På blodbanken

På blodbanken hjelper man mennesker som behøver blodoverføring. Samtidig som man gjør noe sunt for seg selv.

Idag torsdag 10/10-2019 var jeg på blodbanken på Ski Sykehus for å gi blod. Det hele var en god og interessant opplevelse.

Dette var første gangen jeg har gitt blod. Men jeg har tatt mange blodprøver før så det er ikke helt ukjent territorie.

Når jeg tar blodprøve så liker jeg å ikke spise på forhånd. Jeg liker å faste i minst 12 timer, ta blodprøve på morgenen og så spise etterpå. Både fordi prøven blir mest nøyaktig og reproduserbar, og fordi det føles best fysisk. Når jeg står opp slike dager liker jeg å drikke varmt vann og ta noen fysiske øvelser. Strekkøvelser, kanskje hoppe på trampoline. Dette gjør at blodårene blir mer synlige og at blodet renner lettere. Det gjør jobben enklere for sykepleieren. Jeg gjorde det på denne måten også nå når jeg skulle gi blod.

Jeg hadde time på blodbanken klokken 07:45. Først må man svare på endel spørsmål rundt egen helse. Dette skjer på en datamaskin. Deretter er det et lite intervju med en sykepleier der vi går igjennom svarene og prater litt rundt det hele. Dette er for å redusere risikoen for at blodgiver har infeksjon i blodet og på den måten kan forurense blodbanken. Jeg synes dette fungerte fint. Sykepleieren var flink og hyggelig.

I intervjuet nevnte jeg at jeg ikke hadde spist denne morgenen. Da fikk jeg beskjed om at de ikke hadde lov til å tappe blod fra meg på tom mage. Jeg tror årsaken til dette var at de mener man kan bli svimmel o.l. dersom man tapper blod på tom mage. Så jeg ble bedt om å spise en yogurt. Noe jeg gjorde. Dette var ingen stor sak. Men jeg er uenig i resonnementet. Når man spiser vil kroppen komme i fordøyelsesmodus og blod beveger seg fra ekstremitetene mot tarmen og sentrale organer. Det blir dermed mindre blod i venene i armen og vanskeligere å tappe. Jeg syntes det var litt ubehagelig å spise rett før. Jeg ville foretrukket å først tappe blod og så spise etterpå. Men det gikk greit allikevel.

Deretter tappet vi blod. Jeg lå på en skrå fysioterapibenk slik at overkroppen var hevet. Sykepleieren brukte en nål som var tykkere enn det man bruker når man tar blodprøve. Nålen gikk inn i en plastslange som endte opp i en plastbag. Plastbaggen ble plassert under benken. Sikkert for å dra nytte av tyngdekraften. Hun satte nålen i en blodåre (vene, ikke arterie) i armen. Og blodet fløt fint inn i baggen. Vi tappet 0.45 liter blod. Selve tappingen tok omtrent 10 minutter. Føltes som at det gikk fort. Nesten litt skummelt. Det første blodet gikk inn i en separat liten bag, som hun tok blodprøver fra, til glass. Disse blir sendt til laboratoriet for analyse. Så de vet at blodet mitt ikke inneholder infeksjon e.l. Jeg ble bedt om å drikke vann underveis.

Etter at blodet var tappet måtte jeg ligge i ro i ett kvarter på benken. Rett og slett for å slappe av litt. Det er jo et lite inngrep som gjøres. Kroppen har omtrent 5 liter blod. Så man tapper ut omtrent 10%. Baggen med blodet hadde dyprød farge, omtrent som storfelever. Den var lunken å ta på.

Natt til idag sov jeg middels godt. Jeg la meg klokken 21:45 og sto opp klokken 06:45. Jeg sov natten igjennom, uten å stå opp underveis. Men følte ikke jeg var helt uthvilt. Kanskje fordi idag er nettopp 3 dager før fullmåne – min verste dag. Og muligens fordi det var endel støy utenfor iløpet av natten – som ikke vekket meg men førte til at jeg nesten ble vekket og derfor sov lettere. Så jeg var litt groggy da jeg kom på sykehuset. Til tross for dette – etter at vi hadde tappet blod følte jeg meg veldig bra. Så jeg lurer rett og slett på om dette med å gi blod er sunt. Jeg følte meg aldri svimmel, kvalm eller hadde andre negative reaksjoner.

Man må veie minst 50 kg for å kunne gi blod. Jeg spurte om de tappet like mye fra ei lita jente på 50 kg som på en diger mann på 120. Ja, det gjorde de. Man kunne jo tenkt seg at de ville tappet mer fra en større person, og mindre fra ei lita ei.

En grunn til at jeg vil tappe blod er fordi jeg tror det er sunt for meg selv. Effekten er at blodet fornyes. Gammelt blod tas ut. Og så vil kroppen lage nytt, friskt blod. Jeg hørte dette første gangen i et foredrag med Morley Robbins, på betterhealthguy #73. Jeg har nevnt dette i en tidligere blogpost. Morley Robbins mener at det er veldig vanlig å ha for mye jern. De aller fleste av oss er jernforgiftet. De røde blodcellene inneholder proteinet hemoglobin, som frakter oksygen rundt i kroppen. Hemoglobin inneholder jern. Ved å tappe blod fjerner man således jern fra kroppen. Så det å tappe blod, eller menstruere, er en form for jern detox.

Blodprosent måles i g/dl. Det vil si, antall gram hemoglobin per desiliter blod. Hvis dette tallet blir for lavt har man “lav blodprosent”. Da kan det være ugunstig å gi blod, fordi man mister røde blodceller, og dermed blir blodprosenten redusert ytterligere. Det er mulig å bare donere plasma og hvite blodceller. Da jeg var på sykehuset idag var det en mann som gjorde akkurat dette. Han tappet blod, blodet ble så sentrifugert slik at røde blodceller, hvite blodceller og plasma ble separert. Han fikk tilbake sine røde blodlegemer i en infusjon etter at han hadde tappet. Jeg så baggen som ble donert, den hadde gul farge, altså plasma uten røde blodceller. Når man gjør det på denne måten får man ikke jern detox effekten.

På sykehuset var det et bilde av “sykehus klovnene”, som skapte “magiske opplevelser” for syke barn. Mitt innspill er at hvorfor ikke bytte ut klovnene med hund. Hunder er mer helbredende for barn og voksne enn klovner. I Oslo nå for tiden skal sykhjem få tilbud om å ha hund. Dette burde man ha også på sykehus. Og droppe klovnene.

Jeg liker jo å ta ansvar for egen helse, og kunne tenke meg å tappe eget blod her på gutterommet. Så nå har jeg kjøpt en “blood collection bag” på ebay. Mer om dette her på bloggen – følg med!

Oppdatering 27/10-2019: jeg hørte akkurat Jay Davidson på lupussolutionsummit (med Tiffany og Brent Caplan). Han snakket om at blodbanker ofte var infisert med bakterier og virus. For eksempelv EBV – Epstein Barr Virus. Blodbanker tester ikke for denne. Og folk med et dårlig immunsystem kan ende med problemer dersom de blir infisert. Og at man derfor burde si nei takk til blodoverføring så lenge man ikke absolutt behøvde det.

Smør i kaffe - bulletproof kaffe
Smør i kaffe – bulletproof

Morgenrutine

Noe som er svært viktig, enten man er syk eller frisk, er å ha så gode dager som mulig. En god dag for meg er en produktiv dag der jeg får gjort mye arbeid, samtidig som jeg også er i godt humør og føler meg bra. Å ha en fast, “proven”, morgenrutine øker sjansen for en god dag. Jeg har derfor en fast morgenrutine. Som hele tiden er gjenstand for endring. Fordi mine behov endrer seg, og fordi jeg hele tiden lærer nye ting som er kandidater for å bli en del av rutinen. Rutinen er også fleksibel, i det at dersom jeg har en morgen der jeg bare ikke føler for å gjøre det jeg vanligvis gjør, så gjør jeg rutinen allikevel, men bruker mindre tid på de delene jeg ikke føler for. Men jeg gjør altså alltid rutinen.

Morgenrutinen begynner egentlig dagen i forveien. Fordi den beste morgenen er når man står opp tidlig, uthvilt. En slik morgen får man dersom man legger seg tidlig og har en god natts søvn. En viktig del av min rutine er derfor å legge meg tidlig, i et sunt soverom med friks luft og uten elektromagnetisk stråling, og stå opp tidlig neste morgen. Jeg legger meg mellom 21:00 og 22:00, og helst nærmere 21:00. Og står opp når jeg våkner og er uthvilt, rundt klokken 05:00, helst litt tidligere. Da og kler på meg og urinerer. Deretter begynner morgenrutinen.

Kortversjonene:

  1. Varmt vann + supplements
  2. Oilpulling. Utendørs i frisk luft, lys, strekkeøvelser. Gå på toalettet.
  3. Lese bok
  4. Mer supplements (1 time etter 1)) og lese litt mer
  5. Frokost (minst 1/2 time etter 4))

Kandidater:

  • Coffee enema to morgener i uken
  • Terapi (lysterapi med laser, tapping, humming)
  • Bulletproof kaffe

Langversjonen:

  1. Det første jeg gjør er å drikke varmt vann. En kopp eller helst to. Vannet har jeg på en ståltermos fra dagen før, eller jeg koker det opp om morgenen. Iløpet av natten har man ikke fått i seg noe væske, samtidig som man svetter og puster ut vann og andre stoffer. Man er således dehydrert og mottakelig for væske. Varmt vann tas lettere opp i kroppen enn kaldt, fordi kroppen behøver ikke varme det opp selv. Varmt vann setter tarmen igang og ofte er en kopp eller to nok til at man må på toalettet – for en ordentlig avføring. Og det er den beste måten å komme igang med dagen på – man kvitter seg med avfallsstoffer. Hvis jeg er på en parasittkur kur tar jeg supplements sammen med vannet. Er jeg på Dr Shades push-catch detox tar jeg Artemisinin, BitterX og PC (phosphatidylcholine). Og jeg tar alltid Lomatian fra Jane Barlow – to ganger om dagen. Slike supplements stimulerer også tarmen. Urter har ofte flere gunstige bieffekter. Istedenfor en haug med tvilsomme bivirkninger, slik medisiner gjerne har.
  2. Nå går jeg utendørs – for frisk luft, naturlig lys og noen enkle øvelser. Rett før jeg går ut tar jeg sesam frø olje i munnen så jeg kan gjøre 10min med oilpulling mens jeg er utendørs. Jeg bruker ikke kokosnøttolje til dette fordi det forstyrrer munnens microbiome (kokosnøttolje er antimikrobiell). Jeg puster godt i frisk luft så jeg får oksygen i lunger og kropp. Og jeg får dagslys i øynene (av med alle hetter og annet som hindrer lyset å nå øynene) så hjernen forstår at det er morgen. Dette hjelper for å sette kroppens døgnrytme (circadian rhythm). Nå gjør jeg noen enkle strekkeøvelser. Poenget for meg er å få kroppen litt igang (stimulerer også nevnte tarm) samtidig som man klarner tankene. Jeg har lenge gjort YDan. Dette kan sees på som en enkel form for yoga. Vanlig yoga er også bra. Andre alternativer er Tai Chi og Qi Gong. Noen liker å meditere om morgenen, men dette har ikke fungert så bra for meg så langt. Om sommeren dyrker jeg grønnsaker og da hender det jeg bytter ut YDan med planting, luking og annet hagearbeid. Det er også bra å bare observere planter og natur, trekke inn lukter, bruke sansene, la tankene vandre litt, uten å skulle gjennomføre et bestemt program. Jeg er utendørs minst 20 minutter.
  3. Hvis jeg har tid går jeg innendørs for å lese. Jeg har alltid en bok gående – skjønnlitterær eller om helse eller om et annet tema jeg interesserer meg for. Jeg prøver å lese et kapittel. Og jeg prøver å huske det jeg leser.
  4. En time etter første runde med supplements tar jeg typisk mer – for eksempel chlorella. Er jeg på push-catch tar jeg UltraBinder. Viktig å variere – i en periode er det best å ikke ta noe.
  5. Minst 1/2 time etter 4): frokost (endelig, jeg er alltid sulten om morgenen), rundt klokken 08:00. Det beste er en varm frokost – enten noe som har stått på svak varme hele natten, eller noe jeg satte på rett etter jeg sto opp. Eller restemat jeg tok ut av kjøleskapet da jeg sto opp (så det ikke er så kaldt nå når jeg skal spise). Alt er selvsagt økologisk (eller helst biodynamisk) og laget fra grunnen av, og det er både fett, proteiner og karbohydrater. Jeg spiser ofte innmat. Jeg spiser det meste (kjøtt, fisk, egg, ost etc), men ikke korn eller brød (selv om jeg ikke tror jeg er glutensenstiv) og ikke frukt eller annet som inneholder mye sukker. Jeg varierer mellom å spise veganer og å spise animalske proteiner – noen dager veganer, så noen dager med animalsk føde (kjøtt , ofte innmat, fisk, egg, ost), så noen dager veganer igjen osv. På veganer dagene lager jeg ofte en stor gryte med grønnsaker (inkludert tang), bønner og krydder.

Nå er jeg klar for en god arbeidsdag.

To dager i uken modifiserer jeg rutinen. Da gjør jeg en

Coffee enema er altså kaffe opp i rumpa. Apropos kaffe – jeg har ikke drukket kaffe på nesten 10 år – fordi jeg følte det var en kunstig stimulering som tappet meg for energi og som jeg greide meg bedre uten. I det siste har jeg eksperimentert med en enkel form for bulletproof kaffe. Altså økologisk kaffe der man blander i usaltet økologisk smør. Det setter blant annet tarmen i god sving. Og noen hjerner behøver kaffe.

De siste ukene har jeg også brukt noen noen minutter på terapi (om morgenen, og også om kvelden). Jeg har en tatovering fra 1991 på baksiden av venstre skulder. Denne, og andre arr, skaper interferens felt i kroppen som reduserer kroppens evne til egenhelbredelse og avgiftning. Jeg har lurt på hva man kan gjøre med tatoveringer – det er problematisk å fjerne en tatovering fordi det vil føre til arr og man gjør fort vondt verre. Nå bruker jeg en grønn laser på denne tatoveringen, rundt 1 minutt hver morgen og kveld. Og jeg tapper – en måte å manipulere nervesystemet. Begge deler ting jeg lærte på et Klinghardt seminar. Og jeg liker det.

Amalgamsanering

Amalgam er et materiale som benyttes i tannpleien. Får man hull i en tann (karies) vil tannlegen borre i tannen for å fjerne karies, og deretter legge i en fylling. En fylling fyller opp hullet slik at tannen ikke forfaller videre, og slik at tannen kan brukes til å tygge med. Det finnes mange forskjellige fyllingsmaterialer.

I Norge var amalgam lenge det vanligste fyllingsmaterialet. Fra og med 1. januar 2008 ble amalgam forbudt. Forbudet ble initiert av Miljøverndepartementet. Årsaken til forbudet var fordi amalgam inneholder kvikksølv, som man ønsket å forby av miljøvernhensyn. Av dette fulgte det at det også ble forbudt å bruke som tannfyllingsmateriale. I USA er det fortsatt lov å bruke amalgam som fyllingsmateriale, og det gjøres ofte.

Kort kommentar: Staten unnlater å påpeke at amalgam som tannfyllingsmaterie er farlig, men oppnår allikevel et forbud. Statens holdning her til lands er dermed at det er greit å putte kvikksølv i tennene på folk, men dersom man søler kvikksølv eksempelvis på en skole kjemilab, må skolen stort sett evakures. Årsaken til at det er slik er fordi mange er har blitt skadet av kvikksølv oppigjennom årene, og Staten er livredde for omfattende søksmål. Spesielt har det vært oppmerksomhet rundt tannlegesekretærene. Disse ble utsatt for amalgamdamp på arbeidsplassen når de preparerte amalgam for tannlegen. De siste årene har noen av disse vunnet igjennom med søksmål.

Amalgam inneholder rundt 50% kvikksølv. Amalgam er ikke en kjemisk legering, men altså en “amalgam” – en tettpakket masse av forskjellige metaller. En amalgamfylling vil hele tiden lekke kvikksølv slik at man får det i seg – ved at kvikksølvdamp pustes inn, og ved at kvikksølv svelges. Å få i seg kvikksølv er ikke heldig. Det kan føre til alvorlige og langvarige helseplager som det er vanskelig å diagnostisere og vanskelig å bli frisk av.

Typiske årsaker til at man ønsker å sanere amalgam:

  • Den ovenfornevnte angående helse
  • Fylling som er skadet på grunn av slitasje etter mange år

En amalgamsanering foregår ved at tannlegen borrer ut den gamle amalgamfyllingen, og legger i en ny fylling av et annet materiale. Utborring og innlegging skjer gjerne iløpet av samme tannlegetime.

Selve saneringen er ikke risikofri. Når en amalgamfylling borres ut frigjøres store menger kvikksølv – både i form av partikler og damp. Dersom pasienten (eller tannlegen) får dette i seg mens saneringen foregår, er det risiko for akutt kvikksølvskade. Man kan fort ende opp med å gjøre vondt verre – en relativt frisk pasient med amalgamfyllinger ender opp som meget syk etter sanering. Og da var kanskje ikke så lurt å sanere.

Før man sanerer amalgam må man vurdere følgende:

  1. Beskyttelsestiltak ved sanering. Sanering skal skje med tilstrekkelige beskyttelsestiltak. Det finnes protokoller for holistiske tannleger på hvordan dette skal gjøres. Det skal være et luftavsug ved munnen der utborringen skjer slik at kvikksølvdamp ikke pustes inn. Det skal selvsagt også være et luftavsug i rommet. Tannlegen skal bruke en kofferdamsduk når utborringen skjer. Dette er en duk med et hull i som legges i munnen. Bare tannen det borres i skal gå igjennom hullet. Dermed ender utborrede amalgampartikler i duken og ikke i munnen til pasienten. Dette er de to viktigste kriteriene, det finnes også flere. Man må på forhånd spørre tannlegen om hvilke beskyttelsestiltak som vil bli benyttet. Jeg sanerte 4 middels store fyllinger og 3 små i tre omganger i 2009-2010. Det ble benyttet avsug både lokalt i munnen og i rommet, men ikke kofferdamduk (jeg kjente ikke så godt til disse tingene på den tiden, og var ikke grundig nok i forberedelsene). Jeg ble hverken friskere eller sykere etterpå. Det tar jeg som et tegn på at saneringen gikk uten problemer. Jeg kjenner folk som har blitt kronisk syke etter amalgamsanering på grunn av manglende beskyttelsestiltak. Amalgamsanering er et sjansespill (som mye annen behandling, og mye annet i livet ellers også), med mulighet for å redusere risikoen dersom man er grundig i forberedelsene.
  2. Amalgamfyllinger bør saneres i en bestemt rekkefølge, avhengig av spenningspotensialet over fyllingen. Dette er beskrevet i den meget interessante boken “It’s all in your head” av Hal Huggins (som var han som startet antiamalgam bevegelsen). Det eksisterer en spenning mellom amalgamfyllinger og et nullpunkt – bløtvevet i munnen (gjerne under tungen). Spenningen kan være positiv eller negativ. Den er positiv dersom ladningen på fyllingen er positiv. Spenningen er negativ dersom ladningen på fyllingen er negativ. Når en fylling utlades vil en negativ spenning sende elektroner inn i kroppen (bløtevet). Disse skal saneres i en bestemt rekkefølge avhengig av denne spenningen: negativt ladede fyllinger saneres først. Han skriver at for de fleste er det gunstig å sanere en kvadrant i munnen om gangen, og begynne med den som har høyest negativ spenning. Deretter saneres de andre kvadrantene som har negative spenninger. Deretter saneres den kvadranten med høyest positive spenninger (s. 114). For folk med leukemi eller ALS er det best å sanere en og en tann, fra høyest negativ til null, og deretter fra høyest positiv til null. Eksempelvis: -12, -9, -2, +20, +10, +3 (s. 126). Her hopper man altså gjerne fra kvadrant til kvadrant for hver tann.
  3. Materialene som skal benyttes istedenfor amalgam. Man bør vurdere hva slags materiale som skal benyttes istedenfor amalgam – både for selve fyllingen og for eventuell sement. Helst bør man teste for allergi mot et utvalg materialer og så finne det som er best for en selv. Gjør man ikke dette kan man igjen gjøre vondt verre. Clifford laboratorium, BioCompLabs. Muligens kan man teste med kinesiologi. Jeg har selv gjennomført test hos BioCompLabs (2019). Da jeg sanerte amalgam i 2009-2010 ble det satt inn Tetric Evo-Ceram, som var standard fyllingsmateriale. I 2019 sanerte jeg to Tetric Evo-Ceram fyllinger og erstattet disse med halvkroner av Cerec fyllingsmateriale og Saremco cmf bond sement. Jeg synes at jeg fikk mer energi etter dette, og har konkludert med at disse materialene er mer biokompatible for meg enn Tetric Evo-Ceram. Ved saneringen i 2019 hadde jeg valget mellom Tetric Evo-Ceram og Cerec. Tetric Evo-Ceram var betydelig billigere. Problemet med mine tenner var at fyllingen var sterkere enn tannen, slik at tannen ble slitt men ikke fyllingen. Så tanken min var at jeg ønsket noe som kunne dekke hele tyggeflaten, slik at jeg ikke igjen ville oppleve at deler av tyggeflaten slites ned fortere enn andre deler. Dette var det bare Cerec som kunne gjøre. Så da valgte jeg det. En bakdel med dette var at inngrepet i tannen ble større fordi Cerec er en halvkrone. Det er vanskelig å vite sikkert hva som hadde vært beste alternativ. I etterkant opplevde jeg mer energi og tror dette har med at Cerec er mer biokompatibelt for meg. Så jeg angrer ikke så mye på dette valget.
  4. Specs (amalgamrester). Det er veldig viktig at tannlegen fjerner all amalgam og ikke lar det være igjen rester (specs). Det er mange eksempler på at tannlegen har slurvet og det har blitt værende igjen amalgamrester. Slike rester kan ofte sees på digitale bitewing røntgenbilder – som veldig lyse (nesten som små lys) punkter. Pasienter som er amalgamskadet og ønsker å bli friske, kan oppleve at slike rester gjør det umulig å bli frisk. Dermed man til tannelgen igjen, borre ut de nye fyllingene for å fjerne amalgamet under, osv. Dette er ikke en ønskelig situasjon – hverken økonomisk, tidsmessig, helsemessig eller emosjonelt. Under saneringen bør man helst spørre om å få ta bitewings etter utborring, slik at man kan forsikre seg om at det ikke er specs igjen før man legger i ny fylling. På facebook er det en Andy Cutler gruppe der man kan laste opp sine bitewing røntgenbilder og få dem sjekket av erfarne tannleger. Jeg gjorde dette i 2019 og det ble konkludert med at det ikke var amalgamrester. Det var en lettelse.
  5. Skader på tannen ved borring. Når man bytter en fylling må den gamle borres ut. Samtidig vil det borres ut litt mer av selve tannen. Skaden på selve tannen øker altså litt for hver gang man bytter en fylling. Dette er ugunstig. Dersom man ved utborring ender med å komme helt inn til “pulpa” i tannen, det vil si der nervene i tannen er, kan det være risiko for at nervene skades og dør, og at man ender opp med en rotfylling. Eller at man rett og slett velger å trekke tannen – fordi rotfyllinger er kjent for å være ugunstige for kroppens helse. Hvis man var frisk på forhånd og ender opp på denne måten, har man fort gjort vondt verre. Fra røntgenbilder kan man få en formening om risikoen for dette. Jeg har som beskrevet ovenfor to tenner der det først var amalgam, deretter Tetric Evo-Ceram, og tilslutt Cerec. Hver gang med mer skade på tannen. Da det ble satt inn Cerec var de to tennene ømme å tygge på i flere måneder etterpå. Jeg tror dette er fordi vi begynte å nærme oss nervene i de to tennene. Når dette skrives, 9 måneder senere, er de to tennene ikke ømme lengre. Jo mer man skader den opprinnelige tannen med borring og annen tannbehandling, jo større er risikoen for at tannen vil sprekke og ødelegges når man senere tygger på den. En tann som borres i vil få en annen kraftoverføring enn en inntakt tann. Dette avhenger blant annet av hvordan tannens overflate rekonstrueres.
  6. Om man vil sanere med en ny fylling, eller med en halvkrone eller en helkrone er også noe man må ta stilling til. Det er plusser og minuser med alle alternativene. En ny fylling vil gjerne føre til mindre økning i skaden på tannen. Jeg gjorde ingen bevisst vurdering av dette da jeg sanerte fordi jeg var ikke klar over disse tingene da.
  7. Det er ikke lurt å sanere mange fyllinger på en gang. Fordi dosen kvikksølv man får i seg kan bli stor. Og traumet slik tannbehandling er for kropp og sjel øker muligens også. Det er lurt å sanere en eller to om gangen, så vente et par måneder, og så ta en eller to til, osv. Da jeg sanerte amalgam gjorde jeg det på denne måten.
  8. I ukene og månedene før man sanerer er det lurt å styrke kroppen med sunn mat, vitaminer, nok og god søvn, avgiftning, tid i naturen, tid til fysisk aktivitet, tid med partner og andre gode relasjoner etc. Slik at man optimerer helsen før saneringen. På saneringsdagen kan man ta diverse tilskudd som bedrer avgiftningen, og som binder kvikksølv. For eksempel C-vitamin og chlorella (av god kvalitet). Dette kan man ta også samme dagen etter inngrepet. Da jeg sanerte amalgam gjorde jeg ikke noe av dette. Men ville gjort det dersom jeg skulle gjort det hele omigjen. Optimalt sett bør dette vært en del av tannlegens protokoll ved amalgamsanering.

Boken “It is all in your head” av Hal Huggins anbefalles. Her gås det igjennom amalgam historikk, og det er mange praktiske tips.

“Amalgam illness – diagnosis and treatment” av Andrew Hall Cutler (Andy Cutler) er en annen meget bra bok om dette temaet, og relaterte temaer.