Barnevaksinering og grunnloven

Hver gang Staten oppfordrer barn til å ta covid19 vaksine bryter de grunnloven paragraf 104.

Under corona pandemien har vi opplevd det ganske utrolige at Staten ofte er villig til å ofre småbarn for å muligens redde noen 90 åringer med dårlig helse. Dette skjer hver gang Staten oppfordrer småbarn til å vaksinere seg med corona vaksine. Fordi argumentet for barnevaksinering er ikke for å bedre barns helse men for å redusere smitterisiko for voksne. Dette er brudd på Grunnloven paragraf 104.

Det er nå godt kjent barn ikke utvikler alvorlige covid19 symptomer. Derimot utvikler de god naturlig immunitet etter smitte. Så å få corona for barn er vanligvis å betrakte som en fordel og et gode.

Vaksinene har større bivirkninger for barn enn for voksne. Vi ser dette blant annet fra hjertebetennelsen tenåringer opplever.

Hvorfor skal man da vaksinere barn? For å muligens gjøre barn mindre smittefarlige for voksne. Vaksinene virker sannsynligvis ved at de reduserer virusmengden en smittet person har innabords. Dermed vil vedkommende puste ut mindre mengde virus og muligens være mindre smittefarlig.

Når man vurderer å vaksinere barn uten hensyn til barnets beste må man være helt klar over at man bryter grunnloven. Paragraf 104:

“Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.”

Her er det 2 ting slike som meg ikke forstår:

  • Når var det ok å ofre barn for voksne? Det er barna som har livet foran seg. I corona tas dette til det ekstreme da det stort sett er 90 åringer som tjener på barnas offer.
  • Når var det ok for politikerne å bryte loven, og i særdeleshet Grunnloven?

Politikerne er så vant til å bryte Grunnloven at de legger knapt merke til det. Befolkningen har sluttet å bry seg når konsekvensene ikke er umiddelbare og åpenbare.

Og folk har muligens mistet helt grunnleggende instinkter der barns beste settes først.

Jeg ble oppmerksom på bestemmelsen da jeg leste Aftenpostens artikkel om organiseringen av tingretten. Ifølge Grunnlovens paragraf 104 skal hensyn til barns beste vurderes ved avgjørelser som berører barn.

Robert F. Kennedy, leder for Childrens Health Defense, arbeider mot risikable barnevaksiner. Han og Klinghardt er mine to største helter.

barnevaksinering-og-grunnloven-20220128-02-robert-f-kennedy-jr-defeat-the-mandates-23-januar-2022
Robert F. Kennedy Jr, leder av Childrens Health Defense.
barnevaksinering-og-grunnloven-20220128-03-robert-f-kennedy-jr-defeat-the-mandates-23-januar-2022
Defeat the Mandates demonstrasjon 23. januar 2022.

RFK: Democracy in an era of intrusive technologies.

politico.com May 08, 2019. On Robert F. Kennedy Jr. By KATHLEEN KENNEDY TOWNSEND, JOSEPH P. KENNEDY II and MAEVE KENNEDY MCKEAN. RFK Jr. Is Our Brother and Uncle. He’s Tragically Wrong About Vaccines. We love Robert F. Kennedy Jr., but he is part of a misinformation campaign that’s having heartbreaking—and deadly—consequences.

Spin Magazine spin.com. January 17, 2022. The Outsider. Robert Kennedy, Jr, ostracized for his criticisms of vaccines, has written an explosive expose of America’s Doctor, Anthony Fauci. Here Kennedy has a lot to say, about Fauci, COVID and our corrupted media. Written By Bob Guccione Jr. Fauci was the guy. It was his study that he funded Ralph Baric [at the University of North Carolina] to do. The most sinister of the studies developed a process that’s called “seamless ligation” and Baric called it the “No-See-Um process”, it’s a way for hiding the human fingerprints on gain-of-function orgasms (skal være: organisms), a process for hiding the human tampering on the coronavirus. And then Baric taught it to the Chinese, he taught it to Shi Zhengli who was the Chinese bat lady. And then they started doing it over there. His book The Real Anthony Fauci came out in November and became the number one selling book in America, and yet didn’t get a single review. That is a measure of what a pariah he’s become to the left. The irony is that the only major media outlet that interviewed him for the book before I did was Tucker Carlson, who openly hates Fauci, on Fox News. Besides The Defender, is there anybody else you think is doing a good job? I would say The Epoch Times. But the Epoch Times has a bias. You can get real news there. I think you can get real news on Al Jazeera, but on CNN it doesn’t exist. There’s a little bit on CNN International but I would say, internationally, Al Jazeera, weirdly, ironically, is a place where you can get it. Even Al Jazeera does not cover these huge demonstrations that they’re having in Europe.

The Epoch times.

Wikipedia Ralph S. Baric: Barics work involves coronaviruses, including gain of function research aimed at devising effective vaccines against coronaviruses. Baric has warned of emerging coronaviruses presenting as a significant threat to global health, due to zoonosis.

Personlighetsavvik og barndomstraumer

Spor fra barndommen kan finnes i ens personlighet.

Egne barndomstraumer er ofte vanskelig å utforske. De skjedde for så lenge siden. Det kan være vanskelig å kartlegge det faktiske hendelsesforløpet. De som var tilstede da det sjedde kan være utilgjengelige. Kanskje tilogmed døde. Selv var man så liten. Kanskje husker man lite av det. Eller ingenting. Som i mitt tilfelle.

En innfallsport kan være å arbeide i motsatt retning. Se litt på egen personlighet i voksen alder. Med ett ærlig sinn. Besvar følgende:

  • Hva er karakteristisk for min personlighet? Hvilke personlighetstrekk hos meg varierer mest fra normalen?
  • Er disse avvikene sterke drivere i personligheten? Eller er de ikke så fremtredende?

Avvikende trekk kan være et resultat av avvik i oppveksten. Eksempelvis fra barndomstraumer. Er trekkene dominerende i ens personlighet, og ikke sekundære, vil det tilsi at avvikene i oppveksten var betydelige.

Hva er “normalen”? Ikke nødvendigvis det samme som gjennomsnittet i Norge. I denne posten betraktes allikevel normalen som gjennomsnittet.

En måte å begynne på er å liste opp de 3 viktigste avvikene. På godt og vondt.

For meg:

  • Jeg er veldig godt til å være alene. Jeg kan enkelt bo på en øde øy mutters alene i lang tid. Eller som nå – på et småbruk utenfor allfarvei der det sjelden kommer mennesker forbi. Jeg har ikke noe imot menneskelig kontakt. Tvet imot, jeg liker det. Men har jeg det ikke så er det ikke et stort savn.
  • Jeg har en sterk vilje og gir aldri opp. Jeg tror alle problemer har en løsning. Man må bare finne den. Jeg kan jobbe fra morgen til kveld i lang tid med å løse et problem og mister ikke motet.
  • Jeg går mine egne veier. Jeg er helt nødt til det, noe annet fungerer overhodet ikke for meg. Jeg bryr meg lite om hva andre synes om meg. Mange er opptatt av hvordan man oppfattes av andre. Jeg er ikke det. Jeg forstår ikke engang hvordan man bør oppføre seg for at man skal bli likt eller beundret av andre. Jeg tror også at for egen del blir jeg best likt dersom jeg er ærlig og er meg selv. Jeg gjør relativt ofte sosiale blundere. Uten at det går så mye inn på meg. Jeg er ikke flink til å lese andre. Dette siste jobber jeg med.

Oppdatering:

  • Oppdatering 17. desember 2021. Jeg liker muligens overwhelm.
  • Oppdatering 17. desember 2021. Jeg er veldig følsom for hudkontakt. Jeg er dårlig til å gi det, også dårlig til å motta det, men har veldig stort behov for det.

Er så disse 3 avvikene fra gjennomsnittet noe som gjennomsyrer min personlighet? Eller er de sekundære og kommer som ubetydelige tillegg til en personlighet som ligger nærme normalen? Slik jeg vurderer det er disse 3 trekkene ganske grunnleggende for meg. De påvirker i stor grad hvordan jeg innretter livet mitt.

Jeg har også andre trekk. Men de er nærmere gjennomsnittet. De er mer normale. Og derfor ikke et resultat av avvik i oppvekst.

  • Jeg er en tomannsvenn. Og god på det.
  • Jeg er ikke misunnlig. Jeg ønsker at familie og venner skal lykkes. Om ikke annet så ser jeg på det som en fordel for meg selv.
  • I et forhold har jeg lav toleranse for utroskap. Men jeg er ikke kontrollerende. Jeg ønsker genuint at partneren skal ha det bra, være lykkelig, utvikle seg til å bli smartere og vakrere og sterkere.
  • Jeg er ikke så flink til å huske på bursdager. Og forsøker ikke så mye heller. Men stiller opp for andre den dagen det gjelder. Jeg er lojal. Jeg er snill men ikke dumsnill.
  • Jeg har god hukommelse. Jeg glemmer lite og husker nesten alt.
  • Jeg er ikke spesielt god til å få andre til å føle seg vel i mitt nærvær.
  • Jeg er ikke god til å ta på folk. Eksempelvis gi en klem.

Neste skritt blir å se litt på barndommen. Forsøke å si noe om hendelser der kan ha forårsaket avvikene i personligheten. Det blir en annen post.

Denne posten var inspirert av et foredrag med Niki Gratrix på Immunedefensesummit, desember 2021.

Noen barndomstraumer er mer vanlige enn andre. Eksempelvis seksuelle overgrep. Jeg har aldri opplevd det. Men relativt mange gjør det. De som opplever samme type overgrep utvikler ofte samme type personlighetsavvik.

Min far forlot min mor dagen etter min fødsel. Han møtte opp på sykehuset og sa han hadde funnet en annen. Selvsagt et traume for min mor. Tre måneder etter min fødsel forlot hun meg for en jobb. Hun ukependlet til en annen by. Jeg ble boende hos hennes familie. Hun kom hjem i helgene. En tenåring ville sannsynligvis taklet dette. Men hos en 3 måneder gammel baby er det annerledes. Fordi hjernen og nervesystemet er ikke ferdig utviklet. Og det skjer under nær påvirkning av spesielt mor. Referanse: Body keeps the score av Bessel van der Kolk.

personlighetsavvik-og-barndomstraumer-02-fundamentale-sporsmaal

Hudkontakt

Oppdatering 17. desember 2021. Jeg er dårlig til å gi folk en klem eller annen form for hudkontakt. Jeg er også ganske dårlig til å motta en klem. Samtidig har jeg underskudd på hudkontakt. Hvis jeg dater en jente digger jeg all form for hudkontakt. Holde i hånden, ta på armen. Sove sammen med i skje eller holde i hånden eller på låret. Jeg har veldig følsomme håndflater. Hvis jeg holder noen i hånden føles det godt i hele kroppen. Det føles som en energitilførsel, som om jeg lades opp. Jeg utforsker disse tingene.

personlighetsavvik-og-barndomstraumer-04-hudkontakt-og-neurotransmittere
Hudkontakt og neurotransmittere.

If the touch we received as a young child was not tender, not enought, or did not express support and acceptance, a constant yarning, a skin hunger persists. Confusion in our body arises from the desire to reach out for touch, and yet the bigger fear of rejection. Aimie Apigian.

How our early environment will influence our brain and neurotransmitters. Touch is something that promotes serotonin. Can promote gaba. Mostly associated with serotonin. [PS: Enig. Både serotonin og gaba. Hudkontakt er både godt og avslappende.] Touch, depending on how much touch and what type of touch, and if it felt like it was supportive and enough, that experience goes into the neurotransmitters. And if not then what sticks around is this skin hunger. What is skin hunger? Skin hunger is also brain chemicals. Because when you do that you are going to get that release of serotonin and dopamin. So it sets up this confusion in the body. Do i reach out? Do i not? If i reach out i might get rejected. So i am not going to reach out. So you see all of this playing out. Behind the scenes are these brain chemicals that have become part of this experience. And certainly having low serotonin and low dopamin is going to make this type of situation happen even more. Because those levels make it even more difficult for them. It makes them feel more anxious about reaching out. They make them more depressed by assuming they are going to be rejected. So it is so beautiful how it is connected together. And that we can do something about it. [PS: Eksempel på en dårlig spiral. Det er en Survival of the fittest mekanisme. Lite hudkontakt som barn fører til lav serotonin nivå. Som gjør en urolig og usikker. Som igjen gjør det vanskeligere å initiere (og motta) hudkontakt med en annen person. Som igjen fører til lavere serotonin.] [hudkontakt er serotonin, sex er dopamin].

Oppdatering 20. mai 2022. Aftenposten 12. mai 2022. I et laboratorium i Oslo har forskere undersøkt effekten av foreldrenes mobilbruk foran babyer. I forsøket smiles og pludres det ansikt til ansikt mellom foreldre og babyer som sitter tvers overfor hverandre. Plutselig får foreldrene beskjed om å ta frem «mobilen» i ett minutt. Det vil si at de stirrer inn i egen håndflate. Alle babyene i forsøket får en stressreaksjon. Vi så en protestadferd hos alle babyene. I noen tilfeller måtte vi avbryte fordi babyene ble så fortvilet, også i «repareringsfasen», sier Tidemann. Spedbarn trenger kontinuitet, stabilitet og gjensidighet i samspillet med foreldrene: øyekontakt, speiling av ansiktsuttrykk og verbale uttrykk. Det er svært viktig for deres videre utvikling av sosiale og kognitive ferdigheter.

Kvinnelig vokal

I magen og som små barn er mors stemme den vanligste lyden vi hører. Og noe vi forbinder med trygghet og mat.

Musikk er en måte å påvirke hormoner og andre gode stoffer i kroppen. En fin melodi som passer til situasjonen og plutselig føler man seg annerledes. Jeg har alltid likt musikk med kvinnelig vokal.

Jeg har alltid hørt på mye forskjellig musikk og ikke vært så opphengt i genre. Alt fra death metal (Satyricon – repined bastard nation) til Morten Harket. Jeg liker fine melodier og fin vokal. For eksempel Alanis Morrissette, Lykke Li, Nirvana, Alice in Chains “Jar of flies”, Slipknot “Iowa”, U2 Joshua Tree, guns-n-roses, Jesus and Mary Chain, Christine&Queens, Cranberries “Linger” og Dolores O’riordan, Tad “Jinx”, Elio Reve “Esa soy yo”. Jeg har aldri helt fått det til med klassisk musikk.

I en periode, ca 1998-2003, jobbet jeg som sykkeinstruktør på SATS Sjølyst. Da var Napster det store og jeg laget egen musikk til timene.

Jeg har alltid likt musikk med kvinnelig vokal. For noen dager siden så jeg et intervju med Stephen Porges på Traumasuperconference summiten: how to regulate the nervous system. Han snakket blant annet om hvordan vi påvirkes av lyd og spesielt en kvinnes stemme. Når man er helt liten er dette sikkert noe man forbinder med mat og trygghet. Og som setter sitt avtrykk i hjernen. Han sa det jeg har merket – at spesielt kvinnelig vokal har en effekt.

Et annet poeng her er hvordan vi mennesker automatisk forstår musikk – vi liker melodier og musikk selv uten opplæring.

Stephen Porges er opphavsmannen til The polyvagal theory. Polyvagal navnet spiller på Vagus nerven, som er en todelt nerve med varierende funksjoner. Vagus nerven er den 10. kranienerven, og er den eneste av de 12 kranienerveparene som går fra hjernen og nedover i kroppen – de 11 andre går ut i ansiktet. Vagus nerven kopler mange av organene direkte til hjernen. Hvert vagusnervepar er todelt. Den ene delen går til overkroppen over mellomgulvet og er myelinert slik at signalene overføres hurtigere. Den andre grenen går til nedre deler av overkroppen, blant annet tykktarmen.

Her vil jeg liste opp musikk jeg liker og som virker helbredende for meg. Listen er under arbeid. Kanskje blir det mest kvinnelige vokaler? Aller best å spille på platespiller, ikke CD eller mp3 pga mer komplett lydbilde.

  • Dolores O’Riordan, vokalisten fra Cranberries. Linger er en av mange fine melodier og tekster. Linger. When you are gone.
  • Alanis Morrisette. Singer-songwriter som gikk fra ukjent til amerikas største stjerne over natten med albumet Alanis. Thank you. Receive.
  • Sinead O’Connor. Irland har så mye bra musikk.
  • Mazzy Star
  • Suzanne Vega
  • Kylie Minogue
  • Goldfrapp og albumet Felt Mountain
  • Rihanna
  • Bangles. Manic monday. Susanna Hoffs.
  • Blondie
  • Gretchen Wilson, Redneck woman
  • Blondie og Debbie Harry.
  • Dido
  • Dixie Chicks
  • Sophie Ellis-Bextor
  • The Corrs – Breathless
  • Tanita Tikaram. Ble introdusert for henne i tenårene og stemmen hennes er en del av ryggmargen min / nervesystemet mitt.
  • Marit Larsen
  • Lene Marlin
  • Bertine Zetlitz. Girl like you. Moren til en nær venn av meg var lærerinnen hennes i jeg tror det var barneskolen, muligens barnehagen.
  • Bjork, Big time sensuality
kvinnelig-vokal-comet-neowise-c-2020-f3

Jeg liker disse også:

  • Pretenders og Chrissie Hynde
  • Alicia Keys
  • Taylor Swift
  • Lady Gaga
  • Katy Perry
  • Meghan Trainor
  • Michelle Shocked
  • Pink
  • Arianna Grande
  • Shania Twain
  • Sheryl Crow
  • Marion Ravn
  • Bandet Waxahatchee. 2021 Album Saint Cloud. Sangen Lilacs. Frontfigur Katie Crutchfield.
  • Bandet Big Thief med frontfigur Adrianna Lenker. Bandet Big Thief med frontfigur Adrianna Lenker. 2021 albumet Dragon New Warm Mountain I Believe In You med sangene Spud Infinity og Red Moon.

Annen musikk jeg liker

  • Morten Harket, Wild Seeds
  • Alice in Chains, albumet Jar of flies
  • Mad Season, albumet Above
  • Woody Guthrie
  • U2. Irland igjen.
  • Bruce Springsteen
kvinnelig-vokal-dolores-oriordan-01
Dolores O’Riordan, vokalist i irske Cranberries. RIP.

Bildet av Comet Neowise er lovlig lånt fra https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Comet_C2020_F3_NEOWISE_Zhou1.jpg Kometen ble første gang oppdaget i mars 2020 og var synlig fra jorden 22. juli 2020.

Bildet av Dolores O’Riordan er lovlig lånt fra https://live.staticflickr.com/4630/24841154297_20b6c30d88_b.jpg

Oppdatering 22. oktober 2021. Kunne tenke meg å begynne å synge i kor. Bra for traumer.

Forbes Nov 30, 2019. Underwater Speakers Help Revive Dying Coral Reefs, Study Finds. Lyden av friske korallrev tiltrekker fisk som lever i friske korallrev. Fiskene reparerer korallrevet.

Acoustics Scientist and inventor of the CymaScope John Stuart Reid. Effects of music tempo upon submaximal cycling performance.

“Above” i eksamensperioden

Hjernen påvirkes og utvikles av sansestimuli. Feil stimuli, eller manglende stimuli, fører til manglende kognitive evner og kapasitet.

I årene 1993-1998 studerte jeg til sivilingeniør på NTH/NTNU. Dette var en intens og spennende tid. Jeg syntes det var veldig gøy å gå der, og å bruke hver eneste dag til å lære nye ting. Jeg leste veldig mye, og gjorde lite annet. Jeg satt nesten alltid på lesesal og hjemme på hybelen og studerte og forsøkte å forstå fagene. Det å lære nye ting og å få ny forståelse for hvordan verden fungerer er drivere for meg. Jeg gikk Marin Teknikk på NTNU. De 4 beste i siste årskull får mulighet til å dra til Massachusetts i USA og skrive Diplomoppgaven på MIT. Det var motiverende.

På NTH er det rundt 8 eksamener hvert halvår. Hver eksamensperiode, tiden fra undervisningen slutter til man kan ta sommerferie/juleferie, varer omtrent 5 uker. Man blir ganske god til å ta eksamen etterhvert. Ihvertfall ble jeg det. Eksamensperioden var en bra tid der jeg samlet løse tråder og forsøkte å få dypere forståelse. Det vi lærte på NTH/NTNU sitter fortsatt i ryggmargen min, over 20 år senere.

Å lære nye ting gjør at hjernen forandrer seg. Det kan lages nye nevroner. Og ikke minst dannes det nye forbindelser mellom eksisterende nevroner. Ny hardwiring skjer. Dette skjedde sikkert med meg i eksamensperiodene.

I denne perioden på midten av 90-tallet var grunge den store musikkretningen. Nirvana, Soundgarden, Alice in Chains, Screaming Trees, Pearl Jam, Tad, Melvins, Mudhoney var de største. Når jeg satt på hybelen og leste til eksamen hørte jeg nesten alltid på Mad Season (unntaksvis: Tanita Tikaram). Et superband der Layne Staley fra Alice in Chains skrev mange av låtene og var vokalist. De spilte “bluesey heavy metal”. Veldig fine melodier. Lavmælt. Tekster som var kryptiske men ikke uforståelige. De laget en plate, “Above”. Jeg hørte sikkert på den over 100 ganger i løpet av 4 eksamensperioder de to siste årene på NTNU.

De to årene bodde jeg i Kong Inges gate 30 på Tyholt i Trondheim. Jeg leide hos den polske kunstneren Anja Øverdahl og hennes kjæreste. De leide ut 3 hybler. Min var den minste av de. Det var en enkel seng med grønt teppe, et vindu ut mot Kong Inges gate. En enkel pult med skuffer. En bra kontorstol. Det siste året med en Windows NT stasjonær PC.

Etter NTNU dro jeg til Oslo og jobbet. Og hørte på annen musikk. Omtrent 10 år etter NTNU satte jeg på Above. Det var som et deja-vu. Plutselig var det som å igjen befinne seg på den hybelen, i eksamensperioden. Hele greia kom tilbake – hybelen, ensomheten, følelsen av å lære og mestre, følelsen av spenning med en forestående eksamen der man skal prestere. Følelsen av å være i en lang intens periode som man så enden på.

Poenget mitt er at jeg hørte på denne platen så mye, i en periode der jeg var ekstra mottakelig for hjerneforandringer, at den sannsynligvis endret hjernen min. Når jeg spiller denne platen nå aktiveres de samme koplingene i hjernen som ble lagt ned i eksamensperioden. Og jeg gjenopplever de samme følelsene.

Jeg har lest boken “Body keeps the score” av Bessel van der Kolk. Den handler om traumer. Traumer er mangel på og nedsatt evne til vanlige kognitive funksjoner. Traumer kan oppstå på (minst) to måter:

  • Akutte dramatiske hendelser. Eksempelvis bilulykke.
  • Kronisk stress. Eksempelvis omsorgssvikt i barndommen.

Han forteller om et kanadisk par som var på vei i bil på motorveien. Det var tåkete. Plutselig ble tåken tett og de kunne ikke se noenting. De hørte kollisjonslyder bak seg og forsto at de var midt i en kjedekollisjon. De ble truffet av en trailer. Bilen deres ble totalvrak. De ble sittende fastklemt i bilen og det oppsto en brann. De trodde de skulle dø. Mannen klarte å komme seg ut av bilen og også redde kvinnen ut. Begge overlevde.

Begge opplevde i etterkant PTSD – Post Traumatic Stress Disorder. Hvis de ble introdusert for de samme lydene og luktene (og kanskje synet av tåke) fra den dagen, gjenopplevde de dødsangsten. Jeg tolker dette som at en opplevelse var så overveldende at den endret deler av hjernen. Hjernen lærte seg å skape de følelsene (biokjemien, den elektriske aktiviteten) som de to opplevde denne dagen. Å høre de samme lydene og lukte den samme lukten gjør at disse delene av hjernen igjen aktiveres.

Kanskje kan dette sammenliknes med hvordan immunsystemet fungerer. Får man infeksjon første gangen vil man bli syk. Under sykdomsforløpet lærer kroppen å reagere mot denne infeksjonen. Neste gang man får samme infeksjon reagerer immunsystemet raskere og kraftigere og man får et mildere sykdomsforløp. Ytre stimuli lærer opp immunsystemet.

Man kan behandle PTSD ved å la personen gjenoppleve det hele i en setting der vedkommende har mulighet til å fysisk rømme og redde seg selv. Istedenfor å være fastklemt i bilen har de nå mulighet til å løpe i sikkerhet.

Hjernen utvikler seg (lager koplinger mellom nevroner) ut fra den stimuli den utsettes for. Hvis man som liten opplever trygghet, vil hjernen lære å skape denne følelsen. Og personen blir tryggere. I stressende situasjoner senere i livet vil en trygg person klare seg godt, mens en som aldri opplevde trygghet i barndommen vil få problemer. Vedkommendes hjerne har ikke koplingene som skal til for å skape en følelse av trygghet. En trygg person som for eksempel mister jobben takler det godt – han lager en plan for hva som nå skjer. En annen person takler samme situasjon dårligere. Kanskje ender han permanent utenfor arbeidslivet.

Hendelser endrer hjernen. Det fører til endret psykisk (mental) tilstand. Kan endringer i hjernen også føre til endret fysisk tilstand, eksempelvis i form av kronisk fysisk sykdom? Personer som opplever omsorgssvikt i barndommen har større risiko for kronisk fysisk sykdom i voksen alder, Nadine Burk Harris. Kan for eksempel barndomstraumer føre til IBS i voksen alder? Det er materiale for et eget blogg innlegg.

Oppdatering 26/8-2020. Et eksperiement: anta en eksamenssituasjon der vi bruker en uke eller en måned på å lære oss noe nytt. Vi sitter hjemme og studerer hver dag. Anta vi samtidig hører på en bestemt type musikk. En bestemt plate. Hver dag, store deler av dagen. Så kommer eksamensdagen. Vi drar til eksamenslokalet og skal bevise at vi kan et pensum og et fag. Kanskje vil vi lettere huske pensumet dersom vi under eksamen får høre på den samme musikken som da vi studerte og leste bøkene.

University of California Irvine, Rauscher, Gordon, Ky: Listening to Mozart enhances spatial-temporal reasoning: towards a neurophysiological basis. Motivated by predictions of a structured neuronal model of the cortex, we performed a behavioral experiment which showed that listening to a Mozart piano sonata produced significant short-term enhancement of spatial-temporal reasoning in college students.

Sandra L. Bloom, School of Public Health, Drexel University, US. Bridging the Black Hole of Trauma: The Evolutionary Significance of the Arts. Del1 og Del2. Fra Del1: One of the most remarkable aspects of trauma is the loss of language, the sense of ‘speechless terror’ that so often accompanies overwhelming life events. Studies of the brain-in-action have demonstrated that when a traumatized person is remembering a traumatic event, the language areas of the brain literally shut down while the nonverbal visual and sensory-emotional areas of the brain remain quite active (Rauch et al., 1996). Memory functions shift, so that verbal memory – the memory we draw upon when we are thinking – is diminished or shut-down entirely, while an alternative visual and sensory-physical memory function is utilized, providing faster access to information that could be life saving (Van der Kolk, 1994). But the result is that we lose language – we lose the capacity to put the most terrifying aspects of an experience into words and therefore we cannot ‘remember’ those aspects of the events, meaning we cannot put them into words. If we cannot remember the events, then we cannot think about them, cannot talk about them, cannot share the experience with others. Se også: Bessel van der Kolk: The Body Keeps the Score – Memory and the Evolving Psychobiology of Posttraumatic Stress. January 1994 Harvard Review of Psychiatry.

Niki Gratrix bruker musikk og lyd terapi. Hun hadde en interessant presentasjon. Niki Gratirix, Video 3: Using Sound Therapy to Optimize Mood and Your Comprehensive Roadmap to Mind Body Health.

Dynamic Interactions Between Musical, Cardiovascular, and Cerebral Rhythms in Humans. Twenty-four young healthy subjects, 12 musicians (choristers) and 12 nonmusician control subjects, listened (in random order) to music with vocal (Puccini’s “Turandot”) or orchestral (Beethoven’s 9th Symphony adagio) progressive crescendos, more uniform emphasis (Bach cantata), 10-second period (ie, similar to Mayer waves) rhythmic phrases (Giuseppe Verdi’s arias “Va pensiero” and “Libiam nei lieti calici”), or silence while heart rate, respiration, blood pressures, middle cerebral artery flow velocity and skin vasomotion were recorded. Conclusions— Music emphasis and rhythmic phrases are tracked consistently by physiological variables. Autonomic responses are synchronized with music, which might therefore convey emotions through autonomic arousal during crescendos or rhythmic phrases.

Effectiveness of music therapy as an aid to neurorestoration of children with severe neurological disorders.

Mona Lisa Chanda and Daniel Levitin: The neurochemistry of music. McGill University.

David Muehsam og Carlo Ventura: Life Rhythm as a Symphony of Oscillatory Patterns: Electromagnetic Energy and Sound Vibration Modulates Gene Expression for Biological Signaling and Healing.

Bannerbildet øverst i posten, av Layne Staley, vokalist i Mad Season (og Alice in Chains) er lovlig lånt av Rex Aran Emrick, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=3401523

Vann Maridalen sort-hvitt trekutt
Vann. Jeg studerte hydrodynamikk på NTH.