Blod – Helsetypen

Jernets biokjemi

Betraktninger rundt jernets metabolisme og biokjemi.

Jeg tar gjerne medisinske tester. Jeg tar blodprøver omtrent annenhver måned. Jeg er nøye med å ta prøven på samme tidspunkt hver gang og på fastende mage – slik at verdiene så godt som mulig kan sammenliknes. De siste årene får jeg konsistent lav jern, på alle de 4 jernparametrene det er vanlig å måle. Jern er det elementet i jordskorpen det er mest av. For menn er det ikke vanlig å være lav i jern. For menstruerende kvinner er det annerledes fordi mye jern er lagret i blodet, og de mister blod hver måned. Noen tror det er sunt å miste jern, ved menstrusjon eller på blodbanken, fordi da lager kroppen nytt, friskt blod.

I denne posten vil jeg se på forskjelige faktorer rundt jernmetabolisme og annen biokjemi knyttet til jern.

Jern og infeksjoner

Hvis man har infeksjoner i kroppen er det kjent at jern i blodet ofte øker.

Jern og c-vitamin

Vitamin C øker opptaket av jern. Så kanskje det er slik at dersom man er lav i vitamin C så blir man også lav i jern? Jeg tok en organic acid urinprøve i januar 2021 og vitamin c var veldig lav. Så kanskje jeg bør ha økt forkus på vitamin c. Det er jo sunt i selg selv, og hvis det også gir bedre jernopptak har de flere fordeler.

Oppdatering 13. juni 2022. Idag hørte jeg unbreakableseries summit med Jonathan Otto, dag4 om Nutrition. Her ble det snakket om jernets biokjemi. Det ble blant annet henvist til Brenda Davis, dietician. Jeg har en bok av henne, Becoming vegan. Den har et avsnitt om jern. Jern i mat finnes i to former, heme iron og nonheme iron. Heme iron tas opp lettere enn nonheme iron. Men kjøtt inneholder ofte mindre jern enn plantebasert mat. Heme iron tas opp stort sett uavhengig av hva det spises sammen med. Dette er annerledes for nonheme iron:

Vitamin C sammen med nonheme iron øker opptaket
Kumelk reduserer gjerne opptaket

At melk og spesielt kumelk reduserer næringsopptaket sa de også på Swiss Biohealth. Kanskje er det lurt å ta c-vitamin kapsler til hvert måltid. Og unngå melkeprodukter. Jeg tror ikke jeg er direkte allergisk mot melk. Men jeg tror jeg har parasitter, som liker melk, og som lager avfallsstoffer når jeg spiser melk, og så reagerer jeg på avfallsstoffene.

Oksygentransport i blodet

Fra lungene går oksygen over i blodet. Her bindes oksygen til hemoglobinmolekylet i de røde blodlegemene. En viktig bestanddel av hemoglobin er jern.

Hepsidin

Iron Physiology Armando Hasudungan, youtube. Om bla Hepsidin.

Blodprosent og hemoglobinkonsentrasjon

Begge deler er mål på hvor mye hemoglobin det er i blodet. I “gamle dager” brukte man ofte “blodprosent”. Nå er det vanligere med hemoglobinkonsentrasjon. På sykehus og hos andre helsearbeidere forholder de fleste seg fortsatt til blodprosent.

Blodprosent er vektandelen røde blodlegemer i 1 desiliter blod. 100 prosent tilsvarer 14,8 gram hemoglobin per desiliter blod, og er likt for begge kjønn. Ved en blodprosent på 50 har vi følgelig 7,4 gram hemoglobin per desiliter blod. Den individuelle normalverdien for hemoglobinkonsentrasjon ligger innenfor området 13,5–17 gram per 100 milliliter blod for menn og 12,5–16 gram for kvinner. Dette tilsvarer 91–115 prosent for menn og 84–108 prosent for kvinner.

Omregningsfaktoren mellom hemoglobin i gram per 100 milliliter til blodprosent er 6,8. En hemoglobinverdi på 10 gram per 100 milliliter tilsvarer 68 prosent.

HPU og jern

Oppdatering 23. januar 2022. De siste dagene har jeg hørt på HPU Kongress (summit) arrangert av Medumio. https://akademie.medumio.de/hpu-kongress/kongressraum/tag-1/ De nevnte at HPU kan gi lav jern.

Jern og hypothyroid

Lav jern på blodprøve er ofte ikke anemi men heller hypothyroid. Forefronthealth, Hypothyroidism and ferritin: Why You’re Not Iron-Deficient, Why Iron Supplements Can Kill You, and What Test You Need to Run

Jern og aluminium

Why is my iron so low? And aluminium high on hair mineral analysis?

Transferrin and transferase are enzymes needed by the body in order to mobilize and utilize iron that is stored in tissue sites throughout the body. Aluminum displaces those two enzymes. So the problem is not iron deficiency. The problem is aluminum toxicity. Your lab report indicates that aluminum is being dumped. Iron supplementation is not recommended as iron overload is an environment that cancers thrive in. The best thing to do is continue following the program to assist the body in it’s elimination of toxic aluminum. We all have many exposures to aluminum as it is hidden in many foods, water sources, and even in the air from airplane and auto exhaust. Some of our aluminum toxicity could even have come from our mother’s exposures before we were born. Hope all is well today. Roger.

Hemoglobin og Klorofyll

Klorofyll er plantenes svar på vårt hemoglobin. Molekylene er veldig like. De er globe formede. Klorofyll har et magnesium atom i midten. Hemoglobin har et jernmolekyl i midten. Det er jernet i hemoglobin som gjør at blodet vårt er rødt. Rustet jern er som kjent rødlig.

James LaValles jernforklaring

Oppdatering 9. juli 2022. Idag hørte jeg på James LaValle på Zonia Immunity summit, dag4. Han sa kort sagt at stress, i alle sine former, fører til vestens standardsykdommer høyt blodtrykk, diabetes etc.

Startpunktet kan være en infeksjon, slag mot hodet, forgiftning, barndomstraume eller en annen form for stress.
En belastning fører til inflammasjon i kroppen. Når kroppen ikke klarer å fjerne belastningen oppstår en kronisk tilstand.
Kronisk inflammasjon fører til økt LDL (oxidized LDL, oxLDL?).
Samt økt Apo-B (Apolipoprotein-B) og redusert ferritin. Cytokines fører til at det dannes mer hepcidin og mindre ferroportin. Kroppen klarer ikke lagre ferritin.
glykylatet hemoglobin?
Insulin reseptorer blir mindre sensitive. Vi er på vei mot diabetes.
Som igjen fører til høyt blodtrykk og en haug med andre lidelser.
Endret benvevstetthet
Neuroinflammasjon
Redusert mitokondrial kapasitet

Dette var interessant fordi det samsvarer så bra med det jeg måler på blodprøver. Jeg har høy LDL og lav jern. Og lav hemoglobin. Så jeg befinner meg sannsynligvis et sted i dette løpet. James LaValle lifestyle, vitality, antiaging, inflammaging.

Blodtyper og blod gruppe systemer

Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Det er mange andre individuelle forskjeller i blodcellene.

Hvis man gjennomgår en organtransplantasjon er det en mulighet for at kroppen opparbeider en immunrespons og avviser organet. Et organ fra et annet menneske er jo et fremmedlegeme. En blodoverføring kan sees på som en form for organtransplantasjon. Derfor er det viktig at blod som overføres til en annen person er av en type som ikke medfører immunrespons hos mottaker.

ABO systemet

Mange kjenner til systemet med blodtype A, B, AB og O. Dette representerer variasjon i ett gen (ABO alleler) som fører til endringer i ett overflateprotein (antigens).

Folk med blodtype A har antigen A på overflaten av de røde blodlegmene og B antistoffer i serum. B har antigen B på overflaten av celleoverflaten og A antistoffer i serum. AB har både A og B antigens og ingen antistoffer. O har ingen antigens og både A og B antistoffer. Dersom en person med blodtype A får tilført B blod vil B antistoffene i personens serum angripe de tilførte blodcellene.

Det er også mange andre overflate proteiner man sjekker for.

blodtyper-20230402-bilde02-abo-blodtyper — ABO blod gruppe antigens på erytrocytter og IgM antistoffer i serum.

Rh systemet

Rh er også en antigens på røde blodlegemers cellemembran. Man kan være Rh positiv eller Rh negativ.

blodtyper-20230402-bilde01-rh-positiv-og-rh-negativ-blodcelle-erytrocytt — 1. Rh-positiv erytrocytt. 2. Rh-negativ erytrocytt. 3. IgG antistoffer som gjør cellen Rh-positiv. Antistoffer gjør at cellen kan feste seg til bestemte antigens.

Min blodtype er A, Rh+

Jeg er A og Rh(D)+. D er en bestemt variant.

blodtapping-for-detox-20191010-bilde03-blodtype-20121220-ous-oslo-universitetssykehus — Blodtype 20121220 OUS Oslo Universitets Sykehus

blodtapping-for-detox-20191010-bilde02-blodtype-20121220-furst-v2 — Blodtype 20121220 Furst.

Greit å vite dersom man havner på sykehus i en akuttsituasjon.

Rh typen er genetisk og bestemmes av rs590787 single nucleotide polymorphism. Dessverre er ikke denne med i min 23andme rådatafil fra 2009.

rs590787 encodes a SNP that determines Rh (Rhesus) blood group (D antigen) status. Someone who is “Rh positive” or “Rh+” has at least one + allele, i.e. rs590787(T), but could have two. Someone who is “Rh negative” always has two – alleles and is rs590787(C;C). Wikipedia.

Antigens på cellemembraner

For meg er det litt uklart hva antigens egentlig er. Mitt bilde av det er at antigens er stoffer som gjør at immunsystemet reagerer – danner antistoffer og angriper cellene med antigenset på overflaten. Jeg tror denne type antigens kalles immunogens. Det finnes også antigens som immunsystemet ikke vil reagere mot. Dette tror jeg kan defineres som overflatemolekyler på celler. De kan være proteiner, karbohydrater eller andre typer. De har viktige oppgaver i cellemembranen. Bare dersom kroppen oppdager antigens som ikke er kroppens egne, vil immunsystemet reagere. Kanskje kan man definere ikke-egne antigens som stoffer kroppens DNA ikke har informasjon til å lage. Kanskje immunsystemet gjør en DNA-sjekk for å avgjøre om et antigens er eget eller ikke? Blood group antigens are surface markers on the red blood cell membrane.

Jeg forstår at en rød blocelle av type A har A antigens på cellemembranen. Men det er litt uklart for meg hvorfor det også er B antibodies i serum. Hvilken funksjon har dette?

Jeg har blodtype A innen ABO.

Jeg kan motta A og O blod. Jeg kan ikke motta B eller AB blod – mitt immunsystem vil reagere på B antigens.
Jeg kan gi blod til personer med A og AB.

ABO systemet er veldig viktig fordi dersom man får feil blod her vil det bli en kraftig immunrespons. ABO kalles et blod gruppe system. Dette er typisk kontrollert av ett enkelt gen. Det finnes også andre blod gruppe systemer. For eksempel RhD systemet. Noen personer har RhD proteinet på overflaten av de røde blodlegmene. De er RhD positive, eller RhD+. De som ikke har dette proteinet er RhD negative. Dette systemet er også viktig å ta hensyn til ved blodoverføringer.

Et annet blod gruppe system er Kidd. Her er det Jk genet som styrer. Dette har tre alleler, Jka, Jkb og Jk3. Jeg tror det fungerer slik at man får en variant fra mor og en fra far. Hvis man får Jka fra både mor og far vil bare Jka antigens være “egne”. Får man en blodoverføring med celler som har Jkb på overflaten vil det oppstå en immunreaksjon. På blodprøven ovenfor ser det ut til at jeg har to forskjellige Jk alleler, Jka og Jkb. Det betyr at både Jka og Jkb og Jka-Jkb blod er ok for meg. Mitt immunsystem vil ikke reagere på noen av disse. Men Jk3 vil ikke gå.

Cw er litt uklart for meg. Jeg tror dette også er et overflate antigens som kan opptre ved bestemte genetiske variasjoner. Clinical significance of maternal anti-Cw antibodies: a review of three cases and literature. Anti Cw antibody is a low frequency immunoglobulin (IgG) against red cell antigen-Cw. Rh-system: anti-Cw.

Fya og Fyb er for Duffy blod gruppe systemet.

Et annet system er Kell. Ser ikke ut som de tester for det på blodbanken. Det er over 30 kjente blod gruppe systemer.

Og være enten Rh+ eller Rh-. Så altså 8 forskjellige blodtyper. Hviliken type man ender med avgjøres av genetikken – variasjoner i genet ABO. Blodtype A har A antigens i cellemembranen. Antigens er proteiner eller andre stoffer. Men en celle har også mange andre gener som gir opphav til membran proteiner og variasjoner av disse.

Blood group antigens.

Blood groups beyond A, B and O.

På blodbanken tester de for Hepatit B Virus og Hepatitt C Virus. Jeg har tidligere testet negativt for disse. Hvis man har en av disse får man ikke lov til å gi blod.

Dette med blod grupper er viktig og det er mye litteratur rundt det. Human Immunogenetics: Basic Principles and Clinical Relevance.

Scanning elektronmikroskop bilde av røde og hvite blodceller og platelets.

De to bildene ovenfor er lovlig lånt fra Wikipedia, fra artiklene om Human_blood_group_systems og White_blood_cell.

Vi ser i bildene at hvite og røde blodceller ser helt forskjelige ut. Røde blodceller transporterer oksygen fra lungene og ut i kroppen Hvilte blodceller er en del av immunsystemet. Platelets spiller en rolle for blodets evne til å koagulere når man får sår. De laget PRP – Platelet Rich Plasma – av blodet mitt da jeg hadde min kavitasjonsoperasjon ifjor i Sveits.

Immunsystemet er komplisert. Det er delt i to – iboende og adaptivt. Det iboende immunsystemet er ikke-spesifikt og hurtig. Det adaptive er spesifikt i det at det genererer spesifikke immunceller (antibody) for å ta seg av hver enkelt type inntrenger (antigens). Lymphocytter er en type hvite blodceller. Navnet kommer fra at de også finnes i lymfesystemet. Undergrupper av lymphocytter er Natural Killer celler, T celler og B celler. NT cellene er en del av det iboende immunsystemet. T og B er del av det adaptive immunsystemet. T celler lages i thymus organet (brissel). B cellene lages i beinmargen. NT celler lages i flere forskjellige organer, blant annet også i thymus og brissel og mandlene (tonsils). NT cellene identifiserer celler infisert med virus ved at de har MHC proteinet på overflaten. De kan også drepe celler som ikke er markert på denne måten. NT celler kan generere cytokine storm (kjent fra corona). Cytokines er signalmolekyler. Til forskjell fra hormoner virker de over korte avstander. De er også en del av immunsystemet. Mer om immunsystemet i en annen artikkel.

YX Jaren

Ok.

Blodomløpet i kroppen

Blodomløpet illustrerer viktige forskjeller mellom det vi spiser og noe som settes intravenøst.

De siste dagene har jeg vært i en interessant diskusjon på facebook rundt vaksiner. Jeg er kritisk til vaksiner, men ikke avvisende. Vaksiner idag inneholder aluminium. Aluminium er et nervetoksin. Det kan lagres i hjernen og drepe hjerneceller. Den engelske forskeren Cristopher Exley har dokumentert dette.

Det er forskjell på å spise mat inneholdende aluminium og å få aluminium intravenøst. Næringsstoffer, og toksiner, tas opp i blodet ved tynntarmen. Dette blodet går rett til leveren. Her renses blodet for toksiner, før det går videre til hjertet og ut i kroppen til organene. Toksiner vi spiser vil derfor alltid først gå igjennom filteret i leveren. Toksiner som gis intravenøst settes gjerne i vener (oksygenfattig blod) fordi disse er nærmest huden og derfor enklest å treffe med en sprøyte (arteriene ligger dypere ned i vevet). Fra tegningen nedenfor ser vi at dette blodet går til organene (“Upper body” i tegningen) uten først å gå til leveren. Derfor er det farligere å få toksiner intrevenøst enn i maten.

I forlengelsen av dette er det klart at det også er farligere å puste inn toksiner, og å få toksiner på huden. Også dette havner i blodomløpet og vil høyst sannsynlig gå til organene uten å først filtreres gjennom lever og nyrer.

Skjematisk fremstilling av kroppens blodsirkulasjon. Bildet er lovlig lånt fra https://www.wikiwand.com/en/Circulatory_system

Bildet ovenfor viser blodsirkulasjonen skjematisk. Det er sikkert gjort endel forenklinger. Men vi ser at etter at blodet har tatt opp næringsstoffer fra tynntarmen, går blodet rett til leveren, der det blant annet rensens for toksiner. Får man noe intravenøst skjer ikke det samme.

Jeg gjorde noen raske google søk for å få noen tall på blodsirkulasjonen:

En mann har omtrent 5 liter blod.
Iløpet av 1 minutt pumpes alle 5 litrene gjennom systemet. Så det tar omtrent 1 minutt for en blodcelle å gå fra hjertet og tilbake.
Leveren inneholder til enhver tid omtrent 10% av blodet.
Leveren filtrerer omtrent 1,4 liter blod per minutt.
Iløpet av en dag filtrerer nyrene omtrent 150 liter blod. Det vil si omtrent 1 desiliter per minutt. Mellom 1 og 2 liter blir urin.
På blodbank gir man omtrent en halv liter blod hver gang.
Vanligvis inneholder spyttet de samme hormonene som blodet. Så en spyttprøve kan ofte erstatte en blodprøve. Hvis kroppen er i en stress situasjon (fight-or-flight) utskilles adrenalin. Da vil blodsirkulasjonen til ikke-kritiske organer som spyttkjertlene reduseres og plutselig har man ikke det samme hormonforholdet mellom blod og spytt. Så for de som er adrenalin dominante (ofte har høyt adrenalin) er det ikke sikkert en spyttprøve vil være nøyaktig.