Noen ganger skriver jeg i kommentarfeltet til avisene I denne posten vil jeg referere noen slike kommentarer.
En viktig grunn til at jeg skriver i avisenes kommentarfelt er for å teste egne synspunkter. Å få kritiske spørsmål tilbake er bra fordi da blir man tvunget til å forsvare egne oppfatninger. Man må presentere de argumentene (bevisene) man har. Eventuelt endre mening. Jeg endrer gjerne mening – dersom noen kan presentere gode argumenter. I denne posten vil jeg referere kommentarer jeg har lagt igjen.
Aftenposten om matallergi
Bente Krane Kvenshagen i Aftenposten 5. juli 2020: Er allergi vår tids folkesykdom? Eller vår tids største myte?
Min kommentar:
Norske leger har så utrolig lite peiling på kosthold at det er en fullstendig vits. På legestudiet har de iløpet av 5 år totalt en halv dag om kosthold. Leger er også helt uinteressert i det. De er ikke interessert i å finne ut årsaken til sykdom, og behandle denne. De vil skrive ut resepter som demper symptomer.
En viktig årsak til at folk plutselig ikke lengre tåler melk og brød, standardkostholdet for 40 år siden, er på grunn av den stadig økende mengden med sprøytemidler og andre kjemikalier som er i maten vår. Jeg hadde håpet at forfatteren ville nevnt dette når hun mener vi ikke må tukle for mye med maten. Men dengang ei.Virker som hun mener at pasientene er hypokondere når de påstår de ikke tåler melk og brød. På tide å ta pasientene på alvor samt oppdatere seg faglig. Stikkord: glyphosate, roundup, mm. Jordbær – aktuelt i disse dager – en av de plantene som sprøytes mest.
Nina Kristiansen i Aftenposten har ikke mye tro på at elektrosensitivitet eksisterer. Jeg hjelper henne gjerne med å bevise det motsatte. Bare å ta kontakt.
Aftenpostens Ingeborg Senneset har igjen skrevet en pro vaksine artikkel. I kommentarfeltet under artikkelen la jeg igjen en vaksine kritisk kommentar. Kommentaren besto av korrekt og verifiserbar informasjon. Neste dag var kommentaren slettet, mens alle kommentarer som var pro vaksiner fikk stå. Det var ingen informasjon om at kommentarfeltet ble redigert, så for en ny leser ser det ut som at alle er for vaksiner.
Her skriver man tydeligvis for sin egen heiagjeng fordi det er tynt med egen kunnskap og argumenter, men mye følelsesladet skremselspropaganda.
Innleggets overskrift lyder “Du er ikke nødvendigvis idiot om du er skeptisk til vaksiner. Men du er smittsom”. Mulig dette genererer klikk. Ikke helt godt å forstå hva hun egentlig mener. Er overskriften ment bokstavelig så er det “faktisk feil” som mainstream media liker å si det:
Du er smittsom dersom du har en sykdom som kan smitte fra et menneske til et annet. (Ikke alle sykdommer det vaksineres mot fungerer på denne måten, blant annet stivkrampe, T’en i trippelvaksinen DPT).
Du mangler ikke nødvendigvis immunitet om du er uvaksinert. En mer fullstendig (fungerer mot flere virus mutasjoner), mer langvarig immunitet oppnås ved gjennomgått sykdomsforløp. Og uten vaksiners mulige bivirkninger (bortsett fra selve sykdomsforløpet).
Hvis overskriften spiller på at hun mener folk som er imot vaksiner lett påvirker andre, burde hun ta en titt i speilet. Hun skriver innlegg etter innlegg, i Aftenposten, som hver gang er den samme propagandaen.
Hun skriver “Å spre konspirasjonsteorier og feilinformasjon om vaksiner er som å hoste andre midt i fjeset. Du aner ikke hva du smitter dem med, om de er sårbare, om de vil ta direkte skade av det, om akkurat ditt host brakte den ene, dødelige dråpen som skulle til.” Et godt eksempel på hva jeg kaller følelsesrettet skremselspropaganda.
Artikkelen kom på trykk igår, 1. juni. Jeg tok meg den frihet å skrive i kommentarfeltet under artikkelen. Teksten var omtrent:
“Makan til skremselspropaganda.
Nei takk til usikre vaksiner. Ja takk til sunn livsstil og et godt naturlig immunsystem.
Vaksiner er ikke uten problemer. Eksempelvis er vaksineprodusenter unntatt fra søksmål dersom de produserer en vaksine som forårsaker skade hos pasienten. Dette er nedfelt i loven “National Childhood Vaccine Injury Act”, underskrevet av Ronald Reagan i 1986. Når produsentene ikke kan stilles økonomisk ansvarlig for vaksineskader har de mindre insentiv til å være nøye med sikkerheten til produktene sine. Dette er noe av bakgrunnen for den store økningen i antall vaksiner siden 80-tallet, og for at vaksiner tillates å hasteutvikles. La oss sammenlikne med bilindustrien. Hvis en bil settes på veien og feil på bilen medfører skade eller død, kan bilprodusenten stilles ansvarlig og saksøkes. Eksempelvis dersom en Takata airbag har en feil som gjør at den åpner seg når den ikke skal. Bilprodusenter er derfor livredde for sikkerhetsfeil og sikkerhet er første prioritet. Slik er det ikke hos vaksineprodusenter.”
Teksten var kommentar nummer 2 på artikkelen. Så den var godt synlig. Jeg sjekket artikkelen før jeg la meg og da hadde den nest flest Likes. Så sjekket jeg artikkelen igjen idag i 14-tiden. Ingebjørg Senneset hadde selv lagt igjen svar på mange av de andre kommentarene. Der stort sett alle var sterkt pro vaksiner. Min kommentar var slettet. Det var ikke gitt opplysning om at noe var slettet så for en leser ser det ut som at kommentarfeltet er uredigert og at alle er for vaksiner.
Rørende å se hvor glad mainstream media er i meningsbrytning. De har sin egen agenda som de pusher med alle midler, inkludert sensur. Å sette tema under debatt er åpenbart ikke lenger ønskelig. De har helt glemt sitt oppdrag som den 4. statsmakt. En farlig utvikling.
Jeg la da igjen en ny kommentar:
“Imponerende at Aftenposten og Ingeborg Senneset fjerner mitt innlegg der jeg er kritisk til vaksiner. Et innlegg med korrekt og kontrollerbar informasjon om hvordan vaksineprodusentene er unntatt fra søksmål i rettssystemet. National Childhood Vaccine Injury Act fra 1986.
Kan dere vennligst la det første innlegget mitt stå?
Er det rart folk blir kritiske til vaksiner med denne type sensur. Kommentarfeltet ser usensurert ut, men i virkeligheten fjernes vaksinekritiske innlegg. Mainstream media bør gå i seg selv. Dere skyter dere selv i foten. Aviser som lever av å publisere er ikke tjent med sensur.”
Dette innlegget ble også fjernet – iløpet av få minutter.
Er det vaksinemotstanderne som sprer falsk informasjon? Eller de som er for vaksiner. Vurder selv.
For ordens skyld: jeg er ikke nødvendigvis mot vaksiner. Men jeg er mot usikre vaksiner – akkurat som jeg skrev i innlegget. Prinsipielt er jeg mot vaksiner som:
Har høy risiko for bivirkninger.
Har potensielt farlige bivirkninger.
Mot ufarlige sykdommer. Eksempelvis influensa. Med flere.
Ikke er godt uttestet. Og gjerne hasteutviklet.
Dobbelvaksiner og trippelvaksiner. En uvanlig belastning på immunsystemet og dermed med økt risiko.
Vaksiner i multidose glass – der det tilsettes konserveringsmiddel.
Vaksiner som inneholder aluminium. En nervegift. Som altså settes intravenøst.
Vaksinering av spebarn.
Vaksiner med usikkert innhold og potensiell forurensning.
Intravenøs vaksine er noe annet enn en vaksine man kan spise, med annen risikoprofil. Her går ikke vaksinen først gjennom leveren for filtrering, men rett til organene.
Og det hjelper ikke akkurat at media og myndigheter bedriver sensur for å få folk til å ta vaksiner.
Vaksineprodusentens unntak fra rettssystemet bidrar helt sikkert til at de ikke prioriterer utvikling av sikre vaksiner. De retter heller ressursene sine mot utvikling av flere vaksiner. Fordi det gir bedre bunnlinje.
Oppdatering 8. juni 2020. Etter å ha skrevet denne blogposten (teksten ovenfor) gikk jeg igjen inn på kommentarfeltet, og nå viste det seg at Aftenposten hadde lagt tilbake den andre kommentaren min (“Imponerende at…”). Senneset har også lagt igjen et svar, der hun skriver at det ikke er hun som sensurerer. Dette gjøres av Interaktiv Säkerhet. Man kan sende email til debatt@aftenposten.no med henvendelser om dette. Så da gjorde jeg det. Jeg påpekte at mine kommentarer ikke inneholdt feilinformasjon, rasisme, hets eller liknede, men faktisk informasjon som var etterprøvbar. Deretter: “For meg ser det ut som at kommentaren ble slettet fordi den var mot vaksiner. Mens Senneset er sterk tilhenger av vaksiner. Isåfall er dette ren sensur av folk med en annen mening enn artikkelforfatteren. Men kanskje er det en annen årsak? Hvorfor ble denne kommentaren slettet?” Neste dag var også min første kommentar komme tilbake. Jeg fikk aldri noe svar på hvorfor de to kommentarene opprinnelig ble slettet.
I kommentarfeltet blir det spurt – nøyaktig hva i Sennesets kommentar bryter med anstendige normer og krav om kritisk evne og saklighet? MItt svar:
Kritisk evne: hovedproblemet med innlegget er at det belyser en sak kun fra en side. Her er alt pro vaksiner, og ingen motforestillinger.
Anstendighet, saklighet, etiologisk og patologisk forståelse: skremselspropaganda som “…om akkurat ditt host brakte den ene dødelige dråpen som skulle til”. Det er ikke nødvendigvis slik at man smittes av corona ved å puste inn kun en dråpe med virus. Har man et godt immunsystem vil kroppen håndtere en lite mengde smitte. Mengden er en faktor – det er jo nettopp dette vaksiner benytter seg av. Det man etterhvert begynner å se er at corona smitter veldig lett innendørs i lukkede rom med dårlig ventilasjon. Bursdagselskap der en er smittet ender ofte med at mange er smittet når kvelden er omme. Korpraksis har ekstra risiko fordi det å synge gir ekstra virus i fluften fra en smittet person (hos en smittet ikke-symptomatisk person lever viruset ofte i halsen – og kommer lettere ut i luften når man synger enn ellers). Men utendørsarrangementer har mye mindre smitterisiko fordi her er ikke luften stillestående. Viktig å nyansere og gi informasjon og ikke komme med skremselspropaganda.
At innlegg med informasjon som Ingeborg Senneset ikke liker sensureres bort (mitt første innlegg) er en fallitterklæring for pro siden. De har åpenbart ikke argumenter å svare med og velger sensur. Det er bare så skuffende dårlig og bidrar til lav troverdighet.
Jeg føler jeg fint kan stå for de tingene jeg har skrevet i dette kommentarfeltet.
Cecilie Thue og fotballrasisme
Cecilie Thus skriver i Aftenposte 30. mai 2022 om Er du en ung, brun mann med arbeiderklassebakgrunn? Da risikerer du forskjellsbehandling på fotballbanen. Hun skriver at det er lettere å få gult og rødt kort dersom man har brun eller sort hudfarge. Det hun ikke skriver er at ett eneste google søk på navnet hennes avslører at hun er “forsker” på OsloMet innen rasisme, kjønnsidentitet og andre relaterte emner. Hun oppgir bare at hun er Forball-mamma fra Oslo øst. Hun forsøker altså å seile under falskt flagg.
Jeg tillot meg å skrive et nort notis i kommentarfeltet om akkurat dette. Kommentaren kom aldri med. En dag senere sendte jeg email til debatt at aftenposten dot no for å høre hvorfor kommentaren ikke var med. De svarte aldri men kommentaren kom tilbake i kommentarfeltet en time eller to senere etter jeg sendte emailen. Dette viser igjen at også Aftenposten selv seiler under falskt flagg. De gir inntrykk av at kommentarfeltet er umoderert og dermed at det speiler folkeopinionen. De informerte ikke om at de mest kritiske stemmene var bare tatt ut.
Oppdatering 14. juni 2022. Det samme igår og idag med artikkelen det skal vaere vanskelig aa ha rare meninger av Andreas Slettholm. Kommentaren min ble slettet under en artikkel der det skrives varmt om hvor enkelt det er for annerledestenkende å komme til ordet! Jeg skrev kommentaren en gang til og nå kom den med.
JEG hadde betalt Aftenposten på forskudd for digital tilgang den neste måneden. Så viste det seg at på grunn av en kjent feil i systemet var tilgangen slettet. **
Idag hadde jeg et artig møte med våre kjære tante, Aftenposten.
Innimellom har jeg digitalt abonnement på Aftenposten, ofte når de har spesialtilbud. Igår (3/9) sjekket jeg banken og da hadde abonnementet gått over spesialperioden og den 28/8 hadde de trukket normalpris 249 kroner for tilgang den neste måneden. Jeg valgte da å avslutte abonnementet. Jeg regnet selvsagt med at jeg ville ha tilgang til og med 28/9, dvs for den perioden jeg allerede hadde betalt for.
Men den gang ei. Da jeg forsøkte å logge inn på Aftenposten idag (4/9) hadde jeg ikke abonnementstilgang. Aftenposten slettet altså den tilgangen jeg allerede hadde betalt for. Betaling skjer forøvrig ved at de automatisk belaster mitt MasterCard på den datoen de selv har spesifisert – så det er ingen variasjon i trekkdato e.l.
Jeg kontaktet kundeservice på Chat og forklarte problemstillingen. Der fikk jeg høre at dette var egentlig ikke en feil, men et problem der det tok 5 dager fra trekket ble gjennomført på kundens kort til dette ble registrert i Aftenposten system. Når de ikke hadde registrert betaling avsluttet de abonnementet dagen etter oppsigelse.
Hvis denne forklaringen er riktig kan jeg ikke annet enn å undres over hvordan Aftenposten driver kundeservice. Først – spesielt at det tar så lang tid å registrere trekk (5 dager, eller åpenbart gjerne mer, som i mitt tilfelle). Deretter – her velger Aftenposten med vitende og vilje å trekke folk for penger uten å gi dem det de har betalt for. De innrømmer selv at de allerede kjenner til “problemet”.
Jeg foreslo for dem at de burde gi folk tilgang for eksempel en uke ekstra etter at de har avsluttet abonnementet. Slik at de var sikre på at det ikke var gjort et uregistrert trekk. “Varen” – å gi en person litt ekstra digital tilgang – medfører jo ikke engang noen ekstra kostnad for dem. De skulle “ta med forslaget mitt videre”, og de “jobbet med å finne en god løsning på dette” og de beklaget “ulempen dette hadde medført for meg”.
Jeg måtte bruke en halv time av dagen min på å rette opp Aftenpostens feil og unngå å bli snytt. Jeg spurte om de ville gi meg en gratis måned, for å kompensere meg. Men det fikk jeg aldri noe svar på.
Skuffende, Aftenposten.
Nedenfor er et par screenshots fra chatten. Dessverre var jeg litt rask og fikk ikke med meg akkurat der de forklarte årsaken – det med at det tar 5 dager å registrere trekk og at de allikevel avslutter tilgangen dagen etter oppsigelse. Ved neste korsvei skal jeg være mer nøyaktig.
Jeg skriver primært om helserelaterte emner på denne bloggen. En rød tråd er at helsesystemet slik det fungerer idag er beheftet med alvorlige skjevheter. Når jeg oppdager andre skjevheter skriver jeg litt om det også og legger det i et “diverse” kapittel (Kategori) her på bloggen. En ting til: jeg liker ikke i det hele tatt å henge ut noe eller noen på internett. Spesielt enkeltpersoner. På denne bloggen har jeg sålangt ikke skrevet negativt om enkeltpersoner. Og jeg vil være mer forsiktig med det enn det eksempelvis Aftenposten, VG (ikke minst) og andre aviser er. Når det gjelder bedrifter er terskelen lavere for når det er ok å skrive et kritisk innlegg. Fordi:
Det får mindre, og mindre direkte, konsekvenser for enkeltpersoner.
Og fordi kravene til redelighet bør være høyere for profesjonelle aktører enn enkeltpersoner. Fordi:
Deres handlinger har større konsekvenser (de driver i større skala).
Det må forventes at de har større grad av innsikt i hva som er ok (etisk, moralsk) opptreden, og at de innretter seg deretter. Og gjør de ikke det bør det få konsekvenser (og gjerne for beslutningstagere i bedriften som kjenner til umoralsk/uetisk/ulovlig opptreden).
Hadde en privatperson snytt meg for 249 kroner hadde jeg neppe laget et innlegg om det. Når Aftenposten gjør det er det helt på sin plass å skrive om det. De burde takke meg for det, så de kan rette opp systemet sitt
Jeg er en 47 år gammel mann fra Oslo, siv.ing., og har selv opplevd å bli sensitiv for elektromagnetisk stråling – fra mobiltelefon, mobilmast, wifi ruter etc. Den utløsende årsaken var at jeg hadde kontor vegg-i-vegg med datarommet på jobben der det sto flere trådløse rutere. Samt at leiligheten min lå rett ved en diger Telenor mast (Majorstua). Jeg var derfor utsatt for stråling døgnet rundt, og kroppen fikk aldri mulighet til å regenerere. Etter et års tid ble jeg sakte men sikkert sykere og sykere – dårlig søvn, smerter, depresjon etc som kuliminerte i utbrenthet der jeg ikke fungerte i jobb eller ellers. Når jeg presenterer denne historien for fastlegen har jeg opplevd å bli latterliggjort og nærmest mobbet. Når jeg forsøker å sette meg inn i disse tingene på egen hånd ved eksempelvis å høre foredrag fra holistisk orienterte leger (leger som er interessert i sykdomsårsak og styrking av kroppen for å bli frisk) fra USA og Tyskland, viser det seg at de fleste, og stadig flere og flere, er inneforstått med at menneskeskapt stråling er et stort problem for vår helse. Jeg forsto fort at det ikke var mye hjelp å få hos norske leger. Så jeg endte med å lese bøkene selv og på andre måter informere meg. For å snu en nedadgående helse til en oppadgående. Det tok meg ett år med selvbehandling å finne riktig kurs. Deretter ett år for igjen å komme meg ut i jobb. Underveis opplevde jeg null hjelp fra leger eller stat, snarere motarbeidelse. Det hadde vært lettere å bli frisk uten statens apparat. Jeg betalte alle kostnader selv og var aldri noen kostnad for noen – aldri på sykepenger, trygd e.l. Hvis artikkelforfatter er usikker på hvordan hun bør møte syke mennesker som ikke har en diagnose kan jeg komme med noen tips: Hverken arroganse eller stillhet er veien å gå. Lytt til det pasienten sier og ta pasienten på alvor. De fleste ønsker å være friske. Bruk tid på å sette deg inn i temaet, og vær villig til å se saken også fra pasientens ståsted – før du uttaler deg. Mange av dagens kroniske lidelser har sitt opphav i menneskeskapt forurensning (stråling, amalgam, sprøytemidler etc) – vær villig til å vurdere den påstanden og undersøke den. Forsøk å hjelpe folk på deres egne premisser slik at de igjen kommer seg ut i jobb.
Oppdatering 21/12-2020. Nina Witoszek i Aftenposten. Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som pseudovitenskap i Norge? Jeg skrev i kommentarfeltet her også, ett svar på den første kommentaren som ble lagt inn.
Det er rart med norske forskere som ikke våger sette spørsmålstegn ved den gigantiske økningen i elektromagnetisk stråling vi har opplevd de siste 25 årene, siden mobiltelefonen kom. Det er kjent at mennesket er kjemisk (biokjemi) og også fysisk (EEG måler strøm i hjernen, ECG måler strøm i hjertet osv). Det er kjent fra fysikken at ledere plukker opp stråling fra omgivelsene og strøm oppstår. Det er ikke urimelig å anta at omgivelsesstråling gir forstyrrede strømsignaler i kroppen.
Jeg er siv-ing fra NTH, 1998. Og elektrosensitiv. Noe jeg ble rundt 2010. Et hovedsymptom er forstyrret søvn. Jeg stiller gjerne på en blindstudie.
Man kan kreve avanserte studier for å tro på dette. Problemet er at det er ingen øknomisk vinning i å sette spørsmålstegn ved stråling og helse. Så slike studier finansieres ikke og gjennomføres ikke. (Eks er helseeffekter av 5g ikke studert – før det gjøres nå i fullskale med oss som prøveobjeter.) Og kreves ikke av politikerne. Industrien og politikerne lever av hverandre. På bekostning av folkets helse. Som med sigarettindustrien osv.
Her er argumenter både for skadevirkninger (Pall) og imot (Foster). Legg merke til at de som argumenterer imot kun er interessert i å vurdere termiske effekter av ikkeioniserende stråling. Det i seg selv blir for dumt. Martin Pall: Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects Kenneth R. Foster and John E. Moulder: WI-FI AND HEALTH: REVIEW OF CURRENT STATUS OF RESEARCH Martin Pall: Wi-Fi is an important threat to human health Kenneth R. Foster, John E. Moulder: Response to Pall, Wi-Fi is an important threat to human health
Oppdatering 4/1-2021. Torbjørn Skaugli i Aftenposten. Ikke la deg skremme av mobilstråling – du kan bli syk av det. Svar til Nina Witoszek. Med meg i kommentarfeltet.