Elektrosensitiv

Denne artikkelen er under arbeid.

Jeg er elektrosensitiv. Det var dette symptomet som gjorde at jeg skjønte at noe ikke stemte og at jeg var syk, jmf “min historie”. Jeg reagerer på stråling i noen situasjoner. Men ikke i alle. Jeg er ikke av de mest elektrosensitive. Jeg reagerer på stråling både fra mobilmast og fra wifi ruter og fra mobiltelefon. Jeg reagerer også på magnetfelt, eksempelvis fra bil. Jeg reagerer ikke på lavfrekvent elektromagnetisk stråling, eksempelvis fra strømkursene i et hus.

Jeg vet jeg reagerer på følgende:

  • Hvis det er mye stråling i soverommet påvirker det søvnen min og jeg har mindre effektiv søvn. Jeg sover omtrent like lenge som vanlig, men er ikke uthvilt neste dag. Det kan være fra en mobilmast i gaten, fra wifi ruter i huset eller en påslått mobiltelefon i hsuet. Dette er viktigste problemet mitt når det gjelder stråling fordi alle må ha god søvn for å fungere. Jeg kan ikke bo i en leilighet i byen fordi her er det stråling fra naboer og mobilmaster man ikke kan komme unna.
  • Jeg kan ikke snakke med en mobiltelefon mot øret. Jeg får vondt i hodet med en gang. Sånn har jeg hatt det siden jeg tok min første mobilsamtale med min første mobil – i 1998. Hvis jeg bruker handsfree går det greit.
  • Jeg kan reagere på magnetfeltet i noen biler. De med høye magnetfelt. Dieselbiler har generelt høyere magnetfelt enn bensinbiler. Mindre kraftig bilmotor (1,6 liter sylinder) lager generelt mindre magnetfelt enn kraftigere motorer. Endel av magnetfeltet i biler kommer fra roterende dekk – dette kan avhjelpes ved å avmagnetisere dekkene.
  • Jeg reagerer på GPS i biler. Er det GPS i bilen merker jeg det. Det er ikke en bra følelse. Føler meg dårlig.
  • Jeg har en kablet Wacom tablet (tegnebrett) koplet til datamaskinen. Med den kan man styre musen på dataskjermen. Jeg får vondt i hånden når jeg bruker den. Jeg har målt at den danner et magnetfelt og tror at det er på grunn av dette at jeg kjenner det. Jeg bruker den allikevel men ikke så mye. Jeg har ikke kjent det samme fra å bruke fingrene på en smarttelefon.
  • Vanligvis reagerer jeg ikke på wifi når jeg er på jobb (bare når jeg sover). Jeg har hatt noen tilfeller der jeg reagere på slike. På et kontor der jeg til tider tilbringer tid er det et Ubiquity wifi anlegg. Sitter jeg rett ved et wifi punkt blir jeg ukonsentret og føler meg ikke bra. Setter jeg meg lengre bort går det bra.
  • Når man vannfaster blir man mer sensitiv for stråling. Da kjenner jeg wifi også når jeg er våken, ikke bare når jeg sover.

Med elektrosensitivitet følger ofte sensitivitet for kjemikalier. Dette er tilfelle for meg også. Jeg synes lukten av menneskeskapte kjemikaler, som eksos fra bensin og diesel, og antibac, er meget plagsomt. Noen er så plaget at de har problemer med å bevege seg ute i det offentlige rom. Slik er det ikke for meg. Men jeg kan ikke ha et hjem der det er slike lukter.

For oss som er sensitive er det avgjørende å ha et trygt hjem der man ikke eksponeres for stråling og kjemikaler. Og der man har god søvn slik at kroppen får mulighet til å regenerere hver natt.

De fleste som blir elektrosensitive utvikler sensitivitet som følge av eksponering. Mange er uforvarende eksponert for høye elektromagnetiske felt hjemme og på arbeidsplassen. Rene tilfeldigheter gjør at akkurat de får eksponeringen – eksempelvis at det var en transformator i etasjen under rett under arbeidsplassen. Eller en mobilmast i gaten som pekte rett inn på soverommet. Jeg utviklet selv elektrosensitivitet etter uvitende å ha vært eksponert for stråling både hjemme og på jobb. Altså 24 timer i døgnet. Også om natten. Så kroppen fikk aldri regenerert.

  • Fra høsten 1998 bodde jeg på Majorstua i Industrigata 65a, i 5. etasje. Bare 60 meter unna er det en stor Telenor mobilmast. Denne ga høye verdier inn i min leilighet. 5. etasje er ofte mer utsatt for mobilmaster enn leiligheter lengder ned i etasjene. Min leilighet hadde vegger av tre, ikke av mur som resten av bygget, fordi det var tidligere loft. Stråling går lettere gjennom treverk enn mur. Så Telenor gjorde meg syk og tvang meg etterhvert til å selge leiligheten.
  • Høsten 2005 startet jeg eget firma Peder Sverdrup Teknisk Produksjon. I begynnelsen jobbet jeg hjemmefra. Så da fikk jeg den masten hele døgnet. Etterhvert leide jeg kontor på Carl Berners plass. Kontoret var tilfeldigvis vegg-i-vegg med datarommet, der det sto flere trådløse rutere. Så da fikk jeg stråling fra de på dagtid. Jeg forsto først høsten 2009 at jeg reagerte på stråling. Og jeg oppdaget det ganske tilfeldig.
  • Da jeg studerte på NTH/NTNU i Trondheim 1993-1997 bodde jeg de siste 2 årene på Tyholt, Kong Inges gate 30, hos Anja Øverdahl. Det er rett ved Tyholttårnet, en stor mast med diverse sende og mottaksutstyr. Dette var lenge før jeg forsto jeg var elsensitiv. Så jeg målte aldri stråling på hybelen min. Men ser ikke bort fra at den masten bidro.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *