På blodbanken 3 og blod gruppe systemer

På blodbanken er de nøye med å sjekke blodtypen. Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Dette representerer variasjon i ett gen (ABO alleler) som fører til endringer i ett overflateprotein (antigens). Men det er også mange andre overflate proteiner, og deres variasjoner, man sjekker for.

Idag 14/5-2020 var jeg igjen på blodbanken på Ski Sykehus. Midt i corona pandemien. Utenfor sykehuset må man melde seg i høyttaleren før døren åpnes. Endel av de som jobber der hadde munnbind. Men ikke de på blodbanken.

Jeg har ikke en fungerende dusj for tiden fordi jeg bor i en hytte. Så jeg spurte om det var mulig å ta en dusj der. Det var det ikke. Litt rart når man tenker på hvor mange dusjer det er på et sykehus. 1000?

Så jeg gikk rett til blodbanken. Sykepleieren så jeg hadde lav blodprosent (hemoglobin) sist og begynte med en enkel blodprøve. Den viste 13,3. Grensen er 13,5 for å gi blod. Så da ble jeg sendt hjem igjen uten å ha gitt blod. Med to brett med jerntilskudd og ny time til høsten.

Blodprøver på blodbanken.
Blodprøver på blodbanken.

Jeg visste jo egentlig at jeg hadde lave jernverdier. Dette har jeg målt på blodprøver den siste tiden.

På blodbanken er de selvsagt nøye med å teste blodet de mottar. Slik at de ikke risikerer at det er virus i blodet og at de som mottar blodoverføringen på den måten blir smittet.

Hvis man gjennomgår en organtransplantasjon er det en mulighet for at kroppen opparbeider en immunrespons og avviser organet. Et organ fra et annet menneske er jo et fremmedlegeme. En blodoverføring kan sees på som en form for organtransplantasjon. Derfor er det viktig at blod som overføres til en annen person er av en type som ikke medfører immunrespons hos mottaker.

Vi er kjent med at man kan ha blodtypene A, B, AB eller O. Hva man ender opp med avgjøres av variasjoner i ett gen (alleler av dette genet), ABO genet. Folk med blodtype A har antigen A på overflaten av de røde blodlegmene og B antistoffer i serum. B har antigen B på overflaten av celleoverflaten og A antistoffer i serum. AB har både A og B antigens og ingen antistoffer. O har ingen antigens og både A og B antistoffer. Dersom en person med blodtype A får tilført B blod vil B antistoffene i personens serum angripe de tilførte blodcellene.

For meg er det litt uklart hva antigens egentlig er. Mitt bilde av det er at antigens er stoffer som gjør at immunsystemet reagerer – danner antistoffer og angriper cellene med antigenset på overflaten. Jeg tror denne type antigens kalles immunogens. Det finnes også antigens som immunsystemet ikke vil reagere mot. Dette tror jeg kan defineres som overflatemolekyler på celler. De kan være proteiner, karbohydrater eller andre typer. De har viktige oppgaver i cellemembranen. Bare dersom kroppen oppdager antigens som ikke er kroppens egne, vil immunsystemet reagere. Kanskje kan man definere ikke-egne antigens som stoffer kroppens DNA ikke har informasjon til å lage. Kanskje immunsystemet gjør en DNA-sjekk for å avgjøre om et antigens er eget eller ikke? Blood group antigens are surface markers on the red blood cell membrane.

Jeg forstår at en rød blocelle av type A har A antigens på cellemembranen. Men det er litt uklart for meg hvorfor det også er B antibodies i serum. Hvilken funksjon har dette?

Jeg har blodtype A innen ABO.

  • Jeg kan motta A og O blod. Jeg kan ikke motta B eller AB blod – mitt immunsystem vil reagere på B antigens.
  • Jeg kan gi blod til personer med A og AB.

ABO systemet er veldig viktig fordi dersom man får feil blod her vil det bli en kraftig immunrespons. ABO kalles et blod gruppe system. Dette er typisk kontrollert av ett enkelt gen. Det finnes også andre blod gruppe systemer. For eksempel RhD systemet. Noen personer har RhD proteinet på overflaten av de røde blodlegmene. De er RhD positive, eller RhD+. De som ikke har dette proteinet er RhD negative. Dette systemet er også viktig å ta hensyn til ved blodoverføringer.

Et annet blod gruppe system er Kidd. Her er det Jk genet som styrer. Dette har tre alleler, Jka, Jkb og Jk3. Jeg tror det fungerer slik at man får en variant fra mor og en fra far. Hvis man får Jka fra både mor og far vil bare Jka antigens være “egne”. Får man en blodoverføring med celler som har Jkb på overflaten vil det oppstå en immunreaksjon. På blodprøven ovenfor ser det ut til at jeg har to forskjellige Jk alleler, Jka og Jkb. Det betyr at både Jka og Jkb og Jka-Jkb blod er ok for meg. Mitt immunsystem vil ikke reagere på noen av disse. Men Jk3 vil ikke gå.

Cw er litt uklart for meg. Jeg tror dette også er et overflate antigens som kan opptre ved bestemte genetiske variasjoner. Clinical significance of maternal anti-Cw antibodies: a review of three cases and literature. Anti Cw antibody is a low frequency immunoglobulin (IgG) against red cell antigen-Cw. Rh-system: anti-Cw.

Fya og Fyb er for Duffy blod gruppe systemet.

Et annet system er Kell. Ser ikke ut som de tester for det på blodbanken. Det er over 30 kjente blod gruppe systemer.

Og være enten Rh+ eller Th-. Så altså 8 forskjellige blodtyper. Hviliken type man ender med avgjøres av genetikken – variasjoner i genet ABO. Blodtype A har A antigens i cellemembranen. Antigens er proteiner eller andre stoffer. Men en celle har også mange andre gener som gir opphav til membran proteiner og variasjoner av disse.

Blood group antigens.

Blood groups beyond A, B and O.

På blodbanken tester de for Hepatit B Virus og Hepatitt C Virus. Jeg fikk muntlig bekreftet at jeg har tidligere testet negativt for disse. Hvis man har en av disse får man ikke lov til å gi blod.

Dette med blod grupper er viktig og det er mye litteratur rundt det. Human Immunogenetics: Basic Principles and Clinical Relevance.

Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.
Røde blod celler og platelets.

De to bildene ovenfor er lovlig lånt fra Wikipedia, fra artiklene om Human_blood_group_systems og White_blood_cell.

Vi ser i bildene at hvite og røde blodceller ser helt forskjelige ut. Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene og ut i kroppen Hvilte blodceller er en del av immunsystemet. Platelets spiller en rolle for blodets evne til å koagulere når man får sår. De laget PRP – Platelet Rich Plasma – av blodet mitt da jeg hadde min kavitasjonsoperasjon ifjor i Sveits.

Immunsystemet er komplisert. Det er delt i to – iboende og adaptivt. Det iboende immunsystemet er ikke-spesifikt og hurtig. Det adaptive er spesifikt i det at det genererer spesifikke immunceller (antibody) for å ta seg av hver enkelt type inntrenger (antigens). Lymphocytter er en type hvite blodceller. Navnet kommer fra at de også finnes i lymfesystemet. Undergrupper av lymphocytter er Natural Killer celler, T celler og B celler. NT cellene er en del av det iboende immunsystemet. T og B er del av det adaptive immunsystemet. T celler lages i thymus organet (brissel). B cellene lages i beinmargen. NT celler lages i flere forskjellige organer, blant annet også i thymus og brissel og mandlene (tonsils). NT cellene identifiserer celler infisert med virus ved at de har MHC proteinet på overflaten. De kan også drepe celler som ikke er markert på denne måten. NT celler kan generere cytokine storm (kjent fra corona). Cytokines er signalmolekyler. Til forskjell fra hormoner virker de over korte avstander. De er også en del av immunsystemet. Mer om immunsystemet i en annen artikkel.

Etter å ha fått avslag på både dusj og blodgiving dro jeg til YX Jaren. Her er det truckstop, gratis dusj og en attraktiv urinal.

Urinalen på YX Jaren. Norges beste urinal.
Urinalen på YX Jaren. Norges beste urinal.
Ford Mercury Brogham Marquis utenfor YX Jaren. Se også den frekke Toyota Corollaen bak.
Ford Mercury Brogham Marquis utenfor YX Jaren. Se også den frekke Toyota Corollaen bak.

Oppdatering 22/6-2020: I Norge er det ikke lov å gi blod mot penger. På sykehuset er til lands får man en liten gave, en kopp e.l., som takk for blodet. I USA er det blodbanker som betaler for folks blod. Folk gir blod to ganger i uken og får omtrent 50 dollar per gang. Blodet går til å lage medisinske produkter. Når man gir blod i Norge må man svare på et sett spørsmål før hver donasjon og her spørres man blant annet om man er villig til å sende plasmaet til medisinsk utvikling. Ønsker man ikke gjøre dette vil plasmaet bli destruert. youtube: New Cannibalism? The Real Story Behind Blood Donations (Big Business Documentary) | Real Stories.

På blodbanken 2

Mitt andre besøk på blodbanken.

Den 5. februar 2020 var jeg på blodbanken på Ski Sykehus igjen. Mitt andre besøk. Første gang var 10/10-2019.

Det var en utrolig bra opplevelse. Sykepleierne der er så hyggelig og søte. Jeg stiller spørsmål om blod og andre ting og de svarer på alt. Det er en lærerik og avslappende og sunn opplevelse. Det å gi blod er noe jeg ser frem til.

De sa jeg hadde bra blodprosent. Jeg spurte hva blodprosent egentlig er. Det er et mål på hvor mye hemoglobin det er i blodet. Hemoglobin frakter oksygen til cellene. Så lite hemoglobin betyr lite oksygen. Man kan finne blodprosenten ved å måle hemoglobin og så gå inn i en tabell. Idag unngår man å bruke blodprosent og bruker heller g/dl (gram hemoglobin pr desiliter blod). Normalområdet for menn er 13,4 – 17,0 g/dl.

Peder tapper blod.
Peder tapper blod.
Blodtype A+
Blodtype A+
Tappekanyle.
Tappekanylen.
Blodbag
Blodbag

På blodbanken

På blodbanken hjelper man mennesker som behøver blodoverføring. Samtidig som man gjør noe sunt for seg selv.

Idag torsdag 10/10-2019 var jeg på blodbanken på Ski Sykehus for å gi blod. Det hele var en god og interessant opplevelse.

Dette var første gangen jeg har gitt blod. Men jeg har tatt mange blodprøver før så det er ikke helt ukjent territorie.

Når jeg tar blodprøve så liker jeg å ikke spise på forhånd. Jeg liker å faste i minst 12 timer, ta blodprøve på morgenen og så spise etterpå. Både fordi prøven blir mest nøyaktig og reproduserbar, og fordi det føles best fysisk. Når jeg står opp slike dager liker jeg å drikke varmt vann og ta noen fysiske øvelser. Strekkøvelser, kanskje hoppe på trampoline. Dette gjør at blodårene blir mer synlige og at blodet renner lettere. Det gjør jobben enklere for sykepleieren. Jeg gjorde det på denne måten også nå når jeg skulle gi blod.

Jeg hadde time på blodbanken klokken 07:45. Først må man svare på endel spørsmål rundt egen helse. Dette skjer på en datamaskin. Deretter er det et lite intervju med en sykepleier der vi går igjennom svarene og prater litt rundt det hele. Dette er for å redusere risikoen for at blodgiver har infeksjon i blodet og på den måten kan forurense blodbanken. Jeg synes dette fungerte fint. Sykepleieren var flink og hyggelig.

I intervjuet nevnte jeg at jeg ikke hadde spist denne morgenen. Da fikk jeg beskjed om at de ikke hadde lov til å tappe blod fra meg på tom mage. Jeg tror årsaken til dette var at de mener man kan bli svimmel o.l. dersom man tapper blod på tom mage. Så jeg ble bedt om å spise en yogurt. Noe jeg gjorde. Dette var ingen stor sak. Men jeg er uenig i resonnementet. Når man spiser vil kroppen komme i fordøyelsesmodus og blod beveger seg fra ekstremitetene mot tarmen og sentrale organer. Det blir dermed mindre blod i venene i armen og vanskeligere å tappe. Jeg syntes det var litt ubehagelig å spise rett før. Jeg ville foretrukket å først tappe blod og så spise etterpå. Men det gikk greit allikevel.

Deretter tappet vi blod. Jeg lå på en skrå fysioterapibenk slik at overkroppen var hevet. Sykepleieren brukte en nål som var tykkere enn det man bruker når man tar blodprøve. Nålen gikk inn i en plastslange som endte opp i en plastbag. Plastbaggen ble plassert under benken. Sikkert for å dra nytte av tyngdekraften. Hun satte nålen i en blodåre (vene, ikke arterie) i armen. Og blodet fløt fint inn i baggen. Vi tappet 0.45 liter blod. Selve tappingen tok omtrent 10 minutter. Føltes som at det gikk fort. Nesten litt skummelt. Det første blodet gikk inn i en separat liten bag, som hun tok blodprøver fra, til glass. Disse blir sendt til laboratoriet for analyse. Så de vet at blodet mitt ikke inneholder infeksjon e.l. Jeg ble bedt om å drikke vann underveis.

Etter at blodet var tappet måtte jeg ligge i ro i ett kvarter på benken. Rett og slett for å slappe av litt. Det er jo et lite inngrep som gjøres. Kroppen har omtrent 5 liter blod. Så man tapper ut omtrent 10%. Baggen med blodet hadde dyprød farge, omtrent som storfelever. Den var lunken å ta på.

Natt til idag sov jeg middels godt. Jeg la meg klokken 21:45 og sto opp klokken 06:45. Jeg sov natten igjennom, uten å stå opp underveis. Men følte ikke jeg var helt uthvilt. Kanskje fordi idag er nettopp 3 dager før fullmåne – min verste dag. Og muligens fordi det var endel støy utenfor iløpet av natten – som ikke vekket meg men førte til at jeg nesten ble vekket og derfor sov lettere. Så jeg var litt groggy da jeg kom på sykehuset. Til tross for dette – etter at vi hadde tappet blod følte jeg meg veldig bra. Så jeg lurer rett og slett på om dette med å gi blod er sunt. Jeg følte meg aldri svimmel, kvalm eller hadde andre negative reaksjoner.

Man må veie minst 50 kg for å kunne gi blod. Jeg spurte om de tappet like mye fra ei lita jente på 50 kg som på en diger mann på 120. Ja, det gjorde de. Man kunne jo tenkt seg at de ville tappet mer fra en større person, og mindre fra ei lita ei.

En grunn til at jeg vil tappe blod er fordi jeg tror det er sunt for meg selv. Effekten er at blodet fornyes. Gammelt blod tas ut. Og så vil kroppen lage nytt, friskt blod. Jeg hørte dette første gangen i et foredrag med Morley Robbins, på betterhealthguy #73. Jeg har nevnt dette i en tidligere blogpost. Morley Robbins mener at det er veldig vanlig å ha for mye jern. De aller fleste av oss er jernforgiftet. De røde blodcellene inneholder proteinet hemoglobin, som frakter oksygen rundt i kroppen. Hemoglobin inneholder jern. Ved å tappe blod fjerner man således jern fra kroppen. Så det å tappe blod, eller menstruere, er en form for jern detox.

Blodprosent måles i g/dl. Det vil si, antall gram hemoglobin per desiliter blod. Hvis dette tallet blir for lavt har man “lav blodprosent”. Da kan det være ugunstig å gi blod, fordi man mister røde blodceller, og dermed blir blodprosenten redusert ytterligere. Det er mulig å bare donere plasma og hvite blodceller. Da jeg var på sykehuset idag var det en mann som gjorde akkurat dette. Han tappet blod, blodet ble så sentrifugert slik at røde blodceller, hvite blodceller og plasma ble separert. Han fikk tilbake sine røde blodlegemer i en infusjon etter at han hadde tappet. Jeg så baggen som ble donert, den hadde gul farge, altså plasma uten røde blodceller. Når man gjør det på denne måten får man ikke jern detox effekten.

På sykehuset var det et bilde av “sykehus klovnene”, som skapte “magiske opplevelser” for syke barn. Mitt innspill er at hvorfor ikke bytte ut klovnene med hund. Hunder er mer helbredende for barn og voksne enn klovner. I Oslo nå for tiden skal sykhjem få tilbud om å ha hund. Dette burde man ha også på sykehus. Og droppe klovnene.

Jeg liker jo å ta ansvar for egen helse, og kunne tenke meg å tappe eget blod her på gutterommet. Så nå har jeg kjøpt en “blood collection bag” på ebay. Mer om dette her på bloggen – følg med!

Oppdatering 27/10-2019: jeg hørte akkurat Jay Davidson på lupussolutionsummit (med Tiffany og Brent Caplan). Han snakket om at blodbanker ofte var infisert med bakterier og virus. For eksempelv EBV – Epstein Barr Virus. Blodbanker tester ikke for denne. Og folk med et dårlig immunsystem kan ende med problemer dersom de blir infisert. Og at man derfor burde si nei takk til blodoverføring så lenge man ikke absolutt behøvde det.

Smør i kaffe - bulletproof kaffe
Smør i kaffe – bulletproof