Et felt Norge feiler stort på er stråling. Her er vi av de verste i klassen. Det er liten forståelse for at ikkeioniserende radiofrekvent stråling kan medføre helsekonsekvenser. Altså slik stråling som kommer fra mobiltelefoner, trådløst internett, mobilmaster, babycall, trådløs hjemmetelefon, strøm smartmåler, etterhvert kjøleskap og brødristere og andre IoT enheter, og mange andre kilder. Norge har blitt helt forhekset av det kabelfrie samfunn der alt er komfortabelt og man slipper å tenke. Vi gidder ikke kople oss på en kabel selv om alternativet er helseskadelig.
Når man får en helsereaksjon på ikkeioniserende stråling kalles det ofte elektrosensitivitet. Jeg kjenner endel til dette fordi jeg er nettopp elektrosensitiv. Jeg får vondt i hodet dersom jeg bruker mobiltelefon uten handsfree. Med handsfree går det greit. Det viktigste symptomet er at jeg sover dårlig dersom det er mye stråling på soverommet. Det betyr at det er veldig mange hus i Norge jeg ikke kan bo i. Man utvikler elektrosensivitet under langvarig, kontinuerlig belastning med høye stråleverdier. Jeg forsto jeg var elektrosensitiv i 2008. Leiligheten min på Majorstua var rett ved en mobilmast og på jobben hadde jeg kontor vegg-i-vegg med datarommet der det sto flere trådløse rutere. Så jeg hadde strålebelastning både dag og natt. Kroppen fikk aldri tid til å regenerere.
I Norge er elektrosensitivitet ikke akseptert som en lidelse eller diagnose.
Noen eksempler på store feil Norge gjør på stråleområdet:
- Innføring av smartmåler for strøm. Denne måleren øker strålebelastningen stort i de fleste hjem. Det er flere typer smartmålere (Aidon, Kamstrup og en til) og de programmert forskjellg (endenode, releenode). De fleste av dem stråler kontinuerlig – de sender hvert sekund. Selv om nettselskapene sier at data bare oversendes en gang i timen eller en gang i døgnet. Det meste av strålingen er ikke oversendelse av data men mellom smartmålere for nettverksvedlikehold.
- Nedtakning av FM/AM nettet. Dette var analoge radiostasjoner. Det vil si – den elektromagnetiske strålingen herfra var ikke kodet. Man kunne gå opp til Tryvannstårnet med en antenne koplet til en forsterker og høyttaler, og høre radio uten at signalene måtte dekodes på noe vis. Så bølgene herfra var sinusbølger slik man finner dem i naturen. Med liten helsemessig risiko. DAB, digital radio, koder signalene når de sendes på lufte til en digital form som ikke finnes i naturen. Så potensielt helseskadelig.
- Nedtakning av telefon kobbernettet. Når dette skrives, desember 2020, er man i diskusjon om telefon kobbernettet skal tas ned. Altså telefonledningen som ofte er trukket på samme stolper som strømkablene. Disse har hengt her i omtrent 100 år og gitt nordmenn hjemmetelefon. Idag brukes de fortsatt til hjemmetelefon for noen, men primært til internett tilkopling (brebånd) for husstander. Telenor ønsker å rive ned kobbernettet og erstatte dette med mobilt bredbånd. Det vil si 4g, 5g og etterhvert sikkert 6g osv. Telenors markedsavdelingen har omdøpt dette produktet til Fast Trådløst Bredbånd (FTB).
- Kvikk.-saken. Mannskap på KNM Kvikk ble bestrålt med radar fordi radaren på MTB båten Kvikk var montert feil og bestrålte de som oppholdt seg på dekket. Resultatet var fødselsskader hos barna til de som ble bestrålt.
- Blind aksept for ICNIRP sine grenseverdier. Disse verdiene ble opprinnelig satt for det amerikanske forsvaret. Grenseverdiene tar utgangspunkt i at eneste helseskadelige effekten av stråling er oppvarming av kroppsvev. De mener eksempelvis at en mobiltelefon ikke medfører helseskader før den varmer opp kinn og hode tilstrekkelig mye. Dette blir nesten for dumt. Jeg sover dårlig i stråling – og det har ingenting med oppvarming å gjøre.
- Man tror at alt nytt er bra. Er det nytt så må det jo være bra, nesten per definisjon. Man burde heller tenke motsatt – er det nytt er det uutprøvd og man må anta det er dårlig inntil det er testet ut og det motsatte er bevist. En gammel teknologi er gjerne bra nettopp fordi den er gammel og har overlevd lenge.
- Norske forskere har glemt sitt mandat – nemlig å være kritiske, undersøkende og nysgjerrige. Eksempelvis “forskeren” Nina Kristiansen som har en spalte i Aftenposten. Hun nekter å engang vurdere muligheten for at ikkeioniserende radiofrekvent stråling kan medføre helseskader. En stråling som er omtrent 1 million ganger sterkere idag enn for bare 20 år siden. Da har man fullstendig glemt hva det vil så å være forsker.
- De fleste norske leger er på samme måten. Jeg har selv opplevd å bli latterliggjort, mistenkeliggjort og tildels mobbet av fastlegen da jeg tok opp at jeg var elektrosensitiv. Til den samme fastlegens forsvar skal det sies at det endte med at han laget et notat der det står omtrent at jeg reagerer på stråling. Dette sendte jeg til Hafslundnett og fikk fritak for smartmåler.
Denne artikkelen er under arbeid.
Saken med at ansatte på USAs Kuba ambassade ble bestrålt med radiofrekvent ikkeioniserende stråling og ble syke.
