Aftenposten prøvde å snyte meg!

JEG hadde betalt Aftenposten på forskudd for digital tilgang den neste måneden. Så viste det seg at på grunn av en kjent feil i systemet var tilgangen slettet. **

Idag hadde jeg et artig møte med våre kjære tante, Aftenposten.

Innimellom har jeg digitalt abonnement på Aftenposten, ofte når de har spesialtilbud. Igår (3/9) sjekket jeg banken og da hadde abonnementet gått over spesialperioden og den 28/8 hadde de trukket normalpris 249 kroner for tilgang den neste måneden. Jeg valgte da å avslutte abonnementet. Jeg regnet selvsagt med at jeg ville ha tilgang til og med 28/9, dvs for den perioden jeg allerede hadde betalt for.

Men den gang ei. Da jeg forsøkte å logge inn på Aftenposten idag (4/9) hadde jeg ikke abonnementstilgang. Aftenposten slettet altså den tilgangen jeg allerede hadde betalt for. Betaling skjer forøvrig ved at de automatisk belaster mitt MasterCard på den datoen de selv har spesifisert – så det er ingen variasjon i trekkdato e.l.

Jeg kontaktet kundeservice på Chat og forklarte problemstillingen. Der fikk jeg høre at dette var egentlig ikke en feil, men et problem der det tok 5 dager fra trekket ble gjennomført på kundens kort til dette ble registrert i Aftenposten system. Når de ikke hadde registrert betaling avsluttet de abonnementet dagen etter oppsigelse.

Hvis denne forklaringen er riktig kan jeg ikke annet enn å undres over hvordan Aftenposten driver kundeservice. Først – spesielt at det tar så lang tid å registrere trekk (5 dager, eller åpenbart gjerne mer, som i mitt tilfelle). Deretter – her velger Aftenposten med vitende og vilje å trekke folk for penger uten å gi dem det de har betalt for. De innrømmer selv at de allerede kjenner til “problemet”.

Jeg foreslo for dem at de burde gi folk tilgang for eksempel en uke ekstra etter at de har avsluttet abonnementet. Slik at de var sikre på at det ikke var gjort et uregistrert trekk. “Varen” – å gi en person litt ekstra digital tilgang – medfører jo ikke engang noen ekstra kostnad for dem. De skulle “ta med forslaget mitt videre”, og de “jobbet med å finne en god løsning på dette” og de beklaget “ulempen dette hadde medført for meg”.

Jeg måtte bruke en halv time av dagen min på å rette opp Aftenpostens feil og unngå å bli snytt. Jeg spurte om de ville gi meg en gratis måned, for å kompensere meg. Men det fikk jeg aldri noe svar på.

Skuffende, Aftenposten.

Nedenfor er et par screenshots fra chatten. Dessverre var jeg litt rask og fikk ikke med meg akkurat der de forklarte årsaken – det med at det tar 5 dager å registrere trekk og at de allikevel avslutter tilgangen dagen etter oppsigelse. Ved neste korsvei skal jeg være mer nøyaktig.

Jeg skriver primært om helserelaterte emner på denne bloggen. En rød tråd er at helsesystemet slik det fungerer idag er beheftet med alvorlige skjevheter. Når jeg oppdager andre skjevheter skriver jeg litt om det også og legger det i et “diverse” kapittel (Kategori) her på bloggen. En ting til: jeg liker ikke i det hele tatt å henge ut noe eller noen på internett. Spesielt enkeltpersoner. På denne bloggen har jeg sålangt ikke skrevet negativt om enkeltpersoner. Og jeg vil være mer forsiktig med det enn det eksempelvis Aftenposten, VG (ikke minst) og andre aviser er. Når det gjelder bedrifter er terskelen lavere for når det er ok å skrive et kritisk innlegg. Fordi:

  • Det får mindre, og mindre direkte, konsekvenser for enkeltpersoner.
  • Og fordi kravene til redelighet bør være høyere for profesjonelle aktører enn enkeltpersoner. Fordi:
    1. Deres handlinger har større konsekvenser (de driver i større skala).
    2. Det må forventes at de har større grad av innsikt i hva som er ok (etisk, moralsk) opptreden, og at de innretter seg deretter. Og gjør de ikke det bør det få konsekvenser (og gjerne for beslutningstagere i bedriften som kjenner til umoralsk/uetisk/ulovlig opptreden).

Hadde en privatperson snytt meg for 249 kroner hadde jeg neppe laget et innlegg om det. Når Aftenposten gjør det er det helt på sin plass å skrive om det. De burde takke meg for det, så de kan rette opp systemet sitt

Aftenposten trekk digital tilgang
Aftenposten gjorde trekk på mitt mastercard den 28/8-2019 for digital tilgang for den neste måneden.
Aftenposten abonnement avsluttes.
Jeg sa opp abonnementet mitt den 2/9. Her står det en tekst om at “Ditt abonnement avsluttes 03.09.19”. Dette innebærer, som jeg etterhvert forsto, at tilgangen avsluttes denne datoen. Selv om jeg allerede hadde betalt tom 28/9-2019.
Utdrag1 av chatten med kundeservice.
Utdrag1 av chatten med kundeservice.
Utdrag2 av chatten med kundeservice.
Utdrag2 av chatten med kundeservice.

Helsetypen i kommentarfeltet

Her er mitt bidrag i kommentarfeltet på Aftenposten artikkelen Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose? av Nina Kristiansen. Interessant å også lese de andre kommentarene.

Jeg er en 47 år gammel mann fra Oslo, siv.ing., og har selv opplevd å bli sensitiv for elektromagnetisk stråling – fra mobiltelefon, mobilmast, wifi ruter etc. Den utløsende årsaken var at jeg hadde kontor vegg-i-vegg med datarommet på jobben der det sto flere trådløse rutere. Samt at leiligheten min lå rett ved en diger Telenor mast (Majorstua). Jeg var derfor utsatt for stråling døgnet rundt, og kroppen fikk aldri mulighet til å regenerere. Etter et års tid ble jeg sakte men sikkert sykere og sykere – dårlig søvn, smerter, depresjon etc som kuliminerte i utbrenthet der jeg ikke fungerte i jobb eller ellers. Når jeg presenterer denne historien for fastlegen har jeg opplevd å bli latterliggjort og nærmest mobbet. Når jeg forsøker å sette meg inn i disse tingene på egen hånd ved eksempelvis å høre foredrag fra holistisk orienterte leger (leger som er interessert i sykdomsårsak og styrking av kroppen for å bli frisk) fra USA og Tyskland, viser det seg at de fleste, og stadig flere og flere, er inneforstått med at menneskeskapt stråling er et stort problem for vår helse.
Jeg forsto fort at det ikke var mye hjelp å få hos norske leger. Så jeg endte med å lese bøkene selv og på andre måter informere meg. For å snu en nedadgående helse til en oppadgående. Det tok meg ett år med selvbehandling å finne riktig kurs. Deretter ett år for igjen å komme meg ut i jobb. Underveis opplevde jeg null hjelp fra leger eller stat, snarere motarbeidelse. Det hadde vært lettere å bli frisk uten statens apparat. Jeg betalte alle kostnader selv og var aldri noen kostnad for noen – aldri på sykepenger, trygd e.l.
Hvis artikkelforfatter er usikker på hvordan hun bør møte syke mennesker som ikke har en diagnose kan jeg komme med noen tips:
Hverken arroganse eller stillhet er veien å gå. Lytt til det pasienten sier og ta pasienten på alvor. De fleste ønsker å være friske. Bruk tid på å sette deg inn i temaet, og vær villig til å se saken også fra pasientens ståsted – før du uttaler deg. Mange av dagens kroniske lidelser har sitt opphav i menneskeskapt forurensning (stråling, amalgam, sprøytemidler etc) – vær villig til å vurdere den påstanden og undersøke den. Forsøk å hjelpe folk på deres egne premisser slik at de igjen kommer seg ut i jobb.