Staten raner oljefondet

Staten har pådratt seg pensjonsforpliktelser til offentlig ansatte tilsvarende verdien av oljefondet. Disse forpliktelsene vil fortsette å øke.

Når dette skrives i slutten av mai 2020 er verdien på oljefondet rundt 10 000 milliarder kroner (ti tusen milliarder).

Rundt 15. mai kom revidert nasjonalbudsjett. Her fremkommer det at Staten allerede har pådratt seg forpliktelser som er like store som verdien av oljefondet – se denne artikkelen i Nettavisen: Alvorlige utfordringer med bærekraften: “I revidert nasjonalbudsjett beskriver Finansdepartementet at de beregner at staten i 2020 har pådratt seg fremtidige pensjonsforpliktelser på 9088 milliarder kroner – et tall som har økt med 366 milliarder kroner fra året før. I tillegg har staten 918 milliarder i forpliktelser til uføre- og etterlattpensjoner. Det betyr at statens samlede forpliktelser til pensjon er over 10.000 milliarder kroner. Tallet forventes å fortsette å øke år for år.”

Hvordan oppstår pensjonsforpliktelser? Dette er rett og slett ansattavtaler mellom de som jobber i stat og kommune og fylkeskommune, og deres arbeidsgiver – “staten”. Det kalles Offentlig tjenestepensjon. Dette er en ytelsesbasert pensjon. Det vil si at den ansatte er garantert en viss sum (avh. av lønn) hvert år fra de pensjonerer seg til de dør. Man kan enkelt anslå statens forpliktelser ved å se på de inngåtte avtalene, pensjonsalder, gjennomsnittlig levealder osv. Slik jeg forstår det så er det oljefondet som skal finansiere disse forpliktelsene. Oljefondets offisielle navn er jo også Statens pensjonsfond (Government Pension Fund of Norway).

I Norge er det også Privat tjenestepensjon. Dette er ikke et system der ansatte i privat sektor får penger fra oljefondet eller fra staten. Selv om navnet muligens skulle tilsi det og således kan være forvirrende og villedende. Det er en lov der de fleste private bedrifter pålegges å sette 2% av hver ansatts lønn inn på en sparekonto. Det er noe frihet i hvordan konto man velgerr, fondssparing er vanlig. Pengene skal utbetales når den ansatte pensjoneres. Dette er ikke et ytelsesbasert sytsem men et innskuddsbasert system – når man blir pensjonist får man penger inntil kontoen er tom. Det er et system finansiert av private arbeidsgivere og ikke av staten. Små aksjeselskap der eieren er eneste ansatt er unntatt fra Privat tjenestepensjon loven.

I tilegg har vi Folketrygden. Dette er et system som dekker diverse velferdsytelser som sykepenger. Og minstepensjon. Folketrygden finansieres av arbeidsgiveravgiften (14,1% av lønnen) og av skattepengene fra lønnsmottakere. 8% av den skatten en lønnsmottaker betaler går til Folketrygden. Dette er ikke et system der staten skaper seg fremtidige forpliktelser. Reglene for hvilke verferdsordninger som til enhver tid gjelder kan endres fra år til år. For eksempel avhengig av hvor mye penger det er i kassa. Man er ikke garantert en minstepensjon.

Staten har altså allerede pensjonsforpliktelser på 10 000 milliarder kroner – det samme som verdien av oljefondet. Altså – oljefondet er kun for de som er ansatt i staten.

Jeg definerer her bærekraft litt løst – som et system der ikke-fornybare naturressurser ikke forbrukes i særlig grad, men gjenvinnes. Man kan spørre seg om et system som baserer seg på oljefondet er bærekraftig i det hele tatt. Oljefondet er et resultat av rovdrift på ikke-fornybare ressurser der alt pumpes opp så fort som mulig og selges og brennes. Når forpliktelsene overstiger oljefondet er det åpenbart ikke bærekraftig.

Årsaker til at denne situasjonen oppstår i Norge:

  • Det er altfor mange ansatt i stat, kommune, fylkeskommune.
  • De bevilger seg selv for mange ytelser. De skal ha både korte arbeidsdager, høy lønn, mye pensjon, lang ferie etc etc. Før var det nøkterne betingelser for statlig ansatte der det var lav lønn og korte arbeidsdager. Dette har endret seg de siste 20-30 årene. I denne perioden har fagforeningene hele tiden arbeidet for at statlig ansatte skal få i pose og sekk – de skal fortsatt ha korte arbeidsdager, men lønnsbetingelser som er konkurransedyktige med det private næringsliv. Og politikerne sier ja og åpner oljefondet fordi de er redde for å miste stemmer.
  • Politkerne er korrupte. Deres hovedprioritet er ikke landets beste, men å bli gjenvalgt. Istedenfor å ta potensielt upopulære kostnadsreduserende beslutninger tar de fra oljefondet. De fleste av dem er livredde for å miste stemmer.

Hvordan finansieres dette systemet? Oljefondet bringer kapital inn i systemet ved at olje og gass eksporteres. Statlig ansatte betaler inn skatt og avgifter men får dette tilbake i lønn fra staten. Privat næringsliv betaler inn skatter og avgifter. Staten bygger veier, skoler osv. Ser vi bort fra Oljefondet finansieres systemet av verdiskapningen i privat næringsliv. Når andelen offentlig ansatte blir for stor, og de bevilger seg for mange goder, går ikke dette regnestykket opp. Utgiftene blir for store og inntektene for små. Og skjevheten er selvforsterkende. Fordi jo flere som jobber i offentlig sektor, jo flere vil stemme på de partiene som ikke vil kutte i offentlig sektor.

I Oslo så river politikerne Y-blokka, Et fullt fungerende bygg som i tillegg er arkitektonisk unikt. For å bygge et nytt gigabygg til seg selv. Politikerne har ingen hemninger når det gjelder å bruke skattepenger og oljefondspenger på seg selv og sine. Er det i det hele tatt lov?

I Grunnloven paragraf 112 står det: “Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.”

Det er interessant å se hvordan politikerne glatt setter Grunnloven til side når det gjelder å bevilge seg selv ytelser. De raner fremtidige generasjoner.

Bildet av Statfjord A og B øverst i innlegget, tatt 23. mars 2005, er lovlig lånt fra wikipedia, https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fil:Statfjord_B_and_Statfjord_A_-_panoramio.jpg

Oppdatering 26/6-2020. Statoil i USA, 200 milliarder kroner. Helge Lund om pengesløsingen: Jeg ergrer meg nå i ettertid at vi ikke så det tidligere.

Oppdatering 26/6-2020. 100 bistandsmillioner, finansiert av skattebetalerne, satt inn på feil kontonummer og tapt. Norfund ble svindlet for 100 millioner: – Dette er dobbelt så stort som Nokas-ranet.

Y-blokka 21-05-2020

Politikerne river kulturminne for å bygge høysikkerhetsbygg til seg selv.

Under terrorangrepet 22. juli 2011 ble Y-blokka i regjeringskvartalet påført skader. Bygger er allikevel fullt funksjonelt og har vært i bruk etter dette.

Norske politikere har bestemt at Y-blokka skal rives og at det skal oppføres et nybygg istedenfor.

Y-blokka er tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Bygget ble ferdigstilt i 1970 og har en svært tidstypisk arkitektur. Integrert i bygget er unik kunst laget i samarbeid mellom Picasso og Carl Nesjar.

Jeg synes ikke det er greit at Y-blokka nå rives.

  • Ikke greit at norske politikere bruker milliarder av skattekroner på nytt bygg til seg selv. Vi har akkurat vært igjennom NAV skandalen der de svakeste i samfunnet opplevde å feilaktig bli satt i fengsel. Nå er det corona krise, mange har mistet jobb og inntekt og opplever at de ikke har penger til det nødvendigste. Når norske politikere da bevilger seg selv nytt luksusbygg på skattebetalernes regning synes jeg det minner om korrupsjon.
  • Hovedargumentet for å rive Y-blokka går på sikkerhet. Dette har kommet opp i kjølvannet av 22. juli 2011. Ifølge politikerne representerer Vaterland tunnellen (på Ring1) som går delvis under regjeringskvartalet en sikkerhetsrisiko. En bombemann kan angripe regjeringsbygningene ved for eksempel å detonere en bombe her. Politikerne vil senke tunnellen slik at denne risikoen forsvinner. For å gjøre det må Y-blokka rives fordi denne er fundamentert på tunnellen. Jeg er selvsagt enig i at 22. juli 2011 aldri må skje igjen. I tiden etter denne hendelsen er store deler av Oslo sentrum endret for å øke sikkerheten ved diverse statlige bygg. Men det må være grenser for hva dette argumentet skal brukes til og hvor mye penger man skal bruke på å sikre statlig ansatte. Det må være grenser for hvor mye penger politikerne skal bevilge til seg selv for å øke egen sikkerhet. Dette er en overreaksjon og misbruk av en tragisk hendelse. Jeg synes også argumentet har en praktisk svakhet. Såvidt jeg forstår ble Y-blokka ferdigstilt i 1970, lenge før tunnellen ble bygget i årene før den ble åpnet i 1991. Fundamentet til Y-blokka må altså ha blitt endret dersom det nå er slik at Y er fundamentert på tunnellen. Hvis man kan bygge en tunnell under Y burde man også kunne endre denne tunnellen uten å måtte rive.
  • Bygget var med på 22. juni. Bygget er et meget passende minnesmerke for denne hendelsen med sitt nøkterne og solide uttrykk prydet med Picassos enkle og vakre motiver. De to byggene som står der og plassen mellom dem har blitt til et stillferdig og tankevekkende minnesmerke. Det er synd og skam at dette skal erstates med nybygg. Dette argumentet fremfører også maleren Håkon Bleken.
  • Det er en folkebevegelse igang for å verne Y-blokka. Dette tas det ikke hensyn til. Politikerne burde vært mer klar over og ydmyke for at det ikke er de som er folkets sjefer. Det er omvendet. Dette er arroganse og maktmisbruk overfor velgerne.
  • Oslo kommune, ved Høyre og Arbeiderpartiet, stemte for riving da dette spørsmålet var oppe. Siden har byen fått et annet styre og nå er det flertall for bevaring.
  • Y er meget solid bygget, ment å skulle stå i mange 100 år. Og laget av norske materialer.
  • Blokka ble bygget i en tid der det ble brukt mye asbest. Muligens er bygget fult av asbest. Isåfall vil riving kunne medføre en helserisiko for befolkningen.