Push-catch detox og Chris Shade

Push-catch er en protokoll for detox av tungmetallet kvikksølv, aluminium og andre problematiske forurensninger.

Push-catch er utviklet av Chris Shade, som driver firmaet Quicksilver Scientific. Han laget protokollen opprinnelig til eget bruk. Han var forgiftet med kvikksølv fra amalgam, fisk og kvikksølvsøl på laboratoriet på skolen. Han forsøkte kelatorer men ble bare verre. Etter ett års tid på push-catch merket han at det letnet. Jeg har selv brukt push-catch i rundt ett års tid og har tilsvarende erfaring.

Jeg har tidligere skrevet om 14 dager på push-catch.

Hvis du ønsker å prøve protokollen kan du kjøpe flere av produktene hos Lifeextensioneurope, og få 5% rabatt. Mer informasjon lenger ned.

Push-catch prinsipper

Navnet spiller på at første delen av protokollen dytter (push) toksiner fra lever til galleblære og ut i tarmen. Der bruker man en binder til å fange opp (catch) toksinene så de går ut av kroppen i avføringen og ikke resirkuleres.

Fremgangsmåten: først tar man bitre urter og eventuelt andre bitterstoffer. Disse stimulerer leverens avgiftningsfunksjon. Leveren øker produksjon av gallesaft (galle, på engelsk: bile). Gallen går ned i galleblæren der den lagres til neste gang man spiser et fettholdig måltid. Da dumpes gallen ned i tarmen for å hjelpe til med fordøyelsen. Leveren filtrerer ut tungmetaller og andre forurensninger fra leveren og dumper de i gallen. Galle har altså flere funksjoner – bidra med avgiftning, fordøye fettholdig mat og rense tarmen for patogener. Tungmetallene går ut av kroppen i avføringen.

Noen prinsipper for denne protokollen:

  • Eliminere tungmetaller gjennom tarmen (avføring) istedenfor å gå via nyrene (urin). Dette reduserer belastningen og risiko for skade på nyrene, som er ømfintlige organer.
  • Bruker kroppens egne avgiftningsorganer (lever, galleblære, tarm) og stimulerer disse.
  • Enkel å gjennomføre.
  • Lav risiko når det gjøres riktig.
  • Fleksibel protokoll som kan tilpasses egen hverdag. Man behøver ikke gjøre den hver dag. Man kan varierer måltidet den gjøres i forbindelse med – jeg liker å gjøre den i forbindelse med frokost, men det er mulig å heller gjøre den i forbindelse med andre måltider. Man behøver ikke bruke Quicksilver Scientific produkter – man kan bruke andre bitterstoffer og bindere.

Man kan ta protokollen to ganger om dagen. Jeg pleier å gjøre det kun om morgenen, før frokost.

Det er en risiko for at gallen resirkuleres i kroppen når den kommer ut i tarmen. Risikoen for dette øker dersom

  • Man har en dårlig tarmflora (noe mange har idag)
  • Det er mye galle med mye tungmetaller (noe denne protokollen er rettet mot å generere)

Mellom bitterurtene og frokosten må man derfor ta en binder. Dette er et stoff som binder seg til tungmetallene i tarmen og sørger for at de går ut av kroppen og ikke resirkuleres.

Hvis man ikke tar binderen føler man seg fort dårlig etter frokosten. Noe av tungmetallene og andre forurensninger havner i blodet, treffer hjernen og man føler seg dårlig. Tungmetallene kan endte opp og lagres på steder i kroppen som er verre enn der de var før. Så det å ta en binder er en meget viktig del av protokollen. Jeg har eksperimentert en gang eller to med å ta protokollen uten binder, og det fungerte dårlig. Jeg fikk vondt i hodet og følte meg ikke bra.

Binderen må tas adskilt fra bitterurtene, og fra frokosten, med minst en halv time. Ellers risikerer man at den binder urter og næringsstoffer.

  • Man bør ikke være konstipert når man gjør protokollen. Det hindrer at kroppen kvitter seg med tungmetaller og andre toksiner. Vi vil gå på toalettet minst en gang om dagen, helst 2 eller 3. Hvis man er veldig konstipert kan man få redistribusjon. Da gjør man vondt verre og det er bedre å droppe protokollen. Man kan få igang tarmen med magnesium, C-vitamin, castor oil (lakserolje) og endel andre metoder.

Fremgangsmåte

Protokollen er fleksibel og det er flere måter å gjøre det på, så lenge man forstår prinsippene. Det er tre steg:

  • Bitterurter for å stimulere galle.
  • Binder for å hindre redistribusjon.
  • Frokost med fett og proteiner for å tømme galleblæren i tarmen.

Det beste er å legge seg tidlig og stå opp tidlig. Da har man god tid til protokollen før det er tid for frokost.

Etter å ha stått opp drikker jeg alltid en kopp eller to vann. For å slukke tørsten etter natten. Ofte tar jeg et par kapsler Malic Acid med vannet. Malic Acid løser opp gallesten. Jeg venter et par minutter. Så tar jeg protokollens første del. Bitterurtene skal ikke svelges rett ned, de skal holdes i munnen så lenge som mulig. Grunnen er at det er bitter reseptorer i munnen. Disse stimulerer galle produksjon i leveren.

Ofte tar jeg:

  • QS Artemisinin. 1 teskje.
  • QS BitterX. 4 pumper.
  • BodyBio PhosphatidylCholine (PC).
  • Kanskje tar jeg en pipette med Indigo Herbs Myrrh.

Artemisinin og BitterX er bitterurter. Det er Myrrh (myrra) også. PC gjør at gallesaften tynnes ut så den flyter lettere. BitterX inneholder blant annet Gentian rot, som er en velkjent bitterurt med blå blomster. Det er mulig å bruke protokollen med bare en bitterurt, for eksempel BitterX, hvis man ikke har alle de 4 ingrediensene ovenfor.

Nå venter jeg minst en halv time. Ofte mer, avhengig av når jeg sto opp. Kanskje tar jeg et par tillegg til protokollen i denne tiden:

  • En liten kopp kaffe
  • En liten slurk hjemmelaget liposomal vitamin C

Kaffen er økologisk, av topp kvalitet, hele bønner kvernet i min egen Encore kaffekvern, tilberedt i fransk presse. Jeg liker Purity Coffee fra USA. Jeg liker også den etiopiske kaffen Yirgachef som de har på Røtter. Kaffe av god kvalitet har bitteregenskaper så den passer inn i protokollen. Vitamin C gir immunsystemet en liten dytt og virker muligens også avgiftende.

Det skal være minst en halv time mellom kaffe eller noe annet (unntatt vann) før man tar binderen. Å ta binder er en viktig del av protokollen og kan ikke utelates. Hvis man ikke tar binderen vil ikke protokollen fungere og man vil fort gjøre vondt verre. Den vanligste binderen er

  • QS UltraBinder. Et par spatler rørt ut i vann.

En annen binder jeg ofte bruker er en blanding av

  • Biopure ZeoBind og QS IMD. Et par spatler rørt ut i vann.

Bindere består ofte av leire (clay). Dette er et stoff med elektriske egenskaper. Man skal ikke håndtere leire med metallredskaper fordi de elektriske egenskapene endres. Man skal bruke en trespatel.

ZeoBind binder aluminium og en del andre ting. Men muligens ikke kvikksølv. IMD binder kvikksølv. Jeg tar en boks med ZeoBind og blander oppi en halv “boks” IMD. (IMD, Intestinal Metal Detox, kommer i en liten glassbeholder på størrelse med et reagensglass). Så rister jeg det hele så det blander seg.

Jeg har prøvd å bruke Biopure Chlorella Pyredinosa som binder men det fungerte ikke. Jeg fikk vondt i hodet.

Nå venter jeg minst en halv time. Så er det klart for frokost, inneholdende fett og animalske proteiner. Spesielt olivenolje gjør at galleblæren kraftfult tømmes i tarmen. Så en frokost med olivenolje er gunstig. Man kan også bruke smør (økologisk, selvsagt). Kokosnøttolje fungerer ikke. Jeg tror heller ikke linfrøolje fungerer. Lurt å holde seg til olivenolje og smør.

Her er noen frokostforslag:

  • Varme kokte egg med økologisk smør fra Røros meieriet
  • Kalde egg fra igår med olivenolje
  • Stekt egg og bacon og grønnsaker med ekstra smør
  • Dampet fisk og grønnsaker med smør
  • Kylling eller noe annet som har stått på slow cooking over natten. Med ekstra smør.
  • Levergryte med grønnsaker og ekstra smør. Økologisk innmat er sunt.

Man skal ikke spise for mye til frokost. En middels stor frokost er bra. Så det er bra med plass i systemet til gallesaft. Etter frokost kan man sitte stille i 10 minutter og la kroppen jobbe med fordøyelsen. Det er lurt uansett om man bruker protokollen eller ikke.

Tungmetaller og andre forurensninger forlater kroppen i avføringen.

Protokollen er fleksibel i det at man kan ta noen dager på, og noen dager av. Den fungerer selv om man ikke tar den hver dag. Helst skal man ta den 10 dager på, og så ha ha 4 dager pause. Dette har å gjøre med at kroppens avgiftningsegenskaper stimuleres i en syklus på 10 dager.

Email fra QS: Using the Push Catch is very flexible. You can use it 2 days on/2 days off if that is what works best for you. You can think of each dose as a discreet detox in itself. There is an advantage to using it 10 days on/4 days off. You build up a “momentum” to the Nrf2 expression that peaks at 10 days. After that it starts to drop off back to baseline so you need to take at least 4 days off.

Man kan også spise en vegansk frokost – jeg ville da valgt olivenolje: Just one more question – when eating vegan on the protocol, what would be a good meal to have for breakfast, to get the bile moving? I eat a lot of hot vegetable-bean-potato stews, with added fat, preferably flax oil. Would that work? YES, THAT WILL WORK. ALSO BITTER HERBS AND GREENS.

Jeg tror push-catch protokollen er effektiv. Jeg mener at etter rundt ett år på denne protokollen merker jeg bedring. Bedre søvn, bedre kognitive egenskaper. Ting begynner å gå riktig vei. Det som er bra med denne protokollen er at den behandler en av rotårsakene. Det er ikke midlertidig symptomlindring, det er permanent bedring. I og med at vi lever i en giftig verden og hele tiden får i oss forurensninger, bør man ta protokollen med jevne mellomrom også etter at man er blitt frisk.

Produktbilder

Malic Acid løser opp gallestein

Malic acid gjør at store gallestein løses opp i små. Kan tas hver morgen. Malic acid tas spesielt i når man tar liver-gallbladder flush. Dette står det om andre steder på bloggen.
Malic acid gjør at store gallestein løses opp i små. Kan tas hver morgen. Malic acid tas spesielt i når man tar liver-gallbladder flush. Dette står det om andre steder på bloggen.

Bitterurter for å stimulere galle

BitterX fra Quicksilver Scientific. Dette er en liposomal blanding av bittre urter. Blant annet Gentian. Slike urter stimulerer leveren til å lage gallesaft. Dette bedrer kroppens avgiftning.
BitterX fra Quicksilver Scientific. Dette er en liposomal blanding av bittre urter. Blant annet Gentian. Slike urter stimulerer leveren til å lage gallesaft. Dette bedrer kroppens avgiftning.
Gentian - en velkjent bitterurt. Kan inngå i push-catch protokollen.
Gentian – en velkjent bitterurt. Kan inngå i push-catch protokollen.
Myrrh (fra Indigo Herbs, til høyre i bildet) er også en bitterurt. Kan fint inngå i protokollen. Jeg tar den ofte sammen med phosphatidylcholine.
Myrrh (fra Indigo Herbs) er også en bitterurt. Kan fint inngå i protokollen. Jeg tar den ofte sammen med phosphatidylcholine.

Phosphatidylcholin for å få bedre galleflyt

BodyBio Phosphatidylcholine (PC). Gjør at gallesaften blir mer tyntflytende. Og også bra for cellemembraner.
BodyBio Phosphatidylcholine (PC). Gjør at gallesaften blir mer tyntflytende. Og også bra for cellemembraner.
BodyBio PC (phosphatidylcholine), ny etikett. Jeg kjøpte denne på centrosan.de (centrosan.com)
BodyBio PC (phosphatidylcholine), ny etikett. Jeg kjøpte denne på centrosan.de (centrosan.com)
Phosphatidycholine (PC) fra Quicksilver Scientific. Gjør at gallesaften fortynnes og flyter lettere. Også bra for cellemenbraner.
Phosphatidycholine (PC) fra Quicksilver Scientific. Gjør at gallesaften fortynnes og flyter lettere. Også bra for cellemenbraner. Jeg bruker ofte PC fra BodyBio men QS sin er også meget bra.
KI Science MicroPhos. KI står sannsynligvis for Klinghardt Institute. Dette er egentlig phosphatidylcholine fra Quicksilver Scientific, bare rebranded. Klinghardt liker åpenbart QS produktene. Fra purified soybean lechitin.
KI Science MicroPhos. KI står sannsynligvis for Klinghardt Institute. Dette er egentlig phosphatidylcholine fra Quicksilver Scientific, bare rebranded. Klinghardt liker åpenbart QS produktene. Fra purified soybean lechitin.

Bindere for å hindre redistribusjon

En binder. Quicksilver Scientific Ultrabinder. Den inneholder blant annet activated charcoal og IMD.
En binder. Quicksilver Scientific Ultrabinder. Den inneholder blant annet activated charcoal og IMD.
IMD, Intestinal Metal Detox, fra Quicksilver Scientific. En binder. Den binder tungmetaller som kvikksølv. Den er basert på grunnstoffet silikon (silica). Veldig bra, og spesielt når man blander den med ZeoBind fra Biopure.
IMD, Intestinal Metal Detox, fra Quicksilver Scientific. Den binder tungmetaller som kvikksølv. Den er basert på grunnstoffet silikon (silica). Veldig bra, og spesielt når man blander den med ZeoBind fra Biopure.
ZeoBind blandet med et halvt glass IMD blir en veldig bra binder. Binder til mange toksiner og ikke så mye til næringsstoffer. Pectasol-C er en annen bra binder.
ZeoBind blandet med et halvt glass IMD blir en veldig bra binder. Binder til mange toksiner og ikke så mye til næringsstoffer. Pectasol-C er en annen bra binder. Man kan variere mellom disse på push-catch protokollen. Det er bra å ikke ta den samme binderen hele tiden fordi man risikerer at også næringsstoffer bindes og da vil man ikke binde de samme næringsstoffene hele tiden.

Frokost med fett og proteiner frigjør galle til tarm

Push-catch produkter

Push-catch protokollen er utviklet av Chris Shade. Han startet etterhvert firmaet Quicksilver Scientific (QS). De har laget mange produkter som kan brukes på protokollen. De har generelt produkter av meget høy kvalitet. Eksempelvis er BitterX en kraftig bitterurt blanding som gjør jobben. Chris Shade har mange foredrag på youtube og andre steder der biokjemien i protokollen gås gjennom i detalj.

Firmaet Lifeextensioneurope er distributør av QS produkter i Europa. Jeg har et samarbeid med dem. Hvis du ønsker å prøve protokollen kan du kjøpe produkter der og bruke koden 60274569. Du får da 5% rabatt. Jeg mottar en 10% kommisjon når noen bruker min kode. Bare å ta kontakt i kommentarfeltet dersom du har spørsmål rundt protokollen.

Jeg kjøper BodyBio Phosphatidylcholin fra Centrosan i Tyskland (centrosan.de). Man kan like gjerne bruke PC fra Quicksilver. BodyBio sin er mer tyktflytende. Begge er veldig bra. PC lages fra lecithin enten fra soya eller solsikkefrø. Det er noe uklart hva som er best.

Firmaet UnoVita i Norge selger endel QS produkter.

På iherb kan man kjøpe Gentian bitterurt. Jeg har kjøpt en annen bitterurt, myrra (myrrh) på ebay hos Indigo Herbs. Chris Shade snakker ofte varmt om Myrrh.

Andre detox protokoller

Jeg har prøvd flere avgiftningsprotokoller. Blant annet:

  • Andy Cutler kvikksølv avgiftning
  • Chlorella Pyredinosa 40 tabletter en halv time før ett måltid
  • Daniel Pompa har en protokoll CytoDetox, Tru Cellular Detox. Jeg har ikke forsøkt den enda.
  • Vannfaste. Det har jeg gjort flere ganger. Lengst så langt er 36 dager.

Cutler protokollen liker jeg ikke fordi man må stå opp midt på natten og ta tilskuddene. En god natts søvn er den beste avgiftning, naturlig og gratis. Å måtte stå opp for å ta Cutler tilskudd forstyrrer søvnen. Tungmetaller elimineres via nyrene. Jeg prøvde denne protokollen som noe av det første jeg gjorde etter jeg forsto jeg var syk i 2010. Protokollen fungerte ikke engang for meg – jeg ble ikke bedre, jeg ble verre.

Jeg liker Chlorella. Det fungerer ikke som binder i push-catch. Men å ta 40 chlorella tabletter en halv time før et måltid gjør meg ingenting. Chlorella inneholder bra næringsstoffer og har også en avgiftende effekt. Man må være nøye med at chlorellaen man bruker er topp kvalitet uten forurensninger. Biopureus Chlorella Pyredinosa er meget bra. Man kan ta chlorella før lunch/middag, samtidig som man tar push-catch til frokost.

Bildet av Gentian blomsten i et emblem er lovlig lånt fra wikipedia, https://en.wikipedia.org/wiki/Gentiana

Drikkevannet i Asker og Bærum

Asker og Bærum betjenes av samme vannverk – ABV – Asker og Bærum Vannverk IKS (Inter Kommunalt Selskap). Jeg er opprinnelig fra Bærum og vil i dette innlegget se litt på vannbehandlingen her. En bakgrunn for at jeg er opptatt av drikkevannet er fordi jeg tar hårprøve (Hair Mineral Analysis) hvert halvår og har gjort det i nesten 10 år – og prøven kommer alltid tilbake høy i aluminium. Så jeg lurer på om drikkevannet inneholder aluminium.

Fre hjemmesiden ser vi at vannkildene er ganske forskjellige fra på Vinterbro. På Vinterbro er kilden Gjersjøen, et vann som ligger midt i et område med stor forurensning. For Asker og Bærum er det to kilder, Holsfjorden og Aurevann. Holsfjorden er en arm av Tyrifjorden. Aurevann ligger i Lommedals marka. Rund Holsfjorden går det bilveier og den grenser til Hønefoss – så det er endel forurensningskilder. Slik er det ikke for Aurevann – dette vannet ser ut til å ligge i god avstand fra nærmeste kilde, Lommedalen.

Vannet fra Holsfjorden UV behandles og tilsettes klor i form av hypokloritt (ClO-, et reaktivt anion som kan forme HClO hypoklorittsyre salter, eksempelvis natriumhypokloritt NaClO og kalsiumhypokloritt Ca(ClO)2).

Vannet fra Aurevann tilsettes først CO2 (karbondioksyd) og Ca(OH)2 (kalsiumhydroksyd/hydratkalk) for å alkaliseres – for å beskytte ledningsnettet mot korrosjon. Deretter tilsettes aluminiumsulfat (Al2(SO4)3) og polymer for å fjerne organisk materiale – slik at humus bindes og kan felles ut. Dette gjør at fargen på vannet blir bedre. Tilslutt desinfisering med klor og en ny justering av surheten med kalsiumhydroksyd.

Jeg hørte litt med vannverket. De svarte bra på alle spørsmål. Vannbehandlingen er forskjellig fordi råvannet er forskjellig (naturlig nok). Holsfjorden inneholder mindre oppløst organisk materiale enn Aurevann. Oppløst organisk materiale kommer fra nedbrutte planterester. Det brukes aluminiumsulfat Al2(So4)3 og polymer i vannbehandlingen på Aurevann for å fange opp det organisk materiale. Ved å tilsette aluminiumsulfat og polymer til råvannet, klumper det oppløste organiske materialet seg sammen slik at det lar seg filtrere bort i filtreringsprosessen i vannbehandlingsanlegget.

Selv om aluminium tilsettes i prosessen så er aluminiumsmengden vissnok lavere i behandlet vann enn i råvannet som kommer inn på anlegget. Organisk materiale, aluminium og polymer samles i slammet som dannes i prosessen. Dette slammet fraktes til Grønn Vekst Norge, som bruker dette som jordforbedringsmateriale. Nivået av organisk materiale i Holsfjorden er lavt, slik at det derfor ikke er behov for å fjerne dette fra vannet. Polymer tilsettes før filtrene på Aurevann som et hjelpefellingskjemikalie til aluminiumsulfat. Det brukes Magnafloc LT22S-DWI på Aurevann.

Det sendes inn vannprøver ukentlig til analyse av aluminium i behandlet vann og månedlig til analyse av råvann, ubehandlet. Dette analyseres på et akkreditert laboratorium. Analyseresultater for 2019 viser gjennomsnittsverdier i råvann på (før behandling): 207 µg Al/l og behandlet vann: 47 µg Al/l. Grenseverdi i Drikkevannsforskriften: 200 µg Al/l for behandlet vann. Det er altså godt under grenseverdien i Drikkevannsforskriften. Årsaken til forskjellen mellom råvann og behandlet vann er at tilsatt aluminium, og naturlig, bindes opp i slammet i koagulerings og filtreringstrinnet i vannbehandligsprosessen. Det bindes til partikler som festes i filtrene og spyles ut som slam som så sendes bort fra anlegget og brukes til jordforbedringsmateriale.

De tester på total aluminium Al(III) , dvs alt som er bundet og ubundet. Det skilles altså ikke på bundet og labilt, reaktivt aluminium. Når humusen er fjernet i vannet (sammen med bundet Al), vil forekomsten av restaluminium hovedsakelig være som hydroksider. Små mengder humusmolekyler i vannet vil altså binde opp Al-ionet. Ved normal pH, som er i drikkevannet, vil ikke aluminium gjøre skade på fisk eller andre organismer i vannet. Ved lav pH (<6) vil Al-ionet gå over i fri form (reaktivt) og være skadelig for fisk og organismer, men da snakker vi om mye høyere konsentrasjoner.

I paragraf 14 i Drikkevannsforskriften står det at Mattilsynet godkjenner hvilke kjemikalier som kan brukes til vannbehandling.

Jeg hørte litt med Mattilsynet om dette. Liste over godkjente vannbehandlingskjemikalier finner man på Mattilsynets hjemmesider. I Drikkevannsforskriften § 13 står det en del om vannbehandlingsmetoder. Ved klorering bør mengde restklor være over 0,05 mg Cl2/l. Fritt klor over 0,05 mg/l etter minst 30 minutters kontakttid gir normalt en tilfredsstillende hygienisk barriere mot bakterier og virus. Hvis klorering er eneste hygieniske barriere bør dosen økes, men likevel ikke overskride 5 mg Cl2/l. Se Veiledning til drikkevannsforskriften, paragraf 13.

Økt tilførsel av organisk materiale til vannet øker klorbehovet. Det som er igjen av klor etter reaksjonen med organisk materiale er klor til desinfeksjon såkalt fritt klor/restklor og dette skal kunne måles til 0,05mg/l etter en halvtime. Bundet klor er kloret som «tas opp» av det organiske materialet, men dette har svært liten desinfiserende evne. Det er omtrent ikke fritt klor igjen etter en tid i ledningsnettet. 1 ppm = 1 mg/l. Jeg ser på akkurat dette som potensielt problematisk. Fordi det betyr at organisk materiale øker klorbehovet – ikke fordi klor fjerner organisk materiale, men fordi organisk materiale reagerer raskt med klor og reduserer restklor/fritt (som skal ta bakterier). Det er krav til nivå på restklor/fritt klor. Så folk som får vann fra trygge kilder med ingen bakterier men mye organisk materiale ender opp med mye klor i drikkevannet og dermed et ødelagt drikkevann. Skadelig for innbyggernes helse fordi klor tar også knekken på bakterier i tarmen (microbiome, microbiota).

Drikkevannsforskriften paragraf 1: “Formålet med forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge”. Jeg synes denne formålsparagrafen er dårlig formulert. Menneskers helse beskyttes ved å levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Det vil si uten for høye verdier av uheldige mikroorganismer, tungmetaller (og skadelige lettmetaller som aluminium), kjemikalier og andre forurensninger. Men om vannet er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge har ikke nødvendigvis noe med det helsemessige å gjøre. Resultatet blir at mye av behandlingen på vannverkene går på å endre klarhet, lukt, smak og farge slik at det blir ifølge forskriften. Man tilsetter gjerne kjemikalier for å “forbedre” disse parametrene. Det viktigste for meg når jeg tapper vann i kranen er at det er vann som er sunt for meg å drikke. Om vannet blir sunnere av å tilsette aluminiumsulfat og polymer for å fjerne humus er jeg usikker på. Jeg vil heller ha vann med litt brunfarge og noe smak og lukt enn vann med tilsatte kjemikalier.

Jeg ville foretrukket av vi beskyttet vannkildene våre slik at det ikke var nødvendig å tilsette klor. Jeg ville foretrukket et vann som er så nær en ren, naturlig kilde (uten menneskeskapt forurensning, rensing eller annen inngripen) som mulig. Det er slikt vann kroppene våre er tilpasset å innta gjennom evolusjonen og dermed best istand til å utnytte.

Jeg var akkurat i England. Der har de ødelagt vannet sitt – vannet i kranen stinker klor og er ikke i nærheten av å kunne drikkes (koker man vannet forsvinner klorlukten). Når man tar en dusj stinker det klor så man lurer på om det er sunt å puste inn. Jeg håper Norge ikke havner her.

WHO skriver litt om Aluminium in drinking-water Background document for development of WHO guidelines for drinking-water quality. Det er en gjennomgang av endel studier der jeg synes konklusjonen virker forutinntatt – Al er ikke farlig, uansett hva disse studiene finner. De skriver også litt om at man skal være forsiktig med å bruke aluminiumsulfat på vannverket fordi man risikerer høyere verdier i vannet ut. Det var en alvorlig hendelse rundt dette i Camelford i England i 1988. Chris Exley er opptatt av vann og aluminium, og aluminium generelt.

En ting man må unngå er situasjoner som den som utspiller seg på Askøy i Bergen for tiden, der folk blir syke fra bakterier i drikkevannet. Bakterier som sannsynligvis kommer fra menneskeavføring (kloakk).

Oppdatering 6/11-2019: Her er en artikkel Sykt godt drikkevann fra NRK som handler om ledningsnettet for vann i Norge. Dette er på totalt 4800 mil, og er kort sagt lekk. På landsbasis forsvinner 30% av drikkevannet (!) i ledningsnettet mellom vannverk og forbruker. Vann og rør for kloakkavløp ligger gjerne side-om-side. Hvis begge er lekk kan man tenke seg at det kommer kloakk i drikkevannet. Vanligvis er det et overtrykk i vannledningen og da vil ikke dette skje. Men ved brudd i vannledningen forsvinner trykket og da kan dette skje. Rør fra 70 og 80-tallet er de verste, de er utsatt for lekkasjer. Dette vet jeg selv fra boligvisninger. Er blokken bygget på tidlig 80-tall er rørene i blokken enten allerede byttet ut, eller det er problemer med lekkasjer. Folkehelseinstituttet tror at så mange som 100.000 til 200.000 nordmenn hvert år får magesyke av vannet de drikker. State of the nation fra Rådgivende Ingeniørers Forening. Artikkelen skriver også litt om kommunen Onslow i North Carolina der datasystemet for vannkontroll ble hacket.

Oppdatering 27/11-2019: Idag så jeg et interessant video på youtube. Det er et foredrag av Trude Malthe Thomassen (TMM) fra Vannbevegelsen. Foredraget heter Går drikkevannet samme veien som strømmen? Hun snakket om kommersialisering av norsk drikkevann, både nasjonalt og internasjonalt. Tittelen henspiller på deling av strømleveranse i netteier og strømprodusent, der begge er kommersielle aktører. Vil det samme skje med vannet – at det blir forskjellig eier av vannverk og ledningsnett, og begge er kommersielle aktører? I Norge er den tradisjonelle måten å skaffe seg vann på å ha egen brønn. Eventuelt flere naboer går sammen og har sitt eget lille vannverk. Her vil brukerne bare betale for driften, fordi brukerne er også eierne. Nok et alternativ er et større vannverk, fortsatt eid av brukerne, men driftet av kommunen. Og fortsatt organisert slik at brukerne bare betaler for driften av vannverk og ledningsnett. Det vil si: kommunen drifter anlegget til selvkost – de har bare lov til å kreve vannavgift fra brukerne til et nivå som tilsvarer de utgiftene kommunen har hatt med driften. Ingen skal altså tjene penger på at folk må ha vann. Jeg oppfatter det som at det er en slik organisering som er mest vanlig idag. Det er uklart for meg på hvilken måte brukerne (og ikke kommunen) eier vannverket. Dette med selvkost er et regnskapsmessig begrep. TMM sier at politikerne, ved tidligere kommunalmenister Erna Solberg, omdefinerte begrepet på en slik måte at selvkosten ble høyere og dermed ga kommunen muligheten til å øke vannavgiften. Her brukes det en SWAP rente. De økte inntektene kunne brukes på andre oppgaver. Altså regnskapsjuks og en måte kommunen og staten kan øke skatte og avgiftstrykket på befolkningen, og egne inntekter. TMM var også innom Giardia utbruddet i Bergen i 2004. Siste del av foredraget handlet om legging av ledningsnett ut av landet og muligheten for å leve av å eksportere vann når oljen tar slutt.

Drikkevannet på Vinterbro

Jeg var for noen måneder siden i London der jeg bodde på en airbnb. Det var i et landlig, praktfullt område, grønt og med frisk luft. Men vannet i springen og i dusjen – det stinker klor. Å drikke dette vannet er det ingen som gjør. Sånn er det ikke i Norge. Her virker det uproblematisk å drikke vannet rett fra springen.

Jeg bor for øyeblikket på Vinterbro, og får vann fra Oppegård vannverk. På kommunens hjemmeside er det en fin artikkel om hvordan drikkevannet til husstandene produseres: Oppegård vannverk – leverandør av livets drivkraft. Hvor kommer drikkevannet fra? Kilden for drikkevannet er Gjersjøen, en sjø mellom Kolbon, Oppegård, Vinterbro og to motorveier (E18 og E6). Sjøen ligger altså i et område med mye forurensning. Vannet pumpes opp til vannverket. Her tilsettes aluminiumsulfat for å fjerne forurensninger. Vannet renses for bakterier med UV-lamper og klor. Det tilsettes også lut (NAOH) for å oppnå riktig pH. Deretter går vannet ut til forbruker.

Det er altså klart at også vårt vann inneholder klor – bare mindre enn i England. Hadde vært interessant å vite konsentrasjonen av klor i drikkevannet i de to landene. Å tilsette aluminium høres umiddelbart risikabelt ut, da aluminium ikke er sunt å få i seg, det er blant annet knyttet til Alzheimer. Jeg vet ikke om aluminiumet fjernes før vannet sendes ut til forbruker.

Jeg tar hår mineral analyse hvert halvår. Og får alltid som svar at jeg har endel aluminium. For 5 år siden drakk jeg bare Olden flaskevann. Aluminium innholdet i håret var stort sett det samme som nå, når jeg drikker vann fra Oppegård vannverk.

  • Kanskje også Olden renser sitt vann ved å tilsette aluminium?
  • Kanskje Al fjernes fra vannet på Oppegård vannverk før det sendes ut på ledningsnettet. Og at Al i mitt hår kommer fra Al lagret i kroppen, eller en annen kilde jeg ikke kjenner til.

Aluminium finnes i mange produkter, blant annet deodorant og kokekar. Jeg bruker ingenting av dette. Noen tror på chemtrails og mener myndighetene slipper ut aluminium i atmosfæren for å kontrollere været. Aluminiumet faller ned på vann og jord og går inn i næringskjeden og inn i oss. Vanskelig for meg å si om chemtrails er reelle.

Hårprøve 2013-09-03
Hårprøve 2013-09-13. På denne tiden drakk jeg kun Imsdal.
Hårprøve 2017-06-15
Hårprøve 2017-06-15. På denne tiden drakk jeg kun kommunalt vann.

De to bildene ovenfor er hårprøver fra perioder der jeg bare drakk Olden (2013), og senere bare kommunalt vann (2017). Alt varierer litt fra hårprøve til hårprøve, men Al-verdien er størrelsesorden den samme. Så da tror jeg at enten inneholder både Olden og det kommunale vannet aluminium, eller ingen av de.

Det er litt rart at jeg har endel aluminium, fordi jeg er veldig nøye med å ikke bruke produkter med aluminium eller andre giftige metaller. Enten mobiliseres det fra lagre i kroppen, eller så er det en kilde jeg har oversett.