amalgam – Helsetypen

Offentlige helseregistre

Staten samler inn helsedata om befolkningen i store registre.

Staten samler inn data om befolkningen i store registre. Blant annet helsedata. Det finnes også registre med innehold som ikke har å gjøre med helse.

Sykehus og andre helseinstitusjoner er kilder til dataene i helseregistrene. Dataene brukes blant annet til forskning. Man kan gjøre retrospektive populasjonsstudier basert på slike data. Retrospektiv betyr at man benytter gamle data som allerede er samlet inn. Populasjonsstudie er at man undersøker en hel befolkning og ikke bare et bestemt utvalg. En kohort studie er at man ser på et bestemt utvalg av befolkningen. For eksempel alle tannleger, eller alle født i 1972.

På Folkehelseinstituttets nettside finnes det en oversikt over hvilke helseregistre som finnes i Norge. Oversikt over sentrale helseregistre. Her finner vi blant annet: Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister, Meldingssyem for smittsomme sykdommer, Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK), Forsvarets helseregister, Norsk pasientregister, Nasjonalt register over hjerte og karlidelser, System for bivirkningsrapportering, Kommunalt pasient og brukerregister, Helsearkivregisteret, Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS), Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS), Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM), Register over svangerskapsavbrudd, Reseptbasert legemiddelregister, Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN).

Medisinsk fødselsregister

Jeg kom i kontakt med Medisinsk Fødselsregister etter å ha hørt et foredrag med Oksana Sawiak på Holisticoralhealthsummit for omtrent en måned siden. Hun hevdet at det var gjort en norsk undersøkelse der man hadde funnet at kvinnelige tannlegeassistenter og tannleger hadde avkom med økt forekomst av fødselsskader og andre uregelmessigheter.

Medisinsk fødselsregisteret (Fødselsregisteret, Medical Birth Registry of Norway MBRN) ble opprettet i 1967 med hjemmel i paragraf 11 i Helseregisterloven. Dataansvarlig er Folkehelseinstituttet. Her registreres helsedata rundt svangerskap og fødsel. Man kan logge seg inn over internett. For meg lå det noen få data – fødselsdato, tidspunkt og vekt. Muligens fra fødselsattesten. Men ingenting om selve svangerskapet. Kanskje er ikke alle dataene der digitalisert enda. Fødselsregisteret. Krav om innsyn. Innlogging over internett.

Det er kjent at man i tannlegebransjen kommer i kontakt med mange giftige materialer. Før var kvikksølv i amalgam det verste. Amalgam ble forbudt i Norge i 2008 og brukes ikke mer hos tannleger. I USA og endel andre land er det fortsatt mye brukt. I tannlegeyrket er det også mange andre giftige materialer. Undersøkelsen Pregnancy outcomes among female dental personnel – a registry-based retrospective cohort study ser på om kontakt med slike giftige materialer påvirker foster og mor. De brukte data fra Fødseslregisteret i sin analyse.

Undersøkelsen er fra 2011 og det var sannsynligvis denne Oksana Sawiak hadde lest. Hun husket nok ikke så godt studien. Fordi resultatet er det motsatte av hva hun hevdet. I studien finner de ikke økt forekomst av fødselsskader hos barn av tannhelsearbeidere. Det er egentlig overraskende da det er kjent at mange tannlegesekretærer og tannleger har blitt skadet og fått kronisk sykdom etter å ha pustet inn amalgam på jobben. Det har vært langvarige rettssaker rundt dette og nylig har noen tannlegesekretærer fått medhold og fått erstatning fra Staten. Tannlegen jeg har gått til de siste årene er rundt 60 år og ble også skadet av amalgam på jobben. Han har idag et helse problem og gjør blant annet stadig avgiftningskurer.

Forbudet mot amalgam i 2008 ble iverksatt av Miljøverndepartementet, ikke Helsedepartementet. Offisielt er det derfor skadelig med kvikksølv utslipp i miljøet, men det er ikke skadelig å ha kvikksølv i tennene. Hvis noen søler kvikksølv på et laboratorium stenges bygningen og kriseberedskap i verneutstyr må rydde opp. Men for alle oss som har eller har hatt amalgam i tennene er det ikke farlig. Det er jo litt rart. Her er det mye politikk. Staten er livredde for å innrømme noe slikt og åpne opp for et massivt antall søksmål fra alle som har amalgam i tennene og som mistenker at dette er årsaken til helseproblemer.

Vi får håpe at dataene i helseregistrene ikke er tilsvarende politisert. Og vi må håpe at de som utførte studien ikke måtte innrette studien mot å oppnå et bestemt resultat.

Min mor døde da jeg var 8. For tiden lurer jeg på hvordan hennes helse var under svangerskapet med meg. Disse registrene er en kilde til slik informasjon. Så det blir interessant å se hva som finnes der.

Akson, e-helse

Direktoratet for e-helse. Dette er Akson. Et omfattende og omstridt prosjekt som skal gi en ny, felles journalløsning for kommunene. Det skal kommunisere med andre digitale løsninger i hele det norske helsevesenet. E-helseavdelingen i Helsedirektoratet ble flyttet ut og etablert som Direktoratetet for e-helse i 2016. PWC, Are Muri.

Kommune-Norges nye journalsystem. Kampen om journalen din. Det handler om liv, milliarder av kroner og kompliserte teknologivalg når Helse-Norge skal samles til ett digitalt rike. Dette er historien om den norske e-helsestriden. Epic, Judith Faulkner.

Tannlegesekretærene og yrkesskade fra amalgam

Tannlegesekretærene preparerte amalgam for tannlegen og var spesielt utsatt for giftig kvikksølv på jobb.

En tidligere post om kobberamalgam.

Tannfyllingsmaterialet amalgam inneholder rundt 50% kvikksølv. Kobberamalgam er en spesielt giftig form for amalgam som inneholder opp mot 70% kvikksølv. Det å puste inn kvikksølvdamp kan gi skader i nervesystemet (blant annet hjernen) og et stort antall diffuse lidelser. Kobberamalgam ble brukt i Norge mellom 1960 og 1994. Tannlegesekretærene var spesielt utsatt for kvikksølvdamp. Kobberamalgam kom i “tablett” form og det var deres oppgave å varme opp tablettene og klargjøre amalgamet for tannlegen. Noen arbeidet under luftavsug, andre ikke. I begge tilfeller ble de utsatt for høye konsentrasjoner av kvikksølvdamp. Hver eneste dag, flere ganger om dagen. Mange fikk fort lidelser. Noen hadde en mistanke om hva som lå bak, og mange visste ikke. Hos legene var det liten hjelp å få. I 2005 sendte NRK Brennpunkt dokumentaren Kvikksølvjentene. Dette programmet førte til at mange av tannlegesekretærene forsto hvor plagene deres kom fra. En snøball begynte å rulle, først inn i NAV og så inn i rettssystemet. I NAV tok de loven i egne hender og avviste alle krav. Der sykehusleger diagnostiserte kvikksølvforgiftning brukte NAV egne leger og avviste alle krav. I rettssystemet er tannlegesekretærene nå i ferd med å vinne sin rett. Der blir kvikksølveksponeringen godkjent som en yrkesskade. Og de får erstatning også for skader som er oppstått før 1990, da arbeidsmiljøloven kom.

Nedenfor dokumenterer jeg kort gangen i disse hendelsene. Brennpunkt dokumentaren var et vendepunkt. I etterkant av denne var det to høyesteretts avgjørelser. Først angående det å få kvikksølvskade godkjent som yrkessykdom. Deretter vedrørende krav på erstatning også for skader som var oppstått før 1990 da yrkesskadeloven trådte i kraft. Tilslutt ytterligere informasjon om denne saken.

Mai 2005: NRK Brennpunkt dokumentaren Kvikksølvjentene. 10 000 tannlegesekretærer mellom 1960 og 1990 ble utsatt for stor helserisiko. Daglig knadde de kvikksølv i hendene, sølte kvikksølv på gulv og kokte kvikksølv. Ingen sa det var farlig.

Desember 2013: Bertha Regine Serigstad fra Stavanger begynte som tannlegeassistent i 1958, 17 år gammel. Hun hånterte kobberamalgam. Etter ett år i jobben merket hun at plagene kom snikende. Hun forsto først årsaken etter å ha sett Kvikksølvjentene i 2005. Hun søkte NAV i 2008 om å få dette godkjent som yrkesskade, men fikk nei. Dette resulterte i en flere runder i rettssystemet, og endte i Høyesterett. I desember 2013 fikk hun medhold i Høyesterett. Både lagmannsrett og høyesterett mente at NAV hadde tolket regelverket for strengt. “Nav og systemet har prøvd å knekke meg på alle mulige måter. Tenk på kornene som blir trødd ned i en kornsirkel. De blir trødd ned, men de knekkes ikke. Slik har jeg følt meg”, sier Serigstad.

Januar 2016: Tordis Stigen Klausen. Hun begynte å jobb som tannlegesekretær 1969, 27 år gammel. I 1978 ble hun alvorlig syk – slim i lungene til å begynne med, deretter hukommelsesproblemer, konsentrasjonsproblemer, fysisk kollaps og blødninger. I 1992 var hun 100% ufør. Hun fikk diagnose MCS Multiple Chemical Sensitivity. Denne diagnosen kvalifiserte ikke til godkjent yrkessykdom – hun tapte mot NAV i trygderetten, tingretten og lagmansretten. Hun hadde fra 90-tallet mistanke om at diagnosen ikke var riktig og at kvikksølv var årsaken. Men også for henne var dokumentaren Kvikksølvjentene et vendepunkt. Hun ble kontaktet av Brennpunkt mens de laget programmet. De gjorde målinger av hvor mye kvikksølv en person ble eksponert for under arbeid med kobberamalgam. Dette var ikke blitt gjort før og viste seg å være skyhøye verdier. De sammenliknet typiske kvikksølv symptomer med hjelpepleiere i samme alder og tannlegesekretærene lå skyhøyt over. I 2006 fikk hun en diagnose på yrkesskade fra kvikksølv fra flere leger. Etter NRK sine programmer, i 2007, gjorde staten en studie og det ble påvist yrkesskade på tannlegeassistenter. Da snudde hele det medisinske fagmiljøet. Neste kamp var å få godkjent kvikksølvforgiftning som yrkessykdom hos NAV. Mange gav opp denne kampen mot NAV. Tordis vant frem mot NAV i 2012, 5 år senere. Uten rettssak. Dette var etter at Brennpunkt hadde vært der og intervjuet dem om akkurat denne saken. Yrkesskadeforsikringsforeningen nektet å utbetale erstatning og begrunnet dette med at hennes plager hadde oppstått før 1990, da lov om yrkesskadeforsikring trådte i kraft. I april 2015 fikk hun medhold i lagmannsretten i at også de som ble feildiagnostisert før 1990 hadde krav på erstatning. YFF anket til Høyesterett. I januar 2016 fikk Tordis medhold i Høyesterett.

Juni 2018. NRK Lørdagsrevyen 1. juni 2018, 44 min. Gerd-Irene Lyse ble uføretrygdet 49 år gammel. Hennes kamp for oppreisning og erstatning begynte i 2004. NAV godkjente at hun hadde fått yrkesskade. Forsikringsselskapene mente ingen av dem hadde noe ansvar. Da er siste instans YFF. De sa at det ikke var sammenheng mellom kvikksølveksponeringen og plagene hun hadde (Parkinson mm). Hennes advokat Anders Hauge: “Hun har vært en kasteball i systemet – vært hos en rekke forskjellige forsikringsselskaper: Gjensidige, Tryg, Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), en egen advokat som vurderer disse sakene hos Yrkeskadeforsikringsforeningen, Vital, Zürich, og så tilbake til Yrkesskadeforsikringsforeningen”. Stavanger tingretts to medisinske sakkyndige var uenige. Lege Endre Sundal mener Lyses arbeid med kvikksølv er relevant for utviklingen av hennes Parkinson. Lege Helge Kjuus er usikker. Trond Høiby er prosessfullmektig for Yrkesskadeforsikringsforeningen YFF. Ønsker ikke uttale seg til journalisten. Han hevder i retten av Lyses plager i liten grad kan være forårsaket av kvikksølvpåvirkning.

Utfallet for Gerd-Irene Lyse i Stavanger Tingrett ble medhold. Hun fikk tilkjent 2,5 millioner kroner i erstatning fra YFF og dekket saksomkostninger på 1 million kroner. YFF anket saken. Dette er den vanlige taktikken forsikringsselskaper benytter – de forsinker saken så godt de kan og håper at saksøker dør før endelig dom faller. I dette tilfellet ble Gerd-Irene Lyse av YFF tilbudt 1,5 millioner pluss saksomkostninger. Mot at de droppet anken. Hun aksepterte dette.

Bjørgunn Isaksen, Bodø, Mosjøen. Begynte som tannlegesekretær 16 år gammel. Fikk symtomer etter få måneder og ble dårligere og dårligere. 2007 fikk hun diagnose fra St Olav Hospital at hun var skadet av kvikksølv. Dette ble overprøve at NAV sine egne leger og avvist.

Mange var klar over at kvikksølv, kopperamalgam og vanlig amalgam var svært giftig og helseskadelig. Allikvel var det får advarsler. Forbud mot bruk av kvikksølv i tannfyllinger kom i Norge i 2008. Da i form av et forbud initiert av Miljøverndepartementet og begrunnet med at kvikksølv var skadelig for miljøet. Dette førte til et forbud også for tannleger. Man var nøye med å ikke innrømme at kvikksølv var farlig for helsen til tannleger, tannlegesekretærer og pasienter. Helt sikkert fordi staten er redd for å dra på seg erstatningskrav.

Mange av tannlegesekretærene fikk barn med fødselsskader og sykdom. Kvikksølvbarna på Brennpunkt NRK.

NAV gir sykehuset 1 dags frist til å skaffe dokumentasjon på skadevirkninger av kvikksølv. Har selv saksbehandlingstid på gjennomsnittlig 18 måneder, for Tordis Klausen 4 år.

Brennpunkt dokumentar: Med NAV i sikte. Fra 2010. Her dokumenteres:

NAV tolker lovene feil. Akkurat som i den NAV saken som nå foregår (2019, 2020), der trygdemottakere har blitt satt i fengsel fordi de reiste utenlands. NAV lærer åpenbart ikke av sine feil.
NAV leier inn egne leger som glatt underkjenner medisinske diagnoser satt av overleger og professorer fra landets sykehus.
NAV nekter å møte og kommunisere med sine egne klienter.
Det dokumenteres at NAV mener kvikksølv ikke fører til nerveskader. Selv om dette går imot all annen kunnskap.

I tillegg til kobberamalgam var tannhelsesekretærene utsatt for kvikksølv ved utboring av gamle amalgamfyllinger. Og kloroform når de desinfiserte tannlegeutstyr.

De siste 20 årene har det også gått rettssaker rundt Nordsjø dykkernes yrkesskader. Eksempelvis Esten Fløistad, en barsk type. Dette var dykkere som gjorde helt nødvendig arbeid for at den norske oljeindustrien kunne realiseres. Det var hardt og farlig arbeid på store dyp. Det var mange ulykker, også dødsulykker. I etterkant har mange fysiske og psykiske skader. Mange dør tidlig og det er også mange selvmord. Dykkerne har krevd oppreisning fra staten for dette farlige arbeidet. Jeg mener at det er en stor forskjell mellom dykkerne og tannlegesekretærene. Det er at dykkerne visste veldig godt at det de drev med var farlig. For det første ligger det i arbeidets natur. For det andre så skjedde det stadig ulykker underveis som dykkerne var kjent med og minnet dem om farene. Så de visste i stor grad hvilken risiko de utsatte seg for, og tok bevisste valg. Hos tannlegesekretærene var det ikke slik. De fleste hadde ingen mistanke om at plagene de opplevde kom fra jobben og kvikksølvdampen de pustet inn. Så sånn jeg ser det er tannlegesekretærene mer berettighet til erstatning enn Nordsjø dykkerne.

Oppdatering 29. april 2023. Vi Menn 20. mai 2022. Skoletannlegene tviholdt på et foreldet behandlingsopplegg. De boret og fylte tenner som i dag hadde fått være i fred. Friske tenner ble borret og fylt preventivt. En generasjon nordmenn sitter i dag igjen med regningen. Stadig flere regninger.

Kobberamalgam

Igår hadde jeg en lang samtale med en tannlege jeg brukte i mange år for ganske lenge siden. Han begynte sin praksis på tidlig 60-tall og pensjonerte seg tidlig på 2000 tallet.

Vi snakket blant annet om kobberamalgam. Han sa at dette ble brukt i første del av hans praksis. Det ble kun brukt på melketenner. Dette var fordi kobberamalgam har visse egenskaper:

Antibakterielt.
1. Det var mulig å legge fyllingen selv om hullet i tannen ikke var tørt og rent.
2. Muligens tenkte man at en eller flere antibakterielle overflater i munnen ville virke preventivt for karies. Man visste jo at kopperamalgam lakk metaller. Kvikksølv er kjent for å være antibakterielt. Konserveringsmiddelet Thimerosal er basert på kvikksølv og brukes for å hindre bakterievekst i flerdose vaksiner.
Større lekkasje. Det var større lekkasje av kvikksølv og andre materialer i kobberamalgam enn fra vanlige amalgam fyllinger.
I tillegg tror jeg kobberamalgam var enkelt og raskt å arbeide med.
Jeg tror kobberamalgam førte til misfarging i munnhulen – av tenner og vev. “Amalgam tattoo” er et kjent begrep. Kanskje disse kom av kopperamalgam.

Vanlig amalgam er en “amalgam”, altså en blanding som ikke medfører nye kjemiske forbindelser, mellom rundt 50% kvikksølv, kobber, sølv og ofte sink og tinn. Kobberamalgam er en amalgam mellom 60-70 % kvikksølv og resten kobber. Det er altså mye mer kvikksølv i kobberamalgam enn i vanlig amalgam. Dette, og det at dette amalgamet brytes ned raskere, gjør at det er mye mer giftig.

En type kobberamalgam heter Sibrin. Denne ble varmet opp i en skje over åpen spritflamme. Når kvikksølvet begynte å tyte ut ble det tatt over i en morter og bearbeidet videre. Så ble det tatt i et stykke stoff eller papir og bearbeidet i hendene. Hele tiden ble det avgitt giftig kvikksølvdamp.

Her tillands er det et pågående rettsoppgjør. Mellom 1960 og 1990 ble det brukt kobberamalgam i Norge. I denne tiden arbeidet 10 000 tannlegesekretærer uten beskyttelse i kvikksølvdamp når de forberedte kobberamalgam. Jeg har skrevet om dette i en annen blogpost.

Vi vet at dersom man har flere forskjellige metaller i munnen samtidig fører dette til strøm i munnen og raskere nedbrytning av metallene. Men amalgam er jo flere metaller i seg selv. Det er altså en blanding av flere metaller. Så man skulle tro at det å bare ha amalgam kunne føre til rask frigjøring av metallene.

Geir Bjørklund: Fra tannamalgamets historie. moam dot info.

Forbundet Tenner og Helse.

Amalgamfaren tannhelsesekretærene ble utsatt for minner litt om dagens stråleproblematikk. Idag er det en ekspnensiell økning av stråling i omgivelsene fra mobiltelefoner, trådløse hustelefoner, wifi rutere osv. Og ikke minst 5G og IoT (“tingenes internett”). Hverken kvikksølvdamp eller stråling kan man se, lukte eller smake. Men det er skadelig for det. I amalgamsaken måtte det et NRK program til for å få igang rettsprosessen. Brennpunkt har forøvrig også laget et program om stråling, En strålende dag.

Oppdatering 28. april 2022. Fra min fb amalgam er mykt og det flates ut/utvider seg når vi tygger. Derfor sprekker tenner også. Det blir som å slå på ei metallkule med ei slegge, -den blir flatere på toppen og utvider seg i bredden. Noe må gi etter og det er tanna.

Amalgamsanering

Amalgam er et materiale som benyttes i tannpleien. Får man hull i en tann (karies) vil tannlegen borre i tannen for å fjerne karies, og deretter legge i en fylling. En fylling fyller opp hullet slik at tannen ikke forfaller videre, og slik at tannen kan brukes til å tygge med. Det finnes mange forskjellige fyllingsmaterialer.

I Norge var amalgam lenge det vanligste fyllingsmaterialet. Fra og med 1. januar 2008 ble amalgam forbudt. Forbudet ble initiert av Miljøverndepartementet. Årsaken til forbudet var fordi amalgam inneholder kvikksølv, som man ønsket å forby av miljøvernhensyn. Av dette fulgte det at det også ble forbudt å bruke som tannfyllingsmateriale. I USA er det fortsatt lov å bruke amalgam som fyllingsmateriale, og det gjøres ofte.

Kort kommentar: Staten unnlater å påpeke at amalgam som tannfyllingsmaterie er farlig, men oppnår allikevel et forbud. Statens holdning her til lands er dermed at det er greit å putte kvikksølv i tennene på folk, men dersom man søler kvikksølv eksempelvis på en skole kjemilab, må skolen stort sett evakures. Årsaken til at det er slik er fordi mange er har blitt skadet av kvikksølv oppigjennom årene, og Staten er livredde for omfattende søksmål. Spesielt har det vært oppmerksomhet rundt tannlegesekretærene. Disse ble utsatt for amalgamdamp på arbeidsplassen når de preparerte amalgam for tannlegen. De siste årene har noen av disse vunnet igjennom med søksmål.

Amalgam inneholder rundt 50% kvikksølv. Amalgam er ikke en kjemisk legering, men altså en “amalgam” – en tettpakket masse av forskjellige metaller. En amalgamfylling vil hele tiden lekke kvikksølv slik at man får det i seg – ved at kvikksølvdamp pustes inn, og ved at kvikksølv svelges. Å få i seg kvikksølv er ikke heldig. Det kan føre til alvorlige og langvarige helseplager som det er vanskelig å diagnostisere og vanskelig å bli frisk av.

Typiske årsaker til at man ønsker å sanere amalgam:

Den ovenfornevnte angående helse
Fylling som er skadet på grunn av slitasje etter mange år

En amalgamsanering foregår ved at tannlegen borrer ut den gamle amalgamfyllingen, og legger i en ny fylling av et annet materiale. Utborring og innlegging skjer gjerne iløpet av samme tannlegetime.

Selve saneringen er ikke risikofri. Når en amalgamfylling borres ut frigjøres store menger kvikksølv – både i form av partikler og damp. Dersom pasienten (eller tannlegen) får dette i seg mens saneringen foregår, er det risiko for akutt kvikksølvskade. Man kan fort ende opp med å gjøre vondt verre – en relativt frisk pasient med amalgamfyllinger ender opp som meget syk etter sanering. Og da var kanskje ikke så lurt å sanere.

Før man sanerer amalgam må man vurdere følgende:

Beskyttelsestiltak ved sanering. Sanering skal skje med tilstrekkelige beskyttelsestiltak. Det finnes protokoller for holistiske tannleger på hvordan dette skal gjøres. Det skal være et luftavsug ved munnen der utborringen skjer slik at kvikksølvdamp ikke pustes inn. Det skal selvsagt også være et luftavsug i rommet. Tannlegen skal bruke en kofferdamsduk når utborringen skjer. Dette er en duk med et hull i som legges i munnen. Bare tannen det borres i skal gå igjennom hullet. Dermed ender utborrede amalgampartikler i duken og ikke i munnen til pasienten. Dette er de to viktigste kriteriene, det finnes også flere. Man må på forhånd spørre tannlegen om hvilke beskyttelsestiltak som vil bli benyttet. Jeg sanerte 4 middels store fyllinger og 3 små i tre omganger i 2009-2010. Det ble benyttet avsug både lokalt i munnen og i rommet, men ikke kofferdamduk (jeg kjente ikke så godt til disse tingene på den tiden, og var ikke grundig nok i forberedelsene). Jeg ble hverken friskere eller sykere etterpå. Det tar jeg som et tegn på at saneringen gikk uten problemer. Jeg kjenner folk som har blitt kronisk syke etter amalgamsanering på grunn av manglende beskyttelsestiltak. Amalgamsanering er et sjansespill (som mye annen behandling, og mye annet i livet ellers også), med mulighet for å redusere risikoen dersom man er grundig i forberedelsene.
Amalgamfyllinger bør saneres i en bestemt rekkefølge, avhengig av spenningspotensialet over fyllingen. Dette er beskrevet i den meget interessante boken “It’s all in your head” av Hal Huggins (som var han som startet antiamalgam bevegelsen). Det eksisterer en spenning mellom amalgamfyllinger og et nullpunkt – bløtvevet i munnen (gjerne under tungen). Spenningen kan være positiv eller negativ. Den er positiv dersom ladningen på fyllingen er positiv. Spenningen er negativ dersom ladningen på fyllingen er negativ. Når en fylling utlades vil en negativ spenning sende elektroner inn i kroppen (bløtevet). Disse skal saneres i en bestemt rekkefølge avhengig av denne spenningen: negativt ladede fyllinger saneres først. Han skriver at for de fleste er det gunstig å sanere en kvadrant i munnen om gangen, og begynne med den som har høyest negativ spenning. Deretter saneres de andre kvadrantene som har negative spenninger. Deretter saneres den kvadranten med høyest positive spenninger (s. 114). For folk med leukemi eller ALS er det best å sanere en og en tann, fra høyest negativ til null, og deretter fra høyest positiv til null. Eksempelvis: -12, -9, -2, +20, +10, +3 (s. 126). Her hopper man altså gjerne fra kvadrant til kvadrant for hver tann.
Materialene som skal benyttes istedenfor amalgam. Man bør vurdere hva slags materiale som skal benyttes istedenfor amalgam – både for selve fyllingen og for eventuell sement. Helst bør man teste for allergi mot et utvalg materialer og så finne det som er best for en selv. Gjør man ikke dette kan man igjen gjøre vondt verre. Clifford laboratorium, BioCompLabs. Muligens kan man teste med kinesiologi. Jeg har selv gjennomført test hos BioCompLabs (2019). Da jeg sanerte amalgam i 2009-2010 ble det satt inn Tetric Evo-Ceram, som var standard fyllingsmateriale. I 2019 sanerte jeg to Tetric Evo-Ceram fyllinger og erstattet disse med halvkroner av Cerec fyllingsmateriale og Saremco cmf bond sement. Jeg synes at jeg fikk mer energi etter dette, og har konkludert med at disse materialene er mer biokompatible for meg enn Tetric Evo-Ceram. Ved saneringen i 2019 hadde jeg valget mellom Tetric Evo-Ceram og Cerec. Tetric Evo-Ceram var betydelig billigere. Problemet med mine tenner var at fyllingen var sterkere enn tannen, slik at tannen ble slitt men ikke fyllingen. Så tanken min var at jeg ønsket noe som kunne dekke hele tyggeflaten, slik at jeg ikke igjen ville oppleve at deler av tyggeflaten slites ned fortere enn andre deler. Dette var det bare Cerec som kunne gjøre. Så da valgte jeg det. En bakdel med dette var at inngrepet i tannen ble større fordi Cerec er en halvkrone. Det er vanskelig å vite sikkert hva som hadde vært beste alternativ. I etterkant opplevde jeg mer energi og tror dette har med at Cerec er mer biokompatibelt for meg. Så jeg angrer ikke så mye på dette valget.
Specs (amalgamrester). Det er veldig viktig at tannlegen fjerner all amalgam og ikke lar det være igjen rester (specs). Det er mange eksempler på at tannlegen har slurvet og det har blitt værende igjen amalgamrester. Slike rester kan ofte sees på digitale bitewing røntgenbilder – som veldig lyse (nesten som små lys) punkter. Pasienter som er amalgamskadet og ønsker å bli friske, kan oppleve at slike rester gjør det umulig å bli frisk. Dermed man til tannelgen igjen, borre ut de nye fyllingene for å fjerne amalgamet under, osv. Dette er ikke en ønskelig situasjon – hverken økonomisk, tidsmessig, helsemessig eller emosjonelt. Under saneringen bør man helst spørre om å få ta bitewings etter utborring, slik at man kan forsikre seg om at det ikke er specs igjen før man legger i ny fylling. På facebook er det en Andy Cutler gruppe der man kan laste opp sine bitewing røntgenbilder og få dem sjekket av erfarne tannleger. Jeg gjorde dette i 2019 og det ble konkludert med at det ikke var amalgamrester. Det var en lettelse.
Skader på tannen ved borring. Når man bytter en fylling må den gamle borres ut. Samtidig vil det borres ut litt mer av selve tannen. Skaden på selve tannen øker altså litt for hver gang man bytter en fylling. Dette er ugunstig. Dersom man ved utborring ender med å komme helt inn til “pulpa” i tannen, det vil si der nervene i tannen er, kan det være risiko for at nervene skades og dør, og at man ender opp med en rotfylling. Eller at man rett og slett velger å trekke tannen – fordi rotfyllinger er kjent for å være ugunstige for kroppens helse. Hvis man var frisk på forhånd og ender opp på denne måten, har man fort gjort vondt verre. Fra røntgenbilder kan man få en formening om risikoen for dette. Jeg har som beskrevet ovenfor to tenner der det først var amalgam, deretter Tetric Evo-Ceram, og tilslutt Cerec. Hver gang med mer skade på tannen. Da det ble satt inn Cerec var de to tennene ømme å tygge på i flere måneder etterpå. Jeg tror dette er fordi vi begynte å nærme oss nervene i de to tennene. Når dette skrives, 9 måneder senere, er de to tennene ikke ømme lengre. Jo mer man skader den opprinnelige tannen med borring og annen tannbehandling, jo større er risikoen for at tannen vil sprekke og ødelegges når man senere tygger på den. En tann som borres i vil få en annen kraftoverføring enn en inntakt tann. Dette avhenger blant annet av hvordan tannens overflate rekonstrueres.
Om man vil sanere med en ny fylling, eller med en halvkrone eller en helkrone er også noe man må ta stilling til. Det er plusser og minuser med alle alternativene. En ny fylling vil gjerne føre til mindre økning i skaden på tannen. Jeg gjorde ingen bevisst vurdering av dette da jeg sanerte fordi jeg var ikke klar over disse tingene da.
Det er ikke lurt å sanere mange fyllinger på en gang. Fordi dosen kvikksølv man får i seg kan bli stor. Og traumet slik tannbehandling er for kropp og sjel øker muligens også. Det er lurt å sanere en eller to om gangen, så vente et par måneder, og så ta en eller to til, osv. Da jeg sanerte amalgam gjorde jeg det på denne måten.
I ukene og månedene før man sanerer er det lurt å styrke kroppen med sunn mat, vitaminer, nok og god søvn, avgiftning, tid i naturen, tid til fysisk aktivitet, tid med partner og andre gode relasjoner etc. Slik at man optimerer helsen før saneringen. På saneringsdagen kan man ta diverse tilskudd som bedrer avgiftningen, og som binder kvikksølv. For eksempel C-vitamin og chlorella (av god kvalitet). Dette kan man ta også samme dagen etter inngrepet. Da jeg sanerte amalgam gjorde jeg ikke noe av dette. Men ville gjort det dersom jeg skulle gjort det hele omigjen. Optimalt sett bør dette vært en del av tannlegens protokoll ved amalgamsanering.

Boken “It is all in your head” av Hal Huggins anbefalles. Her gås det igjennom amalgam historikk, og det er mange praktiske tips.

“Amalgam illness – diagnosis and treatment” av Andrew Hall Cutler (Andy Cutler) er en annen meget bra bok om dette temaet, og relaterte temaer.

Elektrosensitivitet og Nina Kristiansen i Aftenposten

Her er mitt bidrag i kommentarfeltet på Aftenposten artikkelen Hvordan møter vi syke folk som ikke har en anerkjent diagnose? av Nina Kristiansen. Interessant å også lese de andre kommentarene.

Jeg er en 47 år gammel mann fra Oslo, siv.ing., og har selv opplevd å bli sensitiv for elektromagnetisk stråling – fra mobiltelefon, mobilmast, wifi ruter etc. Den utløsende årsaken var at jeg hadde kontor vegg-i-vegg med datarommet på jobben der det sto flere trådløse rutere. Samt at leiligheten min lå rett ved en diger Telenor mast (Majorstua). Jeg var derfor utsatt for stråling døgnet rundt, og kroppen fikk aldri mulighet til å regenerere. Etter et års tid ble jeg sakte men sikkert sykere og sykere – dårlig søvn, smerter, depresjon etc som kuliminerte i utbrenthet der jeg ikke fungerte i jobb eller ellers. Når jeg presenterer denne historien for fastlegen har jeg opplevd å bli latterliggjort og nærmest mobbet. Når jeg forsøker å sette meg inn i disse tingene på egen hånd ved eksempelvis å høre foredrag fra holistisk orienterte leger (leger som er interessert i sykdomsårsak og styrking av kroppen for å bli frisk) fra USA og Tyskland, viser det seg at de fleste, og stadig flere og flere, er inneforstått med at menneskeskapt stråling er et stort problem for vår helse.
Jeg forsto fort at det ikke var mye hjelp å få hos norske leger. Så jeg endte med å lese bøkene selv og på andre måter informere meg. For å snu en nedadgående helse til en oppadgående. Det tok meg ett år med selvbehandling å finne riktig kurs. Deretter ett år for igjen å komme meg ut i jobb. Underveis opplevde jeg null hjelp fra leger eller stat, snarere motarbeidelse. Det hadde vært lettere å bli frisk uten statens apparat. Jeg betalte alle kostnader selv og var aldri noen kostnad for noen – aldri på sykepenger, trygd e.l.
Hvis artikkelforfatter er usikker på hvordan hun bør møte syke mennesker som ikke har en diagnose kan jeg komme med noen tips:
Hverken arroganse eller stillhet er veien å gå. Lytt til det pasienten sier og ta pasienten på alvor. De fleste ønsker å være friske. Bruk tid på å sette deg inn i temaet, og vær villig til å se saken også fra pasientens ståsted – før du uttaler deg. Mange av dagens kroniske lidelser har sitt opphav i menneskeskapt forurensning (stråling, amalgam, sprøytemidler etc) – vær villig til å vurdere den påstanden og undersøke den. Forsøk å hjelpe folk på deres egne premisser slik at de igjen kommer seg ut i jobb.

Oppdatering 21/12-2020. Nina Witoszek i Aftenposten. Internasjonale funn viser farer ved mobilstråling. Hvorfor blir det avvist som pseudovitenskap i Norge? Jeg skrev i kommentarfeltet her også, ett svar på den første kommentaren som ble lagt inn.

Det er rart med norske forskere som ikke våger sette spørsmålstegn ved den gigantiske økningen i elektromagnetisk stråling vi har opplevd de siste 25 årene, siden mobiltelefonen kom. Det er kjent at mennesket er kjemisk (biokjemi) og også fysisk (EEG måler strøm i hjernen, ECG måler strøm i hjertet osv). Det er kjent fra fysikken at ledere plukker opp stråling fra omgivelsene og strøm oppstår. Det er ikke urimelig å anta at omgivelsesstråling gir forstyrrede strømsignaler i kroppen.

Jeg er siv-ing fra NTH, 1998. Og elektrosensitiv. Noe jeg ble rundt 2010. Et hovedsymptom er forstyrret søvn. Jeg stiller gjerne på en blindstudie.

Man kan kreve avanserte studier for å tro på dette. Problemet er at det er ingen øknomisk vinning i å sette spørsmålstegn ved stråling og helse. Så slike studier finansieres ikke og gjennomføres ikke. (Eks er helseeffekter av 5g ikke studert – før det gjøres nå i fullskale med oss som prøveobjeter.) Og kreves ikke av politikerne. Industrien og politikerne lever av hverandre. På bekostning av folkets helse. Som med sigarettindustrien osv.

Her er argumenter både for skadevirkninger (Pall) og imot (Foster). Legg merke til at de som argumenterer imot kun er interessert i å vurdere termiske effekter av ikkeioniserende stråling. Det i seg selv blir for dumt.
Martin Pall: Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects
Kenneth R. Foster and John E. Moulder: WI-FI AND HEALTH: REVIEW OF CURRENT STATUS OF RESEARCH
Martin Pall: Wi-Fi is an important threat to human health
Kenneth R. Foster, John E. Moulder: Response to Pall, Wi-Fi is an important threat to human health

Oppdatering 4/1-2021. Torbjørn Skaugli i Aftenposten. Ikke la deg skremme av mobilstråling – du kan bli syk av det. Svar til Nina Witoszek. Med meg i kommentarfeltet.