Regenerativ medisin

Regenererende terapi stimulerer kroppen til å reparere seg selv.

Et eksempel på regenerasjon er salamandere som, når de får halen kappet av, kan gro den tilbake slik den var. Mennesker har også noen av disse egenskapene. Blant annet kan en skadet lever tildels vokse tilbake til opprinnelig størrelse. Boken Body Electric av Robert Becker er et bra utgangspunkt for å sette seg inn i dette medisinske området. Jeg er interessert i dette medisinske området fordi naturlig helning gir bedre resultat og med færre, om noen, bivirkninger. Noe av det siste innen regenerativ medisin er stamceller.

Finger avkuttet før første ledd

En statistisk ganske vanlig skade er at man får kuttet av en del av en finger. Hos barn for eksempel ved å klemme fingeren i døren. Hos voksne i en arbeidsulykke eller i hjemmet. Det som typisk skjer er at man tar med biten av fingeren til kirurgen og kirurgen forsøker så godt han kan å sy den på. Dette kan lykkes og den påsydde biten blir igjen en del av kroppen. Men fingeren blir aldri like god som den var, den er kanskje litt skjev og kanskje litt stiv og kan ikke brukes like godt som før. Hvis fingeren kuttes av før det ytterste leddet, altså bare en liten ytre del, og hos et barn under en viss alder, rundt 10 år, er det kjent at uten kirurgi vil fingeren gro ut som ny. Noen sykehus i USA er kjent med dette og praktiserer det. Når et barn kommer inn med avkuttet ytterste del av finger vil ikke sykehuset sende ungen til kirurgen. De vil istedet la fingeren gro ut av seg selv. Og med et mye bedre resultat, og mindre kostnader, enn med kirurgi. Dette er omtalt i Body Electric boken.

regenerativ-medisin-bilde02-20250910-fingertupp-hos-barn-regenererer
regenerativ-medisin-bilde03-20250910-fingertupp-hos-barn-regenererer
regenerativ-medisin-bilde04-20250910-fingertupp-hos-barn-regenererer

Regenerative Therapy journal

Regenerative Therapy is the official peer-reviewed online journal of the Japanese Society for Regenerative Medicine. Regenerative Therapy is a multidisciplinary journal that publishes original articles and reviews of basic research, clinical translation, industrial development, and regulatory issues focusing on stem cell biology, tissue engineering, and regenerative medicine. ACL injuries in female athletes. Advances in tooth agenesis and tooth regeneration.

Dr. Takahashi stated that his previous research shows that humans have the start of a third set of teeth already embedded in their mouths. This is most visibly exhibited by the 1 percent of humans with hyperdontia, the growing of more than a full set of teeth. He believes that activating that third set of buds with the right gene manipulation could promote tooth regrowth.

Tagliacozzi og neserekonstruksjon

fb, gruppen History World History, 2025-09-15. In the late 16th century, Italian physician Gaspar Tagliacozzi (1546–1599) advanced one of the most remarkable medical techniques of his time: the “forearm hanging” method of nasal reconstruction. Building on earlier work by the Branca family of Sicily, Tagliacozzi perfected what became known as the Italian method, or Tagliacozzi technique. It involved grafting a flap of skin from the patient’s forearm to the mutilated nose, keeping the arm fixed in place with a custom-made harness crafted by a tailor to ensure immobility. After two to three weeks, once the graft had adhered, surgeons would sever the connecting tissue and begin shaping the new nose. Using strings, rings, and mechanical conformers, Tagliacozzi carefully molded the nasal bridge and wings, a process that could last three to five months, with patients advised to keep nasal supports for up to two years. His groundbreaking treatise, De Curtorum Chirurgia per Insitionem (Venice, 1597), provided detailed documentation of the method and is now considered the foundation of modern plastic surgery, reflecting medical ingenuity and also the Renaissance drive to restore both form and dignity to the human body.

Kanskje kan denne metoden også brukes for andre kroppsdeler?

regenerativ-medisin-bilde05-20250915-gaspar-tagliacozzi-italiensk-lege-neserekonstruksjon-nese-rekonstruksjon
Illustration, plate 8, from De curtorum chirurgia per insitionem, 1597, by Gasparo Tagliacozzi (1545-1599). Wikipedia, original source Typ 525.97.820, Houghton Library, Harvard University.

Wikipedia. Brief history of the Italian method. This operation for nasal reconstruction (rhinoplasty) was developed in Italy due to the popularity of duelling with rapier (type of sword originally used in Spain and Italy) in the fifteenth, sixteenth and seventeenth centuries. The inventors of the method are believed to be surgeons Gustavo Branca and his son Antonio, who lived c. 1400 in Catania. Branca de Branca (the senior) used a skin flap from the cheek and years later, his son Antonio Branca used a flap raised from the arm. It has been suggested that reconstructive surgical methods described in the Sushruta Samhita, which was translated into Arabic in the 8th century, traveled further to Italy and was incorporated into the methods described by Branca. The technique was then taken up in Calabria during the sixteenth century by two brothers, surgeons Peter and Paul Boiano (also called Vianeo). This process was described by the great anatomist Andreas Vesalius (1514–1564) but, he wrongly advised using the muscle and the skin of the arm to reconstruct the nose. The Italian method was criticized by Gabriele Fallopio (1523–1562) as such a procedure could force the patient to remain with the arm immobilized for many months, and the result was not guaranteed as the skin would often detach. Tagliacozzi probably knew the method of Boiano through the description of Leonardo Fioravanti. Tagliacozzi’s method was practiced by Fortunio Liceti, who mentions it in his De monstruorum nature causis et differentiis of 1616; by Henricus Moinichen in Observationes Medical chirurgicae of 1691; and by Thomas Feyens, surgeon to the University of Louvain, who had studied in Bologna with Tagliacozzi, in his work De praecipuis Artis Chirurgicae controversiis which was published posthumously in 1669. Use of this surgical innovation declined during the seventeenth century throughout Europe and the method of Tagliacozzi was actually forgotten, until it was rediscovered and applied in 1800 by the German surgeon Karl Ferdinand von Graefe, whereupon it was used right up to the early twentieth century.

Planarians

wikipedia Planarians (triclads) are free-living flatworms of the class Turbellaria, order Tricladida, which includes hundreds of species, found in freshwater, marine, and terrestrial habitats. Planarians are characterized by a three-branched intestine, including a single anterior and two posterior branches. Their body is populated by adult stem cells called neoblasts, which planarians use for regenerating missing body parts. Many species are able to regenerate any missing organ, which has made planarians a popular model in research of regeneration and stem cell biology. The genome sequences of several species are available, as are tools for molecular biology analysis.

Tilbakevekst av amputerte lemmer

SALAMANDERE og noen andre dyr kan regenerere amputerte lemmer, eksempelvis halen. Man har studert mekanismene rundt dette og funnet ut at det er mulig med elektrisk stimulering og også oppnå dette hos dyr som ikke har denne evnen naturlig. **

Idag leste jeg en usedvanlig interessant artikkel “Growing New Limbs”, publisert i Washington Post, opprinnelig publisert i Saturday Review magazine i august 1978. Artikkelen er skrevet av Susan Schiefelbein.

Jeg hørte et foredrag på the5gsummit der Beverly Rubek ble intervjuet av Josh del Sol. Rubek nevnte Robert Becker og hans forskning på regenerering av amputerte lemmer hos salamander, frosker og mus. Jeg søkte på: robert becker doctor grow new limbs, på google og fant artikkelen. Robert Becker var sjef for ortopedisk kirurgi på Veterans Administration Hospital i Syracuse, New York. Ortopeder er spesialister på skjelett-muskel-bindevev-ledd problemer.

Vi vet at noen dyrearter kan regenerere mistede lemmer. Dersom en salamander mister halen, kan den gro en ny. Dette skjer ved at det dannes en spesiell type celler, blastema, på amputasjonsstedet. Blastema celler minner om stamceller, de kan utvikle seg til mange forskjellige typer celler, avhengig av hva som behøves.

Robert Becker, og forskere før han, fant ut at når et dyr mister et lem, oppstår det en elektrisk spenning (og strøm) på amputasjonsstedet. For salamandere er spenningen først positiv, deretter negativ og stadig avtakende inntil regenereringen er komplett. Dersom denne spenningen simuleres, kan man indusere regenerasjon av lemmer også hos dyr som ikke har denne evnen naturlig, eksempelvis hos frosker og mus. For frosker kommer blastema cellene fra blodet. For mus kommer de fra benmargen. Becker målte strømmen som skulle til for at røde blodceller hos en frosk omdannes til blastema celler – noen få nanoampere. Han laget en batterihylse rundt amputerte ben hos rotter, og så at benet regenererte.

Vi vet at nervesystemet overfører elektriske pulser. Fra salamanderne forsto Becker at kroppen også måtte inneholde noe som likner et analogt DC system. Han målte spenningen på huden til mennesker og dyr og fant et elektrisk system som var lokalisert langs nervene – nervestrukturen perineurium. Denne strukturen kan settes i forbindelse med akupunkturpunkt, der disse punktene fungerer som forsterkere. En teori er at aktivering av dette systemet fører til naturlig regenerering.

Becker var istand til å helbrede ellers uhelbredelige ankelbrudd hos et menneske ved å implantere et liknede batteri som for rottene og la det stå og jobbe i 3 måneder. Da var ankelen grodd. Kanskje er det mulig at også mennesker kan regenerere lemmer dersom de får en riktig elektrisk stimulering? Og hva med organer?

Becker har har skrevet boken “The Body Electric – Electromagnetism and the foundation of life”.

En parallell til Beckers arbeid er noe Hal Huggins skriver om i sin bok “It’s all in your head – the link between mercury amalgams and illness”. Han skriver også om biologiske spenningsforskjeller – en spenning mellom amalgamfyllinger og et nullpunkt (bløtvevet under tungen). Jeg har skrevet om Huggins på en tidligere blogpost.

Rubek er forsker og selger også bio-well kameraet for Kirlian bilder.

Kirlian fingertupp kvinne og mann
Kirlian fotografi av fingertuppen til en kvinne (venstre) og mann (høyre), tatt i 1989. Jeg tok iridologi bilder for noen år tilbake, hos Birgit Brusletto i Tønsberg. Iridologi bilder likner mye på bildene ovenfor. Kanskje bør det undersøkes hvorfor?

Oppdatering 29. mai 2022. Jeg hørte dette av Stewart Pearce idag på dag5 quantumsoundtherapy summit. Katters “purr” (maling) helbreder benvev. Scientists have demonstrated that cats produce the purr through intermittent signaling of the laryngeal and diaphragmatic muscles. Cats purr during both inhalation and exhalation with a consistent pattern and frequency between 25 and 150 Hertz. Various investigators have shown that sound frequencies in this range can improve bone density and promote healing. Scientific American April 3, 2006. Why do cats purr? Scientists have demonstrated that cats produce the purr through intermittent signaling of the laryngeal and diaphragmatic muscles. Cats purr during both inhalation and exhalation with a consistent pattern and frequency between 25 and 150 Hertz. Various investigators have shown that sound frequencies in this range can improve bone density and promote healing. This association between the frequencies of cats’ purrs and improved healing of bones and muscles may provide help for some humans. Bone density loss and muscle atrophy is a serious concern for astronauts during extended periods at zero gravity. Their musculo-skeletal systems do not experience the normal stresses of physical activity, including routine standing or sitting, which requires strength for posture control. Because cats have adapted to conserve energy via long periods of rest and sleep, it is possible that purring is a low energy mechanism that stimulates muscles and bones without a lot of energy. The durability of the cat has facilitated the notion that cats have “nine lives” and a common veterinary legend holds that cats are able to reassemble their bones when placed in the same room with all their parts. Purring may provide a basis for this feline mythology. The domestication and breeding of fancy cats occurred relatively recently compared to other pets and domesticated species, thus cats do not display as many muscle and bone abnormalities as their more strongly selected carnivore relative, the domestic dog. Perhaps cats’ purring helps alleviate the dysplasia or osteoporotic conditions that are more common in their canid cousins. Although it is tempting to state that cats purr because they are happy, it is more plausible that cat purring is a means of communication and a potential source of self-healing.