Plast – Helsetypen

Intervju med Rolf Rennesvik i BioBag

Mitt intervju med Rolf Rennesvik hos BioBag Norge.

I en tidligere bloggpost om hundeposer og biologisk nedbrytbarhet kom vi inn på poser i bioplast og deres komposterbarhet. Jeg var i kontakt med Rolf Rennesvik, Daglig leder hos BioBag Norge, og fikk tilsendt produktprøve fra dem. Bloggposten gir bakgrunn for denne posten.

I Oslo og andre steder i landet får man nå utdelt søppelposer fra kommunen. Disse er ofte i forskjellige farger og kjøkkenavfall og plast skal i hver sin pose for gjenvinning. Posene kommer fra BioBag. Hyttetorget nedbrytbare plastsekker fra BioBag. Separett Compostable waste bag fra BioBag. Novamont Mater-Bi bioplast materialet.

Her er mitt 3-spørsmåls intervju med Rolf. Som ble noe utvidet.

PS: Vanlig plast i havet brytes ned til mikroplast. Hva skjer med BioBag sitt bioplast materiale Mater-Bi når det havner i havet? Hva skjer hvis fisker eller andre dyr spiser plasten?

RR: Se vedlagte fra side 10, spesielt side 17 og 18. Blir den spist blir den myk og kommer ut igjen i avføring.

Rolf har vedlagt dokumentet: Better Alternatives Now, BAN List 2.0. An analysis and call to action to phase out the most polluting plastic products used in the United States. Dokumentet finnes lett ved å søke i google. Det ligger blant annet på hjemmesidene til breakfreefromplastic og plasticpollutioncoalition og 5gyres. Studien er også referert på bloggen på BioBag sin hjemmeside (6. mai 2019 Nye studer fastslår at biobags bioposer brytes helt ned i naturen, https://biobagworld.com/nb/blog/16948-2/).

Dokumentet er en rapport laget av flere organisasjoner som arbeider for miljøvern og spesielt mindre plast i hav og miljø. Jeg har lest rapporten og oppfatter den som bra skrevet og troverdig. Jeg merker meg følgende:

I rapporten bruker de mye tid på akkurat det jeg tok opp med Rolf på telefon for den første bloggposten: merkingen av produkter med hensyn på komposterbarhet og nedbrytbarhet i miljøet er forvirrende og tildels misledende. Et produkt som er merket som “komposterbar” vil man tro forsvinner i en hagekompost. Men det er ikke tilfellet – man må ha en industriell kompost som holder høy temperatur. Produkter merket med “Biologisk nedbrytbar” kan ta år på å nedbrytes hvis det kastes i naturen.

I rapporten har de gjort testen jeg foreslo for Rolf i den første posten. De har testet nedbrytbarheten av en rekke plastprodukter som hevder å være “miljøvennlige” på en eller annen måte. Ved å grave de ned (6 måneder, 1 år, 2 år) og i havet (2 år i en nedsenket metallgitter beholder). De har testet 3 poser, blant annet BioBag. De to andre posene er intakte etter 2 år både i jord og i vann. BioBag er nedbrutt etter 6 måneder (så kanskje gikk det enda fortere) i jord og etter 2 år i vann. Så BioBag kommer godt ut fra testen. Det er bra. Man må merke seg er at testene er gjort i California i USA. Her er det høyere temperaturer enn i Norge. Dermed høyere mikrobiell aktivitet og produktene brytes ned raskere enn i Norsk klima.

Jeg har tidligere spurt Rolf om hva som skjer dersom man spiser Mater-Bi poser. Det er ikke farlig å spise. Det tetter ikke til tarmsystemet. Fisk og sjøfugl dør ikke av det slik de gjør med vanlig plast. Det blir til en type gele i fordøyelsessystemet og kommer ut i avføringen. Jeg har ikke testet dette.

PS: Ser at dere også produserer komposterbar plastbestikk. Er det også laget av Mater-Bi? Hva skjer når dette bestikket havner i havet? Blir det dannet mikroplast? Er det biologisk nedbrytbart? Hva skjer hvis fisk eller andre dyr spiser det? Bestikk på hjemmesiden. (https://biobagworld.com/nb/bestikk/)

RR: Ift EU’s SUP direktiv selger vi ikke lenger bestikk av betydning. Kun til fullsirkulære arrangementer.

PS: jeg tolker “fullsirkulært arrangement” som en type ekstra miljøvennlige arrangementer der man ønsker at det ikke skal være noe avfall. Alt skal kunne komposteres og gjenvinnes. Bestikket er altså et spesialprodukt de ikke får lov av EU til å selge til så mange.

The Single Use Plastic (SUP) Directive 2019 also forms part of the EU’s Plastic Strategy, and will be transposed into Irish Law by 3 July 2021. The main aim of the SUP is the reduction of the impact of certain plastic products on the environment, particularly marine litter. Engangsprodukter i plast blir forbudt. Fra 3. juli 2021 blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast. Forbudet gjelder også engangsprodukter av biobasert og bionedbrytbar plast.

PS: Kan Mater-Bi erstatte plast i alle plastprodukter? Hvilke begrensninger finnes? Finnes annen miljøvennlig plast, eller som er under utvikling, som kan løse dagens plastforurensning på land og hav?

RR: Mater-Bi er best egnet til produkter som skal ha begrenset levetid og der «end-of-life» er kompostering. Det er også et godt materiale i de tilfeller det er stor risiko for at plasten kommer på avveie ettersom Mater-Bi uansett brytes ned over tid (fyll til fotballbaner, innen fiskeri etc). Mater-Bi er ikke godt anvendbart i produkter som skal vare lenge ettersom plasten mister sin funksjonalitet etter noe tid.

PS: Hva er forskjellen på Home og Industrial sertifiserte produkter? Dette var vi også inne på i den første bloggposten.

RR:

Max tykkelse på plastposen. Det er i utgangspunktet to tykkelser. Den tykkeste er bare sertifisert for Industrial. Den tynneste er sertifisert både for Industrial og Home.
Material sammensetning. Materialet Mater-Bi består av 3 ting: stivelse, planteoljer og en spesiell type nedbrytbar polyester. Andelen av disse 3 ingrediensene kan variere.
Evnen til å brytes ned under lavere temperaturer (HOME)
Alle våre produkter er INDUSTRIAL sertifisert men ikke alle er HOME sertifisert.
Logo for de enkelte sertifikatene er trykket på produktet

PS: Industrial sertifisert produkt brytes ned iløpet av en måneds tid i en kompost som holder minst 70 grader Celsius. For Home sertifisert produkt er det ikke gitt temperaturgrenser og tidsgrenser. Kaldere kompost gir lengre nedbrytningstid. Nedbrytningstiden er kortere enn for vanlig plast. Det ble demonstrert i Better Alternatives Now rapporten nevnt ovenfor.

PS: Hva er forskjellen i materialsammensetningen på de to kvalitetene (Home og Industrial)? Altså – hva er det som er i den ene men ikke i den andre?

RR: Forskjellen ligger i tykkelsen på materialene. Materialene inneholder fornybare råvarer både av vegetabilsk olje og stivelse.

PS: Hvor tykk er Home og hvor tykk er Industrial?

RR: Her er det ikke et A4 svar men HOME er opp til 26 my og Industrial opp til 220 my. MEN dette vil variere hvordan de ulike materialene er sammensatt.

PS: my er micrometer. 1000 micrometer er 1 millimeter.

Takk til Rolf Rennesvik for godt samarbeid om disse to bloggpostene.

Vi håper verden lager stadig bedre materialer med færre negative konsekvenser for kloden og livet her. BioBag har gjort mye og har mange muligheter til å lykkes videre på dette så viktige området.

Oppdatering 1. september 2021. Email fra Rolf. Min kollega har også gjort egne forsøk: Ellers har jo jeg gjort flere amatørforsøk både i jord og vann. I vann har jeg sett (snitt 10 grader over året) ca 50% nedbrytning av 35my (50%) vekttap ila 18 mnd. I leirrik jord ingen synlige rester etter 2 år. I sand-holdig jord delvis nedbrutt etter 2 år (fant mange store/små fragmenter).

Oppdatering 11. mai 2022. Biobag selger også bioplast aka biofolie til landbruket. Gjøres gjennom firmaet log dot no. Se jordbruk blogpost.

rolf-rennesvik-intervju-02-grener-20210420_103949

Hundepose og biologisk nedbrytbar plast

Å kaste hundeposer i naturen gjør vondt verre. Plast tar tiår på å brytes ned. Bioplast tar også årevis på å nedbrytes.

Noen hunder skjønner ikke at det er dumt å drite i en plastpose og kaste posen i naturen. Fordi vanlig plast tar tiår på å nedbrytes. Når det først skjer blir det ofte til mikroplast og går inn i næringskjeden. Ingen vet hva som skjer når vi får i oss mikroplast. Dyr tror plast er mat, spiser det og skades og kanskje dør smertefullt. Plast lekker til vann og forurenser dette med hormonfortyrrende stoffer, noe som går utover både dyr og mennesker. Plast er visuelt ikke pent i naturen og ødelegger naturopplevelsen.

Vi skal se at heller ikke bioplast kan kastes i naturen.

Mitt intervju med Rolf Rennesvik, Daglig leder i BioBag Norge AS.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-01-20210420_103949 — 20210420_103949

Plast i 50 år gammel søppelfylling

Bak småbruket her jeg bor hadde tidligere eiere en liten privat søppelfylling. Der kastet de glass, metall, plast, papir, etc. Og litt asbest takplater også gitt. Det var slik man gjorde før det ble kommunal søppelhenting. Jeg ryddet opp fyllingen for et par år siden. Det var ViMenn fra femtitallet man såvidt kunne lese. Glass var 100% inntakt. Metallbeholdere av jern og stål var nesten rustet bort (hermetiske fiskeboller). Aluminium var helt intakt (makrell i tomat). Beholdere av plast var litt falmet men stort sett intakt (boller, emballasje). Etter rundt 50 år.

For meg blir konklusjonen at aluminium og plast må forbys. Havner de i naturen, noe de gjerne tilslutt gjør, forsvinner de ikke. Beholdere av jern kan tillates – havner de i naturen forsvinner de av seg selv iløpet av rimelig tid. Glass må resirkuleres og det må kunne pantes.

hundepose-biologisk-nedbrytbar-plast-02-20210420_103949

Polyester

Vanlig plast er et oljeprodukt og polymerforbindelser. Det finnes mange forskjellige typer plast. Det unike med plast er at det er billig og kan formes på alle mulige måter, eksempelvis til emballasje og plastbestikk.

Av noen oljepolymerer kan man lage lange plasttråder. På samme måte som ull og bomull kan spinnes til tråder. Fra denne plasttråden kan man lage tekstiler. Slik man kan strikke og veve ulltråd og bomullstråd til tekstiler. To kjente plasttekstiler er nylon og polyester. De varierer i polymersammensetning og kjemisk behandling. De har liknende egenskaper. Nylon er sterkere, polyester er mykere.

Vi har også polyamid, som ikke er betegnelsen på et tekstil, men på en kjemisk polymerforbindelse som også ofte brukes til tekstiler.

Jeg undersøkte endel rundt disse tingene iforbindelse med et soveposekjøp for et par år siden. Polyester brukes ofte i tekstiler. Kanskje er de ikke sunne å ha mot huden. Kanskje avgasser de også. Soveposer har ofte et fluorbelegg for å gjøre de vanntette. Helst vil jeg ha en sovepose i naturlige materialer.

Bioplast og Mater-Bi

Hva så med bioplast? Navnet indikerer et materiale

med mange av plastens gode egenskaper, som formbarhet
raskere nedbrytbart i naturen enn vanlig plast
ikke giftig som vanlig plast
ikke laget av olje men mer “naturlige” materialer

Materialet Mater-Bi kalles bioplast. Firmaet BioBag Norge AS bruker Mater-Bi til å lage sine bioplast produkter. Det viktigste produktet er avfallsposer. Dette produktet kalles også BioBag. Fra Rolf hos BioBag Norge: “En BioBag er laget av råstoffet Mater-Bi. Dette er en familie av råstoffsammensetninger som gjør at vi kan tilpasse produktene i henhold til bruksområde. Mater-Bi består av fornybare råvarer som maisstivelse eller vegetabilsk olje samt biologisk nedbrytbart polyester.”

Se kort om vanlig polyester ovenfor.

I Mater-Bi materialet har man en spesiell type polyester der det er mer mellomrom i polymerkjeden. Polymeret er i tillegg blandet med andre materialer – maisstivelse og vegetabilsk olje. Tilsammen gjør dette at bakterier og andre mikroorganismer spiser det og bryter det ned.

En fordel med dette er at materialet etterhvert forsvinner dersom det havner i naturen. Det tar kortere tid enn med vanlig plast. Men vi vet ikke nøyaktig hvor lang tid det tar. Det er avhengig av temperatur og kanskje også bakterieflora.

Materialet er ikke like anvendelig som vanlig plast. Fordi det raskere brytes ned er det best egnet for produkter med kort levetid. Eksempelvis poser for fuktig og vått avfall. Før laget BioBag AS også plastbestikk.

BioBag har i utgangspunktet to typer plastposer: den ene er laget i tynn plast, den andre i tykk plast. Man har to sertifiseringer: Industrial Compostable (70 grader Celsius) og Home Compostable (lavere enn 70 grader Celsius). I tillegg har man begrepet Biologisk Nedbrytbar (omgivelsestemperatur).

Pose i tynn plast. Sertifisert som Industrial Compostable og Home Compostable.
Pose i tykk plast. Sertifisert som Industrial Compostable.

I en Industrial Compost er det krav til temperatur på minst 70 grader Celsius. En sertifisert pose forsvinner innen en måneds tid.

I en Home Compost er det ikke gitt en bestemt temperaturgrense. I en hjemmekompost vil man ikke klare å holde 70 grader Celsius. Kanskje noen klarer 50 grader? Jeg har hjemmekompost selv og temperaturen der er neppe høyere enn omgivelsene. BioBag kaller denne type kompostering for Biologisk Nedbrytning. Dette er altså “worst case”. Og det blir verre jo lengre nord i landet vi befinner oss. BioBag AS gir ikke noe eksakt svar på hvor fort Home sertifisert plast forsvinner. Anslagsvis tar det et par år under forhold som tilsvarer Biologisk Nedbrytning. Er temperaturen høyere tar det kortere tid. Når man kaster en BioBag hundepose i naturen snakker vi også om Biologisk Nedbrytning.

Det hadde vært fint om BioBag AS kunne gi et lettere forståelig svar på hva Home sertifiserte poser vil tilfredsstille av komposterbarhet. Med temperaturgrenser og tidsangivelser.

Utgangspunktet for denne bloggposten var jeg ønsket å ha komposterbart avfall i komposterbare plastposer så jeg bare kunne slenge de i komposten. Problemet med å ha BioBag poser i komposten er at du ikke helt vet om det blir til jord før om flere år. Og blir det ikke til jord er hele komposten ødelagt. Jeg ønsker å gjøre en test i liten skala. Eksempelvis fylle tre “tynnplast” BioBagger med blader eller annet komposterbart materiale. Grave de ned. Og så grave de opp, en etter ett år, en etter to år, og den siste etter 3 år. Og se i hvilken grad de har blitt til jord. Og få en pekepinn på hvor lang tid det tar. BioBag Norge burde gjøre dette enkle eksperimentet.

Søstrene Susanne og Anette Bastviken har skrevet boken Jordnært om de mange alvorlige miljøkonsekvensene av plast. De har bloggen radicalbroccoli.

Fra 3. juli 2021 blir det forbudt å omsette en rekke engangsprodukter i plast. Forbudet gjelder også engangsprodukter av biobasert og bionedbrytbar plast. Alle produkter av okso-nedbrytbar plast blir forbudt.

Jeg bygget egen kompostbinge ifjor. Kompost kan være kald eller varm. Her er en som har varme i komposten. Da går nedbrytningen raskere.

Bildene ovenfor tatt etter et par måneder med carnivore plus tang diett.

Oppdatering 15. august 2021. A biotech company Ecovative Design is making vegan bacon, leather, and a Styrofoam-like packaging out of lab-grown mushrooms. Styrofoam takes up one-third of all landfill space and never goes away.

Oppdatering 2. januar 2022. NRK. Frankrike forbyr innpakking av frukt og grønt i plast. Det er en del av nye klima- og miljølover som innføres i 2022.

IKEA tilbakekaller krus på grunn av kjemikalieinnhold

IKEA tilbakekaller Troligtvis reisekrus på grunn av kjemikalielekkasje inn i drikken.

IKEA tilbakekaller kruset Troligtvis fordi det inneholder kjemikalier. Kruset er laget av et plastmateriale som inneholder ftalatet DBP, dibutylftalat. Ftalater brukes ofte for å gjøre plast mykere. I mennesker påvirker ftalater hormon funksjoner. Noe som kan gi alvorlige helseplager som utmattelse og fertilitetsproblemer. Jeg synes det er rart at IKEA i det hele tatt tillater salg av plastprodukter som inneholder ftalater. Og spesielt de som brukes til mat og drikke. I teksten til IKEA står det også at de for “mange år siden” begynte å forby flatalter i produkter med matkontakt. At dette reisekruset allikevel ble solgt var fordi produsenten i India allikevel hadde brukt ftalater. Det hele ble oppdaget ved en tilfeldighet i en IKEA blindtest, virker det som.

Det er vanskelig å unngå plastemballasje fordi så mye mat kommer dessverre i slik emballasje i butikkene. Selv bruker jeg aldri plast til å oppbevare matrester og annen mat. Jeg bruker glass. Jeg kjøper så lite plastprodukter som mulig også når det gjelder andre ting. Eksempelvis lamper – dersom disse har plast i seg vil plasten fordampe og vi puster det i oss. Ofte har lamper en lysdiffuser, det vil si en plate under pæren, som fordeler lyset og gjør det mykere. Denne er ofte laget i plast, og slike lamper unngår jeg. Mye bedre med en lampe av tre eller metall.

Moralen for meg i denne IKEA historien er en påminnelse om at man ikke alltid kan stole på merkingen på plastprodukter. Spesielt når de kommer fra land som India og Kina, der mye er uoversiktlig.