Ett år etter et veiledningsmøte endret OsloMet møtereferatet. For å utestenge meg fra studier.
I føljetongen om ukulturen på OsloMet skal vi i dette innlegget se på et tilfelle der de endret et møtereferat i forkant av behandling av min sak i Skikkethetsnemda.
I de foregående innleggene om ukulturen på OsloMet er det dokumentert falske varsler, også laget i andres navn uten at de var klar over det. Ufunderte beskyldninger om rasisme. Og endel andre ting.
Høsten 2022, et par måneder etter at jeg hadde begynt på Bioingeniør studiet på OsloMet, var jeg på to dagers praksis på Rikshospitalet. En del av faget Fysiologi-Anatomi. På dag 2 ble jeg sendt hjem. Årsaken var kroppslukt. Denne saken er ikke nødvendigvis så enkel som den høres ut som og vi vil muligens se nærmere på den i et fremtidig blogginnlegg. Men situasjonen var uansett at jeg ikke fikk godkjent praksisen. Jeg fikk da ikke ta skriftlig eksamen i nevnte fag senere dette semesteret fordi praksisen må være bestått for å få gå opp til eksamen. Og fikk dermed ikke fortsette normal studieprogresjon da alle eksamener må bestås før man kan gå videre til studiets andre år.
Vanligvis vil man få tilbud samme semesteret om nytt forsøk på praksis slik at man kan ta nevnte eksamen og holde studieprogresjonen. Det fikk aldri jeg.
Det ble istedet avtalt et veiledningmøte med fakultetets studieleder i juni 2023.
Etter dette møtet laget studieleder et møtereferat. Jeg ble aldri opplyst om referatet eller fikk tilgang til det før rundt ett år senere. Innholdet er i nærheten av det jeg selv opplevde i møtet.
Nevnte veiledningsmøte kan neppe ha gått så galt. Fordi i august-september høsten 2023 fikk jeg tilbud om nytt forsøk på praksis. I oktober, dagen før jeg skulle møte på sykehuset for denne praksisen fikk jeg beskjed om å ikke møte allikevel. OsloMet hadde avlyst praksisen. Årsaken var at de nå påsto jeg var rasist på bakgrunn av to innlegg på denne bloggen. Dette er dokumentert og kommentert i Ukultur på OsloMet del3 om rasisme.
Saken min ble nå sendt videre til OsloMets Skikkethetsnemd. En intern gruppe på rundt 10 personer som fungerer som skikkethetsavdelingens overordnede. Det ble satt opp et møte med nemda, min advokat og meg, i august-2024.
Som del av saksdokumentene for dette møtet laget studieleder en ny versjon av møtereferatet fra juni-2023 møtet. Altså ett år etter at møtet fant sted. Med et helt nytt innhold. Som jeg ikke kjenner meg igjen i. Til bruk for å sverte meg for Skikkethetsnemda. Begge møtereferatene er gjengitt nedenfor. Døm selv.
Skikkethetsnemda besluttet i august-2024 møtet at jeg skulle ha ytterligere 10 timer veiledning før jeg kunne fortsette studiet.
Det hele endte med at jeg ikke møtte på veiledningene. Årsaken var erfaringen fra nevnte veiledningsmøte juni-2023 der OsloMet ett år senere altså produserte et falskt møtereferat. Samt mange andre tilsvarende opplevelser. Det er dessverre en ukultur på OsloMet der de bare finner på beskyldninger mot studenter de av en eller annen grunn ikke liker. Uansett om de har gjort noe galt eller ikke. Hadde jeg møtt på veiledningsmøtene ville de helt sikkert igjen kommet opp med nye beskyldninger og nye notater. Uansett om møtene hadde gått bra eller ikke. Jeg vil ikke sette meg selv i en situasjon der jeg ender med en saksmappe full av varsler og beskyldninger, uansett om de er sanne eller ikke.
OsloMet påstår jeg lukter vondt. Hadde de vært interessert i å løse et eventuelt luktproblem hadde de selvsagt sagt meg til der og da de gangene dette har forekommet. Men de sier selv at det vil de ikke gjøre. De vil heller dra igang et stort apparat med møter, advokater osv osv. En merkelig måte å møte en student på og en merkelig måte å drive et statlig universitet på.
Studieleder var i 2023 nyansatt. Og var i utgangspunktet vennlig innstilt overfor meg. Min hypotese er at hun havnet i en kultur på sin nye arbeidsplass der hun ble presset til å lage et nytt og svertende møtereferat. Eller oppleve represalier for eksempel i form av begrensede karrieremuligheter. Flere av de andre av sakene i bloggens føljetong om OsloMet bærer preg av slike forhold. Og hadde hun nektet hadde de muligens gjort slik de gjorde i saken om professorvarselet der de bare fant på et varsel, i hans navn, uten at han var klar over det.
Det opprinnelige møtereferatet
Opprinnelig møtereferat, veiledningsmøte juni-2023.Opprinnelig møtereferat, veiledningsmøte juni-2023.
Tilbud om ny praksis
Email korrespondanse med studieleder etter veiledningsmøte juni-2023.Email korrespondanse med studieleder etter veiledningsmøte juni-2023.Tilbud nytt forsøk på praksis høst 2023. Veiledningsmøtet juni-2023 kan neppe ha gått så galt.
Rasismekortet og kansellert praksis
En dag før jeg skulle ut i ny praksis tok de seg en runde på denne bloggen og kom med en rasismebeskyldning på bakgrunn av to blogginnlegg. Les innleggene og døm selv. Jeg fikk beskjed om at praksisen var kansellert.
Endret møtereferat
Sommer 2024 endret de møtereferatet fra veiledningsmøtet juni-2023. De valgte for anledningen å ikke datere det endrede møtereferatet. Jeg fikk bekreftet fra OsloMet selv at det ble laget sommeren 2024, i forkant av mitt møte for Skikkethetsnemda august-2024. Det endrete referatet var del av saksdokumentene.
Ett år senere endret de møtereferatet.Ett år senere endret de møtereferatet.
Noen avsluttende ord
Hvorfor gidder jeg bruke tid på disse innleggene om ukulturen på OsloMet?
For en ting er det interessant å få innblikk i og forstå hvordan forvaltningen i Norge 2025 fungerer og utøves.
Det er min borgerplikt å dokumentere det jeg her opplever. Ukultur og korrupsjon er ingen tjent med. Kanskje kan disse innleggene bidra til at rette politisk vedkommende ser nærmere på saken og kulturen endres. Jeg vet andre har opplevd tilsvarende. Men ikke alle har ressursene til å si ifra og skape forandringer. Jeg har i det minste denne bloggen. Og jeg er ikke 19 år.
Jeg ønsker faktisk å fullføre Bioingeniør studiet mitt. Det har vist seg umulig med gjeldende ukultur på OsloMet.
Statlige organers utilbørlige behandling av enkeltpersoner er desverre ikke ukjent i Norge de senere årene. NAV saken der de minst bemidlede av oss urettmessig ble kastet i fengsel kommer til minnet. Når jeg opplever denne type behandling har jeg behov for å forstå sakens kjerne samt dokumentere det på en oversiktlig og forståelig måte. Det er terapi. Og kanskje kan det også hjelpe andre i tilsvarende situasjon. Dette er forøvrig to av hovedgrunnene til at jeg begynte denne bloggen. Som beskrevet på bloggens forside og andre innledende sider.
OsloMet anklager meg for rasisme og ekskluderer meg fra videre studier. På bakgrunn av to innlegg på denne bloggen. Les innleggene og døm selv.
Som det fremgår av denne bloggen er jeg interessert i helse. Både for egen del og for andres. Jeg opplevde selv kronisk sykdom med mange symptomer. Det viktigste var utbrenthet der jeg ikke var istand til å fungere i jobb eller ellers. Symptomene var der i mange år og kuliminerte rundt 2010. Det var lite hjelp å få i vårt helsevesen og jeg måtte selv finne veien tilbake til helse. Jeg leste bøkene, kontaktet leger og alternativleger i land og utland, testet ut terapier, osv. Og fant etter to år min vei tilbake til helse og arbeidslivet. Jeg ønsket å lære mer og høsten 2022 begynte jeg på Bioingeniør studiet på OsloMet. Det tok ikke lang tid før det haglet inn med varsler og anklager om både det ene og det andre. Noe av dette er dokumentert i blogginnleggene Ukultur på OsloMet og Ukultur på OsloMet del2. Da de ikke ble kvitt meg trakk de tilslutt rasismekortet. Dette er dokumentert i Tvilsmelding2 fra Bioingeniør fakultetet, som kom 19. oktober 2023. Jeg beskyldes for rasisme på bakgrunn av to innlegg på denne bloggen. Begge innleggene ligger fortsatt på bloggen, og ingen endringer er gjort.
Vi skal i dette blogginnlegget se nærmere på tvilsmeldingen og rasismeanklagen. Til slutt også noen ord om mitt syn på rasisme, innvandring og beslektede tema.
Hva er rasisme?
Betydningen av ordet rasisme er relativt enkel å forstå for den som ønsker å ha en ærlig diskusjon. Ordet kommer av ordet “rase” eller med andre ord etnisk opphav. På engelsk “racism” fra ordet “race”. Rasisme er trakasserende nedvurdering av mennesker basert på etnisk opphav, ofte signalisert i form av hudfarge.
De siste la oss si 15 årene, i et stadig mer polarisert debattklima, blir begrepet ofte misbrukt i forsøk på å stemple og sverte meningsmotstandere. I diskusjoner rundt eksempelvis religion, ideologi, kultur, politikk. Som vi skal se nedenfor hopper OsloMet villig på denne trenden. Her i forbindelse med to blogginnlegg som omhandler hhv ytringsfrihet og kvinners muligheter for helsehjelp. I en islam kontekst. Islam er religion eller ideologi og ikke rase.
Blogginnlegget om ytringsfrihet
Det første blogginnlegget heter Ytringsfrihet og islam. I Tvilsmelding2 kommenteres innlegget på følgende måte.
Fra Tvilsmelding2. Om blogginnlegget Ytringsfrihet og islam.
Blogginnlegget er en diskusjon rundt ytringsfrihet. Den tar utgangspunkt i en facebook diskusjon jeg hadde med en muslimsk bekjent som endret oppførsel. La oss kalle det radikalisering i mangel av bedre ord samt min egen ufullstendige innsikt i vedkommendes anliggender. Han har btw nå inaktivert fb profilen sin så kanskje han forsto at det gikk litt over styr for han.
I innlegget sammenlikner jeg islam med nazisme og noterer noen åpenbare likhetstrekk: “begge vil ha verdensherredømme, begge vil drepe jødene og begge dreper de unfalne som melder seg ut. Når det gjelder kvinneundertrykking er islam i en klasse for seg, mye verre enn nazistene.”
Jeg er neppe alene om å se disse likhetene. Dette kan leses som kritikk av religionen islam. Eller eventuelt ideologien islam. Om islam er religion eller ideologi kan diskuteres da mange land idag styres etter islams sharia regler, eksempelvis Saudi Arabia og Iran. Det må nesten være mulig å peke på disse åpenbare likhetene mellom islam og nazisme uten å bli ekskludert fra å studere på et statlig universitet.
Men de vil jo ikke drepe jødene?? Neivel, hva med 7. okt-2023.
Jeg er neppe alene om å kjenne til islams egne regler for kvinner. Når det gjelder klesdrakt, og mange andre ting. Og observere praktiseringen av disse også her til lands. I bybildet, hver eneste dag. Det må nesten være mulig å peke på disse skjevhetene uten å bli ekskludert fra studier ved et universitet.
Blogginnlegget om ansiktsmaske
Det andre blogginnlegget heter Ansiktsmaske på laboratoriet. I Tvilsmelding2 er det kommentert på følgende måte.
Fra Tvilsmelding2. Om blogginnlegget Ansiktsmaske på laboratoriet.
Jeg var på Fürst for å ta blodprøve. På venteværelset var det en kvinne, kledd i heldekkende muslimsk klesdrakt inkludert full ansiktsmaske, ledsaget av sin mann, for å ta blodprøve. Blogginnlegget er en diskusjon rundt muslimske kvinners mulighet til helsehjelp når de må kle seg på denne måten samt ledsages av en mann for å ta blodprøve.
Sentralt i en slik diskusjon er om klesdrakten er frivillig eller ikke. Vi vet alle at kvinner i islam ofte pålegges et utall regler og forventninger, begrunnet i at dette har å gjøre med familiens ære. Mens mennene går fri. Brudd på reglene kan få konsekvenser av alvorlig art. Eksemplene er mange, blant annet i dommer fra norsk rett, og jeg vil ikke gå nærmere inn på dette her. Men å påstå at andre frivillig lar seg begrense av rigide regler mens man selv forventer frihet og rettigheter blir i det minste dobbeltmoralsk.
Et par punkter i dette blogginnlegget kunne vært formulert annerledes. Jeg ville droppet formuleringen “fugleskremsel på steroider” og også det med “terrorister og andre kriminelle”. Når det er sagt må det legges til at dette har ingenting med rasisme å gjøre. Det er dårlig formulerte beskrivelser av det jeg så på venteværelset. Et utslag av at jeg skriver denne bloggen på fritiden med alltid dårlig tid og noen ganger overser dårlige formuleringer.
Om noe må blogginnlegget leses som antirasistisk da temaet er begrensninger muslimske kvinner i Norge opplever for å få helsehjelp. Mange må kle seg på ekstreme måter samt også ledsages av en mann. På Bioingeniør studiet lærer vi at dersom vi ser blåmerker hos et barn skal man vurdere å melde fra om mulig barnemishandling. Men skriver man noen kritiske ord om hvordan kvinner behandles i islam blir man ekskludert fra et statlig universitet. Ikke konsistent.
I tvilsmeldingen referert ovenfor stilles det spørsmål ved hvordan jeg som bioingeniør ville reagert dersom jeg skulle ta blodprøve av denne kvinnen. Leser man bloggen og blogginnlegget uten å ha som formål å ekskludere meg fra et studie vil man forstå at jeg er genuint opptatt av helse og kanskje spesielt for de som ikke har mange ressurser. Og selvsagt ikke har noe imot å ta blodprøve av noen, uansett klær, religion eller etnisitet.
Interessant nok dukket denne problemstillingen opp allerede på min andre praksisdag. På Rikshospitalet. Men med motsatt fortegn. Denne dagen ble jeg veiledet av en ung muslimsk bioingeniør kvinne av somalisk etnisitet. Et eldre muslimsk ektepar dukket opp på blodprøve stasjonen. Muligens fra Pakistan eller Afghanistan. Begge kledd i sort, hun i hijab. Hun som pasient, han som ledsager. Det var meningen at jeg skulle ta denne blodprøven. Imidlertid ga ekteparet klar beskjed om det var ikke aktuelt, det var min somaliske venninne som skulle ta denne blodprøven. Årsaken var muligens at jeg var mann, muligens norsk, jeg vet ikke. Dette var aldri noe problem for min del. Men det er litt interessant å se hvordan problemstillinger rundt rasisme praktiseres i det norske helsevesenet. Hadde en norsk pasient nektet en muslimsk bioingeniør å ta blodprøve hadde det blitt bråk. Men ikke den andre veien.
På OsloMet har man åpenbart stor sympati med de homofile. Dette fremkommer tydligst i veggbilder samt at campusen er malt i regnbuefargene. Men peker man på en annen mye større gruppe som åpenbart undertrykkes svarer de med å kalle deg rasist samt ekskludere deg fra universitetet. OsloMet vil fremstå som den gode beskytter av minoriteter. Men bare når det ikke koster dem noe. Andelen muslimer på skolen er anslagsvis over 50%. Over halvparten er kvinner. En god anledning til å snakke deres sak. Men som vi alle vet ville de da møtt motbør fra islams ytterligående menn samt muligens noen på norsk politisk venstreside. Så da lar de det være. Ikke veldig modig. De velger heller å gå til den motsatte ytterlighet. Ved å ekskludere sånne som meg som er så frekk å peke på det åpenbare, som vi alle innerst inne vet så godt.
På OsloMet er man også opptatt av kvinnesak. Dette fremkommer tydeligst ved at alle bygningene har navn etter foregangskvinner i norsk historie, samt at campusen er utsmykket med skulpturer, plaketter etc av de samme kvinnene. Men når det gjelder de kvinnene som åpenbart undertrykkes var det visst ikke så farlig med kvinnesak allikevel. Heller ekskludere de som snakker deres sak!
At kvinner innen islam er undertrykt er ikke tvilsomt. Jeg har snakket med mannlige muslimer i Norge og spurt dem om akkurat dette. De bekrefter akkurat det jeg sier. De sier mange muslimske kvinner kommer til Norge med håp om et lettere liv. At kvinners liv i islamske land ikke er enkelt. Og så kommer de hit og ender de opp med akkurat det samme som de reiste fra. Det er et svik vi i Norge muliggjør og tillater. Fordi det er bekvemmelig for oss.
Mitt syn på innvandring
Som kort nevnt i blogginnlegget om ytringsfrihet var det 2 innvandrere på mitt trinn da jeg gikk på videregående i 1991 i Bærum. Idag, 35 år senere, er dette forandret og tilsvarende skoler har idag ofte større andel elever med ikkeeuropeisk etnisk opphav enn etnisk norske. Også på OsloMet. Så det har vært en stor innvandring over kort tid.
I korthet er jeg for en liten innvandring, men mot en masseinnvandring. Primært fordi jeg er generelt imot store, irreversible samfunnsforandringer som skjer over kort tid. Fordi konsekvensene er vanskelige å forutsi og potensielt store. Eksempelvis er jeg også mot norsk olje og gass politikk der alt skal pumpes opp så fort som mulig.
En annen årsak til at jeg er mot masseinnvandring er fordi resultatet blir slik som diskutert i dette innlegget der de som faktisk behøver hjelpen, eksempelvis kvinnene, ender med å havne i det samme rigide systemet av ufrihet de håpet å komme bort fra. Det ville vært bedre med en mindre innvandring og så passe på at de som kommer får oppleve den friheten vi selv har.
Mitt syn på rasisme
Jeg dømmer generelt folk på bakgrunn av hvordan de handler og ikke så mye på bakgrunn av hva de sier. Å nedvurdere folk på bakgrunn av rase eller hudfarge har aldri vært del av min måte å se verden.
Jeg tror forskjeller i etnisitet gir variasjoner i styrker og svakheter. Det er ikke tilfeldig at stort sett alle sprinterne i 100m finalen i OL har etnisitet fra land rundt ekvator. Det er også kjent at forskjeller i etnisitet kan spille inn på hvilke anlegg man har for å pådra seg endel medisinske lidelser. Det mest åpenbare eksempelet er hudfargens betydning for D vitaminer fra solen. Jeg tror også hva som er optimalt sunt kosthold for en person delvis avhenger av genetisk bakgrunn.
Men rasisme i ordets rette betydning er aldri noe jeg har drevet med.
I klassen på OsloMet var det en stor andel ikkeetnisk norske. De fleste jenter og kvinner, og noen gutter. Disse var alltid super hyggelige mot meg. Og jeg håper jeg var det samme tilbake. Fordi jeg genuint likte dem. Noen kunne ikke engelsk og hadde ikke norsk som morsmål. Det står respekt av de som gjennomfører tross slike hindringer.
En annen ting å merke seg er at de falske klagene som har kommet mot meg fra medstudenter og lærere, om lukt og annet, har kommet fra etnisk norske. Hva er årsaken til dette? Sannsynligvis lovgivning og media der vi nå læres opp til at den minste lille ubehagelighet, eventuelt ingen ubehagelighet i det hele tatt, er å anse som en krenkelse. Bortskjemte gjerne statlig ansatte nordmenn hopper på dette fordi ingenting har noen konsekvens. Mens de som ikke har det så enkelt vet at det ikke er helt slik den virkelige verden fungerer.
Om islam
Det er ovenfor nevnt noen negative sider ved islam. Men islam har også positive sider. Mer om dette en annen gang.
Våren2024, under en lang vannfaste, leste jeg 200 sider, først i Koranen, deretter i Gamle Testamentet. Det var en interessant erfaring. Med mange kryssreferanser. Koranen fikk jeg gratis i en moske. Samt en omvisning.
La meg til slutt kaste ut en tanke jeg selv finner interessant. I Norge 2025 maler vi universitetscampus og gateasfalt i Pride farger, arrangerer månedlang Pride festival, og på andre måter idealiserer homofil livsstil. Ikke minst på medienes forsider. Samtidig har vi en økende muslimsk befolkning. De fleste er klar over at dette er ikke er kompatibelt. Men vi velger å narre oss selv og gjør det allikevel. Tenk 20, 50, eller 100 år frem i tid. Kort i historisk sammenheng. Anta vi har kommet til et punkt der vi ikke kan ha både-og men må velge mellom “regnbue Norge” eller Islam. Kanskje fordi oljepengene gikk mot slutten og vi ikke lengre kan løse alt ved å kaste penger etter noe. Hva velger du? Eller, hva velger jeg, en 52 år gammel norsk hvit relativt moderat mann? Jeg velger Islam.
Bioingeniør fakultetet laget et falskt varsel. I en kjemiprofessors navn. Uten at han var klar over det.
De siste årene har jeg vært student på Bioingeniør fakultetet på OsloMet. Og opplevd sabotering av studiet i form av et utall falske varsler om både det ene og det andre. Deler av dette er detaljert i den første bloggposten om ukultur på OsloMet. Her er det blant annet beskrevet et åpenbart grunnløst varsel fra en kjemiprofessor. En fullstendig normal faglig samtale om pH i urin ble til et varsel som setter spørsmålstegn ved min skikkethet som bioingeniør. For et par måneder siden ble det klart at kjemiprofessoren ikke hadde kommet med noe varsel. Varselet ble produsert av fakultetets studieledelse. I kjemiprofessorens navn. Uten at han var klar over det.
Som det fremgår i det første innlegget om ukulturen på OsloMet hadde jeg problemer med å tro at kjemiprofessoren laget et varsel på eget initiativ. Jeg trodde han ble kontaktet av fakultetet, bedt eller presset til å produsere et varsel, og fant seg i det. Dette var høsten 2022.
På grunn av dette og andre varsler nektet OsloMet meg å ta eksamen. Studieløpet ble avbrutt. Jeg fikk ikke fortsette til andre året på studiet.
Skikkethetssaken fortsatte å gå sin gang.
Juni 2024 ringte jeg endelig professoren. Rett og slett for å høre om varselet var reelt. Han hadde sluttet på OsloMet siden sist. Han fortalte at han høsten 2022 hadde blitt kontaktet av Studieleder på Bioingeniør fakultetet med spørsmål om det var noen problemer med meg som student. Han hadde svart at det var det ikke. Han tvert imot opplevde meg som en høflig og faglig interessert student. Han nevnte samtalen om pH i urin og sa at dette var et uvanlig spørsmål han ikke hadde fått før. Men at det overhodet ikke var problematisk eller grunnlag for noe varsel.
Allikevel laget Bioingeniør fakultetet et varsel. I kjemiprofessorens navn. Uten at han ble informert. De forfalsket i realiteten hans signatur.
Jeg opplever OsloMets uredeligheter som forskjellsbehandling, maktmisbruk og en form for korrupsjon.
Oppsøkende virksomhet
Et reelt varsel oppstår reaktivt. Som en reaksjon på kritikkverdige forhold. På Bioingeniør fakultetet på OsloMet gjør de det annerledes. De oppsøker aktivt ansatte og medstudenter, forsøker å få dem til å si noe negativt om den de vil varsel på, og lager så et varsel basert på dette. Vil ikke kilden stå frem setter de avsender som anonym. Eller som i professorvarselet, rett og slett begår signaturforfalskning. Har de ikke noe negativ informasjon er det også en mulighet å rett og slett bare finne på noe.
I mitt tilfelle er denne bloggen stadig gjenstand for nitid granskning og er etterhvert kilde til flere varsler. Ikke alle kan like alt som står på denne bloggen. Ytringsfrihet består i å også tolerere ytringer man ikke liker. Når et universitet, som lever av å formidle og publisere, ikke forstår dette, skyter man seg selv i foten.
Fremgangsmåten er ikke ukjent. Det er mange eksempeler. Det mest nærliggende er den pågående amerikanske valgkampen. Hver gang en ny kandidat kommer på banen blir vedkommende gjenstand for en ekstrem granskning fra presse og motpart. Potensielt blir alle kandidatens relasjoner i tid tilbake til barndommen kontakte og bedt om å komme med negativ informasjon om kandidaten. Potensielt mot betaling.
Hva er et reelt varsel?
Når skal man varsle og når skal man ikke varsle? Opplever man gjentakende bekymringsverdige forhold av en viss alvorlighetsgrad, som ikke kan rettes på annen måte, er det legitimt å lage et varsel. Før man lager et varsel bør den det varsles på gis mulighet til å rette eventuelle kritikkverdige forhold.
Det er synd at OsloMet velger å se fullstendig bort fra kriterier for legitimitet fordi det ødelegger systemet og gjør at det misbrukes. Elever varsler på lærere og hverandre, på universiteter og andre steder, over uenigheter og andre ting som ikke har noe med bekymringsverdige forhold å gjøre. Og hvis et varsel avsløres som falskt får det ingen konsekvenser for opphavspersonen.
Det er enda mer synd at et fakultet på OsloMet med vitende og vilje produserer falske varsler. Med uvitende avsender. En form for signaturforfalskning. Da er vi ikke på det skjønnsmessige men på det ulovlige.
De siste årene har varsling blitt populært. Kanskje som en følge av Mee-Too bevegelsen og andre bevegelser. Man leser stadig i pressen om saker der varsling er et element. At kvinner varsler om overgrep og andre alvorlige forhold er bra. At noen misbruker varslingsinstituttet og bruker det til helt andre formål, eksempelvis til å skvise ut studenter fra et studie, er synd og alvorlig fordi det gjør at hele varslingsinstituttet mister troverdighet. Man ender med å ta også reele varsler med en klype salt og tenker at kanskje er det ikke reelt. At statlige aktører som OsloMet slenger seg på dette er ikke bra.
Luktvarsler
OsloMet påstår i gjentatte varsler at jeg lukter vondt. Men alle varsler kommer måneder i etterkant, fra anonyme kilder. Jeg ber dem si meg til der og da dersom jeg lukter vondt slik at jeg kan rette eventuelle luktproblemer. Men det gjør de aldri. Det er vanskelig å forsvare seg mot luktbeskyldninger måneder tilbake i tid fordi man husker jo ikke omstendighetene. I jussen er det et prinsipp om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Samt at tvilen skal komme anklagede til gode. Da kan man ikke sabotere studieløp basert på denne type påstander som er umulige å bevise eller motbevise.
Bevisbare forhold
I min sak, som domineres av beskyldninger om vond kroppslukt måneder tilbake i tid, er de fleste varslene umulige å bevise eller motbevise. Men så er det noen varsler som er ikkeanonyme, og skriftlige eller i det minste med en opprinnelse jeg husker og kjenner til. I slike tilfeller er det mulig å gjøre en vurdering av om varselet er reelt eller ikke. De av disse varslene som har blitt undersøkt har vist seg å være falske. Et eksempel er en chat der jeg skulle ha skrevet noe bekymringsverdig. Da jeg oversendte komplett chat til fakultetet og de tilslutt gikk igjennom den ble det klart at ingenting galt var skrevet. Et annet eksempel er professorvarselet beskrevet ovenfor. Et tredje eksempel er studieansvarlig/lablærerinne som laget et varsel basert på et faglig spørsmål jeg hadde om forskjellen på vener og arterier.
Når varsler avsløres som falske velger OsloMet å bare utelate dem fra min sak. Det er ingen konsekvens for opphavspersonen. På OsloMet står man fritt til å lage falske varsler på medstudenter uten noen konsekvenser dersom man avsløres.
Når alle bevisbare varsler viser seg å være falske er det ikke urimelig å anta at også de ikkebevisbare er falske.
Når falske varsler avsløres og droppes fra min sak finner OsloMet istedenfor på noen nye. Gjerne ved å ta seg en runde på denne bloggen og finne noe de kan klage på. Eller en ny luktbeskyldning måneder tilbake i tid. De foretrekker antall fremfor kvalitet på varslene.
I et fremtidig blogginnlegg skal vi se nærmere på innvendingene OsloMet har til denne bloggen. Blant annet har jeg blitt beskyldt for rasisme.
Hvorfor lage falske varsler?
Hvorfor lager OsloMet fiktive varsler mot meg? Hva er motivasjonen?
De ønsker åpenbart å få meg til å slutte på studet. Hvorfor? Kanskje er det slik at jeg har et kroppslukt problem. Det er isfall rart at jeg aldri får høre dette direkte fra noen, hverken på OsloMet eller andre steder. Jeg har gjentatte ganger bedt dem si meg til direkte dersom det er slik at jeg lukter vondt. Men dette er det aldri noen som gjør. Heller ikke dersom jeg spør direkte. Alle varsler kommer måneder i etterkant av en påstått “lukthendelse”, fra anonyme kilder.
Jeg tror ikke årsaken er annerledes enn at noen i fakultetsledelsen rett og slett ikke liker meg. Kanskje synes de jeg er for gammel. Kanskje liker de ikke en mann på et studie dominert av kvinner, både blant studentene og i fakultetsledelsen.
I mannsdominerte studier, eksempelvis IT, blir kvinner kvotert inn for å øke kvinneandelen. Dette går åpenbart ikke begge veier, tvert imot.
Oppdateringer
Oppdatering 22. august 2024. Dette med varsling har fullstendig sklidd ut og misbrukes over en lav sko. Ikke bare meg som har fått merke det. Siste er noen i KrF som vil bli kvitt lederen der Olaug Bollestad. De finner på et varsel og damen får betydelige problemer. De varsler om hennes “lederstil”. Omtrent like vanskelig å forsvare seg mot som at man luktet vondt i heisen for en måned siden. I Norge har vi nå blitt et land av lettkrenkede misunnlige uærlige individer som varsler på hverandre over en lav sko. Vi bruker i realiteten av oljearven på dette. Ikke bra. Elin Ørjasæter i Nettavisen 18. aug 2024 Varselet mot Olaug Bollestad vinner førsteprisen i backstabbing.
På OsloMet lager fakultetsansatte og studenter falske varsler for å få medstudenter til å slutte på studiet.
Høsten 2022 begynte jeg som voksen 50-årig student på OsloMet, Bioingeniør studiet. Intensjonen var å lære mer om helse for å hjelpe meg selv og kanskje også andre. Det tok ikke lang tid før det kom anklager og varsler fra medstudenter og lærere om både det ene og det andre. Den første hendelsen, “Hvitløkshendelsen”, var reel. Deretter ballet det på seg med fiktive anklager. Da jeg møtte til anatomieksamen ved juletider fikk jeg beskjed av eksamensvakten at jeg ikke kunne avlegge eksamen og måtte gå hjem. Det hadde fakultetet bestemt. Vi skal i dette innlegget forsøke å forstå det overordnede i denne saken. Det har så langt kommet to Tvilsmeldinger. Vi skal se på anklagene i den første.
For endel studier, spesielt innen helse, holder det ikke å bare klare fagene. Man må også være personlig skikket. Dette er lovfestet i Forskrift om skikkethetsvurdering, paragraf 4. Det går på egenskaper som vilje og evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter. Aktuelt i min sak har vært punkt e) “Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser”. OsloMet har en egen Skikkethetsavdeling som håndterer skikkethetssaker for alle fakultetene. Medstudenter og lærere har mulighet til å varsle sitt fakultet dersom de mener en student ikke er skikket. Fakultetet kan da lage en Tvilsmelding som sendes til Skikkethetsavdelingen og Skikkethetsansvarlig på skolen. Som innkaller til et møte med den påstått uskikkede studenten. OsloMet stiller med 3 personer i disse møtene. Studenten har mulighet til å ha med en talsperson (noe jeg ikke benyttet meg av).
Det er bra at det finnes skikkethetsregler for helsestudiene. Problemet på OsloMet er at reglene misbrukes. Når dette skrives, mars 2024, har jeg måttet slutte på studiet på grunn av falske anklager fra medstudenter og to lærere. Jeg har gjentatte ganger bedt Skikkethetsansvarlig undersøke anklagene men det vil de ikke.
Bloggen
Denne bloggen ble fort et tema på OsloMet. Som det står på bloggens forside og Kontakt siden er bloggen anonym i det at den ikke dukker opp dersom noen googler mitt navn. Årsaken er at jeg skriver om kontroversielle ting og ønsker ikke at potensielle arbeidsgivere, eller medstudenter, skal kjenne til bloggen. Så jeg nevnte ikke bloggen for noen da jeg begynte på OsloMet.
Hvitløkshendelsen
Jeg går med jevne mellomrom på hvitløkskurer. Jeg spiser rett og slett rå hvitløk som tilbehør til dagens måltider. Hvitløk har mange gunstige helsevirkninger, blant annet antiparasittisk og bra for tennene (tema for et eget blogginnlegg). Hvitløk fører som kjent også til en sterk kroppslukt. Tre uker ut i studiet, i begynnelsen av september 2022, fikk jeg beskjed av vår Hovedlærerinne om at jeg luktet hvitløk og måtte slutte å spise hvitløk fordi en sterk kroppslukt er ikke forenlig med å arbeide i det norske helsevesenet. Noe jeg forstår og er enig i. Jeg sluttet å spise hvitløk på dagen. Og trodde at saken var grei. Jeg hadde gjort en feil og nå rettet feilen. Men slik fungerer det ikke på OsloMet. Den 11. oktober kom det en allikevel en Tvilsmelding fra Bioingeniør fakultetet som inkluderte denne “saken”. De mente punkt e) var aktuelt.
Fra første Tvilsmelding.
To medstudenter ville ha meg ut
I begynnelsen av oktober 2022 produserte “flere studenter” et varsel til fakultetet. Som også var med i nevnte Tvilsmelding. Vedkommende studenter har fått være anonyme til den dag idag. Jeg har spurt OsloMet om hvem som varslet men det vil de ikke opplyse om og heller ikke undersøke for egen del. Min spekulasjon er at det er to medstudenter fra min 7 personers studiegruppe.
De to hadde funnet denne bloggen. Jeg vet ikke sikkert hvordan de fant den men ser to mulige måter.
Da jeg satte opp denne WordPress bloggen påsken 2019 gjorde jeg dessverre en feil som gjorde at den ikke ble fullstendig anonym. Mitt fulle navn var skrevet inn i en testside. Hvis noen googlet mitt navn kom denne testsiden opp rundt side 10 i googles oversikt over treff.
En av dem la meg til som venn på facebook bare en uke ut i studiet. I 2020 delte jeg i en status en link til bloggen. Kanskje fant vedkommende bloggen der.
Den grundige fremgangsmåten gjør det åpenbart at de ønsket å få noe “dritt” på meg som de kunne varsel om. Jeg har spurt OsloMet hvordan de fant bloggen men det vil OsloMet ikke opplyse om og heller ikke undersøke for egen del.
De to meldte for det første at jeg luktet vondt (men neppe hvitløk fordi det hadde jeg altså ikke spist på en måned). Samt at jeg hadde en blogg der jeg “deler upassende informasjon om sin egen helsetilstand som kan oppfattes som ubehagelig for medstudentene (ref §4, punkt e)”. De mente dette burde føre til at jeg ikke får gjennomføre todagers praksis på sykehus samme høst. Og dermed ikke får ta eksamen og i realiteten må slutte på studiet. Varselet ble ukritisk akseptert av Bioingeniør fakultetet på OsloMet og skolens Skikkethetsansvarlig. De to studentene fikk aldri noen oppfølgingsspørsmål. Tvert imot, de har forblitt anonyme til den dag idag.
Min hygienerutine er en god dusj hver kveld før jeg legger meg. Jeg har aldri fått kommentarer på kroppslukt utover de periodene jeg spiser rå hvitløk. Anklagene om lukt har vært anonyme. Jeg har etterhvert mange ganger spurt lærere, medstudenter og andre om jeg lukter vondt og aldri fått en negativ tilbakemelding. De to laget varselet fordi vi en uke i forkant av varselet hadde en mindre faglig uenighet i studiegruppen, i en chat samtale. Varselet var en form for “hevn”. Kanskje var problemet også at de rett og slett ikke likte meg. Begge de to medstudentene sluttet selv på studiet senere dette semesteret. Jeg ønsket å fortsette. Nevnte chat ble på min gjentatte oppfordring tilslutt gjennomgått av OsloMet uten at det ble funnet noe kritikkverdig.
Fra første Tvilsmelding.
Lablærerinne laget falskt varsel
I Tvilsmeldingen ble det også nevnt at “Enkelte faglærere har erfart at studenten har vanskelig for å bearbeide og nyansere informasjon, og henger seg lett opp i detaljer. Dette kan føre til at studenten ikke ser de nødvendige sammenhengene og helheten i faget”. Dette var en interessant anklage spesielt siden den ikke kom fra anonyme 19-årige medstudenter. Hadde det vært noen konkrete “hendelser”?
Vår lablærerinne, for anledningen også Studieleder på Bioingeniør fakultetet dette semesteret, hadde varslet. OsloMet utdyper om denne “hendelsen”: “Dette er relatert til emnet BIOB1000 der det var en gjennomgang av de ulike blodårene (arterier, vener, kapillærer) i forkant av praktisk gjennomføring av blodprøvetaking. Du stilte mange spørsmål om arterier. Underviser forklarte gjentatte ganger at bioingeniører stikker sjelden (aldri) i arterier og at du burde konsentrere deg om vener, men du hadde fortsatt spørsmål om arterier.”
Jeg husker samtalen godt. En helt vanlig samtale med nevnte lablærerinne og en hjelpelærerinne. Av faglig karakter. Jeg lurte rett og slett på hvordan man kunne skille arterier og vener under blodprøvetaking. Og fikk til svar at det er puls i arterier men ikke i vener. Bare et korrupt universitet lager varsler over slikt.
Fra første Tvilsmelding.Fra svarbrev OsloMet.
Kjemiprofessor laget falskt varsel
Om denne “hendelsen” utdyper OsloMet: “I emnet BIOB1100 (kjemi) spurte du emneansvarlig etter en forelesning om syre/base om hva som forårsaket pH i urin fordi du selv hadde målt pH i egen urin, emneansvarlig svarte at det kunne han ikke svare på. Ved en senere anledning (emneansvarlig husker ikke temaet) så stilte du spørsmål om et tema og emneansvarlig svarte at dette er langt utenfor pensum, da sluttet du å spørre videre.”
Samtalen om pH i urin husker jeg godt. Det var en 100% normal samtale mellom meg og vår kjemilærer (professor). Av faglig art. Som bioingeniører arbeider man med prøvetaking, primært i blod, men også andre kroppsvæsker. Å produsere varsler på bakgrunn av faglige samtaler er ganske merkelig fra en professor og fra et universitet.
Professoren har tilsynelatende også varslet på bakgrunn av en annen samtale. En samtale han ikke engang husker. Det blir om mulig enda mer latterlig. Ingen normal lærer lager varsler på studenter over faglige spørsmål eller andre vanlige samtaler. Jeg tror noen på fakultetet eller skikkethetsavdelingen ba kjemiprofessoren rett og slett finne på et par varsler. Slik at de fikk “enda mer” på meg. En forespørsel han dessverre aksepterte. Det er neppe slik varsler er ment å oppstå. De bør lages fordi noe er kritikkverdig og vanskelig å rette på andre måter. Ikke fordi man får forespørsler fra fakultetsledelsen om å finne på noe.
Fra svarbrev OsloMet.
Risikable faglige samtaler
Vi ser fra dette at Bioingeniør fakultetet på OsloMet fire ganger har akseptert et varsel basert på en faglig diskusjon. Først en faglig uenighet i en studiegruppe. Deretter et spørsmål til en lablærerinne. Og så en eller to samtaler med en kjemiprofessor. Faglige spørsmål er risikabelt på “universitetet” OsloMet.
Ukultur
At varsler overhodet ikke bakgrunnssjekkes, og at ansatte bruker helt vanlige samtaler til å lage varsler, vitner om en meget spesiell ukultur på OsloMet.
Oppsøkende rekruttering av varslere
Etter dette første semesteret sluttet jeg i realiteten på studiet og har siden møtt på skolen totalt rundt 5 ganger. Allikevel har det kommet stadig nye varsler og andre mindre formelle anklager. Blant annet fra medstudenter jeg ikke har hatt noe med å gjøre eller ikke engang visst hvem var. Jeg tror OsloMet aktivt kontakter ansatte og medstudenter og ber dem lage (finne på) nye varsler. Ofte om kroppslukt måneder tilbake i tid. En anklage som er vanskelig å verifisere. Samt andre ting. En interessant strategi som neppe er legitim.
Misbruk av skattepenger
Kroppslukt er ofte noe man ikke kan lukte selv. Jeg ba OsloMet gi meg tilbakemelding på eventuelle luktproblemer når de oppsto slik at jeg kunne gjøre noe med det. Dette var de aldri interessert i. Men anonyme anklager om lukt måneder i etterkant tok de gladelig imot. Og produserte et voksende papirarbeide, møter med 3 representanter fra OsloMet, produksjon av 7 siders møtereferat med forsøksvis ordrett nedtegnelse av alt som sies, møter med medstudenter, brevkorrespondanse, emailkorrepondanse, tilbud om tosifret antall timer “veiledningsmøter i korrekt uniformsbruk”. Istedenfor bare å si meg til der og da slik det ble gjort under “Hvitløkshendelsen”. OsloMet var aldri interessert i å løse eventuelle problemer. Men eskallere saken gjør de gjerne. Til syvende og sist på skattebetalernes regning.
Minste multiplums kultur og videre studier
Det er blitt åpenbart at OsloMet vil hindre meg i å gjennomføre studiene uansett kroppslukt eller ikke. Dette bunner i en ukultur på Bioingeniør fakultetet og i Skikkethetsavdelingen der det aksepteres å produsere falske varsler på studenter noen av en eller annen grunn ikke liker. Ikke alle på fakultetet deltar like aktivt. Slike steder ender sannsynligvis med at ingen vil stå opp mot ukultur fordi det enkleste for en selv og egen karriere å finne seg i eksisterende ukultur. Før jeg kan gjennomføre Bioingeniør studiet på OsloMet må denne ukulturen bort.
Mitt motvarsel
Jeg har gjentatte ganger skriftlig og muntlig sagt ifra til OsloMet om problemstillingene som tas opp i dette innlegget. Uten at det tas hensyn til. Dette innlegget kan leses som mitt varsel på Bioingeniør fakultetet og Skikkethetsavdelingen på OsloMet.
Tvilsmelding nr 2
Høsten 2023 kom det en ny tvilsmelding fra Bioingeniør fakultetet. Selv om jeg knapt hadde vært på skolen på 9 måneder. Med endel nye anklager. Fra en navngitt student jeg ikke visste, eller vet, hvem er. Samt en anklage om rasisme. Vi skal se nærmere på denne tvilsmeldingen i en fremtidig bloggpost.
Mulighet til tilsvar
OsloMet har blitt gjort oppmerksom på dette innlegget og har mulighet til å gi et tilsvar.
Siden jeg ble syk rundt 2008 har jeg brukt mye tid på å lese bøkene selv, eksperimentere med terapier og på andre måter finne min vei tilbake til helse. Det er en bra måte å lære på. Men det er også bra å gå på skole. August 2022 begynte jeg på Bioingeniør på OsloMet. Et studie innen helsefag. Man kan få jobb på sykehus og andre laboratorier. Det viktigste bioingeniører gjør er å ta blodprøver og andre prøver, og analysere disse på lab. Altså diagnostikk.
Fra før er jeg sivilingeniør fra NTH/NTNU innen Marinteknikk. Hvorfor mer studier? Primært for å lære mer som kan hjelpe egen helse. Kanskje kan det brukes til andre ting også. Veien blir litt til mens man går. Jeg er interessert i både blodprøvetaking, diagnostikk og mye annet. I tillegg synes jeg det er gøy å gå på skole. På NTH var jeg suveren nr 1 i mitt kull og fikk to stipender.
På bloggens forside skriver jeg at norsk helsevesen ikke fungerer. Hvorfor studere noe som ikke fungerer? Helsevesenet fungerer ikke fordi det lener seg for tungt på teknologi. Sannsynligvis i bunn og grunn av politiske og økonomiske årsaker. Teknologi anvendt riktig fungerer. Eksempelvis til akutthjelp. Men ikke så mye for kroniske sykdommmer. Alt til sitt bruk.
Et annet poeng er at Norge har gratis utdannelse. Eller egentlig, finansiert av skattebetalerne.
Oslomet historikk
I 2018 byttet Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) navn til OsloMet og ble et universitet. Skolen ligger rett nedenfor Bislett stadion midt i Oslo. Jeg bodde 12 år på Majorstua, få 100 meter fra skolen. Jeg har passert campus området i Pilestredet utallige ganger men aldri gått inn. Et litt ukjent område midt i byen. Jeg har alltid tenkt på det som et sted som utdanner sykepleiere. Det skulle vise seg å stemme.
På facebook ble jeg for noen år siden eksponert for den ivrige debattanten Lars Gule. Han ble på 70 tallet dømt for terrorforsøk mot Israel (ukebladet NÅ nr 20 21/5-77). Idag jobber han i en forskerstilling på OsloMet. På fb skriver han ofte relativt lange innlegg, primært om Palestina saken, men også om andre ting. Det er interessant å lese. Med et aktivt kommentarfelt. Vi ble fb venner. Jeg er uenig i 80% av det han skriver. Men alltid interessant å lese motargumentene. På miljøområdet finner vi hverandre. Vi er begge er miljøvernere.
Den første dagen
Området ligger i en bakke og består av omtrent 12 store bygninger som omkranser en bred alle som munner ut i et torg på toppen. Rundt 20 000 studenter går her.
Bygningene er rundt 90 år gamle i rød teglstein (murstein) med mange vakre detaljer. Runde vinduer, murstein lagt i dekorative mønstre, dører med buer, med mer. Solid og vakkert på samme tid. Midt i allen går Bislettbekken. Så fint og bra energi. Det er store vakre steiner, skulpturer, noen store trær.
De fleste utdannelsene på skolen er for tradisjonelle kvinneyrker som sykepleier, bioingeniør, lærer. Det er også mannsdominerte studier som byggingeniør. Det er anslagsvis 70% ikkeetniske studenter og 30% etnisk norske. Fordelingen jenter-gutter er også omtrent 70-30. På mitt studie er vi nærmere 90% jenter. De fleste er 19 år! Jeg er 50.
Et politisk korrekt sted
Universitetet har kastet seg på endel populærpolitiske bølger. Mest synlig er Pride. En bevegelse som arbeider for de homofiles sak. Torget er dekorert i Pride fargene. Det dukker opp Pridefarger og andre påminnelser stadig vekk.
Jeg har aldri hatt så mye imot homofile. En av de beste filmene jeg noen gang har sett er Brokeback Mountain. Med Keith Ledger og Jack Gyllenhaal. En homofilm. Eller egentlig, en film om outsidere.
Pride fikk jeg litt imot da parade arrangementet ble utvidet fra en helg til en hel måned. Det siste halve året fikk jeg mer imot da barn absolutt skulle med i togene. Definitivt ikke barnevennlig. Mye unormalt her. Jeg synes den stadige uttrykte støtten til de homofiles sak ofte blir malplassert. På kjøpesentre, universiteter osv. Med fare for at eksponeringen virker mot sin hensikt. Mange homofile ønsker sikkert helst å bare leve i fred istedenfor at legningen deres til enhver tid skal trykkes opp i ansiktet på resten av befolkningen. Mange opplever det som en provokasjon. Det er mange viktige saker der ute. Eksempelvis miljøvern og kvinners kår i islam. To saker som har relevans til universitetets formål der det er endel teknologifag og mange kvinnelige muslimske studenter. OsloMet har fått oppheng på homosaken.
Oppdatering 24. august 2023. Interessant A-magasinet artikkel 22. aug 2023 om den historiske koplingen mellom homobevegelsen i Norge og pedofile grupper. Da pedofile ble tatt inn i varmen. Stikkord: Det Norske forbundet av 1948, DNF, Kim Friele, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, LLH, Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Artikkelen dokumenterer at DNF dannet en egen undergruppe for pedofile. Videre påstås det at idag ville homobevegelsen aldri, aldri støttet seksualisering av barn. Samtidig som de jobber hardt for at barn skal med i Pride. Ikke bra.
Da OsloMet byttet navn fikk de samtidig ny logo. Den er flittig brukt på campusen. Som en grafittitag. Den er lett gjenkjennbar. Den er litt for moderne for meg i forhold til de gamle vakre bygningene den plasseres på.
Alle bygningene fikk også nye navn og ble oppkalt etter foregangskvinner i norsk historie. I hver bygning er det en plakett med bilde av respektive person med kort forklaring om liv og virke. Veldig interessant å lese. Norsk historie har mange sterke kvinner som satte spor. Mange av de arbeidet med barn. Den viktigste jobben av alle. Mange var erklærte feminister.
OsloMet forsøker litt for hardt å være det mest politisk korrekte stedet i landet.
Fagene
Det første semesteret hadde vi to store fag (eller emner, som det nå kalles), Kjemi og Anatomi-Fysiologi. Begge hadde et omfattende og bra pensum, bra lærerer, bra forelesninger, omfattende eksamen og mye å lære for den interesserte student. Begge fagene hadde en teoridel og en praktisk del.
Vi hadde også to mindre fag. Ett om helsearbeider etikk. Meget nyttig. Blant annet om taushetsplikten. Og ett om hvordan medisinsk forskning omsettes til klinisk behandling (klinisk, altså noe som skjer på klinikken, sykehuset). Her var det endel rart både for og imot den frie tanke og tale.
Kjemilab
Et spennende kurs. Blant annet en elektrokjemi dag.
Den galvaniske cellen omdanner kjemisk energi til elektrisk energi, og er oppkalt etter Luigi Galvani.
Strømmen går mot anoden, elektronene forlater anoden. Wikipedia.
Sykehuspraksis
Iløpet av semesteret jobbet vi 2 dager på sykehus. Her tok vi blodprøver slik bioingeniører gjør. En veldig spennende erfaring.
Luktkonflikt
Som jeg skriver om på denne bloggen var jeg ganske syk rundt 2010. Jeg kunne ikke bo i byen fordi jeg ble følsom for elektromagnetisk stråling. Jeg måtte selv finne ut hvordan komme meg på beina og det medførte en røff livsstil. Jeg vil tro ganske forskjellig fra den gjennomsnittlige medstudent. Etter et par måneder varslet noen studieledelsen om at jeg luktet vondt. Dette utviklet seg til en konflikt som nå er pågående. Mer om dette i et annet blogginnlegg. Hele greia har så dårlig energi at det er best å separere ut i et eget innlegg for å hindre kontaminering.
Medstudentene
I klassen er det så mange pene, smarte, hardt arbeidende og bra jenter og damer. Kvinner har helbredende egenskaper bare i form av å være kvinne. Når vi har lab stiller vi alle i hvitt sykehustøy. Plutselig sitter man midt blant 50 sykepleiere. Helbredende i seg selv. Vi gutta er en liten gjeng som innimellom tar en fot i bakken og utveksler litt tanker og erfaringer. Vi passer på hverandre.
Bioingeniøren og helse
Vi lever i tider der man har utrolig mye ny, avansert helseteknologi. Mer og mer blir tilgjengelig også for den interesserte privatperson. Samtidig glemmer mange alle livsstilsreglene man har erfart gjennom 100 og 1000vis av år. Eksempelvis viktigheten av å oppholde seg utendørs og få det naturlige dagslyset som synkroniserer vår døgnrytme. Min måte er å ta det beste fra begge epoker. Ta gjerne avanserte helseundersøkelser (så lenge de ikke samtidig er helseskadelige). Men pass også på å være utendørs, jobbe fysisk, spise ren mat, osv. Bioingeniøren utdannes til å håndtere det nyeste av avansert helseteknologi. Det er nyttig.
Den egentlige legen
På sykehuset er bioingeniøren nederst på rangstigen, etter legen og sykepleieren. Men ofte er det bioingeniøren som er den “egentlige legen”. Norske leger har i stor grad redusert sin egen rolle i det at de ofte dropper å ta en seriøs sykehistorie, og stort sett alltid dropper en manuell undersøkelse av pasienten. De vil bare basere seg på labresultater, vanligvis blodprøve. Det betyr at labresultatene bestemmer diagnosen, og dermed også “behandlingen” (leger vil bare skriver ut symptomdempende resepter og aldri forsøker å gjøre noe med årsaken til lidelser). Det er bioingeniøren som står for labarbeidet. Dermed er det ofte bioingeniøren som er den egentlige legen.
På bioingeniør studiet har vi endel av de samme fagene som på legestudiet. Eksempelvis kjemi og fysiologi-anatomi. Å komme inn på legestudiet i Norge krever ekstremt gode karakterer. Men når man først er inne har studiet flere steder i landet ikke karakterer, alt er bestått-ikkebestått. Merkelig system. På OsloMet bioingeniøren har vi karakter i de fleste fag. Og det er bra, jeg hadde ikke giddet gå der om det ikke var karakterer. Det er åpenbart motiverende for studentene, og det kan brukes til å skille gode fra de som ikke er så motiverte og seriøse. Muligens lærer bioingeniører endel legefag bedre enn legene selv.
Anna Sethne
En viktig foregangskvinnene i norsk historie er Anna Sethne (1871-1961). Anna Sethnes hus på OsloMet. Hun var en banebryter for nye pedagogiske metoder i folkeskolen. Hun ønsket å frigjøre barnas skapende krefter ved å bygge på deres naturlige interesser, og hun var en ivrig talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken. Hun mente “learning by doing” var viktig (her er jeg helt enig). Hun var inspirert av Maria Montessori (1870-1950) og introduserte heimstadlære (hjemstedslære, heimbygdskunnskap, tysk Heimatkunde) som et sentralt fag i norsk skole i samsvar med pedagogiske ideer fra den italienske Montessoriskolen. Hun var motstander av fellesklasser for gutter og jenter. Rudolf Steiner (1861-1925) levde også på denne tiden og mange av disse ideene er å finne i Steinerskolen idag.
Jeg bor for tiden på et småbruk på Aurskog. Før meg bodde her 4 kvinner i flere generasjoner. Alle het Anna! Anna er den latinske varianten av greske Avva og jødiske Hannah. Navnet betyr vakker. Som mange andre navn har Anna en kristen tilknytning. Moren til Jomfru Maria heter Sankt Anne. (Wikipedia Anna_(name) og Saint_Anne).
Flere foregangskvinner
Et IT drevet universitet
Oppdatering 4. mars 2023. I Norge har vi vært raske med å innføre omfattende IT systemer i skolen. Uten at noen helt vet om dette gagner læring eller ikke. Oslomet har også kastet seg på denne bølgen.
Mer IT er ikke nødvendigvis bedre
Da jeg studerte på ordentlig, 1993-1998 siving på Marintek NTH/NTNU og MIT, var det ingen som hadde mobiltelefon fordi små mobiler var enda ikke funnet opp. Det fantes tekstbasert email men det var lite brukt. Det var akkurat begynt å komme grafiske (tekst, bilde) html internettsider. Netscape var den eneste browseren. Bill Gates trodde internett ikke kom til å slå an (skiftet mening etter ett år eller så og lagde Internet Explorer). Vi programmerte i Pascal og Fortran. Vi hadde Latex. Java var ikke oppfunnet. Det var omtrent 8 år før Google og Amazon. Alta Vista var den eneste søkemotoren. Det var rett før internettforretningenes boom/bust rundt år 2001. Vi lærte ved å gå på forelesninger, lese læreboken, gjøre oppgaver. Jeg syntes det var utrolig spennede å lære der og utdannelsen derfra sitter i ryggmargen min 25 år etter og vil gjøre det for resten av mitt liv. Høsten 1998 begynte jeg i IT selskapet Andersen Consulting (Accenture) og har siden jobbet innen IT. Jeg kjenner mye IT historikk fordi det er selvopplevd. I tillegg har jeg lest IT bøker fra før min tid.
Mye har endret seg på disse 25 årene. På Oslomet er det et sykt omfattende datasystem. Det er omtrent obligatorisk at alle studenter til enhver tid skal være koplet opp med mobiltelefonen for å få email og andre typer henvendelser om smått og stort. Underveis legges det ut videoer man må se og annet faglig stoff. Det er ingen fast timeplan der man har forelesning i fag X hver mandag mellom 8 og 10 på rom Y. Alle uker er forskjellige og IT systemet holder deg oppdatert om dette. Det er egentlig et helt sjanseløst system fordi man bruker så mye tid på å lete i datasystemet etter youtube videolinker og annet og om hvor man til enhver tid skal møte opp. Man kunne hatt et helt enkelt datasystem for opplasting av faglig stoff. I tillegg til en god gammeldags lærebok. Og faste dager/tider/forelesningssaler hver eneste uke. Et mye mer effektivt system og bedre for læring og mindre stress.
Den norske staten skal være verdensmester på data og tror at dette er måten å gjøre det på. Endel datateknologi er bra. Men ikke alt.
Miljøvernaspekt
På Oslomet møter alle opp med mer eller mindre ny mobil og laptop. Det er åpenbart mer forurensende å ha så mye utstyr istedenfor bare kladdebok og penn. Jeg har en Lenovo ThinkPad laptop (Win10) omtrent 10 år gammel kjøpt på finn.no og en Samsung Galaxy S3 mobiltelefon (Android 4.1) som også er 10 år. Begge deler fungerer fortsatt utmerket. Bortsett fra noen applikasjoner som ikke lengre kan installeres, blant annet DnB Vipps. Jeg lurte på om dette ville fungere på OsloMet eller om jeg måtte kjøpe ny mobil for i det hele tatt å kunne gå der. Det gikk akkurat. Man må ha en 2 faktor autentisering mobilapp Microsoft Authenticator. Siste versjon støttet ikke min mobil. Jeg installerte manuelt en gammel versjon. Det fungerer.
Googlebasert “læring”
Hos endel av medstudentene er det en tendens til å tro at å kunne søke på noe på google og så lese fra den øverste siden er det samme som å lære noe. På Oslomet får vi innprentet gruppearbeidets herligheter. Jeg synes det er superspennende å diskutere i en gruppe. Men det er ikke spennende å slenge ut noen tanker og så er det en som søker på google og leser opp “fasiten” og så var vi ferdig med den diskusjonen. Det er ikke det samme som å lære. Og det er ikke kritisk tenkning. Man lurer seg selv fordi på eksamen kan du ikke sitte med mobilen. Og ikke minst, det hindrer forståelse. Vi går på universitetet nettopp for å unngå denne type fragmentert usammenhengende informasjon men heller sammenstille informasjon (forstå hvordan ting henger sammen) og få forståelse. Og evne til å resonnere.
Eksamen på data
Også eksamen gjennomføres på en data. Det er multiple choice og skriveoppgaver. Det er også en mulighet for å lage tegninger. Dette skjer for hånd på et kladdeark. For å kunne levere inn en tegning med besvarelsen må denne vissnok scannes inn. Det siste kvarteret på eksamen har man ofte dårlig tid og ikke tid til å scanne. Så i realiteten faller muligheten til å tegne figurer bort. Det er synd og ikke bra for læring.
På vår første eksamen, i Kjemi desember 2022, krasjet eksamens programvaren. Vi måtte sitte igjen i eksamenslokalet i over en time mens besvarelsesfilene ble samlet inn manuelt (til en usb stick) fra hver datamaskin. Alle fikk tilbud om å ta eksamen på nytt.
På neste eksamen, Anatomi-Fysiologi desember 2022, møtte jeg opp i eksamenslokalet. Men fikk ikke logget inn på eksamensprogramvaren. OsloMet hadde bestemt at jeg ikke fikk ta eksamen pga nevnte luktproblem. Uten å innformere meg om dette på forhånd. Jeg måtte høre med en eksamensvakt, som ringte OsloMet fakultets “ledelsen”. Jeg måtte rett og slett forlate eksamenslokalene uten å få avlegge eksamen. En dag eller to etterpå fikk jeg et vedtaksbrev i posten fra OsloMet om at jeg ikke fikk avlegge eksamen. Det var til lite hjelp da.
Neste eksamen var i Mikrobiologi, februar 2023. Programvareselskapet hadde innført en sinnssyk teksteditor der det hele tiden var autocompleter man ikke ønsket. Så man måtte sitte å bale med dette. Håpløst. Hva er så galt med å skrive for hånd på papirark?
Oppdatering 23. mai 2023. VG 22. mai 2023. Malin frykter eksamenstrøbbel koster henne drømmestudiet. Først fikk Malin Utne (31) beskjed om utvidet eksamenstid, så kom kontrabeskjeden. 31-åringen går på Sonans, og tar opp flere fag for å komme inn på sykepleierstudiet i Oslo. Hun forteller at svært mange av elevene som skulle ta norsk eksamen skriftlig på Vallhall Arena i Oslo ikke fikk logget inn, og heller ikke fikk klar beskjed om hva som var galt.
VG 23. mai 2023. Det var under vårens største eksamensdag at systemene krasjet mandag. Totalt var det over 70.000 kandidater på ungdomsskolen og videregående som skulle ta den avgjørende prøven da. Av 48.000 videregående elever, fikk 16.000 logget seg inn ved oppstart.
Blodprøvetaking
Oppdatering 16. mars 2023. Hudkontakt og berøring er så viktig. Både for liten og stor. Jeg er super sensitiv for dette og merker det når jeg tar blodprøver. Mange som jobber i helsevesenet får sikkert en egen helsegevinst av dette siden de hele tiden kommer i hudkontakt med andre.
Oppsummering
Jeg har alltid likt å gå på skole. Synes det er spennende å lære nye ting. Å gå Bioingeniør på OsloMet er intet unntak. Det er et privilegie å kunne møte opp der, treffe medstudentene, treffe en dyktig lærer og høre han/henne foredra om et emne vedkommende kan godt, og forsøke å forstå så mye som mulig der og da. Hele opplevelsen er et kick. Samme med eksamen. Det er ordentlige fag og vi lærer mye her. Det tar kun 3 år å bli bachelor i Bioingeniør. Etter det kan man søke på mange spennende jobber.
Det offisielle norske helsevesenet er idag høyteknologisk og profittbasert. For akutte tilfeller, eksempelvis bilulykke eller blindtarmen, fungerer det bra. Det redder liv. Men for kronisk sykdom fungerer det ikke bra. Utredning (undersøkelser) og “behandling” (i anførselstegn fordi det er egentlig tidsbegrenset symptomlindring) er ofte forbundet med risiko. Risiko er produktet av sannsynlighet for at en hendelse skjer og konsekvensen av hendelsen dersom den skjer. En undersøkelse er ofte i seg selv risikabel (eksempelvis vevsbiopsi). Er legen ikke på topp øker risikoen ytterligere.
Gastroundersøkelse med risiko
Man kan sjekke leger for om de har tidligere klager og tilsynssaker. Jeg var hos en ny fastlege for noen dager siden og viste frem parasittbildene fra sommeren 2021. Jeg har tidligere gjort kolonoskopi. På Volvat 2012. Men jeg har ikke gjort gastroskopi. Hun satte meg opp for dette. Noen dager senere fikk jeg innkalling fra Oslogastroklinikk med time hos en lege der. En slik undersøkelse går ut på at legen går inn med et lite kamera via munnen ned svelget og ned i magesekken. Man ønsker å visuelt se om det er uregelmessigheter. Kameraet er festet til en fleksibel stang. Slik jeg ser det er risikoen lav men tilstede. Eksempelvis kan kamera og stang gi rifter eller andre skader i svelg og tarmsystem dersom legen er uforsiktig og hardhendt. I verste fall penetrering av fordøyelsessystemet. Da kan man få blodforgiftning og det kan bli alvorlig.
Så jeg ønsket å sjekke ut legen som skal gjøre undersøkelsen. Har han eksempelvis gjort feil før som har blitt meldt inn?
Legeklage til Statsforvalteren i fylket
Statsforvalteren. Hvis man opplever feilbehandling eller skade i helsevesenet kan man melde dette inn til Statsforvalteren i fylket. Statsforvalteren er den gamle Fylkesmannen. De byttet navn 1. januar 2021. https://skjema.no/SF
Helsetilsynet. Statsforvalteren vil vurdere klagen. Hvis de mener klagen bør tas videre sender de den til Helsetilsynet. Her gis klagen en vurdering av lege og jurist. Man ser på om loven er brutt. Hvis den er brutt kan legen gis en form for yrkesbegrensning eller annen sanksjon. Hva slags sanksjon som gis varierer fra sak til sak. Eksempelvis kan legen gis en advarsel. Eller miste retten til å arbeide som lege. Eller bare ha lov til å jobbe ett bestemt sted. Eller miste rett til å skrive ut legemidler (resept). Etc.
Helsetilsynet. Be statsforvalteren vurdere det som har skjedd. Hvis du mener at du er blitt feilbehandlet, eller det av andre grunner kan være grunn til å kritisere helsepersonells opptreden i forbindelse med ditt møte med helse- og omsorgstjenester, kan du be statsforvalteren i ditt fylke om å vurdere dette. Slike saker kan for eksempel gjelde faglig uforsvarlig behandling, dårlig kommunikasjon, at du har blitt avvist fra øyeblikkelig hjelp m.m. Det er ingen frist for å be om en slik vurdering, men statsforvalteren vil som hovedregel ikke vurdere hendelser som ligger mer enn fem år tilbake i tid.
Sjekke legeklager
Helsedirektoratet. Hvis man vil sjekke ut en lege for tidligere klager kan man søke opp vedkommende i Helsepersonellregisteret.
Helsepersonellregisteret (HPR) er helsemyndighetens register over alt helsepersonell med autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, og veterinærer med autorisasjon eller lisens etter dyrehelsepersonelloven. Ved søk gis opplysning om gjeldende autorisasjon, lisens og forskrivningsrett, og evt. begrensning i disse, samt evt. spesialitet for leger, tannleger og optikere.
For å kunne gjøre søk her må man vite legens HPR nummer. Altså HelsePersonellRegister nummeret. Eller man må vite legens navn og fødselsdato. Man kan ringer Helsetilsynet og få fødselsdato eller be dem søke i registeret for deg.
VG om legeklager og feilbehandlinger
VG har siste året hatt en rekke artikler om feilbehandling i helsevesenet og klager som har blitt oversett i systemet. Arbeidskonflikten ved nevrokirurgisk Haukeland sykehus. Feilbehandlingen.
helselisten dot no
Man kan søke opp endel leger på helselisten.no. Her kan pasienter legge inn vurdering av legens innsats. Men virker som det er frivillig for leger å stå oppført her. Så de med dårlige vurderinger vil muligens trekke seg fra listen.
Kan leger kritiske til vaksiner klages inn?
Jeg spurte Helsetilsynet om dette. Det er et aktuelt spørsmål idag etter 1 år med corona vaksinering med en eksperimentell vaksine som har medført over 50 000 bivirkningsmeldinger. I Norge. Jeg fikk til svar at når leger gikk imot Statens oppfordringer var det problematisk. Samtidig hadde de ikke noen konkret sak de kunne vise til. Jeg tolket det som at enten var ingen norske leger meldt inn på grunn av dette, eller så var ingen blitt irettesatt.
Pasient og Brukerombudet
Oppdatering 16. februar 2022. Pasient og Brukerombudet. Vi hjelper pasienter, brukere og pårørende med råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten. All hjelp fra oss er gratis og vi har taushetsplikt. Du kan være anonym når du tar kontakt med oss.
Autorisasjon
Oppdatering 19. april 2022. Med helseutdannelse kan man få “autorisasjon”. Med det følger privilegier. Idag forsøkte jeg å kjøpe et CE system (Capsule Endoscopy9. De ville ikke selge til meg, bare til helsepersonell med autorisasjon.
Helsepersonelloven paragraf 48 om autorisasjonHelsepersonelloven paragraf 48 om autorisasjon
