IKEA tilbakekaller krus på grunn av kjemikalieinnhold

IKEA tilbakekaller Troligtvis reisekrus på grunn av kjemikalielekkasje inn i drikken.

IKEA tilbakekaller kruset Troligtvis fordi det inneholder kjemikalier. Kruset er laget av et plastmateriale som inneholder ftalatet DBP, dibutylftalat. Ftalater brukes ofte for å gjøre plast mykere. I mennesker påvirker ftalater hormon funksjoner. Noe som kan gi alvorlige helseplager som utmattelse og fertilitetsproblemer. Jeg synes det er rart at IKEA i det hele tatt tillater salg av plastprodukter som inneholder ftalater. Og spesielt de som brukes til mat og drikke. I teksten til IKEA står det også at de for “mange år siden” begynte å forby flatalter i produkter med matkontakt. At dette reisekruset allikevel ble solgt var fordi produsenten i India allikevel hadde brukt ftalater. Det hele ble oppdaget ved en tilfeldighet i en IKEA blindtest, virker det som.

Det er vanskelig å unngå plastemballasje fordi så mye mat kommer dessverre i slik emballasje i butikkene. Selv bruker jeg aldri plast til å oppbevare matrester og annen mat. Jeg bruker glass. Jeg kjøper så lite plastprodukter som mulig også når det gjelder andre ting. Eksempelvis lamper – dersom disse har plast i seg vil plasten fordampe og vi puster det i oss. Ofte har lamper en lysdiffuser, det vil si en plate under pæren, som fordeler lyset og gjør det mykere. Denne er ofte laget i plast, og slike lamper unngår jeg. Mye bedre med en lampe av tre eller metall.

Moralen for meg i denne IKEA historien er en påminnelse om at man ikke alltid kan stole på merkingen på plastprodukter. Spesielt når de kommer fra land som India og Kina, der mye er uoversiktlig.

IKEA tilbakekaller Troligtvis reisekrus på grunn av kjemikalie lekkasje fra plastkruset inn i drikken.
IKEA tilbakekaller Troligtvis reisekrus på grunn av kjemikalie lekkasje fra plastkruset inn i drikken.

First Price entrecote fra Namibia

First Price entrecot fra Namibia sendes med båt uten nedfrysning. Overfarten tar rundt 2 måneder.

Før jul var det en diskusjon rundt First Price produkter på facebook. Hvorfor er de billigere enn andre produkter? Går det på bekostning av kvaliteten? Merkingen på pakken var også noe uklar. Det aktuelle produktet var en entrecote fra Namibia, fra en Meny butikk. Jeg kontaktet Unil, som sto oppført som forbrukerkontakt på pakken.

En First Price storfe entrecote. Opprinnelsesland: Namibia.
En First Price storfe entrecote. Opprinnelsesland: Namibia. Slaktet i: Namibia 22. Skåret i: Namibia 22. Norge 141 EFTA. Pakket i Norge for NorgesGruppen. Forbrukerkontakt: Unil AS, www.unil.no, email: forbrukerkontakt@unil.no.

Diskusjonen på facebook var i slutten av Oktober 2019. Og det var rundt denne tiden jeg kontaktet dem med spørsmål på email fra innsendingsfunksjonen på deres hjemmeside. Jeg måtte purre dem og fikk tilslutt svar 18. november så det tok lang tid. Sånn var det hele tiden for de 4-5 mailene vi sendte. Først idag 29. januar 2020 har jeg fått svar på det viktigste jeg lurte på. Det tok altså 3 måneder. Ikke imponerende!

Som pakken viser så er storfeet fra Namibia og slaktet der. Det er skåret i større stykker, pakket i vakuum og så sendt med båt til Norge. På båten lagres kjøttet i kjølecontainer i temperatur mellom 0 og 2 grader Celsius. Dette kalles “superkjøl”. Overfarten til Norge tar rundt 2 måneder. Fremme i Norge skjæres kjøttet til forbrukerstørrelse på Fatland slakteri og pakkes og merkes med etikett og sendes til butikk.

I første omgang er jeg opptatt av helsen til forbrukeren. Noen tanker:

  1. Det er risikabelt å kjøpe kjøtt fra Namibia fordi man har liten kontroll med hva slags fôr dyrene der får. Hva er föret spøytet med? I Afrika brukes det helt andre sprøytemidler enn hertillands. Det som sprøytes på fôret går inn i kjøttet, det som er i kjøttet går inn i den norske forbrukeren. Akkurat som det er risikabelt å kjøpe eksotisk frukt – man vet ikke hva det er sprøytet med. I Norge er det forbudt å importere genmodifisert frukt/grønt. Men det er ikke forbudt å importere frukt/grønt som har vært sprøytet med sprøytemidler som er ulovlige å bruke her tillands (for eksempel DDT).
  2. Overfarten på 2 måneder uten nedfrysning var en overraskelse. Jeg visste ikke at dette var mulig uten at kjøttet ble bedervet. Jeg ville trodd at for en båttransport på 2 måneder så måtte kjøttet fryses ned. Det er nesten så jeg tror at man bruker en form for konserveringsmiddel. Jeg spurte Unil om dette. De svarer at det benyttes ikke konserveringsmiddel for å gi denne holdbarheten. Fravær av oksygen, god hygiene og lav nok temperatur er avgjørende faktorer.
  3. Jeg spurte dem om hvorfor de ikke fryste ned produktet. De oppbevarer varene på superkjøl for å kunne selge det som kjølevare og ikke frysevare. De mener de har en bedre råvare når den ikke fryses, og det er større etterspørsel av ferskt enn fryst kjøtt på det norske markedet.
  4. I butikken ligger kjøttet i vakuumpakning, i kjøledisken. Det fremstår som ferskt. Det er umulig å vite at det er over 2 måneder gammelt. Det er ingen merking på pakken som indikerer dette. Kanskje bortsett fra at det står at det er fra Namibia. En helsebevisst og informert forbruker vil muligens stille seg et par spørsmål. Men ikke den typiske First Price kunden. Jeg opplever dette som villedende for forbrukeren. Jeg opplevde noe tilsvarende i den betjente fiskedisken på Coop Ullevål. En flaggskipbutikk. Store stykker med ferskfisk på is i betjent fiskedisk (ikke kjøledisk med ferdigpakker). Alt indikerer at dette er relativt fersk fisk. Men så viser det seg at den ble fisket for over 3 uker siden og ble fryst ned på fiskebåten. Når den kommer til Meny blir den tint opp og lagt på is i fiskedisken. Dette var merket i fiskedisken – det sto en lapp med “Har vært nedfryst”. Poenget mitt er: man informerer så lite man kan, og holder seg akkurat innenfor loven. Bedre informasjon ville ført til mer informerte og muligens mer lojale kunder. Men kanskje andre hensyn veier tyngre.

På meg virker det som at First Price kjøttet kan selges billig fordi det kuttes i produksjonsutgiftene. På måter som reduserer kvaliteten.

Nummeret 141 på pakken kalles et eftanummer. Det sier noe om hvem som har produsert produktet og hvor det kommer fra. Det er et godkjenningsnummer for en norsk produsent. Man kan slå det opp på en nettside efta.handlelisten.no og få navnet på produsenten. Når jeg legger inn 141 her får jeg opp Fatland Ølen AS, 5580 Ølen. Også på nettsidene til Kjøtt og Fjørfebransjens landsforbund kan man søke på norske efta numre. Også her på Mattilsynet kan man finne det. Linket til fra Produkter og Virksomheter Mattilsynet godkjenner.

Det Namibiske godkjenningsnummeret 22 kan man søke opp her (https://webgate.ec.europa.eu/sanco/traces/output/non_eu_listsPerCountry_en.htm). Klikk på riktig land. Da får man opp en liste med pdf-dokumenter i venstre side. Velg for eksempel Section VI : Meat products (21/11/2018) linken. Da kommer man til dokumentet https://webgate.ec.europa.eu/sanco/traces/output/NA/RPM_NA_en.pdf (link her). Her finner man igjen koden NA22. Altså Namibia 22. Vi ser det refererer til bedriften Meatco Namibia. Det er her kjøttet har blitt slaktet i Namibia. Dette er hjemmesiden til Meatco. Det må være disse Unil i Norge kjøper First Price entrecotene fra.

Andre refleksjoner:

  • Fra hvilken gård i Namibia kommer dyret? Hvordan er dyrevelferden der? Og menneskevelferden?
  • Å hente kjøtt fra Namibia er ikke akkurat kortreist og medfører masse forurensning. Det er et stort tankekors at dette er måten å gjøre det på for å få det billigst mulig. Her er det en systemsvikt.
http://efta.handlelisten.no/index.php. Her kan man slå opp produsentnummeret som står på pakken. I dette tilfellet fant vi at 141 er Fatland Ølen AS.
http://efta.handlelisten.no/index.php. Her kan man slå opp produsentnummeret som står på pakken. I dette tilfellet fant vi at 141 er Fatland Ølen AS.

Bildet øverst i artikkelen, nærbilde av entrecote charloais, er lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Entrecôte_charolais_01_fcm.jpg

Oppdatering 27/1-2020. Det er ikke bare kjøtt som transporteres frem og tilbake over kloden. Dette gjelder også for fisk. Norsk ufiletert torsk sendes til Kina. Der fileteres den og fylles med vann og kjemikalier. For å gi høyere salgsvekt, øke holdbarheten og et hvitere utseende. Så sendes fisken til frysedisker i Frankrike. For et system, og Norge er i høyeste grad medskyldige, vi er pådrivere. Denne torsken sendes sikkert også tilbake til Norge og havner i en Findus pakke i Rema sin frysedisk. Norge er veldig forsiktige med å kritisere noe som har med fisk å gjøre fordi vi er en stor aktør når det gjelder å eksportere forurenset fisk (oppdrettslaks, ethoxyquin og andre kjemikalier, Morgenbladet ved Simen Sætre og Kjetil Østli har en veldig bra sak om dette, Hva vi ikke vet om laksen).

Aftenposten prøvde å snyte meg!

JEG hadde betalt Aftenposten på forskudd for digital tilgang den neste måneden. Så viste det seg at på grunn av en kjent feil i systemet var tilgangen slettet. **

Idag hadde jeg et artig møte med våre kjære tante, Aftenposten.

Innimellom har jeg digitalt abonnement på Aftenposten, ofte når de har spesialtilbud. Igår (3/9) sjekket jeg banken og da hadde abonnementet gått over spesialperioden og den 28/8 hadde de trukket normalpris 249 kroner for tilgang den neste måneden. Jeg valgte da å avslutte abonnementet. Jeg regnet selvsagt med at jeg ville ha tilgang til og med 28/9, dvs for den perioden jeg allerede hadde betalt for.

Men den gang ei. Da jeg forsøkte å logge inn på Aftenposten idag (4/9) hadde jeg ikke abonnementstilgang. Aftenposten slettet altså den tilgangen jeg allerede hadde betalt for. Betaling skjer forøvrig ved at de automatisk belaster mitt MasterCard på den datoen de selv har spesifisert – så det er ingen variasjon i trekkdato e.l.

Jeg kontaktet kundeservice på Chat og forklarte problemstillingen. Der fikk jeg høre at dette var egentlig ikke en feil, men et problem der det tok 5 dager fra trekket ble gjennomført på kundens kort til dette ble registrert i Aftenposten system. Når de ikke hadde registrert betaling avsluttet de abonnementet dagen etter oppsigelse.

Hvis denne forklaringen er riktig kan jeg ikke annet enn å undres over hvordan Aftenposten driver kundeservice. Først – spesielt at det tar så lang tid å registrere trekk (5 dager, eller åpenbart gjerne mer, som i mitt tilfelle). Deretter – her velger Aftenposten med vitende og vilje å trekke folk for penger uten å gi dem det de har betalt for. De innrømmer selv at de allerede kjenner til “problemet”.

Jeg foreslo for dem at de burde gi folk tilgang for eksempel en uke ekstra etter at de har avsluttet abonnementet. Slik at de var sikre på at det ikke var gjort et uregistrert trekk. “Varen” – å gi en person litt ekstra digital tilgang – medfører jo ikke engang noen ekstra kostnad for dem. De skulle “ta med forslaget mitt videre”, og de “jobbet med å finne en god løsning på dette” og de beklaget “ulempen dette hadde medført for meg”.

Jeg måtte bruke en halv time av dagen min på å rette opp Aftenpostens feil og unngå å bli snytt. Jeg spurte om de ville gi meg en gratis måned, for å kompensere meg. Men det fikk jeg aldri noe svar på.

Skuffende, Aftenposten.

Nedenfor er et par screenshots fra chatten. Dessverre var jeg litt rask og fikk ikke med meg akkurat der de forklarte årsaken – det med at det tar 5 dager å registrere trekk og at de allikevel avslutter tilgangen dagen etter oppsigelse. Ved neste korsvei skal jeg være mer nøyaktig.

Jeg skriver primært om helserelaterte emner på denne bloggen. En rød tråd er at helsesystemet slik det fungerer idag er beheftet med alvorlige skjevheter. Når jeg oppdager andre skjevheter skriver jeg litt om det også og legger det i et “diverse” kapittel (Kategori) her på bloggen. En ting til: jeg liker ikke i det hele tatt å henge ut noe eller noen på internett. Spesielt enkeltpersoner. På denne bloggen har jeg sålangt ikke skrevet negativt om enkeltpersoner. Og jeg vil være mer forsiktig med det enn det eksempelvis Aftenposten, VG (ikke minst) og andre aviser er. Når det gjelder bedrifter er terskelen lavere for når det er ok å skrive et kritisk innlegg. Fordi:

  • Det får mindre, og mindre direkte, konsekvenser for enkeltpersoner.
  • Og fordi kravene til redelighet bør være høyere for profesjonelle aktører enn enkeltpersoner. Fordi:
    1. Deres handlinger har større konsekvenser (de driver i større skala).
    2. Det må forventes at de har større grad av innsikt i hva som er ok (etisk, moralsk) opptreden, og at de innretter seg deretter. Og gjør de ikke det bør det få konsekvenser (og gjerne for beslutningstagere i bedriften som kjenner til umoralsk/uetisk/ulovlig opptreden).

Hadde en privatperson snytt meg for 249 kroner hadde jeg neppe laget et innlegg om det. Når Aftenposten gjør det er det helt på sin plass å skrive om det. De burde takke meg for det, så de kan rette opp systemet sitt

Aftenposten trekk digital tilgang
Aftenposten gjorde trekk på mitt mastercard den 28/8-2019 for digital tilgang for den neste måneden.
Aftenposten abonnement avsluttes.
Jeg sa opp abonnementet mitt den 2/9. Her står det en tekst om at “Ditt abonnement avsluttes 03.09.19”. Dette innebærer, som jeg etterhvert forsto, at tilgangen avsluttes denne datoen. Selv om jeg allerede hadde betalt tom 28/9-2019.
Utdrag1 av chatten med kundeservice.
Utdrag1 av chatten med kundeservice.
Utdrag2 av chatten med kundeservice.
Utdrag2 av chatten med kundeservice.