Kvinnelig vokal

I magen og som små barn er mors stemme den vanligste lyden vi hører. Og noe vi forbinder med trygghet og mat.

Musikk er en måte å påvirke hormoner og andre gode stoffer i kroppen. En fin melodi som passer til situasjonen og plutselig føler man seg annerledes. Jeg har alltid likt musikk med kvinnelig vokal.

Jeg har alltid hørt på mye forskjellig musikk og ikke vært så opphengt i genre. Alt fra death metal (Satyricon – repined bastard nation) til Morten Harket. Jeg liker fine melodier og fin vokal. For eksempel Alanis Morrissette, Lykke Li, Nirvana, Alice in Chains “Jar of flies”, Slipknot “Iowa”, U2 Joshua Tree, guns-n-roses, Jesus and Mary Chain, Christine&Queens, Cranberries “Linger” og Dolores O’riordan, Tad “Jinx”, Elio Reve “Esa soy yo”. Jeg har aldri helt fått det til med klassisk musikk.

I en periode, ca 1998-2003, jobbet jeg som sykkeinstruktør på SATS Sjølyst. Da var Napster det store og jeg laget egen musikk til timene.

Jeg har alltid likt musikk med kvinnelig vokal. For noen dager siden så jeg et intervju med Stephen Porges på Traumasuperconference summiten: how to regulate the nervous system. Han snakket blant annet om hvordan vi påvirkes av lyd og spesielt en kvinnes stemme. Når man er helt liten er dette sikkert noe man forbinder med mat og trygghet. Og som setter sitt avtrykk i hjernen. Han sa det jeg har merket – at spesielt kvinnelig vokal har en effekt.

Et annet poeng her er hvordan vi mennesker automatisk forstår musikk – vi liker melodier og musikk selv uten opplæring.

Stephen Porges er opphavsmannen til The polyvagal theory. Polyvagal navnet spiller på Vagus nerven, som er en todelt nerve med varierende funksjoner. Vagus nerven er den 10. kranienerven, og er den eneste av de 12 kranienerveparene som går fra hjernen og nedover i kroppen – de 11 andre går ut i ansiktet. Vagus nerven kopler mange av organene direkte til hjernen. Hvert vagusnervepar er todelt. Den ene delen går til overkroppen over mellomgulvet og er myelinert slik at signalene overføres hurtigere. Den andre grenen går til nedre deler av overkroppen, blant annet tykktarmen.

Her vil jeg liste opp musikk jeg liker og som virker helbredende for meg. Listen er under arbeid. Kanskje blir det mest kvinnelige vokaler? Aller best å spille på platespiller, ikke CD eller mp3 pga mer komplett lydbilde.

  • Dolores O’Riordan, vokalisten fra Cranberries. Linger er en av mange fine melodier og tekster. Linger. When you are gone.
  • Alanis Morrisette. Singer-songwriter som gikk fra ukjent til amerikas største stjerne over natten med albumet Alanis. Thank you. Receive.
  • Mazzy Star
  • Suzanne Vega
  • Kylie Minogue
  • Goldfrapp og albumet Felt Mountain
  • Rihanna
  • Bangles. Manic monday. Susanna Hoffs.
  • Blondie
  • Gretchen Wilson, Redneck woman
  • Blondie og Debbie Harry.
  • Dido
  • Dixie Chicks
  • Sophie Ellis-Bextor
  • The Corrs – Breathless
  • Tanita Tikaram
  • Marit Larsen
  • Lene Marlin
kvinnelig-vokal-comet-neowise-c-2020-f3

Jeg liker disse også:

  • Pretenders og Chrissie Hynde
  • Alicia Keys
  • Taylor Swift
  • Lady Gaga
  • Katy Perry
  • Meghan Trainor
  • Michelle Shocked
  • Pink
  • Arianna Grande
  • Shania Twain
  • Sheryl Crow
  • Marion Ravn

Annen musikk jeg liker

  • Morten Harket, Wild Seeds
  • Alice in Chains, albumet Jar of flies
  • Mad Season, albumet Above
  • Woody Guthrie
  • U2
  • Bruce Springsteen
kvinnelig-vokal-dolores-oriordan-01
Dolores O’Riordan, vokalist i irske Cranberries. RIP.

Bildet av Comet Neowise er lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Comet_C2020_F3_NEOWISE_Zhou1.jpg Kometen ble første gang oppdaget i mars 2020 og var synlig fra jorden 22. juli 2020.

Bildet av Dolores O’Riordan er lovlig lånt fra https://live.staticflickr.com/4630/24841154297_20b6c30d88_b.jpg

“Above” i eksamensperioden

Hjernen påvirkes og utvikles av sansestimuli. Feil stimuli, eller manglende stimuli, fører til manglende kognitive evner og kapasitet.

I årene 1993-1998 studerte jeg til sivilingeniør på NTH/NTNU. Dette var en intens og spennende tid. Jeg syntes det var veldig gøy å gå der, og å bruke hver eneste dag til å lære nye ting. Jeg leste veldig mye, og gjorde lite annet. Jeg satt nesten alltid på lesesal og hjemme på hybelen og studerte og forsøkte å forstå fagene. Det å lære nye ting og å få ny forståelse for hvordan verden fungerer er drivere for meg. Jeg gikk Marin Teknikk på NTNU. De 4 beste i siste årskull får mulighet til å dra til Massachusetts i USA og skrive Diplomoppgaven på MIT. Det var motiverende.

På NTH er det rundt 8 eksamener hvert halvår. Hver eksamensperiode, tiden fra undervisningen slutter til man kan ta sommerferie/juleferie, varer omtrent 5 uker. Man blir ganske god til å ta eksamen etterhvert. Ihvertfall ble jeg det. Eksamensperioden var en bra tid der jeg samlet løse tråder og forsøkte å få dypere forståelse. Det vi lærte på NTH/NTNU sitter fortsatt i ryggmargen min, over 20 år senere.

Å lære nye ting gjør at hjernen forandrer seg. Det kan lages nye nevroner. Og ikke minst dannes det nye forbindelser mellom eksisterende nevroner. Ny hardwiring skjer. Dette skjedde sikkert med meg i eksamensperiodene.

I denne perioden på midten av 90-tallet var grunge den store musikkretningen. Nirvana, Soundgarden, Alice in Chains, Screaming Trees, Pearl Jam, Tad, Melvins, Mudhoney var de største. Når jeg satt på hybelen og leste til eksamen hørte jeg nesten alltid på Mad Season (unntaksvis: Tanita Tikaram). Et superband der Layne Staley fra Alice in Chains skrev mange av låtene og var vokalist. De spilte “bluesey heavy metal”. Veldig fine melodier. Lavmælt. Tekster som var kryptiske men ikke uforståelige. De laget en plate, “Above”. Jeg hørte sikkert på den over 100 ganger i løpet av 4 eksamensperioder de to siste årene på NTNU.

De to årene bodde jeg i Kong Inges gate 30 på Tyholt i Trondheim. Jeg leide hos den polske kunstneren Anja Øverdahl og hennes kjæreste. De leide ut 3 hybler. Min var den minste av de. Det var en enkel seng med grønt teppe, et vindu ut mot Kong Inges gate. En enkel pult med skuffer. En bra kontorstol. Det siste året med en Windows NT stasjonær PC.

Etter NTNU dro jeg til Oslo og jobbet. Og hørte på annen musikk. Omtrent 10 år etter NTNU satte jeg på Above. Det var som et deja-vu. Plutselig var det som å igjen befinne seg på den hybelen, i eksamensperioden. Hele greia kom tilbake – hybelen, ensomheten, følelsen av å lære og mestre, følelsen av spenning med en forestående eksamen der man skal prestere. Følelsen av å være i en lang intens periode som man så enden på.

Poenget mitt er at jeg hørte på denne platen så mye, i en periode der jeg var ekstra mottakelig for hjerneforandringer, at den sannsynligvis endret hjernen min. Når jeg spiller denne platen nå aktiveres de samme koplingene i hjernen som ble lagt ned i eksamensperioden. Og jeg gjenopplever de samme følelsene.

Jeg har lest boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Den handler om traumer. Traumer er mangel på og nedsatt evne til vanlige kognitive funksjoner. Traumer kan oppstå på (minst) to måter:

  • Akutte dramatiske hendelser. Eksempelvis bilulykke.
  • Kronisk stress. Eksempelvis omsorgssvikt i barndommen.

Han forteller om et kanadisk par som var på vei i bil på motorveien. Det var tåkete. Plutselig ble tåken tett og de kunne ikke se noenting. De hørte kollisjonslyder bak seg og forsto at de var midt i en kjedekollisjon. De ble truffet av en trailer. Bilen deres ble totalvrak. De ble sittende fastklemt i bilen og det oppsto en brann. De trodde de skulle dø. Mannen klarte å komme seg ut av bilen og også redde kvinnen ut. Begge overlevde.

Begge opplevde i etterkant PTSD – Post Traumatic Stress Disorder. Hvis de ble introdusert for de samme lydene og luktene (og kanskje synet av tåke) fra den dagen, gjenopplevde de dødsangsten. Jeg tolker dette som at en opplevelse var så overveldende at den endret deler av hjernen. Hjernen lærte seg å skape de følelsene (biokjemien, den elektriske aktiviteten) som de to opplevde denne dagen. Å høre de samme lydene og lukte den samme lukten gjør at disse delene av hjernen igjen aktiveres.

Kanskje kan dette sammenliknes med hvordan immunsystemet fungerer. Får man infeksjon første gangen vil man bli syk. Under sykdomsforløpet lærer kroppen å reagere mot denne infeksjonen. Neste gang man får samme infeksjon reagerer immunsystemet raskere og kraftigere og man får et mildere sykdomsforløp. Ytre stimuli lærer opp immunsystemet.

Man kan behandle PTSD ved å la personen gjenoppleve det hele i en setting der vedkommende har mulighet til å fysisk rømme og redde seg selv. Istedenfor å være fastklemt i bilen har de nå mulighet til å løpe i sikkerhet.

Hjernen utvikler seg (lager koplinger mellom nevroner) ut fra den stimuli den utsettes for. Hvis man som liten opplever trygghet, vil hjernen lære å skape denne følelsen. Og personen blir tryggere. I stressende situasjoner senere i livet vil en trygg person klare seg godt, mens en som aldri opplevde trygghet i barndommen vil få problemer. Vedkommendes hjerne har ikke koplingene som skal til for å skape en følelse av trygghet. En trygg person som for eksempel mister jobben takler det godt – han lager en plan for hva som nå skjer. En annen person takler samme situasjon dårligere. Kanskje ender han permanent utenfor arbeidslivet.

Hendelser endrer hjernen. Det fører til endret psykisk (mental) tilstand. Kan endringer i hjernen også føre til endret fysisk tilstand, eksempelvis i form av kronisk fysisk sykdom? Personer som opplever omsorgssvikt i barndommen har større risiko for kronisk fysisk sykdom i voksen alder, Nadine Burk Harris. Kan for eksempel barndomstraumer føre til IBS i voksen alder? Det er materiale for et eget blogg innlegg.

Oppdatering 26/8-2020. Et eksperiement: anta en eksamenssituasjon der vi bruker en uke eller en måned på å lære oss noe nytt. Vi sitter hjemme og studerer hver dag. Anta vi samtidig hører på en bestemt type musikk. En bestemt plate. Hver dag, store deler av dagen. Så kommer eksamensdagen. Vi drar til eksamenslokalet og skal bevise at vi kan et pensum og et fag. Kanskje vil vi lettere huske pensumet dersom vi under eksamen får høre på den samme musikken som da vi studerte og leste bøkene.

University of California Irvine, Rauscher, Gordon, Ky: Listening to Mozart enhances spatial-temporal reasoning: towards a neurophysiological basis. Motivated by predictions of a structured neuronal model of the cortex, we performed a behavioral experiment which showed that listening to a Mozart piano sonata produced significant short-term enhancement of spatial-temporal reasoning in college students.

Sandra L. Bloom, School of Public Health, Drexel University, US. Bridging the Black Hole of Trauma: The Evolutionary Significance of the Arts. Del1 og Del2. Fra Del1: One of the most remarkable aspects of trauma is the loss of language, the sense of ‘speechless terror’ that so often accompanies overwhelming life events. Studies of the brain-in-action have demonstrated that when a traumatized person is remembering a traumatic event, the language areas of the brain literally shut down while the nonverbal visual and sensory-emotional areas of the brain remain quite active (Rauch et al., 1996). Memory functions shift, so that verbal memory – the memory we draw upon when we are thinking – is diminished or shut-down entirely, while an alternative visual and sensory-physical memory function is utilized, providing faster access to information that could be life saving (Van der Kolk, 1994). But the result is that we lose language – we lose the capacity to put the most terrifying aspects of an experience into words and therefore we cannot ‘remember’ those aspects of the events, meaning we cannot put them into words. If we cannot remember the events, then we cannot think about them, cannot talk about them, cannot share the experience with others. Se også: Bessel van der Kolk: The Body Keeps the Score – Memory and the Evolving Psychobiology of Posttraumatic Stress. January 1994 Harvard Review of Psychiatry.

Niki Gratrix bruker musikk og lyd terapi. Hun hadde en interessant presentasjon. Niki Gratirix, Video 3: Using Sound Therapy to Optimize Mood and Your Comprehensive Roadmap to Mind Body Health.

Dynamic Interactions Between Musical, Cardiovascular, and Cerebral Rhythms in Humans. Twenty-four young healthy subjects, 12 musicians (choristers) and 12 nonmusician control subjects, listened (in random order) to music with vocal (Puccini’s “Turandot”) or orchestral (Beethoven’s 9th Symphony adagio) progressive crescendos, more uniform emphasis (Bach cantata), 10-second period (ie, similar to Mayer waves) rhythmic phrases (Giuseppe Verdi’s arias “Va pensiero” and “Libiam nei lieti calici”), or silence while heart rate, respiration, blood pressures, middle cerebral artery flow velocity and skin vasomotion were recorded. Conclusions— Music emphasis and rhythmic phrases are tracked consistently by physiological variables. Autonomic responses are synchronized with music, which might therefore convey emotions through autonomic arousal during crescendos or rhythmic phrases.

Effectiveness of music therapy as an aid to neurorestoration of children with severe neurological disorders.

Mona Lisa Chanda and Daniel Levitin: The neurochemistry of music. McGill University.

David Muehsam og Carlo Ventura: Life Rhythm as a Symphony of Oscillatory Patterns: Electromagnetic Energy and Sound Vibration Modulates Gene Expression for Biological Signaling and Healing.

Bannerbildet øverst i posten, av Layne Staley, vokalist i Mad Season (og Alice in Chains) er lovlig lånt av Rex Aran Emrick, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=3401523

Vann Maridalen sort-hvitt trekutt
Vann. Jeg studerte hydrodynamikk på NTH.