Åpenhetsloven 2022

En lov som kan brukes for å fremme helse og miljøvern.

Vi som ønsker mindre miljøgifter og mer helse har miljøinformasjonsloven fra 2004. En ny lov som også muligens kan brukes har akkurat trådt i kraft. Åpenhetsloven.

Kort om Åpenhetsloven

Lovdata. Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven).

Forbrukertilsynet skal utvikle loven

Forbrukertilsynet er tildelt oppgaven med å veilede om og føre tilsyn med åpenhetsloven. Tilsynet skjer ut fra hensynet til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Vår hovedarbeidsmetode er dialog og veiledning.

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon. Åpenhetsloven er en ny lov vedtatt av Stortinget, og den trer i kraft 1. juli 2022. Loven pålegger blant annet virksomhetene

  • en informasjonsplikt og en
  • plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger

som skal redegjøres for i en rapport som legges frem. Informasjonsplikten er gjeldene fra loven trer i kraft, mens redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen skal senest offentliggjøres 30. juni 2023. Foreløpig er det ingen forskrifter knyttet til loven, og etter vår kjennskap er det heller ingen planer om dette. Vi oppfordrer virksomheter til å komme i gang med arbeidet med åpenhetsloven så raskt som mulig.

Informasjonsplikten. Med åpenhetsloven kan alle kreve å få informasjon fra virksomhetene om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er vurdert i aktsomhetsvurderingene. Dette kaller vi informasjonskrav. Lurer du på hva et informasjonskrav er, eller hvordan man kan fremsette eller besvare et slikt krav? Vi har laget en egen side hvor du kan lese mer om dette.

Linker

Jeg så info om loven på Fremtiden i våre Henders fb side. Jeg er forresten en stor beundrer av Steiner Lem, rip, tidligere leder der. En lov som sikrer at selskap må ta ansvar for at arbeiderne som produserer varene og tjenestene de selger, skal ha det trygt og bra på jobb! Du og jeg får krav på informasjon om hvilke forhold en vare er produsert under. I mange tiår har vareproduksjon flyttet ut av Norge til land med dårligere arbeidsforhold. Lenge har selskap sluppet å ta ansvar for de som produserer varene våre, med unnskyldningen at det skjer i andre land eller på en fabrikk de ikke eier selv. Med denne loven ansvarliggjøres norske selskaper for HELE leverandørkjeden sin. Og ikke minst, de som er best på ansvarlig produksjon får et konkurransefortrinn!

Allerede får vi høre om norske selskap som blir nedringt av selskap og leverandører internasjonalt, fordi de lurer på hva de må gjøre og hvordan de skal innrette seg den nye loven!

Heretter er norske selskap både pålagt å kartlegge risiko for menneskerettighetsbrudd, forebygge at de skjer, samt å sørge for oppreising til de som eventuelt har blitt utsatt for brudd.

E24. Nå får norske bedrifter ansvar for at ingen deler av produksjonen bryter menneskerettighetene.

Jeg har de siste 10 årene kjøpt klær på internettbutikken rawganique dot com. De er opptatt av bærekraftig produksjon både med hensyn på lønn til arbeiderne og lite bruk av kjemikalier og annen miljøbelastning. Et begrep de nevner er Sweatshop. Det betyr fabrikker der arbeiderne har dårlig lønn og dårlige kår.

Tanker rundt den nye loven

Dersom man ikke vil ha Fast mobilt bredbånd men heller kobbernett eller fiber så kanskje kan man kreve fra Telenor at de dokumenterer produksjonen av antennen de vil ha på folks husvegg.

Miljøinformasjonsloven 2004

Opplever privapersoner helse eller miljøskadelig adferd hos bedrifter eller det offentlige kan Miljøinformasjonsloven være en utvei.

Jeg opplevde å måtte selge leiligheten min på Majorstua i 2010 på grunn av en Telenor mobilmast. Leiligheten lå i Industrigata 65a i 5. etasje. Bare 60 meter unna er det en diger mobilmast. Jeg fikk søvnproblemer og andre helseproblemer på grunn av strålingen. Hendelsen satte spor. Jeg er idag interessert i hvordan lovverket kan brukes for å vinne frem innen spørsmål rundt helse og miljø. Eksempelvis skjerme vanlige mennesker fra myndigheters og bedrifters miljø og helseskadelige fremferd. Et nylig eksempel er corona vaksinene. Se også Åpenhetsloven 2022.

Krev din rett

Opplever man urett eller trakassering må man si ifra. Hvis man ikke er tøff nok til å si ifra vil man aldri få rettferdighet. Når man sier ifra er det fordelaktig å vite hvordan man skal fremsette sin klage. Man må sette seg litt inn i lovverket. En måte å trene på dette er å droppe å betale en regning eller to der man har et minimum årsak til å klage. Fremsett klagen juridisk riktig og forsøk å vinne saken. Fallhøyden er liten og læreingen stor. Jeg gjør dette selv innimellom. Etterhvert blir man god til det. Man forstår hvordan systemet fungerer og hvordan aktørene tenker og agerer.

Filmen Erin Brokovic med Julia Roberts lærte oss at det går an for enkeltpersoner å vinne frem overfor store megakriminelle bedrifter. Miljøinformasjonsloven kan brukes.

Kort om Miljøinformasjonsloven

En lov til vår disposisjon er Miljøinformasjonsloven fra 2004. Jeg var ikke klar over denne før jeg leste flere artikler i FELO magasinet Strålevett nr1 2022. FELO er Forening for ELOverfølsomme. Jeg er med her. De gjør mye bra arbeid både med magasinet, super interessante webinarer, sosiale arrangementer med foredrag, kunnskapsinnhenting, etc. Jeg får mye igjen for de 300 kronene det koster å være medlem i året. Meld deg inn!

Loven gir rett for privatpersoner til å få utlevert helse og miljø relevant informasjon fra det offentlige og fra bedrifter. Hvis etterspurt informasjon ikke kommer, eller er mangelfull, er det en egen klagenemd, Klagenemda for miljøinformasjon. Avgjørelser her kan brukes som tvangsgrunnlag i Tingretten. Det betyr at får man medhold i nemda men fortsatt ikke informasjonen utlevert kan man be Tingretten sette makt bak kravet. Det betyr i siste instans at myndighetspersoner fra det offentlige møter opp fysisk og tar med seg informasjonen med makt.

Den første artikkelen var om hvordan loven ble benyttet til å få teknisk informasjon fra produsentene av de nye automatiske strømmålerne. Disse målerne er kjent for å generere høyfrekvent stråling. I dette tilfellet var det informasjon rundt noe annet, skittenstrømgenerering, man var ute etter. Via klagenemd og trussel om tvangsfullbyrdelse lyktes man.

I den andre artikkelen ble loven brukt til å få informasjon fra Telia om en planlagt ny mobilmast. Det gikk på stråling, og også fare for lynnedslag. Resultatet var at mobilmasten ble besluttet ikke bygget.

Lovdata. Lov om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Ikrafttredelse 01.01.2004. Rettet 25.08.2021 (faglige fotnoter fjernet).

Veileder til Miljøinformasjonsloven. Her last ned veilederen.

miljoinformasjonsloven-bilde01-paragraf10-miljoinformasjon-offentlig-organ
miljoinformasjonsloven-bilde02-paragraf16-miljoinformasjon-virksomhet

Skittenstrøm fra smartmålere

miljoinformasjonsloven-bilde03-side22-01
miljoinformasjonsloven-bilde04-side22-02
miljoinformasjonsloven-bilde05-side23-01
miljoinformasjonsloven-bilde06-side23-02

Bygging av ny mobilmast

miljoinformasjonsloven-bilde06-side24-01
miljoinformasjonsloven-bilde07-side24-02
miljoinformasjonsloven-bilde08-side25-01
miljoinformasjonsloven-bilde09-side25-02
miljoinformasjonsloven-bilde10-side26-01
miljoinformasjonsloven-bilde11-side26-02

Info

miljoinformasjonsloven-bilde12-side27-01
miljoinformasjonsloven-bilde13-side27-02

Bildet nedenfor viser en mobilmast. Mobiltelefoner fungerer ved å kommunisere trådløst med slike. Det genereres helseskadelig stråling både fra mobilen og fra masten. Mobilen kan du slå av om natten. Men ikke masten. Og heller ikke mobiltelefonen hos naboen. Er det planer om å bygge en slik nær der du bor bør du klage. Miljøinformasjonsloven er en av flere bestemmelser som kan benyttes.

miljoinformasjonsloven-bilde14-side20

Oppdatering 16. juli 2022. En nylig tysk dom gjør det klart at kommuner, menigheter, gårdeiere og andre som leier ut grunn eller plass til plassering av mobilmaster og basestasjoner, påtar seg fullt erstatningsansvar for de helsemessige følgene. Mer hos Einar Flydal.

Farmasiselskapet Servier agomelatin 2003 og Mediator søksmål 2021

Agomelatine mot vinterdepresjon. Mediator slankemiddel. Begge fra det franske farmasiselskapet Servier.

I 2003 deltok jeg i utprøving av et middel mot lett vinterdepresjon. Medisinen ble laget av det franske legemiddelfirmaet Servier. Utprøvingen gikk over ett års tid her i Oslo. Jeg hadde jevnlig kontakt med en lege/psykolog. Når dette skrives, 18. februar 2022, vet jeg fortsatt ikke om jeg fikk legemiddelet eller placebo.

Nå er samme firma Servier i en stor rettssak over slankemiddelet Mediator. Middelet har tatt livet av tusenvis av mennesker.

Agomelatin 2003-2004

Wikipedia Agomelatine is used for the treatment of major depressive episodes in adults in Europe. Ten placebo controlled trials have been performed to investigate the short term efficacy of agomelatine in major depressive disorder. At the end of treatment, significant efficacy was demonstrated in six of the ten short-term double-blind placebo-controlled studies. Two were considered “failed” trials, as comparators of established efficacy failed to differentiate from placebo. Efficacy was also observed in more severely depressed patients in all positive placebo-controlled studies. The maintenance of antidepressant efficacy was demonstrated in a relapse prevention study. One meta-analysis found agomelatine to be as effective as standard antidepressants.

Jeg brukte middelet omtrent 1 års tid. I forkant hadde jeg hatt en periode på litt over ett år der jeg følte meg lett depressiv. Da jeg gikk på middelet følte jeg det hjalp noe. Jeg hadde ingen bivirkninger.

Email til Servier desember 2021 og januar-februar 2022.

Hi, thank you very much for our phone conversation. I am a norwegian man living in the Oslo area. I participated in a Servier clinical trial in the years 2003-2004 here in Norway. My contact was doctor/psychiatrist Andres Magnusson. He is originally from Iceland. The study was for winterdepression, with the drug S-20098 agomelatin. Attached is the agreement that I signed. (it is in Norwegian). I would like to know the results from the study. I would also like all information collected about my participation. If I got the drug or placebo. The study protocol – how much and how often I took the drug. Startdate and enddate. The questionnaires and assessments from my regular meetings with Dr. Magnusson. And all other information available. All information can be sent to me to this email. I can be reached through this email or my homephone +47 (—). Kind regards,

Antidepressant efficacy of agomelatine meta-analysis of published and unpublished studies.

Mediator

Wikipedia. Benfluorex, sold under the brand name Mediator, is an anorectic and hypolipidemic agent that is structurally related to fenfluramine (a substituted amphetamine). It may improve glycemic control and decrease insulin resistance in people with poorly controlled type-2 diabetes. It was on the market between 1976 and 2009, and is thought to have caused between 500 and 2,000 deaths. It was patented and manufactured by the French pharmaceutical company Servier. However, Servier is suspected of having marketed benfluorex at odds with the drugs medical properties. On March 29, 2021, a French court fined Servier euro 2.7 millions after finding it guilty of deception and manslaughter.

BBC. Published 29 March 2021. Mediator drug: French pharmaceutical firm fined over weight loss pill. The drug Mediator was developed for use in overweight diabetics and was on the market for 33 years. It was eventually withdrawn in 2009 over concerns it could cause serious heart problems.

servier.com 2. august 2019. Who in France does not have something to say about the Mediator affair? It is a subject which has elicited a very emotional response, and is a very complex and unusual case. But this does not excuse the irrelevancies, the inaccuracies, and even false and libellous statements, which have appeared and have been repeated in the media.

covid19 vaksinejuss

Under covid19 epidemien har staten tatt seg vide fullmakter. Ikke alltid så lett å vite om de bryter loven. I denne posten vil jeg samle opp betraktninger rundt covid19 juridiske relaterte problemstillinger.

Vaksinejuss fra Australia

Australia ligger et stykke foran Norge når det gjelder inngripen i menneskers liv. Det går på mulighet til å bevege seg rundt, til å opprettholde betalt arbeide og inntekt, reise etc.

Når dette skrives, 30. januar 2022, må man i Australia sjekke inn i matbutikker og andre forretninger ved at man med mobilen leser av en QR kode. Personlige data til en database. Myndighetene ønsker å kjenne innbyggernes bevegelsesmønstre. Kommer dette og liknede til Norge? En juridisk gruppe Advocateme i Australia (www.advocateme.com.au) har laget maler for hvordan innbyggere kan svare på trakassering fra myndighetene. Australsk og norsk juss er selvsagt ikke identisk. Malene kan allikevel være god inspirasjon dersom man må svare på hjemlig trakkassering. Takk til Serene Teffaha for å dele informasjonen.

Avslag på forespørsel om covid19 vaksinering. 29.09.2021-COVID Vaccine Declination Form inc Student Form and research paper.

Avslag på forespørsel om bruk av munnbind og ansiktsmaske. Mandatory Masking.

Innsjekking i butikk med qr kode.

Tvungen vaksinering mot covid19 og influensa. Mandatory Vaccinations Influenza and COVID19 26-10-21.

Tvungen covid19 PCR test.

Informasjon ved tvungen eller påtvunget vaksinering mot covid19 eller vaksinering generelt.

Coronajuss1 Den norske legen Heiko Santelmann tar vaksinering til rettssalen

Fra docheico.eu. Tillater meg å opplyse om at jeg i dag har levert en begjæring om midlertidig forføyning til Oslo Tingrett, for å få stoppet bruken av korona-vaksiner øyeblikkelig, til det har blitt undersøkt om mine funn på giftige stoffer i vaksinen er korrekt eller ikke.

Coronajuss2: statens holdning til lov

Juridisk hjertesukk ved årets start. inngrep dot no 4. januar 2022. Alf Petter Høgberg. Professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Aldri før har vi i fredstid sett så mange eklatante angrep på grunnlov og lov fra offentlige myndigheter. Denne suverene holdning til lovverket kommer kanskje best til uttrykk i koronaforskriftens angivelse av smittevernloven nødrettsbestemmelse som et av flere stående grunnlag for forskriften. Smittevernlovens nødrettsbestemmelse gir eksplisitt hjemmel til å fravike eksisterende lover. Henvisningen til den ble tatt ut i september 2020, men satt tilbake i november 2020. Om dette skjedde som følge av kritikk av eksisterende bestemmelser eller under planlegging av nye, får vi ikke innsyn i. Jeg forstår heller ikke på hvilken måte nødrettsbestemmelsen i dag utgjør et grunnlag. Men smittevernstaten gjør som den vil, den handler. Og for smittevernstaten synes det å være én særlig parameter som er styrende for alle de beslutninger som treffes, nemlig den sørgelig svake sykehuskapasiteten vi over tid har skapt, og i særdeleshet intensivkapasiteten, som har blitt halvert siden 80-tallet. Altså en styrt rasering av landets helsetilbud. Her har politikere, «helsetopper» og økonomer dratt i trespann lenge, slik at beredskap og overkapasitet endelig er å anse som fremmedord ettersom de i en normalsituasjon innebærer tap. Nå har vi i praksis ingenting å gå på.

Grunnloven 104 og barnevaksinering

Se Barnevaksinering og grunnloven.

Coronajuss3: tvangsvaksinering

Advokatbladet 11. januar 2022. Hjemmelsgrunnlaget for innføring av vaksineplikt finner vi i smittevernloven § 3-8 som lyder slik: “Når det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift fastsette at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.” Vi kan ikke se at hverken dagens smittesituasjon eller dagens vaksiner oppfyller lovkravet all den tid vaksineringsgraden allerede er cirka nitti prosent, og vaksinene ikke er særlig egnet til å forhindre smittespredning. Dette innebærer at de ikke kan være avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd.

Oppdatering 4. februar 2022. Østerrike innførte idag tvangsvaksinering. Det står mer om det i corona oppdaterings bloggposten (første posten om norge-sverige i corona). Italia har innført tvangsvaksinering for noen grupper, tror det er de over 50 år gamle.

FDA nektet utlevere vaksine test data

A group of scientists and medical researchers sued the FDA under FOIA to force release of hundreds of thousands of documents related to licensing of the Pfizer-BioNTech Covid-19 vaccine. Plaintiffs attorney Aaron Siri explains the fight that led a federal court to order expedited release of documents the agency claimed it would take decades to process.

  • The FDA shall produce the “more than 12,000 pages” articulated in its own proposal, see ECF No. 29 at 24, on or before January 31, 2022.
  • The FDA shall produce the remaining documents at a rate of 55,000 pages every 30 days, with the first production being due on or before March 1, 2022, until production is complete.

Polly Higgins og miljøjuss

Ofte er det konflikt mellom økonomiske interesser og helse/miljø hensyn.

Mennesker og dyrs helse kommer ofte i konflikt med økonomiske og politiske interesser:

  • Et nylig eksempel er utbyggingen på kvikkleire på Ask i Gjerdrum kommune. Her har mange aktører tjent penger: utbygger Odd Sæther, NGI (Norges Geologiske Institutt), kommunen ved blant andre ordfører Anders Østensen, en rekke underleverandører. Når alle bestemmende myndigheter tjener på en utbygging er det fristende å bygge selv om det er på kvikkleire og der det var gjentatte advarsler. De som til syvende og sist betaler, barnefamilier og andre som kjøper husene, endte i et kvikkleireskred.
  • Utbygging av mobilnettverk, smartmålere og annen trådløsteknologi. Her er det store, store kommersielle interesser som vinner frem på bekostning av folks helse. Å praktisere et føre-var prinsipp er det ingen som har tid til.
  • Vaksiner. En komplisert historie men jo mer man graver desto klarere blir det at historien for vaksiner er dårlig. Også her koker det ned til kommersielle interesser som tjener penger på bekostning av folks, og gjerne barns, helse.
  • Og denne listen kan utvides men mange, mange flere punkter.

Polly Higgins

Hun er en advokat fra Skottland som arbeidet for å kriminalisere miljø ødeleggelser – “ecocide”. Dette blant annet gjennom FN. Hun fikk dessverre kreft og døde i 2019, 50 år gammel. Våre dagers Rachel Carlson. Hun har skrevet bøker om disse temaene. Noen må ta opp tråden etter henne. Sånne damer liker jeg.

Polly Higgins, lawyer who fought for recognition of ecocide, dies aged 50.

George Monbiot. The destruction of the Earth is a crime. It should be prosecuted. Businesses should be liable for the harm they do. Polly Higgins has launched a push to make ecocide an international crime.

Ecocide law.

Polly Higgins: Eradicating Ecocide, Laws and Governance to Stop the Destruction of the Planet Second Edition.

Robert Fitzpatrick Kennedy Jr

En av mine store helter er Robert F. Kennedy Jr.

Hans onkler er tidligere amerikansk president John Fitzgerald Kennedy og tidligere kongressrepresentant Edward “Teddy” Kennedy. Hans far er tidligere senator Robert Kennedy, som ble skutt under sin presidentvalgkamp.

Robert Kennedy Jr er advokat og arbeidet tidligere med å ta kommersielle interesser skyldige i forurensning til retten. En meget nødvendig jobb som få tar på seg.

Han byttet etterhvert hovedvirke til vaksine området. Han er motstander av usikre vaksiner mot ufarlige sykdommer. Slik jeg også er. Robet F Kennedy Jr driver nettsiden Childrens Health Defense. Han har mange fiender på grunn av sitt standpunkt mot vaksiner. Det er respekt å stå i en slik storm for en som kunne levd på sitt familienavn.

Mange er for vaksiner uten å ha satt seg godt inn i historien. Kanskje ikke like mange er for sensur? Dale Bigtree, en annen vaksinemostander, hadde en youtube kanal The Highwire med mange, mange følgere. Robert F Kennedy Jr snakket ofte der. Youtube har fjernet kanalen. Den er sensurert bort. Det i seg selv er nok til å stille spørsmål ved vaksiner, spør du meg. Hvis historien bak vaksiner var god ville man ikke hatt noe problem med å verbalt forsvare vaksiner. Istedenfor å sensurere bort motstanderne. Hvem betaler prisen tilslutt? Primært småbarn, med sin helse. Stygg sak.

Kurt Oddekalv

Norsk miljøforkjemper som dessverre nylig døde. Han skulle redde en hund på isen og endte med å gå igjennom isen selv. Ikke så lurt. Men han var en kriger og noen må ta opp tråden etter han.

Rachel Carson

Hun startet den moderne miljøbevegelsen i 1962 med boken Silent Spring. Den er SÅ bra. En blanding av Hamsun og Kafka.

Erin Brockovich

Erin Brockovich (born Pattee; June 22, 1960) is an American legal clerk, consumer advocate, and environmental activist, who, despite her lack of education in the law, was instrumental in building a case against the Pacific Gas & Electric Company (PG&E) of California in 1993. Her successful lawsuit was the subject of a 2000 film, Erin Brockovich, which starred Julia Roberts. Since then, Brockovich has become a media personality as well, hosting the TV series Challenge America with Erin Brockovich on ABC and Final Justice on Zone Reality. She is the president of Brockovich Research & Consulting. She also works as a consultant for Girardi & Keese, the New York law firm of Weitz & Luxenberg, which has a focus on personal injury claims for asbestos exposure, and Shine Lawyers in Australia. (wikipedia)

Bildet lovlig lånt fra https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/f7/Polly_Higgins.png

Tannlegesekretærene og yrkesskade fra amalgam

Tannlegesekretærene preparerte amalgam for tannlegen og var spesielt utsatt for giftig kvikksølv på jobb.

En tidligere post om kobberamalgam.

Tannfyllingsmaterialet amalgam inneholder rundt 50% kvikksølv. Kobberamalgam er en spesielt giftig form for amalgam som inneholder opp mot 70% kvikksølv. Det å puste inn kvikksølvdamp kan gi skader i nervesystemet (blant annet hjernen) og et stort antall diffuse lidelser. Kobberamalgam ble brukt i Norge mellom 1960 og 1994. Tannlegesekretærene var spesielt utsatt for kvikksølvdamp. Kobberamalgam kom i “tablett” form og det var deres oppgave å varme opp tablettene og klargjøre amalgamet for tannlegen. Noen arbeidet under luftavsug, andre ikke. I begge tilfeller ble de utsatt for høye konsentrasjoner av kvikksølvdamp. Hver eneste dag, flere ganger om dagen. Mange fikk fort lidelser. Noen hadde en mistanke om hva som lå bak, og mange visste ikke. Hos legene var det liten hjelp å få. I 2005 sendte NRK Brennpunkt dokumentaren Kvikksølvjentene. Dette programmet førte til at mange av tannlegesekretærene forsto hvor plagene deres kom fra. En snøball begynte å rulle, først inn i NAV og så inn i rettssystemet. I NAV tok de loven i egne hender og avviste alle krav. Der sykehusleger diagnostiserte kvikksølvforgiftning brukte NAV egne leger og avviste alle krav. I rettssystemet er tannlegesekretærene nå i ferd med å vinne sin rett. Der blir kvikksølveksponeringen godkjent som en yrkesskade. Og de får erstatning også for skader som er oppstått før 1990, da arbeidsmiljøloven kom.

Nedenfor dokumenterer jeg kort gangen i disse hendelsene. Brennpunkt dokumentaren var et vendepunkt. I etterkant av denne var det to høyesteretts avgjørelser. Først angående det å få kvikksølvskade godkjent som yrkessykdom. Deretter vedrørende krav på erstatning også for skader som var oppstått før 1990 da yrkesskadeloven trådte i kraft. Tilslutt ytterligere informasjon om denne saken.

Mai 2005: NRK Brennpunkt dokumentaren Kvikksølvjentene. 10 000 tannlegesekretærer mellom 1960 og 1990 ble utsatt for stor helserisiko. Daglig knadde de kvikksølv i hendene, sølte kvikksølv på gulv og kokte kvikksølv. Ingen sa det var farlig.

Desember 2013: Bertha Regine Serigstad fra Stavanger begynte som tannlegeassistent i 1958, 17 år gammel. Hun hånterte kobberamalgam. Etter ett år i jobben merket hun at plagene kom snikende. Hun forsto først årsaken etter å ha sett Kvikksølvjentene i 2005. Hun søkte NAV i 2008 om å få dette godkjent som yrkesskade, men fikk nei. Dette resulterte i en flere runder i rettssystemet, og endte i Høyesterett. I desember 2013 fikk hun medhold i Høyesterett. Både lagmannsrett og høyesterett mente at NAV hadde tolket regelverket for strengt. “Nav og systemet har prøvd å knekke meg på alle mulige måter. Tenk på kornene som blir trødd ned i en kornsirkel. De blir trødd ned, men de knekkes ikke. Slik har jeg følt meg”, sier Serigstad.

Januar 2016: Tordis Stigen Klausen. Hun begynte å jobb som tannlegesekretær 1969, 27 år gammel. I 1978 ble hun alvorlig syk – slim i lungene til å begynne med, deretter hukommelsesproblemer, konsentrasjonsproblemer, fysisk kollaps og blødninger. I 1992 var hun 100% ufør. Hun fikk diagnose MCS Multiple Chemical Sensitivity. Denne diagnosen kvalifiserte ikke til godkjent yrkessykdom – hun tapte mot NAV i trygderetten, tingretten og lagmansretten. Hun hadde fra 90-tallet mistanke om at diagnosen ikke var riktig og at kvikksølv var årsaken. Men også for henne var dokumentaren Kvikksølvjentene et vendepunkt. Hun ble kontaktet av Brennpunkt mens de laget programmet. De gjorde målinger av hvor mye kvikksølv en person ble eksponert for under arbeid med kobberamalgam. Dette var ikke blitt gjort før og viste seg å være skyhøye verdier. De sammenliknet typiske kvikksølv symptomer med hjelpepleiere i samme alder og tannlegesekretærene lå skyhøyt over. I 2006 fikk hun en diagnose på yrkesskade fra kvikksølv fra flere leger. Etter NRK sine programmer, i 2007, gjorde staten en studie og det ble påvist yrkesskade på tannlegeassistenter. Da snudde hele det medisinske fagmiljøet. Neste kamp var å få godkjent kvikksølvforgiftning som yrkessykdom hos NAV. Mange gav opp denne kampen mot NAV. Tordis vant frem mot NAV i 2012, 5 år senere. Uten rettssak. Dette var etter at Brennpunkt hadde vært der og intervjuet dem om akkurat denne saken. Yrkesskadeforsikringsforeningen nektet å utbetale erstatning og begrunnet dette med at hennes plager hadde oppstått før 1990, da lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft. I april 2015 fikk hun medhold i lagmannsretten i at også de som ble feildiagnostisert før 1990 hadde krav på erstatning. YFF anket til Høyesterett. I januar 2016 fikk Tordis medhold i Høyesterett.

Juni 2018. NRK Lørdagsrevyen 1. juni 2018, 44 min. Gerd-Irene Lyse ble uføretrygdet 49 år gammel. Hennes kamp for oppreisning og erstatning begynte i 2004. NAV godkjente at hun hadde fått yrkesskade. Forsikringsselskapene mente ingen av dem hadde noe ansvar. Da er siste instans YFF. De sa at det ikke var sammenheng mellom kvikksølveksponeringen og plagene hun hadde (Parkinson mm). Hennes advokat Anders Hauge: “Hun har vært en kasteball i systemet – vært hos en rekke forskjellige forsikringsselskaper: Gjensidige, Tryg, Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), en egen advokat som vurderer disse sakene hos Yrkeskadeforsikringsforeningen, Vital, Zürich, og så tilbake til Yrkesskadeforsikringsforeningen”. Stavanger tingretts to medisinske sakkyndige var uenige. Lege Endre Sundal mener Lyses arbeid med kvikksølv er relevant for utviklingen av hennes Parkinson. Lege Helge Kjuus er usikker. Trond Høiby er prosessfullmektig for Yrkesskadeforsikringsforeningen YFF. Ønsker ikke uttale seg til journalisten. Han hevder i retten av Lyses plager i liten grad kan være forårsaket av kvikksølvpåvirkning.

Utfallet for Gerd-Irene Lyse i Stavanger Tingrett ble medhold. Hun fikk tilkjent 2,5 millioner kroner i erstatning fra YFF og dekket saksomkostninger på 1 million kroner. YFF anket saken. Dette er den vanlige taktikken forsikringsselskaper benytter – de forsinker saken så godt de kan og håper at saksøker dør før endelig dom faller. I dette tilfellet ble Gerd-Irene Lyse av YFF tilbudt 1,5 millioner pluss saksomkostninger. Mot at de droppet anken. Hun aksepterte dette.

Bjørgunn Isaksen, Bodø, Mosjøen. Begynte som tannlegesekretær 16 år gammel. Fikk symtomer etter få måneder og ble dårligere og dårligere. 2007 fikk hun diagnose fra St Olav Hospital at hun var skadet av kvikksølv. Dette ble overprøve at NAV sine egne leger og avvist.

Mange var klar over at kvikksølv, kopperamalgam og vanlig amalgam var svært giftig og helseskadelig. Allikvel var det får advarsler. Forbud mot bruk av kvikksølv i tannfyllinger kom i Norge i 2008. Da i form av et forbud initiert av Miljøverndepartementet og begrunnet med at kvikksølv var skadelig for miljøet. Dette førte til et forbud også for tannleger. Man var nøye med å ikke innrømme at kvikksølv var farlig for helsen til tannleger, tannlegesekretærer og pasienter. Helt sikkert fordi staten er redd for å dra på seg erstatningskrav.

Mange av tannlegesekretærene fikk barn med fødselsskader og sykdom. Kvikksølvbarna på Brennpunkt NRK.

NAV gir sykehuset 1 dags frist til å skaffe dokumentasjon på skadevirkninger av kvikksølv. Har selv saksbehandlingstid på gjennomsnittlig 18 måneder, for Tordis Klausen 4 år.

Brennpunkt dokumentar: Med NAV i sikte. Fra 2010. Her dokumenteres:

  • NAV tolker lovene feil. Akkurat som i den NAV saken som nå foregår (2019, 2020), der trygdemottakere har blitt satt i fengsel fordi de reiste utenlands. NAV lærer åpenbart ikke av sine feil.
  • NAV leier inn egne leger som glatt underkjenner medisinske diagnoser satt av overleger og professorer fra landets sykehus.
  • NAV nekter å møte og kommunisere med sine egne klienter.
  • Det dokumenteres at NAV mener kvikksølv ikke fører til nerveskader. Selv om dette går imot all annen kunnskap.

I tillegg til kobberamalgam var tannhelsesekretærene utsatt for kvikksølv ved utboring av gamle amalgamfyllinger. Og kloroform når de desinfiserte tannlegeutstyr.

De siste 20 årene har det også gått rettssaker rundt Nordsjø dykkernes yrkesskader. Eksempelvis Esten Fløistad, en barsk type. Dette var dykkere som gjorde helt nødvendig arbeid for at den norske oljeindustrien kunne realiseres. Det var hardt og farlig arbeid på store dyp. Det var mange ulykker, også dødsulykker. I etterkant har mange fysiske og psykiske skader. Mange dør tidlig og det er også mange selvmord. Dykkerne har krevd oppreisning fra staten for dette farlige arbeidet. Jeg mener at det er en stor forskjell mellom dykkerne og tannlegesekretærene. Det er at dykkerne visste veldig godt at det de drev med var farlig. For det første ligger det i arbeidets natur. For det andre så skjedde det stadig ulykker underveis som dykkerne var kjent med og minnet dem om farene. Så de visste i stor grad hvilken risiko de utsatte seg for, og tok bevisste valg. Hos tannlegesekretærene var det ikke slik. De fleste hadde ingen mistanke om at plagene de opplevde kom fra jobben og kvikksølvdampen de pustet inn. Så sånn jeg ser det er tannlegesekretærene mer berettighet til erstatning enn Nordsjø dykkerne.

Opioid rettssak i USA

I USA er en gigantisk rettsprosess igang der legemiddelselskaper saksøkes av mange hundre byer og kommuner for milliarder av dollar. Det er allerede inngått enkelte forlik i hundremillioner dollars klassen.

USA er for tiden i startgropa for en mengde søksmål mot store legemiddelprodusenter, grossister, apotekkjeder og andre aktører (leger?) innen helsebransjen. Legemiddelselskapene har produsert smertestillende medisiner basert på opioider. Som de fortsatte å produsere, selge og markedsføre etter at det viste seg at medisinene var sterkt avhengighetsskapende. Og legene fortsatte å skrive resepter. Smertestillende ble skrevet ut i tide og utide. Pasientene ble avhengige og fortsatte ofte med gatedop som heroin og fentanyl (en syntetisk form for heroin). Det er estimert at firehundretusen (!) mennesker er døde av overdoser. Rettssakene er erstatningssøksmål der ofte stater, kommuner og byer saksøker legemiddelselskaper og andre ansvarlige. Her er det mange skyldige. Ikke minst legene, som har skrevet reseptene. På “medisiner” de må ha visst, eller burde ha visst, er vandedannende. Typisk med insentiver fra legemiddelselskapene, der legene mottar ytelser når de velger disse midlene. Det er påvist at de som lager retningslinjer for legene har mottatt utbetalinger fra legemiddelfirmaene.

Denne artikkelen i The Economist gir endel bakgrunnsinformasjon.

To kommuner i Ohio, Cuyahoga og Summit (inkludert storbyene Cleveland og Akron) har vært meget hardt rammet av opium epidemien. De går foran i rettsoppgjøret i det at de ofte er først ut i retten. Det viktigste som har skjedd så langt:

  • Slutten av August 2019: Oklahoma var første stat som saksøkte et legemiddelfirma, Johnson&Johnson, og vant. De krevde opprinnelig 17 milliarder dollar i erstating, og ble tildelt 572 millioner dollar. Dommen er anket av Johnson&Johnson.
  • Den 8. september 2019: Cuyahoga og Summit avtaler et forlik med Mallinckrodt (produsent av generiske opioider) på 30 millioner dollar.
  • Begynnelsen av oktober 2019: Cuyahoga og Summit har blitt enige med Johnson&Johnson om et forlig på 20.4 millioner dollar.
  • Den 21 oktober 2019 skal en “federal” rettssak igang rundt opioid krisen. Slike saker kan få store konsekvenser. Rett før retten settes blir det avtalt enighet mellom to kommuner i Ohio, Cuyahoga og Summit, og fire saksøkte parter – medisingrossistene McKesson, Cardinal Health og AmerisourceBergen, og medisinprodusenten Teva (fra Israel). Forliket er på 260 millioner dollar.
  • Selskapet Purdue Pharma, produsent og markedsfører av OxyContin jobber i kulissene med å lage en avtale med alle saksøkerne. Slik at det hele kan avsluttes for deres del. Selskapet styres av familien Sackler. Selskapet er i ferd med å slås konkurs som en del av forliksavtalen. Mange mener at Sacklers har gjemt unna mange penger og at de nå prøver å redde stumpene.
  • Her er en lege Joel Smithers som har blitt dømt til 40 års fengsel for å skrive ut for mange opioid resepter. Med høy inntjening.
  • Det er snakk om å forsøke å få istand et totaloppgjør mellom alle saksøkerne og alle de saksøkte. Det verserer et tall på rundt 50 milliarder dollar. Alt dette er foreløpig veldig uvisst.

Hele sakskomplekset er preget av mange ofre og mange skyldige. Det er sikkert mange vurderinger rundt hvem som er ofre, og hvem som kan saksøkes. Er det kun den narkomanes egen skyld når han setter en overdose? Er et legemiddelselskap skyldig når de produserer FDA godkjente legemidler? Er det greit å markedsføre og selge et legemiddel søm fører til avhengighet? Har man visst om problemer med disse legemidlene som ikke har blitt kommunisert? Har markedsføringen vært løgnaktig?

Helt kort om denne saken: det har vært drevet tvilsom virksomhet på mange plan i helsevesenet fordi det har vært store penger involvert for aktørene. Mange har vist få skrupler mot å la folks helse gå på bekostning av egen økonomisk vinning. Denne saken bringer tankene hen til rettsoppgjøret mot tobakksindustrien i 1998. Det endte med utbetalinger på minst 206 milliarder dollar over en 25 års periode. Mange har en forestilling om at helsevesenet har opphøyd moral og arbeider ut fra pasientenes interesser, ikke egeninteresser. Kanskje fordi de håndterer de viktigste sakene i folks liv. Det blir interessant å se om denne saken kan rokke ved den forestillingen.

Når dette kan skje i helsevesenet, kan det selvsagt også skje i mange andre bransjer. To aktuelle eksempler, også med helsekonsekvenser:

  • Telebransjen der mobilnettet kontinuerlig bygges ut i rekordtempo (nå sist 5G) uten at det informeres om farene med stråling. De som gjør utbyggingen kjenner farene og er nøye med å beskytte seg selv.
  • Strømbransjen der “smartmålere” på rekordtid ble installert i hvert eneste hjem landet over. Et instrument som er helseskadelig pga stråling og enkelt kan brukes til overvåkning.

Det er også interessant å se at VG hadde denne legemiddelsaken på forsiden idag morges, men nå er den slettet. Aftenposten har lagt den bak betalingsmur. Man kan lure på om det er konflikt med eiere, annonsører e.l. Den frie presse?

Et annet poeng angående pressedekingen: norsk presse, spesielt VG, har med jevn mellomrom tirader mot alternative helseutøvere. På førstesiden, i ukevis. Nå sist – sjamanen Durek. Det kan være noe så ukontroversielt, hvis det hadde skjedd på et vanlig sykehus, at en pasient betalte penger til en alternativutøver og opplevde å ikke bli kurert. Når det viser seg at hundretusener (!) er døde i USA som et resultat av korrupsjon, grådighet og hensynsløshet i det skolemedisinske systemet, så er avisene svært forsiktige med omtalen. Det lukter det råttent av.

Ett av de store spørsmålene i denne saken er legenes rolle. Foreløpig er ikke så mye kommet frem om det.

Vi vet fra Norge at her er det stort sett fritt frem for korrupsjon for leger. Tjenestemannsloven gjelder for offentlig ansatte. Her står det at offentlig ansatte ikke kan motta gaver som er ment å skulle påvirke beslutninger. Offentlig ansatte leger, altså fastleger og de som jobber på sykehus, er unntatt fra dette. Loven gir åpning for at de selv kan vurdere om en gave er egnet til å påvirke deres beslutninger. En slik selvjustis er ikke egnet til å inngi tillit. På legekontorer er det vanlig at legene inviteres på kurs av legemiddelprodusenter, og får godt betalt for å delta. “Kursene” er i stor grad markedsføring av egne medikamenter. Dette ble godt belyst i en Brennpunkt episode på NRK fra 2003. Hvofor gir loven offentlig ansatte leger tilgang til å motta penger fra pilleprodusentene? Hva er bakgrunnen for dette? Det er også merkelig at ikke legene selv ønsker å gå bort ifra dette fordi det svekker deres autoritet. Legene får et sterkt insentiv til å sette pasientens helse på spill ved å skrive ut medikamentet fra sin “sponsor”, ikke det medikamentet som er best for pasienten. I dokumentaren nevnes forskning som viser at leger endrer atferd når de påvirkes av legemiddelindustrien.

Oppdatering 13. mai 2020: Her er en liste med de største erstatningssakene i USA mot medisin produsenter 1991-2012.

Oppdatering 13. mai 2020: Pfizer i Nigeria – Abdullahi v. Pfizer, Inc and Trovafloxacin (Trovan) Controversy.

Oppdatering 7. september 2020. Rolling Stone artikkel om profitt i legemiddelbransjen. Big Pharmas Covid19 Profiteers. Shark of an executive named Martin Shkreli.

Oppdatering 7. oktober 2020. Fra bloggen til Robert F. Kennedy Jr. Sackler Family of Purdue Pharma Keeps Their Billions Amid Opioid Crisis.

Oppdatering 22. oktober 2020. Legemiddelgigant må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA. Purdue Pharma, OxyContin opioid (opium). Det er interessant at mange av de samme firmaene som nå dømmes i opioid rettssaker i USA nå skal redde oss fra corona med vaksinene sine. Eksempelvis Johnson&Johnson.

Oppdatering 6. mars 2021. Hørte for første gang begrepet “floxed” fra en kvinne på facebook, fra Georgia, Tbilis. Dette er personer som har tatt en type antibiotika og blitt alvorlig skadet av det. When antibiotics turn toxic. Commonly prescribed drugs called fluoroquinolones cause rare, disabling side effects. Researchers are struggling to work out why. She is not alone. Levofloxacin is one of a class of drugs called fluoroquinolones, some of the world’s most commonly prescribed antibiotics. In the United States in 2015, doctors doled out 32 million prescriptions for the drugs, making them the countrys fourth most popular class of antibiotic. But for a small percentage of people, fluoroquinolones have developed a bad reputation. On websites and Facebook groups with names such as Floxie Hope and My Quin Story, thousands of people who have fallen ill after fluoroquinolone treatment gather to share experiences. Many of them describe a devastating and progressive condition, encompassing symptoms ranging from psychiatric and sensory disturbances to problems with muscles, tendons and nerves that continue after people have stopped taking the drugs. They call it being “floxed”.

Oppdatering 27. oktober 2021. Childrenshealthdefense. Sackler family wins immunity in opioid lawsuit — court should unseal company documents to prevent future crises. Frustration and disappointment have been evident in the settlement reached on Sept. 1, that ended thousands of the lawsuits filed by states, cities, counties and native tribes against Purdue Pharma. Even as Robert Drain, a federal bankruptcy judge in White Plains, New York, approved the deal he observed that it would fail to fully hold Purdue’s owners, the Sackler family, accountable for their role in the opioid crisis. If the deal holds up, it will cap 20 years of litigation against Purdue Pharma, a privately held drugmaker. The company pleaded guilty twice to federal criminal charges in connection with its marketing of OxyContin. No lawsuit against Purdue ever advanced to trial. Cases were settled out of court and records were sealed. The company continued to promote OxyContin to doctors through 2018. By that time, the Sacklers had reaped an estimated U.S. $10.7 billion from sales of Purdue’s signature product. But the family denies that it bears any responsibility for the devastation wrought by the opioid crisis and has sought protection from lawsuits. Under the terms of the settlement, the Sacklers will hand over a total of $4.5 billion over nine years provided they can be released of any liability for their role in the opioid crisis. This immunity would extend to members of the family as well as to hundreds of foundations, trusts, business associates, attorneys, lobbyists, Purdue subsidiaries and other entities. Public access to industry documents altered the course of the litigation against Big Tobacco. For decades, cigarette makers beat back lawsuits with claims that the science about the risks of smoking remained unsettled and that the companies were sincerely trying to mitigate known harms. Given the broad immunity granted to the Sacklers, the disclosure of Purdue’s opioid litigation documents may not lead to new lawsuits against them. But it might strengthen future litigation against other defendants in opioid cases.