En sakte nedadgående spiral

Jeg har stort sett alltid vært en frisk og rask person med mange interesser, trent mye og levd sunt. Allikevel opplevde jeg snikende nedadgående helse – som startet for lenge siden, under studiene (ca 1995), om ikke før. Det eskalerte så sakte at jeg ikke forsto hva som var i ferd med å skje før jeg var utbrent i 2008. Det var som å være i en sakte nedadgående spiral. Legger man en levende hummer i kaldt vann i en gryte på ovnen og setter på varmen, vil ikke hummeren forsøke å rømme fordi vannet varmes opp så gradvis. Den forstår ikke hva som er i ferd med å skje fordi det skjer så langsomt. Den ender opp rød og død uten å ha rørt seg. Sånn var det for meg. Bare at jeg tilslutt, og ganske tilfeldig, forsto hva som var i ferd med å skje. Det var i 2008 da jeg ved en tilfeldighet tok en hårprøve. Etter dette gjorde jeg tiltak og klarte etter mye prøving og feiling å snu trenden. Idag (2019) er jeg nesten helt frisk og i full jobb innen IT-bransjen. Iløpet av disse årene har sann, naturlig helse, ikke basert på medisiner, blitt min hovedinteresse og noe jeg hele tiden forsøker å lære mer om.

Tidligste sikre symptomet på det som skulle komme var siste året på videregående. Jeg hadde problemer med øyekontakt. Et nevrologisk symptom som ofte settes i forbindelse med kvikksølvforgiftning. Viktigste rotårsak tror jeg er traumer fra første leveår der jeg ble forlatt av min mor.

Jeg studerte til siv.ing. på NTH/NTNU i Trondheim fra jeg var 21 til 25 år (1993-1997). De siste årene av denne perioden hadde jeg endel åpenbare problemer med mat:

  • Jeg overspiste. Vet ikke helt om jeg faktisk spiste for mye. Eller om det bare var at kroppen reagerte som om jeg gjorde det, selv om måltidet var av vanlig størrelse. Dette skjedde med jevne mellomrom, anslagsvis en gang i uken, typisk til middag. Jeg spiste vanlig middagsmat som fylt flyndre eller lapskaus på boks eller fiskeboller og poteter. Vanlig studentmat, mer eller mindre ferdigmat. Problemene med mat skjedde uavhengig av hva jeg spiste, det var bare avhengig av hvor mye. Idag, 2019, tror jeg denne følelsen, som var meget ubehagelig, kom av en begynnende parasittinfeksjon.

De gangene dette skjedde følte jeg meg dårlig og måtte gå en lang tur før jeg kunne legge meg, ellers ville jeg ikke få en god natts søvn. Jeg hadde også noen andre helseproblemer under studiene, blant annet en betennelse i en albu som ikke ville slippe taket, og betennelse i et håndledd. Jeg hadde relativt normal vekt.

Jeg hadde antydning til mat problemer også tidligere. Etter videregående var jeg et halvår i USA (høst 1991). Der bodde jeg i en amerikansk familie og husker at moren i huset syntes jeg spiste mye. Hun foreslo jeg hadde “a worm inside”. Jeg tenkte ikke mer over det. 25 år senere skulle det vise seg at hun hadde rett. Da jeg i 2017 gjennomførte en 36 dager lang vannfaste kom det parasitter ut av meg. Det var slik jeg forsto jeg hadde parasitter.

Etter dette utenlandsoppholdet var jeg mannskap på en gasstanker. Der fikk jeg kommentar fra kapteinen på at jeg spiste mye. Idag ser jeg også på dette som et forvarsel.

Muligens kan jeg også sette episoder fra før 1991 i forbindelse med parasitter. Men det er vanskelig å si hva som er vanlige uregelmessigheter, og hva som er sykelig. Jeg hadde en spiseforstyrrelse på ungsomsskolen der jeg var veldig tynn. Så flyttet jeg for meg selv og begynte å spise. På videregående var ting relativt normalt. I 3. klasse på videregående trente jeg mye vekter, og begynte å spise mye tunfisk fra boks. Det er en god proteinkilde. Men også en fisk som er forurenset med kvikksølv.

Når jeg ser tilbake var dette den spede opptakten til det som endte i utbrenthet i 2008. Idag tror jeg en viktig årsak var kvikksølvforgiftning – fra amalgamfyllinger og fra at jeg spiste mye tunfisk i tenårene og tyveårene. Kanskje også fra vaksiner. Det er veldig vanlig at med tungmetall forgiftning følger infeksjoner som candida og parasitter. Jeg tror mange av symptomene har vært mer knyttet til følgene av kvikksølv (candida, parasitter) enn kvikksølv direkte.

Jeg gikk ut fra NTNU som best i mitt kull, og fikk stipend til å skrive diplomoppgaven på MIT i USA. Etter studiene bodde og arbeidet jeg et halvt år i Asker (begynte våren 1998). Her tok jeg en hårprøve (1998) hos en alternativ terapeut Irene Korsmo – som viste unormale resultater. Blant annet veldig høy kvikksølv, kopper og sølv. Uten at hverken terapeuten eller jeg reagerte så mye på det. Terapeuten anbefalt et sett med kosttilskudd, som jeg brukte i noen måneder. Høsten 1998 flyttet jeg til Oslo og egen 2-roms leilighet på Majorstua (Industrigata 65), og begynte i ny jobb (Andersen Consulting, høsten 1998). Her hadde jeg 2-3 bra år der jeg trente mye (jobbet deltid på SATS som sykkelinstruktør, syklet Birken på 2:20, løp Sentrumsløpet på 37:21) og hadde kjæreste. Noe som gjorde problemene med mat mindre. Mine helseproblemer har ikke vært lineært nedadgående. De har også variert med livets oppturer og nedturer, der stressende situasjoner har gjort helsen dårligere.

Jeg fikk min første mobiltelefon i 1998, en Nokia. En ting jeg merket med en gang var at å snakke i mobilen ga meg hodepine. Det kom sekunder etter at jeg la telefonen mot øret. Det var veldig ubehagelig og det tok timer før det forsvant. Med handsfree gikk det greit. Så jeg brukte alltid handsfree. Jeg tenkte ikke så mye mer over det.

Etterhvert studerte jeg ett år juss, og husker jeg følte meg en blanding av sliten og utbrent på eksamen (våren 2002). Jeg tok det som at jeg hadde lest mye og sovet for lite. I ettertid ser jeg på dette som et tegn på et begynnende problem med søvn og utbrenthet.

Så hadde jeg et bra år i ny og spennende jobb i en oppstartsbedrift, Airgenic. Dette var også en periode der jeg trente mye, blant annet kickboxing. Påsken 2003 var jeg i Brasil med en kamerat. Her var første gang jeg opplevde å ha en vanlig natts søvn, men allikevel føle meg utbrent neste dag. Det var nytt og ubehagelig.

I forkant av denne turen fikk jeg en eller to vaksiner – influensa og gulfeber. En mulighet er at disse vaksinene akselererte sykdomsforløpet. At jeg rett og slett fikk en form for vaksineskade, som viste seg noen uker etter at vaksinen var satt.

Matproblemene kom altså først. Etterhvert fulgte problemer med søvn.

  • Ineffektiv søvn. Dette skjedde spesielt dersom jeg “overspiste” samme dag. Slite netter forløp relativt normal, men følte meg allikevel utbrent neste dag. Etterhvert skulle søvnen også forstyrres av stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner, trådløse rutere og andre strålekilder. Jeg ble også etterhvert meget følsom for nattlig støy.

Jeg begynte etterhvert i ny jobb, Accenture (november 2003). Som viste seg å ikke være en bra match. Jeg opplevde ett års tid med mild depresjon. (Jeg deltok tilogmed i utprøvingen av et nytt mildt middel for vinterdepresjon.) Noe av årsaken var jobbsituasjonen. Jeg var hos fastlegen (slutten av 2004), han tok blodprøve og fant ikke noe galt. Han ga sovemedisin som jeg prøvde en natt, men som bare gjorde vondt verre. I denne perioden hadde jeg en juleferie der jeg lå på sofaen i 14 dager i strekk, uten vilje eller evne til å komme meg ut av leiligheten. Jeg hvilte og sov, men ble ikke uthvilkt. I denne perioden hadde jeg

  • Begynnende hårtap
  • Hudutslett – blant annet et digert væskende utslett på beina som varte et halvt års tid

Jeg sluttet så i jobben og begynte som selvstendig næringsdrivende, med 3D data-animasjon (2005). En årsak til at jeg ville jobbe selvstendig var fordi da var jeg mer fleksibel med tanke på døgnrytme, fordi jeg hadde store problemer med å møte uthvilt i 8-9 tiden om morgenen hos arbeidsgiver. Jeg trodde rett og slett ikke at jeg ville lykkes i en vanlig jobb. Samtidig liker jeg å jobbe selvstendig. Jobbmessig var dette en spennende periode. Problemet med depresjon forsvant. Men jeg hadde mer og mer problemer med mat og søvn, samt andre diffuse symptomer:

  • Vondt i knær, for eksempel når jeg gikk i trapper
  • Vondt i testikkel
  • Tette bihuler
  • Kalde hender og føtter – kald til beinet uten noen bestemt årsak. I etterkant tror jeg dette var et symptom på underaktiv skjoldbruskkjertel (thyroid). Som ofte har tungmetall forgiftning som årsak.

Jeg fikk etterhvert kjæreste (2007) og vi ble samboere (2008). Problemer med mat og søvn ble verre, sakte men sikkert, år for år. Det tiltok så sakte at jeg ikke forsto at noe var galt. Tenkte det var normalt, man var blitt ett år elder osv. Jeg fungerte etterhvert ikke godt nok til å jobbe og ha et relativt vanlig liv – selv om jeg prøvde. Samboeren min gikk til en alternativ terapeut i Kongsberg (Jorun Sundt Sedlacek). Da hun skulle ta hårprøve ble jeg med og tok hårprøve jeg også (september 2009). Den viste unormale resultater, blant annet høy kvikksølv og veldig lav magnesium. Det var da det gikk opp for meg at noe var alvorlig galt.

Terapeuten ga meg en boks med magnesium tilskudd, som jeg begynte å ta 3 ganger om dagen. Og merket forskjell med en gang – dette var åpenbart noe jeg trengte. Hun forsto også at kvikksølv resultatet ikke var normalt. Vi snakket om at det kanskje var en sammenheng mellom kvikksølvforgiftning og det at jeg ikke kunne snakke i mobil uten handsfree.

Jeg har hatt kvikksølv eksponering fra

  • 7 amalgamfyllinger (4 middels store, 3 små)
  • tunfisk som jeg spiste mye av i tenårene og i tyveårene, gjerne rett fra boksen. Bra proteiner for en som trener mye. Men også kjent for å være forurenset med kvikksølv.
  • fullt vaksinasjonsprogram
  • sannsynligvis fra mor (jeg er førstefødt)

Det er kjent at det er en sammenheng mellom tungmetall forgiftning og elektrosensitivitet. Det viste seg at en diger Telenor mobilmast står i Åsaveien 2, rett ved leiligheten på Majorstua, og at det var høye stråleverdier inne i leiligheten. Dette ble målt av en en profesjonell, Vidar Skipenes fra firmaet Baldron. Jeg kjøpte et måleapparat for stråling, sov på litt forskjellige plasser, blant annet i skogen, og merket jeg sov bedre der det var lite stråling. Kontoret jeg leide var vegg-i-vegg med datarommet, der det sto flere trådløse rutere. Så jeg hadde stor stråleeksponering ikke bare når jeg var hjemme, men også på jobb. Jeg kledde hele kontoret i sølvpapir, og det reduserte strålingen betraktelig.

Det hele endte med at jeg ble singel, solgte leiligheten og flyttet på landet til et lite småbruk på Aurskog (høst 2010). For å komme bort fra stråling og få et nytt miljø å bli frisk i. På dette tidspunkt var jeg såpass dårlig at jeg følte at dersom jeg ikke gjorde noe med situasjonen ville det etterhvert gå meg dårlig.

  • Det føltes som at “batteriene var tomme”. Det var dette uttrykket jeg brukte når jeg skulle beskrive tilstanden for bekjente.
  • Daglig store problemer med mat og søvn.
  • Følsom for stråling fra mobiltelefoner, basestasjoner, trådløse rutere og andre strålekilder (eksempelvis biler med høye magnetfelt). Ga smerter om dagen og dårlig søvn om natten. Og tette bihuler.
  • Smerter i ett ribbein. Jeg trodde det var brukket etter at jeg fikk et slag der på en fest, og at det ikke hadde leget. Det skulle vise seg at det kom av massivt med gallestein.

På denne tiden hadde vi et relativt anstrengende arveoppgjør i familien. Denne belastningen akselererte min nedadgående helse. Heldigvis endte det med at jeg arvet endel penger. Selv om jeg hadde perioder der jeg ikke jobbet har jeg alltid hatt til livets opphold.

Jeg hadde allerede vært hos leger uten å få noe hjelp som helst. Så hadde mistet troen på at den retningen ville føre frem. Jeg valgte å bruke ressursene (tid, penger) på å lese meg opp selv og på egen hånd stake ut kursen. Jeg kjøpte blant annet mange bøker på Amazon. Til forskjell fra norsk bokhandel kan man her kjøpe lærebøker til en rimelig pris. Det er bra vi har internett, mye bra informasjon som er lett tilgjengelig. Min arbeidsmetode ble å informere meg til et punkt der jeg følte jeg kunne si noe om en behandlingsform ville fungere for meg eller ikke. Trodde jeg noe ville fungere, testet jeg det ut. Fungerte det, ble det en del av min daglige/månedlige/årlige rutine. Fungerte det ikke , droppet jeg det. Jeg ga en ny behandligsform minst 3 måneder. Jeg var villig til å bruke penger, men gjorde ikke veldig dyre ting. Jeg prioriterte ting jeg kunne gjøre på egen hånd, og som jeg forsto og lærte av. I denne perioden hadde jeg 2 år hvor jeg jobbet lite og brukte nesten all tid på å lese og å teste ut.

Det første året testet jeg ut ting som ofte ikke førte frem og tilogmed gjorde vondt verre. Eksempelvis Andy Cutler protokollen for kvikksølv avgiftning fungerte ikke for meg. Etterhvert fant jeg ting som fungerte. Blant annet liver-gallbladder flush – en naturlig måte å fjerne gallestein på. Og vannfaste. Og økologisk kosthold, helst biodynamisk. Jeg gikk brått over til økologisk kosthold og opplevde blindtarmbetennelse og operasjon noen uker senere – mer om dette andre steder på bloggen. På høsten 2012 forsto jeg at jeg hadde Candida og begynte på en naturlig Candida-kur som varte 2-3 år. Dette var et nytt vendepunkt. Jeg var igang med å etablere en livsstil og daglig rutine der jeg ble litt friskere for hver måned og hvert år, istedenfor litt sykere, slik det hadde vært så lenge. Kjøpet av småbruket var ikke bare enkelt. Det var mer vedlikeholdsarbeid der enn jeg hadde tenkt. Jeg hadde problemer med søvn på grunn av mus i veggene som bråkte om natten. Søvn er SÅ viktig. Og det var akkurat litt for langt til Oslo for jobbpendling. Høsten 2012 leide jeg en enkel bolig på Vinterbro rett sør for Oslo som ble min nye hovedbase.

Siden 2013 har jeg jobbet fulltid, samtidig som jeg er lidenskapelig interessert i helse – med fokus på årsak, årsaksbehandling og forebygging. Jeg tror det viktigste man gjør når man er kronisk syk er å ta ansvar for egen helse. Det vil si sette seg inn i aktuelle helserelaterte emner slik at man kan ta egne beslutninger. Og ikke blir en kasteball i helsevesenet. Det er skrevet bøker om dette, Kelly Turner: “Spontaneous remission”.

Hensikten med denne nettsiden:

  • Å oppsummere historien gir økt innsikt i egen helse.
  • Å skrive er terapi.
  • Være en inspirasjon for andre i samme situasjon.
  • Jeg vil også skrive om helse-relaterte temaer som ikke har direkte med min situasjon å gjøre. Dette skal være en kilde til ytterligere læring for meg selv. Og forhåpentligvis også for andre.

6 thoughts on “En sakte nedadgående spiral”

  1. Hei- å lese dette er som å lese min egen historie, bortsett fra at barn har komplisert min historie ytterligere. Er det mulig å sende deg beskjed på en privat mail med noen spørsmål?
    Slik situasjonen er nå, tør jeg ikke gå på en langvarig faste, da jeg har fått en del problemer med hjerterytmen, men lurer på om vannfaste en til to dager har noe for seg?
    Jeg har nå massive problemer med blant annet parasitter, tungmetaller og smerter i kroppen, men er samtidig på rett vei da jeg renser ut. Kroppen er så kjørt at jeg ikke lenger kan trene noe særlig, og jeg har hatt en betennelse i albuen og underarmen i over ett år. Det begynner å kjøre seg til i den andre armen også. Ofte tung hodepine. Jeg har ikke sovet godt på ti år. Det skal sies at hele spetakkelet begynte med en Borrelia infeksjon jeg ikke fikk hjelp for, og jeg måtte sende prøver til Tyskland, til Armin Lab, for å bli trodd her hjemme.

    Mvh. 54 år gammel mann.

    1. Hvis du har spørsmål er det fint om du tar det her på bloggen. Slik at også andre kan lese informasjonen. Kanskje kan flere ha nytte av det. Du må gjerne være anonym om du foretrekker det.

  2. Hei! Ville bare takke for at du deler din historie! Det er første gang jeg besøker nettsiden din etter at din artikkel om Norges tvilsomme vaksinehistorie ble delt på facebook. Jeg har hatt en sakte nedadgående spiral de siste ti årene som jeg sterkt føler er et resultat av en giftig suppe av stress, sukker, amalgam og vaksiner. Jeg var i mitt livs form for ti år siden, så ble jeg gravid og vaksinerte meg før en India-tur. Er det én ting jeg angrer på at jeg bare har hoppet i så er det uvitende vaksinasjon. Jeg begynte å undersøke vaksinens historie i mars 2020 da min datter kom hjem med vaksinelapp fra skolen. Siden har jeg dalt dypere og dypere ned i kaninhullet og skjønt at vaksinen har bidratt meget og kraftig negativt til både min og min manns helse. Vi ble begge utbrent, og på et tidspunkt klarte ikke mannen min å fullføre en setning. Vi trodde på det tidspunktet det bare var normalt småbarnsstress, men med lite bedring og flere og flere vage symptomer samt med et sårbart immunsystem som blir trigget av den minste anstrengelse så vet jeg at det må være flere faktorer i bildet. Jeg har ingen nære jeg kan snakke med om temaet uten at de tror jeg er gal, men jeg har fått utløp for vitetrangen litt som deg, gjennom å samle det jeg finner på en nettside. Jeg tør ikke dele nettsiden med familien. Jeg har kun delt den i lukkede grupper på facebook. Derfor blir jeg ekstra glad når jeg leser historier som din. Ønsker deg god helse fremover og gleder meg til å lære mer om hvilke tiltak som kan gjøre en vaksineskadet generasjon frisk igjen gjennom dine erfaringer.

    1. Vaksiner er tricky. Det er mangefasettert, og hver fasett er komplisert å forstå. Den offisielle historien er så attraktiv: et lite stikk og du er beskyttet mot de verste sykdommer. Det er vanskelig å finne objektiv informasjon rundt vaksiner fordi informasjonen sensureres, på internett og i media. Myndighetene har en oppfatning av vaksiner er samfunnsmessig bra uansett og de er livredde for at folk skal miste lysten til å vaksinere seg. De lyver gjerne og unndrar gjerne informasjon – “målet helliger midlene”. Eksempelvis – at det per 14. jan, etter 3 uker med corona Comirnaty vaksinering, er 23 dødsfall fra vaksinen, er ikke noe som slås opp. I denne perioden har det dødd betydelig flere fra vaksinen enn fra sykdommen!

      Jo mer man graver jo bedre forstår man at medaljen har en kraftig bakside og at virkelig helse ligger i styrking av eget naturlig immunforsvar. To viktige kilder er internett seriene Truth about Vaccines med Ty og Charlene Bollinger, og Vaccines Revealed med Patrick Gentempo. Så bra. Og Robert F Kennedy Jr – min helt og forbilde.

      Jeg har aldri hatt noen akutt vaksineskade (ikke som jeg husker, og ikke som jeg kan finne i gamle notater fra helsevesenet). Men den sannsynligvis verste bivirkningen fra vaksiner er de kroniske. Vaksiner fører til ubalanse i immunsystemet. Man får muligens en viss beskyttelse mot akkurat det det vaksineres mot. Men man får dårligere immunsystem mot andre sykdommer og lidelser. Så man ender med generelt dårligere helse. Akkurat det jeg har opplevd i voksen alder. Jeg tror ikke vaksiner er hele historien for min del, men mistenker at det er en faktor av flere. Skulle jeg gjort alt på nytt ville jeg sannsynligvis droppet alle vaksiner, vært meget nøye med tannhelse, spist økologisk mat laget fra bunnen av samt passet på nærhet og det indre livet.

      Hvis du har en nettside om vaksiner så send meg gjerne adressen. Leser gjerne det du skriver. Vil du jeg skal linke til den i et innlegg her på bloggen er det også en mulighet.

      Sjekk disse, Truth About Vaccines:
      TTAV2020 Vaccine Roundtable Part 1
      TTAV2020 Vaccine Roundtable Part 2

  3. Kjære deg. Slutt, bare slutt med alt du driver med. Du er en fare for deg selv, er under halvstudert og tror dermed på alt du leser. Give it a rest. Det er nok nå

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *