet av energifeltet som oppstår i konstellasjonen) disse rollene. Pasienten plasserer disse personene i posisjoner og vinkler i forhold til hverandre i ringen, ut fra hva pasienten føler er riktig. Når dette er gjort vil pasienten trekke seg tilbake til ringen og det oppstår et energifelt mellom deltakerne. Deltakerne har nå mulighet til å flytte på seg ut ifra hvor de føler energifeltet trekker dem.

Lederen vil etterhvert gå inn i ringen og spørre deltakerne hva de føler og hva de tenker. Lederen vil kunne flytte på deltakerne slik at for eksempel personer som har vært i konflikt vil stå “ansikt til ansikt” etc. Deretter vil lederen instruere enkelte deltakere til å si såkalte “Truth Statements”. Dette er enkle setninger som har til hensikt å reparere tidligere konflikter. Eksempelvis vil et overgrepsoffer og gjerninspersonen bli stående ansikt-til-ansikt, og overgrepsofferet vil uttale: “Du forgrep deg på meg og jeg var bare 7 år. All skyld ligger på deg og jeg overlater skylden til deg.” Gjerningspersonen uttaler eksempelvis: “Jeg føler sorg og anger over det jeg gjorde. Jeg ønsker deg alt godt i livet.”

KlinghardtInstitute arrangerer jevnlig Family Constellation dager. Jeg var med på dette i East Grinstead, rett sør for London, den 8. juni 2019. Lederen av konstellasjonene var Dietrich Klinghardt. Han er en levende legende innenfor alternativ helse og en sann helbreder.

Jeg er ingeniør og skeptiker, men samtidig villig til å gi det meste en sjanse. Jeg ser på Family Constellation som noe mellom psykologi og energimedisin. Jeg har prøvd begge deler gjentatte ganger, men ingen av delene har fungert så bra for meg tidligere. Men på Family Constellation skjedde det noe.

I Family Constellation gruppen var det fleste jenter – omtrent 75% jenter og 25% gutter. Så guttene var utsatt for å bli valgt ut som deltakere.

Første konstellasjon var med en kvinne på min egen alder. Hun har 3 barn – to jenter og en gutt. Den ene jenta, K, var jevnlig deprimert. Så det var dette vi ønsket å behandle. Moren, M, var altså en stand-in for den egentlige pasienten. Da vi skisserte opp genogrammet kom det frem at alle de 3 barna hadde samme far (F), og at M var skilt fra faren. Faren hadde også barn med en annen kvinne. Vi fikk høre om M sine foreldre og F sine foreldre, og også generasjonen før det. Det fremkom at F hadde blitt seksuelt misbrukt av en katolsk prest da han var 7 år. Han hadde som 7-åring fortalt sine egne foreldre om denne hendelsen, uten å bli trodd. I voksen alder lider han av depresjon og alkoholmisbruk.

M valgte ut deltakere til å sette i scene konstellasjonen. Jeg ble valgt ut til å representere F. M plasserte oss rundt på gulvet slik hun mente var riktig. Deretter trakk hun seg tilbake. Jeg mener helt klart at det oppsto et form for energifelt og at jeg følte for å snu meg mot de som spilte M og “våre” barn – for å beskytte dem. Dette er et uttrykk for det F egentlig føler. Etter litt tid kom Klinghardt inn i ringen og flyttet litt på oss. Jeg ble etterhvert plassert mellom de som representerte mine foreldre og han som representerte presten. Jeg ble bedt om å beskrive det jeg følte. Og jeg følte et behov for å beskytte meg mot begge sider. Og instruert til å si omtrent til presten: “Du utnyttet meg da jeg bare var 7 år. Jeg overlater all skyld til deg”. Presten ble spurt om hva han følte, og uttalte et Truth Statement tilbake, der han ga uttrykk for at det hele var hans skyld og at han var lei seg.

genogram family constellation
Family Constellation genogram som illustrerer familien i flere generasjoner.

Etter konstellasjonen var jeg ganske utslitt. Det var utmattende å delta selv om vi bare flyttet oss såvidt rundt og det hele varte rundt 1 time. Det var veldig fint å komme seg litt ut i den vakre naturen rundt Peredure Center etterpå, der dette ble arrangert. Det var en spesiell opplevelse og noe jeg vil fortsette å utforske.

Senere på dagen spilte vi igjennom 3 konstellasjoner til.

I neste konstellasjon hadde pasienten opplevd at yngste søsken var blitt abortert. Dette var sannsynligvis hendelsen som hadde satt sitt preg på familien og ført til at pasienten hadde fått problemer. Hun hadde også to yngre brødre. Jeg spilte den yngste av disse. I denne konstellasjonen følte jeg primært en dragning mot min eldre “bror”. Mener jeg snudde meg mot han og ønske om å komme i kontakt med han. Litt som en yngre bror vil se opp til en eldre bror. Jeg følte ikke det samme til søsken som var blitt abortert – det var mer som et nytt fint bekjentskap jeg ønsket velkommen.

Deretter var det en komplisert konstellasjon der det var mange traumatiske hendelser i flere generasjoner. Flere av personene i familien hadde deltatt i kriger. Krig skaper ofte store traumer i familier. Jeg deltok ikke mer, var bare tilskuer.

I den siste konstellasjonen var en pasienten en kvinne som ikke klarte å leve ut sitt fulle potensial i livet. Hennes historie minner litt om min egen. Hun var tidligere en meget kreativ og produktiv person som lagde malerier, skrev og fikk utgitt bøker, etc. Så tok moren selvmord. Hun opplevde at hun etter det ikke lenger klarte å skape. I gjennomgangen av familien viste det seg at faren var en respektert lege. Moren var en driftig forretningskvinne som hadde hatt en affære med en kynisk forretningspartner. Selv om faren visste om dette hadde han ikke konfrontert forretningspartneren. Forretningspartneren hadde med sitt spill drevet moren til selvmord. Han hadde på liknende måte minst to andre liv på samvittigheten. Det ble plukket ut personer til å spille de forskjellige, og tilslutt ble gruppen spurt om det var noen som ville spille forretningspartneren. Ingen svarte – og jeg meldte meg frivillig… I gjenskapelsen følte jeg egentlig veldig lite, noe jeg tolker som at personen jeg spilte var en genuint kynisk person. Det var en krevende rolle å spille der mange av de andre deltakerne hadde sterke negative følelser i forhold til denne personen. Krig var inne i bildet. En deltaker representerte “ondskapen”, altså ikke en person men et konsept.

Slike gjennomganger er intensive og det skjer ting mellom menneskene som er der. Så man skal være litt forsiktig, spesielt når man er nybegynner.

Min egen konstellasjon ble ikke valgt ut til bearbeidelse. Jeg håper det kan skje ved en annen anledning. I mellomtiden vil jeg forberede meg ved å gjøre meg bedre kjent med familie historikken på begge sider.

Konstellasjoner virker helbredende ikke bare for pasienten – men også for deltakerne og gruppen.

Etter at jeg kom hjem har jeg følt mer ro og bedre “Big picture” oversikt. Det er dette som er spiriualitet for meg.

Det er ikke anbefalt å diskutere en konstellasjon for mye i etterkant. Virkningen er best dersom den “svelges som en pille”.

En lettlest introduksjon til Family Constellations er boken “Family Constellations – a practical guide to uncovering the origins of family conflict” av Joy Manné.

En grundigere innføring er Hellingers egen bok “Love’s hidden symmetry: what makes love work in relationships”.

Hjertesukk om russ og søvn

Jeg bor i nærheten av Vinterbro senteret og Circle K (tidligere Shell). Rett ved bensinstasjonen er det en bussholdeplass. Midt i april begynner det – russebusser som parkerer her fra midt på natten til tidlig morgen med musikkanlegget på fullt volum. Mer enn nok til å vekke folk i flere kilometers omkrets. Dette fortsetter helt til 17. mai. Nesten hver natt.

For meg er det usedvanlig plagsomt å vekkes midt på natten fordi da blir søvnen dårligere og neste dag blir dårligere. Man presterer dårligere på jobb og sosialt. I området rundt Vinterbro senteret er det relativt tett bebyggelse så jeg er ikke alene om å vekkes.

Jeg synes det er ganske utrolig at dette er lov (hvis det er det), og at det får fortsette i en hel måned. Sånn jeg ser det er det en stor feil i dagens samfunn at man ikke har mer respekt for folks søvn, og at det ikke vernes mer om dette. Mangel på søvn fører til bilulykker, dårligere innsats på jobb, sykdom (det er om natten kroppen reparerer seg selv), depresjon, etc. Søvnen er vår beste lege, en stor glede, og tilogmed gratis.

Mange på avgangskullet på videregående bruker det meste av eksamenstiden til å feste. Noe som selvsagt fører til dårligere eksemensresultater og tap av tid og penger for den enkelte. For samfunnet betyr det mindre produktivitet og konkurranseevne – noe Norge ikke akkurat har overflod av. På toppen av det hele skal det ikke være mulig for oss som faktisk ønsker å prestere å kunne få en god natts søvn i denne perioden.

Det er et bra rettsprinsipp at ting må være lov dersom det ikke er en skadelidende tredjepart. Dersom voksne mennesker ønsker å ødelegge sin egen eksamenstid må de få lov til det. Men ikke dersom det er en skadelidende tredjepart – i dette tilfellet, folk som får forstyrret nattesøvn.

Jeg synes det hele er satt ganske på hodet og er nok en skjevhet i Norge.

Oppdatering 3. mai 2022. Dagbladet mandag 02. mai 2022. Får ikke sove på grunn av russefeiringen. For beboere på Nesodden utafor Oslo byr russefeiringen på uker med søvnmangel. Nå ønsker de strengere regulering av støynivå. Fortvilet forteller Anette Stai om manglende søvn og dårlig livskvalitet på grunn av støy fra russen. Hun føyer til at det er musikk fra russebussene som er problemet, og presiserer at det ikke nødvendigvis er Nesodd russen de klager på. Det er bussene som parkerer på andre siden av fjorden, som kommer fra ulike steder i landet. Lyden bærer veldig over vannet. Det er som at de står i naboens hage, sier Stai. Hun forklarer at folk flytter til hytta, bytter soverom og legger om døgnrytmen for å unngå støy. Det er ikke greit i det hele tatt, legger hun til. Politiet gikk nylig ut med informasjon om at det blir midlertidig parkeringsforbud for tunge kjøretøy i blant annet Hvervenbukta og ved Ingierstrand fram til 17. mai, uten at det så langt har endret situasjonen for beboerne på Nesodden. Stai har selv sjekket ut skiltingen og forteller at hun fant to trafikklommer ved Hvervenbukta med plass til flere busser, uten noe forbudsskilt.