Spillbok 1 stat kjøper korrupt privat analyse eksempel Gjerdrum

Spillboken bak Gjerdrum jordskredet. Og hvordan den kan anvendes på coronavaksinering med firmaet osloeconomics.

I dette blogginnlegget skal vi se på en korrupt fremgangsmåte (også kalt spillbok, på engelsk playbook) politikere i Norge benytter for å iverksette tiltak. Fremgangsmåten ble godt belyst i etterkant av Gjerdrum jordskredet for ganske nøyaktig ett år siden. Stat dekket seg bak en bestilt rapport fra et privat firma.

Vi skal også se på en artikkel i DN som viser hvordan det offentlige alene kan organiserer spillboken. Eksempelvis til anvendelse på coronavaksinering.

Gjerdrum leirskredet

Den 30. desember 2020 gikk et stort jordleire skred i boligområdet Nystulia i Ask, Gjerdrum kommune. Rundt 30 boliger ble smadret. Rundt 11 personer mistet livet. Blant annet en barnefamilie. Boligområdet var bygget på et areal som var faremerket 5 for leirskred, på en skala fra 1 til 5.

Hvorfor ble det bygget her? Alle aktører involvert i utbyggingen kjente til farene. Det skjedde fordi alle aktørene hadde egeninteresse i samme utfall (utbygging). Som de satte foran sikkerheten og livene til beboerne.

Både grunneier Odd Sæther og Gjerdrum kommune hadde egeninteresse i utbygging. Grunneieren skulle tjene penger. Kommunen (ordfører Anders Østensen) skulle øke innbyggertallet for å få mer skatteinntekter. NVE (Norges Vassdrags og Energidirektorat) hadde gjort gjentatte undersøkelser og kommet med anmerkninger som gjorde utbygging uforsvarlig. Så leide kommunen inn et korrupt privat firma Reinertsen for en “uavhengig” analyse. Firmaet gjorde noen “målinger” og lagde en rapport som sa at noen enkle utbedringer var alt som skulle til for å “reparere” NVE sine innsigelser. Blant annet mente de anlegg av en vei rundt boligområdet ville skjerme husene for et eventuelt skred. Veien ville fungere som en barrierer og stoppe skredet! (Man behøver ikke gjøre mer enn å se ett leirskred på youtube for å forstå at dette ikke stemmer.) Alle aktører pustet lettet ut, startet bygging og tjente sin del av pengene. Barnefamilier og andre som kjøpte boligene betalte det hele. Tilslutt med sine liv.

Dagbladet. Publisert torsdag 31. desember 2020. Eksperter: Mente veien ville stoppe skred. Rapporten fikk NVE til å trekke innsigelsen mot utbygging nær Gjerdrum-skredet. Innsigelsene fra NVE (Norges Vassdrags og Energidirektorat) og fylkesmannen ble trukket etter det rådmannen i instillingen til politikerne omtaler som “mye kontakt” med NVE og konsulentfirmaet Reinertsen “for å løse ut innsigelsene”.

Youtube. Kvikkleireskredet i Rissa – 1978. NGI – Norges Geotekniske Institutt. Den 29. april 1978 ble store deler av bygda Rissa tatt av et kvikkleirskred. En person døde, mens 15 gårdsbruk, to boligeiendommer, en hytte og et grendahus forsvant i leirmassene.

Spillboken er interessant. Stat bruker skattebetalernes penger på å hyre inn et eksternt firma. Som vet at dersom de leverer en “riktig” rapport får de flere oppdrag. Rapporten leveres. Staten bruker den som dekning for å sette igang utbygging. Alle aktører får det slik de vil og tjener penger. Systemet er rigget for denne type korrupsjon. Og personene som deltar er korrupte fordi de deltar og ikke sier ifra.

Det merkeligste er hvordan NVE velger å trekke sine innsigelser.

Det har vært mye om ordfører Anders Østensen i media siden jordskredet. Vi har lest side opp og side ned om at han er hyggelig, at han har spilt i band, og har så mange venner noen av de kjendiser, og så mye han har grått over det som skjedde. Det lyder litt hult. Kanskje han burde tenkt mer på innbyggerne og litt mindre på ekspansjon av eget territorie.

Oppdatering 2. februar 2022. VG. Gjerdrum kommune siktet etter skredet. Politiet har avsluttet etterforskningen etter leirskredet i Gjerdrum 30. desember 2020. Nå er kommunen siktet blant annet for manglende oppfølging av varsler. Ti personer og et ufødt barn mistet livet 30. desember i fjor, da mer enn én million kubikkmeter jordmasse raste ut ved tettstedet Ask i Gjerdrum kommune.

VG. Det sentrale varselet i Gjerdrum: Ba kommunen om hjelp til å sette inn tiltak. En grunneier varslet i 2011 Gjerdrum kommune om at en større utglidning i bratt terreng kan «i verste fall utløse en katastrofe».

Oppdatering 8. april 2022. Huseierne. I rapporten som ble levert 28.mars, ønsker Gjerdrumutvalget en tydeligere ansvarsfordeling, bedre kartlegging, sikring av bebyggelse samt økt geologisk kunnskap og kompetanse.

osloeconomics og coronavaksine

I DN for noen dager siden var det et interessant innlegg som illustrerer hvordan staten har videreutviklet denne spillboken.

Innlegg i Dagens Næringsliv. Skrevet av Svend Boye og Ove Skaug Halsos fra firmaet osloeconomics. Publisert 24. desember 2021. Hva med en koronaavgift for uvaksinerte? Når ett år med frivillighet og oppfordringer ikke har nådd frem, kan vi vurdere om uvaksinerte, på linje med de som nyter sigaretter og alkohol, bør få en del av regningen.

Fra hjemmesiden til firmaet osloeconomics. De er 68 personer og toppene kommer alle fra lange karrierer i det offentlige. De er samfunnsøkonomer. Ser ut som alle oppdragene deres kommer fra det offentlige. I DN innlegget ser vi hvordan de posisjonerer seg for nytt oppdrag. De kan helt sikker lage en rapport der det “dokumenteres” hvor samfunnsøkonomisk gunstig det er å bøtlegge de uvaksinerte. Slik at politikerne har dekning for å sette igang denne type tiltak, dersom de ønsker. Vi vet godt at barn ikke blir alvorlig coronasyke. Og at de er overrepresentert når det gjelder bivirkninger, eksempelvis myokarditt. Denne type betenkninger vil neppe spille noen rolle for folkene i osloeconomics.

Dette firmaet fungerer altså slik som Reinertsen i Gjerdrum saken. Forskjellen er at Reinertsen er i bunn og grunn et privat firma. Som ble korrupt ut fra ønske om gjentatte oppdrag for det offentlige. Fra persongalleriet ser vi at osloeconomics springer ut av det offentlige. Firmaet ble dannet i 2009 (ifølge Brønnøysund). Sikkert med et underforstått mandat om å levere “riktige” analyser til det offentlige. Mot gjentatte oppdrag. Her har staten opprettet sitt eget korrupte økosystem. Med skinn av privat innslag og dermed uavhengighet. Alt skjer selvsagt på skattebetalernes regning.

Forretningsforslag til Staten og osloeconomics

Statens dilemma nå er at nordmenn er usedvanlig lite istand til selvstendig tenkning. Nordmenn vil aldri reagere, uansett om kvinnene voldtas av innvandrere eller staten vil sprute dem fulle med eksperimentelle “vaksiner”. Resultatet er at det er så få uvaksinerte igjen. Mer profitabelt derfor å bøtlegge de vaksinerte. Innfør heller en avgift for alle som smittes med corona. Man får faktura fra staten på eksempelvis 10 000 kr dersom man er så uforsiktig å smittes med corona. Så kan folk selv velge om de vil ta vaksine eller styrke eget naturlige immunforsvar.

Politikerne har stjålet strømmen

Politikerne har stjålet folkets billige strøm.

Politikerne har stjålet strømmen gjennom ACER

Oppdatering 26. desember 2021. I alle tidligere år har nordmenn hatt billig strøm. Vi er et land langt mot nord med kaldt klima. Vi må ha oppvarmede hjem for at det skal være beboelig her. Klimaet gjør at vi har mange ulemper. Eksempelvis en kort dyrkesesong for mat. Men vi har hatt en fordel: fjell og nedbør har gitt mulighet for vannkraft og dermed billig produksjon av strøm. Mange har basert seg på strømoppvarming av bolig. Den billige produksjonen har ført til billige priser for nordmenn. Strøm må vanligvis brukes med en gang det produseres. Vi har har hatt begrensede kabler inn i Sverige for å kunne eksportere overskudd inn til det svenske nettet.

Det nye nå er digre kabler til Tyskland, England og andre store europeiske land. Plutselig kan man nå enkelt eksportere strøm ut av landet. Uten store effekttap. Land der strømmen kan selges mye dyrere. Tyskland nedlegger atomkraft og ønsker å basere seg på “ren” norsk energi. Så etterspørselen øker. ACER avtalen med EU gjør at Norge og store europeiske land nå er ett og samme energimarked. Med i utgangspunktet samme pris for alle land per kilowatt-time. Norske vassdragseiere får plugselig mye mer betalt for strømmen. Og den norske stat drar inn mye mer penger på avgifter.

ACER avtalen fungerer for norske forbrukere omtrent som en 10% skatteøkning.

Nå rundt jul 2021 skrives det stadig i avisen om nordmenn som ikke har råd til å holde huset varmt. Politikerne bruker skattebetalernes penger på gratis utleieleiligheter til seg selv (se ovenfor) mens alenemødre fryser seg gjennom vinteren. Stygge saker, egentlig.

NordLink kabelen Tyskland

Fra Statnett dot no. NordLink. New subsea interconnector between Norway and Germany. Facts about the project. Length: Over 500 km. Voltage: 525 kV. Capacity: 1 400 MW. Location:Between Tonstad/Ertsmyra in Sirdal municipality in Norway and Wilster in Schleswig-Holstein in Germany. Completion: Energy exchange started in December 2020 with a capacity of up to 1400 MW. Trial operation was completed in March 2021. Expected cost: 1,5-2 billion euros. Wikipedia Nordlink.

North Sea Link kabelen England

Wikipedia. The cable runs from Kvilldal, Suldal, in Norway, to Cambois near Blyth in England. The converter station is located near to the cable landfall in East Sleekburn and is connected to the National Grid at the Blyth substation. The cable is 730 kilometres (390 nautical miles) long, and has a capacity of 1,400 MW. The estimated cost of the project was euro 2 billion, and it became operational in 2021, as planned. Statnett. North Sea Link. New subsea interconnector between Norway and England. Facts about the prosject. Length: Approx. 700 km. Voltage: 525 kV. Capacity: 1 400 MW. Location: The cable is planned between Kvilldal in Norway and Blyth in the UK. Expected completion: 2021. Expected cost: 1,5-2 billion euros. Statnett om vannkraften i Nationen.

Sverige kaber

Fra Statnett 4. januar 2022. Bør vi fjerne prisforskjeller mellom nord og sør i Norge? Høsten og vinteren har vært preget av store prisforskjeller mellom Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge. Mange mener at kapasiteten burde være bedre, så overskudd i nord kan sendes sørover og gi lavere strømpriser her. Den store kraftflyten nord-sør i Norden har lenge gått gjennom Sverige, men i år har det vært kapasitetsbegrensninger både internt i Sverige og mellom Sverige og Norge. Det har gitt mindre flyt enn normalt. Gjennom Norge er det mer begrenset kapasitet, og denne typen nettutbygging er store og kostbare prosjekter som tar lang tid, og vi er alle med på å betale. De siste ti årene har kraftprisen vært noenlunde lik mellom sør og nord her i landet, og økt kapasitet tidligere ville ikke vært samfunnsmessig rasjonelt. Framover forventer vi at det fortsatt vil være lavere strømpriser i nord, og behovet for nettkapasitet øker. Derfor skal det også bygges flere nye linjer gjennom Trøndelag, til Vestlandet og inn mot Oslo. Det vil gi bedre overføringskapasitet gjennom Norge. Det er likevel ikke rasjonelt å bygge et nett som kan gi like priser over hele landet i enhver situasjon. Det vil bety flere inngrep i naturen og samfunnsmessig ulønnsomme investeringer. Til slutt kan vi ta med at dersom det hadde vært fri flyt av kraft mellom nord og sør akkurat nå ville ikke det betydd mye lavere priser i Sør-Norge. Det ville ført til at prisene i sør ville gå litt ned, mens prisene i nord ville gått mye opp. Det er også grunnen til at enkelte i nord mener Statnett IKKE skal bygge ut nettet mer. Kommentar: men å bygge til Tyskland og England er greit??

Sørnorge-Nordnorge kabler

Oppdatering 16. januar 2022. E24 Utenlandskablene er for små til å kunne påvirke prisene så mye som enkelte tror. Hvis det europeiske fornybarsamfunnet skal lykkes, må landene utveksle enda mer strøm. Det sier Statnett-sjefen. Hun mener også at såkalte hybridkabler må til dersom Norge vil satse stort på havvind. Midt i stormen står statlige Statnett som både har ansvaret for å drifte det sentrale strømnettet og å sikre strømforsyningen i Norge. Statnett står bak de to siste, omstridte kablene som er lagt over Nordsjøen og får halvparten av inntektene som kablene skaper. Samtidig er prisforskjellene internt i Norge nå veldig store. Kapasiteten på kraftlinjene mellom Midt- og Sør-Norge er for lav til å unngå det.

Inntektene fra kablene

Statnett står bak de to siste, omstridte kablene som er lagt over Nordsjøen og får halvparten av inntektene som kablene skaper.

Enron

Norske politikere har sannsynligvis hentet inspirasjon fra spillboken til Enron. Ingen husker 12 år tilbake til Pandemrik. Kanskje ikke å forvente at noen skal huske 22 år tilbake til rundt år 2000. Enron var et stort kraftfirma i USA med hovedsete i California. De eide gasskraftverk og andre typer kraftverk. De eide muligens også ledningsnett. De endte som et kynisk og kriminelt firma. I starten var de et mønsterfirma. De gjorde alt riktig og var en favoritt blant arbeidstakere og politikere. Så ble de vel kreative. De begynte med å spekulere i kraftprisen. De slo av kraftverk slik at det ble strømmangel. Blant annet sto sykehus plutselig uten strøm. Etterspørselen etter strøm økte med påfølgende økt pris. Da startet Enron opp kraftverket igjen. Enron er også kjent for å fikse regnskapene. De benyttet det verdensomspennende og vel ansette revisorfirmaet Andersen. Enrons regnskaper viste god inntjening og store verdier. Alt så bra ut for aksjonærene. Men revisorfirmaet hadde manipulert regnskapene. Det hele ble tilslutt avslørt. Enron ble slått konkurs. Flere i ledelsen fikk lange fengselsstraffer. Revisorfirmaet Andersen ble lagt ned. På denne tiden jobbet jeg i Andersen Consulting som IT konsulent. Et datterselskap av Andersen. I etterdønningene av denne skandalen byttet Andersen Consulting navn til Accenture. Det gamle navnet ble for belastende. Youtube Enron dokumentar, The smartest guys in the room.

Om strømmen

Oppdatering 26. des 2021. Her følger et fb innlegg fra Bård Ole Thorsen.

I verdenssammenheng produserer kun 6 land mer vannkraft enn Norge. Allikevel opplever vi at vi “mangler strøm” og dermed rekordhøy pris. Flere steder rapporteres det nå at prisen er 3 ganger så høy. Hvorfor er det slik? Velkommen til Bård Oles historietime.

Vannkraftproduksjon

Nedenfor har jeg hentet tall på vannkraftproduksjon fra wikipedia fra året 2014. Tallene er årsproduksjon på vannkraft fra 2014 vist i TWh (Terra watt timer), internasjonal måleenhet på mengde kraft, på folkemunne “strøm”.

  1. Kina: 1064
  2. Brazil: 393
  3. Canada: 392
  4. USA: 290
  5. Russland: 183
  6. India: 140
  7. Norge: 130
  8. Japan: 85
  9. Frankrike: 67
  10. Sverige: 66

Norge kommer på en meget fin 7. plass, kun forbigått av gigalandene i verden. Norge produserer mer strøm enn hele Afrika (som verdensdel) med sine 119 TWh. Hvis man har bygd ut potensialet på vannkraften her i landet, har Norge kunne produsert 206 TWh. Et ufattelig høyt tall som viser at vi ville ha forbigått Russland i vannkraftproduksjon.

Unikt for Norge er at vi produserer 98% av all strøm på vannkraft. Det vil si fornybar energi. Det er noen politikere som ønsker og endre at vannkraft ikke lenger er definert som fornybar energi. Men den saken lar vi nå ligge.

Tapping vannmagasin

Norge produserer ufattelig mye energi. Ren energi som sådan. Unik i verdenssammenheng. Vi har strøm mer enn nok. Vi lager så mye strøm at Norge, per dags dato, er det landet i Europa som eksporterer mest strøm. Vi HAR strøm til disse kalde vinterne, EGENTLIG. Men når vi selger strømmen på sommerstid (les tapper vannkildene som kan brukes på vinteren) til utlandet, så blir det underskudd her i Norge på vinterstid.

1900 Utbygging vannkraft og aluminium

Tidlig på 1900 tallet var den en voldsom utbygging av vannkraftverk rundt omkring i landet. Denne strømproduksjonen ble et knutepunkt i bygder og byer. Gjerne fordi industrien, eksempelvis aluminiumsproduksjonen, trengte mye strøm og det var naturlig å legge disse nært vannkraftverkene. Dette skapte mange arbeidsplasser. Befolkningen fikk både arbeidsplasser, men også billig strøm til sine hus for oppvarming etc. Sammenligner man seg med Sverige så er ikke de vant med å «fyre med strøm» som her i Norge. Dette fordi strøm var veldig dyrt i Sverige – kontra her i Norge hvor strøm var veldig billig.

Faktisk var det slik at strøm ble sett på som infrastruktur, på lik linje som vann, kloakk, renovasjon og veinett her i Norge. Strøm var noe alle måtte ha. Strøm var noe som folk måtte ha for at “hjulene” gikk rundt. Altså strøm var ikke noe noen skulle tjene penger på. Akkurat som at det nå er ingen som tjener på vannet som kommer i springen i våre hus. Det vi betaler knyttet til vann og kloakk er vedlikehold etc. Drikkevannet vårt er ikke på “anbud” eller solgt ut ifra etterspørsel.

Denne billige strømmen gjorde at, til tross for at lønningene i Norge var høye, var Norge som industriland konkurransedyktig allikevel, nettopp på grunn av den billige strømmen. Slik som når vi hentet ut for eksempel jernmalm i fjellene – så kunne vi foredle det her, for så å selge et produkt til våre kunder.

Slik var det frem til 1991. Strømmen som ble produsert, var «hele nasjonens eiendom».

1991 energilovene og Syse og Reiten

Utbyggingen hadde den norske befolkningen betalt dyrt for, gjennom skatteseddelen og gjennom kundeforhold (forbruk). Man kan si at strømproduksjonen i Norge ble bygd på dugnad for å skaffe et konkurransefortrinn.

I 1989 fikk vi en regjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, med Jan Peder Syse (Høyre) i spissen. Da ble strømmen omgjort til en markedsvare gjennom at energilovene ble liberalisert. Eivind Reiten var olje- og energiminister (Senterpartiet) og betegnes som «far» til disse lovendringene.

Hva betydde denne lovendringen i praksis og hva har den å gjøre med dagens strømpriser?

Med lovendringen ble norsk kraftproduksjon «privatisert». Nå skulle strømmen som ble lagd selges etter best pris, slik som grandiosaen, snøskuffen eller de nye Nike joggeskoene. Prisen på strømmen skulle reguleres etter forespørsel. Det vil si, når man har høy etterspørsel, høy pris. Lav etterspørsel betyr lav pris, akkurat som snøskuffa. Den får man best pris på om vinteren og dårligst pris på om sommeren. Dette er logisk. Butikker ha lært seg dette og tilpasser sine varebeholdninger til etterspørsel, som for eksempel vinter/sommer etc.

Med denne lovendringen, fikk man også samme tankegang da det gjelder strømmen. Naturligvis. De som skal selge strøm vil tjene mest mulig penger, selvsagt. Men hva skjer for oss som forbrukere? Jo, vi må betale dyrt for strøm når vi trenger den mest, også er den billigst når vi trenger den minst. På denne måten ble «hele befolkningens vannkraft» frastjålet det norske folket. Strømmen ble dyr, industrien og arbeidsplassene ble flyttet til utlandet. Og med det begynte bygdene å dø ut.

1994 EØS

I 1994 ble Norge en del av EØS. Dermed ble EUs energidirektiv innlemmet i EØS-avtalen.

Etter at ulike direktiv er vedtatt i Stortinget, og innlemmet i EØS-avtalen er det ESA (EFTAs overvåkingsorgan) som påser om Norge oppfyller direktivene 100% og EUs sine lover. Om Norge ikke gjør det EØS-avtalen befaler kan Norge bli dømt av EFTA-domstolen.

2018 ACER

EU har opprettet et eget energibyrå, Acer, som Norge ble medlem av i 2018. EUs mål er et felles europeisk strømmarked. Dermed startet en massiv planlegging og utbygging av strømkabler til EU – utgifter som belastes norske kunder gjennom økt nettleie. Utbyggingen av for eksempel vindmøller er ikke strøm som vi i Norge utgangspunktet trenger. I tillegg bygges det nå ekstra strømnett til vindmøllene for at denne strømmen skal gå til husstandene i Norge.

Altså, den rene fornybare energien fra vannkraften selges til utlandet, mens den skitne ustabile vindkraften selges her, i tillegg til at vi må importere strøm fra kontinentet, som vi som befolkning må betale dyrt for.

Strømnettet som blir bygget nå i dag, er det du og jeg som må betale. Vi må altså betale en gang til for noe som våre forfedre betalte for oss i fortiden og som vi skulle nyte godt av i fremtiden. Norsk vannkraft koster 5 – 8 øre å produsere 1 kwh. Som kunde betaler du gjennomsnittlig 100 – 250 øre per kwh pluss nettleie. Dvs det er på 100 øre per kwh, er det 95 øre eller 2000% påslag på varen til deg som kunde.

Kilder:

  • Bergensia, the sustainable Gazette. Lies, damned lies, and statistics. Electricity prices in Norway.
  • NVE Norges Vassdrags og Energidirektorat. 1991: Den nye energiloven. Fra forvaltning til forretning.
  • Nasjonalbiblioteket. Oddvar Svendsen: Et felles gode. Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898-1998.
  • Wikipedia. Vannkraft som begrep omfatter all bruk av strømmende vann, fortrinnsvis i elver og fosser, til mekanisk arbeid på stedet eller oftest omformet til elektrisitet.

Øystein Stray Spetalen om strømmen

Nettavisen 10. september 2021. Spetalen i studio hos Stavrum. 10. september 2021. Intervju med investor Øystein Stray Spetalen i Nettavisen. Han snakker mye om strømmen. Og angir tall.

  • Norge produserer rundt 100 terra-watt-timer strøm fra vannkraft. Dette er omtrent det samme som vi bruker selv. (NB: tallet er omtrent det samme som Bård Ole oppgir ovenfor).
  • Norge produserer 10 ganger så mye fra olje og gass. Altså rundt 1000 terra-watt-timer. Dette eksporterer vi.

Jeg har sett disse tallene også andre steder. De er omtrent riktige.

Oppdatering 16. jan 2022. Magnus E. Marsdal, leder i Manifest Tankesmie. Nettavisen 7. jan 2022. Det importerte prissjokket på norsk vannkraft truer den industrielle ryggraden i norsk økonomi. Hvorfor snakker nesten ingen politikere om dét? Hva skal vi leve av etter olja? Konsulentvirksomhet?

Kinesisk kullkraftverk

Finansavisen. Publisert 29. des. 2021. Fyrer opp gigantisk kullkraftverk. Kina har fullført byggingen av et nytt gigantisk kullkraftverk ved Shanghaimiao-anlegget. Kraftverket er det første på 1.000 megawatt, og det største av sitt slag noen gang under konstruksjon i landet. Reuters.

Kommentar: hvor mye energi leverer dette kraftverket på ett år? Det står sikkert på 24 timer i døgnet. Ett år har 24 timer/dag * 365 dager =8640 timer. 1000 megawatt * 8640 timer = 8 640 000 megawatt-timer = 8.64 terrawatt-timer. Dette kullkraftverket produserer altså litt under 10% av Norges totale vannkraftenergi.

Finansavisen: En rapport av forskere fra China State Grid Corporation sa at sikkerhetsbekymringer knyttet til energi betyr at Kina sannsynligvis vil bygge så mye som 150 gigawatt (GW) ny kullkraftkapasitet i perioden 2021-2025, som bringer totalen til 1.230 GW.

Kommentar: Hvor mye er 1230 GW (gigaWatt)? 1230 gigawatt * 8640 timer = 10 627 200 gigawatt-timer = 10 627 terrawatt-timer. Altså 10 ganger så mye som Norges totale produksjon (både vannkraft og gass).

Hvis Kina skal bygge 150 gigawatt ny kullkraftkapasitet de neste 4 årene må de bygge 150 nye kullkraftverk av samme størrelse som det nevnt ovenfor. De må åpne et nytt slikt kullkraftverk omtrent hver 10. dag. Det hørtes veldig mye. Og det hørtes litt lite ut med 1000 megawatt på det nye kraftverket. Jeg ville trodd det var mer.

Debatten mars 2018

Mars 2018, Debatten på NRK. Acer og EU. Hvis jeg sier Acer og RME, sider du kanskje: OK, den debatten skal jeg i hvert fall ikke se! Men hva om jeg sier at Norge kan miste kontrollen over vannkraften, og at de skyhøye strømprisene vi har nå kan bli enda høyere? Da må du vel se Debatten? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang.

Nettselskapene skylder kundene penger

Tall Huseierne har hentet fra NVE viser at mange nettselskaper over flere år har krevd inn større inntekter fra forbrukerne enn hva de har hatt anledning til. Det betyr at nettselskapene skylder husholdningene til dels betydelige beløp. Beløpene kundene har til gode varierer. Landets største nettselskap, Elvia, skylder kundene sine i gjennomsnitt nærmere 1.300 kroner, mens enkelte selskaper har tatt inn 5.000 kroner for mye i nettleie over tid. – Det er totalt uakseptabelt at offentlig eide monopolvirksomheter år etter år har krevd inn mer i nettleie enn det de har anledning til, sier Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne. Han peker også på at selskapene i liten grad har gjort opp for seg. – Enda verre er det at nettselskapene har unnlatt å gjøre opp med kundene sine og har latt være å betale tilbake det forbrukerne har betalt for mye, sier han.

NRK 17. januar 2022. En rekke norske nettselskap har i ti år eller mer skyldt strømkundene penger.

VG 27. januar 2022. Elvia øker nettleien i Oslo og Viken med rundt 15 prosent fra 1. april.

Nettavisen 8. april 2022. Elvia sender kundene milliardregning fordi deres eget strømnett lekker.

VG

Oppdatert 5. feb 2022. Den utskjelte kabelen. Den er blitt et symbol på de høye strømprisene. En nasjonal huggestabbe, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett. Helt nord i Rogaland viser han VG rundt på det enorme kabelanlegget i Kvilldal i Suldal. Et tilsvarende anlegg er bygget på britisk side, i Blyth utenfor Newcastle. Rundt 20 milliarder kroner har det kostet å legge den 722 kilometer lange kabelen over Nordsjøen – og bygge transformatoranlegg på begge sider. Overføringskapasiteten til North Sea Link er på 1400 megawatt. Det tilsvarer strømforbruket til en by på Oslos størrelse.

Anta Oslo er 1 mill innbyggere. 1400 megawatt / 1 mill = 1400 watt.

Nå er det full pinne over Nordsjøen, på grunn av de høye prisene på den andre siden, sier Glette. I fjellene rundt Kvilldal ligger fire store kraftstasjoner fra Ulla-Førre-utbyggingen på 70- og 80-tallet. Landets største damanlegg, Blåsjø, ligger også her. Ut fra bygda går kraftlinjene i alle retninger, til Rjukan i Tinn kommune, Holen i Bykle og til Saurdal i Suldal. Kvilldal er omtalt som et «lyskryss» i norsk energiforsyning – med sine rundt 80 innbyggere. For å få sendt strømmen gjennom den over 70 mil lange kabelen til England, kreves det flere og kompliserte prosesser. Strømmen som fraktes i det norske nettet, er vekselstrøm. For å få den transportert så langt i kabel må den omdannes til likestrøm. Det skjer her, sier Glette. Overføringskabelen består av to poler, en negativ og en positiv, som til sammen utgjør forbindelsen. Begge brukes i samme retning. Selve kobberkabelen, eller «lederen», er påfallende liten: Bare 46.3 millimeter i diameter, innpakket i et rør med bly og flere lag isolasjon og beskyttelse. Først går den 1,5 kilometer i grøft. Så på 210 meter dyp gjennom Suldalsvatnet. Den siste etappen mot sjøen går gjennom en 2,3 kilometer lang kabeltunnel i fjell. De to kablene til Tyskland og England som ble satt i drift i fjor, tok opp halve verdens kapasitet til kabelproduksjon i ett år, ifølge Glette. Kabelen er verdens lengste undersjøiske strømkabel og Statnetts største prosjekt noensinne. Dette er avansert høyteknologi på høyt nivå og verdensledende ingeniørkunst som vi er vanvittig stolte av. Fra kraftstasjonen inne i fjellet går strømmen ut på nettet. For å overføres til England, må den norske vekselstrømmen gjøres om til likestrøm for transporten over Nordsjøen. Strømmen føres gjennom tre tynne aluminiumsrør inn i et såkalt konverteranlegg. Der dannes den om til likestrøm og får riktig spenning, slik at overføringen blir effektiv og stabil. Det skjer ved hjelp av 5760 brytere. Alle henger i taket, for å hindre skader ved eventuelle jordskjelv: På utsiden føres strømmen inn i kabelen, som kun er synlig i noen få meters lengde i et slags glassbur. Derfra går den i bakken og videre mot den engelske østkysten. Glette har ikke problemer med å forstå at kabelen – og krafteksporten til utlandet – provoserer mange, sier han. Jeg skjønner at folk reagerer på strømprisen, for nå er vi i en helt ekstraordinær situasjon. Det er en situasjon ingen kunne ha forutsett. Kommunikasjonsdirektøren forklarer det slik: En hel verden skal få hjulene i gang igjen etter pandemien. Etterspørselen etter nær sagt alle varer og tjenester har steget. Prisen på råvarer som stål og aluminium har gått opp. Gassprisen, som i realiteten setter strømprisen, er femdoblet. Det har vært lite vind i Europa og lite vann i magasinene i Norge. Det er på en måte den perfekte stormen, der alt skjer samtidig, sier Glette. Han legger ikke skjul på at den nye kabelen har medvirket til at strømmen i Norge er blitt dyrere. På sikt er det forventet at de to nye kablene er forventet å gi en prisøkning på til sammen 4–6 øre per kilowattime i snitt, sier Glette. Den bidrar nok mer i den uvanlige situasjonen nå. Men kabelen er bare en liten del av det som driver prisene opp, mener han. Det skyldes at flere etterspør en vare som er knapp. I England er prisene vanvittig høye for øyeblikket, sier Glette. Kabelen er god butikk for Statnett, som er hundre prosent eid av den norske stat. Hver dag melder Statnett inn kapasitet på kablene, mens produsentene gir inn bud basert på en prognose på forbruk. Ingeniør Marcus Häger sjekker at alt fungerer som det skal i kontrollrommet. Det er differansen mellom det strømmen kjøpes for i Norge og det den selges for i England som er fortjenesten, forklarer Glette: Dette kalles flaskehalsinntekter. Her det deles likt mellom Statnett og den britiske eieren. Norge har utvekslet strøm med andre land siden 1960-tallet. I mai i fjor, et knapt halvår før Suldal-kabelen ble satt i prøvedrift, åpnet en strømkabel mellom Norge og Tyskland, Nordlink. Denne har like stor kapasitet som North Sea Link. I dag er det 16 ulike strømforbindelser, til syv ulike land, deriblant Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og England. Noen går som kabler under vann, andre som høyspentmaster over land. En av linjene har faktisk større overføringskapasitet enn den nye kabelen mellom Kvilldal og Blyth, påpeker han.

I 2021 ble det produsert 157,1 terawattimer strøm i Norge. Forbruket var på 139,7 terawatt, mens nettoeksport var på 17,3 terawatt. En terrawatttime er en milliard kilowattimer. I fjor eksporterte Norge strøm for 17 milliarder kroner. En av fire kroner havnet i Statnett-kassen.

I fjor tjente Statnett fire milliarder kroner på alle utenlandskablene. Dette er penger vi er pålagt å bruke til å dekke utgifter vi ellers måtte brukt nettleie til å dekke. Derfor reduserer de nettleien for norske forbrukere, sier Glette. Kabelen vil gi fordeler i begge land, sa prosjektdirektør Thor Anders Nummedal i Statnett før alt ble satt i drift. I en pressemelding forklarte han: Når det blåser i England og vindkraftproduksjonen er høy, kan vi i Norge kjøpe rimelig kraft fra britene og la vannet ligge i magasinene våre. Når det er lite vind og større behov for kraft i England, kan de så kjøpe vannkraft fra oss, uttalte han i en pressemelding. Men hittil har strømmen stort sett kun gått en vei – ut av Norge. Årsaken er at prisene akkurat nå er høyere i England, forklarer Glette: Fremover vil nok også denne kabelen snu oftere når det er overskudd av sol- og vindkraft, slik vi ser at kablene til Danmark og Tyskland gjør under mer normale forhold. Men for England er det litt lenger dit. Kritikken mot kablene har vært voldsom etter at strømprisene begynte å stige. Noen krever makspris på norsk strøm og vil begrense strømeksporten. Andre har krevd at kablene må kuttes. Foreløpig går kabelen over Nordsjøen bare på halv maskin. Prøveperioden er forlenget, grunnet tekniske utfordringer i England. I partiet Rødt er Sofie Marhaug krystallklar: Kabelen bør aldri settes i full drift. Marhaug er andre nestleder i Stortingets energi- og miljøkomité. Og krever regulering av krafteksporten fra Norge: Den planlagte økningen i kapasiteten til North Sea Link bør stanses. Og den nye kabelen som er planlagt til Skottland, bør aldri bygges. Marhaug vil ikke være med på at de nye kablene er «utvekslingskabler»: Kabelen til England er en ren eksportkabel, som tydelig påvirker prisene i Norge negativt. Gjennom kabelen til Tyskland har 76 prosent av strømmen gått fra Norge. Rødt krever at konsesjonsavtalene reforhandles og at vilkårene endres. Kablene er begrunnet med at de skal tjene allmenne interesser og sikre forsyningssikkerhet. Men dette hensynet er ikke ivaretatt. Marhaug beskriver det som tragisk, både for privatpersoner og industrien: Det er beleilig å skylde på Putin. Men vi må ta ansvar for vår egen energipolitikk. Prisene i Norge stiger fordi vi importerer engelske og tyske priser, som jevnt over er langt høyere og mer ustabile, mener hun. Rødt er ikke imot strømutveksling, presiserer Marhaug. Det har pågått siden 1960-tallet, men til prisområder som er mer like det norske markedet: Problemet nå er at vi er påkoblet nye prisområder som er mye større enn det norske og mer bestemmende for prisutviklingen. Hva ville skje dersom utenlandskablene virkelig ble stengt? Hvis vi hadde koblet oss helt fra verden, er det klart at med et værbasert system, ville vi fått tørre år hvor vi fikk ekstremt høye priser og vanskelig tilgang, sier Glette. Så ville vi også fått våtere og mer normale år der vi hadde altfor mye kraft. Da ville det ikke blitt interessant å investere i den fornybare kraften som vi trenger for fremtiden. Glette har med seg fagtekniker Sindre Hardeland på omvisningen. Utveksling er en del av fremtiden, mener Glette. Han skjønner at det har effekter som folk sliter med å forstå: Men dette er en viktig del av overgangen til nullutslippssamfunnet og fornybarsamfunnet som vi trenger for å få bukt med klimaendringene. Akkurat nå trekker en rekke faktorer strømprisen opp i Europa: Lite vind, mangedobling av gassprisen, flerdobling av CO₂-prisene. Siden nettet vårt er sammenkoblet med flere land, vil prisene derfor påvirke oss, resonnerer Glette. Når vi i tillegg har lite vann i magasinene, gjør det at prisen blir unormal høy over veldig lang tid. Og det er krevende. Du har sagt at denne kabelen er en god investering for Statnett og for Norge. Hvorfor er det slik? På veien til fornybarsamfunnet i hele Europa vil vi være avhengige av mer væravhengige kraftsystemer. Det betyr at priser og tilgang vil komme til å variere mer, som det også gjør i Norge. Det betyr både at vi trenger tilgang på mer kraft fra andre steder for å kunne elektrifisere, mener Glette.
Når engelskmennene skal fase ut kull og få inn vindkraft, trenger de noe for å jevne ut topper og bunner med. Derfor er dette en god investering som også AS Norge tjener godt på. Både gjennom økt verdi av kraftproduksjonen og fordi vi har inntekter på kabelen. I partiet Rødt kjøper ikke Sofie Marhaug at kablene er et nødvendig bidrag til det grønne skiftet: Det er klart at man kan ha en idé om at Norge skal forsyne hele Europa med ren energi. Men det er ikke mulig, selv om vi bygger ned all norsk natur.
Den egentlige årsaken til at kablene er bygget, er at det er økonomisk lønnsomt for kraftbransjen og for staten, sier hun. I Sauda, to timers kjøring fra Suldal, har Remy Penev liten sans for markedstenkningen:
Vi må se på strøm som mer enn en vare, sier han. Penev er leder for Industriaksjonen som ble dannet da Stortinget sa ja til at Norge skulle slutte seg til EUs energibyrå Acer i 2018. Han er også klubbleder ved Aartun Transports avdeling ved smelteverket i Sauda. Politikerne må ta kontroll over kraftbransjen, mener aksjonslederen: Ingen er tjent med at vi tømmer vannmagasinene våre. Strømmen flyter dit prisen er høyest. Vi må sikre oss at det holdes igjen vann i magasinene når prisene er høye. Kablene til utlandet ikke ville blitt bygget om man hadde visst hva konsekvensene ville bli, argumenterer Penev: Vi må spørre oss hvorfor vi har de høye prisene. De kommer ikke med danskebåten. De kommer med kablene.

Hjemfall

Oppdatering 19. februar 2022. Wikipedia hjemfall. I europeisk sammenheng er det et særtrekk at norsk lov tillater privat eierskap av fallrettigheter. Hjemfall er en del av de norske konsesjonslovene, innført for å hindre at utenlandsk storkapital fikk kontroll over den norske vannkraften. Hjemfallsrett ble innført i Norge i 1909 og skapte stor strid. I 1918 fastsatte Norges Høyesterett ved plenumsdom at hjemfallsretten ikke var grunnlovsstridig.

Kraft til å si Nei

Oppdatering 3. mai 2022 fb Eivind Salen, Motvind Norge. Verdens største gjødselsfabrikk befant seg en gang i Norge. Det er norsk industrieventyr, norsk historie. Smelteverket på Odda brukte verdens største ovn til produksjon av karbid, der svært høye temperaturer og store mengder kraft er nødvendig. Krafta fikk gjødselsfabrikken til 5 øre/KWh, og Odda, Norge og Norsk Hydro ble verdensledende.

Den gang, for hundre år siden, hadde våre politiske ledere kraft nok til å si nei, da tyskerne kom på døren og ville ha fallrettigheter hos oss. Vi trengte utenlandsk teknologi og ingeniørkunst, og vi trengte utenlandske investeringer, men vi trengte selvsagt ikke gi fra oss landet vårt, og heller ikke fellesressursene våre.

Norge var av de fattigste landene i Europa, den gang, vi var nettopp ute av unionen med Sverige, og hadde ingen penger til å reise rundt i verden å skinne, og ingen ønsker om det heller. Vi hadde demokratisk ryggrad, politikere for historiebøkene, og ikke for seminarer og reiser til New York og Brüssel.

Vi hadde kraft nok til å stå i mot. Da vi så at vi gav fra oss vel mye, fikk vi panikklovene (kjent også under det riktigere navnet: konsesjonslovene), og vi er landet som rett og slett ordnet med hjemfallsretten. Det er et politisk mesterverk, og noe å være stolt av.

Det gav hundre års utvikling og velstand.

Så kom giften inn i systemet, forkledd som markedsøkonomi og fri konkurranse. Energipolitikken ble overlatt – ikke markedet, men – markedsaktørene. Kraftbransjen fikk overta. Samfunnsoppdraget om trygg forsyning av rimelig kraft ble erstattet av forretningsinstruksen: tjen mest mulig penger.

I fri konkurranse er teorien slik at det skal bli balanse mellom tilbud og etterspørsel, men kraftproduksjon og kjøp er selvsagt ikke fri konkurranse. Det er politikk. For hundre år siden skjønte de det instinktivt, og sørget for en energipolitikk til landets og folkets beste. Nå overlater våre ledende politikere dette til bransjen selv, og fører en politikk som om de stod ansvarlige overfor kraftbransjen og Europa, og ikke landet og folket de er tillitsvalgte for.

Resultatet er brennende synlig. I fire måneder dette året har vi sør for Dovre og Sognefjorden konsekvent hatt kraftpriser mellom 1 og 2 kr/KWh, eller mer. Bildene nede til venstre viser kraftprisen og kraftflyten neste døgn, til å gråte over begge deler. Kraften strømmer hit og dit i en pengeøkonomisk runddans vi betaler for.

Kraftprodusentene tjener på høye priser. Nettoperatørene og kabeleierne tjener på store prisforskjeller og store overføringsstrømmer. Sånn er det økonomisk lukurativt – for dem – at det går store mengder strøm frem og tilbake mellom Norge og Tyskland, de tjener prisforskjellen*kraftoverføringen på dette. Vannmagasinene tappes ned mot null, og vi risikerer ikke bare høye priser, men å gå tomme for egen kraft og bli avhengige av import.

I vannkraftlandet Norge. Gudegitt med høye fjell og mye nedbør, beste landet i verden å produsere kraft i. Dette kunne vi bruke til å bygge velferd, styrke samhold, og vise kraften også i rettssamfunnet og demokratiet. Kraft til å velge gode ledere.

Bildet er da vi alle sammen står på hver vår ovn i det som ble kalt cyaniden, smelteverket i Odda, under Jernrosa-festivalen i år. Smelteverket er kjøpt opp, og nedlagt. Produksjonen er flyttet til Kina. Billig arbeidskraft uten rettigheter, energiproduksjon uten miljøkrav, statsstyre uten demokrati.

Vi har kraft nok til å si nei. Det hadde de for hundre år siden, og la med det grunnlaget for det beste velferdssamfunnet historien har sett. Det har vi fremdeles. Det er bare å gjøre det.

www.motvind.org motvind, www.energiognatur.no energiognatur.

politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde01
politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde02
politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde03

Se kartbildene ovenfor fra nordpoolgroup dot com. De har bygget strømkabler mellom sør-norge og tyskland. Men ikke mellom nord-norge og sør-norge. Konsekvensen er at sør-norge og nord-norge befinner seg i to helt forskjellige strømmarkeder. Nord har sitt eget lille marked. Sør deler marked med store nasjoner som Tyskland og England der energibehovet er enormt. Prisen per kWt i sør er ofte 10 eller 20 ganger så høy som i nord.

politikerne-har-stjaalet-strommen-bilde04
Det flommer over av vannkraft i Norge. Dette er Vefoss på Hildal, på vei ned til Odda. Industri bygget på vannkraft, fagforeninger og demokrati skapte velferdssamfunnet. Nå er smelteverket lagt ned og produksjonen flyttet til Kina. Og norsk vannkraft blir eksportert til Tyskland og tysk industri, hvorfra vi får europeiske kraftpriser og tapt konkurransekraft tilbake.

Oppdatering 5. mai 2022. Norge er visst delt inn i 5 strømregioner. Som ikke følger fylkes eller kommunegrenser. Litt merkelig at strømmen er mellom 10 og 20 ganger så dyr i sør som i nord. Et åpenbart korrupt system der politikerne ikke har folkets beste som prioritet. De bygger strømkabler til England og Tyskland men ikke mellom nord og sør i Norge. Sørnorge er del av EU strømmarkedet men ikke nordnorge.

Oppdatering 12. mai 2022. Helt ok med måtehold i bruk av vann og strøm. Vi burde lært dette på barneskolen. Men ikke ok at strømmen eksoprteres til utlandet og nordmenn må betale for det. En konsekvens av dette er også at kraftkrevende industri nedlegges i Norge. Både dyr strøm og dyr arbeidskraft så ikke konkurransedyktig. Vi ender opp i et land der Staten er gigantisk og det er vanskelig med initiativ hos private.

Glommen Og Laagen brukseierforening syns det er greit å selge vannet i Mjøsa for eksport som strøm til utlandet. Nå er vi på 8 cm over NVE sitt minstemål. Følgen er at naturreseervatet Åkersvika er en død ørken, det som skulle være en lomme for vann og vadefugler. Slik er alle oppdemte vassdrag i år. Titusenvis av fugler vil ikke komme på vingene her i år på grunn av grådighet. Skulle vannet stige vil ikke et jævla reir berges. Naturreservatene i Norge blir mindre og mindre verdt. Snart kan vi bare glemme dem. På kysten tygger oppdrettene seg inntil og tilogmed inn. Vassdrag økologi kollapser i tunge nedtappinger. Fjellreservatene har 200 meter høy industribelysning helt inntil grensene. Og til vinteren når vi nordmenn behøver strøm til oppvarming er magasinene tomme. Når de ansvarlige konfronteres sier de nedtappingen skjer for “å hindre flom”. I tørreste våren på lenge. Grådighet hos de ansvarlige, samt frykt i befolkningen for flom og det meste annet noen kommer trekkende med, gjør dette mulig.

Norsk korrupsjon

Jeg skriver om norsk korrupsjon fordi det er eksempler på usunne holdninger og tendenser. Ikke forenlig med god folkehelse. Både på grunn av økonomi og vår kollektive mentaltilstand.

Korrupsjon er når betrodde enkeltpersoner eller grupper beriker seg i kraft av sin posisjon på fellesskapets midler.

Telenor konsernsjef Sigve Brekke CV juks

Fra Kapital nr. 20-2015. I mai ble Sigve Brekke hyllet som rockestjerne utenfor Telenor da han ble annonsert som ny konsernsjef for Norges nest største selskap. Han fikk en lønn på 5,9 millioner kroner, en gullkantet pensjonsavtale til flere millioner i året og kunne kjøpe seg leilighet til 20 millioner kroner på Tjuvholmen. Nå viser det seg at CVen som han har bygget karrieren sin på, inneholder ren bløff.I ti år mens han hadde sjefsjobber for Telenor i Asia, i perioden 2004–2014, gav Sigve Brekke omverdenen inntrykk av at han hadde en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Telemark. Og da han som statssekretær i 1996 søkte et forskningsopphold på Harvard, hevdet han å være høyskolekandidat. Men ifølge Høgskolen i Telemark har de ikke tildelt Brekke noen som helst grad.

Kapital var de første som skrev om dette. Etterhvert finnes det mange andre kilder på internett også, bare sjekk i google. TV2: CV-krangel endte med beklagelse fra Telenor-toppen. Telenor er et selskap delvis eid av Staten. Sigve Brekke er tidligere generalsekretær i AUF.

Telenor tar ned kobbernettet

I disse dager (august 2021) er Telenor iferd med å ta ned kobbernettet. Dette er telefonkablene som går på telefonstolpene (strømstolpene) eller i bakken. Disse kablene ble bygget for fasttelefon. Etter at internett kom har også internettsignaler blitt transportert her. Telenor ønsker å ta ned kobbernettet og ha kundene over på “Fast Mobilt Bredbånd”. Husstander koples permanent opp mot internett via basestasjon signaler til en antenne ofte montert på husveggen. Dette er vissnok billigere for Telenor fordi de slipper å vedlikeholde kobbernettet. De vil maksimere profitten. Denne teknologien medfører permanent bestråling og sannsynligvis helseskader for kundene og annen befolkning. Kobbernettet er finansiert over telefonregningen til kundene. Det er spørsmål om det juridisk er lov å ta ned. En bedre løsning ville vært å påby utbygging av fiber før kobbernettet til en husstand kan tas ned. Dette vil ikke Telenor. Nkom burde påbudt det.

Korrupsjon og kynisme.

Norsk oppdrettslaks og ethoxyquine

Norge tillater ethoxyquine i laksefor selv om man vet det gir helseskader hos konsumentene. Forskere som setter søkelys på dette mister jobben og tvinges til taushet, jmf Victoria Bohne. EU har strengere regelverk. Norge forsøker å omgå dette ved å presentere forfalsket forskning.

Morgenbladet hadde en artikkelserie om dette: Det du ikke vet om laksen. Den er nå bak betalingsmur. Men det er ikke dyrt å lese den.

Oppdatering 16. nov 2021. Boken Den nye fisken. Harvest redaktør Kjetil Østli og forfatter Simen Sætre utgir bok om oppdrettslaksens historie. Temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte.

Audun Lysbakken bevilget til sine egne

Sist gang Lysbakken var minister (barne og likestillingsdep, fra og med oktober 2009) måtte han fratrå pga korrupsjon etter å ha tildelt statlige midler til en organisasjon fra sitt eget parti. Lysbakken er tidligere leder i SU (ungdomsorganisasjonen til SV). Da han ble minister ble det diskusjon mellom Lysbakken og SU om hvordan han kunne gi dem penger. Å gi dem penger direkte var ulovlig. Men dersom de opprettet en underorganisasjon kunne det la seg gjøre. Så de opprettet en “Jenter for selforsvar” gruppe. Lysbakken avsatte midler til et passende formål og tildelte deler av disse direkte til denne gruppen, uten at andre aktuelle søkere fikk kjennskap til de avsatte midlene.

NRK. SU fikk nei, Jenteforsvaret fikk ja. Bare seks dager etter at SU hadde stiftet en egen organisasjon, bestemte deres tidligere leder at de skulle få penger tross sterke advarsler fra byråkratene i regjeringa.

Dagbladet. Ga voldtektspenger til sine egne. SV-statsråd Audun Lysbakken bevilget en halv million kroner til selvforsvar for jenter. 154 000 kroner gikk til hans eget ungdomsparti.

Stortingspolitikerne utnytter boligprivilegier – Kjell Ingolf Ropstad KrF, Torgeir Knag Fylkesnes SV, Tellef Inge Mørland Ap, Eva Kristin Hansen Ap

Stortingspolitikere kommer fra hele landet men må naturlig nok bo i Oslo når de sitter på Tinget. Derfor er det en ordning med pendlerbolig finansiert av skattebetalerne. Det viser seg at flere politikere har hatt egne boliger i Oslo, og på hjemstedet, samtidig som de har bodd gratis i pendlerboliger. Egne boliger har gjerne blitt leid ut. De har utnyttet en særordning for alt den er verdt, for egen vinnings skyld. I realiteten en overføring av folkets skattepenger til politikerne. De har muligens ikke brutt loven, bare kastet alt som heter moral og etikk på båten.

SVs egen Torgeir Knag Fylkesnes har stadig gått ut mot “rikinger” som tjener penger i eiendom. Samtidig som han selv har spekulert i å tjene noen kroner ekstra i akkurat samme bransje, bare helt på kanten av loven. Han leide ut for 16 000 i måneden og når han blir tatt sier han at han ikke tjente penger på utleien. Så han lyver i tillegg.

Kanskje er ikke hovedproblemet enkeltpolitikeres manglende moralske kompass. Men en kultur på Stortinget, og i Stortingets administrasjon, der det er greit å gi ekstra fordeler til de folkevalgte. Isåfall en meget stygg sak. Aftenposten: Dette dokumentet viser at Stortinget fikk vite om skatteplikt på pendlerbolig allerede i 2003. Helsetypen: selv jeg som er så lite interessert i skatt vet at goder man får gratis av arbeidsgiver må gis en tallverdi som kommer i tillegg til inntekten på selvangivelsen. Man må altså betale skatt av denne verdien. Denne regelen gjelder for alle arbeidstakere i Norge og alle arbeidsgivere har plikt til å innrapportere. Unntatt Stortinget, virker det som. Det er litt spesielt.

Eksempel: Ropstad fikk gratis Frognerleilighet da han ble minister. Hadde den blitt leid ut ville den brakt inn 40 000 kroner pr måned (kan ikke ha vært den verste leiligheten). Hvert år får altså Ropstad en ekstralønn på 12 * 40 000 = 480 000 kroner. Han slipper å betale denne husleien – leiligheten er gratis. Men denne gratis husleien blir å regne som en del av inntekten hans. Og han må da betale skatt på summen. Anta han betaler 50% skatt. Da må han betale 50% * 480 000 kroner = 240 000 kroner i året. Det gjorde han ikke. (Vi ser at gratis leilighet fra arbeidsgiver er i praksis ikke gratis – i dette eksempelet bare halv pris – ikke alltid det lønner seg å jobbe hardt og bruke mye tid for å betale så lite skatt som mulig).

Jeg har alltid vært en miljøverner. Etter avsluttede studier på NTH i 1998, Marinteknisk Fakultet, jobbet jeg et halvt år i oljebransjen. I seismikkselskapet Geco-Prakla i Asker. Jeg ønsket ikke å aktivt jobbe i en bransje som forurenser kloden. Så jeg sluttet. Og begynte i IT bransjen, i Andersen Consulting (nå Accenture). Det var mitt naturlige verdivalg.

Utrolig at Stortingsadministrasjonen hindrer granskning av egen virksomhet. I realiteten betyr det at de vet de driver ulovlig.

Kontrolløren som kontrollerer seg selv. Det er opp til politikerne selv om det skal gis innsyn i dokumenter som angår deres egen eller partifellers privatøkonomi. Slik kan det ikke lenger være, mener fremtredende jusprofessorer.

Riksrevisoren kan ikke granske pendlerbolig-saken. Det kan vi takke Stortingets presidentskap for.

Mørland får beholde pendlerboligen. Stortinget tar selvkritikk.

Oppdatering 16. november 2021. Siste nytt er at Aps stortingspresident Eva Kristin Hansen også har misbrukt ordningen der stortingsrepresentanter kan få gratis pendlerbolig. Hun etablerte seg på Ski 29 kilometer sør for Oslo i 2014. Og behold pendlerboligen til 2017. Det er foreløpig uklart om den ble leid bort eller hva den ble brukt til i disse 3 årene. Hun sier hun har “misforstått reglene” men det er åpenbart at hun har misbrukt reglene.

Oppdatering 25. nov 2021. Eva Kristin Hansen ga mangelfulle opplysninger i email. Hun har fint fornavn men dårlig moral.

norsk-korrupsjon-20210815-eva-kristin-hansen-pendlerbolig-ski-opplysningsunnlatelse-stortingsemailadresse-2
Opplysningsunnlatelse fra Eva Kristin Hansen. Og oppbygning av email adressen til stortingspolitikere. Så kan man sende våre folkevalgtee en melding direkte. Aftenposten 25nov2021.

Emilie Enger Mehl justisminister

Oppdatering 26. desember 2021. Nå er det klart at også vår justisminister Emilie Enger Mehl fra Senterpartiet jukset på skatten da hun fikk pendlerbolig. Hun er åpenbart ikke skikket til å være justisminister. Et minimum av innsikt i grunnleggende skattejuss burde være en forutsetning. Aftenposten: Justisministeren får baksmell. “I studietiden bodde Emilie Enger Mehl i et kollektiv på St. Hanshaugen i Oslo. Da hun søkte Stortinget om pendlerbolig, bodde hun på farens gård på Åsnes Finnskog i Innlandet. Hun oppga adressen hun var folkeregistrert på: pikerommet hjemme. Hun opplyser til Aftenposten at hun ikke hadde boutgifter der. Men politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt av pendlerboligen, har Skatteetaten slått fast. Det gjorde ikke justisministeren.”

Oppdatering 11. april 2022. Fra min fb. Hvis hun ikke kjente til reglene, som er helt grunnleggende skatteregler vi i det private kjenner godt til, må hun gå av pga inkompetanse (hun har altså studert juss og er justisminister). Hvis hun kunne reglene men allikevel tok alt skattefritt må hun gå av pga kriminalitet.

Systemfeil

Det mest alvorlige i denne saken er at det er en systemfeil. “Stortinget mente det ikke utløste skatteplikt. Stortinget trodde ikke politikere som bodde gratis hjemme, måtte skatte av pendlerboligen, ifølge stortingsdirektør Marianne Andreassen. Da Emilie Enger Mehl søkte om pendlerbolig i 2017, forsto Stortinget det slik at det å pendle fra en bolig man disponerer hjemme hos foreldrene, ikke utløser skatteplikt.” Skatteetaten sier “Politikere som bor gratis hjemme, må betale skatt for fordelen av pendlerboligen, slo Skatteetaten fast tidligere i høst.”

Iransk stortingspresident

Er det en sikkerhetslov for Arbeiderpartipolitikere og en annen lov for andre borgere?

Stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal leverte fiktive reiseregninger

Oppdatering 28. januar 2022. Aftenposten 28. januar 2022. Liadal dømt for bevisst å ha levert falske reiseregninger. Retten finner tidligere stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap) skyldig i grovt bedrageri. Stortinget får kritikk for manglende kontroll. Hun dømmes til sju måneders ubetinget fengsel. Hun dømmes til å betale tilbake 99.872 kroner til Stortinget. Hun må betale ca. 30.000 kroner i saksomkostninger.

Tiltalen mot Liadal besto av 52 underposter. Retten mener det er bevist at hun bevisst har oppgitt feilaktige reiseregninger for 47 av de 52 tiltalepostene. Retten mener det er bevist at Liadal har oppgitt reiser til steder hun ikke har vært på. Retten finner det bevist at hun har fått nattillegg uten overnatting og tillegg for bil uten å selv kjøre bil. Liadal har fremholdt flere ganger at hun ikke husker og at hun har rotet. Men retten mener det er lite sannsynlig at hun ikke skulle ha husket hvor hun reiste, siden reiseregningene i stor grad er levert like etter reisene. Dommen er ikke rettskraftig. Liadal tok betenkningstid i spørsmålet om anke. Det gjorde også aktoratet.

I sin prosedyre omtalte politiadvokaten Stortingets ordning for reiseregninger for en utømmelig kilde med fri tilgang til offentlige midler. Rettens administrator Steinar Backe kritiserte også Stortingets system med kontroll på reiseregninger. Under opplesningen sa Backe at Stortinget manglet kontroll. Han sa systemet var fullstendig basert på tillit. Han la til at de ansatte i Stortingets administrasjon ikke hadde fått de verktøy som skulle til for å ha kontroll.

Boligsaken og Martin Henriksen (Ap)

Den 25. oktober 2013 signerte Martin Henriksen (Ap) en avtale. «Leiligheten […] skal dekke ditt behov for bolig som utenbys stortingsrepresentant», sto det i avtalen. I fire år skulle Henriksen representere Troms på Stortinget. Ifølge regelverket har de som er folkeregistrert eller faktisk er bosatt mer enn 40 kilometer i kjøreavstand fra Stortinget, krav på pendlerbolig. Da Henriksen ble valgt inn, hadde han allerede levd og jobbet i Oslo i elleve år – siden 2002. I 2008 kjøpte han også en leilighet ved Vår frelsers gravlund, knappe femten minutters spasertur fra Stortinget. Han fortsatte samtidig å være folkeregistrert hos foreldrene i Harstad. Men selv om Henriksen hadde bodd fem år i egen leilighet i Oslo, fikk han ny bolig av Stortinget i 2013. Etter valget kontaktet stortingsadministrasjonen ham og spurte om han hadde behov for pendlerleilighet. Henriksen opplyste da Stortinget om at han hadde egen bolig i Oslo, oppgir han til VG. Han fikk beskjed om at det ikke hadde noen betydning for tildeling av pendlerbolig, forteller han i dag. Måneden etter mottok han nøklene til en møblert tre-roms på 67 kvadratmeter ved Grünerløkka. Med leiligheten fulgte møbler, gratis TV, internett og strøm. Pendlerboligen han flyttet inn i, lå lenger unna arbeidsplassen på Stortinget enn hans egen leilighet ved Vår frelsers gravlund. Samme høst solgte Henriksen sin egen leilighet i Oslo. Prisen ble en halv million mer enn han kjøpte den for i 2008. – Jeg mener jeg har forholdt meg til regelverket og informasjonen vi har fått av Stortinget. Jeg har alltid handlet i god tro, sier han. Henriksen hadde pendlerbolig frem til han gikk ut av Stortinget i 2021. – Er det riktig at Stortinget skal gi pendlerbolig til folk som bor i og eier en leilighet i Oslo fra før? – Hva som er riktig, får andre vurdere. Dette har ikke vært et krav for tildeling. Nå har Stortinget satt i gang en gjennomgang av alle ordningene, og det mener jeg er bra. For min egen del kjøpte jeg leilighet i Oslo siden det er bedre å betale til seg selv enn å leie. Henriksen antar at han ville ha solgt leiligheten i Oslo selv om han ikke hadde kommet inn på Stortinget, sier han til VG.

Denne typen Martin Henriksen med lang AUF fartstid har levd på skattebetalernes penger hele sitt voksne liv og vel så det. Han bor i Oslo i årevis i egen bolig men er folkeregistrert i Harstad. Dette er ikke lovlig. Man skal være folkeregistrert der man faktisk bor. Og når han velges inn på Stortinget og ser muligheten til gratis bolig på skattebetalernes regning gjør han det han må gjøre, selger egen leilighet, og bor heller gratis på skattebetalernes regning. Flott fyr.

Boligsaken og Vetle Wang Soleim (H)

Også Høyre-politiker Vetle Wang Soleim solgte Oslo-leiligheten sin etter at han kom inn på Stortinget. Før stortingsvalget i 2017 hadde nordmøringen studert og arbeidet i Oslo i flere år. Året før valget hadde han og kjæresten kjøpt en leilighet på Vollebekk i Oslo, ni kilometer fra Stortinget. På tross av at han bodde bare 20 minutters T-banetur fra Løvebakken, sendte Soleim en e-post til Høyres personalsjef på Stortinget etter at han ble valgt inn. Der spurte han om informasjon om pendlerbolig i Oslo. VG har sett denne e-posten. Kort tid etter fikk han et velkomstbrev fra Stortingets administrasjon. Der sto følgende: «For at du skal finne deg raskt til rette, er det en fordel om du allerede nå fyller ut […] Søknad om pendlerbolig (dersom du bor mer enn 40 km fra Stortinget og trenger pendlerbolig i Oslo)». I søknaden skrev Soleim at han allerede bodde i Oslo, men han opplyste ikke om at han selv eide leiligheten han bodde i. Stortingets administrasjon tildelte ham en 65 kvadratmeter stor leilighet på Frogner med garasjeplass i oktober. Måneden etter kjøpte han en bolig i Kristiansund og deretter flyttet han inn i pendlerboligen. På nyåret begynte prosessen med å selge den gamle Oslo-leiligheten, forklarer Høyre-politikeren. Den nye eieren tok over i juni 2018. VGs kartlegging viser at Soleim både hadde egen bolig og pendlerbolig i Oslo i åtte måneder etter at han ble valgt inn. – Er det fornuftig bruk av skattebetalernes penger å be om gratis bolig når man allerede eier og bor i en god bolig i byen? – Jeg har ikke fått noe gratis. Jeg har alltid hatt boligutgifter når jeg har bodd i pendlerboligen, til og med doble boligutgifter hadde jeg i starten, i tillegg til at jeg har tapt millionbeløp på verdiøkningen etter salget av leilighet i Oslo, skriver Soleim i en e-post til VG. Soleim var medlem av Finanskomiteen på Stortinget fram til i fjor høst. Høyre-politikeren solgte leiligheten i Oslo og kjøpte i Kristiansund fordi det var viktig for ham å ha en sterk tilknytning til hjemfylket som han var valgt inn fra, oppgir han. I søknaden fra Soleim om stortingsleilighet står det at han og samboeren skulle flytte fra Oslo til Møre og Romsdal og at de «vil flytte inn i pendlerleiligheten så snart dette er kommet på plass». – Ut fra de opplysninger vi fikk, antok vi at dette ble ordnet per 1. oktober og at han da hadde behov for pendlerbolig, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen til VG om tildelingen. – Dersom Stortinget var kjent med at Soleim selv eide og bodde i sin egen leilighet, ville han da fått pendlerbolig? – På generelt grunnlag kan vi opplyse at representanter som disponerer annen bolig innenfor 40 km fra Stortinget, ikke oppfyller kriteriene for å få tildelt pendlerbolig, svarer Andreassen. Soleim mener han ikke har gjort noe galt og har fulgt regelverket. Da søknaden ble innvilget, tok han det «som en bekreftelse på at alt var i orden», forteller han. – Alle mine handlinger gjennom disse fire årene på Stortinget har pekt mot det tydelige målet om å etablere meg i hjemfylket mitt. Da jeg ble innvalgt, og ikke lenger var student, sto det mellom å flytte fullt og helt til Oslo eller kjøpe meg bolig i hjemfylket og fortsette å være folkeregistrert og skatte dit, sier Soleim. Soleim fikk ikke fast plass på Stortinget i fjor høst. Han flyttet ikke hjem til Nordmøre. I stedet kjøpte han, flyttet inn og folkeregistrerte seg i en ny leilighet til 5,5 millioner kroner på Lørenskog rett utenfor Oslo. Både han og samboeren studerer nå i Oslo, men Soleim sier han ønsker å flytte til Nordmøre på sikt. Han er uenig i kritikken fra jusprofessor Skaar om illojal tilpasning. – Det Skaar kaller illojalt, mener jeg er lojalt overfor de som har stemt på meg i Møre og Romsdal. – At dette er en «tilpasning» gjort kun for å få pendlerbolig, faller på sin egen urimelighet når jeg har tapt millionbeløp i verdiøkning, når leiligheten jeg hadde var bedre og når jeg har avtalt kjøp av boligtomt i min hjemkommune, sier Soleim.

Kommentar: denne politker typen her var åpenbart ikke folkeregistrert hos foreldrene sine. Til en forandring. Når han velges inn på Stortinget selger han leiligheten i Oslo og kjøper i hjemkommunen slik at han kommer over 40km utenfor sentrum. Og dermed får gratis bolig på skattebetalernes regning. Han tilpasser seg regelverket etter å ha blitt valgt inn på Stortinget slik at han får ut maksimalt med gratis ytelser til seg selv. På skattebetalernes regning.

Hadia Tajik (Ap)

VG idag 21. februar 2022 om Hadia Tajik. Fikk skattefri pendlerbolig med kontrakt hun aldri brukte. Ser uryddig ut. Hun er fra Rogaland. Studerte jus i Oslo da hun fikk jobb som politisk rådgiver i Ap i 2006. Hun var da registrert i folkeregisteret som bosatt hos foreldrene sine i Rogaland. Stillingen utløste mulighet til pendlerbolig. Hun søkte og oppga at hun ikke hadde noen utgifter til bolig i Rogaland. Hun fikk tildelt pendlerbolig men måtte skatte av fordelen. De neste dagene produserte hun en kontrakt som sa at hun leide og altså betalte for bolig i Rogaland. Utleier var en tidligere nabo. Denne dokumentasjonen sendte hun inn med en ny søknad. Når hun hadde utgifter til bolig i Rogaland ble pendlerleiligheten skattefri.

Dama har altså rett og slett begått kontraktsforfalskning for å slippe å betale skatt. Dama har i tillegg studert jus. Denne dama er åpenbart så uærlig at hun kan ikke representere folket på Stortinget. Aftenposten med min kommentar i kommentarfeltet.

Oppdatering 5. mars 2022. Nå har det også blitt oppdaget at dama kjøpte to utleieleiligheter mens hun var folkeregistrert hjemme hos foreldrene. Den ene av disse kjøpte hun sammen med broren som er Høyre politikeren Athar Ali Tajik, 2. vararepresentant for Rogaland til Stortinget. Denne boligen ble solgt etter noen år med gevinst. Det er uklart om de betalte skatt av gevinsten eller om de snøt på dette også. De har fått spørsmål om det men enda ikke svart. Hadia Tajik er NAV minister for Arbeiderpartiet. Altså overordnet ansvarlig for NAV ofrene som feilaktig ble kastet i fengsel fordi de hadde vært utenlands mens de gikk på NAV. Hun har stått opp for at de som satt feilaktig i fengsel ikke skal kompenseres. Fattige nordmenn skal ikke kompenseres samtidig som hun selv utnytter og snyter så godt hun kan for mere overføringer fra skattebetalerne til seg selv. Denne dama bør aldri mer ha noe verv i norsk politkk eller norsk offentlighet. Hun bør også returneres til sitt hjemland med en enveisbillett uten mulighet for å komme tilbake.

De fleste vet at omtrent alle pakistanerne i Norge er kriminelle og utnytter våre velferdsordninger. Det ble avdekket med Taxi saken der stort sett alle pakistanske familier i Oslo var involvert. Wikipedia Drosjesvindelsaken. Så hovedproblemet er naive og dumme nordmenn som har mistet all evne til å sette ned foten overfor urett. Vi har egentlig ingen å skylde på enn oss selv. Norge er et kjørt land fordi nå er det så mange innvandrere her. Og flere blir det hvert år primært fra familiegjenforeninger der onkler og fettere hentes fra Pakistan. De får også mange flere barn enn oss. Kun et tidsspørsmål før Norge går nedenom.

Dagbladet lørdag 05. februar 2022. Torsdag skrev Dagbladet om ett av de totalt 6398 ofrene for Nav-skandalen som så langt er oppdaget: 57 år gamle Marianne Evensen. Hun ble i 2017 feilaktig dømt for trygdesvindel og måtte sone fengselsstraff mens familien feiret jul. Nå er hun en av dem som fronter kampen for å få oppreisning for den feilen Nav har utsatt henne og tusenvis av andre nordmenn for. Dagbladet mandag 14. februar 2022. Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier hun har sympati for den vanskelige situasjonen ofrene for Nav-skandalen har havnet i. Hun vil likevel ikke love nye grep for å bistå ofrene.

Dagbladet onsdag 02. mars 2022. Hadia Tajik solgte sin andel av leiligheten til broren Athar Ali uten noen verdistigning. 15 måneder seinere solgte han hele leiligheten. Nå hadde den steget 46 prosent i verdi. Tajik avviser at hun har drevet boligspekulasjon. – Illojal skattetilpasning, sier skattejurist. Den ene boligen kjøpte Tajik sammen med sin bror, Athar Ali Tajik, i januar 2008 for 985 000 kroner. Han er i dag vordende sentralstyremedlem i Høyre.

Nedtaking kobbernettet

Mye snakk om miljøvern og energi for tiden. Hele tiden nye avgifter. Samtidig som de tar ned kobbernettet og erstatter det med trådløs antenner. Som krever massivt med energi for å operere. I motsetning til kobbernettet som var passive ledninger. Ikke konsistent politikk.

Norsk forskning

Norsk “forskning” preges av fagfelt som kjønnsforskning, integreringsforskning, om menn kan gå på damedo osv. Hele systemet er politisert og gjennomkorrupt. Stort sett hver gang jeg leser norsk forskning tenker jeg enten dette er politikk, eller dette er synsing over et latterlig tema.

Et godt eksempel er når Staten og andre interessenter bestiller “forskning” som viser at norsk oppdrettslaks er sunn og miljøvennlig. EU og resten av verden vet godt at sannheten er totalt motsatt. Morgenbladet det vi ikke vet om laksen. Ethoxyquine er ett av mange stikkord. Norske forskere som faktisk ønsket å forske på dette mister jobben og støtes ut.

Oppdatering 18. mai 2022. Herregud idag måtte jeg bare le: I flere år har fem universiteter hatt en helt spesiell avtale med Equinor. Universitetene skal «arbeide aktivt for å gi positiv omtale av arbeidet» når det dukker opp medieomtale. Universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, samt Norges Handelshøyskole (NHH), bekrefter at de har lignende avtaler med Equinor, ifølge nettavisa Khrono. NTNU fikk kravet om postiv omtale strøket fra avtalen med Equinor, mens Norges Handelshøyskole ser kravet som uproblematisk. Kommentar: de som trodde norsk universitetsforskning er ærlig og uavhengig og opptatt av kunnskap vet nå bedre. De sier og skriver hva som helst for penger. Et korrupt system der man ikke lengre kan stole på deres “forskning”.