Vedmeis 1

En enkel men funksjonell vedmeis for sanking.

Nå som Staten har stjålet strømmen vår må vi fyre med ved for å holde varmen om vinteren. I ulendt terreng må veden bæres ut av skogen manuelt. Slik vi gjorde i gamle dager. Da behøver man en vedmeis. Hjemmelaget av materialer mange allerede har. Opprinnelig hadde jeg tenkt å lage meisen i metall. Og sveise. Med et 1000kr apparat fra finn.no. Min kompis og småbruker mentor Øyvind foreslo designen jeg endte med.

Jeg hugget og bar ved også ifjor. Den veden er god å ha nå. Her på småbruket er det 3 etasjer. Nederst en kald kjeller. I første etasje er det en god vedovn. Den holder hele etasjen varm. Jeg har ikke varmet huset med strøm i det hele tatt iår. Jeg hadde noe kjøpeved fra en gård inærheten. Resten var hjemmehugget. Den hjemmehuggete er bra fordi det er så digre kubber. De varer i 3 timer. Så det er mindre jobb med å fylle på i ovnen. Det er bra med en miks av store og små kubber. En god kubbe i ovnen på kvelden på glør varer ofte hele natten så man kan fyre opp uten fyrstikker neste morgen. Før de hadde fyrstikker måtte de sikkert gjøre det på denne måten.

Ifjor tok jeg veden på huggplassen i 40 liters småsekk fra Espegard. Og bar sekken på ryggen gjennom skogen og hjem. Det fungerte ok. Sekkene er laget nylon eller plastfiber. Etter noen runder begynte sekkefibrene å flise opp. Det var vanskelig å få kubbene ned i sekken. Litt fiber havnet i naturen noe jeg ikke liker. Så jeg ønsket en bedre måte å bære veden på iår.

Vedmeisen skal bæres på ryggen. Det er en høy ryggplate. Og en mindre horisontal plate der veden stables. En låsestropp holder veden på plass. To låsestropper fungerer som bæreremmer på meisen. Som på en ryggsekk.

vedmeis-01-bilde01-vedmeis-forfra-20220306_154310
Vedmeis forfra. Denne siden går mot ryggen når man bærer. Tilsvarende meisen på en sekk. De to nederste stroppene er bæreremmene. Den lange blå i midten holder veden på plass.
vedmeis-01-bilde03-vedmeis-paa-ryggen-20220306_155104
Full vedmeisn på ryggen. Den er ganske tung men det går.

Kanskje kan man ringe en skogeier og spørre om man kan hugge sin egen ved av nedfallstrær. Blir mye billigere enn å kjøpe. Så kan man bære veden ut til bil med tilhenger med denne meisen.

Meisen gjorde jobben. Veden holdt seg på plass og det var mulig å bære lasset hjem. En bedre måte å bære på enn å ta veden i sekker som man så tar på ryggen. Når meisen var god og full med ved var den tung. Men det gikk akkurat.

Jeg lager ofte enkle versjoner av ting først. Slik at innsatsen i form av tid og penger er liten. Og så tester jeg versjonen og lærer da hva som fungerer og hva som bør endres. Første versjon av vedmeisen var uten den horisontale platen. Jeg trodde en enkelt stropp ville holde veden på plass. Det stemte overhodet ikke. Alt ramlet av nesten med en gang.

vedmeis-01-bilde02-vedmeis-bakfra-20220306_154327
Bæremeisen bakfra. Veden lastes opp på den horiontale platen og strammes fast med den blå låsestroppen.

Den vertikale platen hadde riktige proporsjoner. Bæreremmene var festet i riktig høyde for meg slik at nedre del av platen var nede ved rumpa. Når jeg bar veden så var det ikke overvekt hverken den ene eller andre veien. Den vertikale høyden var 100cm. Avstanden mellom de to nederste tversover bordene var 35cm. Se tegning lenger ned.

Den vertikale og horisontale platen er festet sammen med to helt enkle metallvinkler. Overskudd fra en ikea hylle. Denne innfestingen fungerte. Den gikk ikke istykker selv om jeg bar fullt lass med ved.

Det fungerte å bruke to låsestropper som bæreremmer.

På den horisontale platen er det et tversoverbord vedstroppen går rundt. Det var veldig bra at dette bordet var trukket litt inn og ikke var skrudd fast helt ytterst på de to bordene den er festet til. Fordi da kan man stable veden lengre ut enn tversoverbordet. Da strammer stroppen bedre om veden og holder den bedre fast når man bærer.

vedmeis-01-bilde04-vedmeis-paalasting-20220306_160741
Opplasting av vedmeis. Full meis er for tung til å få på ryggen dersom den står på bakken. Den må stå oppå noe med passende høyde når man laster på. Da gikk det relativt greit å få den opp på ryggen etterpå.

Den vertikale platen har tre bord på tvers. Ytterst på disse er det laget en innsenkning der de festets til de to ytre vertikalbordene. Dette gjør at det blir en vertikal kant kortsiden av vedkubbene kan butte mot når de stables. Dette var veldig gunstig fordi det hindrer at veden sklir ut av meisen når man bærer. Istedenfor å skli ut vil veden butte mot denne kanten. Jeg tenkte egentlig ikke på dette da jeg designet meisen. Så her var jeg heldig.

Når vedmeisen er fullastet er den tung. Dersom meisen sto på bakken når jeg lastet den med ved var den altfor tung til å få opp på ryggen. Jeg måtte plassere vedmeisen på noe i passe høyde før jeg lastet den opp. Da klarte jeg med muskelkraft og teknikk å vippe den opp på ryggen.

vedmeis-01-bilde05-vedmeis-paalasting-20220306_160748
Opplasting av vedmeis. Jeg festet den blå låsestroppen i passende lengde før jeg lasset på. Og så lasset på inntil den ble stram. Stropp og den vertikale kanten gjorde at veden ikke falt av.

Den første turen med vedmeisen var vanskelig. Etterhvert gikk det lettere. Det er en læringssak å gjøre dette riktig.

Det var usedvanlig glatt føre denne dagen. Se bildene. Hålke. Første turen presterte jeg å gå på rumpa med full vedmeis på ryggen. Ikke å anbefalle.

Når jeg var fremme ved tørkeplassen var det tid for å få vedmeisen av ryggen. Det gikk ved å sette seg ned så langt ned man kom, i riktig stilling, slik at man kunne la seg falle bakover de siste centimetrene og vedmeisen lande riktig og rolig. De siste turene fikk jeg til dette fint.

Det er viktig å pakke vedmeisen riktig når man legger på kubbene. Innerst mot ryggen bør det være kubber som er akkurat litt kortere enn avstanden mellom de to vertikale kantene. Slik at de butter mot kantene dersom de er iferd med å skli av når man bærer. Og viktig at låsestroppen rundt vedlasset er stram. Det viste seg at det var enklest å ikke stramme stroppen med låsemekanismen men heller fylle på med ved slik at den ble stram på den måten. Denne stroppen justerte jeg ved første vedlasset men deretter rørte jeg den ikke i det hele tatt resten av arbeidsøkten.

Man sier at veden varmer flere ganger. Det stemmer.

Å bære ved er bra fysisk trening. Samtidig gjør man nytte for seg. Vinn-vinn. Og bra for det psykiske også.

Veden i bildene er fra to nedfallstrær. Det ene var et digert tre som hadde knekket midt på. Det måtte felles på vanlig vis ved å lage en kile (appelsinbåt) inn i stammen for å få det til å falle riktig retning. Jeg har lest om hvordan det skal gjøres og sett videoer. Men første gang jeg gjorde det selv. Treet falt akkurat der det skulle. Det er en fordel å være ingeniør når man feller trær fordi man har statikk og dynamikk i ryggmargen.

vedmeis-01-bilde06-vedmeis-paalasting-detalj-20220306_160748
Opplasting vedmeis. Låsestropp som holder veden på plass.
vedmeis-01-bilde07-vedmeis-paalasting-detalj-20220306_160748
Låsestropp som holder veden på plass og den ene av de to bæreremmene.
vedmeis-01-bilde08-vedmeis-paalasting-20220306_160828
Vedmeis klar til å bukseres opp på ryggen.
vedmeis-01-bilde09-vedmeis-paa-ryggen-20220306_161040
Bære ved.
vedmeis-01-bilde10-vedmeis-avlasting-20220306_161731
Fremme ved tørkestedet. Avlasting av vedmeis.
vedmeis-01-bilde11-vedmeis-detalj-vertikal-kant-20220306_162631
Detalj vertikal kant.
vedmeis-01-bilde12-vedmeis-detalj-vertiikal-kant-20220306_162635
Detalj vertikal kant. Denne hindrer veden i å skli av meisen underveis.
vedmeis-01-bilde13-vedmeis-detalj-vertiikal-kant-20220306_163408
Det er lurt å laste meisen slik at en kubbe som er akkurat litt kortere enn avstanden mellom de to vertikale kantene ligger nederst mot den vertikale platen. Nå er det mindre risiko for at veden sklir av meisen underveis.
vedmeis-01-bilde14-vedmeis-detalj-vertiikal-kant-20220306_163422
Hvis veden sklir underveis vil den butte mot den vertikale kanten og ikke falle av.
vedmeis-01-bilde15-vedmeis-detalj-innfesting-horisontal-plate-20220306_162639
Innfesting horisontal plate, oversiden.
vedmeis-01-bilde16-vedmeis-detalj-innfesting-horisontal-plate-20220306_162652
Innfesting horisontal plate, undersiden.
vedmeis-01-bilde18-vedmeis-tegning-design
Vedmeis målskisse.
vedmeis-01-bilde19-vedmeis-forste-versjon-fungerte-ikke
Vedmeis designskisse av versjon som ikke fungerte.

Tørrgran

Oppdatering 12. mars 2022. Idag fant jeg en tørrgran. Altså en gran som ikke var falt ned men som sto som et vanlig tre. Men man så den var død fordi grenene var visne, barken nesten falt av, og mye grått. Felte den med motorsaga og laget ved av den. Den var helt tørr inni, helt ned til rota. Den kunne gå rett i ovnen uten den vanlige minst 1 år lange tørkeperioden. Så slipper man opp for ved i disse tider går det an å finne noen slike og så er man berget resten av vinteren.

Oppdatering 3. april 2022. Har tatt noen tørrgran bilder. Fikk høre av naboen igår at tørrgraner blir ofte tørre på grunn av insektangrep. De bør derfor kuttes ned og fjernes fra skogen så fort som mulig. Så ikke billene sprer seg til andre trær. Noen trær blir tørre også uten billeangrep. Bjørk blir vissnok ikke tørr på denne måten.

vedmeis-01-bilde21-torrgran-20220402_105515
Min kappede tørrgran. Og en annen tørrgran vedsidenav. Som ikke er kappet enda. vedmeis-01-bilde21-torrgran-20220402_105515
vedmeis-01-bilde22-torrgran-20220402_105624
Tørrgrana vedsidenav. vedmeis-01-bilde22-torrgran-20220402_105624
vedmeis-01-bilde23-torrgran-20220402_110209
Nok en tørrgran som kan sees fra jordet. vedmeis-01-bilde23-torrgran-20220402_110209
vedmeis-01-bilde20-torrgran-20220312_181844
Tørrgran kappet til ved. Behøver ingen tørkeperiode. En fare er at det følger barkebiller med veden som kan angripe huset. vedmeis-01-bilde20-torrgran-20220312_181844

Oppdatering 25. april 2022. Jeg har brukt vedmeisen flittig denne våren.

  • Tversoverbordet på den horisontale platen veden stables på har hatt en tendens til å løsne og falle av. Dette er fordi den belastes med stor kraft fra både vedens tyngde den ene veien og den blå stroppen. Og fordi jeg rett og slett ikke hadde festet den med en kraftig nok skrue.
  • Det har ikke vært noe problem å bruke strammeremmene som ryggsekkremmer. Det gjør ikke spesielt vondt over skuldren, eller liknende. Og det har vært meget gunstig at remmene enkelt kan justeres i lengden. Fordi noen ganger har man behov for å løse de opp når man skal ha meisen opp på ryggen, og så stramme de når man så skal gå.
  • Det er en kombinasjon av teknikk og styrke som må til for å få meisen opp på ryggen etter at den er stablet.
  • Teknikk og styrke må til også når meisen skal av.
  • Meisen må ikke stå høyt opp fra bakken når den stables. At den står på tre gode kubber som ligger på bakken (ikke står) holder.
  • Tyngden på børen varierer mye med hva slags ved det er. Tørrgran er lett. Kubber som har ligget ute i skogen siden ifjor og er gjennomvåte er tunge. Bjerk er tyngre enn gran.

Når jeg gjør kunsten med å få fullastet meis opp på ryggen føler jeg meg som Torkel Ravndal. Norges sterkeste mann og et tidlig barndomsminne.

vedmeis-01-bilde24-torkel-ravndal-haraldshallen-1971
Torkel Ravndal, Haraldshallen 1971. Året før jeg ble født. Han er et tidlige barndomsminner. Norges sterkeste mann. Muligens verdens sterkeste mann.
vedmeis-01-bilde25-torkel-ravndal

Soveskur for utendørsnetter

Søvn er så viktig for helse og den daglige prestasjonsevnen. Jeg forsøker hele tiden å finne måter å optimere søvnen på.

De siste 10 årene har jeg stort sett sovet innendørs, i ett rom der vinduet står på vidt gap om natten, sommer som vinter. Om vinteren når det er kalt bruker jeg sovepose, vanlig dyne, og om nødvendig en stor ekstradyne med saueull. Det er – nesten – som å sove utendørs. Ofte bruker jeg jordingslaken. I rommet er det minimalt med elektromagnetisk stråling.

For et par uker siden snekret jeg et soveskur. En mobil enhet en person (såvidt) kan flytte rundt på tomta og finne en bra soveplass. I gamle dager slapp man ofte sauene ut på tomta og så hvor de la seg til rette om natten. Det var det beste stedet å bygge. Her ville man sove godt. Det går blant annet på energier i bakken og omgivelsene. Kanskje vannårer.

Soveskur sett utenifra.
Soveskur sett utenifra.

Digg å sove utendørs:

  • Gir bedre søvn når man blir litt vant til det.
  • Viktig å ikke fryse og holde seg tørr.
  • Frisk luft gir bedre avgiftning av avfallsstoffer (via lungene, pusten).
  • Seng rett på bakken gir jording.
  • Fint å sove i en liten nedoverbakke med hodet øverst – bra for avgiftning av hjernen, lymfesystemet får hjelp av tyngdekraften, ref “inclined sleep therapy”. Kan gjøres innendørs med et par 2″x4″ under sengebena.
  • De fleste liker å sove med hodet mot nord. For noen få er sør best. Soveskuret er i bildene her lokalisert med hodet mot nord.

Jeg kjøpte 10 takplater på finn dot no i våres for 3500 kroner. Det gikk med 3 av de til soveskuret. Det kostet omtrent 1000 kroner i trematerialer og et par hundre kroner i festemateriell på Maxbo. Takplatene er ikke festet, de bare ligger løst oppå. De er så tunge at det skal endel vind til før de blåser av.

Når jeg flytter skuret tar jeg av takplatene og legger de på bakken. Så går jeg inn i skuret og løfter i den midterste rammen. Det er tungt men det går akkurat noen titalls meter før jeg må hvile. Så tar jeg takplatene etterpå.

Soveskur sett utenifra. Det står i en liten nedoverbakke så hodet er litt høyere enn resten av kroppen.
Soveskur sett utenifra. Det står i en liten nedoverbakke så hodet er litt høyere enn resten av kroppen.
Soveskur sett innenifra.
Soveskur sett innenifra.

Kjernen i konstruksjonen er 3 “rammer” satt sammen av 2″x4″ bord. Rammene er 150cm brede og 110cm høye. Reisesengen fra IKEA er 90cm bred. Takplatene er 240cm lange og 70cm brede. Lengden på disse var den begrensende faktoren på størrelsen til soveskuret i lengderetningen. 3 slike takplater dekker skuret. Jeg kjøpte takplatene av en privatperson på finn dot no i våres. De var ikke helt rene, det var en type belegg på. Noe jeg overså der og da. Tror belegget inneholder olje fordi det lukter olje av fingerene etter hver gang jeg håndterer platene. Men lukter jeg på platene direkte, helt inntil, merker jeg ingenting (og jeg har god luktesans). Og jeg lukter det heller ikke når jeg ligger i sengen i skuret om natten og skal sove. Så det er ingen showstopper for søvnen. Men det hadde vært best om platene var helt rene uten smuss. Det samme gjelder selvsagt for de andre materialene. Dette er et soverom, ikke et vedskjul! Vi vil ikke ha kjemikalier eller andre lukter i dette rommet. Det forstyrrer søvnen. Skuret forblir nok umalt.

Soveskur konstruksjonsdetalj.
Soveskur konstruksjonsdetalj. Den 45 graders kutten av rammebord hjørnene ble ikke helt nøyaktig. Jeg gjorde det med håndsag på Maxbo. I hjørnet er to rammebord også festet med en metallvinkel. De to langsgående bordene stiver av i lengderetning og på tvers.
Avstivning i lengderetning med ettbords yttre kledning.
Avstivning i lengderetning med ettbords yttre kledning.
Takplatene var 240cm lange og var den begrensende faktoren for størrelsen i lengderetningen.
Takplatene var 240cm lange og var den begrensende faktoren for størrelsen i lengderetningen. Jeg er 181cm lang, IKEA reisesengen sengen 200cm, så det holdt akkurat.

Ett minus med å sove utendørs idag er at elektromagnetisk stråling kan være høyere. Husets vegger beskytter mot yttre kilder som mobilmast i gaten og naboens wifi nett. På den annen side – å flytte ut gjør at man flytter bort fra egne kilder inni huset, dersom man har slike. Punkt 1 for god søvn idag er vel å kvitte seg med slike kilder. De man har kontroll på selv.

Som nevnt ovenfor ønsker jeg ikke å male skuret fordi maling er en type kjemikalie som i verste fall kan gi lukt. På den annen side – umalt treverk får lettere mugg (tror jeg). Og mugg er heller ikke så sunt. Så dette blir en avveining. Har ikke helt bestemt meg for hvordan jeg gjør det. Bygget en kompostbinge ifjor som ikke er malt så ser hvordan det går der. Ett år senere ser den faktisk ikke så gal ut, det er ikke mye mugg. Den er først og fremst litt solfalmet så virker som solen beskytter treverket. Kanskje dette med maling ikke er så viktig som alle skal ha det til.

Her er flere søvntips. Også for de viderekommende av oss.

Andre ting å tenke på når man sover utendørs:

  • Det blir tidligere lyst.
  • Insekter. Mygg. Gir ekstra motivasjon til å holde gresset kort fordi når gresset gror så kommer det mer insekter.

Oppdatering 28. august 2021. Nå har jeg sovet i soveskuret endel netter.

  • Søvnen. Jeg sover ofte veldig godt. Bedre enn innendørs. Så dette er et meget spennede prosjekt.
  • Leggetid og våknetid. Jeg legger meg ofte klokken 23 og våkner naturlig rundt klokken 5, pluss minus. Så ligger jeg en halv times tid og så står jeg opp. Jeg burde legge meg litt tidligere men har ikke fått til dette enda.
  • Insekter. Er et lite problem. Etter jeg har våknet er det ofte små mygg som er plagsomme og gjør at jeg ikke får slappet ordentlig av. Og så står jeg opp istedenfor. Men de er ikke en showstopper.
  • Svettelukt. Jeg tror myggen tiltrekkes av kroppslukt. Det lønner seg derfor å være ren og nybadet når man legger seg. Hvis man er litt svett og uvasket når man legger seg blir det mer mygg om morgenen. Av samme grunn tror jeg det lønner seg å ha ren sovepose, dyne, sengetøy, madrass.
  • Gress. Det er mer mygg dersom det er vegetasjon. Mitt soveskur står for tiden på gressplenen utenfor huset. Så det lønner seg å klippe gresset. Hvis man slurver på det og lar gresset gro så blir det mer insekter og mygg. Så soveskuret er en god motivasjon til å holde plenen nyklippet.
  • Buksere sengen. Det er viktig at soveskuret er “høyere enn bredden på sengen”. Man har ofte behov for å ta sengen ut og inn av soveskuret. Da vil man buksere sengen på høykant. Så det er viktig at soveskuret har en høy nok åpning til dette. Ellers blir det tungvint å få sengen ut og inn. Jeg tenkte ikke på dette da jeg designet mitt skur. Heldigvis så ble dette riktig allikevel. En ting som er superfint er å ta sengen ut av skuret om dagen når det er solskinn og så ta seg en halvtime på den som solseng. Så utrolig digg og livgivende og masse bra d-vitaminer og annet.
  • Regndråper og vind. Oppdatering 2. oktober 2021. Nå regner og blåser det om nettene. Et problem er at vinden blåser regndråpene inn i soveskuret og jeg får det i ansiktet. Og det forstyrrer søvnen min. Jeg vekkes av det, eller delvis vekkes. Jeg tror det er spesielt fra kortveggen ved hodet det kommer. Kanskje man kan fikse det ved å ha et større soveskur. Eller en form for vegger. Eller ha en soveterrasse tilknyttet huset istedenfor.
  • Snø og vind. Oppdatering 12. november 2021. Nå er det kommet snø. Hvis det snør om natten skal det ikke mye vind til før man får snøfnuggene i ansiktet. Det er litt annerledes enn regn. Istedenfor at det føles som vann så kiler det mer. Det kan forstyrre søvnen. Man kan beskytte seg ved å legge en tskjorte halveis over ansiktet. Eller legge seg så langt ned i soveposen at bare nesen stikker opp. Første natten det snødde og blåste ble søvnen forstyrret av det. Neste natt det skjedde sov jeg godt.

Oppdatering 1. september 2021. Lyden av regn er positivt for søvnen. Når det regner trommer det godt på bølgeblikk taket. Denne lyden forstyrrer hverken innsoving eller søvnkvalitet. Tvert imot har jeg mine beste netter når det regner. Jeg tror det er på grunn av lyden. Jeg merker det nesten hver gang det regner. Som nevnt ovenfor – hvis det blåser og jeg får regn i ansiktet blir jeg vekket og da ender natten ikke så bra. Det skjedde også inatt og det ødela siste del av natten. Regn er altså en balansegang. Virker som noen typer naturlige lyder og noen typer naturlig lys virker bra for søvn. Eksempelvis lyset og lyden fra en vedovn.

Oppdatering 2. september 2021. Inatt hadde jeg besøk av en mus. Så den ikke men merket den og kan ikke forstå annet enn at det var en mus. Den var nesten inni soveposen da jeg våknet. Jeg bare feide den ut. Jeg ble vekket av den så den ødela noe av søvnen min. Så dette er en ting man vil unngå. En venn på fb nevnte også dette som et problem da han sov ute. Her ute hvor jeg bor er det mye mus men første gang jeg opplever besøk i soveskuret.

Oppdatering 15. november 2021. Jeg sover fortsatt utendørs i soveskuret. Jeg har en rød Mammut sovepose. Kjøpt på Speidersport for 4 år siden. Den er beregnet for -14 grader Celsius. Denne designtemperaturen er beskrevet som en overgangstemperatur (Transition) mellom Comfort og Risk. Problemet er at den er satt altfor optimistisk. Dvs altfor lavt. Det er foreløpig såvidt frostnetter. De kaldeste nettene er foreløpig ned mot -5 grader. Da har jeg ullstilongs, ullsokker, to ullundertrøyer og en god lue. Og holder meg akkurat varm. Konklusjonen blir at skal man holde varmen i -14 grader i denne posen må man kle seg i veldig mye ull. Og jeg er usikker på om det i det hele tatt går.

Jeg er vanligvis varm når jeg legger meg og når jeg sovner. Men kan ofte våkne ganske kald, ganske tidlig. Jeg har hatt litt dårlig døgnrytme de siste par månedene. Lagt meg for sent, rundt halv tolv. Og ofte stått opp for sent, rundt klokken 7. Jeg tror noe av årsaken til at jeg legger meg sent er nevnte kuldeproblem. Det skaper en fysisk-psykisk effekt. Det blir viktigere å sovne med en gang man legger seg ellers risikerer man å bli liggende å fryse. For å sikre rask innsoving legger man seg litt senere enn vanlig. Kuldefaktoren endrer risikobildet. Litt som kronisk sykdom endrer risikobildet for ens økonomiske disposisjoner og man handler annerledes. Mer om dette en annen gang.

Jeg driver med endel kaldsvannsbading for tiden. Jeg lurer på om dette gjør mer mer hypothyroid. Og altså utendørssovingen gjør at jeg sover dårligere. Begge deler trekker energien ned. Beste hadde vært om jeg klarte å snu denne trenden og fortsatt med begge delene.

Oppdatering 16. februar 2022. Inatt var det mildt. Det var over 0 grader og mye snø og is smeltet. Det kommer kondens på undersiden av bølgeblikk platene. Stort sett drypper det ikke på meg. Men jeg hører at det drypper andre steder. Det drypper spesielt der de 3 tverosverbjelkene går, som bølgeblikken ligger på. Det kommer dråper på undersiden som faller ned ved disse bjelkene. Det er ikke lurt å ligge med ansiktet rett under en av disse. Dette bør man tenke på når man designer soveskuret. Å ligge rett under noe som drypper vil helt klart forstyrre søvnen.

Mammut rød sovepose

Oppdatering 12. desember 2021.

Soveposer er merket med nedre temperaturgrensen. Ofte er denne grensen satt for lavt. Mammut soveposen er merket med minus 14 grader Celsius. Jeg vet ved test at den ikke holder så langt ned. Langifra. Hos meg var det rundt den temperaturen. Da brukte jeg ullundertøy (langermet trøye, ullbukse og sokker) samt en diger dyne med saueull inni fra Ullkorga. Og det var kaldt.

soveskur-pic08-mammut-sovepose-20210816_082638
soveskur-pic08-mammut-sovepose-20210816_082638
soveskur-pic09-mammut-sovepose-20211014_133647
soveskur-pic09-mammut-sovepose-20211014_133647
soveskur-pic10-mammut-sovepose-20211014_133754
soveskur-pic10-mammut-sovepose-20211014_133754

Nikken madrass

Oppdatering 12. desember 2021.

Nikken er en madrass med magneter. Ment å bedre søvnen. Jeg kjøpte 2 stk på finn dot no i sommer. Brukte de i et par måneders tid. Jeg merket ikke noe forskjell på søvnen. Ble hverken bedre eller verre. Jeg hørte med eielivetselv dot no. De selger Nikken produkter. De sa Nikken beskyttet mot wifi stråling og annen menneskeskapt stråling og magnetfelt. Her jeg bor er det ikke noe slikt. Fordi jeg har ikke det fordi jeg vet det er usunt. Så kanskje det var derfor jeg ikke merket noen forskjell. Det var ikke noe å beskytte mot. Kanskje jeg hadde merket forskjell dersom jeg brukte Nikken i en leilighet i byen der det er mye stråling. Eietlivetselv var veldig hjelpsomme og svarte bra på alt jeg hadde av spørsmål.

soveskur-pic11-nikken-madrass-20211005_122916
soveskur-pic11-nikken-madrass-20211005_122916. Magnetene skal vende opp. Altså slik at det bare er trekket mellom en selv og magnetene.
soveskur-pic12-nikken-madrass-20211003_122438
soveskur-pic12-nikken-madrass-20211003_122438 Nikken madrassen har magneter på en side.
soveskur-pic13-nikken-madrass-20211003_122624
soveskur-pic13-nikken-madrass-20211003_122624 Nikken madrassen magnet. Man skal ligge med hodet i samme retning som figurene på magnetene. Ifølge Nikken er det da riktig retning på magnetfeltet. Man kan eventuelt snu madrassen og se om man liker det bedre den veien. Det kan være forskjellig fra person til person. Uavhengig av Nikken liker jeg best å sove med hodet mot nord. Noen liker det best mot sør. Jeg vet ikke hvilken vei Nikken magnetfeltet går for figurene på magnetene. Magnetene skal vende opp. Altså slik at det bare er trekket mellom en selv og magnetene.

Forsvaret sovepose og Ullkorga ulldyne

Oppdatering 12. desember 2021. Når dette skrives er det slik jeg sover. Da det begynte å bli kaldt om nettene med bare Mammut soveposen kledde jeg meg i ullundertøy. En tynn langermet trøye, lang stillongs og sokker. Så ble det også kaldt og jeg la til Ullkorga ulldynen. Så ble det også kaldt og jeg byttet fra Mammut soveposen til Forsvaret soveposen. Forsvaret soveposen er litt varmere enn mammut. Når det er minus 10 grader Celsius er det kjølig med Mammuten men det går fint med Forsvaret soveposen og ulldynen. Ned mot minus 20 tror jeg det også blir kaldt også med Forsvaret soveposen. For noen få dager siden bestilte jeg Fjellreven Polar -30 soveposen. Den har også sunne materialer. Mammuten har sunne materialer. Det sjekket jeg da jeg kjøpte den for 4 år siden. Forsvaret sin er jeg litt usikker på. Når Fjellreven soveposen kommer er den forhåpentligvis både varmere enn Forsvaret og med sunnere materialer.

soveskur-pic14-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082543
soveskur-pic14-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082543
soveskur-pic15-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_110933
soveskur-pic15-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_110933
soveskur-pic16-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082649
soveskur-pic16-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_082649
soveskur-pic17-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111002
soveskur-pic17-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111002
soveskur-pic18-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111009
soveskur-pic18-forsvaret-sovepose-ullkorga-vinterdyne-saueull-20211201_111009
soveskur-pic20-ullkorga-vinterdyne-20131209
soveskur-pic20-ullkorga-vinterdyne-20131209
soveskur-pic19-forsvaret-sovepose-20211201
soveskur-pic19-forsvaret-sovepose-20211201

Insekter

Oppdatering 13. september 2022. Da det ble juni 2022 kom insektene. Det ble mer og mer mygg og knott for hver natt. Helt umulig å sove i. Jeg ble vekket både av

  • lyden av dem
  • at de landet på huden min
  • og at de stakk meg

Det hele kostet meg rundt 1 måned med dårlige netter.

Jeg forsøkte først å løse problemet med en insektnetting fra Clas Ohlson. Den kostet 200 kr. Den var som en baldakin. Jeg monterte den på undersiden av taket i soveskuret. Den dekket hele sengen. Nettingen stoppet mygg men hullene i nettingen var så store at knott kom igjennom. Jeg lå i sengen og så selv hvordan de smøg seg inn. Også edderkopper klarte på merkelig vis å komme inn de små hullene. En annen ting med edderkopper som var rart var hvordan de satte opp tråder over lange distanser. De må slynge ut tråden på ett vis slik som Spiderman. Vet ikke hvordan de gjør det.

Neste forsøk, 7. juli 2022, var en insektnetting beregnet for hengekøye. Den heter Convertible BugNet 3 og kostet 799 kroner på Intersport. Her var nettingen så tett at heller ikke knott kom inn. Samtidig var det god nok lufting. Nettingen er som en pose og så legger man soveposen inni.

Det første jeg merket var at nettingen kom i ansiktet på meg og vekket meg. Jeg monterte noen kroker på innsiden av soveskuret og bandt hyssing i nettingposen for å spenne den opp. Slik at den ikke blåste i ansiktet på meg. Nå fungerte det endelig. Jeg har brukt denne nettingposen helt til nå, 13. september 2022. Den løste insektproblemet. Det er fortsatt litt insekter men på langt nær så mye som i sommer.

Nettingen løste også problemet med å bli vekket av insektlyd. De surret til tider rundt nettingen. Men kom ikke helt opp i ørene på meg. Og det vekket meg ikke.

Oppdatering 5. august 2023. DN idag. Bengt-Are Barstad (52) har sovet utendørs over 1000 netter. Han ligger i fosterstilling under en tarp, en slags presenning, soveposen følger kroppen som et nymfeskall. Ansiktet er dynket i myggolje og lukter av sitrus og barndommens lystige sensommerkvelder. Han ligger i midten. Rundt sover alaskahuskyene Tapper, Kaos, Kvikk og Kvass. Stillheten her oppe i Dividalen i Troms er påtagelig – en fjern foss bruser lett i bevisstheten. En rypestegg kakler seg inn i den. En gjøk banker på.

soveskur-pic21-soveskur-insektnetting-20220809_053103
soveskur-pic21-soveskur-insektnetting-20220809_053103
soveskur-pic22-soveskur-insektnetting-20220809_053116
soveskur-pic22-soveskur-insektnetting-20220809_053116
soveskur-pic23-soveskur-insektnetting-20220809_053154
soveskur-pic23-soveskur-insektnetting-20220809_053154
soveskur-pic24-soveskur-insektnetting-20220809_053210
soveskur-pic24-soveskur-insektnetting-20220809_053210
soveskur-pic25-soveskur-insektnetting-20220809_053318
soveskur-pic25-soveskur-insektnetting-20220809_053318
soveskur-pic26-soveskur-insektnetting-20220809_053412
soveskur-pic26-soveskur-insektnetting-20220809_053412

Lys fra huset

Lys fra huset må slås av. Ellers påvirker det søvnen.

soveskur-pic27-lys-fra-huset-20221001_065113
Lys fra huset må slås av.
soveskur-pic28-lys-fra-huset-20221001_065712

Munntape

Det er sunnere å puste med nesen enn munnen. Munnen er en nødløsning og munnpust omgår mange mekanismer i kroppen blant annet immunsystemet. På samme måte er det ikke gunstig å munnpuste om natten. Man bør sove med lukket munn. Jeg puster med nesen men sover allikevel ofte med åpen munn. Av en eller annen grunn. Jeg har forsøkt munntape. Dette har ikke fungert så godt. Har hatt problemer med å få den til å sitte ordentlig. Og så liker jeg best å sove uten så mye ekstra ting på meg. Eksempelvis tror jeg ikke en CPAP hadde vært noe for meg dersom jeg hadde hatt et stort snorkeproblem. Å våkne med tørr munn er ikke gunstig. Saliva (spytt) beskytter tennene mot karies og andre ting så man er da mer utsatt for hull i tennene.

soveskur-pic29-munntape-20221105_043241
Munntape for å sove med lukket munn. Vanskelig å få tapen til å sitte.

James Nestor snakker om munnpust. Sjekk youtube og hjemmesiden hans. Norge har Pimp Lotion rapper. Scott Saunders og hans Healthy Mouth Media snakker mye om dette og relaterte tingene. De arrangerer en gratis summit hvert år med superbra foredrag. Jeg kjøpte munntapen på Patrick McKeown sin Buteyko klinikk. Oppkalt etter russeren Buteyko. Buteyko klinikken i Moskva, fra opprinnelsen Konstantin Buteyko.

Oppdatering 5. august 2023. Det siste halve året har forsøkt å nesepuste på løpetur og også når jeg svømmer. Det var litt ubehagelig i begynnelsen men nå går det ganske naturlig å bare puste med nesen på løpetur. Jeg tror denne pustetreningen har hjulpet også for nesepusting om natten fordi de siste månedene har jeg stort sett våknet opp med lukket munn og har altså ikke munnpustet men nesepustet under søvnen.

Kalde netter -15 liggeunderlag og ulldyne

Når det blir kaldere enn minus 15 grader Celsius oppstår det et fenomen der madrassen i mitt soveskur ikke er nok beskyttelse mot kulde. Plutselig blir man kald underifra. Det er ikke behagelig og det forstyrrer søvnen. Et liggeunderlag oppå madrassen løser problemet.

soveskur-pic38-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104840
soveskur-pic38-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104840
soveskur-pic39-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104934
soveskur-pic39-kalde-netter-liggeunderlag-minus-15-grader-celsius-20221213_104934

Når det er kaldt må man typisk også ha en ekstra dyne. I mitt oppsett har jeg ullundertøy, en varm Fjellraven Polar -30 sovepose, en vanlig dyne og en stor Ullkorga ulldyne. Når det er -20 behøver man alt dette for å holde varmen.

Snøføyk og regnføyk

I sommer var insekter et problem. Nå om høsten og vinteren er regnføyk og snøføyk et problem. Når det regner og snør samtidig med at det blåser kommer nedbøren inn på meg i ansiktet. Da får jeg ikke sove. Eller blir vekket dersom det begynner å blåse om natten. Jeg har så langt løst det med å ha en tskjorte tilgjengelig som jeg legger over ansiktet. En bedre løsning er sannsynligvis å ha noen avtagbare vegger man kan sette opp.

soveskur-pic30-snofoyk-20221122_133058
Vind pluss regn eller snø er et problem. Fordi da blåser nedbøren inn på meg. Får jeg vanndråper eller snøføyk i ansiktet får jeg ikke sove. Begynner det å føyke iløpet av natten vekkes jeg av små snøkorn i ansiktet. Og det skal veldig lite til. Dersom det føyker når jeg legger meg har jeg løst dette ved å sove med en tskjorte over ansiktet. Slik at føyk kommer på den og ikke på ansiktshuden.

Jeg ønsker å ikke få snø/regn i ansiktet når det både snør/regner og blåser samtidig. Første forsøk var å henge opp håndklær og laken. Dette fungerte ikke bra fordi snøen kom gjerne gjennom åpningene. Metoden var også arbedskrevende.

soveskur-pic40-snofoyk-forste-forsok-20221229_092840-small840
soveskur-pic40-snofoyk-forste-forsok-20221229_092840-small840

Andre forsøk gikk ut på å sove med hodet inni en pappeske for på den måten unngå snø/regnføyk. Jeg kuttet til en flytteeske. Som jeg så sov med hodet inni. Dette fungerte faktisk. Det beskyttet mot snøføyk og regnføyk. Samtidig som det ikke var åpenbare bakdeler. Største bakdel var at pappesken luktet bittelitt papp. Men ikke nok til at det forstyrret søvnen. Ihvertfall ikke mye.

soveskur-pic41-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101107
soveskur-pic41-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101107
soveskur-pic42-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101140
soveskur-pic42-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101140
soveskur-pic43-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101219
soveskur-pic43-snofoyk-pappeskelosning-20221231_101219

Jording

I hundretusen år, eller mer, har vi mennesker vandret barføtt på jorden. Det betyr at vi har vært i kontakt med jordens elektriske egenskaper. Da vi tok på sko forsvant denne kontakten. Mange mener at det er sunt å opprettholde den elektriske kontakten med jorda. Man kan gjøre dette på flere måter. Blant annet å jorde seg når man sover.

I dagens moderne livsstil har vi et utall av strålekilder. Mobilmaster. Mobiltelefon. Wifi ruter, trådløse datamaskiner etc etc. Jording fungerer bare dersom man har null ekstern stråling. I vanlige hus vil dette altså ikke fungere. Årsaken er at jordingspunktet (altså en selv) blir punktet med lavest elektrisk potensial. Elektriske felt vil derfor søke mot dette punktet. Man får all strømmen gjennom seg. Så man gjør fort vondt verre.

soveskur-pic31-jording-ledning-20221122_133127
Jeg har forsøkt å jorde meg når jeg sover. Her jeg bor er det ingen mobilmaster eller annen wifi stråling og da kan jording fungere.
soveskur-pic32-jording-ledning-og-jording-20221122_133134
Inni soveposen er det et lite strømledende sitteunderlag. Dette er koplet til jord med en ledning og et jordspyd.
soveskur-pic33-jording-jordingsspyd-20221122_133157
Jordspydet.
soveskur-pic34-jording-stromledende-underlag-20221122_133441
Sitteunderlaget koplet til ledningen. Ledningen er litt for lang.
soveskur-pic35-jording-stromledende-underlag-20221122_133455
Sitteunderlaget koplet til ledningen. Jeg sover vanligvis naken og legger da sitteunderlaget under lårene. Da er jeg sannsynligvis koplet til jord.
soveskur-pic36-jording-underlaget-inni-soveposen-20221122_133313
Sitteunderlaget inni soveposen.
soveskur-pic37-jording-jordingsprinsippet-20221122_133225
Jordingsprinsippet er det samme for det elektriske anlegget på et hus.

Det er etterhvert mange som har oppdaget fordelene med jording. Det finnes endel butikker der man kan kjøpe utstyret som behøves.

Muselyder fra huset

Oppdatering 5. august 2023. Huset mitt på småbruket har et museproblem. Ett eller annet sted i konstruksjonen klarer mus å komme seg inn i vegger og tak. Jeg har gjort noen helhjertede forsøk på å finne ut hvor de kommer seg inn men enda ikke lykkes. Resultatet er krafse og gnage lyder fra mus i veggene. Dette er ødeleggende for min søvn. Jeg våkner av det. Og føler meg ikke opplagt neste dag. Det finnes dingser som lager ultralyd. Dette er lyd på frekvenser mennesker ikke hører, men som mus (og sikkert noen andre dyr også) fanger opp. Musene liker ikke bråktete ultralyd og rømmer huset etter noen uker når man setter inn noen slike dingers i huset der de oppholder seg. Hos meg fungerte dette. Og museproblemet er betydelig mindre.

For en uke siden slo jeg av ultralyd dingsene. Det tok noen dager og så var det mus i veggene igjen. Jeg kunne tilogmed høre dem utendørs fra soveskuret. Jeg ble vekket av det når jeg sov utendørs! Så nå har jeg slått på ultralyd dingesene igjen og håper musene igjen forsvinner.

Grunnen til at jeg slo dem av var fordi jeg tror pulset belastning ofte er bra. Slik at musene ikke blir vant til lyden. Det jeg gjorde feil var at jeg lot ultralyden være slått av for lenge. Rundt en ukes tid. Musene fikk tid til å finne frem og hente forsterkninger. Jeg burde hatt den av i ett døgn og så på igjen.