Blodomløpet i kroppen

Blodomløpet illustrerer viktige forskjeller mellom det vi spiser og noe som settes intravenøst.

De siste dagene har jeg vært i en interessant diskusjon på facebook rundt vaksiner. Jeg er kritisk til vaksiner, men ikke avvisende. Vaksiner idag inneholder aluminium. Aluminium er et nervetoksin. Det kan lagres i hjernen og drepe hjerneceller. Den engelske forskeren Cristopher Exley har dokumentert dette.

Det er forskjell på å spise mat inneholdende aluminium og å få aluminium intravenøst. Næringsstoffer, og toksiner, tas opp i blodet ved tynntarmen. Dette blodet går rett til leveren. Her renses blodet for toksiner, før det går videre til hjertet og ut i kroppen til organene. Toksiner vi spiser vil derfor alltid først gå igjennom filteret i leveren. Toksiner som gis intravenøst settes gjerne i vener (oksygenfattig blod) fordi disse er nærmest huden og derfor enklest å treffe med en sprøyte (arteriene ligger dypere ned i vevet). Fra tegningen nedenfor ser vi at dette blodet går til organene (“Upper body” i tegningen) uten først å gå til leveren. Derfor er det farligere å få toksiner intrevenøst enn i maten.

I forlengelsen av dette er det klart at det også er farligere å puste inn toksiner, og å få toksiner på huden. Også dette havner i blodomløpet og vil høyst sannsynlig gå til organene uten å først filtreres gjennom lever og nyrer.

Skjematisk fremstilling av kroppens blodsirkulasjon.
Skjematisk fremstilling av kroppens blodsirkulasjon. Bildet er lovlig lånt fra https://www.wikiwand.com/en/Circulatory_system

Bildet ovenfor viser blodsirkulasjonen skjematisk. Det er sikkert gjort endel forenklinger. Men vi ser at etter at blodet har tatt opp næringsstoffer fra tynntarmen, går blodet rett til leveren, der det blant annet rensens for toksiner. Får man noe intravenøst skjer ikke det samme.

Jeg gjorde noen raske google søk for å få noen tall på blodsirkulasjonen:

  • En mann har omtrent 5 liter blod.
  • Iløpet av 1 minutt pumpes alle 5 litrene gjennom systemet. Så det tar omtrent 1 minutt for en blodcelle å gå fra hjertet og tilbake.
  • Leveren inneholder til enhver tid omtrent 10% av blodet.
  • Leveren filtrerer omtrent 1,4 liter blod per minutt.
  • Iløpet av en dag filtrerer nyrene omtrent 150 liter blod. Det vil si omtrent 1 desiliter per minutt. Mellom 1 og 2 liter blir urin.
  • På blodbanken gir man omtrent en halv liter blod hver gang.
  • Vanligvis inneholder spyttet de samme hormonene som blodet. Så en spyttprøve kan ofte erstatte en blodprøve. Hvis kroppen er i en stress situasjon (fight-or-flight) utskilles adrenalin. Da vil blodsirkulasjonen til ikke-kritiske organer som spyttkjertlene reduseres og plutselig har man ikke det samme hormonforholdet mellom blod og spytt. Så for de som er adrenalin dominante (ofte har høyt adrenalin) er det ikke sikkert en spyttprøve vil være nøyaktig.